INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 29. SEPTEMBER 2009, KL i møterom A-214 Hagbard Linehuset,

Transkript

1 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Fakultetsrådet INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 29. SEPTEMBER 2009, KL i møterom A-214 Hagbard Linehuset, møte 05/09 FR-HUM sak 26/09 INNKALLING OG SAKLISTE FR-HUM sak 27/09 REFERAT FRA FAKULTETSRÅDETS MØTE FR-HUM sak 28/09 KVALITETSRAPPORTERING 2008/09 FR-HUM sak 29/09 ORIENTERING OM ARBEIDET MED BALANSERT OMSTILLING FOR UTVIKLING FR-HUM sak 30/09 OPPTAKSTALL STUDIER 2010 (ettersendes) FR-HUM sak 31/09 REGNSKAP 2. TERTIAL 2009 PROGNOSE FR-HUM sak 32/09 REFERAT- OG ORIENTERINGSSAKER FR-HUM sak 33/09 EVENTUELT FR-HUM sak 26/09 INNKALLING OG SAKLISTE - Mandat og møteorden for Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet til orientering. Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, godkjenner innkalling og sakliste. FR-HUM sak 27/09 REFERAT FRA FAKULTETSRÅDETS MØTE - Referat fra møte den Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, godkjenner referatet fra møtet den FR-HUM sak 28/09 KVALITETSRAPPORTERING 2008/09 Vedlegg: - Saksframlegg fra Stig Selmer-Andersen av Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009, versjon 1.2. Forslag til tilråding: Fakultetsrådet finner at den framlagte rapporten i nøyande grad er dekkjande for studiekvaliteten og arbeidet med studiekvaliteten ved Det humanistiske fakultet, og for avvika og dei resultat som er oppnådd i arbeidet med kvalitet i perioden. Fakultetsrådet ber samstundes om at planen for tiltak i arbeidet med kvalitet ved fakultetet i perioden 2009/2010 leggjast fram for rådet når den ligg føre. FR-HUM (Fakultetsrådet HUM) 29. september 2009 Side 1 av 3 Innkalling

2 FR-HUM sak 29/09 ORIENTERING OM ARBEIDET MED BALANSERT OMSTILLING FOR UTVIKLING Vedlegg: - Saksframlegg med vedlegg til Styret den , sak 78/09. - Vedtak i Styresak 78/09 (ettersendes). - Kjøreregler for arbeidet med Balanser omstilling for utvikling ved Det humanistiske fakultet, notat fra dekan og fakultetsdirektør av Forslag til tilråding: Fakultetsrådet tar saken til orientering. FR-HUM sak 30/09 OPPTAKSTALL STUDIER 2010 (ettersendes) Vedlegg: Forslag til tilråding: FR-HUM sak 31/09 REGNSKAP 2. TERTIAL 2009 PROGNOSE Vedlegg: - Saksframlegg fra fakultetsdirektøren av Forslag til tilråding: Fakultetsrådet tar det framlagte regnskapet til orientering. FR-HUM sak 32/09 REFERAT- OG ORIENTERINGSSAKER a) Orientering fra dekanen/fakultetsdirektøren b) Høring Forslag til ny intern modell for fordeling av statlig finansiering ved UiS - Høringsbrev av Forslag til ny intern modell for fordeling av statlig finansiering ved UiS. Innstilling fra arbeidsgruppe av Høringsfristen er satt til 6. oktober. Instituttene og sentrene har frist for tilbakemeldinger den 30. september. c) Regionalt samarbeid om utvikling av lærerutdanningene - Brev fra Kunnskapsdepartementet av d) Søknad om adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag ved Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap - Oversendelse fra dekanen av e) Referat fra Styremøte UiS - Referat fra Styremøte UiS den (ettersendes). f) Førskolelærermangel i Rogaland IRIS-rapport 2009/191 FR-HUM (Fakultetsrådet HUM) 29. september 2009 Side 2 av 3 Innkalling

3 - Sammendrag av IRIS-rapporten 2009/191. Hele rapporten er tilgjengelig på IRIS nettsider: E B?OpenDocument Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, tar referat- og orienteringssakene til orientering. FR-HUM sak 33/09 EVENTUELT Tor Hauken (sign.) dekan Marianne Trå sekretær FR-HUM (Fakultetsrådet HUM) 29. september 2009 Side 3 av 3 Innkalling

4 FAKULTETSRÅDET ved Det humanistiske fakultet: 1. MANDAT 2. MØTEORDEN 1. MANDAT Rammer og mandat for fakultetsråd ble fastsatt av Styret for UiS den 14. juni 2007, sak 51/07, justert den , fullmaktssak 36/07. Fakultetsrådet mandat. Sammensetning og valg av medlemmer. Innkalling, saksdokumenter og referat. Mandat: Fakultetsrådet skal: behandle saker av overordnet karakter og prinsipiell interesse i fakultetet, og gjennom råd og uttalelser bidra til et godt beslutningsgrunnlaget for dekan, særlig i følgende saker: plan- og strategiarbeid for all faglig virksomhet ved fakultetet kvalitetsarbeidet ved fakultetet, årsrapport om dette og tiltak for kommende periode budsjett for fakultetet internasjonalisering, herunder samarbeidsavtaler mellom fakultetet (dvs som involverer flere institutt) og utenlandske samarbeidspartnere HMS-saker bidra til god kommunikasjon mellom fakultetsledelsen, de ansatte og studentene i fakultetet, og ha en sentral rolle i den strategiske utvikling av fakultetet oppnevne representanter til fakultetets faste råd og utvalg, med unntak av kvalitetsutvalget, instituttrådene og eksterne medlemmer i bransjerådet ved SV-fakultetet avgi høringsuttalelser Sammensetning og valg av medlemmer: Fakultetsrådet ledes av dekanen. Fakultetsrådet, med unntak av dekanen, velges for fire år om gangen og følger valgperioden for rektor. Studentene velges for ett år om gangen. Rådet skal som første oppgave vurdere ev oppnevning av eksternt medlem. Prodekaner, instituttledere og fakultetsdirektør er ikke valgbare til fakultetsrådet, men skal normalt være til stede på møtene med talerett. Fakultetsrådet sammensettes slik (maks 13 representanter, og i Det teknisknaturvitenskapelige fakultet bør laboratorieingeniørene sikres representasjon): dekan 4-6 faglige representanter, med vara (én fra hvert institutt/senter) 3 studenter, med vara 1-2 tekn/adm representant(er), med vara 1-2 eksterne representanter, med vara Innkalling, saksdokumenter og referat: Møteinnkalling og dagsorden skal utarbeides av dekan og oversendes sammen med ev saksdokumenter til rådsmedlemmene og instituttlederne minimum en uke før møtet. Samtidig skal de nevnte dokumenter publiseres på felles samlested på intranett. Fakultetsdirektøren er sekretær for fakultetsrådet og skal sørge for sekretærhjelp til møteinnkalling, saksforberedelse og referat. Saksforberedelsen må være slik at den gir Fakultetsrådet HF mandat og møteorden Side 1 av 5

5 fakultetsrådet et godt grunnlag for å avgi innstilling/uttalelse i de enkelte sakene. Referat fra møtene i fakultetsrådet skal oversendes rådsmedlemmene og instituttlederne samt offentliggjøres på intranett senest en uke etter møtet. Dekan er ansvarlig for at fakultetsrådet får tilbakemelding om endelig vedtak i saker som har vært til behandling i rådet, og for at rådet får informasjon om viktige saker på institusjonsnivå. Møtene i fakultetsrådet er offentlige. Fakultetsrådet HF mandat og møteorden Side 2 av 5

6 2. MØTEORDEN Vedtatt av Fakultetsrådet den , sak 34/07, justert , sak 03/08 (iht. justering av mandatet av ). 1 Innkalling til møtene. Saksliste 1. Innkalling til møte Fakultetsrådet holder møte etter møteplan det selv har vedtatt. Dekanen innkaller fakultetsrådet til møte. Møteinnkallingen skal inneholde møtested og møtetid, og en oversikt over sakene som skal behandles. Innkallingen blir sendt til alle medlemmer og varamedlemmer i styret, samt institutt- og senterlederne (se for øvrig fakultetsrådets mandat om innkalling, saksdokumenter og referat). 2. Offentliggjøring av saksdokument Saksdokumentene i saker der rådet skal fatte tilråding/vedtak er offentlige med mindre saken er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven eller tjenestemannsloven. 3. Saksliste a) Utarbeiding av saksliste Dekanen er ansvarlig for å sette opp saksliste til hvert møte. b) Endring av saksliste Fakultetsrådet kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandling av en sak på den utsendte sakslisten. Rådet kan også fatte tilråding/vedtak i en sak som ikke er oppført i sakslisten, dersom ikke 1/3 av de frammøtte medlemmene motsetter seg dette. Dersom 1/3 av de frammøtte medlemmene motsetter seg at en sak skal tas opp til realitetsbehandling, kan flertallet likevel avgjøre at en sak skal drøftes og ta beslutning om videre saksbehandling. c) Orienteringssaker Orienteringssaker regnes ikke som saker som er oppført på sakslisten. Dersom en orienteringssak skal tas opp som sak, gjelder reglene i pkt. b) ovenfor. d) Spørsmål som tas opp i møtet Realitetsforslag som fremmes i samband med spørsmål som tas opp i møtet, kan ikke avgjøres i møtet dersom 1/3 av de frammøtte rådsmedlemmene er i mot å fatte tilråding/vedtak i saken. 2 Forfall. Varamedlemmer Kan et medlem eller et innkalt varamedlem ikke møte på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende gi melding til rådets sekretariat snarest mulig. Medlemmet er selv ansvarlig for å varsle og innkalle sitt varamedlem. Må noen forlate rådsmøtet før det er slutt på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende straks si fra til møtelederen. Er varamedlem til stede, skal denne tre inn i stedet for den som forlater møtet. Varamedlem som lovlig har trådt inn i møtet skal være med i møtet til saken som er påbegynt er ferdigbehandlet og vike plass for medlemmet dersom denne melder seg under møtet. Rådet kan fatte tilråding/vedtak når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme. Fakultetsrådet HF mandat og møteorden Side 3 av 5

7 3 Møteledelse. Åpent eller lukket møte. Taushetsplikt Dekanen leder møtet. Har dekanen forfall, utpeker dekanen en stedfortreder, fortrinnsvis en av prodekanene. Rådet holder som hovedregel møtene sine for åpne dører. Rådet kan fastsette at møtene skal holdes for lukkede dører, eller at bestemte saker skal holdes for lukkede dører. Saker som er unntatt offentlighet i medhold av lov behandles i lukket møte. I slike saker har rådets medlemmer taushetsplikt. 4 Åpning av møtet På det tidspunkt møtet er berammet til foretar møtelederen opprop, gir melding om forfall og hvem som møter i stedet. Er det fastsatte minstetallet til stede (over halvparten av medlemmene), erklæres møtet for satt. Innkalling og saksliste skal godkjennes og merknader tas opp på forespørsel fra møtelederen. 5 Rekkefølge og form for behandling av sakene Dersom ikke annet er bestemt under godkjenning av sakslisten, skal rådet behandle de sakene som er nevnt i innkallingen, og i den rekkefølgen de er oppført. Møtelederen refererer sakene og viser til det forslag til tilråding/vedtak som foreligger i saken. Møtelederen innleder om sakene så langt han/hun finner det nødvendig. Rådets leder/møteleder kan kalle inn andre sakkyndige for å legge fram opplysninger og utredninger. Rådets medlemmer gis ordet i den rekkefølge de ber om det. Ber flere om ordet samtidig, fastsetter møtelederen rekkefølgen. 6 Inhabilitet For rådsmedlemmenes habilitet gjelder reglene i forvaltningsloven. Rådets medlemmer har selv plikt til å vurdere sin habilitet og si i fra dersom de er inhabile i behandlingen av en sak. Den som er inhabil skal ikke ta del i rådets forhandlinger og avstemninger i vedkommende sak. 7 Ordning av debatten. Møteleders stilling i debatten Taleren skal rette sine ord til møtelederen, ikke til forsamlingen. Han/hun skal holde seg til saken eller til den delen av saken som debatten gjelder. Møtelederen må ikke avbryte noen som har ordet med mindre det skjer for å håndheve gjeldende reglementet, eller for å rette misforståelser fra talerens side. 8 Avgrensning og avslutning av debatten Rådet vedtar å sette strek for debatten etter forslag fra møtelederen. Etter at strek er satt i en sak, kan det ikke fremmes nye forslag til vedtak jfr Forslag til tilråding/vedtak 1. Bare rådets medlemmer/varamedlemmer som deltar i møtet kan fremme forslag. 2. Forslag skal leveres skriftlig og i underskrevet stand til møtelederen med mindre det gjelder forslag på kandidater ved valg eller forslag om at en sak skal utsettes. Møtelederen skal referere forslaget. 3. Utsettelsesforslag Under rådets debatt av en sak kan det fremmes utsettelsesforslag. Utsettelsesforslaget skal være grunngitt. Møtelederen skal straks sette strek for behandlingen av saken og åpne for innlegg om utsettelsesforslaget. Møtelederen skal se til at slike innlegg ikke er knyttet til sakens realiteter. Om utsettelsesforslaget faller ved voteringen, fortsetter debatten om saken etter talerlisten som forelå da Fakultetsrådet HF mandat og møteorden Side 4 av 5

8 utsettelsesforslaget ble fremmet. 10 Forberedelse til avstemning Når debatten er slutt, tas saken opp til avstemning. Etter at saken er tatt opp til avstemning, må det ikke være mer debatt eller settes frem forslag i vedkommende sak. Rådets medlemmer som er til stede i møterommet har rett til å stemme, dvs. at det mulig å forholde seg avholdende i tilrådingssaker. Stemmeplikt gjelder kun i beslutningssaker. Er en sak oppdelt eller det foreligger flere forslag til avstemning, foreslår møtelederen rekkefølge i avstemmingen. Ved oppdelt avstemning bør det i allminnelighet stemmes foreløpig over hvert enkelt punkt, og deretter over hele innstillingen til slutt. Før endelig avstemning kan det foretas prøveavstemning, som ikke er bindende. Ved debatt om forslag til avstemningsordning påser møtelederen at talerne utelukkende holder seg til avstemmingsspørsmålet. 11 Avstemninger. Stemmemåten Tilråding/vedtak fattes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ved stemmelikhet i tilrådingssaker, refereres forslagene med stemmetall, men uten vedtatt tilråding. Ved stemmelikhet i beslutningssaker (dvs. oppnevning av representanter til faste råd og utvalg) blir lederens stemme avgjørende. Avstemning kan gjennomføres på følgende måter: a) Ved stilltiende godkjenning, når ingen sier imot et forslag framsatt av møtelederen med spørsmål om noen stemmer i mot. b) Ved at møtelederen ber de som er mot et forslag vise stemmetegn. Når møtelederen eller et medlem krever det, skal det holdes kontravotering. c) Ved navneopprop. Det bestemmes ved loddtrekning hvilket navn oppropet skal begynne med, og det fortsetter så i alfabetisk rekkefølge. Navneopprop skal benyttes når møtelederen ber om det, eller når et medlem ber om det og får medhold av minst 1/5 av de møtende rådsmedlemmene. Krav om navneopprop, skal avgjøres uten debatt etter avstemningsregelen under pkt. b). Når avstemningsmåter som er nevnt under punkt c) blir brukt, oppnevner møtelederen tellekorps. Møtelederen skal opplyse styret om resultatet av avstemningen. 12 Referat. Protokolltilførsel 1. Referat Det skal føres referat for hvert møte. Referatet skal inneholde møtested og møtetid, hvilke medlemmer som møtte, hvem som hadde forfall, og hvilke varamedlemmer som møtte for disse. Det skal føres i referatet om og når noen kom til eller forlot møtet, slik at det framgår hvem som har deltatt i behandlingen av den enkelte sak. I hver sak skal det bokføres hvilke forslag som er fremmet og tilråding/vedtak som er fattet. Det skal bokføres hvor mange stemmer det enkelte forslag har fått. Etter møtet lages en foreløpig utskrift av referatet som undertegnes av møtelederen og sekretæren og sendes møtedeltakerne snarest mulig. Referatet godkjennes som første sak på neste rådsmøte. 2. Protokolltilførsel De rådsmedlemmene som ønsker det kan få ført inn en protokolltilførsel i referatet for å grunngi sin votering eller uttale seg om voteringen i en sak. Krav om å få protokolltilførsel må framsettes før neste sak tas opp. Fakultetsrådet HF mandat og møteorden Side 5 av 5

9

10

11

12 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Til Fakultetsrådet FR-HUM SAK 28/09 KVALITETSRAPPORTERING 2008/2009 FAKULTETETS ÅRSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KVALITET Bakgrunn Kvalitetshandboka v.2.0 seier at «Den årlige rapporten om fakultetets arbeid med kvalitet utarbeides av fakultetets kvalitetsutvalg og avgis til dekanen. Fakultetsrådet skal i denne prosessen uttale seg om rapporten, om kvalitetsarbeidet ved fakultetet, og om tiltak for kommende periode.» «Fakultetet skal rapportere om sitt arbeid med studieprosessene, fra rekruttering til studieavslutning. Fakultetenes årsrapport vil inneholde informasjon på aggregert nivå om kvalitetstil-stand, arbeid med kvalitet, og tiltak. Rapportene bør også inneholde tilsvarende informasjon om studieprogrammene og studieemnene ved fakultetet. Fakultetenes årsrapporter for kvalitet overleveres utdanningsutvalget innen den frist som er avtalt mellom fakultetet og utvalget. I fakultetenes årsrapport for kvalitet skal det minst inngå: Oversikt over kvalitetstilstanden for de samlede studieprosessene ved fakultetet. Oversikten skal dekke alle kvalitetsaspektene. Rapporten skal omfatte en vurdering av måloppnåelse for arbeidet med studiekvaliteten i enheten. Det skal gis en oversikt over arbeidet med kvalitet i studieprosessene ved fakultetet i rapporteringsperioden, og resultatene av tiltak som er gjennomført. Rapporten skal angi hvordan kvalitetsarbeidet har dannet grunnlag for beslutninger, ressursstyring og prioritering ved fakultetet. Plan over tiltak som gjennomføres og planlegges gjennomført for å sikre og utvikle kvaliteten i studieprosessene for fakultetet. Rapporten skal også omtale behov for tiltak som enheten selv ikke kan iverksette.» For studieåret 2008/2009 var frist for oversending av årsrapporten frå fakultetet satt til 15. september Kvalitetsrapporten for institusjonen som heilskap vert utarbeidd på grunnlag av rapportane om kvalitet i frå fakulteta og stabseiningane. På same vis som rapportane frå fakulteta og einingane skal institusjonsrapporten gje ei samla vurdering av arbeidet med studiekvalitet ved institusjonen. Rapporten skal gje informasjon om korleis utdanningskvaliteten utviklar seg, og peike på tiltak for sikring og utvikling av studiekvaliteten og kvalitetssystemet. Kvalitetskontoret sender ut malen som skal nyttast ved rapportering frå fakulteta. Fakultetet lager mal for institutta på basis av malen frå kvalitetskontoret. Malane for dette året skil seg lite frå fjorårets malar. Prinsippet om avviksrapporering vart innført i 2006, og er nytta også for rapporteringsperioden 2008/2009. Kvalitetskontoret skriv kvart år ei rettleiing for rapporteringa frå fakulteta. Rettliinga har form av oppfølging av rapporteringsprosessen førre året, og av dei hendingar under året som i særleg grad har verka inn på arbeidet med kvalitet. I rapporteringsperioden 2008/2009 er det andre syklus reevalueringa av kvalitetssystemet ved UiS som NOKUT gjennomførte i perioden som har verka inn i særleg grad. I rettleiinga frå kvalitetskontoret peikast det mellom anna på at: Som oppfølging av førre årets rapport og NOKUT-evalueringa er doktorgradsprogramma sett opp som særskilt rapporteringsområde/studieområde. 1

13 «På grunnlag av dei signaler som ble gitt av Nokut-komiteen er det ikkje satt i gang arbeid med å inkorporera forskerutdanninga i kvalitetssystemet, men i rapporteringa må også arbeidet med kvalitet innanfor doktorgradsprogramma inkluderast.» «Einingane må vera merksame på at dei må kunne dokumentera kva kvalitetsvurderingane byggjer på, og i dei fleste tilfella vil det seia at det må finnast eit arkivssystem for grunnlagsmaterialet for den aggregerte rapporten. Dette er særs viktig med tanke på det kontinuerlige arbeidet med kvalitet i eigne rekker; vi noterte at NOKUT-komiteen la vekt på dokumentasjon knytta til arbeidet med kvalitet på alle hold.rapportering av tilstanden i studiekvalitet og arbeidet med studiekvalitet i perioden.» Elles er føringane rettleiinga gjev tekne vidare frå førre perioden. Desse lyd no slik: «Oppfølging av kvalitetsarbeidet etter førre års rapport: Rapporteringseiningane må i rapporten for melde tilbake om korleis dei har følgt opp fjorårets krav til avviksminimering/tiltak for kvalitetsforbetring. Denne bør knytast til ein tilstandsvurdering, basert på vurderingar om kva som er gjort, eventuelt ikkje gjort, og ei kvalifisert vurdering om korleis og i kva grad tiltaka har hatt nokon effekt på målområda. Tilstandsrapport for rapporteringsperioden: Rapporteringseiningane skal forklare kva dei er nøgde med/ikkje nøgde med ut frå ein standard dei sjølve meiner er tilfredstillande. Dette kan gjerast ved at einingane identifiserer manglande måloppnåing slik måla blei sett i fjor, og med tilhøyrande tiltak, eller ved at det har dukka opp nye område innanfor relevante prosessar som ikkje er tilfredsstillande, og/eller der ein ønskjer å forbetra kvaliteten. Informasjonen i rapportane (og på fakultetsnivå) skal aggregerast, men innanfor ei ramme som gjer det mogleg å identifisere dei ulike områda/nivåa for kvalitetsvurderingane i einingane. Dette vil gjelde område som utmerkar seg både positivt og negativt. I grunnlaget for vurderingane av kvalitet bør einingane leggje til grunn nøkkeltal frå eigen verksemd, men det bør i tillegg gjerast eit analysearbeid for kvifor tilhøva er som dei er, og kva som sannsynlegvis vil vere dei beste tiltaka for vidare kvalitetsutvikling; under dette identifikasjon av dei mål og tiltak ein vil vidareføre for neste periode, og kva for nye mål/tiltak eininga vil gjennomføre. Vegen vidare: Einingane skal fokusere på område der dei vil satse på å vidareutvikle kvaliteten i det kommande året innanfor studieområdet. Det er viktig at rapporteringseininga seier noko om korleis dei vil gjere dette, og kva for tiltak dei vurderer som relevante. I dette arbeidet kan einingane sjølvsagt ta med døme for kva som er vellukka og god kvalitet, og dette blir ekstra interessant om dette har overføringsverdi til område eininga ikkje er fullt nøgde med.» Rettleiinga inneheld også andre føringar: Avvik skal relaterast til manglande måloppnåing i høve til fastsette mål. For å få fram avvik i tydinga manglande måloppnåing i høve til målsettingar av kvalitativ art, må det gjennomførast analyse og kvalifiserte vurderingar. Rapporteringseiningane må få fram korleis utviklinga i kvantitative storleikar også har påverknad på kvalitet. Styret for Universitetet i Stavanger har gitt føringar for arbeid og rapportering gjennom tiltaksplanen styret vedtok for arbeidet med studiekvalitet ved UiS for perioden 2008/2009. Føringane femnar mellom anna: «Institusjonen må i samarbeid med fakultetene iverksette tiltak for å få økt kunnskap om årsakene til frafall fra studieprogrammene, og om relevans av studiet har betydning for frafallet.» (Føringa er uendra frå førre året.) «Prøving og vurdering av studenten skal gjennomføres på slike måter at det samsvarer med det beskrevne læringsutbytte. Implementering av læringsutbytte vil få betydning for hvordan studentene prøves og vurderes, og det blir derfor viktig at prøveformene knyttes til og konstrueres i forhold til læreformene og det ønskede læringsutbytte i emner og 2

14 programmer. Det skal legges til grunn at studentene i større grad skal være partnere i kunnskapsutviklingen.» Fakultetet sine egne føringar har mellom anna femna: Betre studentanes aktive medverknad Utvikle systemet for sikring og utvikling av prøving, eksamen og sensur Vurderingar i høve til årsrapporten Kvalitetssystemet og lov om universitet og høgskolar krev at arbeid med studiekvalitet skal rapporterast i høve til alle prosesser som har innverknad på studiekvaliteten (hos oss rekna som rekrutteringsprosessane, opptaksprosessane, studiestart og gjennomføring, studieavslutning og resultat, emne- og programutvikling, studentmiljø og støande prosessar) for kvart studieprogram, og samstundes med omsyn til dei sju aspektane av studiekvalitet (inntakskvalitet, undervisningskvalitet, programkvalitet, styringskvalitet, rammekvalitet, resultatkvalitet og relevans). Med mange program får rapporten snøgt stort omfang. Kvalitetskontoret gjorde i 2006 framlegg om at det rapporterast berre der det er avvik, slik at omfanget kunne reduserast. Det humanistiske fakultetet har sidan 2007 gjort det slik at både avvik og positiv utvikling rapporterast, men avgrensa til det mest presserande avvik og det mest nøyande resultat. NOKUT gjev gjennom sin forskrift ramar så vel for arbeidet med kvalitet som for rapporteringa av arbeidet. Forskrifta kom i heilt ny form i desember 2008, og reevalueringa av kvalitetssystemet ved UiS vart gjort i høve til dei nye kriteria i den nye forskrifta. Av di endringa både var omfattande og skjedde midt i ein rapporteringsperiode, er ikkje malane for rapporteringa enno revidert slik at dei reflekterer dei nye forskriftene. Rapporteringa av arbeidet med kvalitet tek likevel i nokon grad omsyn til dei nye forskriftane ved å rapportere noko meir på arbeid på fakultetsnivå og ved å dreie rapporteringa noko meir mot kvalitative tilhøve i staden for kvantitative. Det er venta at rapporteringa for neste periode i fullt mon vil gjerast med den nye forskrifta som rameverk. Fakultetet har ønskja at tiltaksplanen for komande periode tilsvarande skal formast ut i frå den nye forskrifta, sidan oppfølginga av tiltaksplanen vil vere eit sentralt element i rapporten. Tiltaksplanen for komande periode er ikkje enno ferdig. Planen ettersendast til kvalitetskontor og utdanningsutval så snart den ligg føre. Samanfatting Dekanen legg med dette rapporten for arbeidet med kvalitet ved fakultetet for studieåret 2008/2009 fram for fakultetsrådet, og ber samstundes om fråsegn frå fakultetsrådet om rapporten og om arbeidet med studiekvalitet ved fakultetet slik det er rapportert. Framlegg til vedtak: Fakultetsrådet finn at den framlagte årsrapporten i nøyande grad er dekkjande for studiekvaliteten og arbeidet med studiekvalitet ved Det humanistiske fakultet, og for avvika og dei resultat som er oppnådd i arbeidet med kvalitet i perioden. Fakultetsrådet ber samstundes om at planen for tiltak i arbeidet med kvalitet ved fakultetet for perioden 2009/2010 leggjast fram for rådet når den ligg føre. Stig A. Selmer-Anderssen. Kvalitetskoordinator ved Det humanistiske fakultet (sakshandsamar) Vedlegg: «Det humanistiske fakultet Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009» 3

15 Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009 Ver.1.2

16 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009 Versjon 1.2 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN Hensikt Fokusområder for arbeidet med kvalitet 2008/ Hvordan rapporten er bygd opp SAMLA VURDERING AV ARBEIDET MED KVALITET I STUDIEPROSESSENE 2008/ Oversikt Utvikling: Det oppnådde resultat Sikring: Det presserende avvik Mål og måloppnåelse Vurdering av tilstand ORGANISERING OG ARBEID MED KVALITET Oversikt Ledelse og utvalgsdeltakere Ordninger for å handtere og rapportere problemer i arbeidet med kvalitet Arbeid med sikring og utvikling av studiekvalitet i doktorgradsprogrammene Overgripende arbeid Utdanningsregion Rogaland Overgripende arbeid FLUEVA Overgripende arbeid NOKUT 2ndre syklus godkjenning ARBEIDET MED STUDIEKVALITET I LÆRERUTDANNINGENE Bachelorstudium førskolelærer Bachelorstudium - idrett Allmennlærerutdanningen Masterstudium - spesialpedagogikk Masterstudium grunnskolens matematikkfag Ikke gradsgivende program med tilknytning til lærerutdanningene ARBEID MED STUDIEKVALITET I MUSIKK OG DANS Oversikt Kvalitet i rekrutterings- og opptaksprosessene Kvalitet i program- og emneutvikling Kvalitet i studieavslutning, prøving og resultat Kvalitet i studentmiljø og støttende prosesser Bachelor, utøvende klassisk Bachelor, utøvende jazz Bachelor, dans Master, utøvende musikk, klassisk + Postgraduate Diploma -utøvende klassisk Instr./vokal videreutd. klassisk (30 stp) kombinert med andre 30 stp enheter ARBEID MED STUDIEKVALITET I SPRÅK- OG KULTURFAG Kvalitetsfokus Kvalitet i rekruttering og opptak Kvalitet i studiestart og studiegjennomføring Kvalitet i studieavslutning og resultat Kvalitet i program- og emneutvikling Kvalitet i studentmiljø og støttende prosesser Masterprogram i historiedidaktikk Joint Master in Migration and Intercultural Relations

17 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009 Versjon Om rapporten 1.1 Hensikt Hensikten med rapporten er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av arbeidet med å sikre og utvikle studiekvaliteten ved Det humanistiske fakultet studieåret 2008/2009, resultater av dette arbeidet, samt mål og tiltak for arbeidet i neste periode. Rapporten er laget for intern bruk i fakultetet og for å aggregeres i årsrapporten for kvalitet ved UiS. 1.2 Fokusområder for arbeidet med kvalitet 2008/2009 Som i de fire foregående årene har fakultetet pekt ut særskilte kvalitetstema for perioden. Temaområdene særstilles gjennom at de skal behandles jamnlig på utvalgsmøter, ved at det ved behov kan gjøres en mer omfattende saksbehandling enn for andre saker, og at de kan undersøkes særskilt gjennom egen seksjon eller egne spørsmål i sluttevalueringene. For perioden 2008/2009 ble de to sentrale tema fra forrige periode beholdt. Fakultetet er fortsatt lite tilfreds med resultatene på området Studentenes aktive medvirkning. Forrige årets andre hovedtema ble beholdt, men denne gang med mer vekt på prøving og vurdering i form av Prøving, eksamen og sensur. Som tilleggstema ble Gjennomstrømming igjen tatt opp, men arbeidet med dette skulle ikke føre til nedprioritering av de to hovedtema. Arbeid med kvalitetstema er omtalt i kapittel 2.4. Det som mest har preget arbeidet med kvalitet i rapporteringsperioden, har vært NOKUTs overgang til 2ndre syklus -regimet. Sentrale elementer har vært et helt nytt sett kriterier som i desember 2008 avløste det forrige kriteriesettet, og NOKUTs arbeid med å etablere en helt ny strategi for sin virksomhet. 2dre syklus -regimet kjennetegnes ved betydelig større vekt på utvikling, stimulans og tilrettelegging sammen med en tilsvarende nedtoning og kontroll, større vekt på å utvikle analyser og kvalitativ kunnskap om studiekvalitet sammen med en tilsvarende nedtoning av kvantitative målinger, og en betydelig større vekt på kunnskapsformidling og rådgiving. Dette er en betydelig endring som passer svært godt inn i måten arbeid med kvalitet har blitt utviklet ved fakultetet. Endringen har derfor vært meget velkommen, og den har satt klart preg på arbeidet med kvalitet allerede i denne rapporteringsperioden. Dette får nødvendigvis innvirkning også på hvordan selve rapporteringen av arbeidet gjøres, slik at dette årets rapport reflekterer kjennetegnene i 2ndre syklus-regimet i markant grad. Konsekvensene er blant annet en dreining mot at mer av rapporteringen skjer på kvalitativt nivå og på forhold som gjelder hele fakultetet, og at det legges mer vekt på analyser og utviklingstrekk på bekostning av kvantitative målinger noe også styret har bedt om i sin behandling av institusjonens årsrapport for arbeidet med kvalitet. 1.3 Hvordan rapporten er bygd opp Vi ser fortsatt en viss utglidning av rapporteringsområdet, slik at det rapporteres ikke bare på arbeidet for å sikre og utvikle kvaliteten i studieprogrammene, men også i stor grad på selve arbeidet i programmene. Tilsvarende ser vi at det rapporteres resultater av at programmet er gjennomført heller enn resultatene av arbeidet med å sikre og utvikle kvaliteten i gjennomføringen av programmet, osv. Det har lenge vært klart at et stort antall faktorer som bidrar til å tegne et bilde av studiekvaliteten, og det å velge ut enkelte av disse som spesielt avslørende for studiekvaliteten har vist seg vanskelig, og det har skortet på empiri i forhold til å etablere utvalg med påviselig innvirkning på studiekvaliteten. Siden det vil måtte være uansvarlig og villedende og bruke indikatorer og indikatorutvalg uten noen påvist effekt på studiekvalitet som indikative for studiekvalitet, må dette enn så lenge unngås (selv om det selvfølgelig ofte er fristende). 3

18 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009 Versjon 1.2 Heller ikke i denne perioden har arbeidet med å sette sammen enkeltindikatorer og influenser til et overordnet bilde vært prioritert, verken på institusjons- eller fakultetsnivå. Som de to siste åre finnes det dermed bare én solid belagt indikator for studiekvalitet som blir målt hos oss og som også er tilgjengelig for vurdering; studentenes samlede studietilfredshet. Som i tidligere år blir det derfor denne indikatoren som må utgjøre kjernen i vurdering av studiekvalitetens tilstand. I dagens kvalitetssystem må store utslag på enkeltindikatorer og influenser forventes som resultat av faktorer man ikke har oversikt over, eller innsikt i virkningen av. Samtidig kan både utslag og mangel på utslag dermed være tegn på sviktende kvalitet. Som de to foregående år følger vi henstillingen om avviksrapportering, og har undersøkt og kommentert først og framst i forhold til områder der avvik kan synes å forekomme. Nytt av året er rapportering i forhold til helt nytt kriteriesett: I september 2008 fikk fakultetet NOKUTs høringsutkast til nye kvalitetskriterier oversendt, og utvalget vurderte at de nye kriteriene skulle ligge til grunn for arbeidet med kvalitet 2008/2009. Fakultetet er meget tilfreds med de nye kriteriene, som NOKUT vedtok med virkning fra desember I dette årets rapport er det de nye kriterier som legges til grunn så vel ved rapportering av arbeid og resultat som for tiltak for neste periode. I tråd med det nye kriteriegrunnlaget fra NOKUT søker ikke rapporten et fokus på en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men heller på det kontinuerlige og systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet 1. Det er allikevel klart at rapportstrukturen, med sin fokus på avviksrapportering basert først og framst på kvantitative målinger, ikke er vel tilpasset det kriteriesettet som nå gjelder. Fakultetet vil derfor arbeide for at neste år rapport blir på et format som er betydelig mer i samsvar med det nye kriteriesettet fra NOKUT. Fakultetets samlede vurdering er som tidligere år plassert først i rapporten. I år er denne seksjonen utvidet med tanke på arbeid og resultater i forhold til nytt kriterium 1 (stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur), kriterium 4 (utvikling av kunnskap om kvalitet) og kriterium 5 (bruk av kunnskapen). Deretter er rapporteringen er organisert etter programområdene som angitt i mal fra kvalitetskontoret (jfr tabell nedenfor). Rapporten omfatter disse studieområder og programmer: Lærerutdanninger og spesialpedagogikk Ikke gradsgivende program: Barnehagepedagogikk nettbasert Praktisk pedagogisk utdanning (heltid og deltid) Lavere grad: Bachelorprogram førskolelærerutdanning (heltid og deltid) Allmennlærerutdanning Bachelorprogram i idrett Høgere grad: Masterprogram i spesialpedagogikk Masterprogram i grunnskolens matamatikkfag Doktorgrad: Doktorgradsprogram i spesialpedagogikk Musikk og dans Ikke gradsgivende program: Videreutdanningsenheter Lavere grad: Bachelorprogram, faglærer i musikk klassisk Bachelorprogram, faglærer i musikk jazz Bachelorprogram, faglærer i dans Bachelorprogram utøvende musikk klassisk Høgere grad: Språk og kulturfag Ikke gradsgivende program: Årsstudier, halvårsstudier, fordypninger (heltid og/eller deltid) i engelsk, fransk, norsk, nordisk, spansk, tysk, KRL, historie NOMSA Lavere grad: Bachelorprogram i engelsk språk og litteratur Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur Bachelorprogram i historie Bachelorprogram i KRL Høgere grad: Masterprogram i lesevitenskap Masterprogram i literacy studies Masterprogram i historiedidaktikk Masterprogram i migration and intercultural relations 1 Kriteriegrunnlaget vedtatt av NOKUTs styre 17. desember 2008, s. 3. 4

19 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009 Versjon 1.2 Masterprogram i utøvende musikk 2 Samla vurdering av arbeidet med kvalitet i studieprosessene 2008/ Oversikt Kapitlet gir en samla oversikt og ei vurdering av tilstand, arbeid og resultat i forhold til mål, prioriteringer og tiltak for arbeidet med kvalitet ved fakultetet under ett for perioden 2008/2009. Institusjonene skal ha et system som både sikrer og utvikler studiekvaliteten, og som dokumenterer arbeidet med kvalitet. Mens sikring går på akseptabelt nivå og å avdekke og avhjelpe tegn på sviktende kvalitet, går utvikling på å forbedre resultatene på områder som har betydning for studiekvaliteten. I NOKUTs nye forskrifter legges vekten i markant større grad enn tidligere på utviklingsaspektet, med stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur som primært fokus. Denne endring må få innvirkning også på rapporteringen av arbeid med kvalitet. Som tidligere gir rapporten fokus til de resultat som på best måte speiler kvalitetsutviklingen, og på avvik som aller mest peker seg ut som nødvendig å handtere for å oppnå god kvalitetssikring. Som tidligere rapporteres også (øvrige) resultater og funn innenfor det som har vært temaområder for arbeidet med kvalitet i perioden, med utvidelse av de nye kriterier i NOKUTs kriterigrunnlag. Resterende resultater og avvik kan dermed i enda større grad enn tidligere bare presenteres summarisk i rapporten, og det henvises til den mer detaljerte informasjon som finnes i underliggende dokumentasjon samt i kvalitetssystemets øvrige dokumentasjon (KvaliDok) og i systemet for balansert målstyring (Corporater). 2.2 Utvikling: Det oppnådde resultat Av de kvantitative målingene vi har tilgang til i systemene våre, er den generelle studenttilfredshet den enkeltindikator som best indikerer kvaliteten i den samlede studieprosessen. Figur angir den utviklingen av generelle studenttilfredshet for institusjonen og fakultetene så lenge denne er blitt målt ved institusjonen (her beregnet på Studenttilfredshet : UiS og fakultetene 80 basis av synteitske kull) 2. SV HF Det humanistiske fakultet var i 75 perioden 2006/2007 det første av UiS fakultetene som nådde 70 HF institusjonsmålet om en score på TN 75 for den generelle SV 65 studenttilfredsheten. Etter en liten TN nedgang i forrige rapporteringsperiode (score=74) nådde fakultetet denne gang målet på 75 for andre gang UiS Som i forrige rapporteringsperiode må vi se oss slått av Det samfunnsvitenskaplige fakultet, som Figur 2.2.1: Studenttilfredshet, fakultetene, syntetiske kull for andre år på rad oppnådde I den årlige studentundersøkelsen gjør SKA beregninger bare for syntetiske kohorter. 5

20 Det humanistiske fakultet Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009 Versjon 1.2 UiS må i år være meget fornøyd 85 med at man nå for første gang har nådd det målet for 80 studenttilfredshet som styret har 75 satt for institusjonen som helhet (score=75). 70 Fakultetet deler institusjonens 65 målsetting om en studenttilfredshet på 75 poeng eller bedre, for 60 fakultetet under ett så vel som for det enkelte institutt. Som de to 55 foregående år ligger to institutter under 75 poeng. Gledelig i årets måling er at IAS har den høgeste tilfredshet som er målt for instituttet, og når en score på 75 (se figur 2.2.2). I forrige periodes rapport kunne fakultetet for første gang presentere tilfredshetsanalyser basert på faktiske kohorter. De faktiske kohortene følger utviklingen i studenttilfredshet fra år til år for det enkelte årskull. Faktiske kohorter gir bedre analyser enn syntetiske kohorter, fordi mange av de underliggende faktorene korrelerer bedre med faktiske enn med syntetiske kohorter. Utviklinga i studenttilfredshet for fakultetet under ett målt i faktiske kohorter er vist i figur Figuren viser at periodens andre- og tredjeårsstudenter er mer tilfreds enn de har vært noen gang og at innslagspunktet for førsteårsstudentene er par med den beste førtsteårstilfredshet som er målt. Som sentralt element i fakultetets arbeid med tiltaksplanens mål og mål ble det besluttet å videreføre og utvide analysearbeidet basert på faktiske kohorter i denne perioden. Fra fjorårets analyse av tre årskull ved to institutter er den nå utvidet til alle fem tilgjengelige årskull for alle de fire instituttene Figur 2.2.2: Studenttilfredshet,fakultetet og instituttene, syntetiske kull Figur 2.2.4, 2.2.5, og viser utviklinga i studenttilfredshet for de fem tilgjengelige faktiske kohortene på de fire instituttene. Med utgangspunkt i at faktiske kohorter nødvendigvis må korrelere bedre med de underliggende faktorer enn syntetiske, har forventningen vært at analyser av faktiske kull vil framvise et mindre stokastisk preg, og i større grad reflektere utviklingsprofiler som er karakteristiske for det enkelte institutt. Årets analyser underbygger denne antakelsen. Spesielt interessant er analysen for IKS, som målt i faktiske kull mister mye av de tilfeldige bevegelsene som synes å prege de syntetiske kullene. Med unntak av tredje- og fjerdeårsmålingene for 2005-kullet, indikerer analysen en bemerkelesesverdig stabilitet for alle årganger i alle andre kull. I vurderingen av hva utviklingen og årets tilfredshetsanalyser indikerer, finner vi at det denne gangen ikke framkommer tegn på problemer i den samlede studiekvalitet slik denne indikeres av 6 Studenttilfredshet : Fakultetet og institutta Dhf studenttilfredshet faktisk kohort IAS IFU IKS IMD 1.år 2.år 3.år 4.år Figur 2.2.3: Studenttilfredshet, fakultetet, faktiske kull IAS studenttilfredshet faktisk kohort HF 2004-kohort 2005-kohort 2006-kohort 2007-kohort 2008-kohort 2004-kohort 2005-kohort 2006-kohort 2007-kohort 2008-kohort 1.år 2.år 3.år 4.år Figur 2.2.4: Studenttilfredshet, IAS, faktiske kull