Samarbeid for bedre beredskap

Transkript

1 Nr Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon og Næringslivets Sikkerhets råd Samarbeid for bedre beredskap Hva forventer nødetatene av industrivernet? 6 Endringer i forskriften Mange øver Beskyttet av 10 ikke nok 13 design 24

2 2 leder Nyheter på nyåret I snart to år har forskrift om industri vern vært et av regel verkene industri vernpliktige virksomheter må forholde seg til. For mange var det en overgang å skulle bruke en funksjonsbasert forskrift, som dagens forskrift er. For andre har det å organisere industri vernet friere vært en lettelse. Man vet ikke hva som fungerer av krav og formuleringer før det har vært forsøkt i praksis. Det gjelder for industri vernet, og det gjelder også for forskriften. NSO har derfor gjort noen revideringer av forskrift om industri vern, som vil tre i kraft ved årsskiftet. En av de største endringene som er foreslått er et krav om innsats ledere også i kapittel 2-virksomheter. Vi mener det er en viktig endring fordi uansett hvor stor eller liten en hendelse er, er det et overordnet behov for at én tar på seg rollen som leder for innsatsen som skjer på skadestedet. Du kan lese mer om endringene på side 10 i denne utgaven av Sikkerhet. Kurset SIMKAT vil til neste år kunne tas som et todagerskurs, nettopp for å kunne gi innsats ledere i kapittel 2-virksomheter trening og øvelse i innsatsledelse på skadested. Todagerskurset er også beregnet for ledere i virksomhetene. Kurset passer også for innsats ledere i kapit tel 3-virksomheter, men vi vil i tillegg kjøre et litt tyngre tredagerskurs, med blant annet medie håndtering, for virksomheter med sannsynlighet for større uønskede hendelser. Lykke til med bered skapsarbeidet i 2015! Årets julegave fra NSO «Same procedure as every year» Som tidligere år ønsker vi i NSO å gi en julegave til dem som virkelig trenger det. I stedet for å sende ut julekort til våre samarbeidende virksomheter og etater, gir vi heller kroner til SOS-barnebyer. Vi oppfordrer også dere til å ikke sende julekort til oss i NSO, men heller bruke disse pengene på noen som trenger det mer enn oss. Vi i NSO ønsker alle en riktig fredfull og god jule- og nyttårsfeiring. NSO Foto: Michela Morosini/SOS-barnebyer Sikkerhet for 30 år siden Industrivern-nytt Nr Øvelse ved Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk i Tønsberg «( ) Det ble øvet på slokking med pulverapparat ved propanbrann, brann i langpanne m.m. Dessuten måtte deltakerne lære å slokke med teppe. Det gjaldt hurtigst mulig å slokke en brennende fillemann, samt brennende fettgryte. Samtlige mannskaper deltok i dette, også sanitetspersonellet. Ved øvelsens andre dag sto saniteten i sentrum. Brannvernets folk deltok. Dramatikken begynte ved at en av deltakerne plutselig stupte i gulvet under bespisningen i «Sølvvaren» s kantine. Dette skulle markere hjerteinfarkt, og mane til hurtig innsats.»

3 innhold 3 Nr Årgang 60 ISSN Utgis av og organ for Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO) og Nærings livets Sikkerhets råd (NSR) Besøksadresse: Strand v. 15, Lysaker Postadresse: Postboks 349, 1326 Lysaker Tlf: e-post: sikkerhet@nso.no Abonnement: Kr. 350/år. Opplag: Bladet «Sikkerhet» er gratis for virksomheter tilknyttet NSO og medlems virksomheter i NSR. Innhold 04 Produktnyheter i NSO-fokus 0 06 Babelsk forvirring 07 Vis oss veien 08 Tré fram! 10 Endringer i forskriften 12 NSO mener: Tilpasset er «fasiten» avvik under temaaksjonen 14 Antall blader virksomheten mottar står i forhold til antall mannskaper i industri vernet. NSR-medlemmer mottar ett eksemplar. Tilknyttede virksomheter kan tegne tilleggsabonnement for 50 prosent av ordinær pris. Redaktør: Karoline K. Åbyholm tlf: e-post: karoline.abyholm@nso.no Bladbunad: Altern kommunikasjon Ingeborg Altern tlf: e-post: kom@altern.no Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, Oslo. tlf: , «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. Redaksjonen ble avsluttet 10. nov. Utgivelsesplan 2015 nr. manusfrist kommer i posten 1 2. februar uke april uke august uke november uke 49 Send manus på e-post innen fristen. NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 14 Industrivernet anno Spisskompetanse fra Brasil 17 Husk industrivernrapporten 18 Nyhet! SIMKAT som 2- og 3-dagerskurs 19 Jobbe i farlig røyk 20 Spørrespalten: Må vi forsterke industri vernet? NSR-sidene 21 Viktig å dele kunnskap 22 Risikoanalyse velg rett metode 24 Byplanlegging, design og sikkerhet 26 Hendelser Skadelappen 27 Konsentrer dere om enkle tiltak Forsidebilde: Nødnett ble åpnet i august Nødetatene brann, politi og helse tok da i bruk nytt radionett på Østlandet. Foto: Kent Inge Olsen/Justis- og beredskapsdepartementet

4 4 produktnyheter Effektivt hånd renseskum GrittyFOAM er verdens første effektive håndrens i skumform. Produktet tilbyr en perfekt kombinasjon av effektive og robuste håndrensingredienser og naturlige skrubbe midler. Disse dispenseres som et kraftig skum for å fjerne mange typer industrielle forurensninger. Skummet er lett å fordele og oppløser hurtig skitt og smuss som er lett å skylle av, og dermed spares både tid og vann ved hver håndvask. For mer informasjon, se debgroup.com Flammehemmende klær med ekstrem holdbarhet Tera TX fra Tranemo Workwear er neste generasjon av naturlig flammehemmende arbeidsklær. Kollek sjon en er utviklet ved å kombinere de beste elementene fra produsentens øvrige flamme hemmende kolleksjoner. På den måten har man klart å utvikle en tekstiltype med naturlig flammehemmende egenskaper, som i tillegg har lett vekt og ekstrem holdbarhet. Tekstilen i Tera TX er et resultat av langvarig arbeid og testing, og gir optimal flammehemmende og antistatisk beskyttelse samtidig som lett vekt og komfort er ivaretatt på best mulig måte. Tera TX-kolleksjonen kommer i et bredt utvalg av plagg og modeller der jakke er godkjent i synbarhet klasse 3, mens det finnes midjebukse og håndverksbukse i både klasse 2 og klasse 1. I tillegg finnes selebukse, håndverksvest og kjeledress i kolleksjonen. For mer informasjon, se tranemoworkwear.com Kjemikalie - hanske i nitril En av de viktigste egenskapene til en vernehanske er å beskytte huden mot skadevirkninger som irritasjon, slitasje og forgiftninger som kan oppstå fordi kjemikalier kan bli tatt opp og absorbert gjennom huden. I Granbergs Chemstar kolleksjon finnes en kjemikaliehanske i nitril som har ekstra god motstandsevne i kontakt med enkelte stoffer som hend ene kan ta stor skade av. Hansk ene er behandlet med en spesiell nitrilblanding som gir fantastiske testresultat med tanke på permeasjon/ gjennomtrengning. Les mer om hanskene på granberg.no

5 produktnyheter 5 Hodetelefoner med blåtann Zekler 412RDB kombinerer hørselvern og hodetelefon, og er både sikkert og praktisk. Hodebøyle med gaffelmontering og brede tetningsringer gir et jevnt bøyletrykk, så hodesettet er komfortabelt. Dessuten gir det god demp ing ved lave, høye og mellomhøye frekvenser. Hodetelefonen har innebygd FM-stereoradio, og ved hjelp av trådløs blåtann kan du koble til mobil og musikkavspiller. Musikk pauses og radio senkes ved innkommende samtaler, og av sikkerhetsgrunner opprettholdes taleforsterkerfunksjonen. Funksjonen «Side Tone» gjør at du selv hører din stemme tydelig og klart, og hjelper deg til å snakke på et normalt nivå også i miljøer med kraftig støy. For mer informasjon, se skydda.no Sikkerhet retter I forrige nummer av Sikkerhet trykket vi en omtale av produktet Zodiac Extreme fra Zodiac. Bildet som stod sammen med teksten var beklageligvis av et annet produkt, nemlig Hytera x1. Zodiac Extreme er avbildet her. Brannalarm og nødlys på samme sløyfe Honeywell Life Safety lanserer Delta Quad Duo, et system som gjør det mulig å koble nødlys armaturer på samme sløyfe som branndetektorer og alarm organer. Armaturene strømforsynes og overvåkes av Delta brannalarmsentral. Systemet settes opp med en brann alarmsentral og et dedikert informasjonspanel for nødlys. Det er tydelige og adskilte vedlikeholdsog sikkerhets meldinger, og enkel seksjonering og programmer ing. Arbeid kan utføres på armatur uten å bryte detektorsløyfen. Systemets selvtestfunksjon sikrer et stabilt og aktivt anlegg. Utstyret er sertifisert i henhold til EN54-17, EN54-18 og EN For mer informasjon, kontakt markedskonsulent i Honeywell, Hege Bjørdal Kristiansen: hege.kristiansen@honeywell.com Gjør arbeidsplassen «god å gå på» Arbeidsskoene fra Basissko er utviklet for å gjøre arbeidsplassen «god å gå på». Skoene har god lest med plass til tær og gir god støtte. De er produsert med støtdempende innersåle som demper for belastningsskader og er forebyggende. Skoene er metallfrie, noe som gjør dem lette og at man ikke utsetter seg for ytterlige kuldepåvirkninger. Arbeidsskoene har spikertramp av Kevlar og er sklisikker, og finnes i mange forskjellige modeller og størrelser. For mer informasjon, se basisfot.no

6 6 samarbeid med nødetatene Babelsk forvirring Bjørn Danielsen ved Politihøgskolen har to ønsker: Felles begreper og flere små øvelser. Tekst: Ingeborg Altern Når samme ord betyr forskjellige ting for henholdsvis politi, brann, helse og industri vern blir kommunikasjon og samhandling vanskelig. I en krisesituasjon er det for sent å avklare hva begrepene betyr. I krise bruker vi magefølelsen og har ikke tid til å reflektere over ordene. Da er det viktig at alle forstår hverandre og er enige om hva ordene betyr, sier Bjørn Danielsen, politioverbetjent ved Politihøgskolen. Der har han ansvar for etterog videreutdanning av politiets innsats ledere og operasjonsledere. Fagterminologi blir snublefeller. For eksempel vet alle som har gått Brannskolen hva OBBO betyr, men ikke alle i de to andre nød etatene og i industri vernet vet hva brannkonstabler legger i å Observere, Bedømme, Beslutte og gi Ordre. Vi må slutte å utdanne oss og operere i siloer, vi må samhandle, understreker Danielsen. Han ønsk er seg et felles samvirkefag hvor man lærer om de andre aktørene i redningstjenesten. Små øvelser Danielsen mener at det ofte er kommunikasjonen som viser seg å være vanskeligst ved øvelser. For store øvelser gir ofte lite læring for flere av de involverte, de blir bare stående og vente. Små øvelser der vi øver på det vi feiler oftest på kommunikasjonen gir mer læring. Politioverbetjent Bjørn Danielsen mener nødetatene og industrivernet må øve på kommunikasjon sammen. Han minner om at politiet ikke er lokalkjent i en virksomhet og at innsats leder derfor trenger en veiviser fra industri vernet. En lokal bered skapsleder som kan vise vei, vet hva de ulike byggene heter og hva som er hvor, er nødvendig. Videreutdanning Dagens politiutdanning består av to år teori med et år i praksis i midten. Etter fullført bachelor og minst tre års operativ tjeneste kan betjent er ta videreutdanning som innsatsleder. - Innsatsledere må kunne koordinere hendelser i eget distrikt. Vi har lite teori om industrivernet og industri vernforskriften, men oppfordrer studentene til å undersøke hva som finnes av industri

7 samarbeid med nødetatene 7 Ambulansepersonell vil gjerne ha hjelp av industrivernet slik at de raskt finner fram til de skadde, og til å frakte skadde til samleplass. Foto: NSO arkiv Vis oss veien Politiet har ansvar for å koordinere alle redningsarbeidere på et skadetsted, men det er ikke alltid like lett når folk snakker ulike «språk». Foto: NSO arkiv «Folk byttes ut både i politiet og i industrivernet, og det er viktig å bli kjent når nye folk skal fylle rollene» i eget distrikt. Gjennom oppgaver må student ene svare på hva som er mul ige hendelser lokalt og hvilke redningsressurser som finnes. Danielsen mener det er viktig at politiet er med på øvelser og besøker virksomhetene slik at de blir kjent på området og med industrivernet der. Kunnskap om virksomhetene er ferskvare. Folk byttes ut både i politiet og i industri vernet, og det er viktig å bli kjent når nye folk skal fylle rollene. Danielsen oppfordrer lokale industri vern til å invitere politiet på besøk, også utenom felles øvelser. Når alarmen går hos 113 vet de ikke alltid hva som venter dem, og om det er folk på skadestedet de kan bruke i redningsarbeidet. Tekst: Ingeborg Altern kom@altern.no Det viktigste for oss når vi kommer til et skadested er at noen tar imot oss, viser hvor vi skal sette ambulansen og gir oss en situasjonsrapport, forteller Erik «Når en kollega er skadet kan det være vanskelig å opptre profesjonelt» Gustavsen. Han er seksjonsleder for ambulansetjenesten i Vestfold syd. På det sentrale Østlandet og rundt de store byene kommer ofte alle tre nødetatene raskt til stedet, mens andre steder kan én ambulanse være alene i starten. Er det knapt med helseressurser trenger vi hjelp fra industri vernet til å frakte skadde til samleplass og til å gi livreddende førstehjelp. Fagleder brann Ved utrykning har ikke alltid ambulansepersonell informasjon om hva som finnes av for eksempel farlige kjemikalier dit de skal, og hvilke ressurser som finnes i industrivernet. Vi forholder oss normalt til fagleder brann som har dialogen med industri vernet, sier Gustavsen. Ambulansene er utstyrt med enkelt verneutstyr slik som hjelm, hansker, ABC-vernedrakter og vernemasker. Brannvesenet må normalt klarere et område før am bulansepersonell kan gå inn. Gustavsen forteller at ambulanse og brann operer med farge koder for hastegrad. Grønt betyr kan vente, gult betyr haster, mens rødt er kritisk da må redning skje hurtig. u

8 8 samarbeid med nødetatene Tré fram! Seksjonsleder Erik Gustav sen oppfordrer industrivernet til å tenke nøye gjennom hvem som bør være i sanitet. Sanitet Gustavsen mener det er viktig å velge riktige folk til å ha sanitetsoppgaver i industri vernet. I en nødsituasjon reagerer vi annerledes enn i en rolig situasjon. Når en kollega er skadet kan det være vanskelig å opptre profesjonelt, selv for erfarne hjelpere. Han anbefaler sanitetspersonell å øve mye og så reelt som mulig for alle sansene. Klasseromsundervisning uten praktisk øvelse er lite verdt. Man må regelmessig øve på å gi førstehjelp på det stedet der behovet for å gi førstehjelp kan oppstå, og helst i en situasjon mest mulig lik en nødsituasjon, for eksempel bør det lukte røyk hvis det er fare for brann. Vær og vind Gustavsen anbefaler virksomheter å ha en vimpel som viser vind retning, da egnet samleplass kan være avhengig av vær og årstid, og om det er farlig røyk eller gass i området. Hvor skal samleplass og kommandoplass (Ko) være, hvis de stedene man hadde pekt ut er akkurat der hendelsen har funnet sted? Hvor skal man samle de skadde om det er 18 kuldegrader og kraftig vind? Hvor skal helikopteret fra luftambulansen lande? Gustavsen oppfordrer industrivernet til å ta med disse faktorene når de etablerer rutiner. Brannmester Ole Geir Skjæveland ønsker seg freidige folk i industrivernet. Tekst: Ingeborg Altern kom@altern.no Vi opplever for ofte en beskjeden het, at folk tenker «nå kommer proffene» og trekker seg tilbake i stedet for å stå skulder ved skulder med oss. Industri vernet er ekspert er på sin virksomhet, og vi trenger dem, understreker Skjæveland. Han er brannmester ved brannstasjon en i Sandnes og driv er også opplæring gjennom Rogaland brann og redning IKS sin seksjon for øvelse og opplæring. Brannvesenet der er et inter kommunalt samarbeid som dekker hele Sør-Rogaland. Lokale ressurser Brannstasjonen har utarbeidet objekt planer over de største og viktigste byggene i sitt område. En objektplan er et kart der bare den informasjonen som er vesentlig «Industri vernet må vise vei og være tilgjengelige for spørsmål» for brannvesenet er tatt med, slik som kum mer, rømningsveier, stigerør og hvilken belastning bakken tåler. Brann vesenet er avhengig av industrivernet, enten virksomheten har en objektplan eller ei. Det er ikke alle bygg som er like logiske, og branntavla er kanskje ikke plassert ved inngangen. Er det en syrelekkasje må vi raskt få vite hvor virksomheten har kalk. Hvor er og hva befinner seg i det tekniske rommet? Industrivernet må vise vei og være tilgjengelige for spørsmål, på peker brannmesteren. I dag jobber brannslukkerne målrettet slik at man er sikre på å redde det viktigste, i stedet for å prøve å redde alt og ende opp med å redde ingenting. Industrivernet er svært viktige når vi bestemmer oss for hvor vi skal sette barrieren, det vil si hva vi skal forsøke å redde. Industri

9 samarbeid med nødetatene 9 Innsatsleder i politiet og de to faglederne for helse og brann ønsker å samarbeide tett med industrivernet. Bildet er fra åpningen av nødnettet i Foto: Kent Inge Olsen/Justis- og beredskapsdepartementet vernet kjenner bygningsmassen og hva som er hvor i bygningene. Kompetanse Brannmesteren setter pris på industrivern som har nok kompetanse til å ikke rope «ulv, ulv». Noen har forsinkelse på alarmen inn til brannstasjon en, slik at de selv kan undersøke om det bare er en ventil som slapp ut litt for mye damp eller om det er en reell hendelse. Skjæveland ønsker Brannmester Ole Geir Skjæve land skulle gjerne sett at alle ledere prioriterte sikkerhet. at de som planlegger industrivernets øvels er er kompetente og setter opp klare mål for øvelsen, slik at den gir læring og ikke bare gjennomføres for å hake av på et skjema. Industrivernets innstilling er viktig. Virksomheten må plukke ut nøkkelpersonell med engasjement og som også er nær beslutningstakerne. Markedsføring Brannmesteren ser store forskjeller i hvor høyt ledelsen ved ulike virksomheter prioriterer industrivern. Hans erfaring fra Rogaland er at det er de oljeralaterte virksom hetene som er best på sikkerhet. I noen virksomheter må de kjempe for å få det de trenger, mens andre blir sendt på kurs etter kurs med full overtidsbetaling. Noen ledere er bare opptatt av det formelle, at det ser fint ut i permen, mens andre har mer kompetanse og utstyr enn regel verket krev er. Noen bedrifter markeds fører seg med sikkerhet, de har sett at de vinner anbud på å vise til mange sikker hetstiltak, sier Skjæveland.

10 10 Internkontrollforskriften krever at alle virksomheter skal gjøre en risikovurdering. Den reviderte industrivernforskriften presiserer at man skal utarbeide en oversikt over mulige uønskede hendelser ved virksomheten som industrivernet har ansvaret for å håndtere. Endringer i forskriften Forskrift om industrivern endres neste år. Den skal bli lettere å forstå. Tekst: Bjørn E. Jacobsen og Inger H. Bye sikkerhet@nso.no Dagens forskrift trådte i kraft i 2012 og var et markant skifte. Denne gang er det kun noen få endringer i kravene og noen språklige justeringer. Det er erfaringene i virksomhetene som har sparket i gang revisjonen. NSO og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har sendt forslaget på høring hos relevante etater og organisasjoner. Da bladet gikk i trykken hadde vi allerede fått inn mange gode kommentarer og forslag til forbedringer. Alle uttalelsene skal behandles og vurderes og dette arbeidet iverksettes straks etter hørings frist 10. des ember. Planen og ambisjonen er at endringene i forskriften skal tre i kraft fra 1. januar Oversikt over uønskede hendelser I forslaget til endringer blir kravet i forskriften 5 om å gjennomføre og dokumentere en risikovurdering, erstattet med en henvisning til dette kravet i internkontrollforskriften. Kravet om å gjennomføre en risiko vurdering har ført til at enkelte har gjennomført og dokumentert en egen risikovurdering kun for industri vernet. Dette er ikke hensikten. Poenget med bestemmelsen er at det skal utarbeides en oversikt over uønskede hendelser som kan oppstå. Denne oversikten skal benyttes som beslutningsgrunnlag for organisering og dimensjonering av industrivernet. Målet med kravet er et tilpasset, effektivt og målrettet industri vern. I forslaget endres overskriften til paragrafen fra «Risikovurdering» til «Oversikt over uønskede hendelser». I tillegg er formålet med krav et tydeligere beskrevet. Definisjoner NSO har sett behovet for noen flere definisjoner i 3. Vi hadde som utgangspunkt å ha så få definisjoner som mulig i førsteutgaven av for Forskrift om industrivern trådde i kraft 1. jan uar De foreslåtte endringene er nå på høring med frist 10. desember og skal tre i kraft 1. januar 2015.

11 endringer i forskrift 11 Innsatspersonell er alle i industri vernet som skal være i innsats på skadestedet. I forskriften er det nå bare kapittel 3-virksomheter som må ha innsatsleder. I endringsforslaget er dette endret til også være et krav for kapittel 2-virksomheter. Alle foto: NSO arkiv skriften. Tanken er at teksten i forskriften er så tydelig og lett forståelig at definisjoner blir overflødig. I revidert utgave lekte vi med tanken om å redusere ytterligere på antall definisjoner, men det ble tre nye i tillegg. Begreper og termer i regelverkstekst er en stor utfordring, for enkelte begreper i forskriften skal forstås på en bestemt måte. Ved å definere blant annet innsatsperson og -personell håper vi at det blir tydeligere hvem som regnes som innsatspersonell og hvem som har mer støttefunksjoner som redningsstab og orden og sikring. Øvelse I forskriften benyttes øvelse for praktiske aktiviteter som vedlikeholder eller øker ferdighetene til industri vernet. Det brukes ikke begreper som drill, trening eller lignende. Øvelsene skal være praktiske med en virkelighetsnær utøvelse. Dette kan være detaljøvelser for å bli flinkere og bedre til å håndtere utstyr, utrykning og samarbeid, eller større og mer sammensatte øvelser og fullskalaøvelser. Videre er det foreslått å ta inn krav i 12 om å sette mål for øvels er. Dette er ikke ment som et nytt krav, men en tydeliggjøring av dagens krav. Det forutsettes at etterlevelsen av internkontrollforskriften ivaretar den nødvendige systematiske styringen av industri vernet så vel som andre HMS-tiltak. Mål vil også bidra til bedre evaluering og identifiseringen av forbedringsområder etter gjennomført øvelse. I 18 er det krav til at øvelsene skal gjennomføres regelmessig. Dette har vist seg å være for uklart. I forslaget er ordet «regelmessig» forsøkt tydeliggjort gjennom en mer konkret beskrivelse; at man i planleggingen og gjennomføringen av øvelser skal ta hensyn til årstider, værforhold, produksjon, bemanning og eventuelt andre spesielle forhold av betydning for håndteringen av uønskede hendelser. Innsatsleder Det er foreslått å innføre krav om innsatsleder også kapittel 2-virksomheter. Det er ikke krav om dette i dagens forskrift. Værforhold, årstider, produksjon og bemanning kan gjøre at det er fare for ulike type hendelser til ulike tider, og alle disse mulige hendelsene må øves på.

12 12 NSO mener Holder din virksomhet seg unna fallgruvene? Tilpasset er «fasiten» Hva kreves for å ha et industri vern som kan gjøre jobben sin i henhold til kravene i forskriften? Vi kan jo starte med en kjapp påminnelse om hvilket formål forskrift om industri vern har: «1. Formål Forskriften skal sikre at virksomheter har et robust industri vern som forsvarlig og effektivt er i stand til å begrense de konsekvenser uønskede hend elser kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier og å bidra til rask normalisering.» Gjør det som er nødvendig Formuleringene i resten av forskriften er som kjent ganske runde såkalt funksjonsbaserte. Det betyr at du sjelden finner konkrete svar i forskrift en på akkurat hva du skal gjøre eller hvordan du skal løse de utfordringene virksomheten din står overfor. Du må gjøre det som er nød vendig hos dere basert på risikovurderinger av produk sjonen dere har og det utstyret dere bruker. Hvilke nabo er dere har og om dere for eksempel håndterer farlige kjemi kalier stiller også krav til egen beredskapen. Tilpasset = godt Gjennom årene har Sikkerhet hatt flere reportasjer fra ulike virksomheter som løser utfordringene på sin måte. Noe er sikkert direkte overførbart til din virksomhet, andre eksempler kan være til inspirasjon eller gi tips til nye vurderinger eller løsninger. NSO ønsker å understreke at et godt industrivern er et tilpasset industri vern, kort sagt; tilpasset den enkelte virksomhet. Her er det to fallgruver å gå i. Den ene er å overdrive; kjøpe inn flott utstyr og sette høye ambisjoner om kompetanse, kapasitet, kurs og øvelser, bare for å oppdage at det blir litt for vanskelig å få gjennomført alt sammen. Utstyret blir knapt brukt fordi det egentlig ikke var nødvendig. Vedlikehold av utstyret krever også sitt. Den andre fallgruven du kan gå i er å ta risikovurderingen og bered skapsbehovet for lettvint: «Hos oss er det egentlig ikke noe som er farlig, og dessuten er jo brannvesenet bare 10 min utter unna. Hva skal vi da med industri vern?» NSO anbefaler åpenbart en løsning et sted mellom disse ytterpunktene. Ikke ferdige oppfatninger NSO kommer ikke på tilsyn med ferdige oppfatninger av hva som er riktig løsning når det gjelder industri vernet. Vi har erfarne inspektører med god forståelse av regelverket, god kjennskap til industriens ulike problemstillinger og godt trente øyne og ører for å kunne forstå hvordan den enkelte virksomhet har vurdert sin egen risiko. Basert på dette kan NSOs inspektører se om bered skapstiltakene er tilstrekkelige til å kunne redde liv, ta vare på helse, miljø og virksomhetens verdier. Det er tross alt det industri vern handler om. Knut Oscar Gilje, direktør, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

13 øvelsesaksjon 13 Under tilsynsaksjonen i høst kom det fram at mange virksomheter ikke har laget noen årsplan for øvelser og at de ikke øver nok. Bildet er fra øvelsesukene i fjor, under en øvelse ved Elkem Kristiansand. Foto: NSO arkiv 16 avvik under temaaksjonen Mange virksomheter øver ikke nok. Høstens temaaksjon foregikk fra september til november, og NSO gjennomførte til sammen 43 tilsyn. Under tilsynene ble det gitt til sammen 16 avvik, forteller ansvarlig for temaaksjonen seniorrådgiver Per Martin Ødegård. Øver ikke nok Temaet for høstens aksjon var øvels er, og 12 og 18 i forskrift om industri vern ble derfor lagt til grunn for hva som ble kontrollert. Det vi så på under tilsyn var om det var utarbeidet en plan for øvelsene, om antall øvelser var riktig i henhold til forskriften og om det var skrevet evalueringsrapporter etter øvelsene, sier Ødegård. De fleste avvikene skyldes i hovedsak manglende plan for øv els er og at det ikke var gjennomført nok antall øvelser i henhold til krav et. Tre avvik gikk på mangl ende evalueringsrapport, og siden det er viktig å lære av feil ønsket vi å presisere overfor disse virksom hetene at de må være nøye med evaluer inger av øvelser. Ny tilsynsmetode I tillegg ble en ny tilsynsmetode for næringsparker prøvd ut. Disse tilsynene varte én dag og startet med et felles møte med presen tasjon av alle som skulle delta på tilsyn. Leder for felles industri vern redegjorde for sine oppgaver og ansvar overfor hver enkelt virksomhet. Da var ikke noen representanter fra virksomhetene der. I neste post redegjorde den enkelte virksomhet for egen bered skap og hvordan de forholdt seg til felles industri vern uten at lederen for industri vernet var til stede. I sluttmøtet var alle til stede, og funnene ble presentert. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra bedriftene på denne metoden, så dette er noe vi skal jobbe med i tiden fremover, sier Ødegård. NSO besøkte tre slike parker under aksjonen, og denne metoden skal videreutvikles. NSO

14 Industrivern anno 2014 I året som har gått har det vært holdt mange øvelser over hele landet. Ser du noen kjente på blinkskuddene her? Takk til alle lesere som sendte sine bidrag! Har du noe du vil dele? Send til sikkerhet@nso.no Industrivernet er k Øvelse i å legge oljelense ved Fredriks tad Innovasjonspark. Industrivernet ved Statoil Kollsnes øvde på personskader. Foto: Morten Aardal nslukking. Scanrope øvde på bran Foto: Fredrikstad Innovasjonspark en øvelse ved Au Industriverntroppen ved Skretting hviler mellom slagene under Foto: Skrettin Sikkerhetssenter i Molde. Foto: Scanrope AS Foto: Fredriks

15 klare til innsats! Foto: TINE Meieriet Tunga strert personredning, her i llu Borregaard har øvd på gaa Foto: Borre rd AS med en dukke d Skretting på Averøy. Øvelse i førstehjelp ve Foto: Skretting AS ukra Industrivernet ved Glomma Papp hadde en varmøvelse på If Sikkerhetssenter i Hobøl. Foto: John Stevenson/Glomma ng AS stad Innovasjonspark Foto: GLØR IKS Borregaard har øvd på personredning. Papp AS Foto: Borregaard AS

16 16 reportasje «Ah ah ah ah, staying alive» gjør susen når 30 kompresjonene skal utføres skikkelig. Men ikke i sambatakt. Bak fra venstre: Ruth Elisabeth Vareberg Birkedal, Børge Mugås, Siri Thorsen og Leandro Dobre. Foran fra venstre: Anders Hjelen, Kristine Dverseth, Ahmed Kadir og Eirik Holen. Spisskompetanse fra Brasil Industrivernleder Leandro Dobre takker de fire S-er for at K.Lund kun fikk én anmerkning på tilsynet i oktober. Tekst og foto: Harald J. Bergmann Harald.bergmann@nso.no Dobre og de fire andre i industrivernet har jobbet målrettet i flere år. Da Sikkerhet kommer på besøk har de fått med seg to kollegaer til på terping av hjerte-lunge-redning. Brasil ianske Dobre vil gjerne prøve samba takt på Anne-dukka. Det funker ikke. Syng heller «Staying alive» med Bee Gees inni deg. Den gir rette takt en, sier instruk tøren fra Røde Kors. Leandro Dobre og K. LUND Offshore fikk bare én anmerkning da NSO i oktober sjekket industrivernets øvelser. Fire S-er Leandro Dobre har vært industrivernleder og HMS-ansvarlig i K.Lund Offshore i Sola utenfor Stavanger, i tre år. K.Lund setter HMS og sikkerhet veldig høyt, forklarer Leandro. Vi har innført de fire S-er: Sikker het, Stell på ting, Standardisering og Se etter. Disse ordene er veiviser for industri vernet vårt også. Vi hadde nylig tilsyn fra NSO under temaaksjonen, og fikk bare én anmerkning. Det er takket være gode systemer. Utvekslingsstudent Dobre er fra São Paulo i Brasil og kom til Norge første gang som utvekslings student i 2005, til Hald Inter nasjonale senter i Mandal. Etter to år i Norge dro han hjem igjen og fullførte sin utdannelse, en master i miljø og led else. Han fikk raskt jobb hos K.Lund Offshore i Brasil. Jeg fikk stilling som prosjektleder og koordinator innenfor kvalitet og HMS. Det var det jeg aller mest ønsket å jobbe med, sier Dobre.

17 industrivernrapporten 17 K. LUND Offshore Leverandør av kompressorer og løfteutstyr til norsk og internasjonal olje- og gassindustri Kapittel 2-virksomhet, 40 sysselsatte og fem i industri vernet Fra 2012 registrert med grunnleggende industri vern, fem innsatspersoner Leandro Dobre 33 år, gift, et barn. Opprinnelig fra Brasil. Industrivernleder og HMS-ansvarlig i K. LUND Offshore i Sola i rundt tre år. Har tidligere jobbet ved K. LUNDs anlegg i Brasil. Har en master i miljø og ledelse. Etter et par år i K.Lunds brasilavdeling fikk han tilbud om jobb ved hovedanlegget i Sola utenfor Stavanger. Både fordi kompetansen hans var svært nyttig der, og fordi språkferdighetene gjorde ham attraktiv for et selskap som var ganske nyetablert i det portugisiskspråklige Brasil. Godt etablert i Norge Leandro er godt etablert i Sola med sin brasilianske kone, som også har lært seg norsk. De har norske venner, og har nettopp fått sin førstefødte. Lengter du ikke tilbake til et varm ere klima, karneval og familien? Klart vi tenker mye på Brasil, og særlig på familien som vi savner veldig. Men vi har et godt liv her, og trives i Norge, smiler den engasjerte industrivernlederen. Skjemaet på årets industrivernrapport har ny layout, men er innholdsmessig tilnærmet lik fjorårets rapport. Skjermdump fra nso.no Husk industri vernrapporten Industrivernets «selvangivelse» skal leveres inn i desember. Tekst: Inger H. Bye inger.bye@nso.no I disse dager får du som er industri vern leder e-post fra NSO med informasjon om innlevering av industri vernrapporten. Ved å klikke på linken i e-posten kommer du direkte inn på skjemaet som skal fylles ut. Du trenger verk en brukernavn eller pin-kode. Informasjon om levering og utfylling får du i e-posten og som hjelpe tekster til selve skjemaet. Ny layout Skjemaet har ny layout, men er innholdsmessig tilnærmet lik fjorårets rapport. Også denne gangen kan du fylle ut skjemaet i flere omganger, og det er først ved utløpet av fristen at du mister tilgang til skjemaet. Fristen er som tidligere år i midten av desember. Og husk; du får ikke brev i posten denne gangen, kun e-post direkte til industrivernleder. Du som har vært industri vernleder en stund vil huske at du leverte industri vernrapporten på Virksomhetens side. Denne siden er lagt ned midler tidig, så følg link en du får på e-post. Planlagte aktiviteter Når rapporten er levert er det fortsatt litt tid igjen av Erfaringsvis vet vi at det ikke gjennom føres planlagte tiltak av stor betydning ved virksomhetene så nært innpå jul og nyttår. Dersom det likevel er planlagt aktiviteter i denne perioden, så rapporter også disse om du er sikker på at de kommer til å bli gjennomført. Skulle det inntreffe hendelser med innsats fra industri vernet, så ta dette med på neste års rapportering. Lykke til med innleveringen! NSO

18 18 kurstilbud i 2015 Nyhet! SIMKAT som 2- og 3-dagerskurs En av de største endringene som er foreslått i forskrift om industri vern er et krav om innsats ledere i kapittel 2-virksomheter. Til nå har det kun vært krav om innsats leder i virksomheter med forsterket industrivern. For å imøtekomme det nye kravet ønsker NSO å tilby SIMKAT-kurset som både 2- og 3-dagerskurs. 3-dagers kurset er lagt opp med flere og alvorligere simuleringer. Det er tilpasset prosessindustrien og virksomheter med flere forsterkninger. 2-dagerskurset passer for andre industripliktige virksomheter. Oversikt over innhold 2-dager 3-dager Innsatsledelse ü ü Stabsarbeid ü ü Org. på skadestred ü ü Org. av redningsstag ü ü Samhandling med nødetatene ü ü Mediastress ü ü Større simuleringer ü Mediahåndtering ü SIMKAT passer for alle med roller i virksomhetens bered skap; industrivernleder, innsatsledere, fagansvarlige, skiftledere og personer i redningsstab eller i virksomhetens ledelse. For mer informasjon om NSOs kurstilbud, se nso.no NSO Foto: Karoline K. Åbyholm Høstens kurs Det har vært god oppslutning på NSOs kurs i november. På Risikovurdering i praksis november var det 9 deltakere (øverste bildet) mens det deltok 26 deltakere på Industrivernforskrift-kurset i Stavanger 5. november (nederste bildet). NSO kommer til å fortsette med begge kursene i For mer informasjon om påmelding og kursdatoer, se baksiden av Sikkerhet eller nso.no NSO Foto: Ole Bjørn Kaasa

19 faghefte 19 Brann- og redningspersonell som arbeider i et røykfylt arbeidsmiljø er utsatt for en mengde farlige stoffer, og mange av disse vurderes som kreftfremkallende. Illustrasjonen er laget av Svein Tveit og er lånt fra fagheftet Jobbe i farlig røyk Jobbe i farlig røyk Det er viktig å tenke gjennom konsekvensene ved å arbeide i røykfylte arbeidsmiljøer. Brann- og redningspersonell som arbeider i et røykfylt arbeidsmiljø er utsatt for en mengde farlige stoffer. Mange av disse vurderes som kreftfremkallende og Arbeidstilsynet anser brann- og redningspersonell som mer utsatt for kreft enn befolkningen som helhet. Lite forskning Det finnes foreløpig ingen forskning fra Norge som kan kon kludere klart om kreftfaren blant brann- og redningspersonell. Dog kan du i fag heftet Jobbe i farlig røyk få tips om hvordan du kan forebygge og øve best mulig for å redusere risikoen for skader. Heftet er utgitt av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet. Forebygge på skadested Risikoreduksjon må gjøres enkelt. Enkelte risikoreduserende tiltak vil kreve økonomiske investeringer, mens andre vil kreve endringer i både metode og kultur. Man kan foreta vurderinger som fører til en mindre risikoutsatt innsats. Følgende bør vurderes: Taktiske tiltak Oppstilling av kjøretøy i røykfri sone Jobbe med vinden i ryggen Vurdering av innsatsmetode, for eksempel: Er det livreddende innsats? Er det behov for røykdykking i første fase? Kan vi dempe brannen med utvendig innsats? Bruk av slukkespiker, skjærslukker eller cafs? Positiv brannventilasjon med vifte? Alt personell som ikke bærer røykdykkerapparat skal ha filtermaske festet til utrykningstøyet. Maska skal bestandig brukes når man Jobbe i farlig røyk Fagheftet «Jobbe i farlig røyk» er utarbeidet av Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk og Norsk Brannmannforum juli Teksten er skrevet av Dag Skaseth, og du kan bestille heftet hos Fagforbundet. For mer informasjon, se fagforbundet.no opp holder seg i tilnærmet røykfrie soner, eksempelvis ved etterslokking. Maska må alltid være tilgjengelig. Avslutning av innsatsen Avslutningen av en innsats krever gode rutiner for å hindre at man utsettes for giftstoffer. Ha alltid en ferdig pakket bag sammen med utrykningstøyet og ta den med hver gang du legger på bil eller rykker ut fra knagg. NSO

20 20 Spørrespalten Må vi forsterke industri vernet? Vi har et verksted og lager i tilknytning til dette. Vi bruker trucker både til intern flytting i verkstedet og til og fra lageret. Det er stor aktivitet for tiden og vi frykter at noen kan bli alvorlig skadet ved en påkjørsel. Vi har ikke andre store utfordringer når det gjelder potensiale for hendelser med alvorlige konsekvenser. Må vi organisere forsterket industri vern etter kravene i forskrift om industri vern kapittel 3? Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser må forsterke industrivernet. Dette er regulert i forskrift om industri vern 14. Det er presisert innledningsvis i bestemmelsen at det er slike hendelser «i forbindelse med aktiviteten i virksomheten» som er avgjørende for om virksomheten plikter å forsterke industrivernet. Forsterket industri vern i henhold til kapittel 3 er ment for virksomheter som trebearbeidende industri, smelteverk, drivstoffanlegg, olje- og petrokjemivirksomheter, treforedling, kjemisk industri, plastindustri, skipsverft og deler av næringsmiddel industrien. Hensikten med forskriften er ikke å generelt forvente forsterkninger i en mekanisk virksomhet. Kapittel 2-virksomheter Det er lett å se for seg at påkjørsel av truck kan føre til hodeskade, bevissthetstap og bruddskader. Forskriften er likevel ikke ment å skulle forstås slik at truckkjøring i seg selv fører til en forventning om forsterkning av industri vernet. I veiledningen til forskriften har vi gitt eksempler på virksomheter som normalt vil være kapittel 2-virskomheter. Dette er blant Vi bruker trucker både til intern flytting i verkstedet og til og fra lageret, og vi frykter at en av våre ansatte kan bli alvorlig skadet ved en påkjørsel. Må vi forsterke industri vernet etter kravene i forskrift om industrivern kapittel 3? Spør en virksomhet. Foto: NSO arkiv annet mekanisk industri, elektroindustri, grafisk industri, bilverksteder, vaskeri og bakerier. Disse vil normalt bli å anse som kapittel 2-virksomheter også om de har truckkjøring. Kontakt gjerne NSO Så konklusjonen på spørsmålet ditt blir at dere etter vår vurdering er en kapittel 2-virksomhet som må ha industri vern etter de grunnleggende kravene. Dette er minimumskravene i forskriften. Det er selvfølgelig anledning til å etablere en bedre bered skap når man ser at dette er nødvendig eller ønskelig. Har du behov for å vite mer om hva som forventes av industrivernet i din virksomhet forsterkninger eller kun grunnleggende industri vern? Ta kontakt med oss. NSO har fagpersoner som gjerne diskuterer problemstillingen med deg. Juridisk fagsjef Inger H. Bye svarer på spørsmål om egenbeskyttelse/ industrivern. Send dine spørsmål til inger.bye@nso.no