DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET ENERGI- EFFEKTIVISERING SATS PÅ NYE

Transkript

1 Nr.6/Juni 10 Slik kan du redusere ditt energiforbruk DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET ENERGI- EFFEKTIVISERING SATS PÅ NYE 5TIPS FOTO: PRIVAT ENERGIKILDER I DAG LED-teknologi Lær av Operaen, sats på energieffektive lyskilder Energibruk: Norge bør spare på oljen og sine fantastiske naturressurser. Varmepumper og enkle sparetiltak som etterisolering er veien å gå, mener Göran Persson. DEN NORSKE OPERA OG BALLETT Miljøklassifi sering Slik kan du gjøre bygningen din mer ettertraktet BÆREKRAFTIGE BYGG Energibruk Energioptimaliser bygget ditt, spar store summer EnergiRikekonferansen 2010 i Haugesund 10. og 11.august Informasjon og påmelding:

2 2 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Energieffektivisering i bygninger vil være et betydelig bidrag til å redusere den globale klimabelastningen. Vi må satse på flere viktige områder framover. Byggenæringen tar klimautfordringen I 2009 offentligjorde SINTEF Byggforsk, Lavenergiprogrammet og Byggenæringens Landsforening en rapport som viser hvordan tiltak i byggenæringen kan føre til energibesparelser tilsvarende 12 TWh innen Sparepotensialet er estimert til å utgjøre en reduksjon i utslipp av klimagsser på 6 millioner tonn i perioden En satsing på effektivisering vil også kunne bety cirka nye arbeidsplasser. I klimaforliket på Stortinget i 2008 står det at det skal vurderes å innføre passivhus som forskriftsstandard i Fra 1. juli 2010 innføres strengere energikrav. Hva blir viktige elementer å satse på framover? Nye energikrav å strekke seg etter! De nye energikravene innebærer skjerpelser spesielt for yrkesbygg, der blant annet krav knyttet til effektiv varmegjenvinning og solavskjerming blir strengere. NVEs energimerkeordning for bygninger forventes også å tre i kraft fra 1. juli i år. Energimerkeordningen er et virkemiddel som kan supplere energikravene i forskriftene for dem som vil strekke seg lenger. Industri og forskning i samarbeid Energieffektivisering krever! tiltak i både ekisterende og nye bygg. Hvordan skal for eksempel yrkesbygg oppgraderes for å bidra til å oppnå målene om utslippsreduksjon? Og samtidig opprettholde og øke komfortnivået for brukerne? Mer kunnskap vil bidra til å identifisere hva som hindrer og fremmer energi- og miljøvennlige valg i beslutningsprosesser. I 2008 ble Zero Emission Buildings (ZEB) etablert. ZEB er et forskningssenter for miljøvennlig energi, der NTNU og SINTEF sammen med næringen skal utvikle løsninger for bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger. Betydningen av å satse på pilotbygg er stor. Den vil gi blant annet gi byggenæringen mer kunnskap og erfaringer fra løsninger i praksis, og bidra til utvikling av nye komponenter og systemer. Pilotbyggene er arenaer der aktører og representanter fra alle deler av næringen har anledning til og samles. Kristin Holte Forskningsleder SINTEF Byggforsk MINE BESTE TIPS Forbildeprosjekter Det er nødvendig med erfaring fra løsninger i praksis 1 og økt kunnskap, før passivhusnivå blir forskriftskrav. Livsløp Vurder byggets totale miljøbealstning basert på kunn- 2 skap om livsløpsvurderinger, sammen med praktiske erfaringer fra bruk. Bygningskvaliteter Det er viktig at energikrav og 3 klimareduksjon ikke går på beskostning av de øvrige kravene til bygningskvaliteter. God arkitektonisk kvalitet, brukervennlighet og universell utforming er også viktige elementer i dette. Miljøklassifisering av bygninger Økende krav og forventninger til miljøkvaliteter i bygg,! fra både offentlige og private aktører, har bidratt til at over 30 industrirepresentanter har blitt enige om å forsøke å tilpasse det britiske systemet BREEAM til norske forhold. Initiativet er ledet av Grønn Byggallianse, et nettverk for utbyggere og forvaltere i Norge. Et miljøklassifiseringssystem tilpasset norske forhold vil kunne bidra til å utvikle byggenæringen i en mer miljøvennlig retning. Hele livsløpet må legges til grunn! Det er viktig at arbeidet med energieffektivisering og klimareduksjon ikke går på bekostning av en helhetlig miljøvurdering og øvrige bygningskvaliteter. Et sentralt element er å ha fokus på standardisert miljødokumentasjon av byggvarer, konstruksjoner og hele bygg gjennom livsløpet. Dette vil sikre at alle miljøforhold gjennom livsløpet blir kartlagt og at bruks- og avhendingsfasen blir hensyntatt når viktige valg ved nybygg og rehabilitering skal tas. Det må lønne seg å bygge miljøvennlig. Beste praksis må gjenspeile miljøkvalitetet i et livsløpsperspektiv, og ved å gjøre miljø til et konkurransefortinn for aktørene i byggenæringen, vil vi lykkes med den omfattende utfordringen vi står ovenfor! VI ANBEFALER SIDE 4 Sverre Tiltnes Grønn Byggallianse Miljøklassifi seringen vil synliggjøre forskjellene på gode og dårlige bygg, og fremme bærekraftige bygg. Effekten er lavere driftskostnader. Sats på sola s Utnytt solens enorme energilager. Mulighetene er mange, også i Norge Bruk mindre strøm s Slik velger du den beste varmepumpen Vi hjelper våre lesere til å lykkes! ENERGIEFFEKTIVISERING, 6. UTGAVE, JUNI 2010 Adm.dir.: Thomas A. Berge Redigerer: Erlend Lans Pedersen Prosjektleder: Mehdi Hashemi Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess. mportal Miljøstyringsportalen mportal er basert på miljøstyringssystemet ISO Grafisk navigering sikrer brukervennlighet og synliggjøring av miljøaspekter, delmål og krav i relasjon til dine aktiviteter, prosesser eller avdelinger. I tillegg medfølger en enkel implementeringsguide og fportal, systemet for registrering og behandling av avvik og forbedringsforslag. rportal Miljø/klimaregnskap rportal gir komplett funksjonalitet for miljø og klimaregnskap for små og store virksomheter. rportal inneholder funksjoner for enkel datainnsamling, mål planlegging og kalkulering, samt e-postvarsling til ansvarlige. Med rportal genereres ferdige rapporter med fleksibel tilpassing av grafer og rapporter. rportal genererer klimarapporter i henhold til ISO Enklere styring God styring krever gode verktøy. EMS Konsult har siden 2005 tilbudt rådgivning og programvareløsninger innen fagområdende kvalitet, miljø og HMS. Våre portaler er bygget i Microsoft Sharepoint og passer for både små og store virksomheter. Portalene kan leveres med norsk eller engelsk språk.

3 Attraktiv arbeidsplass Miljøsertifiserte bygg har mange fordeler. Byggets verdi øker og gjør at det blir mer ettertraktet på markedet. Samtidig reduseres driftskostnader og brukere av bygget blir mer miljøbevisste. I tillegg gir miljøsertifiserte bygg mer attraktive arbeidsplasser. Så godt som alle typer bygg kan miljøsertifiseres, både nye og eksisterende. Det er mulig å miljøsertifisere hele bygg, eller kun bygningskroppen og enkelte etasjer. Vi kan bygge i henhold til de anerkjente standardene BREEAM og LEED. Les mer på

4 4 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Klassifi ser bygget ditt 1TIPS GÅ FOR GRØNT grønt, gjør det mer ettertraktet ENERGIMERKINGRKING Spørsmål: Hvorfor satse på miljøklassifi seringssystemet BREEAM? Svar: Fordi bærekraftige bygg er ettertraktet. De sparer miljøet og er kostnadsbesparende. Systemet BREEAM ble i februar i år valgt for å miljøklassifisere bygg i Norge. Etter initiativ fra Grønn Byggallianse, ble 36 ledende bedrifter fra den norske bygge- og eiendomsnæringen enige om å legge det britiske systemet til grunn. BREEAM er et frivillig verktøy, som brukes til å vurdere og klassifisere byggets totale miljøpåvirkning. Et bygg som får et BREEAM-sertifikat har høy miljøstandard. Måling og vurdering av energieffektivitet, miljøvennlige materialer, inneklima og klimagassutslipp står sentralt. Vær framtidsrettet Sverre Tiltnes i Grønn Byggallianse ønsker å få BREEAM utbredt og anerkjent i markedet. De positive effektene av miljøklassifiseringen er mange. Miljøklassifiseringen vil synliggjøre forskjellene på gode og dårlige bygg, og fremme bærekraftige bygg. Effekten er lavere driftskostnader, et dokumentert bedre inneklima og økt attraktivitet for leietakere, sier Tiltnes. Prosjektlederen har vært sentral i arbeidet med å finne det riktige internasjonale miljøklassifiseringsverktøyet for norsk tilpasning. Han fremhever at satsningen på grønne bygg er framtidsrettet og at slike bygg vil oppleve en økende etterspørsel i fremtiden. Attraktivt for utleiere I land som Storbritannia, USA, Australia og Japan har utviklingen i markedet kommet lenger enn i Norge. Vi ser nå at store selskaper som Toyota for eksempel, ikke vil leie bygg som ikke er dokumentert miljøbesparende, sier Tiltnes. Men tendensen her hjemme er også en økt bevissthet og etterspørsel rundt miljøvennlige bygg. I likhet med utleiere ser han en klar endring i markedet. For bare halvannet år siden var det ifølge utleiere få leietakere som var opptatt av dette. Nå er det mange som etterspør miljøvennlige bygg når de skal leie. Vi har fortsatt ikke kommet så langt i Norge at leietakerne er villlige til å betale ekstra for det. Men I USA, hvor utviklingen er kommet lenger, er det en betalingsvilje i markedet, sier Tiltnes. På kort sikt vil det være rasjonelt også for de som ikke er opptatt av samfunnsansvar å tenke bærekraftig. De miljøvennlige byggene vil bli foretrukket i fremtiden, sier Tiltnes. Han peker på forskning som viser at velutviklete markeder i dag priser grønne bygg med en tilleggsverdi på 7-8 prosent. Fruktbart samarbeid Grønn Byggallianse forbereder nå stiftelsen av Norwegian Green Buildling Council (NGBC), en medlemseid forrening for interesserte byggeiere, entreprenører, industribedrifter, arkitekter og rådgivere. NGBC vil eie rettighetene og tilby BREEAM i det norske markedet. NGBC og Grønn Byggallianse BÆREKRAFTIG ER BRA Miljøklassifiseringen vil synliggjøre forskjellene på gode og dårlige bygg, og fremme bærekraftige bygg, sier Sverre Tiltnes i Grønn Byggallianse. FOTO: TROND JOELSON vil samarbeide tett. Grønn Byggallianse samarbeider også tett med norske myndigheter. Vi tenker likt, og har store forventninger til dette samarbeidet. Myndighetene ønsker å gi positive incentiver til de som følger miljøbesparelser. Erfaringer fra andre land tilsier at det er fruktbart, sier Tiltnes. I Nederland begynner selskaper som bygger bærekraftig nå å få skattepremier og bedre finansieringsmuligheter fra myndighetene. Prosjektleder Sverre Tiltnes i Grønn Byggallianse er forventningsfull til hva samarbeidet med norske myndigheter vil føre til. CECILIE LINN HOLTAN redaksjonen@mediaplanet.com Tore Strandskog, Norsk teknologi NYE ORDNINGER Energimerket er en vinner Fra i fjor ble energimerket obligatorisk for næringsbygg. Det vil si at bygg som selges eller leies ut gis en karakter, fra A til D som viser hvor miljøvennlige og energieffektive de er. Fra juli i år innføres en tilsvarende, men frivillig ordning for boliger. Direktør i Norsk Teknologi, Tore Strandskog, regner med at mange vil benytte seg av ordningen. I det profesjonelle markedet har den vært en suksess. Leitagere og kjøpere ser nytten i et mål som sier noe om hvor dyrt det er å drive et hus. Med det fokus som det har vært både på miljø og på strømpriser vil det private markedet vurdere det på samme måte særlig hvis strømprisene blir så høye som de var sist vinter, sier han. Fyr med god samvittighet Energimerket kan slå litt annerledes ut enn enkelte tror. Mens f.eks. fjernvarme som det er et stort politisk ønske om ikke kommer så godt ut, får oppvarming med elektrisitet god karakter. Årsaken er at 97 pst. av norsk eller kommer fra vannkraft, en fornybar energikilde, og at det er lite svinn. Oljefyr kommer svært dårlig ut, mens varmepumper får toppkarakter. Energimerket er et objektivt mål, upåvirket av lobbyvirksomhet og intern politikk. Du kan fortsatt fyre med elektrisitet med god samvittighet, sier Strandskog.

5 INSPIRASJON TIPS DENNE TEMAAVISEN AVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 2TIPS JUNI SATS PÅ SOLA FORNYBAR ENERGI Slik kan du utnytte solens energilager Energiinnstrålingen fra solen til jordkloden hvert år er ganger større enn den energimengden hele verden bruker, og mange ganger større enn jordens totale energireserver. I dette perspektivet har solenergi potensiale til å bli den viktigste fornybare energikilden i fremtiden. Og utnyttelse av solenergi baserer seg på bærekraftige og miljøvennlige løsninger. KILDE: NORSK SOLENERGIFORENING FLERE MÅTER Å UTNYTTE ENERGIEN PÅ 1. I solceller konverteres energien i solens stråling direkte til elektrisitet ved hjelp av den fotovoltaiske effekten. 2. Prinsippet bak passiv solvarme går ut på å slippe solvarmen inn i huset. Passiv solvarme er den formen for solenergi som pr i dag er mest utnyttet i Norge. 3. Aktiv utnyttelse av solvarme krever et anlegg bestående av solfanger, varmelager og distribusjonssystem. Solfangeren er typisk en svart, isolert plate som absorberer energien fra solen. Varmen blir transportert ut av kollektoren ved hjelp av væske eller luft. 4. Konsentrerende systemer har i en global sammenheng den beste årlige effektiviteten for sol-til-elektrisk omdanning. Slike systemer involverer vanligvis bruken av varmebaserte maskiner for å omvandle termisk solenergi til mekanisk energi, og deretter til elektrisitet ved hjelp av en konvensjonell generator. ALLE FOTO: ISTOCKPHOTO 1 SOLA - EN LYSENDE ENERGIKILDE! Stadig flere innser at dagens mest brukte energikilder, som olje og kull, en dag tar slutt. En stor del av denne energien må erstattes av fornybar energi som sol, vind og biomasse. Selv på våre breddegrader kan solenergien utnyttes effektivt og gi et viktig bidrag av fornybar energi. HUHNSEAL leverer solfangeranlegg både til privathus, institusjoner og varmesentraler. Privathus Solvarme vil gi deg % av energien til husets oppvarming og varmtvann. Kombinert med pellets, ved eller varmepumpe vil boligens oppvarmingsbehov være dekket gjennom hele året. HUHNSEAL samarbeider med svenske LESOL, som har levert solfangeranlegg siden De kan levere alt som trengs for et kombinert bio/solsystem, og har utstyr tilpasset det nordiske klimaet. Offentlige bygg/overnattingssteder Mange institusjoner og overnattingssteder har et høyt forbruk av varmt vann gjennom året. I sommerhalvåret kan en stor del av vannvarmingen få sin energi fra sola. Omsorgsbygg (sykehus, sykehjem, etc), hoteller, campingplasser og lignende kan redusere strømforbruket vesentlig. Stadig flere danske og svenske bygninger av denne type får varmt vann fra sola. Er det Norge sin tur nå? Nærvarme/fjernvarme I Danmark finnes det største solfangeranlegget for fjernvarme i Europa! I Marstal på Ærø har de kvm solfangere, og de planlegger en utvidelse! Hvorfor? Fordi det er god økonomi med stordrift. Også i Norge arbeides det med planer om større solfangeranlegg, og det er fornuftig energipolitikk. For større solfangeranlegg samarbeider HUHNSEAL med SUNMARK i Danmark. ENOVA gir støtte til solfangeranlegg. Kontakt oss for mer informasjon. Forhandlere og selvstendige montører søkes over hele landet.

6 6 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Slik velger du den beste varmepumpen Spørsmål: Hvorfor bør husholdninger og bedrifter velge varmepumpe istedenfor å varme opp ved elektrisitet eller olje? Svar: Fordi man unngår lokale utslipp og det er komfortabelt. Og på sikt også kostnadseffektivt, selv om installasjon av anlegget koster litt. Å investere i en luftvarmepumpe vil være aktuelt for eneboliger som i dag har elektrisk oppvarming, sier Bård Baardsen, daglig leder i Varmepumpeforeningen. I en gjennomsnittlig enebolig kan man redusere strømforbruket med opp til 8000 kwh og kan da spare inn ca 6000 NOK i året. I tillegg til varmepumpen bør en etterisolere huset. De som har vannbåren varme kan installere en luft/vann eller bergvarmepumpe og oppnå en høyere besparelse. Disse varmepumpene kan også kombineres med solfangere, kortsiktig vil det selv følgelig innebære en høyere kostnad, men langsiktig vil man spare mye. Det finnes løsninger hvor man kan gjenvinne varmen fra det varme vannet som renner rett i sluket. Og med riktige lyskilder er det også en del å spare, sier han. Velg riktig type Det er vanlig at man velger en så stor varmepumpe at man dekker det meste av energibehovet til oppvarming gjennom året, men at man de kaldeste dagene må bruke noe elektrisitet, olje eller gass i tillegg til varmepumpen. Berg- eller sjøvarmepumper er ikke så følsomme for hvilken temperatur det er ute, mens varmepumper som bruker uteluft som SPAR PENGER. Ved å nvestere i en luftvarmepumpe kan en gjennomsnittlig enebolig spare ca 6000 NOK i året, sier Bård Baardsen, daglig leder i Varmepumpeforeningen. FOTO: PPNTORI/WIKIMEDIA varmekilde blir mindre effektive når det er kaldt ute. Det finnes flere fordeler med bergvarme. Det er ca kr dyrere i installasjonskostnader sammenliknet med luft/vann-varmepumpe, men kan spare deg for TIPS SÅ MYE KAN DU SPARE I hus bygd på 80 og 90-tallet sparer man ca kr i strøm årlig. Ulikhetene er store, alt ettersom husets størrelse, hvor varmt man vil ha det, hvor mye man dusjer osv. En luft-til-vann varmepumper koster fra kr og oppover, pluss installasjon. I tillegg kommer vannbårnent anlegg i huset, som koster fra kr. Om varmepumpen og det vannbårne anlegget koster kroner og en låner hele beløpet: Med dagen rente på 3,2% og 17 års nedbetalingstid, dvs energikostnader på kalde vinterdager. I tillegg er det som å pusse opp ditt kjøkken det øker verdien på boligen til den dagen du ønsker å selge. Med bergvarme slipper man også kondens fra utedel og det er ingen synlige installasjoner i hagen. ca. levetiden til varmepumpen, vil det koste ca i måneden. Med en strømpris på 1 krone pr. kwh og en besparelse på kwh i året, vil besparelsen bli på 1250 kr i måneden. Da er man nesten i null selv med full lånefinansiering. Tar man med skattefordelen, vil annuitetslånet koste kr i måneden, så da går man i pluss. Kan man erstatte gammel oljefyr med varmepumpe uten å endre rør og radiatorer, er det særlig lønnsomt. KILDE: VVS-FORENINGEN 3TIPS BRUK MINDRE STRØM Behagelig gulvvarme Etter valg av varmepumpeteknologi følger valg av oppvarmingsmetode innendørs. Varmen kan f. eks. kanaliseres gjennom radiatorer eller via gulvvarme. Har man allerede hatt oljefyr og store nok radiatorer i alle rom, er det billigst å fortsette å bruke dem, men erstatte fyren med en varmepumpe. Står man fritt til å velge, anbefales gulvvarme fordi det er mest komfortabelt - varmen fordeles jevnt utover i rommet. For de fleste føles det også behagelig når man blir varm på beina. Husbanken har foretatt en undersøkelse der ca 99 prosent av respondentene var godt fornøyd eller svært godt fornøyd med komforten som vannbåren gulvvarme gir, sier Baardsen. Ekstra gode støtteordninger i Oslo Hvis du vil skifte til varmepumpe, bør du sjekke Enovas støtteordninger. Bor du i Oslo, sjekk også støtteordningene til enøketaten i kommunen. Hvis man låner for å installere varmepumpe, sparer man ofte mye mer i energikostnader enn hva man må betale ekstra på lånet. Hvis et borettslag fyrer for 1,5 mill kr i året og går over til varmepumpe, kan det få støtte inntil kr. Det gjør at en varmepumpeinstallasjon i et borettslag vil resultere i en tilbakebetalingstid over få år. Inntil for kort tid siden kunne man ikke få støtte dersom det var planlagt fjernvarmeanlegg i området. Det er nå endret, tilføyer han. NINA KRAFT redaksjonen@mediaplanet.com 4 FAKTA Luft til vann Det fleste har allerede en 1 omvendt varmepumpe i huset, kjøleskapet. Varmen som var i en matvare før den ble satt inn i kjøleskapet kommer etter hvert ut på baksiden av skapet. På samme måten vil en luft-til vann varmepumpe kjøle ned luften ute og sende varmen i lufta inn i huset via eksempel vann i radiatorer eller rør i gulvet. Flere muligheter Pumpene kan hente varmen fra luft, berg, sjø eller 2 jord. Det siste er minst vanlig i Norge, for det krever store arealer, men en del bønder bruker jordvarme. Bergvarme og jordvarme forveksles ofte; mange kaller bergvarmepumper for jordvarmepumper. Vann kan kun brukes som kilde dersom huset ligger nær havet, nær en sjø eller elv. Bergvarme kan brukes dersom det ikke er for langt ned til fjellet og ingen tunnel eller tekniske installasjoner finnes under tomten. Vedlikehold Luftbaserte varmepumper 3 trenger som regel mer vedlikehold enn en vann-til-vann varmepumper. Bedre for astmatikere Oppvarming med vannbåren varme er anbefalt av 4 Norges Astma og Allergiforbund. KILDE: Vann-vann varmepumpenes Rolls-Royce Varmt bad hele året Uten varmekabler Varmt hus OG varmt vann samtidig Ikke enten/eller som er vanlig Enkel installasjon Alt i ett kabinett A-klasse pumper Ytterligere strømsparing Automatisk temperaturstyring Varmtvannsbereder Buffertank Er passivhus EKOWELL bruker mindre energi Tlf: post@energi-spar.no Produsert i Finland for nordisk klima Hus etter Tek10 Med standard VP Ønsker du mer informasjon om denne supereffektive varmepumpen, ta kontakt: Smarte løsninger

7 NYHET Uponor Control System Øker komforten med et lavere energiforbruk Uponor lanserer neste generasjon av trådløst intelligent control system. Systemet er basert på vårt velkjente Uponor Control System, og den nye teknologien kaller vi Dynamic Energy Management. Vi introduserer noen nye produkter. Termostat T-75 og monteringsett i matchende grå farge. Uponor SMS modul R-56, som gjør det mulig å kommunisere med Uponor Control System via en mobiltelefon og SMS. Det nye systemet er kompatibelt med alle eksisterende trådløse termostater for Uponor Control System. Uponor Control System - Trådløst control system med en patentert løsning kalt Dynamic Energy Management technology Systemet har også funksjoner som kan spare hele 5-10% på totalt energiforbruk! Uponor AS Uponor VVS

8 8 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hva bør nordmenn bruke som energikilder i fremtiden? Svar: Ifølge Göran Persson, tidligere statsminister i Sverige, bør vi spare på våre fantastiske naturressurser, olje og vannkraft, og legge om så mye vi kan til nye energikilder. Tenk fremover, sats på nye energikilder i dag LEDER TIL LEDER STRATEGIER FOR FREMTIDEN Det lønner seg i kroner og øre, både for den enkelte, og for landet som helhet å satse mest mulig på å legge om til varmepumper for å varme opp hus, påpeker Persson, som forlot statsministertaburetten i 2006, og som fikk Sofieprisen for sitt miljø- og klimaengasjement året etter. Persson er ingen tilhenger av oljefyr, som jo er en vanlig oppvarmingsmetode i Norge. Vi har andre typer brensel som er bedre og som ikke ødelegger miljøet, f.eks. biobrensel som ved og flis. Varmepumpe er et annet godt alternativ, eller fjernvarme dersom det finnes der du bor, sier Persson. Når man kan, skal man bruke noe annet. Oljen er en fantastisk ressurs som Norge bør ha glede av i mer enn 100 år; den bør vare i 1000 år. Oljen er like mye en skatt for fremtidige generasjoner av nordmenn dersom den ligger under bakken som hvis den pumpes ut og pengene settes på bok. Den bør brukes til formål hvor andre ressurser ikke duger. Oljen har en energitetthet som gjør den særlig egnet i visse industrielle prosesser. Selg den dyrt! Det samme argumentet bruker han om elektrisitet fra vannkraft. Dere er så heldige i Norge å ha elkraft som er helt grønn. Men ved å installere en varmepumpe kan man benytte den grønne el-kraften tre ganger så godt. El er stille, energiøkonomisk, raskt og trygt, så det er en fin måte å få energi inn til huset. Men inne i huset er en varmepumpe et godt alternativ. I likhet med oljen er den norske vannkraften en så fantastisk ressurs at man bør husholde med den. Det vil bli enorm etterspørsel internasjonalt etter ren energi i årene fremover, sier Persson. Hvis Norge bruker andre energikilder til oppvarming og der det er hensiktsmessig kan den rene norske vannkraften bli en stor eksportartikkel. Man vil kunne ta godt betalt for den, el kan faktisk gi Norge en ny oljealder! Jeg synes nordmenn skal være glade over at dere har denne ressursen og ta dere godt betalt for den! Spare er aller best Noe favorittalternativ har Persson egentlig ikke: Varmepumper fra luft, PROFIL Göran Persson Født: 1949 Stilling: Statsminister i Sverige fra 1996 til Partileder for Socialdemokraterna fra 1996 til Er nå senior advisor for det nordiske kommunikasjonsrådgivningsselskapet JKL Group Aktuell: Svært engasjert i miljøspørsmål, og mottok i 1997 den internasjonale miljøutmerkelsen Sofie-prisen for sin innsats for å bekjempe klimakrisen gjennom politiske miljøtiltak i Sverige bergvarme, sjø eller jord; vindmøller, solfangere eller andre grønne metoder alt sammen er bra, mener den svenske eks-statsministeren. Men best av alt er det å spare på energien. Det aller viktigste er å ikke bruke den siste kilowatttimen. Energien bør brukes mer effektiv ved enkle tiltak som å bruke sparepærer og å isolere huset bedre. Selv har jeg også installert varmepumpe som benytter bergvarme, 150 meter ned i berget. Jeg fikk satt da inn da jeg bygget nytt hus i 2006, forteller han. Næringslivet i spissen Næringslivet vil ikke være noen demper på energiomleggingen fra olje og til dels fra el til andre, fornybare måter å skaffe seg energi, mener Persson. Forutseende ledere vil derimot gå i spissen - fordi det lønner seg. De fleste ledere vil legge om fordi det lønner seg, og det er alltid viktig for næringslivet. Dessuten vil kundene etterspørre om bedriftens varer eller tjenester er forsvarlig produsert. Det ser vi allerede i trevareindustrien, matvareindustrien og transportnæringen. Det er også viktig å få de ansatte med seg. Ingen virksomhet kan i dag drives autoritært fra toppen. Alle medarbeiderne må bidra. Det har med bedriftskultur å gjøre, og med utdanningsnivå, påpeker han. Gulrot bedre enn pisk Påbud og forbud er sjelden den beste måten å få til en omlegging på, ifølge mener den tidligere statsministeren. Erfaringsmessig er gulrot bedre enn pisk. Pisk er ingen god metode. Da er man i krisetilstand, sier sosialdemokraten Persson, som ikke er redd for at en storstilt omlegging vil legge uforholdsmessige byrder på folk med dårlig råd. Det er særlig de med dårlig råd som vil ha nytte av å legge om energikildene slik at de på sikt sparer penger. Jeg har stor tro på gode, offentlige støtteordninger til det. Det kan være dyrt som en engangsinvestering. Det er kanskje ikke alle som vet at det faktisk lønner seg i form av lavere energikostnader på sikt. Det er spesielt viktig for de som ikke har så god råd. De med mest penger har ikke behov for det, for de vil legge om selv, de vil se den økonomiske nytten av det. NINA KRAFT redaksjonen@mediaplanet.com De smarte lederne velger Forbruksreduksjon TOTAL KONTROLL ØKT LØNNSOMHET REDUSERTE ENERGIKOSTNADER

9 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET JUNI SATS PÅ ELEKTRISISTET Dere er så heldige i Norge å ha elkraft som er helt grønn. Ved å installere en varmepumpe kan man benytte den grønne el-kraften tre ganger så godt, sier Göran Persson. 5 GODE TIPS Etterisoler Legg tetningslister langs 1 tak, gulv, dører og vinduslistene og etterisoler loftet. Du sparer inn kostnaden i løpet av få år pga lavere energibruk. Blåse inn ekstra isolasjon i tak, vegger og gulv. Gå for sparepærer En glødepære omdannes 2 omtrent 5% av tilført energi til synlig lys, resten blir til varme. I en sparepære blir 80% av energien til lys. LED-pærer bruker opp til 80 pst mindre energi en glødepærer. Ca. 11% av strømforbruket ditt går til belysning. Velg riktig stearinlys De fleste stearinlysene 3 som selges er av parfinvoks. Klimagassutslippene fra slike lys i Sverige årlig tilsvarer utslippet fra biler. Ekte stearinlys produseres oftest fra palmeolje. Palmeolje dyrkes særlig i Sørøst-Asia, hvor det er hovedårsaken til rasering av regnskogen. Sats på sparedusj Eldre dusjer bruker opptil 4 24 liter vann per minutt - nye sparedusjer 6-10 liter i minuttet. De billigste modellene koster ca 100 kr, og du kan montere dem selv. Skal du ha ny do, velg en med vannspareknapp. Varmepumper Varmepumper gir tilbake 5 rundt tre ganger den energien vi putter inn du får lavere strømregning og reduserer dine klimagassutslipp. Fyrer du riktig med ved tørr ved med nok trekk - får du mer varme og mindre forurensning enn ved strøm. KILDE: GRØNN HVERDAG Alta kommune har allerede gjort det. De har valgt Forbruksreduksjon fra Ishavskraft og sparte 3000 kwh på ett anlegg den første uken. Allerede etter én uke hadde vi spart 3000 kwh på ett eneste anlegg. Vi kommer til å spare hundretusener kwh årlig når vi ser alle våre anlegg under ett. I tillegg sparer vi tid som kan benyttes til andre oppgaver. John A. Suhr Avdelingsleder bygg og eiendom, Alta kommune Forbruksreduksjon er et administrativt produkt for store bedrifter og kommuner. Ring oss på eller kontakt oss på kundeservice@ishavskraft.no. Tlf kundeservice@ishavskraft.no ishavskraft.no

10 10 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 4TIPS NYHETER VELG RIKTIG LYSKILDE FAKTA! Reduser utslippene Hver dag anvendes 3,6 milliarder glødelamper i Europa. Dersom halvparten av disse byttes ut med lavenergilyskilder, ville vi redusere utslippene med 23 millioner tonn CO 2. Det tilsvarer utslippene fra 27 kullkraftverk. En lavenergilyskilde som varer i timer sparer mer enn 500 kwh i løpet av sin levetid. Det innebærer 200 kilo reduserte CO 2 -utslipp, som tilsvarer en bilreise mellom Oslo og Bodø. ENERGIEFFEKTIVE LYS I Operaen var det krav til energieffektive lyskilder. Derfor er LED tatt i bruk i stor utstrekning både ute og inne. FOTO: LYSKULTUR Belysning foran dramatisk teknologiskifte Resirkuler 90 prosent av materialene i en lavenergilyskilde resirkuleres. Så glem ikke å levere de brukte lyskilden til gjenvinning. Glødelamper er utdaterte Glødelamper er svært lite energieffektive. Av den energi som mates inn blir bare fem pst. synlig lys mens resten blir til varme. Spørsmål: Hvorfor bør du tenke nytt når det gjelder belysning, både på jobben og hjemme? Svar: Fordi vi er i ferd med å gå inn i et teknologiskifte, hvor gamle teknologi fases ut og ikke vil fi nnes lenger. Mens LED kommer for fullt. TEKNOLOGI Det er LED-teknologien som ligger bak de små røde og grønne lyssignaler på ulike apparater hjemme hos deg for å signaliserer om de er av eller på. Når det lyser på dashbordet i nye biler, er det også en LED-lampe. Hittil er imidlertid LED vært mest for teknologifrelste og for miljøentusiaster. Teknologien er egentlig langt fra ny, LED ble faktisk oppfunnet I 1962, men da var det ikke mulig å bruke den til vanlig belysning. De siste årene har det foregått en uhyre rask utvikling, forteller Petter N. Haug, administrerende direktør i Lyskultur. Om fem til ti år vil LED være den vanligste måte å opplyse arbeidsplasser på, og de fleste private hjem vil ha et solid innslag av LEDlamper, spår Haug. Slutt på glødepærene Vi har hatt én type teknologi i over 100 år, glødepærer. Den er allerede utfaset, fra sept 2009 ble produksjon og import til EU/EØS av alle matte glødelamper forbudt. Samtidig forsvinner også klare glødelamper på 100W eller mer. Disse lampene kan fortsatt brukes og butikkene får selge ut det de har på lager, men i september 2012 skal hele utfasingen svære gjennomført. De blanke lyspærene du finner i butikkene nå, de som ligner på de gamle lyspærene, er halogenpærer. De kan skrus i de lampene du har allerede, så mange har neppe oppdaget forskjellen. FORDELER MED LED LED-pærer er små, gir mye lys med stadig bedre fargegjengivelse (ikke blått lys, som enkelte tror), de er energieffektive, har lang levetid og tåler kulde. LED åpner for nye muligheter til å lyse opp rom uten at lamper spiller en hovedrolle i interiøret. Lyskildene kan bli nærmest usynlige. I fremtiden vil trolig møbler til kjøkken og bad komme med ferdigmontert, usynlig belysning. Svenske og danske tester av ulike erstatningsprodukter for vanlige lyspærer viser at flere Om fem til ti år vil LED være den vanligste måte å opplyse arbeidsplasser på. Petter N. Haug Administrerende direktør i Lyskultur produkter ikke holder det de lover i forhold til levetid, energisparing, fleksibilitet, lyskvalitet og miljøgifter. Det lønner seg ofte å ikke velge de billigste produktene. Det er f.eks. ingen grunn til å velge sparepærer med grønnlig skjær når det finnes mange med bedre lyskalitet på markedet. Sjekk også hvor mange timer levetid som er oppgitt på de sparepærene og LED-pærene du kjøper og om du kan bruke dimmer. LES MER PÅ OG Vi kommer til å ha ulike typer belysning i lang tid fremover, men det er LED som vi øke mest, sier Haug. Du får størst effekt ut av LED hvis du ikke bare skifter pære, men hele lampen eller lysanlegget. LED egner seg bedre til å monteres i tak eller i møbler enn halogenpærer, fordi armaturet kan være nesten helt flatt, så man behøver sjeldnere senke taket. LED er både mye mer miljøvennlig og langt billigere for forbruker (se sidesak), men ulempene hittil har vært kvalitet, pris og tilgjengelighet. Her foregår det imidlertid en rivende, men stille utvikling. Haug regner med at prisen vil gå noe ned men understreker at over et livsløp er LED også i dag billigste valg. Og tilgjengeligheten er i ferd med å bli bedre, snart finnes LED i dagligvarekjeder og ikke bare hos byggevarekjeder og spesialbutikker. Manglende informasjon Haug mener myndighetene har forsømt sin informasjonsplikt overfor forbrukerne og tildels de profesjonelle miljøene. Den offentlige strategien ser ut til å være at forbrukerne vil justere seg etter hva som er tilgjengelig. Når de ikke finner de produkene de er vant til i butikkene, vil de velge noe annet, så dette vil tilpasse seg automatisk, er tankegangen. Men både LED og sparepærer inneholder mer miljøgifter enn de gamle lyspærene, og det må forbrukerne få vite. Mange vet ikke engang at alle lyspærer, også de gamle, er spesialavfall. Vi i Lyskultur savner informasjon fra myndighetene om dette og om synlige innsamlingsordninger av alt dette spesialavfallet. Vi har informasjon på sidene våre, men ikke alle finner frem til dem, sier han. NINA KRAFT redaksjonen@mediaplanet.com Sparer 80 prosent Sparepærer sparer 80 pst av energien i forhold til glødelamper og halogen sparer 30 pst. LED-pærer sparer opp mot 80 pst, men er i utvikling og vil snart bli enda mer energieffektivt. Lang levetid I tillegg må en LED-pære skiftes langt sjeldnere, den varer gjerne i ti år. En sparepære har en variert levetid, timer, det tilsvarer kanskje fem år, eller ti hvis man har den på sjeldnere. Pris vs. tid Mens en glødelampe kostet fem kroner og en sparepære koster 30 kroner, kommer en LED-pære gjerne på kroner. Dette kan virke dyrt, men for hver glødelampe du bytter til en lavenergilyskilde kan du spare flere hundrelapper i løpet av lyskildens levetid. Så mye sparer du Hvis man bytter ut en lysbære på 60 watt som varer i 2500 timer med en sparepære som varer timer, sparer man 411 kroner. Hvis man bytter til LED, som varer i timer, sparer man i løpet av denne tiden 1076 kroner. I en bolig med 40 vanlige lyspærer som er på i timer per år, gir en overgang til 20 sparepærer, 10 halogenpærer og 10 LED-pærer en årlig besparelse på kroner. KILDE: LYSKULTUR

11 ALTERNATIV bruk av gammel teknologi Det er mye man kan bruke utgåtte pærer til når man har gått over til kostnadsbesparende LED lys. slipper dine medarbeidere å tenke over dette selv - lys og temperatur reguleres automatisk. Enten du er eiendomsforvalter eller leietaker ønsker du sikkert å redusere dine årlige driftskostnader. Ved bruk av ny teknologi kan du redusere driftskostnadene med % på årsbasis, og vi i YIT er en aktiv bidragsyter i utvikling av nye og bedre energibesparende løsninger. Vi har flyttet styringen av lys og temperatur til der arbeidsplassen er, og ved bruk av følere og sensorer 1. juli skjer det store endringer - alle bygg som skal selges eller leies ut må energimerkes og de som kommer dårligst ut vil bli vanskeligere å selge eller leie ut. Vi kan hjelpe deg med energibesparende løsninger - både i eksisterende bygg og ved prosjektering av nye bygg.

12 12 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FAGLIG INNSIKT Ventiler med riktig luftmengde i forhold til behovet for å få godt innklima med minimal energibruk. Behovsstyrt ventilasjon er lønnsomt på steder som tidvis brukes av mange mennesker, men hvor bruken varierer. Erfaringen viser at tydelige krav og tett oppfølging er viktig for å unngå å ende opp med problemanlegg. B ehovsstyrt ventilasjon Klimagassutslippene må begrenses for å forhindre katastrofal global oppvarming. Dette innebærer at en rekke tiltak må iverksettes. De mest kostnadseffektive tiltakene er knyttet til å redusere bygningers klimagassrelaterte energibruk. Nasjonale byggeforskrifter er viktigste regulatoriske virkemiddel for å oppnå dette. I Norge har man startet prosessen mot å ha Passivbygg som forskriftsnivå. Passivbygg krever i hovedsak god isolasjon, høyeffektiv varmegjenvinner for ventilasjon og formålsstyrt behovsstyring av alle energikrevende installasjoner. Og det er særlig behovsstyrt ventilasjon som har et stort teoretisk energisparepotensial. Ventiler etter behov Behovsstyrt ventilasjon betyr rett og slett at man ventilerer etter behov. En forutsetning for en slik regulering er at man registrerer behovet for frisk luft. Ved komfortventilasjon er tettheten av mennesker normalt dimensjonerende for ventilasjonsbehovet. Vi mennesker puster ut karbondioksyd (CO 2 ) og behovsstyring skjer normalt i forhold til karbondioksyd-nivået i inneluften. Det er viktig å merke seg at vi ikke ventilerer i forhold til CO 2 -nivået isolert sett, men den menneskelig tilstedeværelsen som gir CO 2 -produksjon. Jo flere personer i rommet, desto raskere stiger CO 2 -konsentrasjonen dersom luftmengden er konstant. Ved behovsstyring blir belastningen i rommet i form av CO 2 -konsentrasjonen registrert og det går signaler til spjeld som gir riktig tilførsel av friskluft. Risikoen med CO 2 -styring er å underventilere rom som preges av ikke menneskeskapt forurensing, som avgassing fra bygningsmaterialer. I tillegg vil frisklufttilførselen komme noe på etterskudd av behovet. Behovsstyring egner seg best på steder som kan brukes av mange mennesker, men hvor bruken varierer. Dette er ofte tilfelle i undervisningsrom, møterom, kinoer, kontorlandskap, idrettshaller og spisesteder. I enkelte tilfeller er det mulig å redusere størrelsen på sentrale tekniske installasjoner for ventilasjon og varmeproduksjon, og dermed teknisk arealbehov. Halver energibruken Teoretiske studier viser at man kan halvere energibruken til ventilasjon sammenlignet med tradisjonell ventilasjon med fast luftmengde. Erfaringer og feltmålinger demonstrer at vi ofte ikke får dette til. I mange tilfeller ender man opp med problemanlegg som bruker uforholdsmessig mye energi. De dårlige erfaringene har mange årsaker som: uklar ansvarsplassering, svak kravspesifikasjon og sluttkontroll, manglende forståelse av hva behovsstyring er, systemer og komponenter som ikke kommuniserer, koblings- og programmeringsfeil, sensorer som ikke fungerer, osv. FREMTIDENS BYGG I fremtidens bygninger må vi klare å skape optimalt inneklima med minimal ressursbruk. Dette innebærer velfungerende ventilasjonsanlegg som til enhver tid tilfører riktig luftmengde i forhold til behovet. Mads Mysen (t.v.) Professor ved Høgskolen i Oslo og seniorforsker, Sintef Finn Drangsholt Professor ved Høgskolen i Oslo I fremtidens bygninger må vi klare å skape optimalt inneklima med minimal ressursbruk. Dette innebærer velfungerende ventilasjonsanlegg som til enhver tid tilfører riktig luftmengde i forhold til behovet. I tillegg gir utviklingen innen sensorteknologi, kommunikasjons- og styringssystemer, muligheter for ytterligere forbedring av behovsstyrte systemer. Søk kunnskap Prosjektet reduceventilation (Reduced energy use in Educational buildings with robust Demand Controlled Ventilation) skal utvikle konsepter med robust behovsstyring og spre kunnskap om energisparepotensialet i undervisningsbygg og produsere beregningsverktøy som dokumenterer energisparepotensialet tilfredsstillende i forhold til norske byggeforskrifter. Verktøyene skal bidra til bedre dokumentasjon, utforming, drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegg og dermed redusere risikoen for driftsproblemer, dårlig inneklima og unødvendig energibruk og driftskostnader gjennom hele levetiden til ventilasjonsanlegget. Prosjektet er rettet mot undervisningsbygg, men resultatene blir anvendbare for andre typer bygninger. Prosjektet er finansiert av VKE ( Skanska (www. skanska.no), Undervisningbygg Oslo KF ( oslo.kommune.no), Optosense ( og Norges forskningsråd. 6 DERES BESTE TIPS Finn riktig rådgiver Velg en rådgiver som gjennom referanseanlegg do- 1 kumenterer god kompetanse på behovsstyring. Ha klar ansvarsplassering for total funksjon. Tenk kvalitet Husk at samvirkende systemer må kommunisere. 2 Ha tydelig krav til komponenter slik at de får tilfredsstillende kvalitet gjennom sin levetid Ha kontroll Bruk komponenter slik at 3 funksjonen kan kontrolleres, som måling av energibruk til ventilasjon, eller mulighet til å lese av spjeldstillinger. Still krav Still krav til maksimal samtidighet og at styringen 4 ikke gir unødvendig struping langs den kanalveien som til enhver tid blir dimensjonerende for trykkfallet i anlegget. Dokumentasjon Bruk innreguleringsprotokoll som er tilpasset det be- 5 hovsstyrte anlegget. Det bør dokumenteres at totalluftmengden er tilfredsstillene, at alle rom får riktig maksimal og minimal luftmengde ved normal driftstilstand samtidig som VAV-spjeldene arbeider i en gunstig spjeldposisjon, og at alle kablingsfeil er funnet og korrigert. Grundig sluttkontroll Ha en grundig sluttkontroll 6 ved overlevering på systemnivå og romnivå. Ha en på forhånd avtalt økonomisk konsekvens for entreprenør ved eventuelt avvik fra krav, f.eks. relatert til økt energikostnad gjennom driftstiden VI FIKK VINDUER MED MILJØGIFTEN PCB!

13 Ferskvann Fra 1. juli er det lovpålagt å energimerke boliger og næringsbygg som skal selges eller leies ut. Profesjonell energimerking fra SEEN gir trygghet for selger og troverdighet for kjøper. Våre SEEN godkjente energirådgivere gir deg også en liste med konkrete energibesparende tiltak. Husk at riktig energimerking kan øke verdien på bygget. Tlf:

14 14 JUNI 2010 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Sparer millioner på energioptimalisering Spørsmål: Hvordan redusere høye energikostnader? Svar: Brukeroptimalisering og en målrettet strategi. En målrettet strategi og brukeroptimalisering har gitt Nordea milliongevinst i spart strømforbruk. Viktige automatiseringstiltak og et godt samarbeid mellom systemintegratør, eiendomsforvalter og ISS Energi gjør at Nordea nå sparer i kilowatt og kroner. Tiltakene er innført på Lilleaker i Oslo, hvor Nordea Liv Norge AS eier to bygg som huser flere selskaper. Byggene ble oppført på slutten av 90- årene. Ventilasjonsanleggene som den gang ble installert hadde ingen intelligens for energisparing. Dessuten var dette anlegget designet på en måte som ga brukeren liten mulighet til å forstå logikken i anlegget, sier daglig leder i systemintegratørselskapet SRO (Styring, Regulering og Overvåking AS), Ståle Syversen. Han fremhever at det hjelper lite å ha verdens beste anlegg om ikke brukerne deltar og forstår hvordan de skal brukes. I SRO er vi opptatt av å utvikle løsninger som brukerne forstår. Det er når de som til daglig betjener systemene virkelig forstår dem, at de tør å ta i bruk mulighetene som finnes og dermed drifter systemene effektivt, sier Syversen. Oppfølging I 2008 inngikk ISS Energi et samarbeid med SRO. Målet var å utvikle en effektiv automatiseringsløsning som skulle gi brukerne NORDEA LILLEAKER. Viktige automatiseringstiltak og et godt samarbeid mellom systemintegratør, eiendomsforvalter og ISS Energi gjør at Nordea nå sparer i kilowatt og kroner. Ståle Syversen til høyre. innsikt i anlegget, og derfor også føre til en energigevinst for byggeieren. Eiendomsforvalteren til Nordea, Forvaltningscompagniet, datterselskap av ISS Facility Services AS, ønsket å foreta en investering som hadde en klar målsetning om FAKTA HVA ER GJORT MED BYGGET? Forvalter + integratør. Systemer som forstås og dermed benyttes aktivt. SRO fikk ansvaret for å finne en løsning som baserte seg på et moderne brukergrensesnitt for forvalteren, og en automatiseringsløsning som enkelt kunne overvåkes og vedlikeholdes i samarbeid med SRO. Periferikomponenter som pumper, aktuatorer, ventiler, givere og følere ble beholdt. I tillegg ble tavler med sterkstrøm i stor grad beholdt slik det var. Eksisterende undersentraler ble byttet ut med nye undersen- å kunne gi kunden en energigevinst. Våre løsninger gir 100 prosent tilgjengelighet via web, noe som muliggjør rask respons fra oss ved akutt behov for driftsassistanse. Energiledelse og oppfølging er også viktig for å redusere traler (PLS) fra Beckhoff. I de eksisterende store automatikkskapene sitter i dag kun små undersentraler og distribuerte inn- og utgangsmoduler. Automatikkanlegget overvåkes av kunden og SRO via web. Programvare, type Citect Facilities, er installert på dedikerte servere plassert hos SRO i Oslo. På den måten kan også SRO raskt gå inn å yte driftsassistanse, vedlikeholde eller gjøre endringer på anlegget etter kundens behov. Anlegget ble idriftsatt og overlevert våren TIPS REHABILITER DITT BYGG forbruket, presiserer Syversen. Åpen teknologi Den største suksessfaktoren ligger i samarbeidet mellom forvalter, ISS Energi og SRO. I dette tilfelle en løsning som gir kunden et resultat som forstås, er enkel å benytte og å videreutvikle, sier Syversen. Han sier selskapet har en strategi om å anvende innovative produkter i deres løsninger til byggautomatiseringsmarkedet. Vi opplever nå at våre kunder har stort fokus på at investeringer som gjøres innen automatisering, baseres på såkalt åpen teknologi og skalerbarhet i leveranser. Det gir kunden trygghet om at det finnes få begrensninger i løsningen, uttaler Syversen. I tillegg er vi klare på at de systemene vi leverer skal være teknisk- og kommersielt åpne. Sistnevnte gir kunden total valgfrihet med hensyn til valg av leverandør ved behov for service og utvidelser innkjøp av reservedeler i fremtiden, sier Syversen. Han mener at mye har endret seg i løpet av 2000-tallet, i forhold til hva som er viktige elementer for private og offentlige byggherrer. På et seminar i 2002 sto en representant for en av Norges største byggherrer fram og slo fast: Det eneste viktige element for oss i byggeprosjekter er beliggenheten. Senere strømkriser, energimangel samt økt fokus på fornybar energi har ført til holdningsendringer i denne bransjen, forteller Ståle Syversen. CECILIE LINN HOLTAN redaksjonen@mediaplanet.com VERDT Å VITE! Hva er avkastningstiden for prosjektet? Oppnå milliongevinst Allerede etter første driftsår vil byggeieren oppnå en milliongevinst i spart energiforbruk. (Kalkylen er utarbeidet av Thomas Thorstensen i energiavdelingen i ISS Facility Services). Tenk miljø I tillegg til pengene, spares miljøet for CO 2 -utslipp tilsvarende drift av 53 personbiler årlig. Tidligere var forbruket i bygningene på kwh i året. Besparelsen etter ombyggingen var på kwh det første driftsåret. I år regner de med en årlig besparelse på 1,5 millioner kwh. Vær målrettet Planen er å langsomt optimalisere bygget. ISS fortsetter optimaliseringsarbeider, og anser at energiforbruket vil gå ytterligere ned med tiden. Besparelsen overvåkes av et energiovervåkningsystem, levert av Entro. Målrettet energiforbruk til alle tider på døgnet beviser et stort innsparingspotensiale. Investeringen har dermed vært etter både SROs og byggeiers ønskemål. Christian Sole Moan, daglig leder for den tekniske forvaltningen i Forvaltningscompagniet, sier at de i utgangspunktet valgte å gjennomføre ENØK-prosjektet som et kostnadsbesparende tiltak med relativt kort inntjeningstid. - Dette har i neste omgang gitt oss muligheten til å arbeide videre med en miljømessig profil, og å være godt rustet i forhold til energisertifiseringsprosesser, sier Christian Sole Moan. KILDER: SRO OG ELIADEN.NO Varmeguiden - energisparing, tips og løsninger Det sies og menes mye om LED om dagen, av og til kommer det også riktig informasjon ut, men som regel er informasjonen basert på myter og rykter. LED kan og benyttes nå til det meste Vi er spesialister på området; og prosjekterer, lysberegner og selger kvalitets-led for små og store prosjekter. Ønskes mer informasjon, anbefales en kikk på vår hjemmeside eventuelt besøker oss i vårt Showroom i Møllergata 8 i Oslo (hverdager ). Hjertelig velkommen! Løsninger for hele byen Med vår varmeguide på nett er du bare et tastetrykk fra å finne den beste varmeløsningen for ditt miljø. Klikk deg inn på og varmeguiden loser deg gjennom og gir deg energitips og løsninger for hele byen.

15 Hva gjør du når avløpsrørene dine går ut på dato? I mange eiendommer fra 50-, 60- og 70-tallet begynner avløpsrørene å synge på siste verset. Et tradisjonelt rørbytte gir uker med støy, støv og omfattende kostnader for alle. Er det rimelig? Ikke for beboerne. Bjerregårdsgate Boligselskap ble bygget i Bygget har dermed rør som er over 70 år gamle. Dette betyr at rørene er eldre enn teknisk livslengde for støpjernsrør. Etter så mange år er det en klar risiko for lekkasjer og stopp. I samarbeid med ÅF-Consult kom vi fram til at rørfornying passet oss bedre enn total rehabilitering av alle bad og kjøkken, sier Sigurd Rønneberg, styreleder i Bjerregårdsgate Boligselskap AS. Puss opp når som helst Rønneberg forteller at med Proline kan du gi rørene et nytt liv, og få muligheten til å pusse opp kjøkken og bad når du vil. Ideen er enkel, istedenfor å brekke opp gulv og vegger, lager de nye rør med de gamle som støpeform. Det beste er at du kan bo som normalt i leiligheten mens arbeidet pågår, understreker han. Fornøyd styreleder. Sigurd Rønneberg (t.h.) sammen med Kjetil Flaatedal, daglig leder i Proline Norge AS. Derfor valgte Rønneberg Proline: Økonomi og kvalitet Referanser Fleksibilitet Minimale forstyrrelser Skånsomt for miljøet God informasjonflyt Holder seg innenfor en tidsramme Effektiv utskiftning. Proline AS installerer nye rør uten å måtte rive vegger og gulv for å komme til de gamle rørene. Dette gjør de ved å bruke de gamle rørene som støpeform for de nye rørene. Mange vet ikke hva rørfornying er. Vet du? Rørfornying er et samlebegrep for installasjon av nye rør på innsiden av gamle. Da er kanskje ditt neste spørsmål: hvordan utføres dette? Proline gjennomfører denne metoden uten at de river vegger og gulv. Dette er mulig ved at de benytter seg av metoder som legger rør på en smartere måte. Slik gikk det: Prosjektet ble levert i tide De holdt seg innenfor tid og økonomiske rammer Beboerne var svært fornøyde Hva mer kan jeg som styreleder ønske meg? At teknikken deres er etterspurt, vises tydeligst i deres jevne vekst. I dag utfører Proline prosjekter i hele Skandinavia. Allerede i 1994 utviklet de en innovativ måte å bygge nye avløpsrør og -stammer på. Arbeidet går fort, det krever minimale inngrep i bygget, det er ekstremt holdbart og det koster en brøkdel av en tradisjonell rørutskifting. Etter 14 år i bransjen og over leiligheter utført, vet de hvordan jobben skal uføres med høy kvalitet og til en konkurransedyktig pris. PROLINE NORGE AS PB 35 Kjelsås, 0411 Oslo Tlf: info@prolineas.no ÅF hjelper deg med energimerking og identifikasjon av energieffektive tiltak i ditt bygg Les mer om oss på

16