Forskerforbundet: Arbeidsprogram

Transkript

1 Forskerforbundet: Arbeidsprogram Vedtatt av Forskerforbundets Representantskap

2 Innhold: 1. INNLEDNING KONKURRANSEDYKTIG LØNN ARBEIDSVILKÅR Fast tilsetting som hovedregel Ivareta og videreutvikle medbestemmelse Akademisk frihet som grunnleggende premiss Varsling og ytringsfrihet Immaterielle rettigheter Diskriminering og likestilling Livsfasepolitikk og pensjon FORSKNINGS- OG INNOVASJONSPOLITIKK FoU-innsats på nivå med øvrige nordiske land Kvalitet i FoU-arbeidet Kunnskapsbasert innovasjon Rekruttering Internasjonalisering UTDANNINGSPOLITIKK OG KUNNSKAPSFORVALTNING Forskningsbasert utdanning Gode økonomiske rammebetingelser Organisering og ledelse av kunnskapsinstitusjoner ORGANISASJONS- OG KOMMUNIKASJONSARBEID Organisasjon Kommunikasjon Samfunnskontakt Arbeidsprogram

3 1. Innledning Arbeidsprogrammet er sammen med verdiplattformen Forskerforbundets fremste politiske dokument og angir Forskerforbundets overordnede mål og hovedoppgaver. Begrepet «forsknings- og kunnskapssektoren» omfatter universitetene, høyskolene, forskningsinstituttene og universitetssykehusene, offentlig forvaltning sammen med museene, arkivene, bibliotekene og industrien. Forskerforbundet skal bidra til at alle medlemmer i forsknings- og kunnskapssektoren får mulighet for identitets- og fellesskapsfølelse. Arbeidsprogrammet gjelder for perioden og legger de overordnede rammene for hvilke mål som skal prioriteres. Hovedstyret er ansvarlig for gjennomføringen av arbeidsprogrammet samtidig som det også skal være et hjelpemiddel for tillitsvalgte lokalt og sentralt om hva som er forbundets politikk. Gjennom en treårsperiode vil rammebetingelser og offentlig politikk endres. Hovedstyret må i løpet av perioden kunne møte nye utfordringer. Her vil Landsrådet, sektorseminar, fagpolitiske foreninger samt bruk av ad-hoc ekspertgrupper gi viktige bidrag i politikkutformingen underveis i en styreperiode. Forskerforbundet har særskilte politikker som går mer i detalj på ulike områder. Politikkdokumentene er under stadig utvikling og tilgjengelig på Forskerforbundets nettsider. 2. Konkurransedyktig lønn Forskerforbundet arbeider for at lønnsvilkårene skal være konkurransedyktige både nasjonalt og internasjonalt. Lønnsnivået skal gjenspeile medlemmenes kompetanse, ansvar og innsats. Dette er en forutsetning for at forsknings- og kunnskapssektoren skal være attraktiv som karrierevei og for at den klarer å rekruttere og beholde de best kvalifiserte i konkurranse med alternative karrieremuligheter. Økt innsats skal være grunnlag for å oppnå lønnsøkning. Selv om reallønnsveksten i Norge det siste tiåret har gitt arbeidstakerne økt kjøpekraft, må den lønnsmessige utviklingen innen forsknings- og kunnskapssektoren være minst like god som for tilsvarende grupper både i offentlig og privat sektor. Den relative lønnsforskjellen til sammenlignbare grupper i offentlig og privat sektor er et hinder for å kunne rekruttere og beholde kvalifisert personale. Det er rekrutteringsproblemer innen flere fag som følge av at lønnen ikke er konkurransedyktig. Modellene for lønnsdannelse og forhandlingsordningene vil kunne bli endret i løpet av perioden. I statlig sektor er ordningen med sentrale justeringsforhandlinger under press, samtidig som arbeidsgiver ønsker at større deler av lønnsdannelsen skal skje lokalt i den enkelte virksomhet. Dette vil kreve at institusjonene videreutvikler den lokale lønnspolitikken basert på omforente og konkrete kriterier. Forskerforbundet vil arbeide målrettet for at våre medlemmer oppnår god lønnsutvikling uavhengig av hvilke modeller for lønnsdannelse som etableres i perioden. For å bedre lønnsvilkårene til Forskerforbundets medlemsgrupper, må tillitsvalgte sentralt og lokalt sammen med det enkelte medlem utnytte alle elementer i de tariffavtaler som foreligger i sektoren. Den økonomiske situasjonen Norge vil stå overfor i årene fremover, og hvilke spillerom dette gir partene i lønnsoppgjørene, er faktorer som også vil innvirke på resultatoppnåelsen. Forskerforbundet vil fortsette å sette søkelys på betydningen av god undervisning, forskning og høyere utdanning, og skape bevissthet blant medlemmer, opinionen og politikere om gevinsten av å prioritere lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i sektoren Arbeidsprogram

4 Lønns- og arbeidsbetingelsene skal være så attraktive at virksomhetene kan rekruttere og beholde de best kvalifiserte og motiverte kunnskapsarbeiderne. Lønnsgapet mellom ansatte i universitets- og høyskolesektoren og sammenlignbare grupper i offentlig sektor lukkes, og lønnsgapet til sammenlignbare grupper i privat sektor reduseres. Lønnssystemene i alle sektorer skal gi alle våre medlemmer både på gruppe- og individnivå mulighet for lokal lønnsforbedring. Etablere nye og videreutvikle eksisterende tariffavtaler sentralt og lokalt. Produktivitetsgevinster i virksomhetene tas ut i form av lønnstillegg. Merbelastning som følge av fusjoner og omstillinger skal kunne gi grunnlag for høyere lønn. Effektiviseringsgevinster ved fusjoner og strukturendringer må hentes ut. Arbeidsgivere i tariffområder hvor det sentralt avsettes midler til lokale forhandlinger bør normalt avsette ekstra midler til de lokale forhandlingene innenfor eget budsjett. Hjernekraftverkkampanjen evalueres før den eventuelt videreføres og videreutvikles. Midlertidig ansatte sikres like gode lønnsvilkår og -utvikling som fast ansatte. Forbundet beholder posisjonen som det ledende forbund innen staten. Tillitsvalgte lokalt følger opp virksomhetenes lønnspolitikk i samsvar med utviklingen av tariffavtalene. 3. Arbeidsvilkår 3.1 Fast tilsetting som hovedregel Fast tilsetting er hovedregelen etter norsk lov, og bruken av midlertidig tilsetting skal holdes på et minimum. Nytilsetting skal som hovedregel skje etter utlysning for å sikre at kvalifikasjonsprinsippet ivaretas. Fast tilsetting og stillingstrygghet er av stor betydning både av hensyn til den enkelte, til den faglige kvaliteten og til arbeidsmiljøet ved virksomhetene. Det er viktig å videreføre det sterke stillingsvernet for ansatte i statlig virksomhet for å sikre en faglige uavhengig forvaltning og ivareta den akademiske friheten til vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Tjenestemannsloven gir imidlertid for vid adgang til midlertidig tilsetting, og svakere rettigheter for ansatte i eksternt finansierte stillinger. Antallet ansatte med ekstern finansiering har økt betydelig siden lovverket ble utformet, og det er behov for å se hvordan deres rettigheter kan ivaretas på en bedre måte. Bruken av midlertidig tilsetting er et stort problem i forsknings- og kunnskapssektoren. Blant de vitenskapelig ansatte ved statlige universiteter og høyskoler var det i 2014 om lag 18 % midlertidig ansatte (ekskl. rekrutteringsstillinger). Midlertidigheten her er mer enn dobbelt så høy som i arbeidslivet for øvrig, og dette gjør det mindre attraktivt å velge en forskerkarriere. Blant tekniskadministrativt personale i UH-sektoren var det på samme tid om lag 14 % midlertidig ansatte. I kulturminnevernet er mellom % av årsverkene knyttet til arkeologiske undersøkelser utført av midlertidig ansatte. Også ved helseforetakene vet vi at mange forskere går på midlertidige kontrakter. Det lovpålagte registrerings- og undersøkelsesarbeidet av norske kulturminner gjennomføres i hovedsak av midlertidig ansatte feltarkeologer med korte kontrakter. Prøveordningen med innstegsstilling er mangelfullt utredet, og er innført uten at det er strammet inn på adgangen til midlertidig tilsetting andre steder i lovverket. Det er viktig at ordningen evalueres for å sikre at den ikke medfører utvidet bruk av midlertidig tilsetting. Alle kunnskapsarbeidere enten de arbeider i vitenskapelige, tekniske eller administrative stillinger skal ha jobbtrygghet og karriereutviklingsmuligheter Arbeidsprogram

5 Fast tilsetting skal fortsatt være hovedregelen for tilsetting både i privat og offentlig sektor. Adgangen til midlertidig tilsetting strammes inn både etter arbeidsmiljø- og tjenestemannsloven. Bruken av midlertidig tilsetting i utdannings- og forskningssektoren reduseres ned mot nivået i arbeidslivet forøvrig. Stillingsvernet styrkes i lov- og avtaleverk. Ekstern finansiering skal ikke medføre svekkede rettigheter for arbeidstakerne. Institusjonenes handlingsrom til å tilsette fast styrkes ved økt langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringspolitikken. Regionalforvaltningens lovpålagte oppgaver knyttet til arkeologiske undersøkelser sikres ved intern finansiering. Prøveordningen med innstegsstilling må ikke føre til utvidet bruk av midlertidig tilsetting, men føre til mer forutsigbarhet og vurderes som erstatning for postdoktorstillinger. Prøveordningen må fortløpende evalueres. Prøveordningen med innstegsstilling må være fullfinansiert. 3.2 Ivareta og videreutvikle medbestemmelse Den lokale medbestemmelsen utgjør grunnlaget for trepartssamarbeidet og den norske modellen. Forskerforbundet opplever at modellen er under press og vil arbeide for at medbestemmelsesordningene styrkes og at ressursene til tillitsvalgte økes innen alle sektorer. Forskerforbundet vil fastholde og videreutvikle etablerte og avtalefestede rettigheter til medbestemmelse. Ved overgang fra statlig til privat sektor må medbestemmelse opprettholdes på samme nivå som i staten. I omstillingsprosesser skal det etableres egne avtaler som sikrer tillitsvalgte medbestemmelse på alle nivåer og i alle deler av omstillingen. Medbestemmelsen skal være reell og det må avsettes tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre gode omstillingsprosesser. Midler til opplæring og utvikling (OU-midler) i staten er et helt sentralt virkemiddel i skolering av tillitsvalgte og medlemmer, og Forskerforbundet arbeider for at ordningen styrkes. Forskerforbundet vil styrke opplæringen i medbestemmelse innenfor alle sektorer, både gjennom skolering i avtaleverket og i håndteringen av praktiske problemstillinger. Forskerforbundet vil skolere sine tillitsvalgte i regelverk knyttet til arbeidsmiljø, konfliktløsning og tilrettelegging for sykmeldte. De ansattes medbestemmelse etter avtaleverket styrkes på alle nivå. Det må avsettes tilstrekkelig ressurser til tillitsvalgtarbeid. Ordningen med OU-midler styrkes, og utvides til å omfatte alle tariffområder. Opplæring i medbestemmelse styrkes gjennom sentrale og lokale kurs. Arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljøet og IA-avtalen styrkes. Omstillingsavtaler blir inngått ved omstillingsprosesser. Regelverket knyttet til omstilling og nedbemanning styrkes, og tillitsvalgte sikres medbestemmelse og reell innflytelse i omstillingsprosesser. Forbundet er oppdatert på internasjonale avtaler som kan få stor innvirkning på norsk arbeidsog fagforeningsliv Arbeidsprogram

6 3.3 Akademisk frihet som grunnleggende premiss Intellektuell frihet er grunnleggende for all sannhetssøkende og kunstnerisk skapende virksomhet og er viktig for ivaretakelsen og styrkingen av demokratiet. Akademisk frihet må derfor være en normgivende rettighet. Den individuelle og institusjonelle akademiske friheten som er lovfestet i universitets- og høyskoleloven, må også etterleves i praksis. Kollegiale organer med innflytelse over faglige spørsmål og prioriteringer er viktig for å ivareta den institusjonelle uavhengigheten. Den individuelle akademiske friheten gir den vitenskapelig ansatte frihet til å stille spørsmål, velge materiale og metode i sitt forsknings- og undervisningsarbeid og frihet til å offentliggjøre forskningens resultater. Utviklingen i retning av økt eksternfinansiering gjør at akademisk frihet settes under sterkere press. Hindringer for reell akademisk frihet oppleves ofte i form av mangel på ressurser og tid eller usikkerhet om fremtidig finansiering og tilsettingsforhold. Oppfølging av akademisk frihet i praksis forutsetter at både den enkelte institusjon og den enkelte ansatte gis betingelser og handlingsrom til å kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag på en måte som sikrer kvalitet og legitimitet. Den lovhjemlede akademiske friheten etterleves i UH-sektoren. Forskningsinstitutter, helseforetak og ABM-sektoren innarbeider prinsippet akademisk frihet i sine vedtekter og plandokumenter. Forskningsinstitutter med statlig basisbevilgning skal følge opp intensjonene om akademisk frihet i Forskningsrådets retningslinjer Standardkontrakten for forsknings- og utredningsoppdrag benyttes for de oppdrag den er tilpasset å skulle dekke, både av offentlige og private oppdragsgivere. De forskningsetiske komiteenes arbeid styrkes og videreutvikles. 3.4 Varsling og ytringsfrihet Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Det gjelder også i arbeidsforhold, men lojalitetsplikten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan sette noe snevrere grenser for ytringsfriheten. I universitets- og høyskolesektoren gir den akademiske friheten vid adgang til å ytre seg om faglige forhold, se punkt 3.3. Akademisk frihet. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere en rett og i enkelte tilfeller en plikt til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Helsepersonell har dessuten varslingsplikt i henhold til helsepersonelloven. For at varslingsinstituttet skal fungere, er det viktig at det ikke misbrukes og at virksomhetene har gode rutiner for behandling av varslingssaker. Et godt og trygt ytringsklima kan bidra til å unngå vanskelige og konfliktfylte varslingssaker som er en stor belastning for arbeidsmiljøet, virksomheten, den som varsler og for kvalitet i tjenestene. Forskerforbundet vil ha søkelys på et godt ytringsklima, gode rutiner for varsling, og på å verne den som varsler og den det varsles om, i praksis og i lovverket. Alle ansatte skal kunne varsle om kritikkverdige forhold uten frykt for represalier. Forskerforbundet arbeider for: Et åpent, godt og trygt ytringsklima. At ingen skal bli hindret i, eller frykte konsekvensene av å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Arbeidsprogram

7 3.5 Immaterielle rettigheter Forskerforbundet vil ivareta medlemmenes immaterielle rettigheter til verk som er skapt i arbeidsforholdet. Forskerforbundet arbeider for at medlemmenes verk ikke misbrukes eller utnyttes på måter som virker krenkende for opphavspersonen. Arbeidstakernes ideelle rettigheter til egne verk må ivaretas. Det er en økende forventning til institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren om å bidra til innovasjon og fornying. Dette aktualiserer behovet for å sikre ansattes rettigheter i forbindelse med innovasjonsprosesser. Forskerforbundet er positiv til publisering i open access-tidsskrifter og i åpne institusjonsarkiv, men vil understreke at den akademiske friheten gir forskerne rett til å publisere i de tidsskriftene de selv ønsker. Forskerforbundet mener at alle økonomiske utgifter knyttet til vurdering og publisering av vitenskapelige arbeider i anerkjente publiseringskanaler må dekkes av arbeidsgiver eller gjennom fond som er øremerket publiseringsformål. Slik støtte må gis uten hensyn til hvorvidt arbeidet er eksternfinansiert eller har sitt utspring i den enkelte forskers individuelle forskningstid. Forskerforbundet er positiv til digitale læringsplattformer, men forutsetter at det utvikles en felles nasjonal rettighetspolitikk for overdragelse av opphavsrettigheter i tråd med Forskerforbundets vedtatte rettighetspolitikk. Institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren skal ha en rettighetspolitikk som ivaretar de vitenskapelig ansattes immaterielle rettigheter, og samtidig sikrer at institusjonene får dekket sine reelle behov for bruk av det aktuelle materialet. Det ikke skal etableres overdragelsesklausuler i arbeidsavtaler som forplikter arbeidstakerne til å overdra immaterielle rettigheter i et større omfang enn det som er nødvendig for at arbeidsavtalene skal nå sine formål. All nettbasert undervisning, både når det gjelder undervisningsmateriell og forelesninger på nett, må baseres på tids- og prosjektavgrensede avtaler om overdragelse av rettigheter. Ansatte som legger ut egenprodusert materiell skal kunne trekke tilbake alt eller deler av dette. Alle forskningsoppdrag må forankres i kontrakter som sikrer at forskernes akademiske frihet og rett og plikt til å publisere blir ivaretatt. Det etableres finansieringsordninger som sikrer økonomisk støtte til vurdering og publisering i anerkjente publiseringskanaler. Oppfinneren/oppfinnerne sikres minst 1/3 av nettoinntektene ved kommersialisering av patenter. De ansattes immaterielle rettigheter i forbindelse med innovasjonsvirksomhet, patentering og entreprenørskap ivaretas på en god måte. Dette gjelder også medarbeidere som bidrar med teknisk støtte til forskningen. Institusjonene skal tilby lønns- og arbeidsvilkår som fremmer god forskningsetikk. 3.6 Diskriminering og likestilling Forskerforbundet arbeider for å motvirke diskriminering i arbeidslivet. Alle arbeidstakere skal sikres et godt arbeidsmiljø, uavhengig av kjønn, religion, livssyn, etnisitet, alder, funksjonsevne og seksuell orientering, i henhold til lov- og avtaleverk. Kvalitativt god kunnskapsproduksjon krever godt arbeidsmiljø og mangfold i arbeidsstokken. Bedre kjønnsbalanse og et mer mangfoldig arbeidsmiljø i akademia vil bidra til økt bredde i kunnskapsproduksjonen og gi forskningen økt kvalitet. Skjevrekruttering kan gi tap av talenter og dyktige ansatte og dermed tap av konkurranseevne i norsk forskningssektor. Akademia er for eksempel fremdeles preget av kjønnsskjevhet mellom ulike fag samt i vitenskapelige toppstillinger. 26,1 % av professorene i universitets- og høyskolesektoren var kvinner i I 2013 sank andelen nytilsatte Arbeidsprogram

8 kvinnelige professorer fra 36 til 33 %, men økte til 35 % i Mellom 2008 og 2014 har andelen kvinner blant nytilsatte professorer variert mellom 30 og 36 % på sektornivå. Årsakene til at kvinner i mindre grad enn menn når til topps i en akademisk karriere er sammensatte. Undersøkelser viser at kvinner i gjennomsnitt i mindre grad enn menn kan utnytte fritiden til å forske, og at de er overrepresentert når det gjelder midlertidig tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger. Tiltak for å redusere bruken av midlertidig tilsetting og for å legge til rette for at arbeidsoppgavene lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen er derfor viktige i et likestillingsperspektiv. Ulikebehandling avdekkes. Ansatte ikke skal diskrimineres på grunnlag av kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne eller seksuell orientering. Tillitsvalgte skal gis opplæring i lov- og avtaleverk som omhandler diskriminering. Kvinneandelen i toppstillinger økes med 2 prosentpoeng i året. Myndighetene og institusjonene setter måltall for å øke andelen av kvinner til vitenskapelige toppstillinger og faglige lederstillinger. Institusjonene skal ha strategier for rekruttering av det underrepresenterte kjønn og befolkningsgrupper både blant studenter og ansatte. 3.7 Livsfasepolitikk og pensjon En god livsfasepolitikk skaper mer meningsfylt og inkluderende arbeidsmiljø. Arbeidstakerne må derfor gis arbeidsbetingelser som gjør det mulig for dem å benytte sin arbeidskapasitet og sine ressurser på en best mulig måte gjennom hele yrkeskarrieren. Forskerforbundet arbeider for at ansatte med omfattende omsorgsoppgaver gis arbeidsbetingelser som gjør dem i stand til å kombinere rollen som omsorgspersoner med arbeidslivet, for eksempel gjennom arbeidstidsordninger og arbeidsorganiseringer. Forskerforbundet arbeider for at alle virksomheter planlegger for og knytter stillingsinnhold og arbeidsoppgaver opp mot livsfaser. Samarbeid og mentorordninger mellom eldre og yngre arbeidstakere kan være særlig viktig. På den måten sikres kontinuitet og kunnskapsoverføring samtidig som man best utnytter medarbeidernes kompetanse, erfaringer og kapasitet. Det er grunn til å forvente at de offentlige pensjonsordningene vil bli tatt opp til vurdering i løpet av perioden. Arbeidstakere så langt som mulig gis anledning til å tilpasse sine arbeidsoppgaver ut fra livssituasjon. Gode mentorordninger og systemer for kompetanse- og nettverksoverføring etableres ved alle virksomheter. Medlemmene sikres best mulig pensjonsvilkår Arbeidsprogram

9 4. Forsknings- og innovasjonspolitikk 4.1 FoU-innsats på nivå med øvrige nordiske land Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) er helt nødvendig for å kunne løse sentrale samfunnsutfordringer både i privat og offentlig sektor, nasjonalt og globalt. For å kunne opprettholde tilstrekkelig kvalitet og bredde i forskningsmiljøene må forskningsinnsatsen minst være på nivå med land vi samarbeider med. Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Forskningsinnsatsen i Norge ligger også bak de andre nordiske landene målt som forskningsinnsats per innbygger. Det er derfor behov for å styrke forskningsinnsatsen, og det offentlige må ta et sterkere ansvar for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet. I forbindelse med rulleringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i 2018 skal det utarbeides en investeringsplan, køordning for investeringer og større bygge- og vedlikeholdsprosjekter i universitets- og høyskolesektoren. Norge deltar i EUs rammeprogram Horisont 2020 og det er nødvendig med tilrettelegging for at norske institusjoner og ansatte kan bli en aktiv part. Samtidig må den økte kontingenten til rammeprogrammet ikke føre til redusert nasjonal FoU-innsats i Norge. De siste årene har den økte forskningsinnsatsen stort sett kommet innenfor styrt forskning. Det er behov for å øke ressursene som går til grunnforskning samtidig som detaljstyringen av forskningsprogrammene reduseres. Norge øker forskningsinnsatsen til 3 % av BNP innen 2030 og det utarbeides en opptrappingsplan frem mot målet der det offentliges andel av innsatsen utgjør 50%. Regjeringens forskningsutvalg ledes av statsministeren, og får et rådgivende forskningspanel bestående av aktive forskere. Avsetningen til frie grunnforskningsmidler i Forskningsrådet økes vesentlig samtidig som detaljstyringen av forskningsprogrammene reduseres. SkatteFUNN-ordningen styrkes og videreutvikles for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet. Det innføres tilskuddsbaserte ordninger for forskningsprosjekter i næringslivet. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning videreutvikles ved at det utvikles konkrete anslag for investeringsbehovene i utdannings- og forskningssektoren. Kontingenten for deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer fordeles mellom departementene slik at den ikke går på bekostning av nasjonale forskningsinvesteringer. For å kunne konkurrere om midler i Horisont 2020 må institusjonene ha flerårige planer og langsiktighet for sin forskning, og bygge faggrupper over tid i tråd med faglig profil og strategi. Ordningene for å sikre institusjonenes medfinansiering i EU-prosjekter videreutvikles. 4.2 Kvalitet i FoU-arbeidet Institusjoner og kunnskapsarbeidere i hele forsknings- og kunnskapssektoren må sikres nødvendige rammevilkår for faglig utvikling. Dette er nødvendig for at institusjonene skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag, og innebærer grunnbevilgninger og handlingsrom som sikrer sammenhengende tid til FoU, driftsmidler, hensiktsmessige arbeidslokaler og tilgang til moderne forskningsinfrastruktur samt gode ledere og et kompetent støtteapparat Arbeidsprogram

10 Det er en stor utfordring at kunnskapsarbeidere opplever at de ikke har tilstrekkelig tid og ressurser til å utøve forskning og utviklingsarbeid og kunnskapsproduksjon. Undersøkelser både innenfor universitets- og høyskolesektoren, forskningsinstituttene, sykehusene og ABM-sektoren viser at kunnskapsarbeidere arbeider langt mer enn alminnelig arbeidstid og ut over rammene i arbeidsmiljøloven. Institusjonene må planlegge og prioritere faglig virksomhet over tid. Økt langsiktighet i forskningsvirksomheten er nødvendig for å kunne bygge gode fagmiljøer og øke kvaliteten på FoU-arbeidet. En god forskningsadministrasjon er viktig for å støtte opp om undervisnings- og forskningsaktiviteten. På samme måte er fag- og forskningsbibliotekene avgjørende for at forskere og studenter får tilgang til oppdaterte og kvalitetssikrete informasjonsressurser. Gode administrasjons- og bibliotektjenester er en ressurs som bidrar til økt kvalitet i utdanning og forskning. Norske museer, bibliotek og arkiv er kunnskapsorganisasjoner hvor FoU-arbeid er en av kjerneoppgavene. FoU-arbeidet er nødvendig for at institusjonene skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Videre forvalter institusjonene et unikt gjenstands- og tekstmateriale som gir grunnlag for forskning og formidling innen brede fagfelt. Dette materialet må sikres gode oppbevaringsforhold og gjøres bredt tilgjengelig for forskning og formidling. Virksomhetene må derfor ha en økonomi som sikrer slike forhold og opprettholdelsen av et kompetent fagpersonale. Forskningsinstituttene spiller en viktig rolle i innovasjon og kobling av grunnforskning og anvendt forskning. Langsiktige finansieringsløsninger er en forutsetning for langsiktig kompetansebygging og en forutsetning for at instituttsektoren skal kunne tilby næringsliv og offentlig sektor relevant forskning av høy kvalitet. Det oppleves som et problem at forsknings- og kunnskapssektoren er underlagt flere departementer som ofte er dårlig samordnet. Arbeidsgiver sørger for at arbeidspliktene for alle ansatte lar seg løse innenfor alminnelig arbeidstid ved at aktivitetsnivået tilpasses bemanningssituasjonen. Det etableres avtaler i alle sektorer som sikrer vitenskapelig ansattes rett og plikt til FoU i arbeidstiden, og et minimum av driftsmidler. Forskningsterminordninger for vitenskapelig ansatte sikres gjennom lokale avtaler. Stillingene som professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor i universitets- og høyskolesektoren sikres individuell rett og plikt til lik fordeling av arbeidstiden til forskning og undervisning/museumsarbeid etc. (50-50) når andre oppgaver er trukket fra. Vitenskapelig ansatte i øvrige kombinerte stillinger i alle sektorer sikres minimum 30 % av arbeidstiden til FoU. Resultatbasert tildeling av tid til FoU skal komme som tillegg til basistiden. Arbeidsplaner og resultater er tilstrekkelig dokumentasjon på den tilsattes arbeidstid. Ansatte og studenter skal ha tilgang til oppdatert og kvalitetssikret vitenskapelig utstyr og bibliotekressurser samt et kompetent teknisk og administrativt støtteapparat. Institusjonene i ABM-sektoren må innlemmes i forskningsinformasjonssystemet CRIStin. Samlingene bevares slik at det viktigste grunnlaget og potensial for forskning og kunnskapsutvikling ved museene sikres. Det må opprettes regionale strategiske instituttprogrammer for forskningsinstituttene slik at de kan delta i konkurransen om strategiske midler. Departementene må koordinere arbeidet med forsknings- og kunnskapssektoren på en bedre måte enn i dag Arbeidsprogram

11 4.3 Kunnskapsbasert innovasjon En fremragende og godt utbygd forsknings- og kunnskapssektor er et viktig virkemiddel for å skape innovasjon. Innovasjon er avgjørende for å sikre Norge fremtidig verdiskaping og best mulig utvikling av velferdssamfunnet. Både næringsliv og offentlig sektor må fornyes gjennom forskning og innovasjon. Investering i høyere utdanning, forskning og utvikling gir avkastning i form av blant annet høyere BNP, nye og flere arbeidsplasser, bedre helse og velferd og en bedre forvaltning av demokratiet. Forskningsdrevet innovasjon skjer ikke nødvendigvis gjennom anvendt forskning, men kan like gjerne skje med utgangspunkt i grunnforskning og forskningsbasert undervisning. Å legge til rette for at forskerne har gode arbeids- og rammevilkår for FoU og sikre vilkårene for grunnforskning er viktige forutsetninger for å skape innovasjon. Institusjonene må legge til rette for ansattes innovasjonsmuligheter. Videre må samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner og øvrig arbeidsliv samt offentlig forvaltning fremmes. Det er nødvendig å trekke inn samfunnsvitenskapelig og humaniorabasert kunnskap i langt sterkere grad i stimulering av innovasjon. Instituttsektoren er et viktig virkemiddel i dette arbeidet, og særlig for å styrke innovasjonen i offentlig sektor. For å stimulere til innovasjon og kommersialisering bør opphavspersonene være sikret økonomiske insitamenter som ivaretar det personlige initiativet til å drive innovasjonsprosessen fremover. Ved å garantere forskerens rett til å ta med seg ideen videre, stimuleres institusjonen til å legge til rette for innovasjon. Videre må det etableres ordninger som sikrer nødvendig kapital i risikofasen når et forskningsresultat skal utvikles for markedet. Forskningsinstitusjonene utvikler rutiner som fanger opp gode ideer og tilbyr best mulig støtte i den videre innovasjonsprosessen. Samarbeidet og mobiliteten mellom forskningsinstitusjoner og arbeids- og næringsliv økes. Det etableres en nasjonal ordning med offentlige verifiseringsmidler til fordeling i risikofasen når et forskningsresultat skal utvikles for markedet, i tillegg til at dagens såkornfond videreutvikles. FORNY-programmet og BIA-programmet styrkes og videreutvikles. Offentlig forvaltning blir mer aktive innen innovasjon og involverer kunnskapsmiljøene til å forbedre offentlig forvaltning, bl.a. gjennom endrede anbuds- og økonomireglement. Det etableres insentiver for å kommersialisere forskningsresultater som sikrer at patentering, lisensiering av oppfinnelser og bidrag til bedriftsetableringer anerkjennes økonomisk. Institusjonenes satsing på innovasjon og kommersialisering må ivareta de ansattes rettigheter og arbeidsvilkår, slik at dette arbeidet ikke går ut over tiden til FoU og undervisning. Ordningene med nærings-phd og PhD i offentlig sektor styrkes. 4.4 Rekruttering Befolkningsfremskrivinger fra SSB viser at antall åringer vil øke med om lag i perioden Det er derfor grunn til å anta at antall studenter i høyere utdanning vil fortsette å øke. Videre er det bred politisk enighet om at forskningsinnsatsen i Norge skal trappes opp. Samtidig står universitetene og høyskolene overfor en betydelig aldersavgang. Utviklingen av et stadig mer spesialisert arbeidsliv gjør at det blir flere attraktive arbeidsplasser for fremtidens kunnskapsarbeidere. Institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren vil derfor møte økt konkurranse om kunnskapsarbeiderne, og rekruttering vil være en av de største utfordringene de kommende årene. Utvikling av attraktive og konkurransedyktige karriereløp blir viktig for å sikre rekrutteringen av kunnskapsarbeidere i alle sektorer Arbeidsprogram

12 For vitenskapelige stillinger i universitets- og høyskolesektoren er ordninger med rett til kompetanseopprykk etter kvalifikasjonsbedømming viktige elementer i stillingsstrukturen. Det er en viktig måte for de vitenskapelig ansatte å påvirke sin lønnsutvikling på. I tillegg stimulerer ordningene til kompetanseutvikling og faglig fornyelse. Stipendiater og postdoktorer skal ha tilrettelagte kvalifiseringsløp og ikke misbrukes til å utføre ordinære arbeidsoppgaver. Det må legges bedre til rette for at doktorgraden kan gjennomføres på normert tid. Videre må analyser over behovet for forskerutdannet arbeidskraft legges til grunn for dimensjonering av doktorgradsutdanningen. Opprykksordningene for vitenskapelig personale i staten beholdes og utvides til også å omfatte andre aktuelle tariffområder. Det avsettes ressurser til vedlikehold og utvikling av ansattes kompetanse. Institusjonene tar i bruk rekrutteringsplaner for å etablere tydeligere karriereløp for de ansatte. Stipendiat- og postdoktorstillinger skal være fullfinansierte. Nye stipendiatstillinger må følges opp av flere faste vitenskapelige stillinger og nødvendig infrastruktur som bygg, kontor, lab etc. Det bare gis adgang til å pålegge pliktarbeid i postdoktorstillingen ved ansettelse utover tre år, og det må utarbeides tydeligere krav til innhold i postdoktorstillingen. Stipendiatene skal gis tilfredsstillende arbeidsforhold og ressurser til gjennomføring av doktorgraden, herunder ressurser til forskningsopphold i utlandet. Dersom tariffområder utenfor staten skal benytte åremålstilsetting av stipendiat og postdoktor må de minst tilby tilsvarende rettigheter og plikter som følger av statens lov- og avtaleverk. Doktorgradskandidater skal kunne motta dagpenger mens de ferdigstiller avhandlingen så lenge de er reelt arbeidssøkende og bare arbeider med avhandlingen på sin egen fritid. 4.5 Internasjonalisering Kunnskapsproduksjonen er i stor grad internasjonal i sin karakter og det er viktig å gjøre mobilitet over landegrensene så enkelt som mulig for ansatte og studenter. Alle kunnskapsarbeidere må sikres mulighet for tilfredsstillende finansiering av utenlandsopphold som for eksempel forskningsopphold, internasjonal hospitering, deltakelse på internasjonale konferanser etc. Videre må innreisende forskere og studenter møtes med god informasjon og smidige ordninger for opphold. Regjeringens ambisjoner om betydelig økt tilslagsrate for norske virksomheter i EUs rammeprogram (Horisont 2020) vil kreve økt innsats i å knytte seg til internasjonale nettverk og samarbeid med næringsliv. Regjeringen må være en pådriver i å få ned byråkratiet rundt EUs rammeprogram og samtidig sørge for at institusjonene er best mulig finansiert og rustet for å kunne bruke tid og ressurser til søknads- og prosjektarbeid. Forskerforbundet vil forholde seg aktivt til utviklingen innen internasjonalt forskningssamarbeid særlig innen det felles europeiske forskningsområdet (ERA). For å lette inn- og utreise for kunnskapsarbeidere må reglene om trygd, pensjonsopptjening, inntekt og skatt samt rådgivingen gjennom NAV forenkles, fornyes og forbedres. Utstyrs- og ressurssituasjonen styrkes slik at alle kunnskapsarbeidere er i stand til å delta aktivt i internasjonalt samarbeid og er interessante samarbeidspartnere. Forsknings- og utviklingssamarbeid mellom norske og utenlandske forskere styrkes gjennom tiltak som fremmer akademisk mobilitet (utveksling, studieopphold, samarbeid, hjemkomst). Det etableres ordninger som sikrer alle kunnskapsarbeideres rettigheter ved internasjonal mobilitet Arbeidsprogram

13 Det etableres ordninger som gjør det mulig for kunnskapsarbeidere i alle sektorer å få støtte til utenlandsopphold. Det etableres ordninger som utløser støtte fra en nasjonal pott til de beste prosjektene som ikke når opp i Horisont Dette vil både stimulere flere til å søke, samt gi faglig gevinst ved at arbeidet med søknaden likevel vil bli nyttiggjort i et videre faglig arbeid. Det må etableres et nasjonalt nettverk som binder sammen de ulike veiledningstjenestene ved institusjonene slik at forskere, virksomheter og andre brukergrupper får god og effektiv rådgivning og forskningsstøtte for deltakelse i EUs rammeprogram og internasjonale nettverk. Det må etableres gode informasjons- og veiledningstjenester for å kunne øke deltakelsen i Horisont 2020 og redusere arbeidsmengden for fagmiljøene som skal søke. Lærerutveksling og felles utvikling og tilpasning av utdanningsprogrammer stimuleres. Vilkårene for ansatte som oppholder seg i utlandet i faglig sammenheng bedres. 5. Utdanningspolitikk og kunnskapsforvaltning 5.1 Forskningsbasert utdanning Institusjonene i høyere utdanning skal tilby forskningsbasert undervisning som forutsetter at de vitenskapelig ansatte som hovedregel er ansatt i kombinerte stillinger med rett og plikt til å drive FoU-arbeid. Dette er en nødvendig forutsetning for kvalitet i undervisningen. Studentene skal introduseres for, og gis mulighet til å involveres i, forskningsaktiviteter underveis i studiene. Evalueringsformene må være tilpasset fagenes egenart og studentene skal gis tett oppfølging underveis i studiet. Det er viktig å sikre studentene rammevilkår som gjør det mulig å studere på heltid. Kvalitetsreformen som ble innført i 2003 skulle gi økt studiekvalitet ved tettere oppfølging av den enkelte student og raskere gjennomstrømming. Frafallet i høyere utdanning, antallet som gjennomfører på normert tid og antallet studenter per lærer er omtrent uforandret. Det har samtidig vært en stor effektivitetsøkning i form av produserte studiepoeng og institusjonene har tatt opp langt flere studenter enn de har fullfinansiering til. Dette gir dårligere oppfølging av studentene, med mer undervisningsbelastning for de ansatte og mindre lærerkontakt for studentene enn forutsatt. Det er derfor grunn til å videreutvikle kvaliteten i høyere utdanning ved blant annet å prioritere opp utdanningsgjerningen og gi undervisning bedre rammevilkår og høyere status. Gode læremidler er en forutsetning for god kvalitet og ansatte må stimuleres til å prioritere slikt arbeid. Det er viktig med en bred tilnærming til kvalitet i utdanningene. For å få et best mulig bilde av utdanningskvaliteten er det i tillegg til kvantitative mål viktig å vektlegge perspektivet til både nåværende og tidligere studenter, til fremtidige arbeidsgivere så vel som til de ansatte som arbeider med utdanningene og kvalitetsutvikling i det daglige. Økt vektlegging av pedagogiske kvalifikasjoner og basiskompetanse vil bidra til økt kvalitet på undervisningen i universitets- og høyskolesektoren. Det er grunn til å forvente fortsatt vekst i søkningen til høyere utdanning i perioden, og universitetene og høyskolene må sikres rammevilkår som gjør det mulig å møte den forventede studentveksten på en god måte. Forskningsadministrasjon, studieadministrasjon og teknisk støtteapparat er viktige faktorer for kvalitet på forskning og undervisning. Lik rett til utdanning innebærer at det offentlige har ansvar for å finansiere høyere utdanning, sørge for nødvendig utstyr til god undervisning og opprettholde en tilfredsstillende studiefinansiering Arbeidsprogram

14 Det skal være lik rett til utdanning i Norge og tilgangen til høyere utdanning sikres. Institusjonene i høyere utdanning skal tilby forskningsbasert undervisning og de vitenskapelige stillingene skal som hovedregel være kombinerte med rett og plikt til både forsknings- og utviklingsarbeid, undervisning og formidling. Høy kvalitet i undervisningen sikres ved god oppfølging av studentene underveis i studiet ved blant annet veiledning, tilpassede eksamens- og vurderingsformer, god praksis og involvering i forskning. Den resultatbaserte undervisningskomponenten endres ved at insitamentet knyttet til studiepoengproduksjon reduseres. Institusjonenes produksjon av studiepoeng bringes mer i balanse med den faktiske bevilgningen. Ansatte sikres tilstrekkelig tid til undervisning og forberedelse ved at det utvikles realistiske arbeidsplaner. Arbeidsplaner er tilstrekkelig dokumentasjon på den tilsattes arbeidstid. Institusjonene må legge til rette for at ansatte kan utvikle gode læremidler og ta i bruk nye læringsformer. For å heve utdanningskvaliteten kan det tilbys kollegaveiledet undervisning. Undervisningskompetanse tillegges vekt ved tilsetting, stillingsopprykk og lønnsplassering. Ordningen med Sentre for fremragende utdanning videreutvikles og det må legges inn kobling til utdanning som et vilkår i tildeling av Sentre for fremragende forskning. Institusjonene i høyere utdanning skal ha gode studieadministrative tjenester til ansatte og studenter samt moderne og hensiktsmessige undervisningslokaler. Studentene sikres en studiefinansiering som gjør det mulig å være heltidsstudent. 5.2 Gode økonomiske rammebetingelser Gode arbeidsvilkår tiltrekker seg dyktige medarbeidere og gir bedre kvalitet. Forskerforbundet ønsker derfor en finansieringsordning som kan stimulere til bedre arbeidsvilkår og kvalitet i kunnskapsproduksjonen. Forskningsinstitusjonene er avhengige av tilstrekkelig grunnfinansiering for å sikre faglig videreutvikling og faglig uavhengighet i forhold til oppdragsgivere. Forskning og kunnskapsproduksjon er en aktivitet med lang tidshorisont. Det er en utfordring at forskningsfinansieringen over statsbudsjettet og særlig eksternfinansieringen er for kortsiktig. Dagens offentlig anbudsregler med svært lave beløpsgrenser og krevende anskaffelsesprosedyrer bidrar til utlysning av mange kortsiktige prosjekter og høy usikkerhet knyttet til mange små oppdrag med hver sine søknader og rapporteringskrav. En konsekvens er at antall arbeidstimer som går med til å søke om midler har økt kraftig. Dagens finansieringssystem i universitets- og høyskolesektoren fungerer i hovedsak bra og det er ikke grunn til å gjøre store endringer i finansieringssystemet. Det er samtidig svakheter som kan forbedres, og da særlig knyttet til behov for mer langsiktighet og kvalitet i finansieringen. For å sikre langsiktighet, forutsigbarhet og stabilitet må dagens modell med en sterk basisfinansiering og dagens nivå på den resultatbaserte finansieringen videreføres. Basisbevilgningen skal sikre at institusjonene kan tilby forskningsbasert undervisning og er en forutsetning for at institusjonene kan bygge fagmiljø over tid. Den resultatbaserte omfordelingskomponenten (RBO) er lik for alle institusjoner innenfor et nullsumspill. Økt produksjon over tid vil dermed svekke insentivvirkningen av RBO dersom rammen ikke øker. Videre har institusjonene ulik mulighet til å kunne få uttelling i RBO når insentivene retter seg mot forskning, og ikke balanseres av tilsvarende insentiver for utviklingsarbeid, formidling og samfunnskontakt Arbeidsprogram

15 Det er et stort etterslep i investeringene i bygg og moderne forskningsinfrastruktur samt innen drift og vedlikehold. Det er en tendens til at nybygg i forsknings- og kunnskapssektoren medfører at ansatte plasseres i flermannskontor og åpne landskap. Når FoU-arbeidet og studentoppfølgingenog veiledningen må skje i åpne kontorlandskap opplever mange at det er vanskelig å opprettholde kvaliteten på det faglige arbeidet. Universitetene og høyskolene må sikres tilstrekkelige bevilgninger til å kunne tilby forskningsbasert undervisning med god oppfølging av den enkelte student. Forsknings- og kunnskapsinstitusjonene har en tilstrekkelig basisbevilgning til å sikre stabilitet og langsiktighet samt handlingsrom til både å kunne foreta satsinger og opprettholde faglig bredde. Forskningsfinansieringen sikrer tilstrekkelig langsiktighet for institusjonene og kunnskapsarbeiderne. Det offentlige må etterspørre mer langvarige FoU-oppdrag. Terskelverdien for å sette FoU-oppdrag på anbud heves til 1 mill. kroner. Basisfinansieringen til universiteter og høyskoler gjennomgås med sikte på å fjerne åpenbare urimeligheter. Grunnbevilgningen til institusjonene må heves slik at de ansatte sikres nødvendig tid til FoU. Forsknings- og kunnskapsinstitusjonene sikres full lønns- og pensjonskompensasjon. RBO omgjøres slik at den ikke har en lukket ramme. Arbeidsoppgaver som legges til institusjonene fullfinansieres slik at den faglige virksomheten kan opprettholdes på et høyt nivå. Vedlikehold og drift av bygg og infrastrukturer gis nødvendig finansiering. De økonomiske rammene for nybygg i staten økes slik at de ansatte kan tilbys tilfredsstillende kontorarbeidsplasser. 5.3 Organisering og ledelse av kunnskapsinstitusjoner Staten og politiske myndigheter har et overordnet ansvar for universitets- og høyskolesektoren. Universiteter og høyskoler er viktige kulturbærere og skal ha akademisk og kunstnerisk frihet og være faglig uavhengige av staten. Statens rolle er å være en garantist for institusjonenes autonomi og akademiske frihet. Dette forutsetter at institusjonene har en styringsordning som sikrer autonomi fra eier, enten det er departement eller privat stiftelse. Instituttsektoren utfører nesten ¼ av all forskning i Norge målt som andel av samlet investering i FoU. Det er tverrpolitisk enighet om at instituttsektoren fyller en viktig funksjon som leverandør av forskningsbasert kunnskap til næringsliv, offentlige myndigheter og andre. Samtidig mangler det en helhetlig politikk for sektoren. Det har over tid gjort at forskningsinstituttene har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon med dårlige faglige rammebetingelser. Institusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren har brede og sammensatte mål. I kunnskapsinstitusjoner må de ansatte gis tillit og involveres i styringen gjennom former for kollegiale organer. Styringsprinsipper fra andre sektorer kan ikke uten videre importeres. Universitetene og høyskolene har myndighet til selv å avgjøre den interne styringsstrukturen når det gjelder tilsetting eller valg av faglige ledere, todelt eller enhetlig ledelse og videreføring eller nedleggelse av kollegiale organ. Dette er viktig for å få en god styringsstruktur tilpasset de ulike institusjonene. Videre må universiteter og høyskoler styres gjennom bred involvering av de ansatte. Dette er nødvendig for å forvalte den akademiske friheten på en god måte og forutsetter at institusjonene har kollegiale organer med innflytelse over faglige spørsmål og prioriteringer. For å sikre en best mulig utnyttelse av forskningsmidlene er det behov for en tydeligere arbeidsdeling mellom de ulike forskningsutførende sektorene. I den grad institusjonene konkurrerer om samme forskningsmidler må hensynet til like konkurransevilkår ivaretas Arbeidsprogram

16 Sammenslåinger og nettverksdannelser i forsknings- og kunnskapssektoren må ha som mål at det skal bli bedre kvalitet på kunnskapsproduksjonen. Prosessene knyttet til sammenslåinger og nettverksdannelser må ikke trekke ut i tid slik at tid og energi forsvinner bort fra kjernevirksomheten. Etter en sammenslåing starter et tid- og ressurskrevende arbeid med å konsolidere den nye organisasjonen. Universitetene og høyskolene skal være statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Det må utvikles en nasjonal strategi for instituttsektorens rolle i det norske kunnskapssystemet med avklaring av dimensjonering og finansiering. Styringen av kunnskapsinstitusjonene i forsknings- og kunnskapssektoren må ta hensyn til institusjonenes komplekse mål og sikre god involvering av de ansatte. Det etableres en sterkere arbeidsdeling mellom de forskningsutførende sektorene, som samtidig ivaretar hensynet til like konkurransevilkår. Universitetene og høyskolene skal i sitt valg av styringsstruktur opptre ryddig og følge lov- og avtaleverk slik at både studenter og ansatte får innsyn og reell medbestemmelse. Kollegiale organer skal opprettholdes på alle nivå, og universitetene og høyskolene skal selv kunne avgjøre om rektor skal velges eller tilsettes. Sammenslåinger i forsknings- og kunnskapssektoren må være frivillige, ha økt kvalitet som målsetting og være forankret i institusjonene. Fusjoner fullfinansieres og at fusjonerte institusjoner sikres rammevilkår som gjør det mulig å videreutvikle institusjonen. Eventuelle synergieffekter må ses over 7 10 år. Strukturprosessen og fusjonene må følgeevalueres. 6. Organisasjons- og kommunikasjonsarbeid Forskerforbundets organisasjonsarbeid, kommunikasjonsarbeid og samfunnskontakt er virkemidler for å kunne realisere forbundets målsettinger innen lønns- og personalpolitikk, forskningsog utdanningspolitikk. Forskerforbundets arbeid med forskningspolitikk, utdanningspolitikk og arbeidstakers rettigheter forutsetter et tett samarbeid mellom forbundets sentrale og lokale organisasjonsledd. For at Forskerforbundet skal få gjennomslag for sine politiske og strategiske mål, er det viktig at disse er godt forankret i organisasjonen. 6.1 Organisasjon Forskerforbundets innflytelse har nær sammenheng med antallet medlemmer. En velfungerende organisasjon er en sentral forutsetning for å få gjennomslag for aktuelle saker og for at medlemmene skal få nødvendig bistand og service. En høy organisasjonsprosent gir forbundet større legitimitet, økt påvirkningsgrad og større økonomisk handlefrihet. Rekruttering av nye medlemmer skal derfor prioriteres. En effektiv og slagkraftig organisasjon fordrer at de sentrale nivåer, lokallagene og de fagpolitiske foreningene trekker mot de samme målene, og at man i nært samarbeid bidrar til å fremme medlemmenes interesser. Hovedstyret har en sentral rolle i å utforme politiske strategier og prioriteringer og trekke opp klare målsetninger for lokallagenes strategiske arbeid. Forskerforbundet vil styrke lokallagene og deres rolle som aktive premissleverandører i forbundets politikk- og strategiutvikling i tillegg til arbeidet ved egen arbeidsplass. Videre skal fagpolitiske foreninger fortsatt kunne spille en sentral rolle som ressurs- og kompetanseorgan for Hovedstyret på sine områder. De tillitsvalgte har ansvar for å følge opp forbundets politikk lokalt og for å bistå medlemmene. De må derfor sikres gode arbeidsvilkår og et godt opplæringstilbud Arbeidsprogram

17 Forskerforbundets organisasjonsform skal underbygge målet om at forbundet skal være den største og toneangivende fagforeningen i sektoren. Forbundets organisasjonsstruktur skal evalueres og det skal vurderes om en ny struktur kan bidra til å vitalisere organisasjonsarbeidet og derigjennom gjøre det mer attraktivt for medlemmer å delta i organisasjonsarbeidet både på lokalt og sentralt nivå. Det skal vurderes å etablere et bredt sammensatt landsstyre som en erstatning for eksisterende landsråd. Som del av organisasjonsutviklingen kartlegges og tydeliggjøres de fagpolitiske foreningenes funksjon, innsats og bidrag til forbundets samlede fagpolitikk samt behovet for driftsmidler. Medlemstallet skal fortsatt øke, både gjennom nyrekruttering og ved å beholde eksisterende medlemmer. Forskerforbundet skal være etablert på alle virksomheter innen forsknings- og kunnskapssektoren, og skal være førstevalget for alle ansatte i stillinger med krav til høyere utdanning. Forskerforbundet skal styrke sitt arbeid med å rekruttere studenter og vil i perioden vurdere hvordan studentmedlemmene best organiseres i forbundet. Landsrådet skal benyttes aktivt som et politikk- og strategiutviklende organ og til å fremme kommunikasjonen mellom lokallagene, de fagpolitiske foreningene og Hovedstyret. Sektorseminarene skal være et forum for politisk og strategisk debatt og for erfaringsutveksling mellom lokallagene. Opplæringen av tillitsvalgte skal holde høy kvalitet gjennom et aktuelt, profesjonelt og fleksibelt kursopplegg. Målet med kursene er å gjøre de tillitsvalgte i stand til å ivareta medlemmenes interesser etter lov- og avtaleverk, og innholdet skal være forankret i Forskerforbundets politikk. Tillitsvalgte involveres i strategi- og politikkutvikling, faste og ad hoc-utvalg og i sentrale forhandlingsutvalg. Ressurser til tillitsvalgtarbeid skal økes. Tillitsverv skal inngå blant kriteriene for lokale lønnsopprykk. Det skal etableres ordninger som gjør det attraktivt for kunnskapsarbeidere å påta seg tillitsverv. Lokallagenes arbeid for å rekruttere nye tillitsvalgte skal styrkes. Forsikringstilbud, banktjenester og andre medlemsfordeler skal være attraktive, i tråd med forbundets verdigrunnlag samt gi forbundet et konkurransefortrinn sammenlignet med andre organisasjoner. Samarbeid og påvirkning innen egen hovedorganisasjon videreutvikles. 6.2 Kommunikasjon Forskerforbundets kommunikasjonsarbeid er avgjørende for å nå forbundets mål knyttet til politisk gjennomslag, organisatorisk utvikling og styrket omdømme. Kommunikasjonen skal bidra til å gjøre forbundets synspunkter og målsettinger kjent for medlemmene, de tillitsvalgte, virksomhetenes ledelse, politikere og myndigheter innen høyere utdanning og forskning. Medieprofilering skal brukes aktivt for å styrke måloppnåelsen når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, gjennomslag for forbundets synspunkter i utdannings- og forskningspolitikken og organisatoriske mål. Dette krever et målrettet og tydelig budskap med velbegrunnet argumentasjon. Forbundets leder og tillitsvalgte står sentralt i dette arbeidet. Forskerforbundets standpunkt i aktuelle saker skal være kjent i organisasjonen, blant tillitsvalgte og for medlemmer og potensielle medlemmer. Informasjonen som gis fra forbundet sentralt skal bidra til at alle organisasjonsledd og tillitsvalgte har god kjennskap til forbundets politikk, prioriteringer og resultater slik at hele organisasjonen kan arbeide mot de samme målene Arbeidsprogram