Flomsonekart. Delprosjekt Hønefoss. Siri Stokseth Jostein Svegården F L O M S O N E K A R T

Transkript

1 Flomsonekart Delprosjekt Hønefoss Siri Stokseth Jostein Svegården F L O M S O N E K A R T

2 Flomsonekart Delprosjekt Hønefoss Siri Stokseth Jostein Svegården

3 1

4 Rapport nr 7/2003 Flomsonekart, Delprosjekt Søgne Utgitt av: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat Siri Stokseth og Jostein Svegården Trykk: Opplag: 70 Forsidefoto: NVEs hustrykkeri Storelva ved Hønefoss (foto: Fjellanger Widerøe) Emneord: Hønefoss, Storelva, Tyrifjorden, flom, flomberegning, vannlinjeberegning, flomsonekart Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Okt

5 3

6 Forord Det utarbeides nå et nasjonalt kartgrunnlag flomsonekart for de vassdragene i Norge som har størst skadepotensial. Hovedmålet med kartleggingen er forbedret arealplanlegging og byggesaksbehandling i vassdragsnære områder, samt bedre beredskap mot flom. Rapporten og vedlagte kart presenterer resultatene fra kartleggingen av Storelva ved Hønefoss fra Hønefossen til Tyrifjorden. Grunnlaget for flomsonekartene er flomberegninger og vannlinjeberegninger. Oslo, desember 2003 Are Mobæk avdelingsdirektør Eli K. Øydvin prosjektleder 4

7 5

8 Sammendrag Det er gjort flomhøyde-beregninger for ca 10 km av Storelva fra Hønefoss til Tyrifjorden og for Tyrifjorden. Flomhøydene som er beregnet vil gjelde for alle områder som grenser til Tyrifjorden og områdene langs Storelva opp til Hønefoss. Det er laget flomsonekart bare for den delen av Storelva som går fra Hønefoss sentrum til Busund bru/sandsætra. Kartet er vedlagt bak i rapporten og er også tilgjenglig digitalt på vedlagt CD. For områdene som ligger utenfor vedlagte kart gjelder flomhøyder angitt for tverrprofil i elva. Omtalte tverrprofiler er tegnet inn på oversiktskartet (figur 1.1). Koordinatene til disse tverrprofilene er også gitt på vedlagte CD. Tabell A viser flomhøydene for noen viktige flommer og lokaliteter med tanke på arealplanlegging og beredskap. Tabell A: Et utdrag av flomhøyder for Storelva og Tyrifjorden Beskrivelse Profilnummer 10-årsflom (moh) 100-årsflom (moh) 200-årsflom (moh) Hønefoss ved samløp Randselva Busund bru Lahaugen Helgelandsmoen Tyrifjorden I følge NVEs retningslinjer (NVE 1/1999) anbefales differensierte sikkerhetskrav avhengig av konsekvens. For nybygging av f.eks. større offentlige bygg, industriområder og spesielt viktig infrastruktur skal sikkerhetsnivået legges tilsvarende høyden på en 200-årsflom. Dette betyr at viktige sentrumsfunksjoner i Hønefoss eller områder rundt Tyrifjorden bør ligge sikkert i forhold til en 200-årsflom, mens enkelthus og veier for øvrig skal ha 100-årsflommen som sikkerhetskrav. På de beregnede høydene skal det legges en sikkerhetsmargin på 30 cm. Storelva meandrer delvis i ustabile løsmasser. Ringerike kommune bør være særdeles oppmerksom på rasfaren knyttet til disse massene ved intenst regn og stor vannstand i elva. Man bør i størst mulig grad unngå å bebygge arealene inntil elva der grunnforholdene er ustabile. Flomsonekartet må brukes i arealplanleggingen for å identifisere områder som ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av faren og mulige kompenserende tiltak. Ved oversiktsplanlegging kan en bruke flomsonene direkte for å identifisere områder som ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av faren og mulige tiltak. Ved detaljplanlegging og ved deleog byggesaksbehandling må en ta hensyn til at også flomsonekartene har begrenset nøyaktighet. Spesielt i områder nær flomsonegrensen er det viktig at høyden på terrenget sjekkes mot de beregnede flomvannstandene i tverrprofilene. Primært må en ta utgangspunkt i de beregnete vannstander og kontrollere terrenghøyden i felt mot disse. En må også være oppmerksom på at for å unngå flomskade må dreneringen til et bygg ligge slik at avløpet også fungerer under flom. 6

9 Flomsonene kan også brukes til å planlegge beredskaps- og sikringstiltak som evakuering, bygging av voller osv. Ved å lage kart tilsvarende vedlegget til denne rapporten, kan en f.eks. finne hvilke bygninger som blir berørt av flommen og hvilke veger som kan bli sperret. For de områder der det er beregnet flomhøyder, men det ikke er laget kart (nedre del av Storelva og Tyrifjorden), må terrenghøyden sjekkes mot flomhøydene slik at samme sikkerhetsnivå blir lagt til grunn for nye tiltak også i disse områdene. 7

10 INNHOLD 1 INNLEDNING Bakgrunn Avgrensning av prosjektet Prosjektgjennomføring METODE OG INNSAMLET DATA Metode Hydrologiske data Flomberegning Kalibreringsdata Topografiske data Tverrprofiler Digitale kartdata VANNLINJEBEREGNING Kalibrering av modellen Resultater Bruer FLOMSONEKART Resultater fra flomsoneanalysen Lavpunkter Kjellerfri sone fare for oversvømmelse i kjeller Kartpresentasjon Hvordan leses flomsonekartet? Flomsonekart 100-årsflom Flomsonekart andre flommer Kartprodukter ANDRE FAREMOMENTER I OMRÅDET Innledning Grunnforhold USIKKERHET I DATAMATERIALET Flomberegningen

11 6.2 Vannlinjeberegningen Flomsonen VEILEDNING FOR BRUK Unngå bygging på flomutsatte områder Hvordan forholde seg til usikkerhet på kartet? Arealplanlegging og byggesaker Flomvarsling og beredskap bruk av flomsonekart Generelt om gjentaksintervall og sannsynlighet Referanser

12 1 Innledning Målet med kartleggingen er å bedre grunnlaget for vurdering av flomfare til bruk i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kartleggingen vil også gi bedre kunnskap i forbindelse med beredskap mot flom, samt bedre grunnlag for flomvarsling og planlegging av flomsikringstiltak. 1.1 Bakgrunn Flomtiltaksutvalget anbefalte at det etableres et nasjonalt kartgrunnlag flomsonekart for de vassdragene i Norge som har størst skadepotensial (NOU 1996:16). Utvalget anbefalte en detaljert digital kartlegging. I Stortingsmelding nr. 42 ( ) gjøres det klart at regjeringen vil satse på utarbeidelse av flomsonekart i tråd med anbefalingene fra Flomtiltaksutvalget. Regjeringen anser en bedre styring av arealbruken som det absolutt viktigste tiltaket for å holde risikoen for flomskader på et akseptabelt nivå. Denne vurderingen fikk også sin tilslutning ved behandlingen i Stortinget. I 1998 ble det satt i gang et større prosjekt for kartlegging i regi av NVE. Det er utarbeidet en flomsonekartplan som viser hvilke elvestrekninger som skal kartlegges (Berg 1999, rev. 2003). Strekningene er valgt ut fra størrelse på skadepotensial. Totalt er det 134 delstrekninger som skal kartlegges. Dette utgjør ca km elvestrekning. 1.2 Avgrensning av prosjektet Det kartlagte området strekker seg fra Hønefoss sentrum til Busund bru. Det er beregnet flomhøyder helt ned til Tyrifjorden, men på grunn av mangel på kartdata for den nederste delen av elva presenteres kart bare for strekningen fra Hønefoss ned til Busund bru, omtrent ved kommunegrensen mellom Ringerike og Hole (figur 1.1). Innenfor analyseområdet befinner størstedelen av Hønefoss sentrum med ulik type bebyggelse seg, nærmere Tyrifjorden er det for det meste spredt bebyggelse og jordbruk. Deler av Hønefoss sentrum er flomutsatt, samt noen enkelthus ned mot Tyrifjorden. Storelva har et stort nedbørsfelt på 8666 km 2 (Holmqvist 2002). Feltet starter så langt nord som Valdresflya og Jotunheimen. Mange kraftutbygginger bidrar til å dempe flommene i vassdraget, utbyggingen har skjedd gradvis fra starten på 1900-tallet. Vårflommer ved snøsmelting er dominerende i vassdraget, men store flommer opptrer også senere på sommeren og høsten. Ved vassdragsreguleringer endres det naturlige avløpet i vassdragene, vintervannføringen blir større og flommene dempes. Det er særlig de små og mellomstore flommene (opp til ca 50- årsflom) som dempes, mens de aller største (500-årsflom og større) ikke antas å bli mindre i regulerte vassdrag. I Holmqvist 2002 er det redegjort for hvordan flommene ved de ulike gjentaksintervallene er estimert, både de mindre som blir dempet av reguleringene og de større som ikke påvirkes av vassdragsreguleringene. Det er primært oversvømte arealer som følge av naturlig høy vannføring som er kartlagt. Andre vassdragsrelaterte faremomenter som isganger, erosjon og utrasinger er registrert og nevnt i den grad det er funnet informasjon om det. 10

13 1.3 Prosjektgjennomføring Prosjektet er gjennomført under ledelse av NVE med Ringerike kommune som bidragsyter og diskusjonspart. Første utkast til flomsonekart ble sendt kommunen for innspill og vurdering av flomutbredelse. Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjektets vedtatte rutiner for styring, gjennomføring og kvalitetskontroll (Berg og Høydal 2000). 11

14 Sogna E16 Begna 35 Randselva 7 HØNEFOSS H NEFOSS Storelva 241 Analyseområde Ringerrike kommune Hole kommune Tyrifjorden 5 E Figur 1.1 Målestokk 1: Oversiktskart over analyseområdet med noen utvalgte tverrprofil. Sort strek viser avgrensing for kartanalysen, mens flomhøyder er beregnet helt ned til Tyrifjorden. Steinsfjorden

15 2 Metode og innsamlet data 2.1 Metode Flomsonekartet viser hvilke områder som oversvømmes ved flommer med ulike gjentaksintervall. I tillegg til kartet utarbeides det også lengdeprofiler for vannstand i elva. I dette prosjektet er det beregnet flomhøyder for et større område enn selve kartet viser. Det er gjennomføret en statistisk analyse av hvor store og hyppige flommer som kan forventes i vassdraget (flomberegning). Det er beregnet vannføringer for flommer med gjentaksintervall Qmid, 5, 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år. Vannføringsdata, oppmålte profiler av elveløpet og elveløpets egenskaper for øvrig er benyttet i en hydraulisk modell som beregner hvor høy vannstand de ulike flommene gir langs elva (vannlinjeberegning). For kalibrering av modellen benyttes vannføringer og lokal flomvannstand fra tidligere flommer. Av vannlinjen utledes en digital vannflate. Denne kombineres med en digital terrengmodell i GIS som beregner oversvømt areal. 2.2 Hydrologiske data Flomberegning Aktuelle vannføringer er beregnet av NVE og presentert i (Holmqvist 2002). Flomberegningen er basert på frekvensanalyser av observerte flommer fra flere nærliggende hydrometriske stasjoner. Høy vannstand langs Storelva kan opptre i to situasjoner, enten ved at vannføringen i elva er spesielt stor, eller ved at vannstanden i Tyrifjorden er spesielt høy. Analyse av datamaterialet som foreligger, viser at maksimal vannføring i Storelva ikke opptrer samtidig som maksimal flomvannstand i Tyrifjorden. Det er derfor gjort beregninger på hva som er sannsynlig vannstand i Tyrifjorden ved maksimal vannføring i Storelva og sannsynlig vannføring i Storelva ved maksimal vannstand i Tyrifjorden (Holmqvist 2002). Resultatene er vist i tabell 2.2 og 2.3. Tabell 2.2 Samhørende flomvannføring i Storelva og vannstand i Tyrifjorden Middel flom 5-års flom 10-års flom 20-års flom 50-års flom 100-års flom 200-års flom 500-års flom Vannføring Storelva (m 3 /s) Vannstand Tyrifjorden (moh) ,0 64,5 64,7 64,9 65,0 65,4 65,4 65,7 13

16 Tabell 2.3 Samhørende flomvannstand i Tyrifjorden og vannføring i Storelva Vannstand Tyrifjorden (moh) Vannføring Storelva (m 3 /s) Middel- Vannst. 5-års vannst. 10-års vannst. 20-års vannst. 50-års vannst. 100-års vannst. 200-års vannst. 500-års vannst. 64,2 64,7 64,9 65,1 65,2 65,6 65,6 65, Tabell 2.3 Oppmålt vannstand for flomperiode i 2000 Profilnummer: Vannstander ved ulike flommer (moh) Flom vannføring 700m 3 /s Flom vannføring 720m 3 /s Flom vannføring 530m 3 /s 7 64,53 64, ,53 64, ,72 64, , ,82 64, ,31 64, ,57 65, ,66 65, ,28 65, , ,47 66, ,54 66, ,71 66, ,76 66, ,81 66, ,16 66, ,31 66, ,43 66, ,47 66, Kalibreringsdata For å kalibrere vannlinjeberegningsmodellen er man avhengig av samtidig registrering av vannføring og vannstand. For kalibrering er det benyttet oppmålte flomhøyder for Storelva fra 3 ulike dager for flomperioden i Storelva/Tyrifjorden høsten Dette ble gjort 13. oktober, 14.oktober og 25.oktober. Vannstandene ved de ulike profilene (figur 1.1) er gitt i tabell 2.3. Samhørende vannføring i vassdraget er innhentet fra kraftverkseier i vassdraget. 14

17 2.3 Topografiske data Prosjektområdet består av hovedelva Storelva. Sidebekkene er ikke analysert, og det er ikke gjort noen beregninger for flomvannstanden oppover i Begna og oppover i Randselva. Elva er slak med et lite fall ned til Tyrifjorden og vannstanden her påvirker vannstanden helt opp til Hønefoss sentrum. Storelva meandrerer delvis i løsmasser og ned mot Tyrifjorden kan spor av eldre elveløp sees i terrenget (fig 1.1) Tverrprofiler Strekningen ble tverrprofilert i løpet av 1999 av Fjellanger Wideroe. Tverrprofilene er lagt inn i NVEs tverrprofildatabase (ArcInfo). Profilene er valgt ut for å beskrive elvas geometri i horisontal- og vertikalplanet. Det er lagt inn noen få hjelpeprofiler i modellen, for å fange opp vesentlige endringer i bredde og fallforhold. De ekstra profilene er konstruert med utgangspunkt i Økonomisk kartverk og interpolasjon fra nærliggende profil Digitale kartdata Det er generert en terrengmodell (GRID modul i ArcInfo). Til oppbygging av terrengmodellen er det i tillegg til 1 meters høydekurver også benyttet andre høydebærende data (veikant, jernbane, elvekant og vannkant). Disse har en nøyaktighet tilsvarende målestokk 1:1000. Terrengmodellen er et raster med celler 5 x 5 meter. Hver celle får tilordnet en høydeverdi i analysen. 15

18 3 Vannlinjeberegning Programvaren HEC-RAS er benyttet til vannlinjeberegning. Det er forutsatt stasjonære forhold. Man antar da at endringene i vannføring skjer så langsomt at de ikke-stasjonære trykk-, hastighets- og volumsendringene er neglisjerbare. Dersom vannføringen ikke endrer seg (eller endrer seg slangsomt) i en slak elv, vil vannstanden i nedstrøms ende påvirke vannstanden oppover i elven. Det er motsatt ved et dambrudd (ikke-stasjonær strømning), da vil trykk- og hastighet- og volum endres raskt og vannstanden i nedstrøms ende vil ikke påvirke vannstanden oppover i elven noe større, fordi de ikke-stasjonære forholdene (dambruddsbølgen) vil være dominerende. 3.1 Kalibrering av modellen For kalibrering av modellen er det brukt data fra flommen i Flommen i 2000 var tilnærmet en 5-årsflom. Figur 3.1 viser observerte vannstander sammenholdt med modellert/beregnet vannstand for de ulike dagene for flommen i Tilpasningen mellom observerte vannstander og den ferdige modellen vurderes som god Storelva nedstr Hønef oss Legend Flom 25.okt m3/s Flom 14.okt m3/s Flom 13.okt m3/s Elv ebunn Obs 14.okt 2000 Obs 13.okt 2000 Obs 25.okt Høyde (m) Av stand f ra hav et (m) Figur 3.1 Sammenligning mellom observert og simulert vannstand 16

19 3.2 Resultater Beregnede flomvannstander for de ulike profilene ved de ulike gjentaksintervallene er gitt i tabell 3.1 og tabell 3.2. Tabell 3.1 viser flomtopp i Storelva med sannsynlig vannstand i Tyrifjorden. Tabell 3.2 viser topp flomvannstand i Tyrifjorden med samhørende vannføring Storelva. Vannstandene for 100-årsflommen er også vist på kartet som ligger som vedlegg bak i rapporten. De flomhøyder som er brukt for uttegning på flomsonekartet er de høyeste i hvert profil av verdiene i tabell 3.1 og 3.2. Disse verdiene er vist med rødt i tabellene. Av tabellene ser vi at for Hønefoss sentrum er det maks vannføring i Storelva som gir høyeste vannstand ved et bestemt gjentaksintervall, mens for profilene nederst mot Tyrifjorden er det maks vannstand i fjorden som gir høyest vannstand. Tabell 3.1 Vannstand (m.o.h. - NN54) ved hvert profil for ulike gjentaksintervall med flomtopp i Storelva og samhørende vannstand i Tyrifjorden Profil- Qmid Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 Nummer Vannføring i Storelva (m 3 /s) Vannstand i Tyrifjorden og profil

20 Tabell 3.2 Vannstand (m.o.h. - NN54) ved hvert profil for ulike gjentaksintervall med topp vannstand i Tyrifjorden og samhørende vannføring i Storelva Profil- Nummer Hmid H5 H10 H20 H50 H100 H200 H500 Vannføring i Storelva (m 3 /s) Vannstand i Tyrifjorden og profil Bruer Det er noen bruer innafor analyseområdet, men de påvirker ikke vannstanden i særlig grad. Ingen bruer går fulle ved en 100-årsflom, men tilførselsveien til brua ved Busund bru ved Sandsætra (profil 14) er oversvømt ved en 100-årsflom. Vannlinjene for hhv maks flomvannføring i Storelva og maks flomvannstand i Tyrifjorden er vist i figur 3.2 og

21 75 Storelva nedstr Hønef oss Legend WS Q m3/s WS Q m3/s WS Q m3/s Høyde (m) WS Q m3/s WS Q20 960m3/s WS Q10 890m3/s WS Q5 800m3/s WS QM 620m3/s Ground Avstand f ra Tyrifjorden (m) Figur 3.2 Beregnede flomhøyder for de ulike flommene, flomvannføring Storelva 19

22 75 Storelva nedstr Hønef oss Legend WS H500 WS H100 WS H200 Høyde (m) WS H50 WS H20 WS H10 WS H5 WS Hm Ground Figur Avstand f ra Tyrifjorden (m) Beregnede flomhøyder for de ulike flommene, flomvannstand Tyrifjorden 20

23 4 Flomsonekart Flomsonene er generert ved bruk av GIS (ArcInfo). For hver flom er vannstanden i tverrprofilene gjort om til en flomflate. I tillegg er det lagt inn hjelpelinjer mellom de oppmålte profilene for å sikre en jevn flate mellom profilene. Metoden for å finne flomarealer er å beregne skjæring mellom en vannflate generert fra aktuell flomhøyde med terrengmodellen. Ved denne analysen markeres alle terrengområder som ligger lavere enn aktuell flomhøyde. 4.1 Resultater fra flomsoneanalysen Ved en 100-årsflom er flere bygninger rundt Hønefoss sentrum oversvømt, og relativt mange er utsatt for vann i kjeller. Enkelgårdsbruk og mye dyrka mark nedover mot Tyrifjorden er utsatt. Veien vest for Busund bru (profil14) er oversvømt. For å vite i detalj hvor mye areal og bebyggelse som er utsatt i Hole kommune, må de beregnede vannstander sammenholdes med terrenghøyde (f.eks., 1:1000 kart) for ønskede områder. Størrelsen på oversvømte områder ved de ulike flommene er gitt i tabell 4.1. Kartene som viser flomutbredelse ved 100-årsflommen er vedlagt bak i rapporten. Tabell 4.1 Flomareal innenfor analyseområde sum total areal og andel lavpunkter Gjentaksintervall Flomutsatt areal Totalt (daa) Flomutsatt areal Lavpunkter (daa) 10-årsflom årsflom årsflom Lavpunkter En del steder vil det finnes arealer som ligger lavere enn den beregnede flomvannstanden, men uten direkte forbindelse til elva. Dette kan være områder som ligger bak flomverk, men også lavpunkter som har forbindelse via en kulvert eller via grunnvannet. Disse områdene er markert med en egen skravur fordi de vil ha en annen sannsynlighet for oversvømmelse og må behandles særskilt, se figur 4.1. Spesielt utsatt vil disse områdene være ved intenst lokalt regn, ved stor flom i sidebekker eller ved gjentetting av kulverter. På vedlagt kart med 100-årsflommen er det svært lite areal som vises som lavpunkt, men ved 10-årsflom (som kun finnes på CDen), er det noe mer areal. 4.3 Kjellerfri sone fare for oversvømmelse i kjeller Også utenfor direkte flomutsatte områder vil det være nødvendig å ta hensyn til flomfaren, da flom ofte vil føre til forhøyet grunnvannstand innover elvesletter. Det er gjort analyse ved at areal som framkommer opp til 2,5 meter over flomflaten for 100- årsflom identifiseres som kjellerfri sone. Innenfor denne sonen vil det være fare for at bygg som har kjeller får oversvømmelse i denne som følge av flommen (fig 4.1). Kjellerfri sone er 21

24 beregnet kun for 100-årsflommen. Disse områdene er markert med skravur på hvit bunn på kartet. Uavhengig av flommen kan forhøyet grunnvannstand føre til vann i kjellere. For å vurdere dette i detalj, kreves inngående analyser blant annet av grunnforhold, noe som ikke er gjort i dette prosjektet. 4.4 Kartpresentasjon Hvordan leses flomsonekartet? Oversvømt areal som beregnes er knyttet til flom i Storelva og Tyrifjorden. Vannstander i sidebekker/elver og oversvømmelse som følge av flom i disse er ikke beregnet. Tabellen på vedlagte kart bak i rapporten viser flomhøyder tilknyttet tverrprofilene for de beregnede flommene. Kartet viser hvor tverrprofilene er plassert. Det er ved disse profilene vannstander er beregnet. Vannstanden mellom tverrprofilene varierer lineært og kan derfor finnes ved interpolasjon. Avstander langs midtlinjen er vist både på selve kartet og i lengdeprofilet. Områder som på kartet er markert som lavpunkt (områder bak flomverk, kulverter m.v.), er framkommet ved å benytte vannstanden for gjeldende flom, men gjentaksintervallet/ sannsynligheten for oversvømmelse vil ikke være den samme. Der forbindelsen mellom elva og disse arealene går via kulvert vil sannsynligheten kunne være større enn angitt, mens den for områder bak veier på fylling eller flomverk kan være vesentlig mindre. Lavpunkt er vist på kartet med skravur. Flomfaren må i disse områdene vurderes nærmere. Spesielt utsatt vil disse områdene kunne være ved intenst lokalt regn, ved stor flom i sidebekker eller ved gjentetting av kulverter Flomsonekart 100-årsflom På kartet presenteres bygninger med ulike farger ut fra flomfare; a) flomutsatte bygg (oransje farge); disse ligger helt eller delvis innenfor flomsonen b) bygg med fare for oversvømmelse i kjeller (gul farge); disse ligger helt eller delvis i den kjellerfrie sonen c) ikke flomutsatte bygg (grå farge). Oversvømte veier er markert med mørk grønn farge, mens veier som ligger utenfor flomsonen er markert med rødt. Flomutsatte områder er markert med blå farge, lavpunkter har blå skravur oppå blå bakgrunn, mens kjellerfri sone har blå skravur på hvit bakgrunn. 22

25 Fig 4.1 Kartpresentasjon for 100-årsflom Flomsonekart andre flommer Bygninger har grå farge og veier er røde. Flomutsatte områder er markert med blå farge, mens lavpunkter har blå skravur på blå bakgrunn. Videre er tema som tverrprofil, jernbane, høyspentledninger og 5 meters høydekoter presentert på kartet. I tillegg er tverrprofiler med flomhøyder for samtlige 6 gjentaksintervall framstilt både i tabell og grafisk sammen med høyder for normalvannstand. 4.5 Kartprodukter Vedlag er ett kartblad som viser flomsonen for en 100-årsflom med elvesystemet, veier, bygninger og 5 meters høydekurver mm. Følgende data brennes på CD og sendes primærbrukere: Flomsonene for 10-, 100- og 500-årsflommen kodet i hht. SOSI-standarden i UTM sone 33 og NGO akse 3 i formatene SOSI og Shape. Tverrprofiler med flomvannstander for alle seks flommer. Flomsonekartene i JPG- og EPS-format. Flomsonekartrapporten 23

26 5 Andre faremomenter i området 5.1 Innledning I flomsonekartprosjektet registreres også andre faremomenter i vassdraget, men disse tas ikke direkte hensyn til i kartleggingen. Andre faremomenter kan være flom i sideelver/ bekker, isgang, massetransport, erosjon og lav kapasitet på kulverter. Flomsonekartprosjektet har ikke som mål fullstendig å kartlegge slik fare, men skal systematisk forsøke å samle inn eksisterende informasjon for å presentere kjente problemer langs vassdraget som har betydning for de flomstørrelser som beregnes i prosjektet. En gjennomgang av disse faremomenter bør inngå som en del av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). 5.2 Grunnforhold Storelva meandrer i delvis svært ustabile masser der det kan være fare for ras. NVE har sikret noen parseller av Storelva ved profil 29. Kommunene må være oppmerksom på rasfaren og sørge for tilstrekkelig grunnundersøkelser dersom det planlegges utbygginger på arealene nær elva. 24

27 6 Usikkerhet i datamaterialet 6.1 Flomberegningen I følge Holmqvist 2002 har dataseriene for vannmerkene som er benyttet en innsamlingsperiode på over 100 år. Flomberegningene antas å være gode med en usikkerhet på ca 20 %. 6.2 Vannlinjeberegningen Kalibreringsdataene for vannlinjeberegningen er gode, men flommen de ble målt på var ikke spesielt stor, usikkerheten er derfor noe større rundt hvor godt kalibrert modell beskriver de store flommene i vassdraget. Imidlertid er hydraulikken i elva ganske ukomplisert og det antas at vannlinjeberegningene også har en god kvalitet. Vannlinjeberegningen er klassifisert i klasse 1 i en skala fra 1 til 3 der 1 er best klasse. På de beregnede flomhøyder skal det legges på en sikkerhetsmargin på minimum 30 cm på de beregnede høydene, fordi beregningene inneholder noe usikkerhet. 6.3 Flomsonen Nøyaktigheten i de beregnete flomsonene er avhengig av usikkerhet i hydrologiske data, flomberegninger og vannlinjeberegninger. I tillegg kommer usikkerheten i terrengmodellen. Alle faktorer som er nevnt ovenfor vil sammen påvirke usikkerheten i sluttresultatet, dvs. utbredelsen av flomsoner på kartet. Utbredelsen av flomsonen er derfor mindre nøyaktig bestemt enn vannlinjene/vannstandene. Dette må en ta hensyn til ved praktisk bruk, jf kapittel 7. 25

28 7 Veiledning for bruk 7.1 Unngå bygging på flomutsatte områder Stortinget har forutsatt at sikringsbehovet langs vassdragene ikke skal øke som følge av ny utbygging. Derfor bør ikke flomutsatte områder tas i bruk om det finnes alternative arealer. Fortetting i allerede utbygde områder skal heller ikke tillates før sikkerheten er brakt opp på et tilfredsstillende nivå i henhold til NVEs retningslinjer. Egnede arealbrukskategorier og reguleringsformål for flomutsatte områder, samt bruk av bestemmelser, er omtalt i NVEs veileder "Arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og energianlegg" (NVE-veileder nr. 3/99). Krav til sikkerhet mot flomskade er beskrevet i NVEs retningslinje Arealbruk og sikring i flomutsatte områder (NVE Retningslinjer nr 1/99). Kravene er differensiert i forhold til type flom og type byggverk/ infrastruktur. 7.2 Hvordan forholde seg til usikkerhet på kartet? NVE lager flomsonekart med høyt presisjonsnivå som for mange formål skal kunne brukes direkte. Det er likevel viktig å være klar over at flomsonenes utbredelse avhenger av bakenforliggende datagrunnlag og analyser. Spesielt i områder nær flomsonegrensen er det viktig at høyden på terrenget sjekkes mot de beregnete flomvannstandene. På tross av god nøyaktighet på terrengmodell kan det være områder som på kartet er angitt å ligge utenfor flomsonen, men som ved detaljmåling i felt kan vise seg å ligge lavere enn det aktuelle flomnivået. Tilsvarende kan det være mindre områder innenfor flomområdet som ligger høyere enn den aktuelle flomvannstand. Ved detaljplanlegging og plassering av byggverk er det viktig å være klar over dette. Det skal legges på en sikkerhetsmargin på de beregnede flomvannstander. Hvor store disse skal være vil avhenge av hvilke tiltak det er snakk om. For byggetiltak har vi i kapittel 7.3 angitt krav til påslag på vannstandene. I forbindelse med beredskapssituasjoner vil ofte usikkerheten i flomvarslene langt overstige usikkerheten i vannlinjene og flomsonene. Det må derfor gjøres påslag som tar hensyn til alle elementer. Geometrien i elveløpet kan bli endret, spesielt som følge av store flommer eller ved menneskelige inngrep, slik at vannstandsforholdene endres. Tilsvarende kan terrenginngrep inne på elveslettene, så som oppfyllinger, føre til at terrengmodellen ikke lenger er gyldig i alle områder. Over tid kan det derfor bli behov for å gjennomføre revisjon av beregningene og produsere nye flomsonekart. Så lenge kartene anses å utgjøre den best tilgjengelige informasjon om flomfare i et område, forutsettes de lagt til grunn for arealbruk og flomtiltak. 26

29 7.3 Arealplanlegging og byggesaker Ved oversiktsplanlegging kan en bruke flomsonene direkte for å identifisere områder som ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av faren og mulige tiltak. Ved detaljplanlegging og ved dele- og byggesaksbehandling må en ta hensyn til at også flomsonekartene har begrenset nøyaktighet. Primært må en ta utgangspunkt i de beregnete vannstander og kontrollere terrenghøyden i felt mot disse. En sikkerhetsmargin skal alltid legges til ved praktisk bruk. For å unngå flomskade må dessuten dreneringa til et bygg ligge slik at avløpet fungerer under flom. I dette prosjektet skal en sikkerhetsmargin på 30 cm legges på de beregnede høydene. 7.4 Flomvarsling og beredskap bruk av flomsonekart Et flomvarsel forteller hvor stor vannføring som ventes, sett i forhold til tidligere flomsituasjoner i vassdraget. Det er ikke nødvendigvis et varsel om skade. For å kunne varsle skadeflom, må man ha detaljert kjennskap til et område. I dag gis flomvarslene i form av varsel om overskridelse av et gitt nivå eller innenfor et intervall. Varsel om flom innebærer at vannføringen vil nå et nivå mellom 5-årsflom og 50-årsflom. Varsel om stor flom innebærer at vannføringen ventes å nå et nivå over 50-årsflom. Ved kontakt med flomvarslingen vil en ofte kunne få mer detaljert informasjon. Flomsonekart gir detaljkunnskap i form av beregnede vannstander over en lengre strekning ved flom, og man kan se hvilke områder og hvilke typer verdier som blir oversvømt. Beredskapsmyndighetene bør innarbeide denne informasjonen i sine planer. Ved å lage kart tilsvarende vedlegget til denne rapporten, kan en finne hvilke bygninger som blir berørt av de ulike flomstørrelsene. Kobling mot adresseregistre kan gi lister over berørte eiendommer. På dette grunnlaget vil de beredskapsansvarlige bedre kunne planlegge evakuering, omkjøringsveger, bygging av voller og andre krisetiltak. 7.5 Generelt om gjentaksintervall og sannsynlighet Gjentaksintervall er det antall år som gjennomsnittlig går mellom hver gang en får en like stor eller større flom. Dette intervallet sier noe om hvor sannsynlig det er å få en flom av en viss størrelse. Sannsynligheten for eksempelvis en 50-årsflom er 1/50, dvs. 2 % hvert eneste år. Dersom en 50-årsflom nettopp er inntruffet i et vassdrag betyr dette ikke at det vil gå 50 år til neste gang dette nivået overskrides. Den neste 50-årsflommen kan inntreffe allerede i inneværende år, om to, 50 år eller kan hende først om 200 år. Det er viktig å være klar over at sjansen for eksempelvis å få en 50-årsflom er like stor hvert år men den er liten - bare 2 prosent. Et aktuelt spørsmål ved planlegging av virksomhet i flomutsatte områder er følgende: Gitt en konstruksjon med forventet (økonomisk) levetid (L) år. Det kreves at sannsynlighet (P) for skade p.g.a. flom skal være< P. Hvilket gjentaksintervall (T) må velges for å sikre at dette kravet er oppfylt? Tabellen nedenfor kan brukes til å gi svar på slike spørsmål. Eksempelvis vil det i en periode på 50 år være 40 % sjanse for at en 100-årsflom eller større inntreffer. Tar man utgangspunkt i en akseptabel sannsynlighet for flomskade på eksempelvis 10 % i en 50- årsperiode, viser tabellen at konstruksjonen må være sikker mot en 500-årsflom! 27

30 Tabell 7.1 Sannsynlighet for overskridelse i % ut fra periodelengde og gjentaksintervall. Gjentaksintervall Periodelengde år (L) (T)

31 Referanser Berg H.1999 (rev.2003) Flomsonekartplan. Prioriterte elvestrekninger for kartlegging i flomsonekartprosjektet. NVEs hustrykkeri Berg H. og Høydal Ø Prosjekthåndbok for Flomsonekartprosjektet. Intern publikasjon NVE. Fjellanger Wideroe Storelva tverrprofilering fra Tyrifjorden-Hønefoss. Konsulent rapport. Holmqvist E Flomberegning for Hønefoss. Nr 2002:13 i NVEs dokumentserie. NOU (Norges offentlige utredninger) 1996:16: Tiltak mot flom. Skauge A Arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og energianlegg. NVE veileder nr.1. Stokseth S Oppsummering av vannlinjeberegningene for Storelva ved Hønefoss. Internt NVE notat. Toverød B.S Arealbruk og sikring i flomutsatte områder. NVEs retningslinjer nr.1. Vedlegg 1 kartblad flomsonekart som viser utbredelsen av 100-årsflom for Hønefoss. 29

32 Utgitt i NVEs flomsonekartserie : Nr 1 Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Sunndalsøra Nr 2 Nr 3 Nr 4 Nr 5 Nr 6 Siri Stokseth: Delprosjekt Trysil Kai Fjelstad: Delprosjekt Elverum Øystein Nøtsund: Delprosjekt Førde Øyvind Armand Høydal: Delprosjekt Otta Øyvind Lier: Delprosjekt Rognan og Røkland Utgitt i NVEs flomsonekartserie : Nr 1 Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Støren Nr 2 Nr 3 Nr 4 Nr 5 Nr 6 Nr 7 Nr 8 Nr 9 Nr 10 Nr 11 Nr 12 Anders J. Muldsvor: Delprosjekt Gaupne Eli K. Øydvin: Delprosjekt Vågåmo Eirik Traae: Delprosjekt Høyanger Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Melhus Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Trondheim Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Grodås Øyvind Høydal: Delprosjekt Rena Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Flisa Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Kirkenær Siri Stokseth: Delprosjekt Hauge Øyvind Lier: Delprosjekt Karlstad, Moen, Rundhaug og Øverbygd Utgitt i NVEs flomsonekartserie : Nr. 1 Øyvind Espeseth Lier: Delprosjekt Karasjok Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 6 Nr. 7 Nr. 8 Nr. 9 Nr. 10 Nr. 11 Nr. 12 Nr. 13 Siri Stokseth: Delprosjekt Tuven Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Liknes Ahmed Reza Naserzadeh: Delprosjekt Åkrestrømmen Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Selbu Eirik Traae: Delprosjekt Dalen Øyvind Espeseth Lier: Delprosjekt Storslett Øyvind Espeseth Lier: Delprosjekt Skoltefossen Ahmed Reza Naserzadeh: Delprosjekt Koppang Christine Kielland Larsen: Delprosjekt Nesbyen Øyvind Høydal: Delprosjekt Selsmyrene Siss May Edvardsen: Delprosjekt Lærdal Søren Elkjær Kristensen: Delprosjekt Gjøvik Utgitt i NVEs flomsonekartserie : Nr. 1 Ingebrigt Bævre, Jostein Svegården: Delprosjekt Korgen Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 6 Nr. 7 Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Dale Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Etne Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Sogndal Siri Stokseth: Delprosjekt Søgne Øyvind Høydal og Eli Øydvin: Delprosjekt Sandvika og Vøyenenga Siri Stokseth og Jostein Svegården: Delprosjekt Hønefoss

33 N m

34 N m

35 N

36 N m

37 Tegnforklaring Flomdybde 200-årsflom < 0,5 m 0,5-1 m 1-1,5 m 1,6-2 m 2,1-3 m a gn Be >3m Ra nd 34! sel va 33! 32! ¹ 31! relv Sto a 27! Tolpinrud 25! 28! Byaelva ¹ 30! 22 24! Eikli 29! 23! 22! 19 21!! 20! Folafoss 18.5! Monserud Statens kartverk 18! ¹ Målestokk 1: Trøttersrud

38 VANNSTAND VED TYRIFJORDEN Tyrifjorden Sted Tyrifjorden 10 år år år år º 200 år 500 år TEGNFORKLARING Flomdybde (m) i oversvømt areal < >2 Ask Lavpunkt - område som ikke har direkte forbindelse med elva (bak flomverk, kulvert, m.v.). Fare for oversvømmelse må vurderast nærmere 35 Sone med fare for vann i kjeller - område som ligger mindre enn 2,5 m høyere enn flomsonen Elv, vann og sjø Flomutsatte bygninger Bygninger med fare for vann i kjelleren 35 Ikke flomutsatte bygninger Oversvømt vei Riks- og fylkesvei med veinummer Jernbane Kraftlinje Høydekoter med fem meter ekvidistanse Kommunegrense OVERSIKT KARTBLAD Elvenga Karlsrudtangen Ask Snadden Averøya Brattstad/Åstadtangen Rud/Vik Sundvollen 35 Storøya/Sørbråten FLOMSONEKART Vikersund Prosjekt: Hønefoss - Tyrifjorden Kartblad Ask Svang 200-årsflom Analyseområde Godkjent Nordfjorden OVERSIKTSKART UTM 32 og NN1954 Kartverket, FKB 2013 Kartverket, laserdata 2013 NVE NVE Okt 2013 Okt 2013 NVE FS012_4 NORGES VASSDRAGSOG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Averøya m Koordinatsystem: Kartgrunnlag Situasjon: Høydedata: Flomsoneanalyse Flomverdier: Vannlinjer: Terrengmodell: GIS-analyse: Prosjektrapport: Prosjektnummer: Nordfjorden Delprosjekt Tyrifjorden Fylkesgrense DRAMMENSVASSDRAGET/DRAMMENSFJORDEN VEST 1: Pb Majorstuen, 0301 Oslo Tlf: E-post: nve@nve.no Internett:

39 VANNSTAND VED TVERRPROFIL Tyrifjorden Sted 10 år Tyrifjorden år år år år Elvenga år º TEGNFORKLARING Flomdybde (m) i oversvømt areal < >2 Lavpunkt - område som ikke har direkte forbindelse med elva (bak flomverk, kulvert, m.v.). Fare for oversvømmelse må vurderast nærmere Synneren Sone med fare for vann i kjeller - område som ligger mindre enn 2,5 m høyere enn flomsonen Froksøya 7 Elv, vann og sjø Flomutsatte bygninger Bygninger med fare for vann i kjelleren Ikke flomutsatte bygninger Oversvømt vei Riks- og fylkesvei med veinummer Kraftlinje Høydekoter med fem meter ekvidistanse Kommunegrense 6 OVERSIKT KARTBLAD Nordfjorden 4 Ask Snadden Averøya Brattstad/Åstadtangen Storelva Rud/Vik Sundvollen 5 3 Storøya/Sørbråten Vikersund FLOMSONEKART Averøya Prosjekt: Hønefoss - Tyrifjorden Kartblad Averøya Svang 200-årsflom Analyseområde Godkjent OVERSIKTSKART m Koordinatsystem: Kartgrunnlag Situasjon: Høydedata: Flomsoneanalyse Flomverdier: Vannlinjer: Terrengmodell: GIS-analyse: Prosjektrapport: Prosjektnummer: Storelva 1 UTM 32 og NN1954 Kartverket, FKB 2013 Kartverket, laserdata 2013 NVE NVE Okt 2013 Okt 2013 NVE FS012_4 NORGES VASSDRAGSOG ENERGIDIREKTORAT (NVE) 158 Delprosjekt Tyrifjorden Fylkesgrense DRAMMENSVASSDRAGET/DRAMMENSFJORDEN VEST 1: Pb Majorstuen, 0301 Oslo Tlf: E-post: nve@nve.no Internett:

40 Tyrifjorden Sted 10 år Tyrifjorden år år år år ( VANNSTAND VED TYRIFJORDEN år 65.9 º ( 156 Åsa TEGNFORKLARING Flomdybde (m) i oversvømt areal < >2 ( Lavpunkt - område som ikke har direkte forbindelse med elva (bak flomverk, kulvert, m.v.). Fare for oversvømmelse må vurderast nærmere Kjerratmuseet Sone med fare for vann i kjeller - område som ligger mindre enn 2,5 m høyere enn flomsonen ( Elv, vann og sjø Flomutsatte bygninger Bygninger med fare for vann i kjelleren Ikke flomutsatte bygninger Oversvømt vei Sjørvoll Riks- og fylkesvei med veinummer Kraftlinje Høydekoter med fem meter ekvidistanse 156 Kommunegrense OVERSIKT KARTBLAD Ask Snadden Averøya Brattstad/Åstadtangen Rud/Vik Sundvollen Steinsfjorden Storøya/Sørbråten FLOMSONEKART Vikersund Prosjekt: Hønefoss - Steinsfjorden Kartblad Brattstad/Åstadtangen Svang 200-årsflom Analyseområde Godkjent OVERSIKTSKART m Koordinatsystem: Kartgrunnlag Situasjon: Høydedata: Flomsoneanalyse Flomverdier: Vannlinjer: Terrengmodell: GIS-analyse: Prosjektrapport: Prosjektnummer: 156 Herøya 1: Elviktangen UTM 32 og NN1954 Kartverket, FKB 2013 Kartverket, laserdata 2013 NVE NVE Okt 2013 Okt 2013 NVE FS012_4 NORGES VASSDRAGSOG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Delprosjekt Tyrifjorden Fylkesgrense DRAMMENSVASSDRAGET/DRAMMENSFJORDEN VEST Pb Majorstuen, 0301 Oslo Tlf: E-post: nve@nve.no Internett:

41 VANNSTAND VED TYRIFJORDEN Tyrifjorden Sted 10 år Tyrifjorden år år år år º 500 år TEGNFORKLARING Flomdybde (m) i oversvømt areal < E16 >2 Stein Lavpunkt - område som ikke har direkte forbindelse med elva (bak flomverk, kulvert, m.v.). Fare for oversvømmelse må vurderast nærmere Sone med fare for vann i kjeller - område som ligger mindre enn 2,5 m høyere enn flomsonen Elv, vann og sjø Flomutsatte bygninger Bygninger med fare for vann i kjelleren Herøya Ikke flomutsatte bygninger Oversvømt vei Riks- og fylkesvei med veinummer Kraftlinje Høydekoter med fem meter ekvidistanse Kommunegrense OVERSIKT KARTBLAD Ask Snadden Averøya Brattstad/Åstadtangen Rud/Vik Steinsfjorden Sundvollen Storøya/Sørbråten ( Rud ( FLOMSONEKART Vikersund Prosjekt: Hønefoss - Steinsfjorden Kartblad Rud/Vik Svang 200-årsflom Analyseområde Godkjent OVERSIKTSKART 0 ( (( (( Kartverket, FKB 2013 Kartverket, laserdata 2013 NVE NVE Okt 2013 Okt 2013 NVE FS012_4 Pb Majorstuen, 0301 Oslo Tlf: E-post: nve@nve.no Internett: ( ( UTM 32 og NN1954 NORGES VASSDRAGSOG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Vik m Koordinatsystem: Kartgrunnlag Situasjon: Høydedata: Flomsoneanalyse Flomverdier: Vannlinjer: Terrengmodell: GIS-analyse: Prosjektrapport: Prosjektnummer: ( E16 Delprosjekt Tyrifjorden Fylkesgrense DRAMMENSVASSDRAGET/DRAMMENSFJORDEN VEST 1: E

42 VANNSTAND VED TVERRPROFIL Tyrifjorden Sted 10 år Tyrifjorden år år år år º 500 år TEGNFORKLARING Flomdybde (m) i oversvømt areal < >2 15 Lavpunkt - område som ikke har direkte forbindelse med elva (bak flomverk, kulvert, m.v.). Fare for oversvømmelse må vurderast nærmere Storelva Sone med fare for vann i kjeller - område som ligger mindre enn 2,5 m høyere enn flomsonen Elv, vann og sjø Flomutsatte bygninger Bygninger med fare for vann i kjelleren Ikke flomutsatte bygninger 14 Oversvømt vei Riks- og fylkesvei med veinummer Kraftlinje Høydekoter med fem meter ekvidistanse Kommunegrense OVERSIKT KARTBLAD Ask Snadden Averøya Brattstad/Åstadtangen Froksøya 7 Rud/Vik Storelva 12 Sundvollen Storøya/Sørbråten FLOMSONEKART Vikersund Prosjekt: Hønefoss - Tyrifjorden Kartblad Snadden 6 Svang 200-årsflom Analyseområde Godkjent OVERSIKTSKART 0 1: m Koordinatsystem: Kartgrunnlag Situasjon: Høydedata: Flomsoneanalyse Flomverdier: Vannlinjer: Terrengmodell: GIS-analyse: Prosjektrapport: Prosjektnummer: UTM 32 og NN1954 Kartverket, FKB 2013 Kartverket, laserdata 2013 NVE NVE Okt 2013 Okt 2013 NVE FS012_4 NORGES VASSDRAGSOG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Pb Majorstuen, 0301 Oslo Tlf: E-post: nve@nve.no Internett: Fylkesgrense DRAMMENSVASSDRAGET/DRAMMENSFJORDEN VEST

43 VANNSTAND VED TYRIFJORDEN Tyrifjorden Sted 10 år Tyrifjorden år år år år º 500 år TEGNFORKLARING Flomdybde (m) i oversvømt areal < >2 Lavpunkt - område som ikke har direkte forbindelse med elva (bak flomverk, kulvert, m.v.). Fare for oversvømmelse må vurderast nærmere Storøya Sone med fare for vann i kjeller - område som ligger mindre enn 2,5 m høyere enn flomsonen Elv, vann og sjø Flomutsatte bygninger 155 Bygninger med fare for vann i kjelleren Ikke flomutsatte bygninger Oversvømt vei Europa-, riks- og fylkesvei med veinummer Kraftlinje Høydekoter med fem meter ekvidistanse Kommunegrense E16 OVERSIKT KARTBLAD Ask Snadden Averøya 155 Brattstad/Åstadtangen Rud/Vik Sundvollen Geitøya Storøya/Sørbråten FLOMSONEKART Vikersund E16 Prosjekt: Hønefoss - Tyrifjorden Kartblad Storøya/Sørbråten Tyrifjorden Svang 200-årsflom Analyseområde Godkjent OVERSIKTSKART m Koordinatsystem: Kartgrunnlag Situasjon: Høydedata: Flomsoneanalyse Flomverdier: Vannlinjer: Terrengmodell: GIS-analyse: Prosjektrapport: Prosjektnummer: Utvika 155 Utøya 1: E16 UTM 32 og NN1954 Kartverket, FKB 2013 Kartverket, laserdata 2013 NVE NVE Okt 2013 Okt 2013 NVE FS012_4 NORGES VASSDRAGSOG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Delprosjekt Tyrifjorden Fylkesgrense DRAMMENSVASSDRAGET/DRAMMENSFJORDEN VEST Pb Majorstuen, 0301 Oslo Tlf: E-post: nve@nve.no Internett:

44 Tyrifjorden 20 år år år år (( º Vik 500 år 65.9 ( ( Sted 10 år Tyrifjorden (( VANNSTAND VED TYRIFJORDEN E TEGNFORKLARING Flomdybde (m) i oversvømt areal < >2 Lavpunkt - område som ikke har direkte forbindelse med elva (bak flomverk, kulvert, m.v.). Fare for oversvømmelse må vurderast nærmere Sone med fare for vann i kjeller - område som ligger mindre enn 2,5 m høyere enn flomsonen Elv, vann og sjø Flomutsatte bygninger Bygninger med fare for vann i kjelleren Ikke flomutsatte bygninger Oversvømt vei Europa-, riks- og fylkesvei med veinummer Kraftlinje Høydekoter med fem meter ekvidistanse Kommunegrense Gjesval OVERSIKT KARTBLAD E16 Steinsfjorden Ask Snadden Averøya Brattstad/Åstadtangen Rud/Vik Sundvollen Sundvollen Storøya/Sørbråten ( FLOMSONEKART ( Vikersund Prosjekt: Hønefoss - Steinsfjorden Kartblad Sundvollen Svang Tyrifjorden 200-årsflom Analyseområde Godkjent E16 OVERSIKTSKART Storøya 0 1: m Koordinatsystem: Kartgrunnlag Situasjon: Høydedata: Flomsoneanalyse Flomverdier: Vannlinjer: Terrengmodell: GIS-analyse: Prosjektrapport: Prosjektnummer: Krokkleiva ( UTM 32 og NN1954 Kartverket, FKB 2013 Kartverket, laserdata 2013 NVE NVE Okt 2013 Okt 2013 NVE FS012_4 ( NORGES VASSDRAGSOG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Delprosjekt Tyrifjorden Fylkesgrense DRAMMENSVASSDRAGET/DRAMMENSFJORDEN VEST Pb Majorstuen, 0301 Oslo Tlf: E-post: nve@nve.no Internett:

45 VANNSTAND VED TYRIFJORDEN Tyrifjorden Sted 10 år Tyrifjorden år år år år º 500 år TEGNFORKLARING Flomdybde (m) i oversvømt areal < >2 Lavpunkt - område som ikke har direkte forbindelse med elva (bak flomverk, kulvert, m.v.). Fare for oversvømmelse må vurderast nærmere Sone med fare for vann i kjeller - område som ligger mindre enn 2,5 m høyere enn flomsonen Elv, vann og sjø 284 Flomutsatte bygninger Bygninger med fare for vann i kjelleren Ikke flomutsatte bygninger Oversvømt vei Riks- og fylkesvei med veinummer Kraftlinje Høydekoter med fem meter ekvidistanse Kommunegrense Tyrifjorden OVERSIKT KARTBLAD Ask Snadden Averøya Brattstad/Åstadtangen Rud/Vik Sundvollen 285 Storøya/Sørbråten FLOMSONEKART Vikersund Prosjekt: Hønefoss - Tyrifjorden Kartblad Svang Svang 200-årsflom Analyseområde Godkjent OVERSIKTSKART 0 1: m Koordinatsystem: Kartgrunnlag Situasjon: Høydedata: Flomsoneanalyse Flomverdier: Vannlinjer: Terrengmodell: GIS-analyse: Prosjektrapport: Prosjektnummer: 285 Delprosjekt Tyrifjorden Fylkesgrense DRAMMENSVASSDRAGET/DRAMMENSFJORDEN VEST Sylling UTM 32 og NN1954 Kartverket, FKB 2013 Kartverket, laserdata 2013 NVE NVE Okt 2013 Okt 2013 NVE FS012_4 NORGES VASSDRAGSOG ENERGIDIREKTORAT (NVE) 284 Pb Majorstuen, 0301 Oslo Tlf: E-post: nve@nve.no Internett: