Skorgedalshelg september 2013

Transkript

1 Skorgedalshelg september 2013 Det var et sjokk, forklarte Glenn til en kollega, etter at han og Eva ble ufrivillig barnløse. De søte små har blitt store. Første helgen i september dro vi på Skorgedalen, bare oss to, det har knapt skjedd den tiden vi har hatt hytta. For Glenn ble turen uvanlig lang. Han fløy ned fra Florø og ble plukket opp av Eva på Gardermoen. Eva ville gjerne se hvordan det var med sopp på denne tiden. Vi har alltid følt at den beste tiden for kantareller har vært etter sommerferien, men før skolene har høstferie er ikke noe spesielt godt soppår, men dette var rett tid for kantareller. Fin størrelse, farge og konsistens. Vi håper på en tur når traktkantarellene kommer senere på høsten. Her er en kjent og kjær utsikt fra stuevinduet på hytta; Store Trolltind (1788 moh) og Adelsbreen. Dette bildet tok vi i sommerferien. Vi pleier å følge med hvor firngrensen går, for å se hvordan breen utvikler seg. Her har grensen krøpet helt oppunder lavskar. Da vi dro opp i september så breen ganske annerledes ut...

2 Dette bildet ble tatt lørdag 7. september. Hele breen var dekket av grått steinstøv. Hadde dette skjedd tidlig i sesongen, ville avsmeltingen øket dramatisk. Men hvor kom alt steinstøvet fra? Jo, om morgenen den 24. august hadde det gått et ras ved Bispesvingen i Trollstigen. Det er 5-6 kilometer sør-vest for breen og flere hundre meter lavere! Det må ha vært en utrolig støvsky. Rett utenfor stuevinduet som vender mot vannet, har vi en stor bjørk hvor vi hittil har sett 24 fuglearter sittende i treet! Denne helgen dukket art nr. 25 opp: Dette er en trekryper. Den heter det samme, treecreeper, på engelsk også. Den er knøtt liten og er ikke alltid like lett å få øye på der den jakter på insekter i barken på grove trestammer. Når den nå dukker opp rundt hytta, så er det et tegn på at skogen rundt oss blir større og eldre. Trekryperen er ganske kresen på reirplass. Favorittstedet er å klemme reiret inn under et løst flak av bark på et stort bartre. Inne under nederste kant av det løse flaket trenger den ikke mer enn noen få centimeter for å få plass til seg selv og barna. Slike boliger er det mangel på i moderne skogslandskap, og nå når vi vet at trekryperen finnes i nabolaget, skal vi prøve å sette opp kasser for den.

3 Slik skal kassen se ut for å ligne nok på trekryperens naturlige reirplass. Det er visst ikke viktig at det er bark på utsiden av kassen, men inngangen må være på siden og inn mot stammen, og den må være trang. Vi har både motorsag og motorsag-skive til vinkelsliperen, så vi klarer helt sikkert å lage til noen luksusboliger. Kanskje prøver vi med noen flaggermuskasser i samme slengen. Vi er litt bekymret. Det har alltid vært så mye flaggermus ved hytta at vi har hatt flaggemus-safarier for venner og bekjente. Vi har hatt mating av flaggermus med smuler og mye moro, men i år så vi ikke en eneste flaggermus de ukene vi var der. Merkelig. Lørdagen dro vi på sopptur opp Ljøsådalen om formiddagen og opp til området rundt Løytnantstølen om ettermiddagen. Midt inne det som er i ferd med å bli en urskog kom vi over denne steinmuren. Et par hundre meter lang og mannshøy, flere steder. Disse murene er et kulturminne. I andre halvdel av 1800-tallet var fjellområdene i Norge så nedhugget det var en økologisk katastrofe mange steder. Skorgedalen var ikke noe unntak. I amtmannsrapportene rundt 1880 beskrives dalen, utenom myrene, som en ørken av stein og leire. Årsaken var dels uttak av ved til å koke brunost, dels overbeiting, og ikke minst uttak av trær til gjerder. Regjeringen grep inn og ga ganske pen støtte til bønder som erstattet skigarder med steinmurer. De fleste steinmurene i Skorgedalen ble satt opp omkring 1890 og de står der fortsatt.

4 Høstfargene har ikke helt kommet ennå, men det begynner å bli rødt i lyngen der Eva plukker blåbær. Det siste nye fra dalen er at nå får vi strøm på hytta. Vi har vært motstandere av strømutbyggingen i dalen fra start, men utbyggingen er i gang og det ville være meningsløst å sitte igjen med generator og gassdrevet kjøleskap nå. Vi får håpe at det er fler enn oss som setter pris på en svart nattehimmel over dalen og klarer å styre seg med tanke på belysning utendørs. Hilsen -oss to i dalen

5 Bonusbilde: Morgenstemning. Eva har tatt bilde av et duggfriskt spindelvev i blåbærlyng som begynner å få høstfarger.