Siste Sjanse notat

Transkript

1

2 Ekstrakt Denne rapporten er utført på oppdrag fra Asker kommune, idrett- og friluftsavdelingen v/ingeborg Fønstelien og omhandler biologisk mangfold i et område i forbindelse reguleringsplan. Rapporten gir en kort oversikt over biologiske verdier i området. Det ble registrert tre nye naturtyper i området i tillegg til fire tidligere registrerte naturtyper. I området ble det også registrert to rødlistede sopparter. Siste Sjanse notat Tittel Biologiske undersøkelser i Heggedal, Asker kommune. Forfatter Kim Abel og Kjell Magne Olsen Dato Antall sider 13 + vedlegg Feltarbeidet ble utført av Kim Abel og Kjell Magne Olsen i perioden august Stikkord Akershus Asker Biologisk mangfold Naturtyper Rødlistearter Siste Sjanse, Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: kjell-magne@sistesjanse.no, Nettadresse:

3 Sammendrag Denne rapporten er utført på oppdrag fra Asker kommune, idrett- og friluftsavdelingen v/ingeborg Fønstelien og omhandler biologisk mangfold i et område i forbindelse reguleringsplan. Rapporten gir en kort oversikt over biologiske verdier i området. Det ble registrert tre nye naturtyper i området i tillegg til fire tidligere registrerte naturtyper. I området ble det også registrert to rødlistede sopparter. Feltarbeidet ble utført av Kim Abel og Kjell Magne Olsen i perioden august 2006.

4 1. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG INNHOLDSFORTEGNELSE METODE GENERELL METODEDEL Feltmetodikk Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Verdisetting RESULTATER BELIGGENHET, TOPOGRAFI OG VEGETASJON BIOLOGISKE VERDIER Naturtyper Det øvrige utredningsområdet VILTVERDIER KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG 1. RØDLISTEKATEGORIER... 14

5 2. Metode 2.1. Generell metodedel I felt har det vært vektlagt å registrere og avgrense områder med den hensikt å dekke inn følgende aspekter: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold etter DN-håndbok 13 (og eventuelt DN-håndbøkene 15 og 19). Slike områder kalles viktige naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Viktige viltområder etter DN-håndbok 11. Levesteder for rødlistearter Feltmetodikk Feltarbeidet foregikk som en befaring gjennom store deler av området. Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel og Kjell Magne Olsen i perioden august Det er i denne sammenheng viktig å poengtere at dette ikke er en totalkartlegging av området da det krever en del mer ressurser enn det som er tilgjengelig i dette prosjektet Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer. (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter. Områdets topografiske og geografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold i naturtypen. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 1999a) og brev fra DN av (om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder, Direktoratet for naturforvaltning 1999b). Systemet har tre verdikategorier: Svært viktig - A, - Siste Sjanse-notat , side 4 -

6 Viktig - B og Lokalt viktig - C. DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype: Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen A- eller B-status. Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske rødlista (Direktoratet for naturforvaltning 1999c). En forklaring av rødlistekategorier er gitt i vedlegg 2. I tillegg til hovedretningslinjene i håndbok 13, bruker Siste Sjanse erfaring og skjønn for å verdisette. 3. Resultater 3.1 Beliggenhet, topografi og vegetasjon Undersøkelsesområdene består av to separate områdene Underlandsåsen og Heggedalsmarka. Begge områdene grenser mot Røyken kommune i sør. Underlandsåsen - strekker seg fra jernbanesporet gjennom Heggedal og Hallenskog i øst, og vestover opp i åsen til skogsbilveg/sti i vest (Fig 1). Arealet av det undersøkte området utgjør ca 1417 daa. Topografien er variert og stiger raskt vestover. To lengre skrenter som er sørøstvendte skjærer gjennom området. Mellom disse er topografien noe roligere med slakt øst/sørøsthellende åssider og noen mindre sprekkedaler. Partiene langs Skitthegga er flate, oppdyrka og delvis bebygd. Vegetasjonen i området er i Askersammenheng forholdsvis fattige, men rikere partier med noe høgstaudeskog forekommer bl.a. i fuktsig. Store arealer består av glissen og skrinn, furudominert knausskog og røsslyng-blokkebærskog. Dette gjelder spesielt de sentrale deler av området mellom de to skrentene. I nedkant av skrentene er det flere steder innslag av rik lågurtvegetasjon med karplanter som rødflangre, myske og trollbær, men arealdekningen er liten. I forsenkninger i terrenget kommer det inn fuktigere vegetasjonstyper i form av fattig gran/bjørkesumpskog og en del areal med fuktig blåbærgranskog. Blåbærskogen er også dominerende i de øvre deler av undersøkelsesområdet på slake/flate åspartier. I lisidene er det en del innslag av småbregnegranskog og enkelte partier med lågurtgranskog. Tre intakt myrpartier med fattig myrvegetasjon ligger innenfor undersøkelsesområder. Heggedalsmarka ligger rett øst for boligbebyggelsen øst i Heggedal (Fig 1). I øst avgrenses området av Gjellumbekken. Arealet av undersøkelsesområdet utgjør ca 252 daa. Topografien er småkupert med en sprekkedal i vest og flere søkk som alle strekker seg i sørvestlig til nordøstlig retning. Et par mindre bekker drenerer i samme retning gjennom området. Vegetasjonen er variert med glissen og skrinn furuskog på åsryggene. Et par steder er kalkpåvirkningen tydelig i form av karakterarter for kalkfuruskog som bl.a. liljekonvall og blåveis og med spredte forekomster av nattfiol. Ellers er furuskogen dominert av røsslyngblokkebærskog. I slakere partier tar grana over med blåbærgranskog som dominerende vegetasjonstype, men småbregnegranskog er også hyppig forekommende. Spredt innimellom i fuktige søkk forekommer det noe høgstaudegranskog. Mot øst og i de nordre deler er området oppbrutt av partier med dyrka mark. Innimellom den dyrka marka er det noen - Siste Sjanse-notat , side 5 -

7 åkerholmer med lågurtvegetasjon. Innslaget av løvtrær er betydelig i store deler av området med en god del hassel, bjørk, ask, lønn, selje, rogn og gråor. I de sørøstre deler av området i kant av bekkene er det en liten forekomst av ask-snelleskog på fuktig mark. Arealdekningen er imidlertid ganske sparsom. Fig 1: Kart over de to undersøkelsesområdene i Heggedal. - Siste Sjanse-notat , side 6 -

8 3.2 Biologiske verdier Naturtyper Totalt ble det registrert tre naturtyper i undersøkelsesområdene (Fig 2), en urskog/gammelskog og to dammer. I tillegg er det tidligere kjent fire forskjellige naturtyper innenfor undersøkelsesområdet. Disse ble ikke prioritert undersøkt nærmere i denne omgang, men kort omtale følger i tabell 2. Imidlertid ble biotop 134 kort undersøkt og rødlistearten rynkeskinn Phlebia centrifuga (hensynskrevende/dc) ble da funnet på en granlåg i biotopen. Fig 2: Kart over biologiske verdier i undersøkelsesområdene. De røde tallene refererer til opplistingen av generelle kommentarer i tabell 2. Svarte tall refererer til de nyregistrerte naturtypene. - Siste Sjanse-notat , side 7 -

9 Nr 1-Hallenskog II Type: Urskog gammelskog Verdi: B Kommentar: Sør-sørøstvendt granskogsli som er relativt bratt i øvre deler før det jevner seg ut mot bunn av lia. Avgrenset i øst og nord mot skrinnere furuskog på bergknauser og mot vest til yngre, sterkt hogstpåvirket skog. Mot sørøst grenser området mot skrinn furuskog. Tresjiktet er dominert av gran i optimalfase. Skogen er stedvis dårlig sjiktet, men foryngelsen er flere steder god og gir et mer sjiktet preg i partier. Noe variasjon i dimensjoner med hovedtyngden rundt cm i brysthøydediameter. Enkelte grovere eksemplarer opp mot 40 cm. Skogen er ikke spesielt gammel og de fleste ligger grovt sett rundt 80 år. Knauser med skrinnere skog finnes i partier noe som også er med på å øke variasjonen og sjiktningen i biotopen. Noe død ved har begynt å dannes med læger stort sett i ferske og midlere nedbrytningsstadier. Innslaget av gadd er sparsomt. Vegetasjonen er dominert av lågurtgranskog med enkelte partier med småbregnegranskog. På de skrinne partiene og i kantene kommer det inn noe blåbærgranskog. I de nedre deler er det kalkpåvirket lågurtvegetasjon med arter som breiflangre, nattfiol, fagerklokke og blåveis. I tillegg vokser soppen gul trompetkantarell i fuktige partier. I de nedre deler av biotopen kommer det inn noe innslag av edelløvtrær i form av hassel, eik og ask. Ellers er det noe innslag av furu og bjørk i biotopen om enn noe sparsomt. Rødlistearter: Skjeggfrynsesopp Thelephora penicillata (Sjelden/R) Bilde 1: Bilde fra naturtypen Hallenskog II. Eldre granskog på forholdsvis rik mark. Innfelt i bildet ser en rødlistearten skjeggfrynsesopp (R) sammen med gul trompetkantarell og breiflangre. - Siste Sjanse-notat , side 8 -

10 Nr 2-Underland sør I Type: Dammer Verdi: B Kommentar: En del åpent vannspeil, men mye er dekket av liten andemat. Ellers dominerer elvesnelle. En del myrkongle, myrhatt og kjempepiggknopp. Sannsynligvis ca. 0,5 m dyp. Søndre del noe grunnere, og i ferd med å gro igjen. Dominert av flaskestorr. Rødlistearter: Ingen registrert, men dammen har potensial for salamandre. Bilde 2: Dammen på vestsiden av jernbanen(underland sør I), markert som nummer to på fig 2. - Siste Sjanse-notat , side 9 -

11 Nr 3-Underland sør II Type: Dammer Verdi: B Kommentar: Dammen er i ferd med å gro igjen, største dyp er mellom 10 og 20 cm. Dominert av flasketorr, ellers stornesle, skogsivaks, gulldusk, strandrøyr, vasspepar, knereverumpe, vassgro, mjødurt, grasstjerneblom, vanleg høymole, flikbrønsle, liten andemat og elvesnelle. Dammen inneholder store mengder tårndamsnegl Omphiscola glabra, en art som er rødlistet i Sverige. I Norge er den ikke truet. Individene i dammen er imidlertid svært store, opp mot 18 mm høye. Dette er en del større enn det som er vanlig i Sør-Norge, men mer opp mot de størrelsene den oppnår mot nordgrensen av sitt utbredelsesområde (Trøndelag). Rødlistearter: Ingen registrert, men dammen har potensial for salamandre. Bilde 3: Dammen på østtsiden av jernbanen(underland sørii), markert som nummer tre på fig 2. - Siste Sjanse-notat , side 10 -

12 Tabell 1: Oversikt over tidligere registrerte naturtyper innenfor undersøkelsesområdet med kommentarer hentet fra kommunens database (Natur2000). Nr Naturtype Verdi Kommentar 19 Dammer C Dam hvor det er vanlig frosk (Strand 1998) 42 Dammer C Dam hvor det har vært undersøkelser med tanke på amfibier, men ingen ble funnet (Strand 1998) Biotopen er kun kikket på fra veien og ikke undersøkt nærmere. 126 Gråor/heggeskog B Det er stor sjanse for at man kan finne sjeldne sumpplanter i starrsumpen, og gråor heggeskoger er generelt svært rike fuglelokaliteter og viktige for vedboende sopp. Biotopen ble registrert av Terje Blindheim 17. august Noe sjiktet gammel granskog med mye læger av gran i tidlige nedbrytningsfaser, gadd av gran og selje. Biotopen er naturlig avgrenset av bergvegger og skrinnere mark i vest, skråning i nord. Det er innslag av gransumpskog i nedre deler. De største 134 Urskog/gammelskog B grantrærne er cm i diameter. Innslag av en del rogn og selje. Totalt sett en kontinuitetspreget biotop med kvaliteter som er sjeldne i regionen. Under befaringen ble delre av området undersøkt og rødlistearten rynkeskinn (DC) ble da funnet på en granlåg Det øvrige utredningsområdet Det øvrige utredningsområdet hadde mer spredte verdier som ikke så lett kan klassifiseres innenfor naturtypebegrepet. I dette notatet har vi valgt å liste opp enkelte områder som det allikevel kan være nyttig å vite om i tilfelle av en utbygging (tabell 2). Tabell 2: Generelle kommentarer på enkelte delområder i undersøkelsesområdet. Nr Generell kommentar Fuktig søkk med myr og sumpskog. Ugrøfta myr og sumpskog i søkk og under fjellskrent. 1 Foreløpig meget små dimensjoner på skogen, men innehar stort potensiale på sikt. Viktig å ikke drenere ut dette partiet. Ugrøfta flatmyrer. Myrene er for små til å falle inn under naturtypen myr, men det er fortsatt 2 viktig å ta vare på ugrøfta myrer i kommunen. Gammel, godt sjiktet furuskog. De skrinne åspartiene rundt på Underlandsåsen har en forholdsvis høy tetthet av gamle furutrær. Innslaget av død ved i form av gadd og læger er lav grunnet 3 tidligere hogstaktivitet, men området innehar restaureringspotensiale for gammel furuskog. Vil også være en flott turskog. Frodig vegetasjon i forbindelse med bekkedrag. Et lite parti med ask-snelleskog, men arealet av beskjeden størrelse. Flere mindre bekker med frodig løvskog på sidene, men kantsonene er meget 4 smale og det går fort over i delvis granplantasjer på sidene. Områdene innehar restaureringspotensiale for frodig, løvdominert vegetasjon. - Siste Sjanse-notat , side 11 -

13 Bilde 4: Bilde fra de skrinne furukollene på Underlandsåsen. Området er nummerert som nummer 3 i tabell 2. Bilde 5: Bilde fra det fuktige søkket i nedkant av fjellskrent på Underlandsåsen. Området er nummerert som nummer 1 i tabell 2. - Siste Sjanse-notat , side 12 -

14 Bilde 6: Bilde fra tidligere registrert naturtype (Nr 19) med tilhørende myrpart på Underlandsåsen. Området er også nummerert som nummer 3 i tabell Viltverdier Det har ikke blitt brukt mye tid på å vurdere områdets verdi som viltområde. Generelt kan sies at større sammenhengende skogområder er viktige arealer for mange viltarter, bl.a. storfugl og tretåspett. Undersøkelsesområdet er spart for de store hogstflatene og eksisterende inngrep er stort sett i form av plukkhogst og småflatehogst. 4. Konklusjon De biologisk viktige elementene i utredningsområdene utgjøres av tre nyregistrerte naturtyper, alle innenfor Underlandsåsen (fig 2). En urskog/gammelskog og to dammer, samt fire tidligere registrerte naturtyper. Av rødlistearter ble skjeggfrynsesopp (R) funnet i en av de nyregistrerte biotopene (nr 1) samt rynkeskinn (DC) i den tidligere registrerte biotopen 134. I tillegg er enkelte områder kort omtalt i tabell 2 for å peke på noen av de viktige naturverdiene i området. 5. Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, 238 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999b. Kommunenes kartlegging av biologisk mangfold. Forekomster av lokal verdi - hvordan registrere?, s. 3. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999c. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DNrapport s. Lid J. og Lid D.T Norsk flora. - Det Norske Samlaget. Oslo. LXXIII+1014 s. - Siste Sjanse-notat , side 13 -

15 Vedlegg 1. Rødlistekategorier Rødlistekategorier i følge siste utgave av den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999c). Forkortelse Betegnelse Definisjon Ex Utryddet Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Antatt utryddede arter (forsvunnet for mindre enn 50 år siden) angis med Ex? E Direkte truet Arter som er direkte truet og som står i fare for å bli utryddet i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. V Sårbar Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. R Sjelden Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon pga. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. DM Bør overvåkes Kategorien omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåkning av situasjonen. DC Hensynskrevende Hensynskrevende arter som ikke tilhører kategori E, V eller R, men som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I tillegg tilkommer ansvarsartene. Ansvarsart er ingen truethetskategori, men er ment som et supplement til rødlisten. Listen over ansvarsarter skal dekke arter som bl.a. har en relativt stor andel av totalbestanden innenfor landets grenser, og som Norge derfor har et spesielt stort forvaltningsansvar for. - Siste Sjanse-notat , side 14 -

16 Siste Sjanse arbeider for bevaring av biologisk mangfold. Fra starten i 1992 har vi tilegnet oss kunnskap og erfaring som vi mener ansvarlige forvaltere har nytte av. Vi har utviklet en metode for å finne frem til områder som er spesielt viktige for å kunne bevare artsmangfoldet i skog (nøkkelbiotoper). Den 1. juli 2000 ble gruppa omorganisert til en selvstendig stiftelse. Siste Sjanse arbeider både profesjonelt og ideelt. I tillegg til å tilby konsulenttjenester, arbeider vi med opplysning, forbedringer av registreringsmetodikk og vi arrangerer fagseminarer og turer. En av grunnpilarene i stiftelsen er fagrådet som består av fagpersoner innen ulike felt av biologien. Fagrådet er en kunnskapsplattform for de ansatte i stiftelsen. Siste Sjanse tilbyr naturkartlegging, både i skog og kulturlandskap. Vi har spisskompetanse innen botanikk, zoologi og økologi og tar på oss kartleggingsarbeid så vel som utredningsrettede prosjekter. Fylkesmenn, kommuner og skognæringen er våre viktigste oppdragsgivere. Siste Sjanse utgir en rapportserie og en notatserie: Siste Sjanse-rapport er sammenstillinger fra større prosjekter. De inneholder helhetlige vurderinger eller resultater fra detaljerte utredninger. Siste Sjanse-notat er enklere publikasjoner. Siste Sjanse Maridalsveien OSLO Tlf: Internettadresse: