Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 med tiltaksplaner for 2010/2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 med tiltaksplaner for 2010/2011"

Transkript

1

2

3

4 Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 med tiltaksplaner for 2010/2011 Ver.2.0

5 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN Hensikt Fokusområder for arbeidet med kvalitet 2009/ Hvordan rapporten er bygd opp Rapporten omfatter disse studieområder og programmer SAMLET VURDERING AV ARBEIDET MED KVALITET I STUDIEPROSESSENE 2009/ Oversikt Utvikling: Det oppnådde resultat Sikring: Det presserende avvik Mål og måloppnåelse KVALITETSTEMA 2009/ Rekruttering og opptak overordnet vurdering av inntakskvalitet Vurdering av tilstand ORGANISERING OG ARBEID MED KVALITET Oversikt Ledelse og utvalgsdeltakere Ordninger for å håndtere og rapportere problemer i arbeidet med kvalitet Arbeid med sikring og utvikling av studiekvalitet i doktorgradsprogrammene Overgripende arbeid Utdanningsregion Rogaland Overgripende arbeid Balansert omstilling for utvikling (BOFU) Overgripende arbeid NOKUT 2ndre syklus godkjenning Overgripende arbeid Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ARBEIDET MED STUDIEKVALITET I LÆRERUTDANNINGENE Bachelorstudium førskolelærer heltid Bachelor førskolelærerutdanning deltid Bachelorstudium idrett Allmennlærerutdanningen Mastergrad i Spesialpedagogikk Mastergrad i matematikkdidaktikk Master i barnehagevitenskap Joint Master in Migration and Intercultural Relations Ikke gradsgivende program med tilknytning til lærerutdanningene Praktisk pedagogisk utdanning ARBEID MED STUDIEKVALITET I MUSIKK OG DANS ARBEID MED STUDIEKVALITET I SPRÅK- OG KULTURFAG Bachelor Master FAKULTETETS PLAN FOR KVALITETSTILTAK Overordna og prosessovergripende mål for arbeidet med studiekvalitet Mål og tiltak for arbeid med stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Mål og tiltak for arbeid med mål, plan og ledelsesforankring Mål og tiltak for arbeid med innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Mål og tiltak for arbeid med bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Side 2

6 1 Om rapporten 1.1 Hensikt Hensikten med rapporten er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av arbeidet med å sikre og utvikle studiekvaliteten ved Det humanistiske fakultet studieåret 2009/2010, resultater av dette arbeidet, samt mål og tiltak for arbeidet i neste periode. Rapporten er laget for intern bruk i fakultetet og for å aggregeres i årsrapporten for kvalitet ved UiS. 1.2 Fokusområder for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Det systematiske arbeidet med kvalitetssikring- og utvikling har vært inne i en mellomfase i rapportperioden. Dette har flere grunner: Det er igangsatt et arbeid for i større grad å samkjøre kvalitetsarbeid med arbeid knyttet til utvikling av studieporteføljen. Dette vil gi seg utslag i en rekke tiltak i kommende periode. Disse er gjengitt i tiltakskapittelet. Som i de fem foregående årene har fakultetet pekt ut særskilte kvalitetstema for perioden. Temaområdene særstilles gjennom at de skal behandles jevnlig på utvalgsmøter, ved at det etter behov kan gjøres en mer omfattende saksbehandling enn for andre saker, og at de kan undersøkes særskilt gjennom egen seksjon eller egne spørsmål i sluttevalueringene. For perioden 2009/2010 ble de to sentrale tema fra forrige periode beholdt. Fakultetet er fortsatt lite tilfreds med resultatene på området Studentenes aktive medvirkning. Fjorårets andre hovedtema ble beholdt, men denne gang med mer vekt på prøving og vurdering i form av Prøving, eksamen og sensur. Konsekvensene av nye kriterier fra NOKUT er blant annet en dreining mot at mer av rapporteringen skjer på kvalitativt nivå og på forhold som gjelder hele fakultetet, og at det legges mer vekt på analyser og utviklingstrekk på bekostning av kvantitative målinger noe også styret har bedt om i sin behandling av institusjonens årsrapport for arbeidet med kvalitet. NOKUTs Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten ble vedtatt av NOKUTs styre 17. desember Institusjonenes kvalitetssikringssystem skal etter denne forskriften evalueres ut fra følgende kriterier: 1. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Det vil bli lagt vekt på - at kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer - at informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige - at kvalitetssikringssystemet stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje 2. Mål, plan og ledelsesforankring Det vil bli lagt vekt på - at systemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora Side 3

7 som inngår - at systemet er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer - at arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt - at også selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov 3. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Det vil bli lagt vekt på - at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, for eksempel studentevalueringer av undervisningen, kvantitative nøkkeldata, faglærernes vurderinger og eksterne vurderinger av studiets kvalitet og relevans ved fagfeller og interessenter - at systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier 4. Analyse, vurdering og rapportering Det vil bli lagt vekt på - at informasjon som systemet generer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene - at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling - at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende). 5. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Det vil bli lagt vekt på - at tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten. - at forslag og vedtak om tiltak framgår av institusjonens årlige kvalitetsrapport eller underliggende rapporter - at det er sammenheng mellom kvalitetsrapportering og planarbeid på ulike nivåer ved institusjonen, inkludert budsjettarbeid Årets rapportering er gjennomført etter mal fra Avdelingfor økonomi og virksomhetsstyring. Malen er den samme som ble benyttet ved rapportering for studieåret Dette betyr at det ikke i tilstrekkelig grad er lagt til rette for implementering av NOKUTs nye kriteriesett i årets rapport. Vi har imidlertid arbeidet med omleggingen til kvalitative data og analyse av disse. Målstrukturen i tiltaksplanen er organisert etter de nye kriteriene. 1.3 Hvordan rapporten er bygd opp Vi ser fortsatt en viss utglidning av rapporteringsområdet, slik at det rapporteres ikke bare på arbeidet for å sikre og utvikle kvaliteten i studieprogrammene, men også i stor grad på selve arbeidet i programmene. Tilsvarende ser vi at det heller rapporteres resultater av at programmet er gjennomført heller enn resultatene å gi av arbeidet med å sikre og utvikle kvaliteten i gjennomføringen av programmet, osv. I årets rapporter fra instituttene er dette imidlertid betydelig bedret. De er jevnt over kortere enn før, og konsentrerer seg i større grad om de vedtatte kvalitetstemaene og oppfølgingen av disse. Det er fremdeles noe virksomhetsrapportering, men med fokus på hvordan dette henger sammen med kvalitetsaspektene. En av rapportene (fra IKS) er kortfattet, mens rapportene fra IAS, IFU og IMD er mer utfyllende med tanke på oppfølging av forrige periodes mål- og tiltaksplaner. Instituttrapportene Instituttrapportene skal være dokumenter som skal ha god nytteverdig i instituttenes eget arbeid Side 4

8 med kvalitet, men de er for omfattende til å aggregere i betydelig grad i en fakultetsrapport. Det reelle kvalitetssikrings- og utviklingsarbeidet foregår først og fremst i forholdet mellom mål, tiltak og oppfølgingen i instituttenes rapporter. Når dette arbeidet skal vise igjen i fakultetets rapport, vil dette komme i form av et uttrekk av spesielt sentrale problemstillinger, særskilt knyttet til fakultetets kvalitetstemaer: Studentenes aktive deltakelse og Sikring av prøving, eksamen og praksis. Dette innebærer på ingen måte en devaluering av instituttrapportene. Det er derimot et nødvendig grep for å gjøre fakultetsrapporten til et mer overkommelig og lesbart dokument. Instituttrapportenes egenverdi som dokumentasjon på gjennomført kvalitetsarbeid og rettesnorer for tiltak er udiskutabel. Et stort antall faktorer som bidrar til å tegne et bilde av studiekvaliteten. Å velge ut enkelte av disse som spesielt avslørende for studiekvaliteten har vist seg vanskelig. Det har skortet på empiri for å etablere utvalg med påviselig innvirkning på studiekvaliteten. Dessuten har arbeidet med å sette sammen enkeltindikatorer og influenser til et overordnet bilde vært prioritert, verken på institusjons- eller fakultetsnivå. Som de to siste årene finnes det dermed bare én solid belagt indikator for studiekvalitet som blir målt hos oss og som også er tilgjengelig for vurdering: Studentenes samlede studietilfredshet. Som i tidligere år blir det derfor denne indikatoren utgjør kjernen i vurdering av studiekvalitetens tilstand. I dagens kvalitetssystem må store utslag på enkeltindikatorer og influenser forventes som resultat av faktorer man ikke har oversikt over, eller innsikt i virkningen av. Samtidig kan både utslag og mangel på utslag dermed være tegn på sviktende kvalitet. Som de to foregående år følger vi henstillingen om avviksrapportering, og har undersøkt og kommentert først og fremst i forhold til områder der avvik kan synes å forekomme. I tråd med det nye kriteriegrunnlaget fra NOKUT søker vi ikke å se et fokus på en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men heller på det kontinuerlige og systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Det er likevel klart at rapportstrukturen, med sitt fokus på avviksrapportering basert først og fremst på kvantitative målinger, ikke er vel tilpasset det kriteriesettet som nå gjelder. Det oppstår en klar diskrepans mellom ønsket om kvalitetsutvikling basert på analyse av kvalitativt materiale når faktorene som foreligger i stor grad er basert på statistiske data som foreligger i målekort, annet grunnlagsmateriale og innmeldte tall til DBH. Fakultetet har tiltro til at arbeidet som er igangsatt på institusjonsnivå for videreutvikling av kvalitetssikringssystemet skal frembringe en løsning på denne diskrepansen. Det må utarbeides en prosedyre for hvordan man kan foreta analyse av kvalitativt materiale som kan gi fakulteter og institutter en retning på sitt utviklingsarbeid. Fakultetets samlede vurdering er som tidligere år plassert først i rapporten. Deretter er rapporteringen er organisert etter programområdene som angitt i mal fra kvalitetskontoret (jfr tabell nedenfor). Styrets målekort: Internasjonalisering Instituttenes rapporter berører på ulikt vis dataene fra styrets målekort. Opptak og rekruttering er også behandlet i et eget kapittel under. Vi vil derfor i innledningen nevne kun ett av målekortene spesielt: Internasjonalisering. Dette fordi vi har gode tall, men et betydelig ris bak speilet. Det er gode tall for registrerte utvekslingstudenter (inn&ut) på fakultetet. Med sine 153 studenter er HUM det mest aktive fakultetet på UIS. Våren 2010 har HUM fått tilslag på både ein Eramus Mundus- og en Life long learning project (LLP)-søknad. Fakultet bruker også både ansatt- og lærermobilitetsmidlene aktivt. Til tross for gode tall for internasjonalisering inneværende år er det nødvendig med kraftige tiltak Side 5

9 framover. Fra 10/11 vil en ikke lenger kunne registrere NOMSA studenter som utvekslingsstudenter, og våren 2011 blir ikkje komparativ pedagogikk tilbudt pga lave søkertall. Om de andre tallene holder seg stabile, vil det til neste år komme en dramatisk nedgang i studentmobilitet på over 50% for vårt fakultet. Slik ståa er i dag, er det ikke grunn til å tro at tallene vil endre seg. Fakultetet har for få engelskspråklige studier. De vi har, som Comparative Educational Studies, har sprengt kapasitet. Under høringsrunden om den internasjonale virksomheten på UIS kom det fram at det hovedsaklig var manglende ressurser som gjorde at det ikke var flere engelskspråklige tilbud. Ressursmangel gjeld dessuten ikke bare i penger, men også i arbeidskapasitet. Internasjonalt arbeid blir med unntak av noen få spesifiserte stillinger utført som tillegg til andre arbeidsoppgaver, og blir skadelidende under dette. De økonomiske utsiktene ser ikke ut til å endre dette faktum i åres som kommer. Jamfør Bolognaprosessen skal alle studieprogrammer tilby et semester i utlandet. I praksis er det lagt lite til rette for dette. De ulike studieprogrammene må derfor konkretisere samarbeidspartnere og studietilbud i utlandet. Talene viser klart at det er i slike fagspesifikke utvekslingsavtaler at studenter reiser ut, som f.eks. programmer hos IMD og Komparativ Pedagogikk på lærerutdanningen. Det er også klare fordeler med fagspesifikke og forhåndsgodkjente kurs, i stedet for institusjonelle utvekslingsavtaler som rommer alle fag. Studier i utlandet skal være på høgt akademisk nivå, og det er derfor viktig at fagmiljøene vurderer strategisk hvem de ønsker som partnere. Tiltak for å øke studentmobiliteten og kvaliteten på studier i utlandet: - Øke opptaksrammen til Comparative Educational Studies. Vurdere om det er mulighet til å tilby kurset i begge semester. - Kartlegge internasjonale samarbeid i fagmiljøene og opprette fagspesifikke utvekslingsavtaler. 1.4 Rapporten omfatter disse studieområder og programmer Lærerutdanninger og spesialpedagogikk Ikke gradsgivende program: Barnehagepedagogikk nettbasert Praktisk pedagogisk utdanning (heltid og deltid) Lavere grad: Bachelorprogram førskolelærerutdanning (heltid og deltid) Allmennlærerutdanning Bachelorprogram i idrett Høgere grad: Masterprogram i spesialpedagogikk Masterprogram i grunnskolens matamatikkfag Masterprogram i barnehagevitenskap Masterprogram i migration and intercultural relations Doktorgrad: Doktorgradsprogram i spesialpedagogikk Musikk og dans Ikke gradsgivende program: Videreutdanningsenheter Lavere grad: Bachelorprogram, faglærer i musikk klassisk Bachelorprogram, faglærer i musikk jazz Bachelorprogram, faglærer i dans Bachelorprogram utøvende musikk klassisk Høgere grad: Masterprogram i utøvende musikk Språk og kulturfag Ikke gradsgivende program: Årsstudier, halvårsstudier, fordypninger (heltid og/eller deltid) i engelsk, fransk, norsk, nordisk, spansk, tysk, KRL, historie NOMSA Lavere grad: Bachelorprogram i engelsk språk og litteratur Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur Bachelorprogram i historie Bachelorprogram i Religionsstudier Høgere grad: Masterprogram i lesevitenskap Masterprogram i literacy studies Masterprogram i historiedidaktikk Doktorgrad: Doktorgradsprogram i lesevitenskap Side 6

10 2 Samlet vurdering av arbeidet med kvalitet i studieprosessene 2009/ Oversikt Kapittelet gir en samlet oversikt og en vurdering av tilstand, arbeid og resultat i forhold til mål, prioriteringer og tiltak for arbeidet med kvalitet ved fakultetet under ett for perioden 2009/2010. Institusjonene skal, etter pålegg fra departementet og NOKUT, ha et system som både sikrer og utvikler studiekvaliteten, og som dokumenterer arbeidet med kvalitet. Sikring gjelder på akseptabelt nivå og å avdekke og avhjelpe tegn på sviktende kvalitet. Utvikling gjelder å forbedre resultatene på områder som er relevante for betydning for studiekvaliteten. I NOKUTs nye forskrifter legges vekten i markant større grad enn tidligere på utviklingsaspektet, med stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur som primært fokus. Denne endring må få innvirkning også på rapporteringen av arbeid med kvalitet. Rapporten setter søkelys på de resultatene som best speiler kvalitetsutviklingen, og på avvik som aller mest peker seg ut som nødvendig å håndtere for å oppnå god kvalitetssikring. Som tidligere rapporteres også (øvrige) resultater og funn innenfor det som har vært temaområder for arbeidet med kvalitet i perioden, med utvidelse av de nye kriterier i NOKUTs kriterigrunnlag. Resterende resultater og avvik kan dermed i enda større grad enn tidligere bare presenteres summarisk i rapporten, og det henvises til den mer detaljerte informasjon som finnes i underliggende dokumentasjon samt i kvalitetssystemets øvrige dokumentasjon (KvaliDok) og i systemet for balansert målstyring (Corporater). Klagesaker Institusjonens klagenemnd har behandlet 5 saker fra Det humanistiske fakultet i rapportperioden. Ingen har fått medhold. Klagene fordelte seg på tre opptakssaker, ett avslag på endring av eksamensform og ett avslag på klage på formelle feil vedrørende studierett. Dette tallet er stabilt lavt. Antallet klagesaker og vedtakene i disse er en svært god indikator på de formelle sidene av studiekvalitet. Det foretas kontinuerlig kvalitetssikring i form av lokal behandling av klagesaker. En rekke saker løses for enkeltstudenter uten at saker ble sendt videre til klagenemnda. For neste periode vil vi utarbeide bedre statistikker for klagebehandling på fakultetet. Statistikken vil inkludere alle klager på formelle feil eller svikt i saksbehandling. 2.2 Utvikling: Det oppnådde resultat Den generelle studenttilfredshet er den enkeltindikatoren som best indikerer kvaliteten i den samlede studieprosessen fordi den har en populasjon som er stor nok til å gi troverdige resultater. Hovedtyngden av populasjonen er første- og andreårsstudenter. Derfor dekker undersøkelsen i størst grad dekker kartlegging av rekrutteringen til UiS og mottak av nye studenter. Undersøkelsen blir hovedsakelig foretatt i september hvert år. Undersøkelsen gir svært nyttige svar på hvem studentene våre er, hvor de kommer fra og hvor fornøyde de er med mottakelsen til universitetet. Antallet studenter fra senere studieår som har besvart undersøkelsen har økt de siste par årene, noe som øker validiteten og relevansen av Side 7

11 undersøkelsen. Dette rokker imidlertid ikke ved at undersøkelsen er designet for å måle tilfredshet av studienes første fase. Fakultetet må vurdere resultatene fra undersøkelsen og bruke dem aktivt der de er relevante. Vi må i tillegg tenke nytt med tanke på å videreutvikle gode rutiner for å måle tilfredsheten hos studentene i alle studiets faser. Dagens evalueringssystem med tidligdialog og sluttvurdering må videreføres. Instituttene skal i samarbeid med sine studentrepresentanter tilrettelegge skjemaene for å gjøre dem relevante i den konkrete situasjonen. Vi må ikke nødvendigvis øke omfanget og frekvensen. Mye av dette arbeidet kan gjøres på programnivå Kommentarer til reultatene av tilfredshetsundersøkelsen Når disse reservasjonene er tatt med, er det likevel riktig å kommentere tilfredshetsundersøkelsen. Både fordi den institusjonelle malen ber oss om det, og fordi tallene, uansett alle reservasjoner, benchmarker oss i forhold til de andre fakultetene på områdene som faktisk blir målt. Vi vil ikke legge skult på at Det humanistiske fakultet kommer svært godt ut av undersøkelsen. Figuren under angir den utviklingen av generelle studenttilfredshet for institusjonen og fakultetene så lenge denne er blitt målt ved institusjonen Studenttilfredshet : UiS og fakultetene SV HF UiS TN HF SV TN UiS Tallene for 2009 er meget gode. Det totale tallet har steget fra 75 til 78 poeng, den høyeste målingen foretatt ved fakultetet. HUM er også fakultetet med den høyeste skåren. Alle fakultetene oppnår imidlertid målet på 75 poeng TekNat ligger på 75 poeng, og SV ligger på 76 poeng. UiS må i år være meget fornøyd med at man nå for andre år på rad har nådd det målet for studenttilfredshet som styret har satt for institusjonen som helhet (score=75). Fakultetet deler institusjonens målsetting om en studenttilfredshet på 75 poeng eller bedre, for fakultetet under ett så vel som for det enkelte institutt. I forrige periode ble det besluttet å videreføre og utvide analysearbeidet basert på faktiske kohorter i denne perioden. Som i fjor, omfatter analysen alle fem tilgjengelige årskull for alle de fire instituttene. Side 8

12 Følgende figurer viser utviklingen i studenttilfredshet for de fem tilgjengelige faktiske kohortene på de fire instituttene. Med utgangspunkt i at faktiske kohorter nødvendigvis må korrelere bedre med de underliggende faktorer enn syntetiske, har forventningen vært at analyser av faktiske kull vil framvise et mindre stokastisk preg, og i større grad reflektere utviklingsprofiler som er karakteristiske for det enkelte institutt. Årets analyser underbygger denne antakelsen. Faktiske kohorter I forrige periodes rapport kunne fakultetet for første gang presentere tilfredshetsanalyser basert på faktiske kohorter. De faktiske kohortene følger utviklingen i studenttilfredshet fra år til år for det enkelte årskull. Faktiske kohorter gir bedre analyser enn syntetiske kohorter, fordi mange av de underliggende faktorene korrelerer bedre med faktiske enn med syntetiske kohorter. Utviklingen i studenttilfredshet for fakultetet under ett målt i faktiske kohorter er vist her: kohort Dhf studenttilfredshet 2005-kohort kohort faktisk kohort 2007-kohort kohort 2009-kohort 30 1.år 2.år 3.år 4.år Her ser vi en klart stigende tendens. Tallene for 2008-kohorten viser en relativt liten nedgang fra første til andre studieår, men mye mindre enn for tidligere kohorter. Innslagspunktet for 2009 ligger enda høyere enn tidligere år. Bildet er stabilt oppadgående. Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk: IAS studenttilfredshet faktisk kohort kohort 2005-kohort 2006-kohort 2007-kohort 2008-kohort 2009-kohort 30 1.år 2.år 3.år 4.år Tallene for IAS viser en jevn studenttilfredshet på et akseptabelt nivå kohorten og innslagspunktet for 2009 er de høyeste målt på IAS. Side 9

13 Institutt for kultur- og språkvitenskap: IKS studenttilfredshet faktisk kohort kohort 2005-kohort 2006-kohort 2007-kohort 2008-kohort 2009-kohort 30 1.år 2.år 3.år 4.år : Dette er svært gode resultater, særlig for 2008-kohorten. Innslagsopunktet for 2009 er også meget høyt. Det tyder på at studenttilfredsheten er generelt økende på IKS, og det er til dels store utslag i positiv retning. Institutt for førskolelærerutdanning: IFU studentnøgd faktisk kohort kohort 2005-kohort 2006-kohort 2007-kohort 2008-kohort 2009-kohort 30 1.år 2.år 3.år 4.år IFU har vist en strålende utvikling i studenttilfredshet, og har med unntak av det aller første året hatt målinger over eller i nærheten av målet på 75% kohorten og innslagspunktet for 2009 er de høyeste som er målt på fakultetet. Institutt for musikk og dans: IMD studentnøgd faktisk kohort kohort 2005-kohort 2006-kohort 2007-kohort 2008-kohort 2009-kohort 30 1.år 2.år 3.år 4.år Side 10

14 Tallene fra IMD har en rekke stokastisk trekk, den svært begrensede populasjonen tatt i betraktning kohorten viser en svak nedgang Konklusjon I vurderingen av hva utviklingen og årets tilfredshetsanalyser indikerer, finner vi at det denne gangen ikke framkommer tegn på problemer i den samlede studiekvalitet slik denne indikeres av studenttilfredsheten. Alle årets målepunkter viser en positiv utvikling. I år ligger alle våre institutter over 75 poeng. Spesielt gledelig i årets måling er IFUs score på hele 81 og at IKS har hatt en økning på 4 enheter fra 74 (under målsetningen) til 78 (3 enheter over grensen og tilsvarende gjennomsnittet for fakultetet) og IMDs økning fra 72 til 75. Både IMD og IFU har fått sine beste målinger noensinne Tilfredsheten for fakultetet under ett nå har gått fra 75 poeng til 78 poeng. Vurderingen av indikatoren beholdes som tilfredsstillende. Sett sammen med at fakultetet i perioden har videreutviklet og utvidet tolkings-/analyseverktøy for indikatoren, er fakultetet meget tilfreds med tilstanden for arbeidet med kvalitet i forhold til denne ene sentrale indikatoren av studiekvalitet. 2.3 Sikring: Det presserende avvik Av prosessområdene våre var det, som året før, bare området Støttende prosesser som fikk vurderinga ikke tilfredsstillende i studieåret 2008/2009. Hovedårsaken til den dårlige vurderinga er fremdeles studentdeltakelsen. Et antall av de formelle råd og utvalg med krav til studentrepresentasjon oppfylte i den perioden ikke kravene som var stilt. Forholdene medførte intens aktivitet på fakultetsnivå (der det formelle ansvar ligger) så vel som i StOr (som hadde oppgaven med å peke ut studentrepresentantene til råd og utvalg). Selv om den samme tendensen gjorde seg gjeldende på alle fakulteter og også på de fleste andre institusjoner, var det presserende å oppnå bedring. Tiltakene omfattet blant annet endrede rutiner i tilknytning til overgangen fra ett studieår til det neste, og en sikringsløsning der representanter fra StOr sentralt trådte inn i studentrepresentantenes sted. Tiltakene ga bedring i forrige rapporteringsperiode, uten at forholdene enda er tilfredsstillende. Ytterligere tiltak blir iverksatt mot slutten av perioden, med håp om effekt i studieåret 2010/2011. To av prosessområdene fikk vurderingen forbedring ønskelig i studieåret 2008/2009: Prosessområdet Rekruttering og opptak med basis i tegn til sviktende rekruttering til flere av studieprogrammene ved fakultetet, og prosessområdet Studieavslutning, prøving og resultat med basis i sikring av prøving, eksamen og praksis. Disse utgjør fremdeles hovedfokus i arbeidet Studentenes aktive medvirkning: Målinger, arbeid og analyser Selv om fakultetet er tilfreds med forbedringen i aktiv deltakelse, er forbedringen dessverre ikke tilstrekkelig til at prosessområdet i seg selv kan vurderes som fullt ut tilfredsstillende. Vi mener imidlertid at økningen både i studentenes deltakelse i formelle organer kvalifiserer for å oppjustere vurderingen fra ikke tilfredsstillende til forbedring ønskelig. Dette reflekterer det gode arbeidet som er gjort i perioden, i tillegg til all påvist studentdeltakelse i uformelle organer på instituttnivå. Samtidig er ikke målet på 50% deltakelse nådd, men den gode tendensen viser at dette kan oppnås i neste periode. Deltakelsen på det viktigste området, studentevalueringene, er fortsatt tilfredsstillende. Vi konkluderer derfor med tilstandsvurderingen forbedring ønskelig. For årets rapportperiode melder instituttene sterkt engasjement i organene der de har Side 11

15 studentrepresentasjon. Studentdeltakelsen i KU har bedret seg. Alle møter i KU har hatt studentrepresentasjon, og det har vært to relativt faste representanter. Fakultetsrådet har hatt studentrepresentanter i hvert møte. Selv om fakultetet er meget tilfreds med forbedringen i aktiv deltakelse de siste par årene, er forbedringen dessverre ikke tilstrekkelig til at prosessområdet i seg selv kan vurderes som tilfredsstillende. Som det fremkommer av tabellen under, kan vi likevel flytte resultatet fra kategorien ikke tilfredsstillende til forbedring ønsket. Deltakelsen på det viktigste området, studentevalueringene, er fortsatt tilfredsstillende. Den aktive deltakelsen i råd og utvalg viser en faktisk deltakelse gjennom tilstedeværelse på møter for fakultetet under ett på 43 %. Dette utgjør den høgeste aktive deltakelse vi har målt, og vi nærmer oss målet om minst 50% faktisk deltakelse. Vi har igangsatt tettere samarbeid med studentstyret på fakultetet for å øke studentengasjementet, bl.a. ved å etablere et arbeidsutvalg med studentrepresentasjon som skal bidra til forbedret og mer opplyst saksbehandling for saker i Kvalitetsutvalget. Det sentrale mål for aktiv studentmedvirkning finner vi i deltakelsen i tidligdialogene og sluttevalueringene. Deltakelsen i forrige periode var ikke tilfredsstillende i forhold til målene, og viste den laveste deltakelse som er målt. I år viser derimot deltakelsen i råd og utvalg en klar økning, med en faktisk deltakelse gjennom tilstedeværelse på møter for fakultetet under ett på 44 %. Dette utgjør riktig nok den høyeste aktive deltakelse vi har målt, men er likevel et stykke under målet om minst 50% faktisk deltakelse: Studentenes aktive deltakelse den formelle råd/utvalgsstrukturen 2005/ / / / /2010 Fakultetsråd 27 % 25 % 8 % 17 % 43% IR IAS 56 % 25 % 22 % 10 % 29 % IR IFU 29 % 43 % 100 % 58 % 17 % IR IKS 0 % (*) 56 % 58 % IR IMD 50 % 100 % 50 % 100 % 60 % Doktorgradsutvalg 100 % 100 % 100 % 87.5% Kvalitetsutvalg 23 % 50 % 0 % 29 % 52 % Tilsettingsutvalg 18 % 43 % 0 % 0 % 0 % Dhf 25 % 33 % 23 % 39 % 43% Det sentrale mål for aktiv studentmedvirkning finner vi i deltakelsen i tidligdialogene og sluttevalueringene. Ut fra beregninger basert på evalueringer foretatt i Corporater, er svarprosenten på undersøkelsen 52% i 2009/2010. Dette er en markant økning fra fjorårets måling på 43%, og er over målsetningen på en svarprosent på 45. Konklusjonen er at vi nærmer oss målet for 50 % studentdeltakelse i fakultetets formelle organer, og har oppnådd målet med minst 45% svarrate i evalueringene. Instituttrådet ved IFU har hatt svært lav deltakelse. IFU har imidlertid betydelig studentinnflytelse på sine studier gjennom trinnråd, fagutvalg og andre organer som ikke er formelt påkrevd. IFU er i tillegg svært gode på studentoppfølging gjennom dialog, noe resultatene klart viser. Tilsettingsutvalget har vært uten studentrepresentasjon de senere år, men StOr har funnet en kandidat som vil gå inn fra høsten Potensialet for en enda bedre måling neste år er dermet klart til stede. Side 12

16 Oversikt over den evalueringsvirksomheten de siste årene: STUDIEÅR: 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 Undersøkte emner Undersøkelser Skjema ut Svar Svarprosent 47% 44% 44% 34% 43% 52% Institutt for førskolelærerutdanning har i alle studieprogrammene gjennomført tidligdialog og sluttevaluering. Instituttet har i alt sitt virke fokus mot å bevare og utvikle videre den kvalitet som er kjennetegnet ved studiene ved IFU. Det er gjennomført sluttevalueringer våren 2010 i 11 emner. Det er 6 sluttrapporter uten studentmedvirkning. Svarprosent: 41,44 %. Sluttevalueringen for våren 2010 vil bli behandlet i instituttrådet i møte 7. september. Det er gjennomført tidligdialog i emnene som startet opp høsten 2009 og våren Studentene fra fagutvalgene og faglærerne har gjennomført oppsummering etter tidligdialogene. Høsten 2009: 13 emner med sluttrapporter fra lærer/student. Svarprosent 45,12 % Våren 2010: 5 fordypningsemner med sluttrapporter fra lærer/student. Svarprosent: 43,56 %. Oppslutningen fra studentene i evalueringene er i underkant av 50 %. (stor variasjon mellom emnene). Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk hadde følgende tiltak i perioden: - Innføre systematisk treårs-syklus i sluttevalueringene. - Ta i bruk skjema fra StOr om valg av tillitsvalgte Instituttet har nå system for og oversikt over hvilke emner som evalueres når. Skjema valg av tillitsvalgte ble brukt etter hensikten og overlevert kvalitetskoordinator på fakultetet. Vi mener at dette fungerte greit. IAS hadde mål om å ha minst to møter mellom instituttleder, studiekoordinator og alle tillitsvalgte på instituttet. Kun ett ble gjennomført. Vi ønsker å styrke denne dialogen neste år, og har som målsetting å gjennomføre minst to. I tillegg ønsker vi å gjeninnføre ordning med trinnråd på de nye grunnskolelærerutdanningene. Tiltak for neste studieår: - Gjennomføre to dialogmøter mellom tillitsvalgte på instituttet og instituttleder/studiekoordinator - Gjeninnføre trinnråd for begge grunnskolelærerutdanningene Institutt for musikk og dans har de siste årene hatt en meget tilfredsstillende studentdeltakelse. Et nytt engasjement i egen studiehverdag hos studentene har resultert i at studentene har et eget studentstyre for instituttnivået, som ligger organisatorisk plassert under fakultetsstyret for Det humanistiske fakultet. Studentstyret ved IMD skal ha representanter fra alle faggrupper/instrumentgrupper, samt fra dans. Studentene ved IMD inngår ikke bare i instituttråd og i eget studentstyre, de tas også med i konsertutvalg og opptakskommisjoner. Side 13

17 Studentrepresentasjon og deltakelse ved instituttet har det siste studieåret vært tilfredsstillende. Fadderordningen ved IMD er studentene og resten av instituttet godt fornøyd med, og bidrar mye til å skape en god mottakssituasjon og et godt læringsmiljø ved instituttet. Tidligdialog ble gjennomført som vanlig med spørreskjema fra fakultetet. Svarprosenten ved slike undersøkelser har tidligere vært lav ved IMD, men i 2009 svarte et gjennomsnitt på drøyt 60% på undersøkelsen. Dette er en god utvikling i evalueringsarbeidet. Studiekoordinatorene har jevnlige samtaler med studentene enten i plenum innenfor instrumentalgrupper eller på programnivå. Individuelle samtaler med studenter som ønsker dette utføres også hele året. Studiekoordinatorenes knappe tid til dette utnyttes så godt som mulig, da det er viktig for den individuelle oppfølgingen av utdanningsplaner, læringsmiljø og generelle trivsel. Institutt for kultur- og språkvitenskap viser til at studentene har vært aktive i sluttevaluering. IKS har fått konkrete tilbakemeldinger som er fulgt opp. Når det gjelder kvalitetssikring av prøving, eksamen og sensur, melder instituttet at de følger de lovpålagte kravene. De arbeider videre med systematikk av ekstern deltakelse ved sensurering på samme måte som IAS og IFU Sikring av prøving, eksamen og praksis I forrige periode avdekket stikkprøvekontroller at kvalitetssikringen av eksamen ikke var tilfredsstillende. Ytterligere oppfølging og tiltak viste seg nødvendig. Det sentrale tiltaket som ble etablert var å utvikle et eget kvalitetssikringsfelt for utfylling på fellesrapportskjemaene for sluttevaluering. Dette skjemaet ble tatt i bruk første gang ved sluttevalueringen i mai/juni Gjennomgang av rapportene viste at selv om problemene var mindre omfattende enn hva kvalitetsutvalget fryktet, var innsatsen på dette området betimelig. Resultatene indikerte også at intensivert kontroll med kvalitetssikringen burde videreføres gjennom hele innværende periode. Resultatene viser en viss ytterligere forbedring, men ikke i slik grad at aktiviteten kan avvikles ennå. Instituttene følger opp dette arbeidet med konkrete tiltak for kommende studieår. Sammen med fakultetets tiltak på området vil disse forhåpentligvis gi forbedring på dette området kommende år. Tiltak for : Utarbeide følgebrev i forbindelse med all sensur der følgende informasjon fremkommer: - bekreftelse på at det er oppnevnt klagesensor og kontaktinfo til vedkommende - redegjørelse for bruk av eksternt blikk, deltakelse eller sensur i det enkelte emne - følge opp kvalitetssikring av praksis i alle utdanninger med praksis og utarbeide gode systemer for oppfølging av sikring og utvikling av kvaliteten på praksis, både gjennom kommunikasjon med studenter og praksisskoler. I tillegg vil instituttene bli bedt om å rapportere på dette området årlig. IFU har hatt en gjennomgang av systemet for ekstern sensur. Det er innført ordning for å sikre eksamensreglementets krav om ekstern sensur i løpet av studieprogrammene. Et lignende arbeid er gjennomført på IAS. IAS har i tillegg utarbeidet et opplegg for kvalitetssikring av praksis som ble fullt ut implementert i forrige periode. Resultatene bearbeides av praksiskoordinator, og informasjonen brukes aktivt av Side 14

18 fagutvalg for 1. og 2. trinn. Alle resultater blir også sendt uredigert til praksisskolene og deres skoleeiere. Dette har blitt tilfredsstillende gjennomført studieåret 2009/2010, og resultatene fra dette skjemaet har blitt tatt opp og gjennom gått i de respektive fagutvalgsmøter i praksis for 1. og 2. klasser. IMD melder at når det gjelder kvalitetssikring av eksamen og sensur, baserer de sin eksamensavvikling fortrinnsvis på tradisjon og nedarvet erfaring, særlig innen det utøvende fagområdet. Eksamensavviklingen er svært omfattende og krevende i forhold til for knappe personalressurser og lokaliteteter. Generelt har eksamensavviklingen vært uproblematisk i forhold til rammene. Kvalitetssikring av eksamen/sensur pr emne er noe varierende ettersom de har mange timelærere med varierende kjennskap til studieplanenes emnebeskrivelser, læringsmål og vurderingskriterier. Dette gjelder særlig musikk. I mange tilfeller baseres undervisning og vurdering vesentlig på instrumentalfaglige tradisjoner. Koordinering blir svært omfangsrik og komplisert når det kommer til protokollføring av sensur, det kreves stort administrativt engasjement og oppfølging i denne prosessen. Eksamensavviklingen i har vært preget av stor ustabilitet i administrativ stab med mye behov for opplæring og oppfølging utover ordinær drift. Tiltak IMD: Det er ønskelig at en fullstendig eksamensplan foreligger til semesterstart. Sensorer oppnevnes tidlig. Informasjon bør formidles tidligst mulig til studenter, administrasjon og faglærere, samt sensorer. Erfaringer med vårens avvikling av eksamensperioden tilsier at det er behov for å etablere tydeligere rutiner for behandling av utsettelse av studenters prøving og eksamener. Det er også i noen sammenhenger uklart for instituttadministrasjonen om studenter har fått innvilget en form for utsettelse av studiekoordinator/faglærer, dvs offisielt og uoffisielt, og hvilke studenter som faktisk har ikke-registrerte resultater som faglærerne ikke innleverer protokoll for. Tiltak: Etablere tydeligere rutiner i forhold til eksamensavviklingen Sikre nok kapasitet på bemanning av eksamensadministrasjon 2.4 Mål og måloppnåelse For perioden 2009/2010 har fakultetet hatt følgende overordnet mål for arbeidet med studiekvaliteten: Fakultetets prosesser og system for kvalitet skal være aktive og verdsatte. De skal gi effektive og målbare bidrag til at fakultetet praktiserer sitt verdigrunnlag, når sine mål og fyller sin hensikt. De prosessovergripende målene for fakultetets arbeid med studiekvalitet og kvalitetssystem i perioden 2009/2010 var: Forbedret effektivitet og anvendbarhet i prosesser og praksiser knyttet til studiekvalitet og til kvalitetssystemet. Oppnå en tett integrasjon mellom kvalitetsprosessene og prosessene innenfor balansert målstyring. Oppnå at strategisk planlegging, handlingsplanlegging, kvalitetsplanlegging og målstyring blir integrert. Side 15

19 Måloppnåelse for hovedmål: Målet nås i tilfredsstillende grad, selv om mange av bidragene ikke er så effektive som ønskelig. Også innenfor de nye kriteriene gjenstår det mye manuelt arbeid som kunne vært spart om systemene våre var bedre utviklet (altså der det manuelle arbeidet i ikke bidrar til kvalitet eller forståelse av kvalitet i kraft av å være manuelt). Det er samtidig slik at det hele tiden arbeides med endringer i måten vi bruker systemet på, og gjør oss nye erfaringer med basis i de ulike forsøksordningene som utvikles, og måtene vi praktiserer systemet på. Det er dermed heller ikke slik at det ville være tjenlig med rigide og automatiserte (men svært effektive) løsninger det er altså snakk om å oppnå større effektivitet uten at dette begrenser fleksibilitet og tilpasning til lokale forhold, og på dette området er situasjonen at vi trenger å lære mer om hva som fungerer og ikke fungerer, før vi kan forvente å oppnå gevinst gjennom effektiviseringstiltak. Måloppnåelse, forbedret effektivitet og anvendbarhet i prosesser og kvalitetssystem: Arbeidet på dette punktet har ikke munnet ut i konkrete målbare resultater. Målet henger sammen med målene nedenfor. Måloppnåelse, tett integrasjon mellom kvalitetsprosessene og balansert målstyring: Fakultetet har ikke arbeidet aktivt med Balansert målstyring, men benytter styrets målekort i sin rapportering der disse er relevante, f.eks. når det gjelder parametre som strykprosent, studentutveksling, studiepoengproduksjon og antall studenter pr. vitenskapelig ansatt. Disse parametrene vil være viktige i det videre arbeidet der det baseres på kvantitative data som måler situasjonen i tall. Måloppnåelse, integrasjon av de ulike planleggingsregimene og balansert målstyring: Dette målet er nådd i noen grad, men det gjenstår mye arbeid. Dette har fått institusjonell oppmerksomhet ved vedtak i styret i november 2009 om fornying og forenkling av kvalitetssikringssystemet. Arbeidsgruppen som skal gjøre dette omtalt nedenfor i kapittelet overordnede prosesser har startet arbeidet med å samkjøre rapporteringsprosessene på institusjonsnivået. Lokalt har vi startet arbeidet med å samkjøre kvalitetsarbeid og studieporteføljearbeid ved å overlate ansvaret for anbefalinger til dekanen for begge områder gjøres av kvalitetsutvalget. Kvalitetstema 2009/2010 Vi vurderte at de to temaene Studentenes aktive medvirkning og Eksamen, prøving og sensur var så viktige burde få stå uten konkurranse. Hensikten var å sikre ressurser til disse to temaene, særlig fordi resultatene på disse temaområdene i foregående perioder ikke hadde vært tilfredsstillende. Arbeidet og resultat på tema Studentenes aktive medvirkning er beskrevet i avsnitt 2.3.1, og arbeidet og resultatene på tema Eksamen, prøving og sensur er beskrevet i avsnitt Studentene opplever de evaluerte emnene som klart innrettet mot læringsutbytte, men mener at det likevel er rom for ytterligere utvikling mot konkret læringsutbytte uten at dette trenger å gå på bekostning av innhold. Studentene opplever at forskningsresultater (blant annet i form av vitenskaplige artikler) i tilfredsstillende grad er innlemmet i emnene der det er relevant, men opplever i mindre grad at det stilles krav til at egne arbeider (rapporter, prosjekter) omfatter referanser til forskning. Fakultetets vurdering går i samme retning. Vi velger likevel å ta med økt grad av forskningsbasert undervisning som en målestokk for videre utviklingsarbeid. For de to temaområdene Studentenes aktive medvirkning og Eksamen, prøving og sensur Side 16

20 vurderes resultatene slik: Studentenes aktive medvirkning: Forbedring ønskelig Eksamen, prøving og sensur: Forbedring ønskelig Begge temaer må få stor oppmerksomhet også i neste periode. Rekruttering og opptak overordnet vurdering av inntakskvalitet Status på opptak, generelle trekk Fakultetet har, som resten av universitetet, betydelig overbooket opptaket til studier der det har vært betydelig flere søkere enn plasser. Det har imidlertid ikke vært et like godt grunnlag for dette på vårt fakultet grunnet i utgangspunktet lave søkertall for antall førsteprioritetssøkere. En liberal opptakspraksis påvirker inntakskvaliteten i betydelig grad, og gir høyere frafall og strykprosent. Instituttene må derfor i større grad rette tiltak mot svakere studenter for å beholde studentene og opprettholde (enn si forbedre) gjennomstrømmingen. Hovedttrekk: Fakultetets opptakstall har hatt en synkende tendens de senere år. Dette er en generell trend med noen få unntak. Det totale antallet primærsøkere til fakultetet i rapportperioden var 1036, mot forrige periodes Dette utgjør en total nedgang på 12%. I 2009 har unntakene vært flere, og på noen områder ser vi en positiv tendens. Det har vært relativt stor bevegelse i studieporteføljen i rapportperioden. Fakultetet har utarbeidet nye grunnskolelærerutdanninger med søknadsfrist 15. april 2010, nytt adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag og økt og samkjørt opptak til bachelor i utøvende musikk. Av disse har særlig de to sistnevnte vist gode tendenser. Styret påla Institutt for musikk og dans økt opptaket til sine utdanninger i utøvende musikk økt søkning til IMDs, særlig på bachelornivå, samkjøring av musikkopptaket, søknadsweb etc. Dette resulterte i rekordsøkning både til programmene i utøvende musikk og danseutdanningene. - Det har vært stor spenning knyttet til opptakstallene til de nye grunnskolelærerutdanningene. Søkertallene var gode for GLU 2 (5-10) -140 søkere til 55 plasser- og mindre tilfredsstillende på GLU søkere til 80 plasser. Flere av våre masterstudier kan vi nå tilby som deltidsstudier, noe som har gitt økt søkning og opptak. Det er gledelige søkertall til adjunkt- og lektorprogrammet i humanistiske fag. Institutt for førskolelærerutdanning har opplevt synkende søkertall til heltidsutdanningen bachelor førskole, men dette er langt på vei kompensert mer årlig opptal til deltidsutdanningen. 2.5 Vurdering av tilstand Med basis i tiltakene, resultatene, måloppnåelsen og tilstanden slik den framkommer i rapporter, evalueringer og analyser, vurderer fakultetet arbeidet med kvalitet innenfor de ulike programområdene slik: Ved fakultetet under ett, med alle program og for de samlede studieprosessene vurderes studiekvaliteten og fakultetets arbeid med studiekvalitet å være tilfredsstillende, men at bedring er ønskelig på enkelte områder. Vurderingen er basert på prosessområdene Samlet sett ser det slik ut: Side 17

21 Program- og emneutvikling: Tilfredsstillende Rekruttering og opptak: Forbedring ønskelig (fortsatt dårlig rekruttering til enkelte studier) Studiestart: Tilfredsstillende (basert på bl.a. SKA-undersøkelsen) Studiegjennomføring: Forbedring ønskelig (lav fullføringsprosent) Studieavslutning, prøving og resultat: Forbedring ønskelig (sikring av prøving, eksamen og praksis) Studentmiljø og støttende prosesser: Forbedring ønskelig (studentenes aktive medvirkning) 3 Organisering og arbeid med kvalitet 3.1 Oversikt Dekanen har det overordnet ansvaret for arbeidet med kvalitet ved fakultetet. Dekanen har delegert ansvaret til kvalitetsutvalget i slik utstrekning det går fram av utvalgets mandat og institusjonens rammer for delegering. Organiseringen av arbeidet med kvalitet ble endret midtvegs i perioden. Organiseringen i siste halvdel av perioden er vist i figur 3.1 Kommentarer til figuren: Kvalitetsutvalg Utvida kvalitetsutvalg Dekan Fakultetsråd Institutt/senter Institutt/senterråd Kvalitetssystemet Doktorgradsutvalg Ved Det humanistiske Studenter/studentrepresentanter fakultet er arbeidet med Figur 3.1: Organiseringa av arbeidet med kvalitet ved Det humanistiske fakultet 2008 virksomhetsstyringssystemet vårt (balansert målstyring) lagt til det utvida kvalitetsutvalget. Utvalget er da utvidet med prodekan for forskning og FoU-konsulenten ved fakultetet. Studentrepresentasjonen ved Det humanistiske fakultet kan være inntil fire studenter gjerne en fra hvert institutt. Det har imidlertid ikke vært mulig å oppnå dette, og man har derfor hatt to studenter som utgangspunkt. De fleste stedene er arbeidet organisert slik at den enkelte student selv kan ta kontakt. Dette kan skje om studenten ikke har noen representant, ikke ønsker å la seg representere, eller om det gjelder en sak som ikke greit kan representeres gjennom studentrepresentanten. I første halvdel av perioden fantes ikke instituttråd. Programutvalgene opphørte som formelle instanser idet instituttrådene ble opprettet midtvegs i perioden, men noen programmer har allikevel beholdt programutvalg, og da som ikke-formelle organ. Doktorgradsutvalget kom med som del av kvalitetsorganisasjonen i forrige periode. For rapporteringsåret har utvalgets arbeid med kvalitet omfattet forsøk med emneevalueringer, samt utvikling av handbok for kandidater og veiledere (se kapittel 3.4 ). Side 18

22 3.2 Ledelse og utvalgsdeltakere I studieåret 2009/2010 har fakultetets ledelse vært: Dekan: Tor Hauken Prodekan for forskning: Elin Thuen Prodekan for undervisning: Leif Inge Tjelta Fakultetsdirektør: Odd Folke Topland Senterledere: Unni Vere Midthassel (SAF), Ragnar Gees Solheim /Åse Kari H ansen Wagner(SLF) Instituttledere: Elaine Munthe (IAS), Rudy Garred (IFU), Marie Smith-Solbakken (IKS), Jens T Larsen (IMD) Fakultetets doktorgradsutvalg har vært: Leder Elin Marie Thuen Medlem Roald Berg (vara: Inge Særheim) Medlem Merja Stenroos (vara: Bjørn Kvalsvik Nicolaysen) Medlem: Ann-Mari Knivsberg (vara: Anne Nevøy) Medlem Edvin Bru (vara: Sigrun Ertesvåg) Student: Arne Olav Nygard (fra , før det var det Hildegunn Støle) Studentvara: Elisabeth Brekke Stangeland (fra ) Referent: Brita Strand Rangnes (H09), Jeanette Rollheim (V10) I studieåret 2009/2010 har kvalitetsutvalget vært: Leder: Prodekan for undervisning, Leif I Tjelta Studentrepresentanter: Helene Huseland, Trine Oftedal Instituttledere: Elaine Munthe (IAS), Rudy Garred (IFU), Odd Eskildsen (fungerende, IFU), Marie Smith-Solbakken (IKS), Jens T Larsen (IMD) Senterledere: Unni V Midthassel (SAF), Ragnar Gees Solheim (SLF) Biblioteket: Terje Blåsternes Referent: Stig A Selmer-Anderssen (kvalitetskoordinator)/fredrik Skår (kontorsjef) Ved Institutt for førskolelærerutdanning har instituttrådet vært: Rudy Garred, instituttleder Odd Eskildsen, undervisnings- og forskningspersonale (fung. instituttleder til oktober 2009) Anita Berge, undervisnings- og forskningspersonale Jorun Melberg, undervisnings- og forskningspersonale Viiu Vernik, TA personale Sigrun Svenneby Svendsen, eksternt medlem Arnfinn Sola, student Kirsten Halle, varamedlem, undervisnings- og forskningspersonale Ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk har instituttrådet vært: Elaine Munthe, leder Rune Giske, vitenskapelig ansatt Gro Næsheim-Bjørkvik, vitenskapelig ansatt Natalia Blank, vitenskapelig ansatt Michael Efteland Øgreid, student Ulf Nystuden, student Tone Knudsen, adm.repr Olava Nødland, bibl., observatør Birgitte Tysdal, referent Side 19

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009 med tiltaksplaner for 2009/2010

Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009 med tiltaksplaner for 2009/2010 Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2008/2009 med tiltaksplaner for 2009/2010 Ver.1.2 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN... 3 1.1 Hensikt...

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet. Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2007/2008

Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet. Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2007/2008 Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2007/2008 Innholdsfortegnelse 1 OM RAPPORTEN... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Fokusområder for arbeidet med

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 Universitetet i Stavanger Styret US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 ephortesak: 10/3636 Saksansvarlig: økonomi- og virksomhetsdirektør Eli L. Kolstø Møtedag: 25. november 2010 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Sak Studiebarometeret diskusjonssak

Sak Studiebarometeret diskusjonssak Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet Kvalitetsutvalget Sak 11-17 Studiebarometeret 2016 - diskusjonssak Om studiebarometeret Universitetet deltok i 2016 for fjerde gang i Studiebarometeret

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

Studiebarometeret: Oppfølging av resultater 2016

Studiebarometeret: Oppfølging av resultater 2016 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Kvalitetsutvalget Sak KU-UH 34/17 Studiebarometeret: Oppfølging av resultater 2016 Bakgrunn Utdanningsdirektøren har bedt fakultetet

Detaljer

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 29. SEPTEMBER 2009, KL. 12.15 14.00 i møterom A-214 Hagbard Linehuset,

INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 29. SEPTEMBER 2009, KL. 12.15 14.00 i møterom A-214 Hagbard Linehuset, UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Fakultetsrådet INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 29. SEPTEMBER 2009, KL. 12.15 14.00 i møterom A-214 Hagbard Linehuset,

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN)

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) Rapport fra fakultetets arbeid med kvalitetssystemet 2013 1 2 Innholdsfortegnelse Om rapporten... 4 Målgruppe og hensikt... 4 Hvordan

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Studiebarometeret i praktisk kvalitetsarbeid ved UiS

Studiebarometeret i praktisk kvalitetsarbeid ved UiS Marit NAVN, Cecilie tittel Farsund og Fredrik Skår, seniorrådgivere på UiS Studiebarometeret i praktisk kvalitetsarbeid ved UiS - noen eksempler på oppfølging av resultatene 28. september 2018 Fra 17 til

Detaljer

Til dekan Tor Hauken Fra Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk Oversendelse av studieplan og emnebeskrivelser for nye grunnskolelærerutdanninger 1 7. trinn og 5 10. trinn Instituttet

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 4 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssystemet... 3 1.2. Mål med KSS... 3 1.3. Kvalitetssystemets forankring... 4 1.3.1. Forankring i kravene

Detaljer

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN)

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) Rapport fra fakultetets arbeid med kvalitetssystemet 2014 1 2 Innholdsfortegnelse Om rapporten... 4 Målgruppe og hensikt... 4 Hvordan

Detaljer

Utdanningsmelding Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen

Utdanningsmelding Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Utdanningsmelding 2012 Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen Forslag til Fakultetsstyret 19.03.2013 Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2011 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift. Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske

Detaljer

Fakultetsadministrasjon Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Fakultetsadministrasjon Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fakultetsadministrasjon Det samfunnsvitenskapelige fakultet StillingsnrUnderenhet Overordnet Stillingskategori Ansvarsområde Pst Innplassert SV 2-0 SV Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon

Detaljer

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Godkjent av Studieutvalget 02.05.2017 Gjelder fra dato: 02.05.2017 1.1 Prosedyre for evaluering av

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009?

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009? Melding om arbeidet med kvalitetssikring av utdanning i 2010 ved Det humanistiske fakultets institutter med eget punkt for fakultetets studenttillitsvalgte Institutt/Studenttillitsvalgte: Velg fra listen

Detaljer

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat: Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 93/13 UiS årsrapportering for arbeidet med kvalitet ephortesak: 2011/5242 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: 27.11.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

IS-IMD: KVALITETSRAPPORT BEHANDLET I KVALITETSUTVALGSMØTE 4. SEPTEMBER 2012

IS-IMD: KVALITETSRAPPORT BEHANDLET I KVALITETSUTVALGSMØTE 4. SEPTEMBER 2012 IS-IMD: 16.10.2012 KVALITETSRAPPORT BEHANDLET I KVALITETSUTVALGSMØTE 4. SEPTEMBER 2012 KVALITETSRAPPORT 2012/13 Rapportering fra året 2011/12 Ny tiltaksplan for året 2012/13 r og kvalitetsområder Kunnskaps-

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet

Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Stillingsnr Underenhet Overordnet Stillingskategori Fagområde Pst Innplassert HV 1-0 Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon 100 Arne

Detaljer

FR-HUM sak 17/10 REGNSKAP 1. TERTIAL 2010 DET HUMANISTISKE FAKULTET

FR-HUM sak 17/10 REGNSKAP 1. TERTIAL 2010 DET HUMANISTISKE FAKULTET Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet 20.5.2010 FR-HUM sak 17/10 REGNSKAP 1. TERTIAL 2010 DET HUMANISTISKE FAKULTET Det humanistiske fakultet har ved utgangen av april et underskudd på 1,5

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger til studietilsynsforskriften Kapittel 4 Institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid Mai 2017 Tittel: til studietilsynsforskriften kapittel 4 Gyldig fra: 11.05.2017 Forord I februar

Detaljer

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle? Karakterbruk i UH-sektoren: Hva bør være NOKUTs rolle? UHR, Karaktersamling, 28. oktober 2010 Arbeidsgruppens råd til NOKUT Fra rapporten Karakterbruk i UH-sektoren 2009, kapittel 5 Anbefalinger: «NOKUTs

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem

Detaljer

Fakultetsadministrasjon Handelshøgskolen ved UiS

Fakultetsadministrasjon Handelshøgskolen ved UiS Fakultetsadministrasjon Handelshøgskolen ved UiS StillingsnrUnderenhet Overordnet Stillingskategori Ansvarsområde Pst Innplassert HH 6-0 Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon 100 Egil Kristensen

Detaljer

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: a Saksnr.: 2018/6686 Møte: 12. april 2019 Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon

Detaljer

Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige

Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, UiO Generelt Administrasjonsreglementet tar utgangspunkt i UiOs

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger

US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger Styret US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger ephortesak: 2010/1459 Møtedag: 10. juni Saksansvarlig: Kristofer R. Henrichsen Informasjonsansvarlig: Kristofer R. Henrichsen Saken gjelder: Det

Detaljer

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt 11.06.2015 Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt Kari Hoel og Merete Helle, seksjon for analyse og kvalitetsutvikling HiOAs kvalitetssikringssystem Fem kvalitetsdimensjoner

Detaljer

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Kvalitetssystemet ved UiS Universitetet i Stavanger Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010 med tiltaksplan for 2010/2011, vedlagt årsrapporter fra Læringsmiljøutvalg, fakulteter og stabsenheter

Detaljer

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier Hvordan forsikrer vi oss om at norsk høyere utdanning holder god nok kvalitet: Presentasjon av modell for tilsyn med eksisterende studier

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 53/18 31.05.2018 Dato: 15.05.2018 Arkivsaksnr: 2018/1158 Forskerutdanningsmelding 2017 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Styresak 62/17,

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Kvalitetsdimensjoner... 4 3. Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet... 6 4. Program- og emneevalueringer... 9 5. Årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling...

Detaljer

Innspill til Stortingsmelding om Kvalitet i utdanningene høringsuttalelse fra Det humanistiske fakultet (HUM)

Innspill til Stortingsmelding om Kvalitet i utdanningene høringsuttalelse fra Det humanistiske fakultet (HUM) Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet Innspill til Stortingsmelding om Kvalitet i utdanningene høringsuttalelse fra Det humanistiske fakultet (HUM) Innledning Høringsinstansene er blitt bedt

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU

kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU NTNUs kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1 NTNUs kvalitetssystem for utdanning Innhold 1. Om kvalitetssystemet for utdanning...

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 29/16 Møtedato: 17.10.16 Notatdato: 4.10.16 Saksbehandler:Mona Bratlie Sakstittel:

Detaljer

Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010

Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010 Innhold 1. OM RAPPORTEN... 3 2. ORGANISERING

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 63/16 02.06.2016 Dato: 18.05.2016 Arkivsaksnr: 2015/13355 Utdanningsmelding 2015 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Utdanningsmelding

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved

Detaljer

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Dato: 08.10.13 Møtestart: 1600 Sted: HSL/svhum-bygg-B1005 Hvem: Alle studenter ved HSL-fak Saksliste Sak 1301: Presentasjon

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften Sak 2015/10807 Kommentarer - utkast til ny forskrift om studier ved NTNU 1. Bakgrunn Fra 01.01.2016 blir Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen

Detaljer

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018 Denne prosedyren beskriver hvordan Universitetet i Stavanger innen 31. desember 2018 skal sikre at studiene oppfyller nye krav til akkreditering

Detaljer

Studieadministrasjonen har foreløpig følgende forslag til endringer og tilføyelser:

Studieadministrasjonen har foreløpig følgende forslag til endringer og tilføyelser: Studiestyresak: 17/2 Saksnr.: 2014/360 Møte: 22. februar 2017 STUDIESTYRETS OG PROGRAMSTYRENES MANDAT Drøftingssak Studiestyrets og programstyrenes mandat trådte i kraft juli 2003 og ble sist oppdatert

Detaljer

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 08/18 Revisjon av kvalitetssystemet ved UiS Saksnr: 15/02648-4 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag: 07.02.2018 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 53/16 06.09.2016 Dato: 29.08.2016 Arkivsaksnr: 2016/1677-INC Orientering om opptak

Detaljer

Informasjonsmøte 22.08.13.

Informasjonsmøte 22.08.13. NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Informasjonsmøte 22.08.13. Monica Bakken, studiedirektør Disposisjon NOKUTs evalueringer: Formål og prosess. UiOs kvalitetssystem for

Detaljer

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen

NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen NOKUTs tilsynsrapporter NLA Høgskolen Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen September 2014 NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant

Detaljer

5-1.Krav til system for kvalitetssikring

5-1.Krav til system for kvalitetssikring 5-1.Krav til system for kvalitetssikring (1) Tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og viser sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte

Detaljer

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM

FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM FREMTIDENS KVALITETSSYSTEM Hva er utfordringene? ØKT KOMPLEKSITET Institusjon - større grad av autonomi Studenten - fra kollektiv til individuell Ansatt - fra individuell til kollektiv Teknologi - fra

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

Seminar om kravene til studietilbud

Seminar om kravene til studietilbud Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema

Detaljer

Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009

Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 1 Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 Innledning I tråd med den utsendte malen for kvalitetsrapport 2009, vil avdelingen rapportere og vurdere både innenfor

Detaljer

KVALITETSRAPPORT MED TILTAKSLISTE

KVALITETSRAPPORT MED TILTAKSLISTE Sak 40/12 VEDLEGG 1 UNIVERSITETET I STAVANGER DET HUMANISTISKE FAKULTET KU-HUM KVALITETSRAPPORT 2011-2012 MED TILTAKSLISTE 2012-2013 Innhold Oversikt over utdanninger... 2 Innledning... 2 Viktige hendelser...

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38% Fakultetsrapport Antall besvarelser: 26 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15

Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 15/ 12488 Sak 44/16, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15 Orienteringssak Notat fra Studieadministrativ avdeling 1

Detaljer

Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalget

Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalget Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalget LU 31/17 Studiebarometeret 2016, oppfølging og tiltak Saksnr: 17/04028-16 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: 07.11.2017 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD)

Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) Reglementet bygger på «Regler for styringsorganene ved fakultetene og instituttene» fastsatt av universitetsstyret 27.09.2018.Reglene tar utgangspunkt

Detaljer

Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk

Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk Brev fra fakultetet mottatt 22. januar 2016 ber om utdanningsmelding for 2015 og oppgir seks tema det skal gis tilbakemelding på. Samtidig

Detaljer

Tilsyn og kvalitet. MUF-konferansen Kiel-fergen 25. november 2014 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby

Tilsyn og kvalitet. MUF-konferansen Kiel-fergen 25. november 2014 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby Tilsyn og kvalitet MUF-konferansen 2014 Kiel-fergen 25. november 2014 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby Hva skal jeg snakke om? Hva er kvalitet? NOKUTs perspektiv KS-systemer Innføring av LUB

Detaljer

Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK

Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK Til fakultetsstyret Dato: 11. oktober 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: 29/13 Journalnr.: 2013/4540 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Orientering om system for kvalitet og kvalitetsutvikling

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 52 / 13 10.09.2013 Dato: 02.09.2013 Arkivsaksnr: 2013/9096-BGR Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer