Samarbeid for bedre beredskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeid for bedre beredskap"

Transkript

1 Nr Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon og Næringslivets Sikkerhets råd Samarbeid for bedre beredskap Hva forventer nødetatene av industrivernet? 6 Endringer i forskriften Mange øver Beskyttet av 10 ikke nok 13 design 24

2 2 leder Nyheter på nyåret I snart to år har forskrift om industri vern vært et av regel verkene industri vernpliktige virksomheter må forholde seg til. For mange var det en overgang å skulle bruke en funksjonsbasert forskrift, som dagens forskrift er. For andre har det å organisere industri vernet friere vært en lettelse. Man vet ikke hva som fungerer av krav og formuleringer før det har vært forsøkt i praksis. Det gjelder for industri vernet, og det gjelder også for forskriften. NSO har derfor gjort noen revideringer av forskrift om industri vern, som vil tre i kraft ved årsskiftet. En av de største endringene som er foreslått er et krav om innsats ledere også i kapittel 2-virksomheter. Vi mener det er en viktig endring fordi uansett hvor stor eller liten en hendelse er, er det et overordnet behov for at én tar på seg rollen som leder for innsatsen som skjer på skadestedet. Du kan lese mer om endringene på side 10 i denne utgaven av Sikkerhet. Kurset SIMKAT vil til neste år kunne tas som et todagerskurs, nettopp for å kunne gi innsats ledere i kapittel 2-virksomheter trening og øvelse i innsatsledelse på skadested. Todagerskurset er også beregnet for ledere i virksomhetene. Kurset passer også for innsats ledere i kapit tel 3-virksomheter, men vi vil i tillegg kjøre et litt tyngre tredagerskurs, med blant annet medie håndtering, for virksomheter med sannsynlighet for større uønskede hendelser. Lykke til med bered skapsarbeidet i 2015! Årets julegave fra NSO «Same procedure as every year» Som tidligere år ønsker vi i NSO å gi en julegave til dem som virkelig trenger det. I stedet for å sende ut julekort til våre samarbeidende virksomheter og etater, gir vi heller kroner til SOS-barnebyer. Vi oppfordrer også dere til å ikke sende julekort til oss i NSO, men heller bruke disse pengene på noen som trenger det mer enn oss. Vi i NSO ønsker alle en riktig fredfull og god jule- og nyttårsfeiring. NSO Foto: Michela Morosini/SOS-barnebyer Sikkerhet for 30 år siden Industrivern-nytt Nr Øvelse ved Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk i Tønsberg «( ) Det ble øvet på slokking med pulverapparat ved propanbrann, brann i langpanne m.m. Dessuten måtte deltakerne lære å slokke med teppe. Det gjaldt hurtigst mulig å slokke en brennende fillemann, samt brennende fettgryte. Samtlige mannskaper deltok i dette, også sanitetspersonellet. Ved øvelsens andre dag sto saniteten i sentrum. Brannvernets folk deltok. Dramatikken begynte ved at en av deltakerne plutselig stupte i gulvet under bespisningen i «Sølvvaren» s kantine. Dette skulle markere hjerteinfarkt, og mane til hurtig innsats.»

3 innhold 3 Nr Årgang 60 ISSN Utgis av og organ for Næringslivets sikkerhets organisasjon (NSO) og Nærings livets Sikkerhets råd (NSR) Besøksadresse: Strand v. 15, Lysaker Postadresse: Postboks 349, 1326 Lysaker Tlf: e-post: Abonnement: Kr. 350/år. Opplag: Bladet «Sikkerhet» er gratis for virksomheter tilknyttet NSO og medlems virksomheter i NSR. Innhold 04 Produktnyheter i NSO-fokus 0 06 Babelsk forvirring 07 Vis oss veien 08 Tré fram! 10 Endringer i forskriften 12 NSO mener: Tilpasset er «fasiten» avvik under temaaksjonen 14 Antall blader virksomheten mottar står i forhold til antall mannskaper i industri vernet. NSR-medlemmer mottar ett eksemplar. Tilknyttede virksomheter kan tegne tilleggsabonnement for 50 prosent av ordinær pris. Redaktør: Karoline K. Åbyholm tlf: e-post: Bladbunad: Altern kommunikasjon Ingeborg Altern tlf: e-post: Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, Oslo. tlf: , «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. Redaksjonen ble avsluttet 10. nov. Utgivelsesplan 2015 nr. manusfrist kommer i posten 1 2. februar uke april uke august uke november uke 49 Send manus på e-post innen fristen. NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 14 Industrivernet anno Spisskompetanse fra Brasil 17 Husk industrivernrapporten 18 Nyhet! SIMKAT som 2- og 3-dagerskurs 19 Jobbe i farlig røyk 20 Spørrespalten: Må vi forsterke industri vernet? NSR-sidene 21 Viktig å dele kunnskap 22 Risikoanalyse velg rett metode 24 Byplanlegging, design og sikkerhet 26 Hendelser Skadelappen 27 Konsentrer dere om enkle tiltak Forsidebilde: Nødnett ble åpnet i august Nødetatene brann, politi og helse tok da i bruk nytt radionett på Østlandet. Foto: Kent Inge Olsen/Justis- og beredskapsdepartementet

4 4 produktnyheter Effektivt hånd renseskum GrittyFOAM er verdens første effektive håndrens i skumform. Produktet tilbyr en perfekt kombinasjon av effektive og robuste håndrensingredienser og naturlige skrubbe midler. Disse dispenseres som et kraftig skum for å fjerne mange typer industrielle forurensninger. Skummet er lett å fordele og oppløser hurtig skitt og smuss som er lett å skylle av, og dermed spares både tid og vann ved hver håndvask. For mer informasjon, se debgroup.com Flammehemmende klær med ekstrem holdbarhet Tera TX fra Tranemo Workwear er neste generasjon av naturlig flammehemmende arbeidsklær. Kollek sjon en er utviklet ved å kombinere de beste elementene fra produsentens øvrige flamme hemmende kolleksjoner. På den måten har man klart å utvikle en tekstiltype med naturlig flammehemmende egenskaper, som i tillegg har lett vekt og ekstrem holdbarhet. Tekstilen i Tera TX er et resultat av langvarig arbeid og testing, og gir optimal flammehemmende og antistatisk beskyttelse samtidig som lett vekt og komfort er ivaretatt på best mulig måte. Tera TX-kolleksjonen kommer i et bredt utvalg av plagg og modeller der jakke er godkjent i synbarhet klasse 3, mens det finnes midjebukse og håndverksbukse i både klasse 2 og klasse 1. I tillegg finnes selebukse, håndverksvest og kjeledress i kolleksjonen. For mer informasjon, se tranemoworkwear.com Kjemikalie - hanske i nitril En av de viktigste egenskapene til en vernehanske er å beskytte huden mot skadevirkninger som irritasjon, slitasje og forgiftninger som kan oppstå fordi kjemikalier kan bli tatt opp og absorbert gjennom huden. I Granbergs Chemstar kolleksjon finnes en kjemikaliehanske i nitril som har ekstra god motstandsevne i kontakt med enkelte stoffer som hend ene kan ta stor skade av. Hansk ene er behandlet med en spesiell nitrilblanding som gir fantastiske testresultat med tanke på permeasjon/ gjennomtrengning. Les mer om hanskene på granberg.no

5 produktnyheter 5 Hodetelefoner med blåtann Zekler 412RDB kombinerer hørselvern og hodetelefon, og er både sikkert og praktisk. Hodebøyle med gaffelmontering og brede tetningsringer gir et jevnt bøyletrykk, så hodesettet er komfortabelt. Dessuten gir det god demp ing ved lave, høye og mellomhøye frekvenser. Hodetelefonen har innebygd FM-stereoradio, og ved hjelp av trådløs blåtann kan du koble til mobil og musikkavspiller. Musikk pauses og radio senkes ved innkommende samtaler, og av sikkerhetsgrunner opprettholdes taleforsterkerfunksjonen. Funksjonen «Side Tone» gjør at du selv hører din stemme tydelig og klart, og hjelper deg til å snakke på et normalt nivå også i miljøer med kraftig støy. For mer informasjon, se skydda.no Sikkerhet retter I forrige nummer av Sikkerhet trykket vi en omtale av produktet Zodiac Extreme fra Zodiac. Bildet som stod sammen med teksten var beklageligvis av et annet produkt, nemlig Hytera x1. Zodiac Extreme er avbildet her. Brannalarm og nødlys på samme sløyfe Honeywell Life Safety lanserer Delta Quad Duo, et system som gjør det mulig å koble nødlys armaturer på samme sløyfe som branndetektorer og alarm organer. Armaturene strømforsynes og overvåkes av Delta brannalarmsentral. Systemet settes opp med en brann alarmsentral og et dedikert informasjonspanel for nødlys. Det er tydelige og adskilte vedlikeholdsog sikkerhets meldinger, og enkel seksjonering og programmer ing. Arbeid kan utføres på armatur uten å bryte detektorsløyfen. Systemets selvtestfunksjon sikrer et stabilt og aktivt anlegg. Utstyret er sertifisert i henhold til EN54-17, EN54-18 og EN For mer informasjon, kontakt markedskonsulent i Honeywell, Hege Bjørdal Kristiansen: Gjør arbeidsplassen «god å gå på» Arbeidsskoene fra Basissko er utviklet for å gjøre arbeidsplassen «god å gå på». Skoene har god lest med plass til tær og gir god støtte. De er produsert med støtdempende innersåle som demper for belastningsskader og er forebyggende. Skoene er metallfrie, noe som gjør dem lette og at man ikke utsetter seg for ytterlige kuldepåvirkninger. Arbeidsskoene har spikertramp av Kevlar og er sklisikker, og finnes i mange forskjellige modeller og størrelser. For mer informasjon, se basisfot.no

6 6 samarbeid med nødetatene Babelsk forvirring Bjørn Danielsen ved Politihøgskolen har to ønsker: Felles begreper og flere små øvelser. Tekst: Ingeborg Altern Når samme ord betyr forskjellige ting for henholdsvis politi, brann, helse og industri vern blir kommunikasjon og samhandling vanskelig. I en krisesituasjon er det for sent å avklare hva begrepene betyr. I krise bruker vi magefølelsen og har ikke tid til å reflektere over ordene. Da er det viktig at alle forstår hverandre og er enige om hva ordene betyr, sier Bjørn Danielsen, politioverbetjent ved Politihøgskolen. Der har han ansvar for etterog videreutdanning av politiets innsats ledere og operasjonsledere. Fagterminologi blir snublefeller. For eksempel vet alle som har gått Brannskolen hva OBBO betyr, men ikke alle i de to andre nød etatene og i industri vernet vet hva brannkonstabler legger i å Observere, Bedømme, Beslutte og gi Ordre. Vi må slutte å utdanne oss og operere i siloer, vi må samhandle, understreker Danielsen. Han ønsk er seg et felles samvirkefag hvor man lærer om de andre aktørene i redningstjenesten. Små øvelser Danielsen mener at det ofte er kommunikasjonen som viser seg å være vanskeligst ved øvelser. For store øvelser gir ofte lite læring for flere av de involverte, de blir bare stående og vente. Små øvelser der vi øver på det vi feiler oftest på kommunikasjonen gir mer læring. Politioverbetjent Bjørn Danielsen mener nødetatene og industrivernet må øve på kommunikasjon sammen. Han minner om at politiet ikke er lokalkjent i en virksomhet og at innsats leder derfor trenger en veiviser fra industri vernet. En lokal bered skapsleder som kan vise vei, vet hva de ulike byggene heter og hva som er hvor, er nødvendig. Videreutdanning Dagens politiutdanning består av to år teori med et år i praksis i midten. Etter fullført bachelor og minst tre års operativ tjeneste kan betjent er ta videreutdanning som innsatsleder. - Innsatsledere må kunne koordinere hendelser i eget distrikt. Vi har lite teori om industrivernet og industri vernforskriften, men oppfordrer studentene til å undersøke hva som finnes av industri

7 samarbeid med nødetatene 7 Ambulansepersonell vil gjerne ha hjelp av industrivernet slik at de raskt finner fram til de skadde, og til å frakte skadde til samleplass. Foto: NSO arkiv Vis oss veien Politiet har ansvar for å koordinere alle redningsarbeidere på et skadetsted, men det er ikke alltid like lett når folk snakker ulike «språk». Foto: NSO arkiv «Folk byttes ut både i politiet og i industrivernet, og det er viktig å bli kjent når nye folk skal fylle rollene» i eget distrikt. Gjennom oppgaver må student ene svare på hva som er mul ige hendelser lokalt og hvilke redningsressurser som finnes. Danielsen mener det er viktig at politiet er med på øvelser og besøker virksomhetene slik at de blir kjent på området og med industrivernet der. Kunnskap om virksomhetene er ferskvare. Folk byttes ut både i politiet og i industri vernet, og det er viktig å bli kjent når nye folk skal fylle rollene. Danielsen oppfordrer lokale industri vern til å invitere politiet på besøk, også utenom felles øvelser. Når alarmen går hos 113 vet de ikke alltid hva som venter dem, og om det er folk på skadestedet de kan bruke i redningsarbeidet. Tekst: Ingeborg Altern Det viktigste for oss når vi kommer til et skadested er at noen tar imot oss, viser hvor vi skal sette ambulansen og gir oss en situasjonsrapport, forteller Erik «Når en kollega er skadet kan det være vanskelig å opptre profesjonelt» Gustavsen. Han er seksjonsleder for ambulansetjenesten i Vestfold syd. På det sentrale Østlandet og rundt de store byene kommer ofte alle tre nødetatene raskt til stedet, mens andre steder kan én ambulanse være alene i starten. Er det knapt med helseressurser trenger vi hjelp fra industri vernet til å frakte skadde til samleplass og til å gi livreddende førstehjelp. Fagleder brann Ved utrykning har ikke alltid ambulansepersonell informasjon om hva som finnes av for eksempel farlige kjemikalier dit de skal, og hvilke ressurser som finnes i industrivernet. Vi forholder oss normalt til fagleder brann som har dialogen med industri vernet, sier Gustavsen. Ambulansene er utstyrt med enkelt verneutstyr slik som hjelm, hansker, ABC-vernedrakter og vernemasker. Brannvesenet må normalt klarere et område før am bulansepersonell kan gå inn. Gustavsen forteller at ambulanse og brann operer med farge koder for hastegrad. Grønt betyr kan vente, gult betyr haster, mens rødt er kritisk da må redning skje hurtig. u

8 8 samarbeid med nødetatene Tré fram! Seksjonsleder Erik Gustav sen oppfordrer industrivernet til å tenke nøye gjennom hvem som bør være i sanitet. Sanitet Gustavsen mener det er viktig å velge riktige folk til å ha sanitetsoppgaver i industri vernet. I en nødsituasjon reagerer vi annerledes enn i en rolig situasjon. Når en kollega er skadet kan det være vanskelig å opptre profesjonelt, selv for erfarne hjelpere. Han anbefaler sanitetspersonell å øve mye og så reelt som mulig for alle sansene. Klasseromsundervisning uten praktisk øvelse er lite verdt. Man må regelmessig øve på å gi førstehjelp på det stedet der behovet for å gi førstehjelp kan oppstå, og helst i en situasjon mest mulig lik en nødsituasjon, for eksempel bør det lukte røyk hvis det er fare for brann. Vær og vind Gustavsen anbefaler virksomheter å ha en vimpel som viser vind retning, da egnet samleplass kan være avhengig av vær og årstid, og om det er farlig røyk eller gass i området. Hvor skal samleplass og kommandoplass (Ko) være, hvis de stedene man hadde pekt ut er akkurat der hendelsen har funnet sted? Hvor skal man samle de skadde om det er 18 kuldegrader og kraftig vind? Hvor skal helikopteret fra luftambulansen lande? Gustavsen oppfordrer industrivernet til å ta med disse faktorene når de etablerer rutiner. Brannmester Ole Geir Skjæveland ønsker seg freidige folk i industrivernet. Tekst: Ingeborg Altern Vi opplever for ofte en beskjeden het, at folk tenker «nå kommer proffene» og trekker seg tilbake i stedet for å stå skulder ved skulder med oss. Industri vernet er ekspert er på sin virksomhet, og vi trenger dem, understreker Skjæveland. Han er brannmester ved brannstasjon en i Sandnes og driv er også opplæring gjennom Rogaland brann og redning IKS sin seksjon for øvelse og opplæring. Brannvesenet der er et inter kommunalt samarbeid som dekker hele Sør-Rogaland. Lokale ressurser Brannstasjonen har utarbeidet objekt planer over de største og viktigste byggene i sitt område. En objektplan er et kart der bare den informasjonen som er vesentlig «Industri vernet må vise vei og være tilgjengelige for spørsmål» for brannvesenet er tatt med, slik som kum mer, rømningsveier, stigerør og hvilken belastning bakken tåler. Brann vesenet er avhengig av industrivernet, enten virksomheten har en objektplan eller ei. Det er ikke alle bygg som er like logiske, og branntavla er kanskje ikke plassert ved inngangen. Er det en syrelekkasje må vi raskt få vite hvor virksomheten har kalk. Hvor er og hva befinner seg i det tekniske rommet? Industrivernet må vise vei og være tilgjengelige for spørsmål, på peker brannmesteren. I dag jobber brannslukkerne målrettet slik at man er sikre på å redde det viktigste, i stedet for å prøve å redde alt og ende opp med å redde ingenting. Industrivernet er svært viktige når vi bestemmer oss for hvor vi skal sette barrieren, det vil si hva vi skal forsøke å redde. Industri

9 samarbeid med nødetatene 9 Innsatsleder i politiet og de to faglederne for helse og brann ønsker å samarbeide tett med industrivernet. Bildet er fra åpningen av nødnettet i Foto: Kent Inge Olsen/Justis- og beredskapsdepartementet vernet kjenner bygningsmassen og hva som er hvor i bygningene. Kompetanse Brannmesteren setter pris på industrivern som har nok kompetanse til å ikke rope «ulv, ulv». Noen har forsinkelse på alarmen inn til brannstasjon en, slik at de selv kan undersøke om det bare er en ventil som slapp ut litt for mye damp eller om det er en reell hendelse. Skjæveland ønsker Brannmester Ole Geir Skjæve land skulle gjerne sett at alle ledere prioriterte sikkerhet. at de som planlegger industrivernets øvels er er kompetente og setter opp klare mål for øvelsen, slik at den gir læring og ikke bare gjennomføres for å hake av på et skjema. Industrivernets innstilling er viktig. Virksomheten må plukke ut nøkkelpersonell med engasjement og som også er nær beslutningstakerne. Markedsføring Brannmesteren ser store forskjeller i hvor høyt ledelsen ved ulike virksomheter prioriterer industrivern. Hans erfaring fra Rogaland er at det er de oljeralaterte virksom hetene som er best på sikkerhet. I noen virksomheter må de kjempe for å få det de trenger, mens andre blir sendt på kurs etter kurs med full overtidsbetaling. Noen ledere er bare opptatt av det formelle, at det ser fint ut i permen, mens andre har mer kompetanse og utstyr enn regel verket krev er. Noen bedrifter markeds fører seg med sikkerhet, de har sett at de vinner anbud på å vise til mange sikker hetstiltak, sier Skjæveland.

10 10 Internkontrollforskriften krever at alle virksomheter skal gjøre en risikovurdering. Den reviderte industrivernforskriften presiserer at man skal utarbeide en oversikt over mulige uønskede hendelser ved virksomheten som industrivernet har ansvaret for å håndtere. Endringer i forskriften Forskrift om industrivern endres neste år. Den skal bli lettere å forstå. Tekst: Bjørn E. Jacobsen og Inger H. Bye Dagens forskrift trådte i kraft i 2012 og var et markant skifte. Denne gang er det kun noen få endringer i kravene og noen språklige justeringer. Det er erfaringene i virksomhetene som har sparket i gang revisjonen. NSO og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har sendt forslaget på høring hos relevante etater og organisasjoner. Da bladet gikk i trykken hadde vi allerede fått inn mange gode kommentarer og forslag til forbedringer. Alle uttalelsene skal behandles og vurderes og dette arbeidet iverksettes straks etter hørings frist 10. des ember. Planen og ambisjonen er at endringene i forskriften skal tre i kraft fra 1. januar Oversikt over uønskede hendelser I forslaget til endringer blir kravet i forskriften 5 om å gjennomføre og dokumentere en risikovurdering, erstattet med en henvisning til dette kravet i internkontrollforskriften. Kravet om å gjennomføre en risiko vurdering har ført til at enkelte har gjennomført og dokumentert en egen risikovurdering kun for industri vernet. Dette er ikke hensikten. Poenget med bestemmelsen er at det skal utarbeides en oversikt over uønskede hendelser som kan oppstå. Denne oversikten skal benyttes som beslutningsgrunnlag for organisering og dimensjonering av industrivernet. Målet med kravet er et tilpasset, effektivt og målrettet industri vern. I forslaget endres overskriften til paragrafen fra «Risikovurdering» til «Oversikt over uønskede hendelser». I tillegg er formålet med krav et tydeligere beskrevet. Definisjoner NSO har sett behovet for noen flere definisjoner i 3. Vi hadde som utgangspunkt å ha så få definisjoner som mulig i førsteutgaven av for Forskrift om industrivern trådde i kraft 1. jan uar De foreslåtte endringene er nå på høring med frist 10. desember og skal tre i kraft 1. januar 2015.

11 endringer i forskrift 11 Innsatspersonell er alle i industri vernet som skal være i innsats på skadestedet. I forskriften er det nå bare kapittel 3-virksomheter som må ha innsatsleder. I endringsforslaget er dette endret til også være et krav for kapittel 2-virksomheter. Alle foto: NSO arkiv skriften. Tanken er at teksten i forskriften er så tydelig og lett forståelig at definisjoner blir overflødig. I revidert utgave lekte vi med tanken om å redusere ytterligere på antall definisjoner, men det ble tre nye i tillegg. Begreper og termer i regelverkstekst er en stor utfordring, for enkelte begreper i forskriften skal forstås på en bestemt måte. Ved å definere blant annet innsatsperson og -personell håper vi at det blir tydeligere hvem som regnes som innsatspersonell og hvem som har mer støttefunksjoner som redningsstab og orden og sikring. Øvelse I forskriften benyttes øvelse for praktiske aktiviteter som vedlikeholder eller øker ferdighetene til industri vernet. Det brukes ikke begreper som drill, trening eller lignende. Øvelsene skal være praktiske med en virkelighetsnær utøvelse. Dette kan være detaljøvelser for å bli flinkere og bedre til å håndtere utstyr, utrykning og samarbeid, eller større og mer sammensatte øvelser og fullskalaøvelser. Videre er det foreslått å ta inn krav i 12 om å sette mål for øvels er. Dette er ikke ment som et nytt krav, men en tydeliggjøring av dagens krav. Det forutsettes at etterlevelsen av internkontrollforskriften ivaretar den nødvendige systematiske styringen av industri vernet så vel som andre HMS-tiltak. Mål vil også bidra til bedre evaluering og identifiseringen av forbedringsområder etter gjennomført øvelse. I 18 er det krav til at øvelsene skal gjennomføres regelmessig. Dette har vist seg å være for uklart. I forslaget er ordet «regelmessig» forsøkt tydeliggjort gjennom en mer konkret beskrivelse; at man i planleggingen og gjennomføringen av øvelser skal ta hensyn til årstider, værforhold, produksjon, bemanning og eventuelt andre spesielle forhold av betydning for håndteringen av uønskede hendelser. Innsatsleder Det er foreslått å innføre krav om innsatsleder også kapittel 2-virksomheter. Det er ikke krav om dette i dagens forskrift. Værforhold, årstider, produksjon og bemanning kan gjøre at det er fare for ulike type hendelser til ulike tider, og alle disse mulige hendelsene må øves på.

12 12 NSO mener Holder din virksomhet seg unna fallgruvene? Tilpasset er «fasiten» Hva kreves for å ha et industri vern som kan gjøre jobben sin i henhold til kravene i forskriften? Vi kan jo starte med en kjapp påminnelse om hvilket formål forskrift om industri vern har: «1. Formål Forskriften skal sikre at virksomheter har et robust industri vern som forsvarlig og effektivt er i stand til å begrense de konsekvenser uønskede hend elser kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier og å bidra til rask normalisering.» Gjør det som er nødvendig Formuleringene i resten av forskriften er som kjent ganske runde såkalt funksjonsbaserte. Det betyr at du sjelden finner konkrete svar i forskrift en på akkurat hva du skal gjøre eller hvordan du skal løse de utfordringene virksomheten din står overfor. Du må gjøre det som er nød vendig hos dere basert på risikovurderinger av produk sjonen dere har og det utstyret dere bruker. Hvilke nabo er dere har og om dere for eksempel håndterer farlige kjemi kalier stiller også krav til egen beredskapen. Tilpasset = godt Gjennom årene har Sikkerhet hatt flere reportasjer fra ulike virksomheter som løser utfordringene på sin måte. Noe er sikkert direkte overførbart til din virksomhet, andre eksempler kan være til inspirasjon eller gi tips til nye vurderinger eller løsninger. NSO ønsker å understreke at et godt industrivern er et tilpasset industri vern, kort sagt; tilpasset den enkelte virksomhet. Her er det to fallgruver å gå i. Den ene er å overdrive; kjøpe inn flott utstyr og sette høye ambisjoner om kompetanse, kapasitet, kurs og øvelser, bare for å oppdage at det blir litt for vanskelig å få gjennomført alt sammen. Utstyret blir knapt brukt fordi det egentlig ikke var nødvendig. Vedlikehold av utstyret krever også sitt. Den andre fallgruven du kan gå i er å ta risikovurderingen og bered skapsbehovet for lettvint: «Hos oss er det egentlig ikke noe som er farlig, og dessuten er jo brannvesenet bare 10 min utter unna. Hva skal vi da med industri vern?» NSO anbefaler åpenbart en løsning et sted mellom disse ytterpunktene. Ikke ferdige oppfatninger NSO kommer ikke på tilsyn med ferdige oppfatninger av hva som er riktig løsning når det gjelder industri vernet. Vi har erfarne inspektører med god forståelse av regelverket, god kjennskap til industriens ulike problemstillinger og godt trente øyne og ører for å kunne forstå hvordan den enkelte virksomhet har vurdert sin egen risiko. Basert på dette kan NSOs inspektører se om bered skapstiltakene er tilstrekkelige til å kunne redde liv, ta vare på helse, miljø og virksomhetens verdier. Det er tross alt det industri vern handler om. Knut Oscar Gilje, direktør, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

13 øvelsesaksjon 13 Under tilsynsaksjonen i høst kom det fram at mange virksomheter ikke har laget noen årsplan for øvelser og at de ikke øver nok. Bildet er fra øvelsesukene i fjor, under en øvelse ved Elkem Kristiansand. Foto: NSO arkiv 16 avvik under temaaksjonen Mange virksomheter øver ikke nok. Høstens temaaksjon foregikk fra september til november, og NSO gjennomførte til sammen 43 tilsyn. Under tilsynene ble det gitt til sammen 16 avvik, forteller ansvarlig for temaaksjonen seniorrådgiver Per Martin Ødegård. Øver ikke nok Temaet for høstens aksjon var øvels er, og 12 og 18 i forskrift om industri vern ble derfor lagt til grunn for hva som ble kontrollert. Det vi så på under tilsyn var om det var utarbeidet en plan for øvelsene, om antall øvelser var riktig i henhold til forskriften og om det var skrevet evalueringsrapporter etter øvelsene, sier Ødegård. De fleste avvikene skyldes i hovedsak manglende plan for øv els er og at det ikke var gjennomført nok antall øvelser i henhold til krav et. Tre avvik gikk på mangl ende evalueringsrapport, og siden det er viktig å lære av feil ønsket vi å presisere overfor disse virksom hetene at de må være nøye med evaluer inger av øvelser. Ny tilsynsmetode I tillegg ble en ny tilsynsmetode for næringsparker prøvd ut. Disse tilsynene varte én dag og startet med et felles møte med presen tasjon av alle som skulle delta på tilsyn. Leder for felles industri vern redegjorde for sine oppgaver og ansvar overfor hver enkelt virksomhet. Da var ikke noen representanter fra virksomhetene der. I neste post redegjorde den enkelte virksomhet for egen bered skap og hvordan de forholdt seg til felles industri vern uten at lederen for industri vernet var til stede. I sluttmøtet var alle til stede, og funnene ble presentert. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra bedriftene på denne metoden, så dette er noe vi skal jobbe med i tiden fremover, sier Ødegård. NSO besøkte tre slike parker under aksjonen, og denne metoden skal videreutvikles. NSO

14 Industrivern anno 2014 I året som har gått har det vært holdt mange øvelser over hele landet. Ser du noen kjente på blinkskuddene her? Takk til alle lesere som sendte sine bidrag! Har du noe du vil dele? Send til Industrivernet er k Øvelse i å legge oljelense ved Fredriks tad Innovasjonspark. Industrivernet ved Statoil Kollsnes øvde på personskader. Foto: Morten Aardal nslukking. Scanrope øvde på bran Foto: Fredrikstad Innovasjonspark en øvelse ved Au Industriverntroppen ved Skretting hviler mellom slagene under Foto: Skrettin Sikkerhetssenter i Molde. Foto: Scanrope AS Foto: Fredriks

15 klare til innsats! Foto: TINE Meieriet Tunga strert personredning, her i llu Borregaard har øvd på gaa Foto: Borre rd AS med en dukke d Skretting på Averøy. Øvelse i førstehjelp ve Foto: Skretting AS ukra Industrivernet ved Glomma Papp hadde en varmøvelse på If Sikkerhetssenter i Hobøl. Foto: John Stevenson/Glomma ng AS stad Innovasjonspark Foto: GLØR IKS Borregaard har øvd på personredning. Papp AS Foto: Borregaard AS

16 16 reportasje «Ah ah ah ah, staying alive» gjør susen når 30 kompresjonene skal utføres skikkelig. Men ikke i sambatakt. Bak fra venstre: Ruth Elisabeth Vareberg Birkedal, Børge Mugås, Siri Thorsen og Leandro Dobre. Foran fra venstre: Anders Hjelen, Kristine Dverseth, Ahmed Kadir og Eirik Holen. Spisskompetanse fra Brasil Industrivernleder Leandro Dobre takker de fire S-er for at K.Lund kun fikk én anmerkning på tilsynet i oktober. Tekst og foto: Harald J. Bergmann Dobre og de fire andre i industrivernet har jobbet målrettet i flere år. Da Sikkerhet kommer på besøk har de fått med seg to kollegaer til på terping av hjerte-lunge-redning. Brasil ianske Dobre vil gjerne prøve samba takt på Anne-dukka. Det funker ikke. Syng heller «Staying alive» med Bee Gees inni deg. Den gir rette takt en, sier instruk tøren fra Røde Kors. Leandro Dobre og K. LUND Offshore fikk bare én anmerkning da NSO i oktober sjekket industrivernets øvelser. Fire S-er Leandro Dobre har vært industrivernleder og HMS-ansvarlig i K.Lund Offshore i Sola utenfor Stavanger, i tre år. K.Lund setter HMS og sikkerhet veldig høyt, forklarer Leandro. Vi har innført de fire S-er: Sikker het, Stell på ting, Standardisering og Se etter. Disse ordene er veiviser for industri vernet vårt også. Vi hadde nylig tilsyn fra NSO under temaaksjonen, og fikk bare én anmerkning. Det er takket være gode systemer. Utvekslingsstudent Dobre er fra São Paulo i Brasil og kom til Norge første gang som utvekslings student i 2005, til Hald Inter nasjonale senter i Mandal. Etter to år i Norge dro han hjem igjen og fullførte sin utdannelse, en master i miljø og led else. Han fikk raskt jobb hos K.Lund Offshore i Brasil. Jeg fikk stilling som prosjektleder og koordinator innenfor kvalitet og HMS. Det var det jeg aller mest ønsket å jobbe med, sier Dobre.

17 industrivernrapporten 17 K. LUND Offshore Leverandør av kompressorer og løfteutstyr til norsk og internasjonal olje- og gassindustri Kapittel 2-virksomhet, 40 sysselsatte og fem i industri vernet Fra 2012 registrert med grunnleggende industri vern, fem innsatspersoner Leandro Dobre 33 år, gift, et barn. Opprinnelig fra Brasil. Industrivernleder og HMS-ansvarlig i K. LUND Offshore i Sola i rundt tre år. Har tidligere jobbet ved K. LUNDs anlegg i Brasil. Har en master i miljø og ledelse. Etter et par år i K.Lunds brasilavdeling fikk han tilbud om jobb ved hovedanlegget i Sola utenfor Stavanger. Både fordi kompetansen hans var svært nyttig der, og fordi språkferdighetene gjorde ham attraktiv for et selskap som var ganske nyetablert i det portugisiskspråklige Brasil. Godt etablert i Norge Leandro er godt etablert i Sola med sin brasilianske kone, som også har lært seg norsk. De har norske venner, og har nettopp fått sin førstefødte. Lengter du ikke tilbake til et varm ere klima, karneval og familien? Klart vi tenker mye på Brasil, og særlig på familien som vi savner veldig. Men vi har et godt liv her, og trives i Norge, smiler den engasjerte industrivernlederen. Skjemaet på årets industrivernrapport har ny layout, men er innholdsmessig tilnærmet lik fjorårets rapport. Skjermdump fra nso.no Husk industri vernrapporten Industrivernets «selvangivelse» skal leveres inn i desember. Tekst: Inger H. Bye I disse dager får du som er industri vern leder e-post fra NSO med informasjon om innlevering av industri vernrapporten. Ved å klikke på linken i e-posten kommer du direkte inn på skjemaet som skal fylles ut. Du trenger verk en brukernavn eller pin-kode. Informasjon om levering og utfylling får du i e-posten og som hjelpe tekster til selve skjemaet. Ny layout Skjemaet har ny layout, men er innholdsmessig tilnærmet lik fjorårets rapport. Også denne gangen kan du fylle ut skjemaet i flere omganger, og det er først ved utløpet av fristen at du mister tilgang til skjemaet. Fristen er som tidligere år i midten av desember. Og husk; du får ikke brev i posten denne gangen, kun e-post direkte til industrivernleder. Du som har vært industri vernleder en stund vil huske at du leverte industri vernrapporten på Virksomhetens side. Denne siden er lagt ned midler tidig, så følg link en du får på e-post. Planlagte aktiviteter Når rapporten er levert er det fortsatt litt tid igjen av Erfaringsvis vet vi at det ikke gjennom føres planlagte tiltak av stor betydning ved virksomhetene så nært innpå jul og nyttår. Dersom det likevel er planlagt aktiviteter i denne perioden, så rapporter også disse om du er sikker på at de kommer til å bli gjennomført. Skulle det inntreffe hendelser med innsats fra industri vernet, så ta dette med på neste års rapportering. Lykke til med innleveringen! NSO

18 18 kurstilbud i 2015 Nyhet! SIMKAT som 2- og 3-dagerskurs En av de største endringene som er foreslått i forskrift om industri vern er et krav om innsats ledere i kapittel 2-virksomheter. Til nå har det kun vært krav om innsats leder i virksomheter med forsterket industrivern. For å imøtekomme det nye kravet ønsker NSO å tilby SIMKAT-kurset som både 2- og 3-dagerskurs. 3-dagers kurset er lagt opp med flere og alvorligere simuleringer. Det er tilpasset prosessindustrien og virksomheter med flere forsterkninger. 2-dagerskurset passer for andre industripliktige virksomheter. Oversikt over innhold 2-dager 3-dager Innsatsledelse ü ü Stabsarbeid ü ü Org. på skadestred ü ü Org. av redningsstag ü ü Samhandling med nødetatene ü ü Mediastress ü ü Større simuleringer ü Mediahåndtering ü SIMKAT passer for alle med roller i virksomhetens bered skap; industrivernleder, innsatsledere, fagansvarlige, skiftledere og personer i redningsstab eller i virksomhetens ledelse. For mer informasjon om NSOs kurstilbud, se nso.no NSO Foto: Karoline K. Åbyholm Høstens kurs Det har vært god oppslutning på NSOs kurs i november. På Risikovurdering i praksis november var det 9 deltakere (øverste bildet) mens det deltok 26 deltakere på Industrivernforskrift-kurset i Stavanger 5. november (nederste bildet). NSO kommer til å fortsette med begge kursene i For mer informasjon om påmelding og kursdatoer, se baksiden av Sikkerhet eller nso.no NSO Foto: Ole Bjørn Kaasa

19 faghefte 19 Brann- og redningspersonell som arbeider i et røykfylt arbeidsmiljø er utsatt for en mengde farlige stoffer, og mange av disse vurderes som kreftfremkallende. Illustrasjonen er laget av Svein Tveit og er lånt fra fagheftet Jobbe i farlig røyk Jobbe i farlig røyk Det er viktig å tenke gjennom konsekvensene ved å arbeide i røykfylte arbeidsmiljøer. Brann- og redningspersonell som arbeider i et røykfylt arbeidsmiljø er utsatt for en mengde farlige stoffer. Mange av disse vurderes som kreftfremkallende og Arbeidstilsynet anser brann- og redningspersonell som mer utsatt for kreft enn befolkningen som helhet. Lite forskning Det finnes foreløpig ingen forskning fra Norge som kan kon kludere klart om kreftfaren blant brann- og redningspersonell. Dog kan du i fag heftet Jobbe i farlig røyk få tips om hvordan du kan forebygge og øve best mulig for å redusere risikoen for skader. Heftet er utgitt av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet. Forebygge på skadested Risikoreduksjon må gjøres enkelt. Enkelte risikoreduserende tiltak vil kreve økonomiske investeringer, mens andre vil kreve endringer i både metode og kultur. Man kan foreta vurderinger som fører til en mindre risikoutsatt innsats. Følgende bør vurderes: Taktiske tiltak Oppstilling av kjøretøy i røykfri sone Jobbe med vinden i ryggen Vurdering av innsatsmetode, for eksempel: Er det livreddende innsats? Er det behov for røykdykking i første fase? Kan vi dempe brannen med utvendig innsats? Bruk av slukkespiker, skjærslukker eller cafs? Positiv brannventilasjon med vifte? Alt personell som ikke bærer røykdykkerapparat skal ha filtermaske festet til utrykningstøyet. Maska skal bestandig brukes når man Jobbe i farlig røyk Fagheftet «Jobbe i farlig røyk» er utarbeidet av Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk og Norsk Brannmannforum juli Teksten er skrevet av Dag Skaseth, og du kan bestille heftet hos Fagforbundet. For mer informasjon, se fagforbundet.no opp holder seg i tilnærmet røykfrie soner, eksempelvis ved etterslokking. Maska må alltid være tilgjengelig. Avslutning av innsatsen Avslutningen av en innsats krever gode rutiner for å hindre at man utsettes for giftstoffer. Ha alltid en ferdig pakket bag sammen med utrykningstøyet og ta den med hver gang du legger på bil eller rykker ut fra knagg. NSO

20 20 Spørrespalten Må vi forsterke industri vernet? Vi har et verksted og lager i tilknytning til dette. Vi bruker trucker både til intern flytting i verkstedet og til og fra lageret. Det er stor aktivitet for tiden og vi frykter at noen kan bli alvorlig skadet ved en påkjørsel. Vi har ikke andre store utfordringer når det gjelder potensiale for hendelser med alvorlige konsekvenser. Må vi organisere forsterket industri vern etter kravene i forskrift om industri vern kapittel 3? Virksomheter med potensial for hendelser med alvorlige konsekvenser må forsterke industrivernet. Dette er regulert i forskrift om industri vern 14. Det er presisert innledningsvis i bestemmelsen at det er slike hendelser «i forbindelse med aktiviteten i virksomheten» som er avgjørende for om virksomheten plikter å forsterke industrivernet. Forsterket industri vern i henhold til kapittel 3 er ment for virksomheter som trebearbeidende industri, smelteverk, drivstoffanlegg, olje- og petrokjemivirksomheter, treforedling, kjemisk industri, plastindustri, skipsverft og deler av næringsmiddel industrien. Hensikten med forskriften er ikke å generelt forvente forsterkninger i en mekanisk virksomhet. Kapittel 2-virksomheter Det er lett å se for seg at påkjørsel av truck kan føre til hodeskade, bevissthetstap og bruddskader. Forskriften er likevel ikke ment å skulle forstås slik at truckkjøring i seg selv fører til en forventning om forsterkning av industri vernet. I veiledningen til forskriften har vi gitt eksempler på virksomheter som normalt vil være kapittel 2-virskomheter. Dette er blant Vi bruker trucker både til intern flytting i verkstedet og til og fra lageret, og vi frykter at en av våre ansatte kan bli alvorlig skadet ved en påkjørsel. Må vi forsterke industri vernet etter kravene i forskrift om industrivern kapittel 3? Spør en virksomhet. Foto: NSO arkiv annet mekanisk industri, elektroindustri, grafisk industri, bilverksteder, vaskeri og bakerier. Disse vil normalt bli å anse som kapittel 2-virksomheter også om de har truckkjøring. Kontakt gjerne NSO Så konklusjonen på spørsmålet ditt blir at dere etter vår vurdering er en kapittel 2-virksomhet som må ha industri vern etter de grunnleggende kravene. Dette er minimumskravene i forskriften. Det er selvfølgelig anledning til å etablere en bedre bered skap når man ser at dette er nødvendig eller ønskelig. Har du behov for å vite mer om hva som forventes av industrivernet i din virksomhet forsterkninger eller kun grunnleggende industri vern? Ta kontakt med oss. NSO har fagpersoner som gjerne diskuterer problemstillingen med deg. Juridisk fagsjef Inger H. Bye svarer på spørsmål om egenbeskyttelse/ industrivern. Send dine spørsmål til

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Oppgavehefte til Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Rettet dato: Rettelærers vurdering: Sign rettelærer: Navn: edrift: dresse: Telefon: Telefaks: -post: 1 Kort informasjon før du starter på teoriprøven: Les

Detaljer

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND TRYGGHET NÅR DET UVENTEDE SKJER I 2013 flyttet Rogaland brann og redning IKS sin seksjon for øvelse og opplæring inn i tidligere

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger!

Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Du må vite hva du vil ha, for å få det du trenger! Presentasjon NSOs fagseminar 2015 Gaute Lorentzen Plassjef Mantena Grorud Hva er Mantena? Mantena viderefører en lang tradisjon innen jernbanedrift i

Detaljer

NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING

NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING Kristoffer Polak, Standard Norge 2015-04-13 NS 5831 og NS 5832 NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING NS 5832 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

Jobbe i farlig røyk. omtanke solidaritet samhold HÅNDBOK

Jobbe i farlig røyk. omtanke solidaritet samhold HÅNDBOK Jobbe i farlig røyk omtanke solidaritet samhold HÅNDBOK Tekst: Dag Skaseth Illustrasjoner: Sven Tveit Innhold Innledning... 5 Forskning... 5 Forebygge på brannstasjonen og skadested... 6 Skadested... 6

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Hva slags utdanning finnes Større hendelser. Jan-Einar Andersen. Paramedic - Prosjektleder TAS

Hva slags utdanning finnes Større hendelser. Jan-Einar Andersen. Paramedic - Prosjektleder TAS Hva slags utdanning finnes Større hendelser Jan-Einar Andersen. Paramedic - Prosjektleder TAS Historie i operativ/taktisk ledelse Redningsdirektivet gitt ved kgl. res. 4. juli 1980 er den overordnede

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER:

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: Brann BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: VARSLE: Alle som befinner seg i området skal varsles. Utløs manuell brannmelder/brannalarm der det finnes. Meld fra til brannvesenet på tlf. 110. REDDE: Se til at

Detaljer

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Formålet med beredskapsplan? Formålet er å beskrive: Hvem, gjør hva,

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern 2 Hei! Eldar og Vanja heter vi, og vi er veldig opptatt av brannvern. Av og til tenker vi at brann er kjempeskummelt. Men fordi vi allerede

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Kapt Trond Sakshaug Planoffiser HV-01 Orienteringen er UGRADERT Innhold Begreper og perspektiv Generelle hovedinntrykk fra prosessen Trussel Trussel Hva

Detaljer

Veiledning til forskrift om industrivern

Veiledning til forskrift om industrivern Veiledning til forskrift om industrivern, versjon 24.02.2012, side 1 Veiledning til forskrift om industrivern Veiledningen gir utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser og beskriver hvordan

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS

MØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS MØTEPROTOKOLL Styret for BVSR IKS Møtested: Sandnes brannstasjon Møtedato: 19.05.2014 Tid: 08:30-12:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamer: Fra adm. (evt. andre): Per-Endre Bjørnevik, leder

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

Viktige forsterkninger

Viktige forsterkninger 16 NSO mener Hva menes med forsterkninger og trenger min virksomhet det? Viktige forsterkninger Om industrien Alle virksomheter som omfattes av forskrift om industrivern skal gjennomføre og dokumentere

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Brann og redning Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2016/552-7389/2016 Arkivkode: 440 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Morten Nilsen, tlf 77722106 ARBEIDSTILSYNET

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Fra forordet

Detaljer

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines 1 De som skal håndtere hendelsene Politi ca 14 000 Brann- og redningsvesen ca 12 000 Sivilforsvaret ca 8 000 Forsvarets

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Flere «minivirksomheter» i én

Flere «minivirksomheter» i én Foto: Karoline K. Åbyholm Nr. 5 2014 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no Flere «minivirksomheter» i én Arbeid og kvalifisering i Larvik

Detaljer

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT

ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT ROGALAND SIVILFORSVARSDISTRIKT Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser - en viktig aktør i den norske redningstjenesten

Detaljer

Bruk av risikoanalyser i KRIK

Bruk av risikoanalyser i KRIK Bruk av risikoanalyser i KRIK Dette dokumentet er ment som en beskrivelse av Kristen Idrettskontakts (heretter KRIK) bruk av risikoanalyser i sitt arbeid. Målet er å forebygge uønskede hendelser under

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann Synspunkter fra på bransjestandard for kjentmann Brannforum 2012, 7.februar Tor Fjelldal, seniorinspektør s tilsyn med røyk/kjemikaliedykking s (AT) tilsyn med røyk/kjemikaliedykking forvaltes av Vestlandet,

Detaljer

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeidet i de videregående skolene i TFK Alle skolene utarbeidet lokale beredskapsplaner etter skoleskyting i Finland i 2009 Krav fra skoleeier om årlige

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Varsling av sikringshendelser

Varsling av sikringshendelser NUMMER 2 2014 FRA 11. juni 2014 I dette nummeret PFSO-samlinger i Kystverket Sørøst ROS Trøndelag 2014 Godkjente kursholdere Tett på Anfinn Økland Kystverket la i begynnelsen av juni foreløpig siste hånd

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen?

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? HMS dagen 2015 Harald Myklebust DOM Group Offshore AS Tlf. 4147 7112 Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? Hadde jeg hatt den total fasit, hadde jeg nok ikke

Detaljer

SASIRO Samfunnssikkerhetssenteret. i Rogaland

SASIRO Samfunnssikkerhetssenteret. i Rogaland SASIRO Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland Like utenfor Sandnes sentrum ligger Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO). Idyllisk plassert midt i en skog åpenbarer den tidligere Sivilforsvarsleiren

Detaljer

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Fra risikoanalyse til beredskap

Fra risikoanalyse til beredskap Fra risikoanalyse til beredskap - Praktisk krise- og beredskapsledelse - - Ivar Konrad Lunde - NSO Fagseminar 2015 Forutsetninger Struktur system og metode Kultur holdninger og ferdigheter Forutsetninger

Detaljer

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding.

KURS - HØSTEN 2014. - for gründere og bedrifter på Hadeland. innføring i HMS-arbeid. Kurset gjennomføres i tråd med Arbeidstilsynets veileding. KURS - HØSTEN 2014 Etablererkurs - Kursstart 27.10 - modulbasert kursserie Innovasjon Norges etablererkurs er et must for alle som vil starte egen bedrift eller som nylig har startet! HMS-kurs for ledere

Detaljer

Vedlegg til Brannordning for FBRT

Vedlegg til Brannordning for FBRT Vedlegg til Brannordning for FBRT Brannordninger pr 1998 (Eget dokument) ROS analysen (Eget dokument) Styringskort/Måldokument Oversikt over særskilte brannobjekter 2014 Oversikt over ildsteder og piper

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Risikoanalyse. Industrivern. Felles overordnet risikoanalyse For Industrivernberedskap MO INDUSTRIPARK. Side 1 av 25

Risikoanalyse. Industrivern. Felles overordnet risikoanalyse For Industrivernberedskap MO INDUSTRIPARK. Side 1 av 25 Side 1 av 25 Risikoanalyse 2012 Industrivern Felles overordnet risikoanalyse For Industrivernberedskap MO INDUSTRIPARK Postboks 500 Telefax: 75 13 68 28 Beskrivelse av fremgangsmåte og metode for risikoanalyse

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER

RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER Røykdykkeropplæringen er et samarbeid mellom deltaker, bedrift, øvelsesenter og NSO etter følgende plan: 1. Øvelsesenteret

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan

Detaljer

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 MÅL. Koordinater WGS 84:N 59 30.409', E 9 17.387' SS 6 / 9 Simones Lengde på etappen er: 6,15 km Veien er sperret fra: kl 10:57 Start første deltager bil SS 6 kl 12:57

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager)

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Søndre Follo Brannvesen IKS Nordre Follo Brannvesen IKS Oslo Brann og Rednings etat Follo politidistrikt Ambulansetjenesten Oslo Akershus

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg Håndbok for byggeiere Om brannsikkerhet i norske bygg 1 1 FORORD Brannfaglig Fellesorganisasjon BFO Brann er initiativtaker til Håndbok for byggeiere. Foreningens formål er å skape gode rammebetingelser

Detaljer

Ledelse under aksjoner

Ledelse under aksjoner Ledelse under aksjoner Kriseledelse i brannvesenet Prosedyrer og styrende dokumentasjon NOFO - spesialstyrken, samling Bergen 270813 Eivind L. Rake, RAKOS, Stavanger Universitetssykehus, tlf. 91336270,

Detaljer

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON 30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team.

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer