Delprosjekt Brandbu og Gran

Transkript

1 Flomsonekart Delprosjekt Brandbu og Gran Ahmed R. Naserzadeh Jostein Svegården F L O M S O N E K A R T

2 Rapport nr 5/2007 Flomsonekart, Delprosjekt Brandbu og Gran Utgitt av: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Ahmed Reza Naserzadeh Jostein Svegården Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 70 Forsidefoto: Flommen 2000: Øverst, Brandbu sentrum Nederst, Gran sentrum Foto: Gran kommune ISSN: Emneord: Brandbu, Gran, Vigga, Jarenvatnet, flom, flomberegning, vannlinjeberegning, flomsonekart Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett:

3

4

5

6 Sammendrag Rapporten inneholder detaljer rundt flomsonekartlegging av Vigga ved Brandbu og Gran sentrumsområder. Analyseområdet for Brandbu sentrum er fra Brandbu renseanlegg til veibrua sør for Brandbu sentrum og for Gran sentrum fra Jarenvatnet til Haslerudbrua. De kartlagte strekningene er på totalt ca. 3,5 km. Det er utarbeidet flomsonekart for 10- og 200-årsflom. I tillegg er det gitt vannstander for 20-, 50-, 100- og 500-årsflom. Videre er det gitt flomvannstander for Jarenvatnet. 200-årsflom er retningsgivende for arealbruk og sikringstiltak. Oversvømt areal som beregnes er knyttet til flom i Vigga og Jarenvatnet. Vannstander i sidebekker og oversvømmelse som følge av flom i disse beregnes ikke. 10-årsflom Brandbu sentrum Allerede ved 10-årsflom er sentrumsområdet og noen boliger og forretningsbygninger oppstrøms Brandbu renseanlegg berørt. Deler av Storlinna med noen butikker og brannstasjon blir oversvømt. Gran sentrum Allerede ved 10-årsflom står lavtliggende dyrka mark og skog under vann i nesten hele analyseområdet. Smietorget og deler av Smiegata blir oversvømt. 200-årsflom Brandbu sentrum Hele analyseområdet langs Vigga står under vann. Forretningsbygg på begge sider av Storlinna inkludert hele Torgvegen er utsatt. Flere boliger og forretningsbygg nedstrøms Augedalsbrua berøres. Gran sentrum Ved 200-årsflom oversvømmes deler av sentrumsområdet. Videre er deler av Storgata med noen forretningsbygg samt store deler av Smiegata og Smietorget med nabobygg/ sidebygg flomutsatt. Deler av Rv4 ved sentrum og mot idrettsbanen blir også oversvømt. Det er analysert til sammen 8 bruer på kartlagte strekninger. Gangbru ved Gran sentrum oversvømmes allerede ved 10-årsflom. Gang og veibruer ved brannstasjonen har klaring til en 10-årsflom, mens gangbru v/ sykehjem har klaring til 20-årsflom. Ved 200-årsflom treffer flomvannet brubjelke både på Jernbanebrua og Augedalsbrua. Veibrua ved renseanlegget og Hoffbrua ved Jarenvatnet har god klaring til 500-årsflom, men på grunn av bølger og drivgods kan vannstanden slå opp i brubjelker. Ved oversiktsplanlegging kan en bruke flomsonene direkte for å identifisere områder som ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av faren og mulige tiltak. I reguleringsplaner og ved dele- og byggesaksbehandling må en ta hensyn til at også flomsonekartene har begrenset nøyaktighet. Spesielt i områder nær flomsonegrensen er det viktig at høyden på terrenget sjekkes mot de beregnede flomvannstandene i tverrprofilene. Primært må en ta utgangspunkt i de beregnete vannstander og kontrollere terrenghøyden i felt mot disse. En må spesielt huske på at for å unngå flomskade må dreneringen til et bygg ligge slik at avløpet også fungerer under flom. En sikkerhetsmargin skal alltid legges til ved praktisk bruk. For dette prosjektet er sikkerhetsmarginen satt til 30 cm, og dette må legges til de beregnede vannstander. Modellen er kalibrert ut fra dagens situasjon, men siden Vigga er en relativt smal elv så vil ytterligere tilgroing med skog på sidene gi en reduksjon i avløpskapasiteten og økt vannstand.

7 Flomsonene kan også brukes til å planlegge beredskaps- og sikringstiltak som evakuering, bygging av voller osv. Ved å lage kart tilsvarende vedlegget til denne rapporten, kan en f eks finne hvilke bygninger som blir berørt av flommen og hvilke veier som kan bli sperret.

8 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Avgrensning av prosjektet Prosjektgjennomføring 1 2. Metode og databehov Metode Spesielt om vassdraget Hydrologiske data Flomberegning Kalibreringsdata Topografiske data Tverrprofiler Digitale kartdata Vannlinjeberegning Kalibrering av modellene Resultater Spesielt om bruer Effekt av høye vannstander i Jarenvatnet Flomsonekart Resultater fra flomsoneanalysen Lavpunkter Spesielt om flomverk Områder med fare for vann i kjeller Flomsonekart 200-årsflom Kartprodukter Andre faremomenter i området Inndeling Is Erosjon, sikringstiltak og massetransport Usikkerhet i datamaterialet Flomberegningen Vannlinjeberegningen Flomsonen Veiledning for bruk Unngå bygging i flomutsatte områder Hvordan forholde seg til usikkerhet på kartet? Arealplanlegging og byggesaker bruk av flomsonekart Flomvarsling og beredskap bruk av flomsonekart Generelt om gjentaksintervall og sannsynlighet 35 Referanser Vedlegg... 36

9

10 1. Innledning Hovedmålet med kartleggingen er å bedre grunnlaget for vurdering av flomfare til bruk i arealplanlegging, byggesaksbehandling og beredskap mot flom. Kartleggingen vil også gi bedre grunnlag for flomvarsling og planlegging av flomsikringstiltak. 1.1 Bakgrunn Flomtiltaksutvalget (NOU 1996:16) anbefalte at det etableres et nasjonalt kartgrunnlag flomsonekart for vassdragene i Norge som har størst skadepotensial /1/. Utvalget anbefalte en detaljert digital kartlegging. I Stortingsmelding nr 42 ( ) /2/ gjøres det klart at regjeringen vil satse på utarbeidelse av flomsonekart i tråd med anbefalingene fra Flomtiltaksutvalget. Satsingen må ses i sammenheng med at regjeringen definerer en bedre styring av arealbruken som det absolutt viktigste tiltaket for å holde risikoen for flomskader på et akseptabelt nivå. Denne vurderingen fikk sin tilslutning også ved behandlingen i Stortinget. Det ble i 1998 satt i gang et større prosjekt for kartlegging i regi av NVE. Det er utarbeidet en flomsonekartplan som viser hvilke elvestrekninger som skal kartlegges /3/. Strekningene er valgt ut fra størrelse på skadepotensial. Totalt er det 123 delstrekninger som skal kartlegges. Dette utgjør ca km elvestrekning. 1.2 Avgrensning av prosjektet Analyseområdet ligger i Gran kommune i Oppland. Strekningen som er analysert er Vigga i Brandbu og Gran sentrumsområder. Analyseområdet for Brandbu sentrum er fra Brandbu Renseanlegg til veibrua sør for Brandbu sentrum og for Gran sentrum fra Viggas utløp i Jarenvatnet til Haslerud bru. De kartlagte strekningene er på totalt ca. 3,5 km. I tillegg er det gitt flomvannstander for Jarenvatnet. Oversiktskart over et større område er vist i figur 1.1. Oversvømt areal som beregnes er knyttet til flom i Vigga. Vannstander i sidebekker og sideelver og oversvømmelse som følge av flom i disse beregnes ikke. Det er primært oversvømte arealer som følge av naturlig høy vannføring som skal kartlegges. Andre vassdragsrelaterte faremomenter som erosjon og utrasing er ikke gjenstand for tilsvarende analyser, men det tas sikte på å synliggjøre kjente problemer av denne art i tilknytning til flomsonekartene. 1.3 Prosjektgjennomføring Prosjektet er gjennomført under ledelse av NVE med Gran kommune som bidragsyter og diskusjonspart. Første utkast til flomsonekart ble sendt kommunen for innspill og vurdering av flomutbredelse. Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjektets vedtatte rutiner for styring, gjennomføring og kvalitetskontroll /4/. 1

11 Sylju- GRAN Skari Blokkhus sætra Lauvstua Brandbukampen Mæna Lygna Jølsen Rossum Nes Egge Analyseområde Røykenvik Amundrud Randsjorden Lushaugen Brandbu Malsjøsætra Mal Svera Lysen Bilden Holter Moen Askjum Tingelstad Haug Framstadsæter Jaren Røysum Hvalebykampen Hilden Alm fjellet Jarenvatnet Hadeland Sølvsberget Søster- Nordre Ålsbygd kirkene Ringstad Hvinden Brand Gran Mo Gras Gamme Analyseområde haugen Morstad Falang Bu- hammaren Skjerve Vøyen Narum Søre Kittelsrud knatten Vien Ålsbygd Mjør Dynna Skjerva Flatla Skjer Virstad Volla Vestern Nordre Lunner 1: Svingen Grindvoll Sand Oversiktskart, delprosjekt Brandbu-Gran Oversiktskart over analyseområdet Figur 1.1Figur 1.1 Oversiktskart over analyseområdet 2 2 Oppdalen Mørtveiten Breidh

12 2. Metode og databehov 2.1 Metode Et flomsonekart viser hvilke områder som oversvømmes ved flommer med ulike gjentaksintervall. I tillegg til kartene utarbeides det også lengdeprofiler for vannstand i elva. Det gjennomføres en statistisk analyse av hvor store og hyppige flommer som kan forventes i vassdraget (flomberegning). Det beregnes vannføring for flommer med gjentaksintervall hhv. 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år. Vannføringsdata, oppmålte profiler av elveløpet og elveløpets egenskaper for øvrig benyttes i en hydraulisk modell som beregner hvor høy vannstand de ulike flommene gir langs elva (vannlinjeberegning). For kalibrering av modellen bør det fortrinnsvis finnes opplysninger om vannføringer og flomvannstander lokalt fra kjente historiske flommer. Ut fra kartgrunnlaget genereres en digital terrengmodell i GIS. Programvaren ArcGIS er benyttet. I tillegg til koter og terrengpunkter er det benyttet andre høydebærende data som terrenglinjer, veikant, elvekant og innsjø med høyde til oppbygging av terrengmodellen. Av vannlinjen utledes en digital vannflate. Denne kombineres med terrengmodell i GIS til å beregne oversvømt areal (flomsonen). 2.2 Spesielt om vassdraget Vigga ligger i Gran og Lunner kommuner i Oppland. Vigga renner nordvestover fra skogsområdene sør for Roa. Ved tettstedet Gran renner elven ut i Jarenvatnet. Innsjøen virker flomdempende i nedre del av vassdraget. På strekningen ned mot Brandbu får Vigga tilløp fra blant annet Skjerva og Eggeelva. Vigga renner ut i Randsfjorden ved Røykenvik. Nedbørfeltet er dominert av skog og jordbruksarealer. Høyeste punkt er Hvalebykampen (771 m o.h.) øst for Jarenvatnet. Den karakteristiske Brandbukampen (522 m o.h.) ligger rett nordøst for utløpet. I nord er nedbørfeltet avgrenset av øvre deler av Hunnselva som renner ut i Mjøsa. Mens de øvre delene av Leira og Nitelva, som begge renner ut i Øyeren, er nabovassdrag i sør og øst. Midlere vannføring i Vigga ved utløp i Randsfjorden er 2,7 m³/s (14,9 l/s km²) i henhold til avrenningskart over Norge for perioden Midlere spesifikt årsavrenning varierer fra 8-10 l/s km² i de nedre områdene til l/s km² i de høyereliggende åsene. I tabell 2.1 er feltarealer og midlere årsavløp for ulike punkter i vassdraget gitt. I tidligere notat (vedlegg 1) om flomforholdene i Vigga, ble ikke Eggeelva (21,6 km²) regnet med i feltarealet for Vigga ved Brandbu, dette er nå endret. Tabell 2.1 Vigga, midlere årsavløp og feltarealer. Sted i vassdraget Areal (km²) Midlere årsavløp (l/s km²) Midlere årsavløp (m³/s) Vigga v. Gran 83 14,8 1,2 Utløp av Jarenvatnet ,5 1,5 Vigga ved Brandbu ,9 2,7 Vigga ved utløp i Randsfjorden ,9 2,7 3

13 2.3 Hydrologiske data Flomberegning Flomberegningen er dokumentert i rapporten Flomberegning for Vigga /5/. Flomvannføringer ved forskjellige gjentaksintervall er beregnet for ni steder i vassdraget. Beregningen er basert på regionale formelverk og data fra målestasjoner i og nært vassdraget. Resultatet av flomberegningen vises i tabell 2.2. Tabell 2.2 Kulminasjonsvannføringer ved forskjellige gjentaksintervall Punkt i vassdraget Areal årsflom årsflom årsflom årsflom årsflom årsflom 500- årsflom km 2 m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s Vigga oppstrøms 77, Bekk 1 2,4 0,8 1,0 1,1 1,3 1,4 1,6 1,8 Bekk 2 3,1 1,0 1,2 1,5 1,7 1,8 2,1 2,3 Vigga v. Gran Lokalfelt Jarenvatnet Sum tilløp Jarenvatn Utløp Jarenvatnet Div småfelt Jarenvatn Brandbu 16, Vigga oppstrøms Skjerva 121, Skjerva 25, Vigga nedstrøms Skjerva 146, Bekk mellom Skjerva og Eggeelva 11, Vigga oppstrøms Eggeelva 158, Eggeelva 21, Vigga v. Brandbu/ nedstrøms Eggeelva Lokalfelt utløp Randsfj. 1 0,3 0,4 0,5 0,5 0,6 0,7 0,7 Utløp i Randsfjorden

14 Figur 2.1. Karakteristiske vannføringer ved Jaren for perioden For årene , og etter 1991 er det ikke komplette observasjoner. De hydrologiske forholdene i Vigga er illustrert i figur 2.1 og 2.2. Figur 2.1 viser karakteristiske vannføringsverdier for hver dag i løpet av året i Vigga ved utløp av Jarenvatnet. Øverste kurve (max) i figuren viser største observerte vannføring og nederste kurve (min) viser minste observerte vannføring. Den midterste kurven (med) er mediankurven, dvs. det er like mange observasjoner i løpet av referanseperioden som er større og mindre enn denne. I figur 2.2 er relativ størrelse og tidspunkt for flommene ved målestasjonen Jaren vist. Figurene viser at flommene i hovedsak inntreffer i forbindelse med snøsmelting om våren (april- mai) eller i regnværsperioder (september-november). Vårflommene er mest årvisse, men flere av de største flomhendelsene er høstflommer. Figur 2.2. Flommer ved Jaren større enn 6,9 m³/s for perioden Sirkelen representerer året med starten (1. januar) rett opp. Flommene er markert når på året de fant sted og med relativ størrelse. 5

15 Tabell 2.3 viser beregnede verdier i Vigga høsten Tilsig basert på skalering av observasjoner fra Fiskum, routing gjennom Jarenvatnet. Tabell 2.3 Beregnede verdier for høsten 2000 Sted i vassdraget Areal Kulminasjon (1 time) km 2 l/s km² m³/s Gjentaksintervall Vigga oppstrøms 2 bekker 77, ,7 Q10 Bekk 1 2, ,0 Q10 Bekk 2 3, ,2 Q10 Vigga v. Gran ,9 Q10 Lokalfelt Jarenvatnet ,7 Q10 Sum tilløp Jarenvatn ,6 Q10 Utløp Jarenvatnet ,6 Q100- Div småfelt Jarenvatn - Brandbu 16, ,5 Q10 Vigga oppstrøms Skjerva 121, ,9 Q50 Skjerva 25, ,9 Q10 Vigga nedstrøms Skjerva 146, ,9 Q20 Bekk mellom Skjerva og Eggeelva 11, ,7 Q10 Vigga oppstrøms Eggeelva 158, ,9 Q20- Eggeelva 21, ,6 Q10 Vigga v. Brandbu/ nedstrøms Eggeelva ,5 Q10-Q20 Lokalfelt utløp Randsfj ,4 Q10 Utløp i Randsfjorden ,9 Vannføringene i Vigga er basert på skalering av observasjoner fra andre vassdrag, dette vil og være mer eller mindre korrekte tall Kalibreringsdata For å kalibrere vannlinjeberegningsmodellen er vi avhengig av samhørende verdier av vannføring og vannstand. Observerte vannstander fra flommer i år 2000 er vist i tabell 2.4. Modellen er kalibrert ut fra flomobservasjoner dette året. Flommer i år 2000 er beregnet til å være mellom 10- og 20- årsflom. 6

16 Tabell 2.4 Kalibreringsvannstander og maksimalvannføringer i Vigga i november 2000 Profil Avstand Vannstand Vannføring m moh. m 3 /s P3-ved Eggelva ,40 43 P4-Augedalsbru ,94 32 P7-Gangbru ,20 32 P9-veibru ved Brannstasjon ,94 32 P13-Jarenvatnet ,00 25 P14- Oppstrøms veibru ,10 25 P19-ved Jernbanebru , Topografiske data Tverrprofiler Strekningen ble profilert av NVE i juni 2004 (21 profiler i Vigga ved Brandbu og Gran). I tillegg har Novatek as målt 10 profiler i Vigga ved Jaren og 2 profiler i Vigga ved Brandbu i desember /6/. Profilene er valgt ut for å beskrive elvas geometri i horisontal- og vertikalplanet. 21 tverrprofiler er vist i rapporten. (se figur ) Digitale kartdata Det er benyttet digitale kartdata fra Statens kartverk med høydekurver med 1 m ekvidistanse, samt detaljerte data med høydeverdi på veier og vanntema. Ut fra datagrunnlaget er det generert en digital terrengmodell i GIS med oppløsning 5x5 meter. Programvaren ArcGIS er benyttet. I tillegg til koter og terrenglinjer, er det brukt andre høydebærende data som veikant, elvekant og vannkant til oppbygging av terrengmodellen. Flomsonen er generert ved bruk av ArcGIS. For hver flom er vannstanden i tverrprofilene gjort om til en flomflate. Mellom tverrprofilene er flaten tilordnet høyder ved lineær interpolasjon. Høydene i flomflaten er så sammenlignet med den digitale terrengmodellen. Alle celler hvor høyden i flomflaten er større enn i terrengmodellen har blitt definert som oversvømt areal. Dette medfører at lavpunktsområder som ikke har direkte kontakt med flomsonen langs elva også har blitt definert som oversvømt. Grensene for flomsonene er generalisert og glattet innenfor 5 m, og flater under ca. 75 m 2 er fjernet. 7

17 3. Vannlinjeberegning Programvaren HEC-RAS er benyttet til vannlinjeberegning. 3.1 Kalibrering av modellene For å kalibrere vannlinjeberegningsmodellene er vi avhengig av samhørende verdier av vannføring og vannstand. Selv om det er noe usikkerhet knyttet til flomvannføringene ved Vigga i november 2000 er modellene kalibrert ut fra denne. Det er funnet en god tilpasning mellom observert og beregnet vannstand. 167 Beregnet vannlinje nov Observert vannstand nov Høyde (moh.) Elvebunn P3 Nedstrø... P4 Augedalsbrua P5 P6 P7 Gangbru ved Pirx Avstand (m) P8 Ved Brannstasjon P8.5 Oppstrøms gangbru P9 Veibru ved Brannstasjon P10 Nedstrøms Gullåa P11 Oppstrøms Gullåa P12 Nedstrøms veibru(rv35) Figur 3.1 Kalibrering av Vigga ved Brandbu, jf data i tabell 3.1 8

18 Observert vannstand nov Høyde (m.oh.) Kalibrert vannlinje nov Elvebunn P... P15... P Avstand (m) P17 P18 Jerbanebr... P19 Gang bru P20 P21 Haslerudbrua Figur 3.2 Kalibrering av Vigga ved Gran, jf data i tabell 3.1 I modellene er det lagt interpolerte profiler i Vigga. Avvik mellom beregnet og observert vannstand ligger innenfor -0,21 m til -0,07 m. Kvaliteten på de beregnede vannlinjene er totalt sett gode. Tabell 3.1 Beregnede og observerte vannstander for Vigga for Gran og Brandbu i november November 2000 Profil Obs. vst. Beregnet vst Diff moh. moh. m P3-ved Eggeelva 163,40 163,33-0,07 P4-Augedalsbru 163,94 163,80-0,14 P7-Gangbru 164,20 163,99-0,21 P9-veibru ved Brannstasjon 164,93 194,91-0,02 P13-Jarenvatnet 202,00 202,00 0 P14-Oppstrøms veibru 202,10 202,03-0,07 P19-ved Jernbanebru 202,80 202,64-0,16 9

19 3.2 Resultater Det er beregnet vannstander for 10-, 20-, 50-, 100-, 200- og 500-årsflom. Figurene 3.3 og 3.4 viser lengdeprofilet. Som nedstrøms grensebetingelse for modellen for Vigga (Brandbu sentrum), er det valgt å benytte helningen for beregnede kalibrering november 2000 og for modellen for Vigga i Gran sentrum er det benyttet beregnede flomvannstander for Jarenvatnet. Vannstanden i Jarenvatnet påvirker vannstand i Vigga i hele analyseområdet. Etter kommunens ønske er analyseområdet på kartet utvidet til oppstrøms profil 21. For dette området er det vannstand i profil 21 som er gjort gjeldende. Vannhastighetene for de største flommene ligger i hovedsak mellom 0,50 og 3,5 m/s i Vigga ved Brandbu sentrum, og mellom 0,40 og 2,00 m/s i Vigga ved Gran sentrum Høyde (moh.) P3 Nedst... P4 Augedalsbru... Elvebunn P5 P6 P7 Gangbru ved Pi P8 Ved Brannstasjon P8.5 Oppstrøms gangbru P9 Veibru ved Brannstasjon P10 Nedstrøms Gullåa P11 Oppstrøms Gullåa P12 Nedstrøms veibru(rv35) Avstand (m) Figur 3.3 Lengdeprofil av beregnede vannstander for 10-, 20-, 50-, 100-, 200- og 500- årsflom i Vigga ved Brandbu sentrum 10

20 205 g ) p W W W Høyde (moh.) Elvebunn 200 P... P15... P Avstand (m) Figur 3.4 Lengdeprofil av beregnede vannstander for 10-, 20-, 50-, 100-, 200- og 500- årsflom i Vigga ved Gran sentrum P17 P18 Jerbanebr... P19 Gang bru P20 P21 Haslerudbrua 11

21 Vannhøyder i de ulike profilene er gitt i tabell 3.2 Tabell 3.2 Vannstand ved hvert profil for ulike gjentaksintervall. Profil nr. 10-årsflom 20-årsflom 50-årsflom 100-årsflom 200-årsflom 500-årsflom moh. moh. moh. moh. moh. moh. Vigga(Brandbu) P1 162,73 162,89 163,03 163,12 163,26 163,37 P3 163,39 163,56 163,70 163,80 163,94 164,07 P4 163,90 164,12 164,30 164,69 164,68 164,87 P5 164,07 164,29 164,49 164,85 164,87 165,07 P6 164,09 164,32 164,51 164,87 164,89 165,07 P7 164,11 164,31 164,53 164,96 165,19 165,42 P8 164,52 164,74 164,94 165,22 165,33 165,50 P ,78 165,45 165,69 165,71 165,79 165,89 P9 165,02 165,51 165,87 165,96 166,15 166,46 P10 165,42 165,79 166,12 166,24 166,44 166,65 P11 165,51 165,79 166,10 166,21 166, P12 167,79 167,90 168,03 168,10 168,20 168,29 Vigga(Gran) P13 Flomvannstander Jarenvatnet 202,02 202,28 202,51 202,61 202,79 202,94 P14 202,06 202,32 202,55 202,65 202,83 202,98 P15 202,23 202,48 202,72 202,83 203,02 203,18 P16 202,31 202,54 202,77 202,88 203,07 203,23 P17 202,50 202,67 202,86 202,96 203,14 203,29 Nedstrøms Jernbanebru 202,73 202,89 203,08 203,18 203,33 203,46 Jernbanebru P18 202,75 202,91 203,10 203,20 203,65 203,62 Nedstrøms gangbru 202,83 203,02 203,23 203,35 203,79 203,80 Gangbru P19 202,84 203,03 203,23 203,35 203,79 203,81 P20 202,94 203,11 203,31 203,43 203,84 203,87 P21 203,10 203,19 203,36 203,46 203,86 203,88 12

22 3.3 Spesielt om bruer Det er 8 bruer i analyseområdet, Haslerud bru/ P21 ved Gran sentrum er ikke tatt med i modellen. De bruene der vannstander går opp i eller kommer nær brubjelken beskrives nærmere. Alle bruene er vist med vannstrømretning og illustrert oppstrøms. Veibru ved renseanlegget/ P1 Høyde(moh.) årsflom 200-årsflom 10-årsflom Avstand(m) Figur 3.5 Beregnede flomvannstander oppstrøms veibru ved profil 1 Vannhastigheten ved en 200- og 500-årsflom ligger på ca. 2,70 m/s. En 200- og 500-årsflom (beregnede høyder 162,70 og 162,81 moh.) vil kunne passere under brua, men på grunn av bølger og drivgods kan vannstanden slå opp i bjelken. Underkanten av brufestene har en kotehøyde på laveste punkt 163,73 moh. 13

23 Augedalsbrua/ P årsflom 200-årsflom 10-årsflom Høyde(moh.) Avstand(m) Figur 3.6 Beregnede flomvannstander oppstrøms Augedalsbrua Ved en 200-årsflom vil vannstanden nå opp i brua og gi en oppstuving på ca. 12 cm og vannhastighet 1,70 m/s, ved en 500-årsflom vil det bli en oppstuving på ca. 17 cm. Gangbru/ P7 ved sykehjemmet årsflom 200-årsflom 10-årsflom Høyde(moh.) Avstand(m) Figur 3.7 Beregnede flomvannstander oppstrøms gangbru Både 10-, og 20-årsflom ved gangbru/ P7 vil kunne passere under brua, men på grunn av bølger og drivgods kan vannstanden slå opp i bjelken. Underkanten av brubjelken har kotehøyde 164,38 moh. Ved 200- og 500-årsflom vil vannstanden gi en oppstuving på henholdsvis ca. 45 og 40 cm. 14

24 Gangbru/ P8.5 ved brannstasjonen årsflom 200-årsflom 10-årsflom Høyde(moh.) Avstand(m) Figur 3.8 Beregnede flomvannstander oppstrøms gangbru ved Brannstasjon Gangbru ved brannstasjonen har klaring for en 10-årsflom. En 200-årsflomvannstand er beregnet til 165,70 moh. og vannstanden vil gi en oppstuving på ca 36 cm. Vannhastighet for 200-årsflom er beregnet til 2,45 m/s. Underkant av brubjelken har en kotehøyde på 165,00 moh. Veibru/ P9 ved brannstasjonen Høyde(moh.) årsflom 200-årsflom 10-årsflom Avstand(m) Figur 3.9 Beregnede flomvannstander oppstrøms veibru På veibrua treffer alle flommer unntatt 10-årsflom brubjelken. Beregnede flomvannstander blir henholdsvis 166,15 og 166,46 moh. oppstrøms (ca 165,40 for begge flommer nedstrøms) ved 200-, 500-årsflom. Underkant av brubjelken har en kotehøyde på 165,24 moh. 15

25 Lengdeprofilene nedenfor viser oppstuvinger oppstrøms bruene i Brandbu sentrum ved 200- og 500-årsflom. 165, årsflom 200-årsflom 10-årsflom 166,15 164,56 164,68 164,74 165,79 165,34 165,42 Augdalsbrua Gangbru P7 Gang og veibruer ved brannstasjonen Figur 3.10 Lengdeprofil av beregnede flomvannstander ved bruer i Brandbu sentrum 16

26 Hoffbrua ved Jarenvatnet Høyde(moh.) årsflom 200-årsflom 10-årsflom Avstand(m) Figur 3.11 Beregnede flomvannstander oppstrøms Hoffbrua Vannhastigheten ved en 200- og 500-årsflom ligger på ca 1,40 m/s. En 200- og 500-årsflom (beregnede høyder 202,83 og 202,98 moh) vil kunne passere under brua, men på grunn av bølger og drivgods kan vannstanden slå opp i bjelken. Underkanten av brubjelken har kotehøyde 203,13 moh. Jernbanebru ved Gran sentrum/ P18 Høyde(moh.) årsflom 200-årsflom 10-årsflom Figur Avstand(m) Beregnede flomvannstander oppstrøms Jernbane bru Ved Jernbanebrua treffer flomvannet brubjelken ved 200-årsflom (kotehøyde 203,65 moh.) og vil gi en oppstuving på ca 30 cm. Vannhastigheten ved en 200-årsflom ligger på ca 1,75 m/s. 17

27 Gangbru ved Gran sentrum/ P årsflom 200-årsflom 10-årsflom Høyde(moh.) Avstand(m) Figur 3.13 Beregnede flomvannstander oppstrøms Jernbanebru Gangbrua er allerede oversvømt ved en 10-årsflom med vannhastigheten på ca 1,0 m/s. 18

28 3.4 Effekt av høye vannstander i Jarenvatnet Vannstandene i Jarenvatnet for de ulike flomvannføringene er gitt ut fra vannlinjeberegninger fra Vigga nedstrøms Jarenvatnet. Det er utført 10 tverrprofiler for å beregne flomvannstander i Jarenvatnet. Nedre grensebetingelsen ble beregnet fra helningen i kalibreringsdata. 203 g ) ) Høyde (moh.) 200 Kalibrering P2 Gran Verk P3 Pumpestasj... P4 Nedstrøms... P5 Nedstrøms veibru P6 Oppstrøms veib... P7 Nedstrøms dam/... P9 Oppstrøms dam/... P10 Jarenvatne... Figur 3.14 Avstand (m) Beregnede flomvannstander Jarenvatnet for 5-, 10-, 20-, 50-, 100-, 200- og 500-årsflom Det er vannstander i Jarenvatnet som gir nedstrøms grensebetingelse for de ulike vannføringer i frekvensanalysen for Gran sentrum. Det er brukt samme beregnede flomvannstander ved utløp fra Jarenvatnet som grensebetingelse for Gran sentrum. Vannstand i Jarenvannet er det samme som i profil 13. Tabell 3.3 Vannstander i Jarenvatnet ved ulike flomvannføringer (samme vannstand som i profil 13). Gjentaksintervall Vannføring [m 3 /s] Vannstandhøyde [m] 5-årsflom ,83 10-årsflom ,02 20-årsflom ,28 50-årsflom , årsflom , årsflom , årsflom ,94 19

29 4. Flomsonekart Flomsonene er generert ved bruk av GIS (ArcGIS). For hver flom genereres en flomflate utspent av tverrprofilene, med høyde ut ifra beregnet flomvannstand i hvert profil. Flomflaten representerer slik elvas høyde og helning ved den aktuelle flommen. Flomarealene finnes så ved å kombinere høyden i flomflaten med terrengmodellen. Terrengområder som ligger lavere enn aktuell flomhøyde blir markert som flomutsatt. Etter kommunens ønske er analyseområdet på kartet utvidet til oppstrøms profil 21 ved Gran. For dette området er vannstand i profil 21 gjort gjeldende. 4.1 Resultater fra flomsoneanalysen Under gis en grov oversikt over hvilke områder som er flomutsatt. 10-årsflom Brandbu sentrum Allerede ved 10-årsflom er sentrumsområdet og noen boliger og forretningsbygninger oppstrøms Brandbu Renseanlegg berørt. Deler av Storlinna med noen butikker og brannstasjon blir oversvømt. Gran sentrum Allerede ved en 10-årsflom står lavtliggende dyrka mark og skog under vann i nesten hele analyseområdet. I tillegg er Smietorget og deler av Smiegata oversvømt. 200-årsflom Brandbu sentrum Hele analyseområdet langs Vigga står under vann. Forretningsbygg på begge sider av Storlinna inkludert hele Torgvegen er utsatt. Flere boliger og forretningsbygg nedstrøms Augedalsbrua berøres. Gran sentrum Ved 200-årsflom oversvømmes deler av sentrumsområdet. Videre er deler av Storgata med noen forretningsbygg samt store deler av Smiegata og Smietorget med nabobygg/ sidebygg flomutsatt. Deler av Rv4 ved sentrum og mot idrettsbanen blir også oversvømt. Tabell 4.1 Flomareal innenfor analyseområdet og andel lavpunkter av totalareal Gjentaksintervall Flomutsatt areal inkludert lavpunkter (daa) Lavpunkter (daa) 10-årsflom årsflom 580 0,5 Områder med fare for vann i kjeller (200 år) 929 I figur vises utsnitt av flomsonekart for 10- og 200-årsflom for Brandbu og Gran. 20

30 Figur 4.1 Flom ved Gran sentrum november Foto: Gran kommune Figur 4.2 Flom ved Gran sentrum november Foto: Gran kommune 21

31 Figur 4.3 Flom ved Brandbu sentrum november Foto: Gran kommune Figur 4.4 Flom ved Brandbu sentrum november Foto: Gran kommune 22

32 4.2 Lavpunkter En del steder vil det finnes arealer som ligger lavere enn den beregnede flomvannstanden, men uten direkte forbindelse til elva. Dette kan være områder som ligger bak flomverk, men også lavpunkter som har forbindelse via en kulvert eller via grunnvannet. Se figur 4.5. Disse områdene er markert med en egen skravur fordi de vil ha en annen sannsynlighet for oversvømmelse, og må behandles særskilt. Spesielt utsatt vil disse områdene være ved intenst lokalt regn, ved stor flom i sidebekker eller ved gjentetting av kulverter. Lavpunkter er også en del av det som betegnes som flomsonen. Figur 4.5 Prinsippskisse som viser definisjonen av lavpunkt 4.3 Spesielt om flomverk Per i dag er det ingen definerte flomverk i analyseområdet. I Brandbu sentrum er det en voll i området mellom profil 6 og 9. I flomsoneanalysen overtoppes vollen allerede ved 10-årsflom, ca 20 meter nedenfor profil 8.5. Flomhøydene ved dette punktet er benyttet for videre analyse gjeldende for området bakenfor vollen (såkalt bakvannsanalyse). Areal innenfor blir markert som direkte flomutsatt. Ved vurdering av areal bak flomverk, er det tatt utgangspunkt i at flommer der beregnet vannstand langs hele flomverket ikke når høyere enn 0,5 m under toppen av flomverket, holdes ute av flomverket (sikkerhetsmargin 0,5 m - se figur 4.6). Man antar at flomverket beholder formen og ikke bryter sammen opp til dette nivået. Området bak flomverket blir da definert som lavpunkt. For flommer med vannstander over dette nivået, dvs. mindre enn 0,5 meter klaring til topp flomverk, defineres arealet bak flomverket som ordinær flomsone. Figur 4.6 Prinsippskisse flomverk og sikkerhetsmargin 23

33 4.4 Områder med fare for vann i kjeller Også utenfor direkte flomutsatte områder og lavpunkter vil det være nødvendig å ta hensyn til flomfaren, da flom ofte vil føre til forhøyet grunnvannstand innover elvesletter. Det er gjort analyse ved at areal som framkommer opp til 2,5 meter over flomflaten for 200- årsflom identifiseres som sone med fare for vann i kjeller. Innenfor denne sonen vil det være fare for at bygg som har kjeller får oversvømmelse i denne som følge av flommen (figur 4.7). Sone med fare for vann i kjeller er beregnet kun for 200-årsflommen. Disse områdene er markert med skravur på hvit bunn på kartet. Uavhengig av flommen, kan forhøyet grunnvannstand føre til vann i kjellere. For å analysere dette kreves inngående analyser blant annet av grunnforhold. Det ligger utenfor flomsonekartprosjektets målsetting å kartlegge slike forhold. Figur 4.7 Prinsippskisse som viser definisjonen av områder med fare for vann i kjeller 24

34 4.5 Flomsonekart 200-årsflom På kartet presenteres bygninger med ulike farger ut fra flomfare; Flomutsatte bygg (oransje farge); disse ligger helt eller delvis innenfor flomsonen Bygg med fare for oversvømmelse i kjeller (gul farge); disse ligger helt eller delvis i sonen som viser fare for vann i kjeller. Ikke flomutsatte bygg (grå farge). Flomutsatte områder er markert med blå farge, lavpunkter har blå skravur oppå blå bakgrunn, mens sone med fare for vann i kjeller har blå skravur på hvit bakgrunn. Oversvømte veier er markert med mørk grønn farge, mens veier som ligger utenfor flomsonen er markert med rødt. På kartet vises dette i kombinasjon med 200-årsflom, tilhørende sone med fare for vann i kjeller, elvesystemer, jernbane, høyspentledninger og 1 meters høydekoter. På kartet presenteres også de beregnede flomstørrelsene i en tabell. Bak i rapporten er det vedlagt flomdybdekart som viser flomdybder for 200-årsflommen ved Brandbu og Gran sentrum. 4.6 Kartprodukter Vedlagt følger flomsonekart for Brandbu og Gran som viser flomsonen for en 200-årsflom med elvesystemet, veger, bygninger og 1 meters høydekurver. Flomdybdekart for 200- årsflom ved Brandbu og Gran er også vedlagt. Følgende data er brent på CD: Flomsonene for 10-, og 200-årsflommen samt sone med fare for vann i kjeller, er kodet i henhold til SOSI-standarden i NGO akse 3 og UTM sone 32 og 33, i formatene SOSI og shape. Tverrprofiler med vannstander for alle seks flommene. Flomsonekartene på JPEG og PDF-format Rapport på PDF-format 25

35 Figur 4.8 Flomsonekart for 10-årsflom Brandbu (utsnitt) 26

36 Figur 4.9 Flomsonekart for 200-årsflom Brandbu (utsnitt) 27

37 Figur 4.10 Flomsonekart for 10-årsflom Gran (utsnitt) 28

38 Figur 4.11 Flomsonekart for 200-årsflom Gran (utsnitt) 29

39 5. Andre faremomenter i området 5.1 Inndeling I flomsonekartprosjektet vurderes også andre faremomenter i vassdraget som ikke uten videre inngår i eller tas direkte hensyn til i kartleggingen. Andre faremomenter kan være flom i sideelver/ bekker, isgang, massetransport, erosjon og lav kapasitet på kulverter. Flomsonekartprosjektet har ikke som mål å fullstendig kartlegge slik fare, men skal systematisk forsøke å samle inn eksisterende informasjon for å presentere kjente problemer langs vassdraget som har betydning for de flomstørrelser som beregnes i prosjektet. En gjennomgang av disse faremomenter bør inngå som en del av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). 5.2 Is Det er opplyst fra kommunen at elva stort sett islegges i desember/ januar) og at isen vanligvis blir liggende til april. Dette varierer med værforholdene de enkelte år. Isen smelter på stedet og elva er isfri i løpet av april/ mai. 5.3 Erosjon, sikringstiltak og massetransport Det er ikke masseuttak i området. Kommunen opplyser at det er noe erosjon i elvebreddene på deler av strekningen. 30

40 6. Usikkerhet i datamaterialet 6.1 Flomberegningen Det er betydelig usikkerhet knyttet til de beregnede flomverdiene. Dels skyldes dette usikkerhet i selve datagrunnlaget ved omregning fra observert vannstand til vannføring. I særlig grad gjelder dette målestasjonen Hvalskvern. Det er tatt hensyn til dette ved at midlere flom i Vigga oppstrøms Jarenvatnet er bestemt ut fra observasjoner i nabovassdrag og ikke fra Hvalskvern. Alternativt kan midlere flom beregnes med regionale flomformler, disse bør imidlertid benyttes med forsiktighet for felt mindre enn 100 km². Et forsøk med bruk av formler ga usannsynlig lave verdier (< 100 l/s km²). Nye vannføringsmålinger ved Hvalskvern under flom, kan gi et bedre grunnlag for å beregne midlere flom i Vigga. Det er imidlertid et spørsmål om ikke stasjonsplasseringen i seg selv gjør det vanskelig å få pålitelige data under flom ved denne stasjonen. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til blant annet frekvensanalyser og omregning fra døgnmidler til kulminasjonsvannføringer. Eventuell ny informasjon, vil bli tatt med i vurderingene i forbindelse med flomberegninger som senere skal utføres i arbeidet med flomsonekart for Vigga. Det kan føre til endringer i verdiene gitt i dette notatet. Hvis disse beregningene skal klassifiseres i en skala fra 1 til 3 hvor 1 tilsvarer beste klasse, vil resultatene for Vigga få klasse Vannlinjeberegningen Kvaliteten på vannlinjeberegningene er avhengig av godt kalibrert vannlinjeberegningsmodell. Det vil si at det samles inn samhørende verdier av vannføring og vannstand som modellen kan kalibreres etter. Også i denne sammenhengen er det vanskelig å samle inn data for store nok vannføringer. Data for eldre historiske flommer har en redusert verdi på grunn av endringer i elveløpet og elveslettene som for eksempel brubygging, veibygging, flomverk og lignende. Nøyaktighet i tverrprofiler, avstand mellom tverrprofiler, usikkerhet i estimat av ruhet og helning på elva (brattere elver krever kortere profilavstand) er blant de viktigste faktorene. Erosjon og masseavlagring representerer generelt et betydelig usikkerhetsmoment i beregningene. Spesielt ved store flommer kan det skje store endringer i profilene. Modellen er kalibrert, men vannføringene som er benyttet ved kalibreringen er usikre. Siden Vigga er en relativt smal elv vil hogst eller ytterligere tilgroing med skog på sidene ha stor betydning for avløpskapasiteten og dermed beregnede vannstander. Utfra dette er usikkerheten i de beregnede vannlinjer å ligge innenfor +/- 0,25 m. i Vigga ut fra gitte flomverdier. 31

41 6.3 Flomsonen Nøyaktigheten i de beregnete flomsonene er avhengig av usikkerhet i hydrologiske data, flomberegninger og vannlinjeberegninger. I tillegg kommer usikkerheten i terrengmodellen. Terrengmodellen bygger på 1 meters koter samt høydeinformasjon fra veikant, elvekant og vannkant der forventet nøyaktighet er +/-30 cm i forhold til virkelige høyder i området. Alle faktorer som er nevnt ovenfor vil sammen påvirke usikkerheten i sluttresultatet, dvs. utbredelsen av flomsoner på kartet. Utbredelsen av flomsonen er derfor mindre nøyaktig bestemt enn vannlinjene. Dette må en ta hensyn til ved praktisk bruk, jf kapitel 7. 32

42 7. Veiledning for bruk 7.1 Unngå bygging i flomutsatte områder Stortinget har forutsatt at sikringsbehovet langs vassdragene ikke skal øke som følge av ny utbygging. Derfor bør ikke flomutsatte områder tas i bruk om det finnes alternative arealer. Fortetting i allerede utbygde områder skal heller ikke tillates før sikkerheten er brakt opp på et tilfredsstillende nivå i henhold til NVEs retningslinjer. Egnede arealbrukskategorier og reguleringsformål for flomutsatte områder, samt bruk av bestemmelser, er omtalt i NVEs veileder Arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og energianlegg /7/. Krav til sikkerhet mot flomskade er kvantifisert i NVEs retningslinje planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag /8/. Kravene er differensiert i forhold til type flom og type byggverk/ infrastruktur. 7.2 Hvordan forholde seg til usikkerhet på kartet? NVE lager flomsonekart med høyt presisjonsnivå som for mange formål skal kunne brukes direkte. Det er likevel viktig å være bevisst at flomsonenes utbredelse avhenger av bakenforliggende datagrunnlag og analyser. Spesielt i områder nær flomsonegrensen er det viktig at høyden på terrenget sjekkes mot de beregnete flomvannstandene. På tross av god nøyaktighet på terrengmodell kan det være områder som på kartet er angitt å ligge utenfor flomsonen, men som ved detaljmåling i felt kan vise seg å ligge lavere enn det aktuelle flomnivået. Tilsvarende kan det være mindre områder innenfor flomområdet som ligger høyere enn den aktuelle flomvannstand. Ved detaljplanlegging og plassering av byggverk er det viktig å være klar over dette. En måte å forholde seg til usikkerheten på, er å legge sikkerhetsmarginer til de beregnete flomvannstander. Hvor store disse skal være vil avhenge av hvilke tiltak det er snakk om. For byggetiltak har vi i kapitel 7.3 angitt konkret forslag til påslag på vannstandene. I forbindelse med beredskapssituasjoner vil ofte usikkerheten i flomvarslene langt overstige usikkerheten i vannlinjene og flomsonene. Det må derfor gjøres påslag som tar hensyn til alle elementer. Geometrien i elveløpet kan bli endret, spesielt som følge av store flommer eller ved menneskelige inngrep, slik at vannstandsforholdene endres. Tilsvarende kan terrenginngrep inne på elveslettene, så som oppfyllinger, føre til at terrengmodellen ikke lenger er gyldig i alle områder. Over tid kan det derfor bli behov for å gjennomføre revisjon av beregningene og produsere nye flomsonekart. Så lenge kartene anses å utgjøre den best tilgjengelige informasjon om flomfare i et område, forutsettes de lagt til grunn for arealbruk og flomtiltak. 33

43 7.3 Arealplanlegging og byggesaker bruk av flomsonekart Ved oversiktsplanlegging kan en bruke flomsonene direkte for å identifisere områder som ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av faren og mulige tiltak. I reguleringsplaner og ved dele- og byggesaksbehandling må en ta hensyn til at også flomsonekartene har begrenset nøyaktighet. Primært må en ta utgangspunkt i de beregnete vannstander og kontrollere terrenghøyden i felt mot disse. En sikkerhetsmargin skal alltid legges til ved praktisk bruk. For å unngå flomskade må dessuten dreneringa til et bygg ligge slik at avløpet fungerer under flom. Sikkerhetsmarginen bør tilpasses det aktuelle prosjekt. I dette prosjektet er grunnlagsmaterialet vurdert som tilfredsstillende jamfør kapitel 6. Ut fra dette vil et påslag med 0,3 m på de beregnete vannstander dekke opp usikkerheter i beregningen, være tilfredsstillende. Med grunnlag i flomsonekartene, må det innarbeides bestemmelser for byggehøyder for det kartlagte området når kommuneplanen for Gran kommune rulleres. 7.4 Flomvarsling og beredskap bruk av flomsonekart Et flomvarsel forteller hvor stor vannføring som ventes, sett i forhold til tidligere flomsituasjoner i vassdraget. Det er ikke nødvendigvis et varsel om skade. For å kunne varsle skadeflom, må man ha detaljert kjennskap til et område. I dag gis flomvarslene i form av varsel om overskridelse av et gitt nivå eller innenfor et intervall. Varsel om flom innebærer at vannføringen vil nå et nivå mellom 5-årsflom og 50-årsflom. Varsel om stor flom innebærer at vannføringen ventes å nå et nivå over 50-årsflom. Ved kontakt med flomvarslingen vil en ofte kunne få mer detaljert informasjon. Flomsonekart gir detaljkunnskap i form av beregnede vannstander over en lengre strekning ved flom, og man kan se hvilke områder og hvilke typer verdier som blir oversvømt. Beredskapsmyndighetene bør innarbeide denne informasjonen i sine planer. Ved å lage kart tilsvarende vedlegget til denne rapporten, kan en finne hvilke bygninger som blir berørt av de ulike flomstørrelsene. Kobling mot adresseregistre kan gi lister over berørte eiendommer. På dette grunnlaget vil de beredskapsansvarlige bedre kunne planlegge evakuering, omkjøringsveger, bygging av voller og andre krisetiltak. På grunn av usikkerhet både i flomvarsler og flomsonekartene, må en legge på sikkerhetsmarginer ved planlegging og gjennomføring av tiltak. Flomsonekartene viser med egen skravur de områder som er beskyttet av flomverk, dvs. voller som skal hindre oversvømmelse. Ved brudd i flomverket, kan det oppstå farlige situasjoner ved at store mengder vann strømmer inn over elvesletta i løpet av kort tid. Det er derfor viktig at de beredskapsansvarlige utnytter denne informasjonen, og forbereder evakuering og eventuelle andre tiltak dersom svakheter i flomverket påvises eller flommen nærmer seg toppen av flomverket. 34

44 7.5 Generelt om gjentaksintervall og sannsynlighet Gjentaksintervall er det antall år som gjennomsnittlig går mellom hver gang en får en like stor eller større flom. Dette intervallet sier noe om hvor sannsynlig det er å få en flom av en viss størrelse. Sannsynligheten for eksempelvis en 50-årsflom er 1/50, dvs. 2 % hvert eneste år. Dersom en 50-årsflom nettopp er inntruffet i et vassdrag betyr dette ikke at det vil gå 50 år til neste gang dette nivået overskrides. Den neste 50-årsflommen kan inntreffe allerede i inneværende år, om to, 50 år eller kan hende først om 200 år. Det er viktig å være klar over at sjansen for eksempelvis å få en 50-årsflom er like stor hvert år men den er liten - bare 2 prosent. Et aktuelt spørsmål ved planlegging av virksomhet i flomutsatte områder er følgende: Hva er akseptabel sannsynlighet for flomskade i forhold til gjentaksintervall og levetid? Gitt en konstruksjon med forventet (økonomisk) levetid på 50 år som sikres mot en 100-årsflom. I følge tabellen vil det fremdeles være 40 % sjanse for å få flomskader i løpet av en 50- årsperiode. Tar man utgangspunkt i en akseptabel sannsynlighet for flomskade på eksempelvis 10 % i en 50-årsperiode, viser tabellen at konstruksjonen må være sikker mot en 500-årsflom! Tabell 7.1 Sannsynlighet for overskridelse i % ut fra periodelengde og gjentaksintervall. Gjentaksintervall (T) Periodelengde år (L)

45 Referanser /1/ NOU (Norges offentlige utredninger) 1996:16: Tiltak mot flom. /2/ Stortingsmelding nr : Tiltak mot flom. /3/ Flomsonekartplan. Prioriterte elvestrekninger for kartlegging i flomsonekartprosjektet. NVE /4/ Hallvard Berg og Øyvind Høydal Prosjekthåndbok flomsonekartprosjektet. /5/ Erik Holmqvist. Flomberegning for Vigga og Internt notat saksnr /6/ Bjarne Kjøllmoen/ Ahmed R Naserzadeh. Tverrprofilering Vigga /7/ Anders Skauge. Arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og energianlegg. NVE-veileder 3/1999. /8/ NVE, Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag 1/2007. NVE Retningslinjer 1/2007 (se Disse retningslinjer erstatter tidligere retningslinjer: Toverud, Bente-Sølvi: Arealbruk og sikring i flomutsatte områder. NVE Retningslinjer 1/1999. Vedlegg 2 kartblad som viser utbredelsen av en 200-årsflom. 2 kartblad av dybdekart som viser flomdyp for 200-årsflom 36

46 Flomdyp, Vigga ved Brandbu 200-årsflom < 0,5 m 0,5-1 m 1-1,5 m 1,5-2 m > 2 m Målestokk 1:4 000

47 Flomdyp, Vigga ved Gran 200-årsflom < 0,5 m 0,5-1 m 1-1,5 m 1,5-2 m > 2 m Målestokk 1:7 000

48 Denne serien gis ut av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Utgitt i NVEs flomsonekartserie: Denne serien gis ut av Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) Gitt ut i NVEs flaumsonekartserie: 2000 Delprosjekt Røssvoll Lea Nr 1 Norgga Ingebrigt cázádat-ja Bævre: energiijadirektoráhtta Delprosjekt Sunndalsøra (NCE) mii almmuha Nr. 9 Søren dán ráiddu. E. Kristensen: Delprosjekt Kongsvinger Almmuhuvvon Nr 2 Siri Stokseth: NCE Delprosjekt dulvebáikekártaráiddus: Trysil Nr. 10 Paul Christen Røhr: Delprosjekt Alta og Eiby Nr 3 Kai Fjelstad: Delprosjekt Elverum Nr 4 Øystein Nøtsund: Delprosjekt Førde 2004 Nr 5 Øyvind Armand Høydal: Delprosjekt Otta Nr. 1 Beate Sæther, Christine Kielland Larsen: Delprosjekt Verdalsøra Nr 6 Øyvind Lier: Delprosjekt Rognan og Røkland Nr. 2 Beate Sæther, Christine K. Larsen: Delprosjekt Hell Nr. 3 Siss-May Edvardsen, Christine Kielland Larsen 2001 Delprosjekt Sande Nr 1 Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Støren Nr. 4 Ingebrigt Bævre,Eli K. Øydvin: Delprosjekt Batnfjord Nr 2 Anders J. Muldsvor: Delprosjekt Gaupne Nr. 5 Ingebrigt Bævre, Jostein Svegården: Nr 3 Eli K. Øydvin: Delprosjekt Vågåmo Delprosjekt Meldal Nr 4 Eirik Traae: Delprosjekt Høyanger Nr. 6 Ahmed Naserzadeh, Christine Kielland Larsen: Nr 5 Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Melhus Delprosjekt Fetsund Nr 6 Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Trondheim Nr. 7 Siri Stokseth, Eli K. Øydvin: Delprosjekt Ålgård Nr 7 Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Grodås Nr. 8 Ingebrigt Bævre,Christine Kielland Larsen: Nr 8 Øyvind Høydal: Delprosjekt Rena Delprosjekt Misvær Nr 9 Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Flisa Nr. 9 Turid Bakken Pedersen,Christine K. Larsen: Nr 10 Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Kirkenær Nr 11 Siri Stokseth: Delprosjekt Hauge Nr 12 Øyvind Lier: Delprosjekt Karlstad, Moen, Rundhaug og Øverbygd Delprosjekt Moi Nr. 10 Siri Stokseth, Linmei Nie,Eli K. Øydvin: Delprosjekt Skien Nr. 11 Siri Stokseth, Eli K. Øydvin: Delprosjekt Mandal Nr. 12 Siri Stokseth, Eli K. Øydvin: Delprosjekt Kongsberg Nr. 13 Siss-May Edvardsen, Eli K. Øydvin: Delprosjekt Myklemyr og Fossøy Nr. 14 Siss-May Edvardsen, Øystein Nøtsund, Jostein Svegården: Delprosjekt Ørsta Nr. 15 Ahmed Reza Naserzadeh, Christine Kielland Larsen: Delprosjekt Ringebu/Fåvang 2002 Nr. 1 Øyvind Espeseth Lier: Delprosjekt Karasjok Nr. 2 Siri Stokseth: Delprosjekt Tuven Nr. 3 Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Liknes Nr. 4 Ahmed Reza Naserzadeh: Delprosjekt Åkrestrømmen Nr. 5 Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Selbu Nr. 6 Eirik Traae: Delprosjekt Dalen Nr. 7 Øyvind Espeseth Lier: Delprosjekt Storslett Nr. 8 Øyvind Espeseth Lier: Delprosjekt Skoltefossen Nr. 9 Ahmed Reza Naserzadeh: Delprosjekt Koppang Nr. 10 Christine Kielland Larsen: Delprosjekt Nesbyen Nr. 11 Øyvind Høydal: Delprosjekt Selsmyrene Nr. 12 Siss May Edvardsen: Delprosjekt Lærdal Nr. 13 Søren Elkjær Kristensen: Delprosjekt Gjøvik 2003 Nr. 1 Ingebrigt Bævre, Jostein Svegården: Delprosjekt Korgen Nr. 2 Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Dale Nr. 3 Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Etne Nr. 4 Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Sogndal Nr. 5 Siri Stokseth: Delprosjekt Søgne Nr. 6 Øyvind Høydal og Eli Øydvin: Delprosjekt Sandvika og Vøyenenga Nr. 7 Siri Stokseth og Jostein Svegården: Delprosjekt Hønefoss Nr. 8 Ingebrigt Bævre og Christine K. Larsen: 2005: Nr 1 Ingebrigt Bævre, Julio Pereira: Delprosjekt Kotsøy Nr 2 Siri Stokseth, Jostein Svegården: Delprosjekt Drammen Nr. 3 Ahmed Naserzadeh, Julio Pereira: Delprosjekt Hamar Nr. 4 Ingebrigt Bævre og Christine K. Larsen: Delprosjekt Beiarn Nr. 5 Ahmed Naserzadeh, Jostein Svegården: Delprosjekt Alvdal og Tynset Nr. 6 Siss-May Edvardsen, Eli K. Øydvin: Delprosjekt Rauma Nr. 7 Siss-May Edvardsen, Christine K. Larsen: Delprosjekt Molde Nr. 8 Siri Stokseth, Julio Pereira: Delprosjekt Øyslebø Nr. 9 Turid Bakken Pedersen, Eli K. Øydvin, Jostein Svegården: Delprosjekt Flakksvann Nr. 10 Christine K. Larsen, Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Mosjøen Nr. 11 Christine K. Larsen, Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Bærums Værk Nr. 12 Turid Bakken Pedersen, Jostein Svegården: Delprosjekt Mosby

49 2005 forts. Nr. 13 Ahmed Reza Nasersadeh, Julio Pereira: Delprosjekt Lillestrøm Nr. 14 Siss-May Edvardsen, Jostein Svegården: Delprosjekt Eidfjord Nr. 15 Beate Sæther, Christine K. Larsen: Delprosjekt Orkdal Nr. 16 Siss-May Edvardsen, Christine Kielland Larsen: Delprosjekt Vikøyri 2006 Nr. 1 Siss-May Edvardsen, Christine K. Larsen: Delprosjekt Bondalen 2007 Nr. 1 Siss-May Edvardsen, Eli K. Øydvin: Delprosjekt Stryn Nr. 2 Ahmed Reza Naserzadeh, Julio Pereira: Delprosjekt Eidsvoll Nr. 3 Ingebrigt Bævre, Anders Bjordal, Christine K. Larsen: Delprosjekt Kautokeino / Oasseprošeakta Guovdageaidnu Nr. 4 Siss-May Edvardsen, Christine Kielland Larsen Eli Katrina Øydvin: Delprosjekt Ogna Nr. 5 Ahmed Reza Naserzadeh, Jostein Svegården: Delprosjekt Brandbu-Gran Nr. 2 Siss-May Edvardsen, Julio Pereira: Delprosjekt Oltedal Nr. 3 Siss-May Edvardsen, Jostein Svegården: Delprosjekt Sylte Nr. 4 Siss-May Edvardsen, Eli K. Øydvin: Delprosjekt Voss Nr. 5 Ahmed Reza Naserzadeh, Jostein Svegården: Delprosjekt Fjellhamar Nr. 6 Ahmed Reza Naserzadeh, Jostein Svegården: Delprosjekt Lillehammer Nr. 7 Ahmed Reza Naserzadeh, Julio Pereira Delprosjekt Fredrikstad og Sarpsborg Nr. 8 Anders Bjordal, Christine K. Larsen: Delprosjekt Masi / Oasseprošeakta Máze Nr. 9 Ingebrigt Bævre, Christine K. Larsen, Knut Aune Hoseth Delprosjekt Bonakas, Seida og Polmak / Oasseprošeakta Bonjákas, Sieiddá ja Buolbmát Nr. 10 Ingebrigt Bævre, Christine K. Larsen: Delprosjekt Hattfjelldal Nr. 11 Ingebrigt Bævre, Christine K. Larsen: Delprosjekter Trofors-Grane Nr. 12 Siri Stokseth og Christine Kielland Larsen: Delprosjekt Gol Nr. 13 Siri Stokseth og Christine Kielland Larsen: Delprosjekt Hemsedal Nr. 14 Ingebrigt Bævre, Eli K. Øydvin: Delprosjekt Ulefoss