Delprosjekt Verdalsøra

Transkript

1 Flomsonekart Delprosjekt Verdalsøra Beate Sæther Christine Kielland Larsen F L O M S O N E K A R T

2 Rapport nr 1/2004 Flomsonekart, Delprosjekt Verdalsøra Utgitt av: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Beate Sæther og Christine Kielland Larsen Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 70 Foto fra Vuku under flommen 8/ Fotografert av Verdal Forsidefoto: kommune. Emneord: Verdal, flom, flomberegning, vannlinjeberegning, flomsonekart Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Juli 2004

3 Forord Det skal etableres et nasjonalt kartgrunnlag flomsonekart for de vassdrag i Norge som har størst skadepotensial. Hovedmålet med kartleggingen er forbedret arealplanlegging og byggesaksbehandling i vassdragsnære områder, samt bedre beredskap mot flom. Denne rapporten presenterer resultatene fra kartleggingen av Verdalselva fra utløpet i Trondheimsfjorden til Ulvilla oppstrøms Grunnfossen. Grunnlaget for flomsonekartene er flomberegninger, tverrprofiler og vannlinjeberegninger. En særlig takk til Verdal kommune for å ha vist stort engasjement og interesse for prosjektet og bidratt med lokalkunnskap om området. Oslo, juli 2004 Are Mobæk avdelingsdirektør Eli K. Øydvin prosjektleder

4 Sammendrag Det er utarbeidet flomsonekart for 10-, 100-, 200 og 500-årsflommen i Verdalselva fra utløpet i Trondheimsfjorden til Ulvilla oppstrøms Grunnfossen, en strekning på ca 25 km. Området ligger i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Grunnlaget for flomsonekartet er flomberegninger, vannlinjeberegninger, tverrprofiler og beregninger av ekstremvannstander i sjøen (stormflo). Kartet for 100-årsflommen, som legges ved rapporten, viser også områder der hus som har kjeller kan få oversvømmelse i denne som følge av flommen. Det er beregnet maksimale flomvannføring og vannstander for 10-, 20-, 50-, 100-, 200- og 500- årsflommen. Oversvømt areal som beregnes er knyttet til flom i Helgåa, Inna og Verdalselva. Vann i mindre sidebekker og elver som følge av flom i disse, beregnes ikke. Det er primært oversvømte arealer som følge av naturlig høy vannføring som skal kartlegges. Andre vassdragsrelaterte faremomenter som isganger, erosjon og utrasinger er ikke gjenstand for tilsvarende analyser, men det tas sikte på å synliggjøre kjente problemer av denne art i tilknytning til flomsonekartene. Vannlinjeberegninger er gjennomført med en hydraulisk modell for å finne vannstander langsetter elva ved de ulike flommene. Flomsoneanalysen er utført med hjelp av et geografisk informasjonssystem (GIS). Områder som er markert som lavpunkter har ikke direkte forbindelse med vannet i elva, og er markert med skravur på kartet. Det er foretatt en frekvensanalyse av stormflo for Trondheim Havn. Ut fra denne er det beregnet vannstander ved stormflo i utløpet av Verdalselva. Sjøvannstandene legges som et horisontalt lokk over de beregnede vannlinjer slik at det blir stormflo som gir de høyeste vannstand helt opp mot profil 3. I de nedre deler av elva fra utløpsområdet til Stiklestad er det en del elvenære områder med bl.a. dyrket mark og industri som blir oversvømmet ved litt større flommer. Noen gårdsbruk vil også være utsatt. På strekningen Ekle til Landfall er det også en del elvenære områder som er flomutsatt, men med begrensede verdier. Det ligger et grendehus og en campingplass innen flomsonen. I områdene Vuku og Ulvilla, vil deler av Vuku sentrum være påvirket av flom fra ca 20 års gjentaksintervall. Industribygg og bolighus med kjellere vil kunne få vannskader. Et vegparti langs riksveg 757 oppstrøms Stene bru, vil også oversvømmes allerede ved en 10-årsflom. Flere bolighus oppstrøms Grunnfossen ved Ulvilla er flomutsatt. Ved oversiktsplanlegging kan en bruke flomsonene direkte for å identifisere områder som ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av faren og mulige tiltak. Ved detaljplanlegging og ved dele- og byggesaksbehandling må en ta hensyn til at også flomsonekartene har begrenset nøyaktighet. Spesielt i områder nær flomsonegrensen er det viktig at høyden på terrenget sjekkes mot de beregnede flomvannstandene i tverrprofilene. Primært må en ta utgangspunkt i de beregnete vannstander og kontrollere terrenghøyden i felt mot disse. En sikkerhetsmargin skal alltid legges til ved praktisk bruk. En må spesielt huske på at for å unngå flomskade må dreneringen til et bygg ligge slik at avløpet også fungerer under flom. Flomsonene kan også brukes til å planlegge beredskaps- og sikringstiltak; som evakuering, bygging av voller osv. Ved å lage kart tilsvarende vedlegget til denne rapporten, kan en f eks finne hvilke bygninger som blir berørt av flommen og hvilke veger som kan bli sperret.

5 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Avgrensning av prosjektet Prosjektgjennomføring Metode og databehov Metode Spesielt om vassdraget Hydrologiske data Flomberegning Kalibreringsdata Ekstremvannstander i sjø Topografiske data Tverrprofiler Digitale kartdata Vannlinjeberegning Kalibrering av modellen Virkning av ekstremvannstander i sjø Resultater Spesielt om bruer Flomsonekart Resultater fra flomsoneanalysen Lavpunkter Kjellerfri sone fare for oversvømmelse i kjeller Kartpresentasjon Hvordan leses flomsonekartet? Flomsonekart 100-årsflom Flomsonekart andre flommer Kartprodukter Andre faremomenter i området Innledning Is Massetransport, erosjon og sikringstiltak Kulverter Usikkerhet i datamaterialet Flomberegningen Vannlinjeberegningen Flomsonen... 20

6 7 Veiledning for bruk Unngå bygging på flomutsatte områder Hvordan forholde seg til usikkerhet på kartet? Arealplanlegging og byggesaker - bruk av flomsonekart Flomvarsling og beredskap bruk av flomsonekart Generelt om gjentaksintervall og sannsynlighet Referanser Vedlegg... 24

7 1 Innledning Hovedmålet med kartleggingen er å bedre grunnlaget for vurdering av flomfare til bruk i arealplanlegging, byggesaksbehandling og beredskap mot flom. Kartleggingen vil også gi bedre grunnlag for flomvarsling og planlegging av flomsikringstiltak. 1.2 Bakgrunn Flomtiltaksutvalget (NOU 1996:16) anbefalte at det etableres et nasjonalt kartgrunnlag flomsonekart for de vassdragene i Norge som har størst skadepotensial /1/. Utvalget anbefalte en detaljert digital kartlegging. I Stortingsmelding nr 42 ( ) /2/gjøres det klart at regjeringen vil satse på utarbeidelse av flomsonekart i tråd med anbefalingene fra Flomtiltaksutvalget. Satsingen må ses i sammenheng med at regjeringen definerer en bedre styring av arealbruken som det absolutt viktigste tiltaket for å holde risikoen for flomskader på et akseptabelt nivå. Denne vurderingen fikk sin tilslutning også ved behandlingen i Stortinget. Det ble i 1998 satt i gang et større prosjekt for kartlegging i regi av NVE. Det er utarbeidet en plan som viser hvilke elvestrekninger som skal kartlegges /3/. Strekningene er valgt ut fra størrelse på skadepotensial. Totalt er det 134 delstrekninger som skal kartlegges. Dette utgjør ca km elvestrekning. 1.3 Avgrensning av prosjektet Området som kartlegges strekker seg fra utløpet i Verdalsøra til litt oppstrøms Grunnfossen ved Ulvilla, en strekning på 25 km. Se figur 1.1. Hele området ligger i Verdal kommune, og dekkes av kartblad 1722 I og IV i kartbladserien M-711. Oversvømt areal som beregnes er knyttet til flom i Helgåa, Inna og Verdalselva. Vann i mindre sidebekker og elver som følge av flom i disse, beregnes ikke. Det er primært oversvømte arealer som følge av naturlig høy vannføring som skal kartlegges. Andre vassdragsrelaterte faremomenter som isganger, erosjon og utrasinger er ikke gjenstand for tilsvarende analyser, men det tas sikte på å synliggjøre kjente problemer av denne art i tilknytning til flomsonekartene. 1

8 N M 1: Figur 1.1 Oversiktskart over prosjektområdet. 1.4 Prosjektgjennomføring Prosjektet er gjennomført under ledelse av NVE med Verdal kommune som bidragsyter og diskusjonspart. Første utkast til flomsonekart ble fremvist til kommunen for innspill og vurdering av flomutbredelse i to omganger. Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjektets vedtatte rutiner for styring, gjennomføring og kvalitetskontroll /4/ Det er gjort beregninger av vannlinjer for flommer med gjentaksintervall 10-, 20-, 50-, 100-, 200- og 500 år. Vannlinjer for alle disse flommene er med i flomsonekartet, grafisk og i tabell. Det er utarbeidet flomsonekart og digitale flomsoner for 10-, 100- og 500-årsflomm. Hovedvekt i kartanalysen er lagt på 100-årsflom, og flomsonekart for denne flommen er vedlagt. 2

9 2 Metode og databehov 2.1 Metode Et flomsonekart viser hvilke områder som oversvømmes ved flommer med ulike gjentaksintervall. I tillegg til kartene utarbeides det også lengdeprofiler for vannstand i elva. Det gjennomføres en statistisk analyse av hvor store og hyppige flommer som kan forventes i vassdraget (flomberegning). Det beregnes vannføring for flommer med gjentaksintervall hhv. 10-, 20-, 50-, 100-, 200- og 500 år. Vannføringsdata, oppmålte profiler av elveløpet og elveløpets egenskaper for øvrig, benyttes i en hydraulisk modell som beregner hvor høy vannstand de ulike flommene gir langs elva (vannlinjeberegning). For kalibrering av modellen bør det fortrinnsvis finnes opplysninger om vannføringer og flomvannstander lokalt fra kjente historiske flommer. I utløpsområder til sjø og innsjø tas det hensyn til ekstreme sjøvannstander. Ekstreme sjøvannstander legges som et horisontalt lokk over den beregnede vannlinjen, og gir grunnlag for kartet i utløpsområdet. Ut fra kartgrunnlaget genereres en digital terrengmodell i GIS. Programvaren ArcInfo med modulene TIN og GRID er benyttet. I tillegg til koter og terrengpunkter er det benyttet andre høydebærende data som terrenglinjer, veikant, elvekant og innsjø med høyde til oppbygging av terrengmodellen. Av vannlinjen utledes en digital vannflate. Denne kombineres med terrengmodell i GIS til å beregne oversvømt areal (flomsonen). 2.2 Spesielt om vassdraget Verdalsvassdraget strekker seg fra fjord til fjell i østlig retning fra utløpet langt nord i Trondheimsfjorden mot riksgrensa. De østligste delene av vassdraget ligger på svensk side. Samlet nedbørfelt er på 1471 km 2. Vassdraget er så å si uregulert, men har et samlet kraftpotensiale på 680 Gwh og er plassert i Samlet-plan kategori II/III. Verdalsvassdraget består av 2 hovedstammer: Inna og Helgåa med samløp oppstrøms Vuku. Inna har et nedbørfelt på 481 km 2 og består av sidevassdragene Kverna, Trangdøla, Tverråa, Store Kråka og Lille Driva. Helgåa har et nedbørfelt på 885 km 2 ved samløp med Inna og består av sidevassdragene Ulvilla, Malsåa, Høysjøelva, Heståa, Skjækra, Dya, Juldøla, Tveråa og Auratjørnbekken. I øvre deler av Helgåa er dalen kraftig v-formet med svært steile dalsider. Øverst åpner landskapet seg og har viddepreg. De nedre deler av Verdalselva renner gjennom vide, flate jordbruksbygder. Geologisk består nedbørfeltet hovedsakelig av kalkbergarter. Da isen begynte å trekke seg tilbake for ca år siden, sto havet ca 180 m høyere enn i dag. Under landhevingen ble stadig nye deler av den gamle fjordbunnen hevet og omskapt til tørt land. Elver og bekker tok straks til å grave i de hevede hav- og fjordavsetningene i forsøk på å tilpasse elveleiet til det stadig synkende havnivået. Verdalselva skiftet hyppig løp og meandrerte fra dalside til dalside, planerte dalbunnen og formet terrasser og sletter i mange nivåer. Sideelver skar seg dypt ned i løsmassene og grov sakte ut bekkedaler og raviner. Etter hvert som isen trakk seg tilbake, ble grovere materialer som var avsatt ved isfoten dekket med mer finkornig materialer. Massene ble derfor bestående av vekslende lag med forskjellig finhetsgrad. Slike utpregede lagdelte marine sedimenter er karakteristiske for Helgådalen og Verdalen. 3

10 Utvasking av saltet fra den marine leiren har ført til dannelse av kvikkleire flere steder i Helgådalen. I de brattskrente og dype leirdalene som oppstod, er det mange steder utløst store ras, særlig i kvikkleireområder. Mest kjent er Verdalsraset i 1893 der 112 mennesker omkom. Innen et område på 2,9 km 2 gled 55 mill. m 3 ut og skredmassene dekket et området på 8,6 km 2. Verdalselva ble fylt igjen med disse massene og det oppstod en demning med et vannspeil helt opp til Vuku. Etter hvert brøt elva gjennom demningen og tok nytt løp. Samme år tok Helgåa nytt løp ved Hærfossen. Et leirskred forårsaket at elva begynte å erodere i silt og leiremasser med det resultat at elva grov seg utenom Hærfossen (september 1893) og forårsaket en senkning av elveløpet flere kilometer bakover til Granfossen. Fra Hærfossen til Granfossen dannet det seg på kort tid 25 m høye og steile elvemeler. En hel grend ble, nærmest over natta, delt i to. 2.3 Hydrologiske data Flomberegning Flomberegningen er dokumentert i NVE-dokument /5/. Flomberegningen er i hovedsak basert på frekvensanalyser av observerte flommer ved målestasjonen Grunnfoss i Verdalselva rett nedstrøms Ulvilla og Dillfoss i Inna. Datagrunnlaget antas å være godt med lange observasjonsserier for vannføring med antatt god datakvalitet på stor vannføring. Analysene viser at flommer i Verdalselva opptrer til alle årstider. Det er beregnet maksimalvannføring ved forskjellige gjentaksintervall ved seks punkter på strekningen. Til tross for store variasjoner fra flomepisode til flomepisode er det antatt at flommenes maksimalvannføring er 30 % større enn døgnmiddelvannføringen for alle gjentaksintervall. Tabell 2.1. Maksimalvannføringer ved ulike gjentaksintervall for prosjektet Sted i vassdraget Areal km 2 Middel flom m 3 /s 10-års flom m 3 /s 20-års flom m 3 /s 50-års flom m 3 /s 100-års flom m 3 /s 200-års flom m 3 /s 500-års flom m 3 /s Helgåa ved Grunnfoss Helgåa rett oppstrøms Inna Inna rett før tilløp til Verdalselva Verdalselva rett nedstrøms Inna Verdalselva ved Ekle Verdalselva ved Verdalsøra Flommer i de to hovedgrenene i vassdraget, Verdalselva/Helgåa og Inna, har sin maksimalvannføring vanligvis innenfor samme døgn, men Innas maksimalvannføring er stort sett noen timer før Verdalselva. Det er, som grunnlag for vannlinjeberegningene, likevel benyttet en konservativ tilnærming til dette med bruk av samtidige maksimalvannføringer i begge elvene. 4

11 2.3.2 Kalibreringsdata For å kalibrere vannlinjebregningsmodellen er vi avhengig av samhørende verdier av vannføring og vannstand. De største registrerte flommene i vassdraget fant sted i januar 1932 og 20.oktober NVE har tidligere merket av og målt inn vannstander fra disse flommene på utvalgte steder langs elva. I ettertida har det imidlertid skjedd store endringer i vassdraget med bl.a. uttak av grus og omfattende elveforbygninger i nedre deler, samt utsprengning av et dypere løp under sørenden av Østnesbrua ved Vuku. Dette har ført til en generell senkning av flomvannstanden som følge av grusuttakene og forbygningstiltakene. Oppmåling i 1990 sammenlignet med tidligere lengdeprofil fra 1950, viser at elvebunnen har senket seg inntil en meter på strekningen fra Øra og opp til Ekle. Dette har medført en stor bedring av flomforholdene ved Vuku, spesielt ved mindre flommer. Det er også gjort utsprengninger i Grunnfossen som har redusert flomvannstandene oppstrøms denne. I forbindelse med flommer 2/12-98 og 8/8-00, ble det av NVE merket av flomvannstander for en del av de innmålte tverrprofilene i flomsonekartprosjektet. Flommene er beregnet til å ha gjentaksintervall på hhv 5 år og 10 år. Flomvannstander fra både flommen i 1998 og 2000 er benyttet i kalibrering av vannlinjemodellen. Se kap. 3, avsnitt Ekstremvannstander i sjø På bakgrunn av observerte vannstander for Trondheim havn i perioden , er det utført en ekstremverdianalyse for sjøvannstander i Verdal med gjentaksintervall på hhv. 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år, tilsvarende som for flommene. Det er lagt til 8 cm på vannstandene fra Trondheim da dette utgjør forskjellen på "Høyeste astronomiske tidevann" mellom Verdal og Trondheim. Tallene er i m over NN1954. Antar at forskjellen mellom middelvann og NN1954 er lik på de to stedene. Resultatet er gitt i tabell 2.2. Tabell 2.2 Ekstremvannstander i sjø for Verdal Gjentaksintervall HAT 1 1 år 10 år 20 år 50 år 100 år 200 år 500 år Vannstand NN 54 (m) 1,82 1, , , ,80 1 Høyeste astronomiske tidevann. 5

12 Sjøvannstand med 1 års gjentaksintervall er valgt som nedre grensebetingelse i vannlinjemodellen. Figur 2.1. Ekstremverdianalyse for sjøvannstander for Verdal. Valgt fordelingsfunksjon er EV1. Verdiene langs y-aksen er i cm over NN Topografiske data Tverrprofiler Strekningen ble profilert av Kartkonsulentene AS i 1998 (49 profiler) etter oppdrag fra NVE /6/. Disse profilene er forlenget ut fra en digital terrengmodell i målestokk 1:1000. Profilene er supplert/fortettet med profiler fra Øra og opp til Østnesbrua som ble målt opp 1990 i forbindelse med flerbruksplanarbeidet i Verdalselva /10/. Det er i tillegg tatt opp 3 ekstraprofiler av NVE sommeren 2003 ved samløpet med Inna og i og oppstrøms Grunnfossen. Oversikt over profilene vises i figur 2.2. Profilene er valgt ut for å beskrive elvas geometri i horisontal- og vertikalplanet på best mulig måte Digitale kartdata NVE har benyttet digitale data i målestokk 1:1000 anskaffet gjennom Geovekstprosjekt 0002 Verdal. Det er generert terrengmodell i GIS (GRID modul i ArcInfo). Til oppbygging av terrengmodellen er det i tillegg til 1 meters høydekurver, også benyttet andre høydebærende data (veikant, elvekant og vannkant). 6

13 Figur 2.2. Oversikt over tverrprofiler 7

14 3 Vannlinjeberegning Programvaren Hec-Ras er benyttet til vannlinjeberegningen. Det er beregnet vannlinjer fra utløpet av Verdalselva i Trondheimsfjorden til Ulvilla, oppstrøms Grunnfossen, totalt ca.25 km. Nedstrøms grensebetingelse for vannlinjeberegningene er satt til sjøvannstand med gjentaksintervall 1 år. 3.1 Kalibrering av modellen De innsamlede vannstander med tilhørende vannføring beskrevet i kap.2.3.2, er benyttet i kalibreringen. Kalibreringen består i å finne elva og elveslettenes ruhet, slik at beregnede vannstander stemmer best mulig overens med det som er observert. Figur3.1 Sammenligning mellom observert og beregnet vannstand for flommen 2/ Flomsonekart Verdalselva Legend Beregnet vst Elvebunn Obs. vst flom 2/ Hoh (m) Avstand fra sjøen (m) Østnesfossen Grunnfossen

15 Etter en kritisk gjennomgang av innsamlede vannstandsdata, er følgende vannstander benyttet til kalibrering av vannlinjemodellen: Tabell 3.1 Kalibreringsdata fra flommen 3/ (5-årsflom) Profilnummer Vannføring Beregnet vst Observert vst Differanse (m 3 /s) (m) (m) (m) ,5 38,65-0, ,72 37,61 0, ,47 24,7-0, ,65 23,42 0, ,07 23,43-0, ,23 22,61-0, ,32 14,69-0, ,79 10,74 0, ,96 7,1-0, ,95 1,81 0,14 Tabell 3.2 Kalibreringsdata fra flommen 8/ (10-årsflom) Profilnummer Vannføring Beregnet vst Observert vst Differanse (m 3 /s) (m) (m) (m) ,27 26,51-0, ,89 24,27-0, ,37 23,88-0, ,81 19,71 0, ,58 14,97-0, ,02 10,8 0, ,63 2,15 0, Virkning av ekstremvannstander i sjø I nedre deler av elva, t.o.m. profil 3, er det ekstremvannstander i sjøen som gir de høyeste vannstandene i elva. 40 Flomsonekart Verdalselva Legend WS Q100 Ground Hoh (m) Figur Avstand fra sjøen (m) Ekstremvannstand i sjøen virker, pga av elvas helningsforhold, kun opp til profil 3 (eksemplet viser en 100-årshendelse) Østnesfossen Grunnfossen

16 3.3 Resultater Resultatet fra vannlinjeberegningene i Verdalselva er vist som lengdeprofil i figur 3.3. Som nevnt i avsnitt 3.2. er det ekstreme vannstander i sjøen som er dominerende vannstand i nedre del av streningen (t.o.m. profil 3). For å tydeliggjøre hvor sjøen virker, er dette uthevet med rødt i tabellen. For nærmere beskrivelse av vannlinjeberegningene, se ref /7/. Figur 3.3 Beregnede flomvannstander på strekningen Trondheimsfjorden - Ulvilla Flomsonekart Verdalselva Legend WS Q10 WS Q20 WS Q50 WS Q100 WS Q200 WS Q500 Elvebunn Hoh (m) Avstand fra sjøen (m) Østnesfossen Grunnfossen Tabell 3.3 Beregnede vannstander (m.o.h. - NN1954) ved hvert profil for ulike gjentaksintervall Profil nr 10-årsflom 20-årsflom 50-årsflom 100-årsflom 200-årsflom 500-årsflom Strekning Verdalselva: utløpet - samløpet med Inna 0 2,28 2,36 2,48 2,56 2,68 2,80 1 2,28 2,36 2,48 2,56 2,68 2,80 2 2,28 2,36 2,48 2,56 2,68 2,80 3 2,28 2,36 2,48 2,56 2,68 2,80 4 2,40 2,51 2,67 2,81 2,95 3,15 5 2,45 2,57 2,75 2,89 3,03 3,23 5,5 2,45 2,58 2,75 2,89 3,04 3,23 6 2,58 2,73 2,95 3,12 3,29 3,53 7 2,73 2,91 3,17 3,38 3,60 3,89 7,5 2,78 2,97 3,23 3,44 3,65 3,94 8 2,94 3,15 3,44 3,67 3,90 4,21 8,5 3,22 3,44 3,74 3,97 4,20 4,52 9 3,41 3,65 3,96 4,19 4,43 4,75 9,5 3,61 3,86 4,18 4,42 4,67 5,05 9,7 3,70 3,95 4,28 4,52 4,77 5, ,84 4,08 4,39 4,62 4,85 5, ,41 4,71 5,11 5,40 5,68 6,03 11,5 4,72 5,04 5,44 5,74 6,03 6,41 11,7 5,00 5,32 5,72 6,03 6,32 6, ,07 5,37 5,77 6,06 6,34 6,70 10

17 12,5 5,35 5,68 6,11 6,43 6,74 7, ,67 5,99 6,40 6,70 7,00 7,38 13,5 6,57 6,85 7,22 7,50 7,79 8, ,81 7,09 7,46 7,74 8,02 8,38 14,5 6,94 7,23 7,61 7,90 8,19 8, ,46 7,76 8,16 8,45 8,75 9,14 15,5 7,57 7,87 8,26 8,55 8,85 9, ,61 7,87 8,21 8,46 8,70 9,02 16,5 8,20 8,53 8,97 9,30 9,62 10,05 16,7 8,48 8,79 9,20 9,50 9,81 10, ,78 9,07 9,46 9,74 10,03 10,40 17,5 9,73 10,07 10,50 10,83 11,17 11, ,75 10,07 10,50 10,82 11,15 11, ,25 10,55 10,95 11,25 11,56 12,00 19,5 10,37 10,66 11,04 11,34 11,65 12, ,99 11,24 11,57 11,83 12,09 12,48 20,5 11,67 11,91 12,22 12,45 12,68 13, ,90 12,13 12,42 12,63 12,85 13, ,38 12,68 13,05 13,34 13,63 14,02 22,5 12,34 12,63 13,01 13,29 13,57 13,95 22,7 12,95 13,26 13,67 13,97 14,28 14, ,21 13,49 13,84 14,09 14,34 14,66 23,5 13,81 14,13 14,55 14,86 15,17 15, ,43 14,67 14,99 15,21 15,42 15,67 24,5 15,32 15,67 16,13 16,47 16,81 17,27 24,7 15,73 16,03 16,44 16,75 17,07 17, ,93 16,21 16,59 16,87 17,16 17,55 25,5 16,22 16,51 16,91 17,22 17,53 17, ,40 18,63 18,93 19,15 19,34 19, ,89 20,21 20,62 20,93 21,24 21, ,09 20,38 20,74 21,02 21,30 21, ,47 20,79 21,20 21,51 21,82 22, ,86 21,16 21,53 21,81 22,10 22, ,98 22,31 22,74 23,05 23,36 23, ,64 22,97 23,38 23,69 23,99 24,39 Strekning Helgåa: samløpet med Inna - Ulvilla 33 22,64 22,96 23,37 23,67 23,97 24, ,00 23,32 23,73 24,02 24,32 24, ,57 23,98 24,49 24,88 25,26 25, ,08 24,46 24,96 25,34 25,72 26,22 36,5 24,17 24,56 25,07 25,46 25,85 26, ,47 24,87 25,40 25,80 26,20 26,74 37,5 24,58 24,96 25,46 25,85 26,24 26, ,71 25,08 25,58 25,96 26,35 26, ,90 25,23 25,67 26,01 26,35 26, ,36 26,67 27,07 27,38 27,70 28, ,46 27,75 28,13 28,41 28,70 29,07 41,5 31,59 31,72 31,88 31,98 32,10 32, ,74 34,06 34,48 34,79 35,09 35,50 42,5 36,93 37,09 37,29 37,44 37,59 37, ,82 38,00 38,21 38,36 38,51 38, ,60 38,85 39,15 39,36 39,57 39, ,12 39,41 39,78 40,04 40,31 40,66 11

18 Strekning Inna - samløpet 46 22,87 23,18 23,58 23,87 24,17 24, ,9 23,2 23,61 23,92 24,22 24, ,53 23,7 24,01 24,27 24,55 24, Spesielt om bruer Det er 7 bruer på strekningen. Ingen av bruene er tatt med i beregningen. Fire av bruene er plassert i utløpsområdet, og vil ikke ha nevneverdig betydning for vannstanden i området pga av lave hastigheter. To bruer er lokalisert nært samløpet med Inna, ingen av disse påvirker stømningsbildet. Den to siste er ved Østnesfossen og Grunnfossen og står midt i fossene og vil ikke påvirke vannstanden oppstrøms. Flommene går ikke opp i brudekket på noen av bruene. 12

19 4 Flomsonekart Flomsonene er generert ved bruk av GIS (ArcInfo). For hver flom er vannstanden i tverrprofilene gjort om til en flomflate. I tillegg er det lagt inn hjelpelinjer mellom de oppmålte profilene for å sikre en jevn flate mellom profilene. Metoden for å finne flomarealer er å beregne skjæring mellom en vannflate generert fra aktuell flomhøyde med terrengmodellen. Ved denne analysen markeres alle terrengområder som ligger lavere enn aktuell flomhøyde. 4.1 Resultater fra flomsoneanalysen Energiutvekslingen i elva ved samløpet med Inna er spesielt pga innløpsvinkelen. Avhengig av hvilken energibetraktning som benyttes i beregningen, vil vannstanden oppstrøms samløpet variere med inntil +/- 50 cm i forhold til observert vannstand i området. Laveste vannstandsberegning er likevel benyttet i flomsonekartet. Kartblad Verdalsøra - Stiklestad Her er det en del elvenære områder med bl.a. dyrket mark som blir oversvømmet ved 10- årsflom. Ved 100-årsflom vil også bebyggelse og industri være utsatt.. Kartblad Ekle - Landfall Her er det også en del elvenære områder som er flomutsatt, men med begrensede verdier. Det ligger et grendehus og en campingplass innen flomsonen. Kartblad Vuku - Ulvilla Deler av Vuku sentrum vil være påvirket av flom fra ca 20-års gjentaksintervall. Industribygg og bolighus med kjellere vil kunne få vannskader. Et vegparti langs riksveg 757 oppstrøms Stene bru, vil også oversvømmes allerede ved en 10-årsflom. Flere bolighus oppstrøms Grunnfossen er flomutsatt. Tabell 4.1 Oversikt over areal av direkte flomutsatte areal og lavpunkter i terrenget Gjentaksintervall Flomutsatt areal Totalt (daa) Flomutsatt areal Lavpunkter (daa) 10-årsflom årsflom årsflom årsflom Kjellerfrisone (100 år)

20 4.2 Lavpunkter En del steder vil det finnes arealer som ligger lavere enn den beregnede flomvannstanden, men uten direkte forbindelse til elva. Dette kan være områder som ligger bak flomverk, men også lavpunkter som har forbindelse via en kulvert eller via grunnvannet. Disse områdene er markert med en egen skravur fordi de vil ha en annen sannsynlighet for oversvømmelse og må behandles særskilt. Spesielt utsatt vil disse områdene være ved intenst lokalt regn, ved stor flom i sidebekker eller ved gjentetting av kulverter. Figur 4.1 Prinsippskisse som viser definisjonen av lavpunkt 4.3 Kjellerfri sone fare for oversvømmelse i kjeller Også utenfor direkte flomutsatte områder og lavpunkter vil det være nødvendig å ta hensyn til flomfaren, da flom ofte vil føre til forhøyet grunnvannstand innover elvesletter. Det er gjort analyse ved at areal som framkommer opp til 2,5 meter over flomflaten for 100- årsflom identifiseres som kjellerfri sone. Innenfor denne sonen vil det være fare for at bygg som har kjeller får oversvømmelse i denne som følge av flommen (figur 4.2). Kjellerfri sone er beregnet kun for 100-årsflommen. Disse områdene er markert med skravur på hvit bunn på kartet. Uavhengig av flommen kan forhøyet grunnvannstand føre til vann i kjellere. For å analysere dette kreves inngående analyser blant annet av grunnforhold. Det ligger utenfor flomsonekartprosjektets målsetting å kartlegge slike forhold. 14

21 4.4 Kartpresentasjon Hvordan leses flomsonekartet? Oversvømt areal som beregnes er knyttet til flom i Verdalselva. Vannstander i sidebekker/-elver og oversvømmelse som følge av flom i disse beregnes ikke, unntatt nedre deler av Inna. En tabell viser flomhøyder tilknyttet tverrprofilene for de beregnede flommene. Kartene i målestokk 1:12000 og 1:15000 viser hvor tverrprofilene er plassert. Det er ved disse profilene vannstander er beregnet. Vannstanden mellom tverrprofilene anses å variere lineært og kan derfor finnes ved interpolasjon. Avstander langs midtlinjen er vist både på selve kartet og i lengdeprofilet. Områder som på kartet er markert som lavpunkt (områder bak flomverk, kulverter m.v.), er framkommet ved å benytte vannstanden til 10-årsflom osv, men gjentaksintervallet/ sannsynligheten for oversvømmelse er likevel ikke den samme. Der forbindelsen til elva er via kulvert vil sannsynligheten normalt være større enn angitt, mens den for områder bak flomverk kan være vesentlig mindre. Lavpunkt er vist på kartet med skravur. Flomfaren må i disse områdene vurderes nærmere, der en tar hensyn til grunnforhold, kapasitet på eventuelle kulverter, eventuelle flomverk m.v. Spesielt utsatt vil disse områdene være ved intenst lokalt regn, ved stor flom i sidebekker eller ved gjentetting av kulverter Flomsonekart 100-årsflom På kartet presenteres bygninger med ulike farger ut fra flomfare; a) flomutsatte bygg (oransje farge); disse ligger helt eller delvis innenfor flomsonen b) bygg med fare for oversvømmelse i kjeller (gul farge); disse ligger helt eller delvis i den kjellerfriesonen c) ikke flomutsatte bygg (grå farge). Oversvømte veier samt veier i lavpunktområder er markert med mørk grønn farge, mens veier som ligger utenfor flomsonen er markert med rødt. Flomutsatte områder er markert med blå farge, lavpunkter har blå skravur oppå blå bakgrunn, mens kjellerfri sone har blå skravur på hvit bakgrunn. 15

22 Figur 4.2 Kartpresentasjon for 100-årsflom Flomsonekart andre flommer Flomutsatte bygninger er markert med oransje farge og flomutsatte veier er markert med grønt. Områder som er flomutsatte er markert med blå farge, mens lavpunkter har blå skravur oppå blå bakgrunn. Videre er tema som tverrprofil, jernbane, høyspentledninger og 5 meters høydekoter presentert på kartet. I tillegg er tverrprofiler med flomhøyder for samtlige 6 gjentaksintervall framstilt både i tabell og grafisk sammen med høyder for normalvannstand. 4.5 Kartprodukter Vedlagt følger flomsonekart for Verdalsøra som viser flomsonen for en 100-.årsflom med elvesystemet, veger, bygninger og 5 meters høydekurver. Følgende data brennes på CD og sendes primærbrukere: Flomsonene for 10-, 100-, 200 og 500-årsflomme, samt kjellerfrisone, er kodet i henhold til SOSI-standarden i UTM sone 33 og NGO akse 3, i formatene SOSI og Shape. Tverrprofiler med flomvannstander for alle seks flommer. Flomsonekartene i JPG- og EPS-format. 16

23 5 Andre faremomenter i området 5.1 Innledning I flomsonekartprosjektet vurderes også andre faremomenter i vassdraget, men tas ikke direkte hensyn til i kartleggingen. Andre faremomenter kan være flom i sideelver/ bekker, isgang, massetransport, erosjon og lav kapasitet på kulverter. Flomsonekartprosjektet har ikke som mål fullstendig å kartlegge slik fare, men skal systematisk forsøke å samle inn eksisterende informasjon for å presentere kjente problemer langs vassdraget som har betydning for de flomstørrelser som beregnes i prosjektet. En gjennomgang av disse faremomenter bør inngå som en del av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). En omtale av disse momentene er basert på NVEs arkivmateriale og kjennskap til område, samt opplysninger fra Verdal kommune /10/. 5.2 Is Isen bruker normalt å legge seg i hovedelva i løpet av november. Mildvær fører ofte til at isen går opp, helt eller delvis, i løpet av vinteren. Det er normalt med isgang en eller flere ganger i løpet av vinteren. Vårisgangen er som regel ferdig innen 1.mai. Isløsningen skjer etappevis og det danner seg ofte store eller små isdemnninger underveis. Isløsningen skjer vanligvis pga av mildvær og stor vannføring. Det har tidligere oppstått problemer i forbindelse med isganger og isdammer. I begynnelsen på 1980-tallet satte det seg en isdemning i jernbanebrua (profil 6) som medførte undergraving av brukar og kutting av hovedvannledningen over elva. Steder for dannelse av isdammer de siste åra har vært: Tinden ved jernbanebrua (profil 5-8) Rosvold venstre elvebredd (profil 11) Ekle ved grusør (mellom profil 11 og 12) Østnes ved grusør (mellom profil 27 og 28) Midt-Holmen (profil 37 og 38) Viktige områder for lagring av ismasser etter isgang: Fotballbane Stiklestad IL høyre bredd (profil 14) Fotballbane Ness IL venstre bredd (profil 16) Midt-Holmen dyrkamark (profil 38 og 39) Dette er områder som i fremtiden også bør være tilgjengelig for dette formålet for å redusere problemer for områdene nedstrøms. 17

24 Områder som oversvømmes på grunn av isdemming: Oppstrøms profil 8 (Tinden, Kjøran, Fæby og Reinsholm) Dyrkamark mellom profil 13 og 15 I tillegg til de områdene hvor isen lagres etter isgang Isgang i Inna skjer også noen ganger, men isen fra Inna blir knust i Dillfossen og skaper sjelden problemer i hovedelva. 5.3 Massetransport, erosjon og sikringstiltak Det foregår i dag ingen masseuttak i selve elva. Noe landbasert uttak ved Bjørnmelen i Ulvilla. Grusørene i elva har vært en viktig samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk ressurs. I de siste 40 årene frem til 1990 er det tatt ut ca 1,3 mill. m 3 med grus fra 25 uttakssteder i elva. Dette har ført til en generell senkning av elva på strekningen Verdalsøra til Østnesfossen. I de siste 500 år har vi kjennskap til 20 større ras i Verdal. NVE har utført en rekke sikringsarbeid for å hindre erosjon og stabilisere de høye leirmelene ut mot elva. Ettersom hovedelva og sideelver renner i lett eroderbar leire og silt, er det stedvis store erosjonsproblemer. Erosjon kan føre til tap av dyrkamark, samt skader på veger og bygninger og øke faren for leirras. Flom- og erosjonssikring er nødvendig for å sikre bebyggelse, veier og andre verdier. Stor samfunnsmessig innsats er hittil lagt ned i sikringstiltak. I dag er ca 70 % av Verdalselva forbygd, fordelt på ca 70 større og mindre forbygningsanlegg. Et omfattende forbygningsarbeid har i de siste åra foregått i Røesgrenda for å redusere faren for kvikkleireras. 5.4 Kulverter Generelt fanger ikke flomsonekartleggingen opp problemstillinger knyttet til oversvømmelse som skyldes flom i sideelver/bekker er lav kapasitet på kulverter. Blokkeringer av kulverter og bruer på grunn av is og drivgods er et generelt problem. En gjennomgang av hvilke kulverter som gir skadeomfang ved blokkering, kan gjennomføres som en del av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). 18

25 6 Usikkerhet i datamaterialet 6.1 Flomberegningen Datagrunnlaget for flomsoneberegningen kan karakteriseres som bra. Det foreligger lange observasjonsserier ved Grunnfoss og Dillfoss. Likevel er det en del usikkerhet knyttet til slike flomberegninger. Dataene antas stort sett å ha god kvalitet på stor vannføring, og det er godt oppmålte vannføringskurver (omregningskurve fra vannstand til vannføring). Et langt observasjonsbrudd på 20 år i dataserien ved Grunnfoss innfører imidlertid en betydelig usikkerhet i analyseresultatene. I denne perioden er to av de største flommene i Verdalselva observert, og disse inngår i analysen som kulminasjonsvannføringer i en serie som ellers består av døgnmiddelvannføringer. Det er relativt gode opplysninger om forholdet mellom døgnmiddelvannføring og kulminasjonsvannføring, men på bakgrunn av svært varierende forholdstall mellom kuliminasjonsvannføring og døgnmiddelvannføring i Verdalsvassdraget uavhengig av sesong er det problematisk å velge ett forholdstall som skal gjelde for alle årsflommer. Dette fører til stor usikkerhet i estimerte kulminasjonsvannføringer. Det er ingen større tilløp fra sideelver på strekningen annet enn der de to hovedgrenene i vassdraget løper sammen, og det er ingen vassdragsreguleringer som påvirker flomforholdene. Det er også knyttet stor usikkerhet til frekvensanalysene som er tilpasset observerte årsflommer, fordi det er stort sprik i resultatet avhengig av valget av frekvensfordeling. Å kvantifisere usikkerhet i hydrologiske data er meget vanskelig. Det er mange faktorer som spiller inn, særlig for å anslå usikkerhet i ekstreme vannføringsdata. Konklusjonen for denne beregning er kun den at datagrunnlaget er bra, men at det er relativt store usikkerheter knyttet til både frekvensanalysene og til beregning av sammenhengen mellom døgnmiddelvannføring og kulminasjonsvannføring. Beregningen kan ut fra dette kriteriet klassifiseres i klasse 2, i en skala fra 1 til 3 hvor 1 tilsvarer beste klasse. 6.2 Vannlinjeberegningen Kvaliteten av vannlinjeberegningen er avhengig av en godt kalibrert vannlinjeberegningsmodell. Det vil si at det samles inn samhørende verdier av vannføring og vannstand som modellen kan kalibreres etter. Også i denne sammenhengen er det vanskelig å samle inn data for store nok vannføringer. Kvaliteten på disse innsamlede data kan også variere bl.a. i forhold til samhørende vannføring, plasseringen i profilet, hastighetspåvirkning osv. Data for eldre historiske flommer har også en redusert verdi på grunn av endringer i elveløpet og elveslettene som for eksempel brubygging, veibygging, flomverk, masseuttak og lignende. Nøyaktigheten i tverrprofiler, avstand mellom tverrprofiler, usikkerhet i estimat av ruhet (Manningstall) og helning på elva (brattere elver krever kortere profilavstand) er blant de viktigste faktorene. Erosjon og masseavlagring representerer generelt et betydelig usikkerhetsmoment i beregningene. Spesielt ved store flommer kan det skje store endringer i profilene. I Verdalselva er den største vannføringen som er brukt i kalibrering av modellen en 10-årsflom. Ved denne vannføringen går elva utover elvas hovedløp. Samhørigheten med beregnet 19

26 vannstand og observerte vannstander, er god. Ruhetstallene (Manningstallet) er i samsvar med internasjonal litteratur. Nøyaktigheten på de beregnede vannstander i sentrale vassdragsområder forventes å ligge innenfor +/- 30 cm. I forhold til usikkerheten i dette prosjektet, skal det ved praktisk bruk av vannlinjene legges på en sikkerhetsmargin på minimum 50 cm, jf kap Flomsonen Nøyaktigheten i de beregnede flomsonene er avhengig av usikkerhet i hydrologiske data, flomberegninger og vannlinjeberegninger. I tillegg kommer usikkerheten i terrengmodellen. Terrengmodellen bygger på 1 m koter der forventet nøyaktighet er +/- 30 cm i forhold til virkelig høyder i området. Alle faktorer som er nevnt ovenfor vil sammen påvirke usikkerheten i sluttresultatet, dvs. utbredelsen av flomsoner på kartet. Utbredelsen av flomsonen er derfor mindre nøyaktig bestemt enn vannlinjene. Kontroll av terrenghøyder mot beregnede vannstander kan da være nødvendig, for eksempel ved byggetillatelser. Dette må en ta hensyn til ved praktisk bruk, jf kap 7. 20

27 7 Veiledning for bruk 7.1 Unngå bygging på flomutsatte områder Stortinget har forutsatt at sikringsbehovet langs vassdragene ikke skal øke som følge av ny utbygging. Derfor bør ikke flomutsatte områder tas i bruk om det finnes alternative arealer. Fortetting i allerede utbygde områder skal heller ikke tillates før sikkerheten er brakt opp på et tilfredsstillende nivå i henhold til NVEs retningslinjer. Egnede arealbrukskategorier og reguleringsformål for flomutsatte områder, samt bruk av bestemmelser, er omtalt i NVEs veileder "Arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og energianlegg" (NVE-veileder nr. 3/99) /8/. Krav til sikkerhet mot flomskade er kvantifisert i NVEs retningslinje Arealbruk og sikring i flomutsatte områder (NVE Retningslinjer nr 1/99) /9/. Kravene er differensiert i forhold til type flom og type byggverk/ infrastruktur. 7.2 Hvordan forholde seg til usikkerhet på kartet? NVE lager flomsonekart med høyt presisjonsnivå som for mange formål skal kunne brukes direkte. Det er likevel viktig å være bevisst at flomsonenes utbredelse avhenger av bakenforliggende datagrunnlag og analyser. Spesielt i områder nær flomsonegrensen er det viktig at høyden på terrenget sjekkes mot de beregnete flomvannstandene. På tross av god nøyaktighet på terrengmodell kan det være områder som på kartet er angitt å ligge utenfor flomsonen, men som ved detaljmåling i felt kan vise seg å ligge lavere enn det aktuelle flomnivået. Tilsvarende kan det være mindre områder innenfor flomområdet som ligger høyere enn den aktuelle flomvannstand. Ved detaljplanlegging og plassering av byggverk er det viktig å være klar over dette. En måte å forholde seg til usikkerheten på, er å legge sikkerhetsmarginer til de beregnete flomvannstander. Hvor store disse skal være vil avhenge av hvilke tiltak det er snakk om. For byggetiltak har vi i kap. 7.4 angitt konkret forslag til påslag på vannstandene. I forbindelse med beredskapssituasjoner vil ofte usikkerheten i flomvarslene langt overstige usikkerheten i vannlinjene og flomsonene. Det må derfor gjøres påslag som tar hensyn til alle elementer. Geometrien i elveløpet kan bli endret, spesielt som følge av store flommer eller ved menneskelige inngrep, slik at vannstandsforholdene endres. Tilsvarende kan terrenginngrep inne på elveslettene, så som oppfyllinger, føre til at terrengmodellen ikke lenger er gyldig i alle områder. Over tid kan det derfor bli behov for å gjennomføre revisjon av beregningene og produsere nye flomsonekart. Så lenge kartene anses å utgjøre den best tilgjengelige informasjon om flomfare i et område, forutsettes de lagt til grunn for arealbruk og flomtiltak. 21

28 7.3 Arealplanlegging og byggesaker - bruk av flomsonekart Ved oversiktsplanlegging kan en bruke flomsonene direkte for å identifisere områder som ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av faren og mulige tiltak. Ved detaljplanlegging og ved dele- og byggesaksbehandling må en ta hensyn til at også flomsonekartene har begrenset nøyaktighet. Primært må en ta utgangspunkt i de beregnete vannstander og kontrollere terrenghøyden i felt mot disse. En sikkerhetsmargin skal alltid legges til ved praktisk bruk. For å unngå flomskade må dessuten dreneringa til et bygg ligge slik at avløpet fungerer under flom. Sikkerhetsmarginen bør tilpasses det aktuelle prosjekt. I dette prosjektet er grunnlagsmaterialet vurdert som godt. Vi mener utfra dette at et påslag på 0,5 m til de beregnete vannstander, for å dekke opp usikkerheter i beregningen, bør være tilfredsstillende. 7.4 Flomvarsling og beredskap bruk av flomsonekart Et flomvarsel forteller hvor stor vannføring som ventes, sett i forhold til tidligere flomsituasjoner i vassdraget. Det er ikke nødvendigvis et varsel om skade. For å kunne varsle skadeflom, må man ha detaljert kjennskap til et område. I dag gis flomvarslene i form av varsel om overskridelse av et gitt nivå eller innenfor et intervall. Varsel om flom innebærer at vannføringen vil nå et nivå mellom 5-årsflom og 50-årsflom. Varsel om stor flom innebærer at vannføringen ventes å nå et nivå over 50-årsflom. Ved kontakt med flomvarslingen vil en ofte kunne få mer detaljert informasjon. Flomsonekart gir detaljkunnskap i form av beregnede vannstander over en lengre strekning ved flom, og man kan se hvilke områder og hvilke typer verdier som blir oversvømt. Beredskapsmyndighetene bør innarbeide denne informasjonen i sine planer. Ved å lage kart tilsvarende vedlegget til denne rapporten, kan en finne hvilke bygninger som blir berørt av de ulike flomstørrelsene. Kobling mot adresseregistre kan gi lister over berørte eiendommer. På dette grunnlaget vil de beredskapsansvarlige bedre kunne planlegge evakuering, omkjøringsveger, bygging av voller og andre krisetiltak. På grunn av usikkerhet både i flomvarsler og flomsonekartene, må en legge på sikkerhetsmarginer ved planlegging og gjennomføring av tiltak. 7.5 Generelt om gjentaksintervall og sannsynlighet Gjentaksintervall er det antall år som gjennomsnittlig går mellom hver gang en får en like stor eller større flom. Dette intervallet sier noe om hvor sannsynlig det er å få en flom av en viss størrelse. Sannsynligheten for eksempelvis en 50-årsflom er 1/50, dvs. 2 % hvert eneste år. Dersom en 50-års flom nettopp er inntruffet i et vassdrag betyr dette ikke at det vil gå 50 år til neste gang dette nivået overskrides. Den neste 50-årsflommen kan inntreffe allerede i inneværende år, om to, 50 år eller kan hende først om 200 år. Det er viktig å være klar over at sjansen for eksempelvis å få en 50-årsflom er like stor hvert år men den er liten - bare 2 prosent. Et aktuelt spørsmål ved planlegging av virksomhet i flomutsatte områder er følgende: Gitt en konstruksjon med forventet (økonomisk) levetid (L) år. Det kreves at sannsynlighet (P) for skade p.g.a. flom skal være < P. Hvilket gjentaksintervall (T) må velges for å sikre at dette kravet er oppfylt? Tabellen nedenfor kan brukes til å gi svar på slike spørsmål. Eksempelvis vil det i en periode på 50 år være 40 % sjanse for at en 100-årsflom eller større inntreffer. Tar man utgangspunkt i en akseptabel sannsynlighet for flomskade på eksempelvis 10 % i en 50- årsperiode, viser tabellen at konstruksjonen må være sikker mot en 500-årsflom! (tabell 7.1) 22

29 Tabell 7.1 Sannsynlighet for overskridelse i % ut fra periodelengde og gjentaksintervall. Gjentaksintervall Periodelengde år (L) (T)

30 8 Referanser /1/ NOU (Norges offentlige utredninger) 1996:16: Tiltak mot flom /2/ Stortingsmelding nr : Tiltak mot flom /3/ Flomsonekartplan. Prioriterte elvestrekninger for kartlegging i flomsonekartprosjektet. NVE /4/ Berg og Høydal Prosjekthåndbok flomsonekartprosjektet. /5/ Turid-Anne Drageset. Flomberegning for Verdalselva. NVE Dokument nr 17/2002. /6/ Kartkonsulentene AS. Flomsonekart, tverrprofilering. Rapport for Verdalselva, nov /7/ Beate Sæther. Notat om vannlinjeberegning /8/ Skauge Anders. Arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og energianlegg. NVE-veileder 3/1999. /9/ Toverød Bente Sølvi (red). Arealbruk og sikring i flomutsatte områder. NVE-retningslinje 1/1999. /10/ Verdal kommune. Flerbruksplan Verdalsvassdraget mars Vedlegg 5 kartblad av flomsonekart som viser utbredelsen av 100-årsflom. 24

31

32 Utgitt i NVEs flomsonekartserie 2000: Nr 1 Nr 2 Nr 3 Nr 4 Nr 5 Nr : Nr 1 Nr 2 Nr 3 Nr 4 Nr 5 Nr 6 Nr 7 Nr 8 Nr 9 Nr 10 Nr 11 Nr : Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 6 Nr. 7 Nr. 8 Nr. 9 Nr. 10 Nr. 11 Nr. 12 Nr. 13 Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Sunndalsøra Siri Stokseth: Delprosjekt Trysil Kai Fjelstad: Delprosjekt Elverum Øystein Nøtsund: Delprosjekt Førde Øyvind Armand Høydal: Delprosjekt Otta Øyvind Lier: Delprosjekt Rognan og Røkland Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Støren Anders J. Muldsvor: Delprosjekt Gaupne Eli K. Øydvin: Delprosjekt Vågåmo Eirik Traae: Delprosjekt Høyanger Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Melhus Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Trondheim Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Grodås Øyvind Høydal: Delprosjekt Rena Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Flisa Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Kirkenær Siri Stokseth: Delprosjekt Hauge Øyvind Lier: Delprosjekt Karlstad, Moen, Rundhaug og Øverbygd Øyvind Espeseth Lier: Delprosjekt Karasjok Siri Stokseth: Delprosjekt Tuven Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Liknes Ahmed Reza Naserzadeh: Delprosjekt Åkrestrømmen Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Selbu Eirik Traae: Delprosjekt Dalen Øyvind Espeseth Lier: Delprosjekt Storslett Øyvind Espeseth Lier: Delprosjekt Skoltefossen Ahmed Reza Naserzadeh: Delprosjekt Koppang Christine Kielland Larsen: Delprosjekt Nesbyen Øyvind Høydal: Delprosjekt Selsmyrene Siss May Edvardsen: Delprosjekt Lærdal Søren Elkjær Kristensen: Delprosjekt Gjøvik 2003: Nr. 1 Ingebrigt Bævre, Jostein Svegården: Delprosjekt Korgen Nr. 2 Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Dale Nr. 3 Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Etne Nr. 4 Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Sogndal Nr. 5 Siri Stokseth: Delprosjekt Søgne Nr. 6 Øyvind Høydal og Eli Øydvin: Delprosjekt Sandvika og Vøyenenga Nr. 7 Siri Stokseth og Jostein Svegården: Delprosjekt Hønefoss Nr. 8 Ingebrigt Bævre og Christine K. Larsen: Delprosjekt Røssvoll 2004: Nr. 1 Beate Sæther, Christine Kielland Larsen: Delprosjekt Verdalsøra