Forskerforbundet: Arbeidsprogram

Transkript

1 Forskerforbundet: Arbeidsprogram Vedtatt av Forskerforbundets Representantskap

2 Innhold: 1 INNLEDNING LØNN ARBEIDSTAKERS RETTIGHETER Fast tilsetting Medbestemmelse Immaterielle rettigheter Likestilling mellom kjønnene Livsfasepolitikk Diskriminering Varsling FORSKNING OG UTVIKLING Forskningsinnsats Kvalitet i forsknings- og utviklingsarbeidet Rekruttering Kunnskapsbasert innovasjon Internasjonalisering UTDANNINGSPOLITIKK Forskningsbasert undervisning kvalitet i utdanningen Organisering, tilknytningsform, arbeidsdeling FORSKERFORBUNDETS VIRKEMIDLER Organisasjon Informasjon og mediehåndtering Samfunnskontakt /v2 2

3 1. INNLEDNING Høyere utdanning, forskning og utviklingsarbeid (FoU) er en forutsetning for norsk kultur, demokrati, velferd og økonomi. Dette gjør universitetene, høyskolene, forskningsinstituttene og universitetssykehusene sammen med museene, arkivene og bibliotekene til nøkkelinstitusjoner i kunnskapssamfunnet. Disse institusjonene har ansvar for forsknings-, formidlings-, undervisningsog utviklingsoppgaver innen sine fagområder, og må tilby arbeidsvilkår som fremmer faglig integritet, akademisk frihet og forskningsetikk. Som den største fagforeningen for ansatte innenfor forskning og høyere utdanning er Forskerforbundets fremste mål å bedre lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren samt ivareta medlemmenes økonomiske og yrkesmessige interesser. Forbundet skal være en serviceorganisasjon overfor medlemmene, yte bistand i spørsmål om arbeidsforhold, arrangere aktuelle kurs og seminarer samt tilby gunstige medlemsfordeler. Forskerforbundet er partipolitisk nøytral, men tar politisk standpunkt i saker som vedrører medlemmenes arbeidsvilkår og deres lønnsutvikling. For å kunne rekruttere og beholde dyktige og motiverte medarbeidere til en karriere i sektoren er det nødvendig å tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Dette innebærer blant annet lønn på nivå med sammenlignbare stillinger i samfunnet forøvrig, tilstrekkelig tid og ressurser til undervisning og FoU, samt trygge tilsettingsforhold. Dagens styringsfilosofi preges av at myndighetene tildeler undervisnings- og forskningsinstitusjonene ressursrammer med tilhørende aktivitetskrav. Ansatte i vitenskapelige stillinger må gis muligheten til å fordype seg i selvvalgte problemstillinger over lengre, sammenhengende tid. De ansatte må ha tilstrekkelige driftsmidler til faglig oppdatering, vitenskapelige reiser og forskningsassistanse, og institusjonene må anskaffe moderne vitenskapelig utstyr slik at de kan tiltrekke seg de beste forskerne. Tidsbruksundersøkelsen fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i 2011 viser at gjennomsnittlig arbeidstid for vitenskapelig ansatte er 47,6 timer i uken og at forskningstid blir salderingsposten til fordel for andre oppgaver innen ordinær arbeidstid. Forskerforbundet vil arbeide for at sektoren iverksetter tiltak slik at forskningsplikten lar seg utføre innenfor normalarbeidsdagen. Forskerforbundet skal bidra til at alle medlemskategorier får mulighet for identitets- og fellesskapsfølelse innenfor sektoren. Forbundet skal være en sentral samfunnsaktør og en slagkraftig fagforening med et godt kontaktnett av alliansepartnere. Vi vil søke å få gjennomslag for våre prioriteringer med tydelig og begrunnet argumentasjon, presentert gjennom medier og ved direkte kontakt med politiske myndigheter og beslutningstakere på sentralt og lokalt nivå. For å lykkes i dette arbeidet er det en forutsetning at forbundet er organisert på en hensiktsmessig måte, med riktig kompetanse på alle nivåer og med god samhandling mellom organisasjonens ulike ledd /v2 3

4 2. LØNN Forskerforbundet arbeider for at lønnsvilkårene skal være konkurransedyktige både nasjonalt og internasjonalt. Lønnsnivået skal gjenspeile medlemmenes kompetanse, ansvar og innsats. Dette er en forutsetning for at sektoren skal være attraktiv som karrierevei og for at den klarer å rekruttere og beholde de best kvalifiserte i konkurranse med alternative karrieremuligheter. Dagens lønnsnivå for Forskerforbundets medlemsgrupper er et resultat av eksisterende tariffavtaler og grad av gjennomslag i forhandlinger innenfor de gjeldende avtalesystemene. For å bedre lønnsvilkårene til Forskerforbundets medlemsgrupper, må det enkelte medlem og de tillitsvalgte lokalt og sentralt utnytte alle elementer i de tariffavtaler som foreligger i sektoren. Dette innebærer at man tar i bruk de muligheter det er for lønnsdannelse både sentralt og lokalt. Gjennom kampanjer vil Forskerforbundet sette søkelys på betydningen av god undervisning, forskning og høyere utdanning, og skape bevissthet blant medlemmer, opinionen og politikere om gevinsten av å prioritere lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i sektoren. Lønnsnivået heves vesentlig og er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare stillinger i samfunnet for øvrig, og gjør institusjonene i stand til å konkurrere nasjonalt og internasjonalt om å rekruttere og beholde den best kvalifiserte arbeidskraften. Lønns- og arbeidsbetingelsene skal være så attraktive at virksomhetene kan rekruttere de best kvalifiserte og motiverte kandidatene til å starte en undervisnings- og forskerkarriere, og tiltrekke seg de best kvalifiserte kandidatene til lederstillinger, administrative og tekniske stillinger. Betingelsene må være gode nok til å rekruttere topp kvalifiserte fagfolk, nasjonalt og internasjonalt, også de som i perioder har vært utenfor sektoren. Lønnsgapet til sammenlignbare grupper i offentlig sektor lukkes. Lønnsgapet til privat sektor reduseres. Midlertidig tilsatte sikres like gode lønnsvilkår og lønnsutvikling som fast tilsatte. Lønnsforskjeller på grunnlag av diskriminering avdekkes og utjevnes. Arbeidsgiver legger inn egne midler i potten ved lokale forhandlinger, og benytter alle forhandlingsbestemmelser i tariffavtalene. Forskerforbundets medlemmer sikres en god reallønnsutvikling. Det iverksettes en kampanje for å sette søkelys på medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. 3. ARBEIDSTAKERS RETTIGHETER Forskerforbundet ivaretar medlemmenes rettigheter i arbeidsforholdet og arbeider for å opprettholde og styrke arbeidstakernes rettigheter i forhold til lov- og avtaleverk på alle nivå. I dette inngår også styrking av regelverket knyttet til omstillings- og nedbemanningsprosesser. 3.1 Fast tilsetting Fast tilsetting er hovedregelen etter norsk lov, og bruken av midlertidig tilsetting skal holdes på et minimum. Nytilsetting skal som hovedregel skje etter utlysning for å sikre at kvalifikasjonsprinsippet ivaretas. Fast tilsetting og stillingstrygghet er av stor betydning både av hensyn til den enkelte, og til fagmiljøet og til arbeidsmiljøet ved virksomhetene. For vitenskapelig ansatte bidrar fast tilsetting også til å sikre forskernes akademiske frihet og samfunnets tillit til at forskningen skjer på en kritisk og uavhengig måte. Bruken av midlertidig tilsetting er likevel et stort problem i forskningssektoren. I dag er en av fem vitenskapelig ansatte ved statlige universiteter og høyskoler tilsatt i midlertidig stilling (ekskl. rekrutteringsstillinger). Dette er mer enn dobbelt så mye som i arbeidslivet for øvrig og gjør det 70116/v2 4

5 mindre attraktivt å velge en forskerkarriere. Også for teknisk-administrativt personale er bruken av midlertidig tilsetting langt over nivået i arbeidslivet for øvrig. Det er behov for å gjennomføre kartlegging av omfanget av midlertidig tilsetting i instituttsektoren og ved universitetssykehusene. I dagens lovverk har tilsatte i eksternt finansierte stillinger svakere rettigheter enn ordinært tilsatte. Antallet ansatte med ekstern finansiering har økt mye siden lovverket ble laget og det er derfor grunn til å styrke rettighetene til personer som er tilsatt med ekstern finansiering, samt vurdere definisjonen av hva som kan kalles ekstern finansiering. Fast tilsetting fortsatt skal være hovedregelen for tilsetting både i privat og offentlig sektor. Bruken av midlertidig tilsetting reduseres ned mot nivået i arbeidslivet forøvrig. Stillingsvernet styrkes i lov- og avtaleverk. Ekstern finansiering ikke benyttes som grunnlag for å tilsette midlertidig. Ekstern finansiering ikke medfører svekkede rettigheter for arbeidstakerne. Institusjonenes handlingsrom til å tilsette fast styrkes ved økt langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringspolitikken. 3.2 Medbestemmelse Forskerforbundet arbeider for at medbestemmelsesordningene styrkes og at ressursene til tillitsvalgte økes innen alle sektorer. Forskerforbundet vil derfor gå imot ethvert forslag om å frata de ansatte etablerte og avtalefestede rettigheter til medbestemmelse. Ved overgang fra statlig til privat sektor må medbestemmelse opprettholdes på samme nivå som i staten. I omstillingsprosesser skal det etableres egne avtaler som sikrer tillitsvalgte medbestemmelse på alle nivåer og i alle deler av omstillingen. Medbestemmelsen skal være reell og det må avsettes tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre gode omstillingsprosesser. Midler til opplæring og utvikling (OU-midler) er et helt sentralt virkemiddel i skolering av tillitsvalgte. Forskerforbundet arbeider for at denne ordningen opprettholdes minimum på dagens nivå. Det er også viktig at ordningen med OU-midler gjøres gjeldende på alle tariffområder. Forskerforbundet vil styrke opplæringen i medbestemmelse innenfor alle sektorer, både gjennom skolering i avtaleverket og i håndteringen av praktiske problemstillinger. Forskerforbundet vil så langt mulig ivareta det enkelte medlem som opplever psykososiale og fysiske belastninger i arbeidsmiljøet, manglende tilrettelegging etter sykdom etc. Forskerforbundet vil arbeide for at arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljøet og IA-avtalen styrkes. Forskerforbundet vil skolere sine tillitsvalgte i regelverk knyttet til arbeidsmiljø, konfliktløsning og tilrettelegging for sykmeldte. De ansattes medbestemmelse etter avtaleverket styrkes på alle nivå. Ordningen med OU-midler opprettholdes på dagens nivå, og utvides til å omfatte alle tariffområder. Opplæring i medbestemmelse styrkes gjennom sentrale og lokale kurs. Arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljøet og IA-avtalen styrkes. Omstillingsavtaler blir inngått ved omstillingsprosesser. Ansatte sikres medbestemmelse og reell innflytelse i omstillingsprosesser. Regelverket knyttet til omstilling og nedbemanning styrkes /v2 5

6 3.3 Immaterielle rettigheter Forskerforbundet vil ivareta medlemmenes immaterielle rettigheter til verk som er skapt i arbeidsforholdet. Forskerforbundet arbeider for at medlemmenes verk ikke misbrukes eller utnyttes på måter som virker krenkende for opphavspersonen. Arbeidstakernes ideelle rettigheter til egne verk må ivaretas. Forskerforbundet vil arbeide for at rettighetspolitikk tilsvarende den som er vedtatt ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo skal gjøres gjeldende ved de andre institusjonene. Forskernes rett til publisering må ivaretas i offentlige kontrakter om forsknings- og utredningsarbeider. Forskerforbundet er positiv til at medlemmene frivillig publiserer i open access-tidsskrifter eller åpne institusjonelle arkiv. Det er imidlertid viktig å presisere at all publisering vil kreve samtykke fra forfatteren. Dette gjelder også for publisering i open access-tidsskrifter og i institusjonsarkivene selv om en artikkel er avlevert der. Ved etablering og videreutvikling av åpne, institusjonelle arkiv må institusjonene sørge for at forfatternes opphavsrettigheter blir ivaretatt, og systemene må ikke medføre ekstra administrativt arbeid for forskerne. Forskerforbundet mener at alle økonomiske utgifter knyttet til vurdering og publisering av vitenskapelige arbeider i anerkjente publiseringskanaler skal dekkes av arbeidsgiver. Offentlige standardkontrakter for utredningsoppdrag sikrer forskers/utreders rett til publisering av resultatene. Det ikke etableres overdragelsesklausuler i arbeidsavtaler som forplikter arbeidstakerne til å overdra immaterielle rettigheter i et større omfang enn det som er nødvendig for at arbeidsavtalene skal nå sine formål. En god rettighetspolitikk, tilsvarende den som er vedtatt ved UiB og UiO, gjøres gjeldende ved de andre institusjonene i sektoren. Samarbeidet med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) videreføres. Revisjonen av åndsverksloven følges opp. Det etableres finansieringsordninger som sikrer økonomisk støtte til vurdering og publisering i anerkjente publiseringskanaler. 3.4 Likestilling mellom kjønnene Bedre kjønnsbalanse i akademia vil kunne bidra til økt bredde i kunnskapsproduksjonen og gjøre forskningen mer troverdig og robust. Skjevrekruttering kan gi tap av talenter og dermed tap av konkurranseevne i norsk forskningssektor. Akademia er fremdeles preget av kjønnsskjevhet innen stillinger som professor, professor II og faglige lederstillinger. I 2012 var bare 24,4 % av professorene i universitets- og høyskolesektoren kvinner, mens kvinneandelen i professor IIstillinger var 17,3 % og i lederstillinger 38,5 %. En viktig årsak til at kvinner i større grad enn menn velger bort en akademisk karriere kan være at en stor del av forskningen ved landets universiteter og høyskoler må utføres etter alminnelig arbeidstid. Kvinner er også overrepresentert når det gjelder midlertidig tilsetting i undervisningsog forskerstillinger. Tiltak for å redusere bruken av midlertidig tilsetting og for å legge til rette for at arbeidsoppgavene lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen er derfor viktige i et likestillingsperspektiv /v2 6

7 Kvinneandelen i professor- og professor II-stillinger og i lederstillinger økes. Myndighetene og institusjonene setter måltall for å øke andelen av det underrepresenterte kjønn i alle stillingskategorier. Arbeidsoppgavene lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen. Bruken av midlertidig tilsetting reduseres. 3.5 Livsfasepolitikk En god livsfasepolitikk skaper mer meningsfylt og inkluderende arbeidsmiljø. Arbeidstakerne må derfor gis arbeidsbetingelser som gjør det mulig for dem å benytte sin arbeidskapasitet og sine ressurser på en best mulig måte gjennom hele yrkeskarrieren. Forskerforbundet arbeider for at ansatte med omfattende omsorgsoppgaver gis arbeidsbetingelser som gjør dem i stand til å kombinere rollen som omsorgspersoner med arbeidslivet, for eksempel gjennom ordninger med hjemmekontor. Det arbeides for arbeidstidsordninger og arbeidsorganiseringer som gjør det enklere for omsorgspersoner å forbli i full stilling. Ordningene skal være likestillingsfremmende, og få reell betydning for alle gruppene Forskerforbundet organiserer. Seniorer bør i større grad anvendes som mentorer overfor yngre arbeidstakere for bedre å utnytte seniorenes kompetanse og erfaringer, samt sørge for at deres kontakter og nettverk kommer yngre medarbeidere til gode. Samtidig kan yngre arbeidstakere være mentorer for seniorer i forhold til bruk av dataverktøy på alle nivå. En tosidig mentorordning vil styrke organisasjonen. Forskerforbundet arbeider for å sikre medlemmene best mulig pensjonsvilkår. Arbeidstakere så langt som mulig gis anledning til å tilpasse sine arbeidsoppgaver ut fra livssituasjon. Kompetanse- og nettverksoverføring til yngre arbeidstakere styrkes. Arbeidstakere med omsorgsoppgaver gis arbeidsbetingelser som gjør det mulig for dem å kombinere omsorgsrollen med deltakelse i arbeidslivet. Arbeidstakere over 60 år gis mulighet for omfordeling av arbeidspliktene. Dagens pensjonsordning utvikles og forbedres. Ansatte i statlig sektor opprettholder pensjonsrettigheter og full opptjeningstid på 30 år i SPK når de tar jobb i privat sektor. 3.6 Diskriminering Kvalitativt god forskning krever godt arbeidsmiljø og mangfold i arbeidsstokken. Forskerforbundet arbeider for å motvirke diskriminering i arbeidslivet. Alle arbeidstakere skal sikres et godt arbeidsmiljø, uavhengig av kjønn, religion, livssyn, etnisitet, alder, funksjonsevne og seksuell orientering, i henhold til lov- og avtaleverk. Ansatte ikke diskrimineres på grunnlag av kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne eller seksuell orientering. Tillitsvalgte gis opplæring i lov- og avtaleverk som omhandler diskriminering /v2 7

8 3.7 Varsling Alle ansatte skal ha et arbeidsmiljø preget av åpenhet og god kommunikasjon. Dette vil gjøre det enklere og mindre belastende å si ifra om kritikkverdige forhold. Forskerforbundet arbeider for at ansatte skal kunne varsle om kritikkverdige forhold uten frykt for represalier. Forskerforbundet vil arbeide for: At ansatte ikke hindres i, eller frykter konsekvensene av, å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. At institusjonene legger til rette for varsling i samsvar med lov- og avtaleverk. At både varsleren og den det varsles om skal ivaretas. Å styrke sin kompetanse innen relevant lov- og avtaleverk. 4. FORSKNING OG UTVIKLING 4.1 Forskningsinnsats Forskning og utvikling (FoU) er helt nødvendig for å kunne løse sentrale samfunnsutfordringer både i privat og offentlig sektor, nasjonalt og globalt. FoU spiller en avgjørende rolle for utvikling av offentlig sektor og i forhold til de store velferdsutfordringene, ved å bidra til utvikling av gode, effektive offentlige tjenester og som grunnlag for forvaltning og politiske beslutninger. Forskningsinnsatsen må minst være på nivå med land vi samarbeider med for å kunne opprettholde tilstrekkelig kvalitet og bredde i forskningsmiljøene slik at Norge sikres tilgang til den internasjonale forskningsfronten og kan absorbere ny kunnskap og forskningsproduksjon. Uten en akademisk beredskap i form av faglig bredde vil ikke Norge kunne ta i bruk forskningsresultater fra andre land. På tross av at det er bred politisk enighet om FoU-arbeidets betydning, er Norge det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Forskningsinnsatsen i Norge ligger langt bak de andre nordiske landene, både målt som andel av BNP og som forskningsinnsats per innbygger. Forskerforbundet mener at forskningsinnsatsen i Norge må styrkes, og det offentlige må ta et sterkere ansvar for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet. For å oppnå disse målene er det behov for å styrke den politiske forankringen av den nasjonale forskningspolitikken. De siste årene har den økte forskningsinnsatsen stort sett kommet innenfor styrt forskning. Det er derfor behov for å øke ressursene som går til grunnforskning samtidig som detaljstyringen av forskningsprogrammene reduseres. Forskerforbundet mener at det i større grad må legges til rette for samarbeid og arbeidsdeling mellom de ulike aktørene i forskningssektoren. I tillegg må forskningen som finansieres av sektordepartementene samordnes bedre. Målsettingen bør være bedre kvalitet og mer helhetlig tilnærming, kombinert med forvaltningens behov for et godt kunnskapsgrunnlag. Forskningsinstitusjonene må sikres tilstrekkelige basisbevilgninger som gjør det mulig å vedlikeholde og videreutvikle kompetansen. Oppfølging av forskningsmeldingen i 2013 vil være sentral i perioden. Fag- og forskningsbibliotekene er en del av en vitenskapelig infrastruktur som er avgjørende for at forskere og studenter får tilgang til oppdaterte og kvalitetssikrete informasjonsressurser. Disse bibliotekene er en ressurs som bidrar til økt kvalitet i utdanning og forskning, og må sikres en finansiering som gjør dette mulig /v2 8

9 Norge øker forskningsinnsatsen til 3 % av BNP innen 2020, at det utarbeides en opptrappingsplan frem mot målet samt at det offentliges andel økes til 50 %. Regjeringens forskningsutvalg ledes av statsministeren og at det opprettes et rådgivende forskningspanel av aktive forskere til forskningsutvalget. Forskningsinstitusjoner som mottar statlige basisbevilgninger unntas fra skatteplikt. Avsetningen til frie grunnforskningsmidler i Forskningsrådet økes vesentlig samtidig som detaljstyringen av forskningsprogrammene reduseres ved at 50 % av midlene tildeles uten andre føringer enn den tematiske avgrensningen. SkatteFUNN-ordningen styrkes og videreutvikles for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet. Det innføres tilskuddsbaserte ordninger for forskningsprosjekter i næringslivet. Det etableres en nasjonal ordning for å sikre institusjonenes medfinansiering i EU-prosjekter. Ansatte og studenter har tilgang til oppdaterte og kvalitetssikrete bibliotekressurser. Ansatte og studenter har tilgang til oppdaterte laboratorier, teknisk assistanse, forsknings- og studieadministrasjon. 4.2 Kvalitet i forsknings- og utviklingsarbeidet Vitenskapelig ansatte må sikres nødvendige rammevilkår for FoU-arbeid. Dette innebærer både sammenhengende tid til FoU, driftsmidler og tilgang til moderne forskningsinfrastruktur samt gode ledere og et støtteapparat med god og riktig kompetanse. Den akademiske friheten som er lovfestet i universitets- og høyskoleloven må etterleves i praksis. Forskerforbundet arbeider for at den akademiske friheten også blir ivaretatt i instituttsektoren, ved helseforetakene og i ABMsektoren. Den akademiske friheten innebærer retten til å velge sine egne publikasjonskanaler og gir den ansatte rett til å uttale seg fritt om sin egen institusjon og institusjonens ulike fagmiljøer. Det er en stor utfordring at vitenskapelig ansatte opplever at de ikke har tilstrekkelig tid og ressurser til å utøve forskning og utviklingsarbeid. Forskerforbundet mener det er nødvendig å iverksette tiltak både nasjonalt og ved institusjonene for å sikre tilstrekkelig tid til FoU og bedre muligheter for egen kompetanseutvikling og samfunnets kunnskapsutvikling. Undersøkelser viser også at vitenskapelig ansatte arbeider langt mer enn alminnelig arbeidstid og ut over rammene i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver har ansvar for at forskningsplikten lar seg oppfylle innenfor alminnelig arbeidstid. Gjeldende styrings- og finansieringssystemer som er inspirert av New Public Managementfilosofien har betydelig negativ innvirkning på blant annet arbeidsvilkår og kvalitet i sektorens tjenester. Institusjonene må ha tilstrekkelig moderne vitenskapelig utstyr til forsknings- og undervisningsvirksomhet og ressurser som sikrer mulighet for internasjonal aktivitet. Det er et stort etterslep i investeringene i moderne forskningsinfrastruktur. Forskningsinstitusjonene er avhengige av tilstrekkelig grunnfinansiering for å sikre faglig videreutvikling og faglig uavhengighet i forhold til oppdragsgivere. Arbeidsoppgaver som legges til institusjonene må fullfinansieres slik at den faglige virksomheten kan opprettholdes på et høyt nivå. Forskerforbundet mener at de resultatbaserte ordningene i finansieringssystemet må benyttes med forsiktighet, for å hindre en vridning fra institusjonenes naturlige aktivitetsmønster til mer lønnsomme aktiviteter. Resultatbaserte ordninger skal ikke være et nullsumspill mellom institusjonene. Økt produksjon må samlet sett gi økt uttelling for institusjonene. Museene forvalter et unikt gjenstandsmateriale som gir grunnlag for forskning og formidling innen brede fagfelt. Rapporter har avdekket store mangler ved oppbevaringsforholdene samt forskningsbetingelsene ved museene /v2 9

10 Akademisk frihet for den enkelte og for institusjonene vernes og styrkes. Forskningsinstitutter, helseforetak og ABM-sektoren skal innarbeide den akademiske friheten i sine vedtekter og plandokumenter. Professorer, dosenter og førstestillinger i universitets- og høyskolesektoren sikres individuell rett og plikt til lik fordeling av arbeidstiden til forskning og undervisning/museumsarbeid etc. (50-50) når andre oppgaver er trukket fra. Vitenskapelig ansatte i øvrige kombinerte stillinger sikres minimum 30 % av arbeidstiden til FoU. Resultatbasert tildeling av tid til FoU skal komme som tillegg til denne basistiden. Forskere ved forskningsinstitutter og i ABM-sektoren sikres minimum 25 % av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging. Styrings- og finansieringssystemet forbedres. Det etableres en ordning for årlig automatisk tildeling av en driftsressurs til alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler ved friske midler over statsbudsjettet. Det etableres en ordning med forskningstermin for forskere i instituttsektoren i regi av NFR. Arbeidsgiver sørger for at arbeidsoppgavene for alle ansatte lar seg løse innenfor alminnelig arbeidstid ved at aktivitetsnivået tilpasses bemanningssituasjonen. Det offentlige i større grad etterspør større og mer langvarige FoU-oppdrag. Terskelverdien for når FoU-oppdrag må settes ut på anbud må heves til 1 mill. kroner. Det avsettes en fast sum i de årlige statsbudsjettene til anskaffelse og vedlikehold av utstyr, og summen indeksreguleres og justeres i takt med behovet. Forskningsterminordninger for vitenskapelig ansatte sikres gjennom lokale avtaler. Det avsettes midler sentralt og/eller lokalt til finansiering av disse ordningene. Alle forskningsinstitusjoner sikres grunnbevilgninger for å vedlikeholde og videreutvikle kompetanse for vitenskapelig og teknisk-administrativt personale ved institusjonen. Dagens resultatbaserte omfordelingskomponenter i finansieringssystemet til forskningsinstitutter og universiteter og høyskoler endres slik at samlet resultatforbedring medfører økt budsjettramme. Museenes gjenstandsmateriale sikres og intensjonene i det digitale universitetsmuseum oppfylles. 4.3 Rekruttering Høyere utdanning står overfor kraftig vekst i antall studenter i årene som kommer. Videre er det bred politisk enighet om at forskningsinnsatsen i Norge skal trappes opp. Samtidig står institusjonene overfor en betydelig aldersavgang. I mange fagmiljøer er det behov for flere ansatte for å kunne løse dagens arbeidsoppgaver knyttet til undervisning og forskning. Rekruttering vil derfor være en av de største utfordringene de kommende årene. Usikkerheten forbundet med å velge en forskerkarriere gjør at mange talenter velger andre karrierer. Det akademiske karriereløpet preges av lange perioder i kortvarige midlertidige tilsettinger. Det er nødvendig å redusere bruken av midlertidig tilsetting. Det er en utfordring at universitetene og høyskolene i for liten grad følger hovedregelen om fast tilsetting med mulighetene for videre kvalifisering innenfor dagens stillingsstruktur og opprykksordninger. Forskerforbundet vil arbeide for at det innenfor dagens opprykksordning mellom vitenskapelige stillinger blir arbeidet med en nasjonal harmonisering av kvalitetskravene, og at det etableres gode stillings- og karrierestrukturer. Det er viktig at det gis anledning til alternative karriereveier, slik at kompetanse og spesialisering gir uttelling lønnsmessig på samme måte som en ledelseskarriere. For å unngå at postdoktorstillingen misbrukes til å utføre ordinære arbeidsoppgaver som kunne vært utført av fast tilsatte, er det nødvendig å utarbeide tydeligere krav til innhold i postdoktorstillingen. Det er uheldig dersom en for utstrakt bruk av postdoktorstillingen gjør kvalifiseringsløpet frem til fast stilling enda lengre /v2 10

11 Mange stipendiater rekker ikke å bli ferdige i løpet av stipendiatperioden. Det må legges til rette for at doktorgraden kan gjennomføres på normert tid. Det må også utarbeides analyser over behovet for forskerutdannet arbeidskraft, som legges til grunn for dimensjonering av doktorgradsutdanningen. Arbeidsoppgavene til institusjonene innenfor forskning og høyere utdanning krever høy faglig kompetanse av administrasjonen og det kreves normalt høyere utdanning for tilsetting. For å oppnå best mulig kvalitet på arbeidet og sikre at institusjonene evner å omstille seg, må det legges til rette for kontinuerlig kompetanseheving av de ansatte. Det må utvikles rutiner som sikrer at de ansatte gis anledning til å opprettholde og videreutvikle sin kompetanse. Opprykksordningene for vitenskapelig personale i staten beholdes og utvides til også å omfatte andre aktuelle tariffområder. Det etableres gode stillings- og karrierestrukturer for alle stillingskategorier. Ansatte må sikres ressurser til kompetansehevende tiltak. Det utarbeides et barometer for å måle attraktiviteten ved en forskerkarriere. Stipendiat- og postdoktorstillinger er fullfinansierte. Nye stipendiatstillinger må følges opp av flere faste vitenskapelige stillinger og nødvendig infrastruktur som bygg, kontor, lab etc. Det bare gis adgang til å pålegge pliktarbeid i postdoktorstillingen ved ansettelse utover tre år. Stipendiatene gis tilfredsstillende arbeidsforhold og ressurser til gjennomføring av doktorgraden, herunder ressurser til forskningsopphold i utlandet. Dersom tariffområder utenfor staten skal benytte åremålstilsetting av stipendiat og postdoktor må de minst tilby tilsvarende rettigheter og plikter som følger av statens lov- og avtaleverk. Institusjonene tar i bruk rekrutteringsplaner for å etablere tydeligere karriereløp for de ansatte. Det utredes en ny vitenskapelig stilling, innstegstilling, med det formål å øke forutsigbarheten for rekrutter. Doktorgradskandidater kan motta dagpenger mens de ferdigstiller avhandlingen så lenge de er reelt arbeidssøkende og bare arbeider med avhandlingen på sin egen fritid. Det opprettes et eget program for fri prosjektstøtte i Forskningsrådet forbeholdt yngre forskere (avlagt doktorgrad i løpet av de siste åtte årene). Forskerutdanningstilbudet holder et internasjonalt høyt faglig nivå. 4.4 Kunnskapsbasert innovasjon Innovasjon er et sentralt tema i EUs Europa 2020-strategi og er sentralt også for Norge for å sikre fremtidig verdiskaping og best mulig utvikling av velferdssamfunnet. Både næringsliv og offentlig sektor må fornyes gjennom forskning og innovasjon. Undersøkelser viser at investeringene i høyere utdanning, forskning og utvikling gir høy avkastning i form av blant annet høyere BNP, flere arbeidsplasser, bedre helse og velferd. Forskningsinnsatsen i Norge må være av et slikt omfang og kvalitet at den har tilgang til den internasjonale forskningsfronten og kan overføre ny teknologi og viten. Nivået på forskningsinnsatsen i Norge må derfor stå i forhold til land vi samarbeider med. Et fremragende og godt utbygd forsknings- og utdanningssystem er et viktig virkemiddel for å skape innovasjon. Forskningsdrevet innovasjon skjer ikke nødvendigvis gjennom anvendt forskning, men kan like gjerne skje med utgangspunkt i grunnforskning og forskningsbasert undervisning. Å legge til rette for at forskerne har gode arbeids- og rammevilkår for forskning og sikre vilkårene for grunnforskning er viktige forutsetninger for å skape innovasjon. Institusjonene må legge til rette for ansattes innovasjon, og samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner og øvrig arbeidsliv samt offentlig forvaltning må fremmes. Det er nødvendig å stimulere til mer innovasjonsvirksomhet i humaniora og samfunnsvitenskap for å finne uutnyttet potensial /v2 11

12 Det har vist seg vanskelig å finne nødvendig kapital i risikofasen når et forskningsresultat skal utvikles for markedet. Det må derfor etableres ordninger med offentlige risikomidler. Forskerforbundet vil arbeide for at De ansattes immaterielle rettigheter i forbindelse med innovasjonsvirksomhet, patentering og entreprenørskap ivaretas på en god måte. Dette gjelder også medarbeidere som bidrar med teknisk støtte til forskningen. Det opprettes standardkontrakter som sikrer opphavsperson minst 1/3 av eventuelle inntekter og retten til å ta med ideen videre. Forskningsinstitusjonene utvikler rutiner som fanger opp gode ideer og tilbyr best mulig støtte i den videre innovasjonsprosessen. Samarbeidet og mobiliteten mellom forskningsinstitusjoner og arbeids- og næringsliv økes. Det etableres en nasjonal ordning med offentlige verifiseringsmidler til fordeling i risikofasen når et forskningsresultat skal utvikles for markedet, og videreutvikle dagens såkornfond. FORNY-programmet og BIA-programmet styrkes og videreutvikles. Offentlig forvaltning blir mer aktive innen innovasjon og involverer kunnskapsmiljøene til å forbedre offentlig forvaltning, bl.a. gjennom endrede anbuds- og økonomireglement. Det etableres insentiver for å kommersialisere forskningsresultater som sikrer at patentering, lisensiering av oppfinnelser og bidrag til bedriftsetableringer anerkjennes økonomisk på linje med publikasjoner. Det etableres ordninger som letter ansattes adgang til å delta i kommersialiseringsarbeidet av innovasjoner i arbeidstiden. 4.5 Internasjonalisering Europa 2020 er oppfølgingen av Lisboastrategien og utgjør den overordnede strategien for EU frem mot Sentralt i strategien er prioriteringen av kunnskapsbasert vekst. Forskerforbundet vil forholde seg aktivt til utviklingen innen internasjonalt forskningssamarbeid særlig integrasjonen mellom aktører i det felles europeiske forskningsområdet (ERA) og utviklingen av bilateralt og multilateralt programsamarbeid med felles utlysning av forskningsmidler. Forskerforbundet mener det er nødvendig å iverksette tiltak for at ansatte og studenter ved høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i utlandet lettere kan få tilgang til det norske arbeidsmarkedet. Forskere må ha muligheter for tilfredsstillende finansiering av forskningsopphold i utlandet og deltakelse på internasjonale konferanser og møter. Institusjonssamarbeidet er en sentral komponent i internasjonaliseringen av høyere utdanning. Stimulering av felles aktiviteter vil styrke internasjonaliseringen av norsk forskning og høyere utdanning. Forskerforbundet vil følge utviklingen i Bologna-prosessen og EUs Europa strategi og utviklingen på det globale markedet for høyere utdanning. Utstyrs- og ressurssituasjonen styrkes slik at norske forskere er i stand til å delta aktivt i internasjonalt samarbeid og er interessante samarbeidspartnere. Forskningssamarbeid mellom norske og utenlandske forskere styrkes gjennom tiltak som fremmer akademisk mobilitet for norske forskere som vil reise ut og for utenlandske forskere inn til Norge (utveksling, studieopphold, samarbeid, hjemkomst). Det etableres ordninger som sikrer forskernes rettigheter ved internasjonal mobilitet. Det etableres ordninger som gjør det mulig for forskere i alle sektorer å få støtte til utenlandsopphold ved forskningstermin. Det etableres ordninger som ressurs- og lønnsmessig støtter opp under enkeltforskeres deltakelse i EUs rammeprogrammer og uttelling i ERC-søknader. Lærerutveksling og felles utvikling og tilpasning av utdanningsprogrammer stimuleres. Vilkårene for ansatte som oppholder seg i utlandet i faglig sammenheng bedres /v2 12

13 5. UTDANNINGSPOLITIKK 5.1 Forskningsbasert undervisning kvalitet i utdanningen Institusjonene i høyere utdanning skal tilby forskningsbasert undervisning. Dette innebærer at de vitenskapelig ansatte som hovedregel skal være ansatt i kombinerte stillinger med rett og plikt til å drive FoU-arbeid. Forskningsbasert undervisning foregår når vitenskapelig ansatte underviser innen sitt forskningsområde eller tilgrensende fagfelt, og når deres forskerkompetanse, forskererfaring og forskerinnsikt ligger til grunn for undervisningen. Lik rett til utdanning er et grunnleggende prinsipp for norsk utdanningspolitikk. Dette innebærer at det offentlige har ansvar for å finansiere høyere utdanning, sørge for nødvendig utstyr til god undervisning og opprettholde en tilfredsstillende studiefinansiering. Det forutsettes at undervisningen er forskningsbasert, at evalueringsformene er tilpasset fagenes egenart og at det gis tett oppfølging av studentene underveis i studiet. Det er viktig å sikre studentene rammevilkår som gjør det mulig å studere på heltid. Forskerforbundet mener at økonomien til institusjonene innen høyere utdanning må styrkes for å unngå at det kuttes ned på den ressurskrevende delen av undervisningen og studentoppfølging. I denne sammenhengen er det avgjørende at studieplasser fullfinansieres. Universitetene og høyskolene produserer nå langt flere studiepoeng enn de får fullfinansiering for, og det utgjør en merbelastning for personalet. For å sikre de ansattes arbeidsvilkår og god undervisning må denne merproduksjonen reduseres. En årsak til at ansatte har lite tid til FoU i arbeidstiden er at undervisningsbyrden for den enkelte er blitt for stor. Økt studentantall og tettere oppfølging av den enkelte student har medført økt arbeidsbelastning for de ansatte. Institusjonenes stramme økonomi har samtidig satt beregningsfaktorene for forberedelsestid og etterarbeid under press. Beregningsfaktorene må være tilpasset den faktiske tiden som brukes slik at undervisningsandelen i arbeidsplanen til den enkelte ansatte blir reell. Forskningsadministrasjon, studieadministrasjon og teknisk støtteapparat er en viktig faktor for kvalitet på forskning og undervisning. Institusjonene må sikres grunnbevilgninger som gir mulighet for å sikre kvalitet på maskiner, utstyr og kompetanse. Vitenskapelige stillinger som hovedregel er kombinerte med rett og plikt til både forsknings- og utviklingsarbeid, undervisning og formidling. Studieplasser som opprettes over statsbudsjettet er fullfinansierte. Basistildelingene gjøres transparente slik at sammenlignbare institusjoner i universitets- og høyskolesektoren får basistildelinger på samme nivå. Det skal være lik rett til utdanning i Norge og tilgangen til høyere utdanning sikres. Institusjonenes overproduksjon av studiepoeng reduseres ned mot nivået til bevilgningen i statsbudsjettet. Den resultatbaserte undervisningskomponenten endres slik at institusjonene mottar 80 % ved studentopptak og 20 % ved uteksaminering, mot dagens Det ansettes flere i faste vitenskapelige stillinger for å opprettholde kvaliteten i undervisningen og FoU-arbeidet. Universitetene og høyskolene sikres full lønns- og pensjonskompensasjon. Undervisningen organiseres slik at mest mulig sammenhengende tid kan frigjøres til FoU. Ansatte får godskrevet tidsbruk knyttet til undervisning og forberedelse ved at det utvikles realistiske arbeidsplaner. Små og utsatte fag kan videreføres til tross for lave søkertall i en periode. Studentene sikres en studiefinansiering som gjør det mulig å være heltidsstudent /v2 13

14 5.2 Organisering, tilknytningsform, arbeidsdeling Staten og politiske myndigheter har et overordnet ansvar for universitets- og høyskolesektoren og det ivaretas best ved at de statlige universitetene og høyskolene er forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Disse institusjonene er viktige kulturbærere og skal ha akademisk og kunstnerisk frihet og være faglig uavhengige av staten. Statens rolle er å være en garantist for institusjonenes autonomi og akademiske frihet. Dette forutsetter at institusjonene har en styringsordning som sikrer autonomi fra eier, enten det er departement eller privat stiftelse. Den normale styringsordningen etter universitets- og høyskoleloven er valgt rektor som styreleder og todelt ledelse. Forskerforbundet mener at de ulike gruppene av ansattes representanter til sammen skal ha flertall i universitets- og høyskolestyrene. Akademiske institusjoner kan ikke styres etter de samme prinsipper som andre sektorer. Universiteter og høyskoler må styres gjennom bred involvering av de ansatte. Dette er nødvendig for å forvalte den akademiske friheten på en god måte og forutsetter at institusjonene har kollegiale organer med innflytelse over faglige spørsmål og prioriteringer. Ved de institusjonene der enhetlig ledelse og ansatte ledere er innført, er graden av ansattes medvirkning og innflytelse blitt svekket. Konsekvensene er at vedtak blir dårligere forankret i organisasjonen, beslutningskvaliteten synker, gjennomføringen møter mer motstand og tar lenger tid. Valgte ledere med lojalitet nedover i organisasjonen er sammen med kollegiale organer viktig for at universitetene og høyskolene kan fylle sin rolle som uavhengige forsknings- og utdanningsinstitusjoner. For å sikre en best mulig utnyttelse av forskningsmidlene er det behov for en tydeligere arbeidsdeling mellom de ulike forskningsutførende sektorene. I den grad institusjonene konkurrerer om samme forskningsmidler må hensynet til like konkurransevilkår ivaretas. Sammenslåinger og nettverksdannelser i universitets- og høyskolesektoren må være basert på frivillighet fra alle involverte institusjoner. Samtidig må ikke prosesser knyttet til sammenslåinger og nettverksdannelser prege virksomhetene over tid slik at tid og energi forsvinner bort fra kjernevirksomheten. Institusjoner innen samme institusjonskategori må gis likeverdig finansiering. Adgangen til å skifte institusjonskategori har ført til at mange høyskoler arbeider for å bli universitet. For å unngå en uheldig og kunstig konkurransesituasjon bør det utvikles en tydeligere rolle- og arbeidsfordeling mellom institusjonene. Universitetene og høyskolene skal være statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Nye universitet gis likeverdig finansiering som de opprinnelige fire breddeuniversitetene. Sammenslåinger eller nettverksdannelser i universitets- og høyskolesektoren baseres på frivillighet og forankres blant de ansatte. Ingen skal kunne sies opp som følge av fusjoner. Det etableres en sterkere arbeidsdeling mellom de forskningsutførende sektorene, som samtidig ivaretar hensynet til like konkurransevilkår. Kollegiale organer skal være lovens normalordning og de ulike gruppene av ansattes representanter skal til sammen ha flertall i styret. Institusjonene bruker ordningen med valgt rektor på øverste nivå. Institusjonene legger til rette for reelle valg ved at de som velger vet hvilken plattform, motiv og bakgrunn kandidatene har /v2 14

15 6. FORSKERFORBUNDETS VIRKEMIDLER Forskerforbundets arbeid knyttet til organisasjon, informasjon og samfunnskontakt er et virkemiddel for å kunne realisere forbundets målsettinger innen lønns- og personalpolitikk, forsknings- og utdanningspolitikk. Forskerforbundets arbeid med forskningspolitikk, utdanningspolitikk og arbeidstakers rettigheter forutsetter et tett samarbeid mellom forbundets sentrale og lokale organisasjonsledd. For at Forskerforbundet skal få gjennomslag for sine politiske og strategiske mål, er det viktig at disse er godt forankret i organisasjonen. 6.1 Organisasjon Forskerforbundets innflytelse har nær sammenheng med antallet medlemmer. En velfungerende organisasjon er en sentral forutsetning for å få gjennomslag for aktuelle saker og for at medlemmene skal få nødvendig bistand og service. En høy organisasjonsprosent gir forbundet større legitimitet, økt påvirkningsgrad og større økonomisk handlefrihet. Rekruttering av nye medlemmer skal derfor prioriteres. En effektiv og slagkraftig organisasjon fordrer at de sentrale nivåer, lokallagene og de fagpolitiske foreningene trekker mot de samme målene, og at man i nært samarbeid bidrar til å fremme medlemmenes interesser. Hovedstyret har en sentral rolle i å utforme politiske strategier og prioriteringer og trekke opp klare målsetninger for lokallagenes strategiske arbeid. Forslaget fra den forrige valgkomiteen om å endre vedtektene for å frikjøpe nestleder i styret skal vurderes. Forskerforbundet vil styrke lokallagene og deres rolle som aktive premissleverandører i forbundets politikk- og strategiutvikling i tillegg til arbeidet ved egen arbeidsplass. De tillitsvalgte har ansvaret for å iverksette forbundets politikk og for å bistå medlemmene. Av den grunn må tillitsvalgte sikres gode arbeidsvilkår og et velfungerende opplæringstilbud. Medlemstallet fortsetter å øke, både gjennom nyrekruttering og ved å beholde eksisterende medlemmer. Forskerforbundet skal være etablert på alle virksomheter innen høyere utdanning og forskning, og skal være det primære valget for alle ansatte i stillinger med krav til høyere utdanning. Landsrådet benyttes aktivt som et politikk- og strategiutviklende organ og til å fremme kommunikasjonen mellom lokallagene, de fagpolitiske foreningene og Hovedstyret. Sektorseminarene skal ha en spisset rolle som forum for politisk og strategisk debatt og for erfaringsutveksling mellom lokallagene. Opplæringen av tillitsvalgte skal holde høy kvalitet gjennom et aktuelt, profesjonelt og fleksibelt kursopplegg. Målet med kursene er å gjøre de tillitsvalgte i stand til å ivareta medlemmenes interesser etter lov- og avtaleverk, og innholdet skal være forankret i Forskerforbundets mål. Tillitsvalgte involveres i strategi- og politikkutvikling, faste og ad hoc-utvalg og i sentrale forhandlingsutvalg. Ressurser til tillitsvalgtarbeid skal økes. Tillitsverv skal inngå blant kriteriene for lokale lønnsopprykk. Det etableres ordninger med forskningstermin for vitenskapelig tilsatte som påtar seg tillitsverv. Lokallagenes arbeid for å rekruttere nye tillitsvalgte styrkes. Forsikringstilbud, banktjenester og andre medlemsfordeler skal være attraktive og gi forbundet et konkurransefortrinn sammenlignet med andre organisasjoner. Samarbeid og påvirkning innen egen hovedorganisasjon videreutvikles. Hovedstyret vurderer behovet for, og eventuelle konsekvenser av å frikjøpe nestleder i styret. Det utarbeides en strategi for en effektiv maktbruk i konflikter med arbeidsgiver /v2 15

16 6.2 Informasjon og mediehåndtering Forskerforbundets kommunikasjonsstrategi er et avgjørende virkemiddel for å nå forbundets politiske mål. Mediearbeidet skal bidra til å gjøre forbundets synspunkter og målsettinger kjent for medlemmene, de tillitsvalgte, virksomhetenes ledelse, politikere og myndigheter innen høyere utdanning og forskning. Medieprofilering skal brukes aktivt for å styrke måloppnåelsen når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår og for å få gjennomslag for forbundets synspunkter i utdannings- og forskningspolitikken. Dette krever et tydelig budskap, velbegrunnet argumentasjon og et aktivt arbeid overfor media. Forbundets leder står sentralt i dette arbeidet. Forskerforbundets standpunkt i aktuelle saker skal være kjent i organisasjonen, blant tillitsvalgte og for medlemmer og potensielle medlemmer. Informasjonen som gis fra forbundet sentralt skal bidra til at alle organisasjonsledd og tillitsvalgte har god kjennskap til forbundets politikk, prioriteringer og resultater slik at hele organisasjonen kan arbeide mot de samme målene. Forskerforbundets medieeksponering og profilering av saker styrkes, blant annet gjennom målrettet bruk av sosiale medier, og ved å bruke dette aktivt i arbeidet med å realisere våre mål. Opinion og beslutningstakere påvirkes gjennom kampanjer som setter søkelys på lønns- og arbeidsvilkår i sektoren. Kunnskap om ressurssituasjonen i forskning og høyere utdanning og ABM-sektoren og konsekvensene for samfunnet formidles til opinion, beslutningstakere og bevilgende myndigheter. Lokallagene skal ha et godt grunnlag for mediehåndtering i lokale saker. Forskerforum skal styrke sin posisjon som et ledende aktualitets- og debattorgan innen sektoren. Medlemmer og tillitsvalgte skal oppleve at informasjonen som gis fra forbundet sentralt er aktuell, relevant og dekkende. Samholdet i organisasjonen skal styrkes gjennom tydelig presentasjon av Forskerforbundets politikk og prioriteringer. 6.3 Samfunnskontakt For å nå våre politiske mål er det viktig at Forskerforbundet fremstår som en tydelig, profilert og seriøs samfunnsaktør. Forbundets synspunkter og målsettinger skal være kjent for virksomhetenes ledelse, politikere og myndigheter innen høyere utdanning og forskning. Forskerforbundets samfunnskontakt skal bidra til økt gjennomslag overfor myndighetene. Forbundet vektlegger å komme tidlig inn i politiske prosesser for å bidra med kunnskap og forslag til løsninger. For å få gjennomslag for sine saker, må Forskerforbundet engasjere seg sterkt i samfunnsdebatten med et klart og tydelig budskap. Utstrakt samarbeid og alliansebygging med andre aktører både nasjonalt og internasjonalt er viktig for å oppnå resultater. Forskerforbundet skal beholde og styrke sin posisjon som den ledende samfunnsaktøren og den toneangivende interesseorganisasjonen innenfor forskning og høyere utdanning. Forskerforbundet får gjennomslag for sin politikk i Unio, særlig i tariff- og forskningspolitikken, og får støtte for Forskerforbundets kampanjer. Samarbeidet og kontakten med andre aktører innenfor forbundets interesseområde videreutvikles for å sikre størst mulig gjennomslag for Forskerforbundets politikk. Forskerforbundet er oppdatert på utviklingen internasjonalt gjennom deltakelse i EI/ETUCE og nordisk samarbeid /v2 16