MAT - nytt. Instituttleders hjørne. Nr. 1 Mars 2015

Transkript

1 MAT - nytt Nyhetsbrev fra Matematisk institutt Universitetet i Bergen Nr. 1 Mars 2015 Instituttleders hjørne Samlingen av instituttet i Realfagbygget har vært en lang prosess, med mange utsettelser underveis. Nå er vi omsider i mål, og dette ble behørig feiret for to uker siden, med både dekan og rektor til stede. Helge Tverberg veiledet oss gjennom et historisk tilbakeblikk på instituttet, og for dem som gikk glipp av innvielsesfesten: Tverbergs foredrag kan også leses i denne utgaven av MATnytt. Navnet på vinneren av Abelprisen 2015 er nettopp kunngjort. Faktisk er det to vinnere i år: John F. Nash, Jr. og Louis Nirenberg. Nash er jo til og med kjent for mange ikkematematikere, gjennom filmen A Beautiful Mind. Prisutdelingen finner sted 19. mai, og vi gleder oss til å få begge to på besøk i Bergen torsdag 21. mai! Forrige gang vi hadde en abelprisvinner på besøk var i 2011, da John Milnor fikk prisen. Akkurat som i 2011 vil det bli arrangert en matematikkfest for skoleelever på Festplassen (vi krysser fingrene for at været blir bra!), om ettermiddagen blir det foredrag om prisvinnernes arbeid. God påske! Med beste hilsen Sigmund Selberg

2 Har du bidrag til nyhetsbrevet? Har du deltatt på en interessant konferanse eller et seminar? Har du nyheter eller tips om ledige stillinger du gjerne vil spre til fagfeller og kollegaer? Kanskje har du eller forskningsgruppen din hatt besøk? MAT-nytt er interessert! Alle bidrag tas imot med stor takk, både tekst og/eller bilder. Send på e-post til på twitter. Aktuelt Ph.d. kandidat Svenn Tveit disputerer 27.mars Svenn Tveit leverte i november avhandlingen Inversion of CSEM Data for Subsurface Structure Identification and Numerical Assessment of the Upstream Mobility Scheme. Disputasen vil finne sted kl i Aud. 5 i Realfagsbygget, og det blir mottakelse etterpå i Lunsjrommet med kake og kaffe. Bedømmelseskomiteen består av Gary M. Hoversten (Chevron), Ove Sævareid (IRIS) og komiteleder Inga Berre. Jarle Berntsen skal lede disputasen. Ph.d. kandidat Alexey Tochin holder seminar over selvvalgt emne 7.april Temaet for seminaret er "Rigged Hilbert spaces". Seminaret finner sted i det gamle lunsjrommet (4G18a) klokken Ph.d. kandidat Pål Næverlid Sævik holder seminar over selvvalgt emne 8.april Temaet for seminar er "Ensemble-based history matching methods". Seminaret finner sted i Auditorium 4 klokken

3 Nyheter Innflyttingsmarkering ved instituttet Etter ein lang flytteprosess, med mange krumspring og forseinkingar, kunne instituttleiaren endeleg invitere til innflyttingsmarkering fredag 13. mars. For fyrste gong på fleire tiår er endeleg instituttet samla i eitt bygg, og dette vart markert med kake og kanapéar på instituttet sitt nye lunsjrommet. Rektor klipte snora, og dekanen heldt tale, og Helge Tverberg gav dei frammøtte eit historisk tilbakeblikk i instituttet sine fyrste år. Rektor har klipt snora som markerer at alle dei tilsette ved Matematisk institutt no endeleg er flytta inn i Realfagsbygget 4.etasje. F.v. Fakultetsdirektør ved MN fakultetet Elisabeth Müller Lysebo, rektor Dag Rune Olsen og dekan Helge K. Dahle. Foto/opphavsrett: Elin Arntzen/Universitetet i Bergen

4 Kåseri ved markering av Matematisk Institutts samling i Realfagsbygget 2015 Av Helge Tverberg DEL I Den 13. mars 2015 samlet de ansatte (+ noen gjester) seg for å markere at hele instituttet nå var blitt samlokalisert for første gang på mange år. Jeg holdt da et lite kåseri der jeg prøvde å gi et inntrykk av instituttets tidlige historie og her kommer det i skriftlig form for Mat-nytt, fordelt over to numre. Vi starter med noe som faller utenfor rammen, men er så interessant at det likevel bør med: Ljunggrens og Skolems Bergensopphold i Christian Michelsen, statsminister i 1905, døde i 1925 og donerte sin store formue (han var skipsreder) til et forskningsinstitutt som kom i gang i Skolem var forsker der, mens Ljunggren, som hadde hatt Skolem som veileder, var lektor på U.Pihls skole. Skolem skrev i denne perioden viktige artikler i tallteori, logikk og algebra, mens Ljunggren forsket i fritiden skolearbeidet levnet ham og tok i 1937 doktorgraden på Diofantiske ligninger. Det er rimelig å anta at de hadde kontakt seg imellom, men det vet jeg ikke noe om. I 1938 vendte så begge tilbake til Oslo, Skolem som professor, Ljunggren som lektor ved Hegdehaugen skole. Bilete av Helge Tverberg frå markeringa 13.mars. I 1948 ble Universitetet i Bergen opprettet (politikerne hadde det travelt, for den rike Lauritz Meltzer hadde satt en tidsfrist, og etter dennes utløp ville hans formue gå til hans slektninger i Fredrikstad i stedet for å bli til Meltzerfondet, som gjennom årene har betydd så mye for forskning og studenter ved UiB). Våren 1949 ble Matematisk Institutt etablert, med Ljunggren som første professor. De første 8 årene var det bare bifagsundervisning, der var ikke kapasitet til mer, selv om hjelpelærere ble brukt. Først sommeren 1953 kom det flere vitenskapelige stillinger idet Oddvar Bjørgum og John Olav Stubban ble dosenter i hhv. anvendt og ren matetikk. Bjørgum var utdannet meteorolog, men ble etterhvert mer og mer forsker, med bl.a. turbulens som viktig interesse. Stubban var ren matematiker med doktorgrad (i geometri) fra Bergen. Min egen kontakt med instituttet startet høsten 1954 da jeg rakk å ta eksamen i deskriptiv geometri (som var nødvendig for å kunne undervise i projeksjonstegning på realgymnaset) før jeg begynte 16 måneders

5 militærtjeneste. I desember 1958 ble jeg cand.real. med ren matematikk hovedfag og Selmer som veileder. Fremdeles var det ingen hovedfagsundervisning, så pensum måtte jeg for det meste lese på egen hånd. Fra 1.januar 1959 var jeg så ansatt som universitetslektor og litt senere ble Asbjørn Kildal, Kjell Overholt og Kjell Kolden ansatt som universitetslektorer i hhv. anvendt, anvendt og ren matematikk. Det ville føre for langt om jeg skulle si noe om alle ansatte, men Kolden og Stubban fortjener noen ord. Kolden har en uslåelig rekord ettersom han i sin tid (før 2. verdenskrig) brukte 2 1/2 år på å bli cand.real., med 4 bifag (som han leste to i slengen) og matematikk hovedfag. Han hadde en god hukommelse, så han lærte seg både gresk og latin og hadde ellers store generelle kunnskaper, hvilket gjorde at han på en av våre julefester vant en gjettekonkurranse der han var ett lag og resten av instituttet det andre. Han hadde opprinnelig vært i skolen, men vantrivdes der, så det var nok bra for ham å komme inn på UiB, der han var populær hos studentene. I 1984 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Stubban var ekspert i geometri og en glimrende foreleser. Her forteller jeg imidlertid om den gangen hans tidligere lærer fra Belgia, Lucien Godeaux, var gjesteforeleser i Bergen og det så ut til at det bare skulle bli tre tilhørere. Da ble en fjerde person, Helge Dalseide, som matematikerne spiste lunsj sammen med hver dag (han var slett ikke matematiker, men forskningsassistent for en geofysiker), bedt om å stille opp. Uhellet ville at Godeaux hadde den skikken å primært henvende seg til en bestemt person blandt tilhørerne, og dette ble da assistenten. Denne måtte da sitte gjennom flere forelesninger, nikke av og til og gi inntrykk av å forstå. Senere sa han at han følte at han kanskje ville ha blitt en god skuespiller. Godeaux var forøvrig en uhyre produktiv matematiker, som hadde produsert over 1000 bøker og artikler. Bjørgum (som nå var blitt professor) døde dessverre allerede i 1961, og ble da i 1963 etterfulgt av Sigve Tjøtta som hadde vært dosent i Bergen siden I det følgende skal vi gå nærmere inn på innsatsen til både Selmer og Tjøtta som to meget viktige personer for instituttets virksomhet. Ernst Sejersted Selmer ble ansatt som professor i Bergen i Da hadde han vært universitetslektor i Oslo siden Han hadde allerede gjort seg bemerket som dataekspert i England (dit han flyktet under krigen), og han fikk mye å si for datateknikkens utvikling i Norge. I 1950 hadde han hatt et lengre opphold i USA der han bl.a. var den første personen i Princeton som skrev et program som gikk gjennom datamaskinen der ved første forsøk. Han kom hjem fra USA med flere patenter på dette området i lommen. I Princeton fantes det mange stjerner; da Selmer kom dit ble han vist rundt av Einstein (som forøvrig nesten ble kjørt ned av fru Selmer noe senere). Han omgikkes også folk som von Neumann (matematikeren bak atombomben) og Atle Selberg (vår norske stjerne som da han ble forbigått ved en ansettelse i Oslo, i stedet fikk en ønskestilling ved Institute for Advanced Study i Princeton).

6 Da Selmer kom til Bergen gikk han til sentraladministrasjonen på universitetet og spurte om det var noe spesielt han kunne bidra med; det sier litt om hans holdning som ble uhyre verdifull for det ganske ferske UiB. Han bidro med mye: Innføring av ny studieordning ved UiB, oppbygging av dataavdelingen ved UiB, nasjonal innsats på samme område, oppbygging av distriktshøyskolesystemet. Han var også prodekan og dekan i en årrekke, og dessuten redaksjonssekretær for det populærvitenskapelige Nordisk Matematisk Tidskrift i mange år. Da han ga seg med det siste ble det 8 matematikere ved Kristiansand Distriktshøgskole som delte jobben mellom seg. Selmers dr.avhandling dreide seg om Diofantiske ligninger av en spesiell type, som også omfatter Fermats ligning. Da Andrew Wiles beviste at Fermats ligning ikke har heltallige røtter, og dermed løste et flere hundre år gammelt problem, var en gruppe som senere ble kalt Selmergruppen viktig, og det var selvsagt en stor tilfredsstillelse for Selmer og fruen da de fikk delta ved overrekkelsen av en stor pris, Rolf Schock-prisen, i Stockholm. (Der er en ennå mer ærefull pris for matematikere, Fieldsmedaljen, men den var Wiles ett år for gammel til å få). En viktig ting som Selmer gjorde var at han fikk opprettet en amanuensisstilling for Svein Mossige. Han skulle forske men også, i stedet for å undervise, hjelpe oss andre ansatte med beregninger på datamaskin. Jeg hadde selv meget stor nytte av dette ved flere anledninger. I store deler av den tiden alt det ovenstående ble utført holdt Selmer glimrende forelesninger og hadde mange hovedfagsstudenter. Han bega seg også inn på nye områder av tallteorien, inspirert av en tysk matematiker, Gerd Hofmeister, som mye tidligere hadde tatt en dr.grad i Bergen og senere opprettholdt kontakten ved gjensidige besøk. På disse områdene mente Selmer selv, med en berettiget stolthet, at han hadde skrevet to doktorgrader etter fylte seksti år. Tekst: Helge Tverberg Foto/opphavsrett: Elin Arntzen/Universitetet i Bergen

7 ENT3R-konferanse 2015 i Oslo Fredag 13. mars var det Ent3r-konferanse i NHO sine lokaler i Oslo. Mentorer, prosjektledere og kontaktpersoner fra nesten alle universitet og høgskoler i landet deltok. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering arrangerte dette i samarbeid med NHO. Les mer om Ent3r her: Inga Sofie Sårheim, tidligere masterstudent på ABM og tidligere Ent3r-prosjektleder for UiB, var invitert foredragsholder. Hun jobber nå for Teach First. Kakepause. Fra venstre Agnes Flatmo (HiB), Aksel Hundstuen (UiB), Anders Westrheim (UiB) og Tommy Odland (HiB).

8 Henriette Johansen (HiBV) og Tina Trydal Rønsberg (UiB, vår prosjektleder på MI) ledet en erfaringsutvekslingssesjon. Kontaktpersonene for universitet og høgskoler hadde sitt eget møte i møtet, der Lovise Landsem fra Nasjonalt senter for realfagsrekruttering blant annet presenterte elevundersøkelsen (elever fra ungdomsskole og VGS som deltar på Ent3r). Konklusjonen fra elevundersøkelsen kan leses i bildet. Foto og tekst: Kristine Lysnes

9 Julelunsj og markering av Ivar Heuch sin 70.årsdag Den 19. desember møtte over femti tilsette ved instituttet og gjester opp for julelunsj og for å vere med på feiringa av Ivar Heuch sin 70. årsdag. Fleire av Ivar sine kollegaer gjennom mange år heldt tale for jubilanten, og det var overrekking av gåver frå instituttet og kollegaer. Foto/opphavsrett: Elin Arntzen/Universitetet i Bergen

10 Trine Solberg Mykkeltvedt disputerte for ph.d. graden 19.desember Trine Solberg Mykkeltvedt forsvarte 19.desember avhandlingen sin Numerical solutions of two-phase flow with applications to CO 2 sequestration and polymer flooding. Bedømmelseskomiteen, bestående av Barbara Wohlmuth (Technische Universität München), Siddhartha Mishra (ETH Zürich) og komitéleder Florin Radu, godkjente avhandling og disputas. Disputasen ble ledet av Tor Sørevik. Trine ble ansatt som universitetsstipendiat ved instituttet i september 2010 etter å ha fullført mastergraden sin tidligere det samme året. Ivar Aavatsmark fra CIPR og Matematisk institutt har vært Trine sin hovedveileder i arbeidet med avhandlingen. Helge Dahle og Knut-Andreas Lie har vært biveiledere. Før disputas. F.v. Ivar Aavatsmark, Florin Radu, Trine Solberg Mykkeltvedt, Barbara Wohlmuth, Tor Sørevik og Siddhartha Mishra. Foto/opphavsrett: Elin Arntzen/Universitetet i Bergen

11 Hentet fra Karbondioksid og olje i geologiske formasjonar Trine Solberg Mykkeltvedt disputerer fredag 19. desember 2014 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga: «Numerical solutions of two-phase flow with applications to CO2 sequestration and polymer flooding». Vår og dei kommande generasjonane står framfor to store og motstridande utfordringar. På den eine sida aukar etterspurnaden av energi. Samstundes aukar den atmosfæriske konsentrasjonen av karbondioksid (CO2). Sjølv om fornybare energikjelder har fått auka merksemd dei siste åra, er ein framleis avhengig av "det svarte gullet", som mellom anna finst i Nordsjøen. Olja som vert henta opp frå geologiske formasjonar (reservoar) ligg i små lommer i bergarten. Ofte er det naturlege trykket i reservoaret så stort at olja strøymer opp etter at det har blitt installert ein brønn. For å oppretthalde trykket vert vatn eller gass injisert for å driva ut meir olje. Det kan også tilsetjast polymer i vatnet som blir injisert. Dette endrar eigenskapane til vatnet og gjer det meir tjuktflytande, slik at det får med seg meir olje ut av reservoaret. Samstundes er ein av dei mest lovande strategiane for å redusera utsleppa av CO2 å fanga gassen for så å lagra den i reservoar. Eit døme på dette er Utsira-formasjonen, der det sidan 1996 har blitt injisert CO2 i samband med gassproduksjon ved Sleipnerfeltet. Både i samband med CO2-lagring og oljeutvinning er det mange utfordringar. Det er viktig å vite kva som skjer i reservoaret for å kunne svara på spørsmål om brønnplassering; om det lønnar det seg å tilsetje polymer, og om CO2 fortsatt vil bli lagra. Det er vanskeleg å gjera målingar i reservoaret, geologien er ukjend, og det er snakk om prosessar som spenner over langt tid og store område. Eit nyttig hjelpemiddel er matematiske og numeriske modellar som skildrar dei ulike prosessane for å tilnærma korleis flyten vil vera i reservoaret. Temaet i avhandlinga er knytt til evaluering og bruk av slike numeriske modellar. Spesielt er erfaringar og data frå CO2-injeksjonen i Utsira-formasjonen brukt til å finna ukjende størrelsar i samband med lagring av CO2. Vidare er numeriske metodar analyserte i samband med injeksjon av vatn og polymer, og nye utfordringar ved bruk av desse blir kasta lys over.

12 Kristian Fossum disputerte for ph.d. graden 13.februar Kristian Fossum leverte i starten av november avhandlingen Assessment of Sequential and Simultaneous Ensemble-based History Matching Methods for Weakly Non-linear Problems, og etter positiv innstilling og godkjent prøveforelesning var det 13.februar endelig klart for disputas. Komiteen bestående Albert C. Reynolds (University of Tulsa), Geir Evensen (Statoil) og komitéleder Guttorm Alendal, godkjente avhandling og forsvar, og belønnet doktoranden med doktorgrad. Den erfarne Alf Øien var disputasleder. Kristian ble ansatt ved CIPR i Trond Mannseth har vært Kristian som hovedveileder, mens Oliver Dean og Hans J. Skaug har vært biveiledere. Fra før har Kristian en bachelor- og mastergrad i petroleumsteknologi fra UiB. Rett før disputasen starter. F.v. Hans J. Skaug, Alf Øien, Guttorm Alendal, Kristian Fossum, Trond Mannseth, Geir Evensen og Albert C. Reynolds. Foto/opphavsrett: Elin Arntzen/Universitetet i Bergen

13 Hentet fra Reduksjon av usikkerhet i petroleumsmodeller Kristian Fossum disputerer fredag 13. februar 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Assessment of Sequential and Simultaneous Ensemblebased History Matching Methods for Weakly Non-linear Problems». For å dekke det stadig økende energibehovet i verden er man avhengig av en effektiv oljeutvinning, i tillegg til fornybare energikilder. Etterspørselen etter olje kan bare dekkes dersom man utnytter de tilgjengelige ressursene på en effektiv måte. For å oppnå en slik effektivisering trenger man nøyaktige modeller for strømning av olje og gass i undergrunnen. Før den blir produsert befinner oljen seg inne i små porer i bergarten. Når en brønn borres sørger trykkforskjeller for at oljen beveger seg gradvis mot brønnen. Oljestrømmen gjennom bergarten avhenger derfor i stor grad av størrelsen og fasongen på porene, og spesielt på hvordan porene henger sammen. For å forutsi hvordan oljen beveger seg benyttes matematiske og numeriske modeller. Disse modellene er fundamentale hjelpemidler for en effektiv drift av oljereservoaret. Ved å benytte slike modeller kan man beregne fremtidig produksjon, og det er mulig å evaluere effekten av eventuelle endringer i driften. I modellene er bergartens egenskaper, som for eksempel porestørrelsen, representert som parametere. Uheldigvis er det kun mulig å gjøre direkte målinger av bergartens egenskaper ved brønnene, og det knytter seg derfor stor usikkerhet til den nøyaktige verdien av disse parameterne gjennom store deler av oljereservoaret. Siden strømmen avhenger av bergartens egenskaper, vil resultatene fra modellene være usikre. En populær metode for å redusere usikkerheten i modellene er å benytte seg av historiske data. Numeriske historie-tilpassings algoritmer vil da automatisk justere de ukjente parameterne slik av modellene tilpasses de observerte data. Etter en slik justering av parameterne kan modellene benyttes til å forutsi oljens bevegelser med større nøyaktighet. I avhandlingen undersøker Fossum de forskjellige karakteristikker som definerer de ulike historie-tilpassings algoritmene både analytisk og numerisk. Det er lagt spesielt vekt på forskjeller som oppstår dersom man benytter de historiske data sekvensielt, eller benytter alle data på en gang.

14 Christian Autenried disputerte for ph.d. graden 13.februar I oktober leverte Christian Autenried sin avhandling «Pseudo H-type algebras and sub- Riemannian cut locus», og 13. Februar var det duket for disputas. Opponentene Bruno Franchi (Universitaà di Bologna), Boris Kruglikov (Universitetet i Tromsø) og komitéleder Christian Schlichtkrull godkjente avhandling og disputas. Ivar Heuch ledet disputasen. Christian ble ansatt ved instituttet som universitetetsstipendiat i januar 2011, og har i arbeidet med avhandlingen hatt Irina Markina som hovedveileder, og Alexander Vasiliev og Andreas Leopold Knutsen som biveiledere. Frå før har Christian diplomgrad i matematikk med sidefag økonomi fra Ludwig-Maximilians Universität München. På grunn av flystreik i Tyskland ble den førsteopponenten forhindret fra å komme til Bergen, og deler av disputasen ble derfor gjennomført via Skype. F.v. Bruno Franci på Skype, Christian Auenried og Ivar Heuch. Etter fullført disputas. F.v. Irina Markina, Ivar Heuch, Christian Autenried, Alexander Vasiliev og Boris Kruglikov. Foto/opphavsrett: Elin Arntzen/Universitetet i Bergen

15 Hentet fra: Hvordan finner man den korteste veien? Christian Autenried disputerer fredag 13. februar 2015 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: Pseudo H-type algebras and sub- Riemannian cut locus. Sub-Riemannske områder er et matematisk begrep for områder der man bare kan bevege seg i bestemte retninger. Det vanligste eksempelet handler om å parkere en bil. Vi er interessert i hvor mange måter man kan parkere bilen på, når man vil kjøre kortest mulig. Siden man ikke nødvendigvis kan kjøre i en rett linje, men må kjøre i de tillatte retningene, kan det være flere forskjellige veier som er kortest. I en sub-riemannsk cut locus samler man alle «parkeringsplassene» det finnes mer enn en korteste vei til. Christian Autenried har jobbet med dette i høyere dimensjoner, der ting er mye mer komplisert, siden slike «parkeringsplasser» er veldig vanskelige å finne. Dette arbeidet kan brukes i alle situasjoner der man må kontrollere et system. Det er et veldig vanlig problem i ingeniør- og fysikk-fag. I tillegg klassifiserte Autenried de spesielle algebraene som vi kaller «pseudo Heisenberg type algebras» eller «pseudo H-type algebras». Klassifisering er når man sorterer objekter basert på noen bestemte egenskaper. Man kan forestille seg at det er som å sortere «Non Stop» etter farger. Selvfølgelig er det ikke så enkelt, men like morsomt. Dette er et problem som er mest av teoretisk interesse. Vi gratulerer Trine, Kristian og Christian!

16 Utlysninger, frister og kurs UTLYSNING AV FORSKNINGSMIDLER I AKADEMIAAVTALEN 2015 Akademiaavtalen mellom Statoil og UiB ble inngått i oktober 2013 med en avtaleperiode på 5 år ( ) og et budsjett på kr 55 millioner (kr 11 MNOK pr. år). Bakgrunnen for avtalen er å videreutvikle det langsiktige samarbeidet mellom UiB og Statoil. Formålet er å stimulere grunnforskning og utdanning innenfor strategisk viktige fag- og kompetanseområder både for UiB og Statoil. Akademiaavtalen skal også brukes strategisk for å stimulere samarbeid innen de utvalgte områdene internt på UiB, og med korresponderende miljøer i Statoil. Følgende tre satsingsområder blir lagt til grunn når det inviteres til søknader fra fagmiljøene: 1. Integrasjon av måling og modellering av undergrunnen 2. Ukonvensjonelle ressurser 3. Energi omstilling Søknadsprosessen av forskningsmidler i Akademiavtalen i 2015 er delt inn i en 2-stegs prosess: Steg 1: Søker sender inn en 1-sides prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen skal sendes til styringsgruppens sekretær pr e-post innen frist 8. April, 2015; kristin.hansen@uib.no. Styringsgruppen i Akademiaavtalen vurderer prosjektbeskrivelsene. De søkere som går videre til steg 2 får svar innen 20. April, 2015 om å sende inn full søknad til steg 2. Steg 2: Prosjektsøknader sendes inn elektronisk innen frist 12. Juni, Søknadene vil vurderes og rangeres av et rådgivende utvalg med en representant fra hvert fakultet som er relevant i vurdering av søknader innen satsingsområdene. Styringsgruppen i Akademiaavtalen vil vedta tildelingene 24. Juni, Det kan søkes om midler til: Forskningsprosjekter (PhD, Postdoc, Prof II, gaveprofessorat/ brofinansiering, muligheter for industrifinansiering i relevante Forskningsrådsprosjekt) Ekskursjoner for MSc og PhD-studenter. Følgende retningslinjer og krav legges til grunn for tildeling og bruk av midlene: De skal brukes innen satsningsområdene. Tildelinger til stipendiater og PostDoc følger rundsumsatsene til NFR. Det gis midler til stillinger, eventuelt til mindre utstyr og drift knyttet til disse stillingene, for eksempel innen rundsumsbevilgning til disse stipendiatstillinger.

17 Har du lyst å delta i Forsker grand prix? Forskningsdagene i Bergen og UiB inviterer til et informasjonsmøte om Forsker grand prix torsdag 9.april kl. 10. Sted: Kommunikasjonsavdelingen ved UiB, Johannes Bruns gate 12, 6.etasje. Vinneren av fjorårets Forsker grand prix i Bergen, Audun Havnen, kommer for å fortelle litt om sine erfaringer. I tillegg blir det en del praktisk informasjon om hva du du kan forvente som deltaker i Forsker grand prix. Lenke til informasjonsmøtet i kalenderen: Retningslinjer for å delta i Forsker grand prix (FGP): Hver konkurranse skal ha ti ph.d.-kandidater som deltakere. Deltakerne trenger ikke å ha kommet så langt i sin forskning at de har trukket konklusjonene av arbeidet sitt, men skal minimum være i stand til å presentere forskningsprosessen sin på en god måte. Deltakerne må regne med å bruke en god del tid på konkurransen. Derfor er det en fordel at de ikke skal disputere i nær framtid. Kandidatene skal ikke ha disputert før konkurransen finner sted. Frist for påmelding til Forsker grand prix er 15.mai. Les mer om Forsker grand prix på Forskningsdagene i Bergens hjemmeside: Do you want to participate in Researcher s Grand Prix/ Forsker grand prix? National Science Week/ Forskningsdagene and UiB invite PhD-candidates to an information meeting about Researcher's Grand Prix/ Forsker grand prix on the 9 of April at 10 am. The meeting will take place at the Communication Division/ Kommunikasjonsavdelingen UiB, Johannes Bruns gate 12, 5 floor/ 6.etasje. We will here share with you some practical information about how to apply and what you as a participant can expect from Forsker grand prix. Last year's winner of Forsker grand prix in Bergen, Audun Havnen, will also be there to share his experience and to answer any questions you may have. Link to the event in the UiB calendar: The Forsker grand prix application deadline is 15 of May! For further information about Forsker grand prix:

18 Det gis ikke støtte til egne prosjekter bestående kun av drift og/ eller utstyr hvis ikke helt spesielle grunner taler for det. Ubrukte midler på en aktivitet overføres automatisk til neste år dersom aktiviteten ikke er avsluttet. Aktiviteter med ansettelser termineres når den ansatte slutter i stillingen, enten det skjer etter planlagt periode eller før. Eventuelle restmidler som er igjen når en aktivitet er ferdig skal tilbakeføres. Vertsinstitutt/ avdeling må dekke eventuelt overforbruk ved prosjektslutt. Styringsgruppen utarbeider årlig en statusrapport til Statoil, og instituttene skal gi innspill til denne rapporten innen 1. April hvert år etter malen som er angitt i bevilgningsbrevet. Seminar - sammensatte lærevansker 6. mai 2015 kl SiB Rådgivning arrangerer i samarbeid med Statped et halvdagsseminar i Studentsenteret, der vi setter fokus på sammensatte lærevansker. Hvordan møte studenter som sliter med å organisere sin egen studiehverdag? Det kan være utfordringer i forhold til det å samarbeide i grupper, i forhold til læringsstrategier og bare det å organisere sin egen praktiske hverdag. Vi presenterer tilretteleggingsmuligheter for studenter med Asperger, ADHD, ADD og for studenter med lignende utfordringer, men som befinner seg i gråsonen, uten diagnose. Program kommer. Nynorsk-kurs for framandspråkelege tilsette POA tilbyr eit innføringskurs i nynorsk for framandspråklege tilsette i april (12 timar fordelt over 3 dagar: 8.april, 15.april og 22.april). Dersom de har ein eller fleire personar med internasjonal bakgrunn tilsett i ein administrativ stilling, eller annan type stilling som vil ha nytte av eit slikt kurs, vær venleg å informer dei om tilbodet. Nærare informasjon og lenke til registreringsskjema er her: Medietrening for forskere 23. april Dette kurset passer for forskere som vil formidle mer, og bedre, gjennom media. Kurset består i hovedsak av intervjutrening, men det blir også noe teori. Vi tar blant annet for oss: Hvordan få media interessert i din forskningssak? Valg av riktig kanal for din nyhet. Hvordan gjennomføre et godt intervju? Dine rettigheter når du blir intervjuet.

19 Kursholdere er Petter Halvorsen og Tom Berntzen fra firmaet Corporate Communications, i samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen. Både Halvorsen og Berntzen er tidligere journalister og har lang erfaring med medietrening av forskere, ledere og andre. Alle deltakere må på forhånd melde inn en sak de vil øve spesielt på. Kurset foregår på norsk. Påmelding innen onsdag 8. april Du melder deg på via søknadsskjema på nett. Begrenset antall plasser som blir fordelt på fakultet og fag. Påmelding er bindende. Hvis du melder deg av etter påmeldingsfristen, er det fare for at plasser blir stående tomme. Kurset er gratis for deltakerne og finansieres av sentrale opplæringsmidler ved UiB. PhD on Track - Library Course for PhD students at the Science Library The University Library offers PhD candidates at the Faculty of Mathematics and Natural Sciences a series of courses addressing publishing issues, advanced literature searching techniques and information management. The main part of the program is held on April 14th, with additional workshops on April 15th. The course consists of independent modules that can be combined freely and includes free lunch for the participants. We will give lectures and workshops covering Open access - increase the impact of your thesis Publication impact - what does it mean Minimum effort - find scientific literature efficiently Making the most of scientific databases Manage & keep track of references (EndNote) Theory and general principles are presented in plenary sessions. Workshops offer hands-on experience, allowing you to search using your own research questions. Here you can find more information about each course. For questions: contact us.

20 Velferdstilbud Velferdsutvalgets e-postliste /The Welfare Committee's electronic mailing list: Skikort - Eikedalen skisenter Velferdsutvalget har kjøpt inn et visst antall skikort ved Eikedalen skisenter. Priser: Voksen 16 år+: Dagskort kr. 270,- (ord. 320,-) maks 2 kort Barn 7-15 år: Dagskort kr. 210,- (ord. 260,-) maks 2 kort Send forespørsel til post@poa.uib.no og kvitterer ut kort i ekspedisjonen i Christiesgt 18, 4 etg. En må godkjenne trekk i lønn ved kjøp av skikort. Ski cards - Eikedalen skisenter The Welfare Committee has bought ski cards at Eikedalen skisenter (NO). Prices: Adult 16 y +: Day card NOK 270,- (ord. 320,-) max 2 cards each Children 7-15 y: Day card NOK 210,- (ord. 260,-) max 2 cards each You send a request to post@poa.uib.no. You sign for the card and collect it at Christiesgt. 18, 4 etg. You have to approve the wage deductions in order to get the card. Bli kjent med Bergen Velferdsutvalget har igangsatt et prosjekt vi kaller "Bli kjent med Bergen". Vi ønsker gjennom dette prosjektet å gi ansatte ulike tilbud til som gir en mulighet til å bli kjent og utforske Bergen. Velferdsutvalget har gjennom lengre tid tilbudt byvandring i Bergen tilbud om å bli kjent med byfjellene. Om ikke lenge blir det også en mulighet til å bli kjent med sjøen som omgir Bergen. Get to know Bergen The Welfare Committee has introduced a new project called "Get to know Bergen". The aim of this project is to offer university employees a range of different opportunities to get to know and explore Bergen. The Welfare Committee already has well-established city walking tours in Bergen and is now also offering organised trips to the mountains surrounding the city.