Siste Sjanse notat

Transkript

1

2 Ekstrakt 6 lokaliteter i Sauherad kommune er befart av Stiftelsen Siste Sjanse. Av disse er 3 vurdert som regionalt viktige (verdi B), og 3 som lokalt viktige (verdi C). I områdene finnes også viltverdier, som er kommentert kort. Selv om lokalitetene er små (rest)- lokaliteter kan de trolig ha ganske stor funksjon som våtmarker i Midt-Telemark. Tre rødlistearter er dokumentert i samband med oppdraget, mens flere rødlistearter blant vilt tidligere er observert i eller i tilknytning til lokalitetene. Siste Sjanse notat Tittel Befaring av Torshøl og enkelte andre våtmarker i Sauherad, Telemark Forfattere Kjell Magne Olsen og Arne Heggland Dato Antall sider 14 Finansiering Oppdraget er finansiert av Sauherad kommune Nøkkelord Biologisk mangfold Ferskvann Sauherad Torshøl Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon / E-post: arne@sistesjanse.no Nettadresse:

3 Sammendrag 6 lokaliteter i Sauherad kommune er befart. Av disse er 3 vurdert som regionalt viktige (verdi B), mens 3 er vurdert som lokalt viktige (verdi C), den ene under tvil. Naturtyper som forekommer i de undersøkte lokalitetene er dammer, Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti, evjer, bukter og viker 1 og gråor-heggeskog. Det er få intakte våtmarkslokaliteter knyttet til vannsystemene i midt-telemark. Selv små (rest)lokaliteter er derfor klart sjeldent og funksjonen tilsvarende stor. Tre rødlistearter er dokumentert her, og dette gjelder bogesivaks Scirpus radicans (R)(2 lokaliteter), liten skredder Hydrometra gracilenta (DM)(1 lokalitet) og en kulevannkjær uten norsk navn, Enochrus testaceus (DC)(1 lokalitet). Flere ferskvannsinsekter ble funnet for første gang i indre Telemark, for og én art for første gang i Telemark. I tillegg skal rødlistearten liten salamander Tritus vulgaris, være observert på en av lokalitetene (Evjutjønna) tidligere. En rekke rødlistede fuglearter er observert i eller i tilknytning til områdene, men dette er ikke nye data som framkom i forbindelse med befaringene som beskrives av dette notatet. 1 Denne naturtypen er foreslått inkludert under hovedtype ferskvann/våtmark i den reviderte DN-håndbok 13 som kommer i Foreløpig må betegnelsen ansees som uoffisiell. Alternativ klassifikasjon er andre viktige forekomster under hovedtype ferskvann/våtmark. 2

4 Innhold SAMMENDRAG... 2 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN OPPDRAG METODE UNDERSØKT AREAL UNDERSØKELSESMETODE KARTVERK, PRESISJON OG BEGRENSNINGER RESULTATER OPPSUMMERING AV NATURVERDIER ARTSKOMMENTARER LOKALITETSBESKRIVELSER TORSHØL-EVJA GVARVHØLEN EVJUTJØRN KOLATANGEN LEIKVANG BØEN LITTERATUR

5 1. Innledning og bakgrunn 1.1. Oppdrag Prosjektet kom i stand etter avtale mellom Stiftelsen Siste Sjanse v/arne Heggland og Sauherad kommune v/øyvind Dahle. Feltarbeid, 1 dagsverk, ble gjennomført av Kjell Magne Olsen mandag 3. oktober. Arne Heggland har skrevet rapport, på bakgrunn av notatene fra feltarbeidet. Oppdraget omfattet i utgangspunktet befaring og verdivurdering av Torshøl. For å styrke vurderingen og sette verdiene på Torshøl-lokaliteten inn i et lokalt perspektiv ble det gjort avtale om at noe tid skulle brukes til overflatisk befaring av 2-3 andre våtmarkslokaliteter i kommunen. 2. Metode 2.1. Undersøkt areal Undersøkelsesområdet på Torshøl består av et gammelt elveleie med kantvegetasjon mot dyrka mark og elv. Andre befarte arealer ligger ved Evjutjønna, Kolatangen (S for Evju), Leikvang (SV for Evju), Bøen (ved Håtveit) og Gvarvhølen N for Teksten camping Undersøkelsesmetode Kartlegging av naturtyper har foregått etter metode angitt i DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). Verdisetting av lokaliteter følger de samme håndbøkene, samt DN i brev (Direktoratet for Naturforvaltning 1999b) for naturtyper av lokal verdi. Informasjon om fugl er kommentert (men ikke beskrevet i detalj) der vi har hatt tilgang til slik informasjon. Dette dreier seg først og fremst om eksisterende notater fra lokale fuglekikkere. Naturtypekartleggingen i Sauherad kommune dekker to av de befarte lokalitetene (Torshøl og Evjutjønna). Data fra de nye befaringene supplerer disse beskrivelsene. Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper:. Naturtypers sjeldenhet i landskapet. Forekomst av viktige nøkkelelementer.. Kontinuitetsområder.. Forekomster av signalarter eller rødlistede arter.. Områdets topografiske plassering.. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold.. Områdets plassering i landskapet (landskapsøkologisk funksjon) Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: 4 Siste Sjansenotat

6 Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. For en mer detaljert gjennomgang av metoder, se DN-håndbok 13 (1999) Kartverk, presisjon og begrensninger Vi har hatt tilgang til en del økonomisk kartverk og M-711-kart. Lokalitetene er avgrenset på kart ganske nøyaktig, men for noen lokaliteter er det usikkerhet i avgrensningen da de ble undersøkt svært overflatisk. Tidspunkt for kartleggingen (oktober) er ikke det aller beste for kartlegging av biologisk mangfold, men gir mulighet til å gi en rimelig sikker verdivurdering. I samband med befaringene har vi kommet med innspill til viltkartet, men det kan ikke sies å være gjennomført viltkartlegging i forbindelse med våre befaringer. Siste Sjansenotat

7 3. Resultater 3.1. Oppsummering av naturverdier 6 lokaliteter ble undersøkt, og disse er: Torshøl, Gvarvhølen, Evjutjønna, Kolatangen, Bøen og Leikvang. Alle de seks undersøkte lokalitetene hadde naturverdier av lokal eller regional verdi; tre ble vurdert som regionalt viktige, mens Torshøl, Bøen og (bare deler av) Kolatangen ble vurdert som lokalt viktige. Naturtyper som forekommer i de undersøkte lokalitetene er dammer (1 lokalitet), Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti (3 lokaliteter), evjer, bukter og viker (2 lokaliteter) 2 og gråor-heggeskog (2 lokaliteter). Gråor-heggeskog hører til hovednaturtype skog, mens øvrige naturtyper er klassifisert som Ferskvann/våtmark i h.h.t. DNhåndbok 13. Det er få intakte våtmarkslokaliteter knyttet til vannsystemene i midt-telemark. Selv små (rest)lokaliteter er derfor klart sjeldent og funksjonen tilsvarende stor Artskommentarer Rødlistearter ble påvist i følgende lokaliteter; rødlistestatus i parentes: Gvarvhølen: Liten skredder Hydrometra gracilenta (DM). Evjutjønna: Enochrus testaceus (DC) (dette er en kulevannkjærart) og bogesivaks Scirpus radicans. Leikvang: Bogesivaks Scirpus radicans. Ubestemte kransalger fra Torshøl kan være rødlistearten glansglattkrans Nitella flexilis (DC). Dersom dette viser seg å være denne arten bør lokalitetsverdien oppjusteres til regionalt viktig (B). Rødlistearten liten salamander Triturus vulgaris (V) skal være registrert i Evjutjønna. En rekke rødlistede viltarter er registrert på en eller flere av de kartlagte lokalitetene (se Myromslien (2003) for en liste over fugl observert i Evjutjønna og dessuten fugleliste som følger naturtypebeskrivelse for Torshøl-lokaliteten). Det er generelt ganske høye viltverdier knyttet til våtmarks-, elveskog- og kulturlandskapet på strekningen Norsjø-Bø. Evjutjønna er kanskje den viktigste enkeltlokaliteten på denne strekningen. Det er trolig fornuftig å figurere ut deler av dette større området som et viltområde, men avgrensning og verdi virker uklar. Generelt må det sies at indre Telemark er dårlig undersøkt av ferskvannsbiologer. Som det vil fremgå i lokalitetsbeskrivelsene ble et stort antall arter tatt som nye for regionen. Sannsynligvis er få eller ingen av disse faktisk sjeldne i området. 2 Denne naturtypen er foreslått inkludert under hovedtype ferskvann/våtmark i den reviderte DN-håndbok 13 som kommer i Foreløpig må betegnelsen ansees som uoffisiell. Alternativ klassifikasjon er andre viktige forekomster under hovedtype ferskvann/våtmark. 6 Siste Sjansenotat

8 4. Lokalitetsbeskrivelser 4.1. Torshøl-evja UTM (WGS84): 32V NL Høyde ca 20 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti og gråor-heggeskog Verdisetting: C Besøkt dato: Kartlegger: Kjell Magne Olsen Beliggenhet og generelt inntrykk Lokaliteten ligger noen hundre meter fra kommunegrensa til Bø. Den består av et gammelt elveløp som renner delvis parallelt med hovedvannløpet. Det er imidlertid gjenfylt og avsnørt fra hovedelva i nordenden, og kun i flomperioder vil det komme nytt vann inn fra hovedelva (som er forbygd i dette området). Allikevel er det ganske god vanngjennomstrømming i systemet, men dette skyldes tilførsel fra en bekk i nordenden av den krappe svingen nord for Torshøl. Nord for dette er det stillestående vann med til dels dårlige bunnforhold. Vegetasjon Vegetasjonen langs elveløpet er gråor-heggeskog, middels godt utviklet, men med noen grovere gråorer. Noterte karplanter i området: skogsivaks, mannasøtgras, soleihov, gulldusk, klovasshår, brei dunkjevle, fredlaus, slyngsøtvier, grastjørnaks, vassgro, skogstjerneblom, elvesnelle, flaskestorr, tusenblad, maigull, åkermynte, ask, trollhegg, struteseveng, alm. Tilstand og artsmangfold Store deler av elveløpet er fylt av kransalger, sannsynligvis Nitella opaca, men rødlistearten N. flexilis kan ikke helt utelukkes, ettersom kun sterile planter ble funnet. Dyreliv: kun ganske trivielle ferskvannsarter ble funnet. Nevneverdige er kun vannskorpion og vanntråkkeren Haliplus heydeni, som begge er nye for indre Telemark (i henhold til Strand-systemet, som entomologene bruker). Vannskorpionen ble også tatt ved Evju, så den er sannsynligvis vanlig forekommende i regionen. Beveraktivitet (bl.a. en liten demning) og rådyrspor ble observert. Fuglelivet i Torshølområdet (med nærområder) er rikt, og er kartlagt av Telemarskornitologer (se total vurdering, under). Skjøtsel og hensyn Bevaring av naturtypeverdiene i Torshøl tilsier fri utvikling. For å ivareta viltverdiene bør landskapskvalitetene, inkludert mosaikk mellom kulturlandskap og ferskvann/våtmark i et større område (se under) bevares. Total vurdering Som naturtypelokalitet vurderes Torshøl minst som lokalt viktig (verdi C). Eventuelle funn av sjeldnere arter og rødlistearter kan eventuelt føre til at verdien oppjusteres til regionalt viktig (verdi B). Gråorheggeskogen ville ikke i seg selv blitt kartlagt som naturtype, men bør innlemmes i området som en buffer mot elva. Området vurderes som sjeldent i midt- Telemark. I tilknytning til de større elvene (Bøelva, Sauarelva, Hørteelva) finnes svært få Siste Sjansenotat

9 små, avsnørte løp av denne typen. Det er m.a.o. sannsynligvis ikke mange lokaliteter i kommunen med tilsvarende kvaliteter. Området er ganske hyppig besøkt av lokale ornitologer, som framholder Torshøl med nærområder som et fuglerikt område til alle årstider, både i trekktider (en rekke interessante observasjoner) og delvis også i hekketida da arter som enkeltbekkasin, krikkand, dvergspett og gulsanger er registrert hekkende i området. Sannsynligvis må Torshøl betraktes som (del av) et viktig viltområde. Avgrensningen bør da inkludere en større strekning langs elva, med tilhørende areal på sidene (t.o.m. elvekanten mot NØ (ikke selve elva), t.o.m. kornåkeren til Humlebrekke mot NV, RV36 mot SV og ned til Lagerbygningane ved Brenna mot SØ). Alternativt kan områdets sees på som del av et ennå større viltområde som strekker seg inn i Bø og et stykke nedover langs Bøelva. Bilder fra lokaliteten Torshøl (over). Avgrensninge av lokaliteten (blå strek forsterket med grønt), under 8 Siste Sjansenotat

10 4.2. Gvarvhølen UTM (WGS84): 32V NL Høyde ca 15 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Evjer, bukter og viker Verdisetting: B Besøkt dato: Kartlegger: Kjell Magne Olsen Beliggenhet Bukt og vik i svingen på Gvarvelva like nord for Teksten campingplass. Vegetasjon I området ble notert flaskestorr, fredlaus, elvesnelle, vassrøyrkvein, mjølkerot, myrhatt, liten andemat, kattehale, gul nykkerose, skjoldberar, kjevlestorr, kvasstorr. Tilstand og artsmangfold Dyreliv: Rødlistearten liten skredder Hydrometra gracilenta (DM) finnes i området. Dette er en art som har vist seg å være ganske utbredt (på Østlandet, som vi har undersøkt), og status på rødlisten må vurderes. Arten er kjent fra indre Telemark fra før (funnet i 2000). I tillegg ble følgende funnet som nye for indre Telemark: buksvømmerne Sigara distincta, Sigara fossarum, Sigara falleni, Sigara distincta/striata (kun en hunn ble funnet; artenes hunner kan vanskelig skilles, men ingen av artene er kjent fra regionen), Cymatia bonsdorffi og Corixa dentata, ryggsvømmeren Notonecta glauca og vannkalven Rhantus exsoletus. Skjøtsel og hensyn Bevaring av naturtypeverdiene i Gvarvhølen tilsier fri utvikling og ingen utvidelser av bryggeanlegget. Total vurdering Området vurderes som viktig for bevaring av biologisk mangfold. Verdien settes til regionalt viktig (verdi B). Det er et relativt stort våtmarksområde med potensiale for flere sjeldne arter, både av planter og dyr. Avgrensningen bør omfatte alt våtmarksareal i området. Området er antatt av lokalbefolkningen å være kilde til en relativt stor myggplage i området, men dette kan definitivt utelukkes. Som viltområde vil området neppe kartlegges som eget objekt, men i sammenheng med et større viltområde i Bøelva oppstrøms Norsjø kan området være mer interessant. Siste Sjansenotat

11 Bilde fra Gvarvhølen Gvarvhølen, avgrensning av naturtypelokalitet. 10 Siste Sjansenotat

12 4.3. Evjutjørn UTM (WGS84): 32V NL Høyde ca 20 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Dammer Verdisetting: B Besøkt dato: Kartlegger: Kjell Magne Olsen Beliggenhet Evjutjønna ligger like ved Evju gård, ca 800 meter nord for dagens løp i Bøelva. Lokaliteten representerer den innerste delen av et tidligere elvaløp (kroksjø). Lokaliteten er undersøkt tidligere, bl.a. av ornitologer, se (Myromslien 2003). Vegetasjon Vegetasjonen ikke notert i detalj, men rødlistearten bogesivaks finnes her. Tilstand og artsmangfold Den rødlistede karplanten bogesivaks (R) finnes ved Evjutjønnene. Se også artikkelen i Blyttia 3/2005 (Grimeland og Vevle 2005) som omhandler samme lokalitet. Dyreliv: Rødlistearten Enochrus testaceus (DC), en kulevannkjærart, finnes i dammene. Den er ny for indre Telemark. Denne er også sannsynligvis langt mer utbredt enn tidligere antatt, ettersom Siste Sjanse har mange (sju) funn fra nye områder på Østlandet. U-myggarten Dixella amphibia er tidligere ikke registret i Telemark. Dessuten er følgende nye for indre Telemark: buksvømmeren Hesperocorixa linnaea, ryggsvømmeren Notonecta lutea og vannkalven Hygrotus impressopunctatus, i tillegg til N. glauca, N. cinerea, C. bonsdorffi som nevnt over. Salamander skal visstnok forekomme i dammene. Det er karuss i systemet (en liten fisk ble fanget), og dette kan ha negativ innvirkning på en eventuell salamanderpopulasjon. Skjøtsel og hensyn Bevaring av naturtypeverdiene i Evjutjørn tilsier fri utvikling. Total vurdering Det er noe usikkert om dette skal kartlegges som kroksjø eller som dammer. I dag fungerer det mest som dam. Hvis det er riktig at liten salamander finnes i området skal lokaliteten i følge metoden ha verdi nasjonalt viktig (verdi A). Ut fra observasjoner og funn verdisettes lokaliteten som en god B. Endelig avgrensning er ikke foretatt, da besøket i 2005 var en kort befaring, mest for å kartlegge ferskvannsorganismer. Det er i alle fall sikkert at dagens ferskvannsforekomster (dammene ved Evju) er viktige som naturtyper. Muligens kan en større del av den gamle kroksjøen være aktuell å avgrense som naturtypelokalitet (se kart, neste side). Evjutjønna har en rik fuglefauna, ikke minst på trekk da en rekke sjeldne arter er observert her. Området har stor verdi som viltobjekt. Siste Sjansenotat

13 Bilde fra en av dammene ved Evju Avgrensning av naturtypelokaliteter ved Evju (øverst) og Kølatangen (nederst). Stiplet linje angir areal som kan ha verdi som naturtypelokalitet, men hvor enten verdien er usikker eller datamaterialet for tynt til å sette en sikker strek på kartet. 12 Siste Sjansenotat

14 4.4. Kolatangen UTM (WGS84): 32V NL Høyde ca 15 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Evjer, bukter og viker Verdisetting: C (deler av området) Besøkt dato: Kartlegger: Kjell Magne Olsen Beskrivelse Det ble gjort noen meget kjappe undersøkelser i evja og våtmarksområdet sørvest for gården. Evja helt sør på tangen bør kartlegges som Evjer, bukter og viker med verdi C, grunnet slike biotopers generelle sjeldenhet. Våtmarkssystemet nord for denne (vest for brygga) er noe mer usikker m.h.p. naturtypetilhørighet og verdi. Det er dominert av flaskestorr og skogsivaks, med noe liten andmat. Det kan kanskje kalles en kroksjø. Verdien er maksimalt C (eventuelt bør lokaliteten ikke klassifiseres som en viktig naturtype). Dyreliv: Vannløperarten Limnoporus rufoscutellatus, vanlig hornvannkalv Noterus crassicornis og østlig torvlibelle Leucorrhinia rubicunda er nye for indre Telemark, i tillegg til S. falleni, S. fossarum, C. bonsdorffi og N. lutea nevnt over. I følge lokale ornitologer bruker en del fugl området til overvintring når det er isfritt, særlig sangsvaner (over 20 ind. observert.) og dvergdykker (sett flere vintre), i tillegg observeres en del fugl her på trekk, bl.a. mer uvanlige arter som varsler og hornugle (J. Myromslien i e-post, ). Som viltområde vil området neppe kartlegges som eget objekt, men i sammenheng med Evjutjønna eller som del av et større viltområde i Bøelva oppstrøms Norsjø kan området være mer interessant. Kartavgrensning er gitt på samme kart som Evju (se over). Bilde fra Kolatangen (evja) Siste Sjansenotat

15 4.5. Leikvang UTM (WGS84): 32V NL Høyde ca 15 m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti og gråor-heggeskog Verdisetting: B Besøkt dato: Kartlegger: Kjell Magne Olsen Beskrivelse Sørvest for Evju ligger et sideelveleie som kan sammenliknes med det ved Torshøl. Området kan karakteriseres som en bakevje med tilgrensende gråor-heggeskog. Lokaliteten ble ikke godt undersøkt. Det er interessant at det er et litt større areal med gråor-heggeskog i tilknytning til lokaliteten. Også her ble bogesivaks funnet, og dette gir automatisk verdi B. Det ble ikke samlet ferskvannsdyr på lokaliteten. Lokale ornitologer (J. Myromslien i e-post ) sier at området er lite undersøkt ornitologisk, at spredte observasjoner nok tyder på at en del fugl bruker området, særlig på trekk og at det kan likne på Torhøl. Som for Gvarvhølen og Kolatangen vil området neppe kartlegges som eget viltobjekt, men som del av et større viltområde i Bøelva oppstrøms Norsjø kan området være mer interessant å ha med i viltkartlegging. Bilder fra lokaliteten Leikvang. Til høyre: Bogesivaks. 14 Siste Sjansenotat

16 Kart som viser avgrensningen av naturtypelokaliteten Leikvang. Siste Sjansenotat

17 4.6. Bøen UTM (WGS84): 32V NL Høyde ca m.o.h. Naturtype (DN-håndbok 13): Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti Verdisetting: C Besøkt dato: Kartlegger: Kjell Magne Olsen Beskrivelse Meget overflatisk kartlagt. Lokaliteten ligger på nedsiden av Håtveit gård, ned mot elva. Den består av en rest av et tidligere elveløp og noe myr (ukjent hvilken type). Det dreier seg om en starrsump med overgang til vann med bl.a. elvesnelle. Antakelig en lokalitet med et bra potensial for biologisk mangfold, men det ble brukt svært liten tid der, og ingen innsamlinger ble foretatt. Verdivurderingen er usikker, men settes foreløpig til lokalt viktig (C). Samme lokalitet er kartlagt i Sauherads naturtypekartlegging, da også med C-verdi. Forslag til avgrensning av naturtypelokalitet, Bøen. 16 Siste Sjansenotat

18 5. Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, 238 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999b. Kommunenes kartlegging av biologisk mangfold. Forekomster av lokal verdi - hvordan registrere?, s. 3. Grimeland, G. og Vevle, O., Bogesivaks Scirpus radicans i Sauherad, Telemark. Blyttia, 63(3): Myromslien, J., Ornitologiske registreringar i Evjutjønna. Fugler i Telemark, 32(2): Andre kilder: Jostein Myromslien, Sauherad i e-post Siste Sjansenotat

19 Siste Sjanse arbeider for bevaring av biologisk mangfold. Fra starten i 1992 har vi tilegnet oss kunnskap og erfaring som vi mener ansvarlige forvaltere har nytte av. Vi har utviklet en metode for å finne frem til områder som er spesielt viktige for å kunne bevare artsmangfoldet i skog (nøkkelbiotoper). Den 1. juli 2000 ble gruppa omorganisert til en selvstendig stiftelse. Siste Sjanse arbeider både profesjonelt og ideelt. I tillegg til å tilby konsulenttjenester, arbeider vi med opplysning, forbedringer av registreringsmetodikk og vi arrangerer fagseminarer og turer. En av grunnpilarene i stiftelsen er fagrådet som består av fagpersoner innen ulike felt av biologien. Fagrådet er en kunnskapsplattform for de ansatte i stiftelsen. Siste Sjanse tilbyr naturkartlegging, både i skog og kulturlandskap. Vi har spisskompetanse innen botanikk, zoologi og økologi og tar på oss kartleggingsarbeid så vel som utredningsrettede prosjekter. Fylkesmenn, kommuner og skognæringen er våre viktigste oppdragsgivere. Siste Sjanse utgir en rapportserie og en notatserie: Siste Sjanse-rapport er sammenstillinger fra større prosjekter. De inneholder helhetlige vurderinger eller resultater fra detaljerte utredninger. Siste Sjanse-notat er enklere publikasjoner. Siste Sjanse Maridalsveien OSLO Tlf: Internettadresse: