Delprosjekt Leirsund og Frogner

Transkript

1 Flomsonekart Delprosjekt Leirsund og Frogner Ahmed Reza Naserzadeh Ivar Olaf Peereboom F L O M S O N E K A R T

2 Flomsonekart nr 12/2007 Delprosjekt Leirsund og Frogner Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfattere: Ahmed Reza Naserzadeh Ivar Olaf Peereboom Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 50 Forsidefoto: Høstflom i Leira 2000 Foto: NVE ISSN: Flomsone, flom, flomanalyse, flomareal, flomberegning, vannlinjeberegning, Leira, Øyeren i Skedsmo, Fet og Sørum kommuner Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett:

3

4

5

6 Sammendrag Rapporten inneholder detaljer rundt flomsonekartlegging av Leira, fra Borgen bru til Frogner, en strekning på totalt ca 16,5 km. Området ligger i Skedsmo, Fet og Sørum kommuner i Akershus. Grunnlaget for flomsonekartene er flomfrekvensanalyse og vannlinjeberegninger. Digitale flomsoner for 20- og 200-årsflom dekker hele den kartlagte strekningen. I tillegg er det gitt vannstander for 10-, 50-, 100-, og 500-årsflom. Flomdybdekart for 200-årsflom for Leirsund og Frogner er vedlagt. Datagrunnlaget for flomberegning i Leira er godt, selv om det ikke finnes lange dataserier i området. Det er høstflommer som er størst og dominerende i Leira. Vannstander ved ulike gjentaksintervall for delprosjekt Lillestrøm er benyttet til delprosjekt Leira. Flommer i Leira er sjelden sammenfallende med flom i Øyeren. Vannstanden i Øyeren er dominerende for nedre deler av analyseområdet. En 200-årsflom i Øyeren påvirker Leira til Kjus. Oversvømt areal som er beregnet er knyttet til flom i Leira. Vannstander i andre sidebekker/-elver og oversvømmelse som følge av flom i disse, er ikke beregnet. Ved 20-årsflom i Leira er det primært lavereliggende områder uten bebyggelse, som blir oversvømt. Ved 200-årsflom blir større lavereliggende områder oversvømt. Noen bygninger samt enkelte veier i Leirsund og Frogner er utsatt. Beregningen viser at flomverket mot Leira ikke oppfyller sikkerheten mot 200-årsflom ved Leirsund, mens flomverket ved Leirsund stasjon overtoppes. Branderudveien (veifylling) har heller ikke sikkerhet mot 200-årsflom. Vannstanden ved en 200-årsflom er kun 20 cm under laveste punkt. Flomverket mot Leira ved Børkevegen har sikkerhet mot de største flommene, men NVE kjenner ikke tilstanden til flomverket. Det er 6 bruer i analyseområdet. Kun 3 bruer (Skedsmo kommune) ble tatt med i modellen. De øvrige bruene, 2 jernbanebruer og Frogner bru, har sikkerhet i forhold til alle beregnede flommer (Sørum kommune). Borgen bru har klaring for 50-årsflom i Øyeren og har god klaring for alle flommer i Leira. Veibru ved Leirsund har sikkerhet for 10-årsflom, mens gangbru berøres allerede av en 10-årsflom. 200-årsflom legges til grunn som retningsgivende for arealbruk og sikringstiltak. Hovedvekt i analysen er derfor lagt på denne flomstørrelsen. Flomsonekartene må brukes i arealplanleggingen for å identifisere områder som ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av flomfaren og mulige tiltak. Ved detaljplanlegging og ved dele- og byggesaksbehandling må en ta hensyn til at også flomsonekartene har begrenset nøyaktighet. Primært må en ta utgangspunkt i de beregnede vannstander og kontrollere terrenghøyden i felt mot disse. En må spesielt huske på at for å unngå flomskade må dreneringen til et bygg ligge slik at avløpet også fungerer under flom. En sikkerhetsmargin skal alltid legges til ved bruk av flomhøydene, sikkerhetsmarginen i dette prosjektet skal være 30 cm. Med grunnlag i flomsonekartet, må det innarbeides bestemmelser for byggehøyder for det kartlagte området når kommuneplanen for Skedsmo, Fet og Sørum kommuner rulleres. Flomsonene kan også brukes til å planlegge beredskaps- og sikringstiltak; som evakuering, bygging av voller osv.

7

8 Innhold 1 INNLEDNING FORMÅL BAKGRUNN BESKRIVELSE AV VASSDRAGET OG AVGRENSNING AV PROSJEKTET PROSJEKTETGJENNOMFØRING METODE OG DATABEHOV METODE HYDROLOGISKE DATA Beskrivelse av vassdraget Flomberegning Kalibreringsdata TOPOGRAFISKE DATA Tverrprofiler Digitale kartdata VANNLINJEBEREGNING KALIBRERING AV MODELLEN GRENSEBETINGELSER RESULTATER SPESIELT OM BRUER FLOMSONEKART GENERERING AV FLOMSONER LAVPUNKT OMRÅDER MED FARE FOR VANN I KJELLER SPESIELT OM FLOMVERK FLOMSONEKART 200-ÅRSFLOM KARTPRODUKTER RESULTATER FRA FLOMSONEANALYSEN ANDRE FAREMOMENTER I OMRÅDET INNSAMLING AV ANDRE FAREDATA KULVERTER IS EROSJON, SIKRINGSTILTAK OG MASSETRANSPORT USIKKERHET I DATAMATERIALET FLOMBEREGNINGEN VANNLINJEBEREGNINGEN FLOMSONEN VEILEDNING FOR BRUK HVORDAN LESES FLOMSONEKARTET? UNNGÅ BYGGING PÅ FLOMUTSATTE AREALER AREALPLANLEGGING OG BYGGESAKER BRUK AV FLOMSONEKART FLOMVARSLING OG BEREDSKAP BRUK AV FLOMSONEKART... 32

9 7.5 HVORDAN FORHOLDE SEG TIL USIKKERHET PÅ KARTET? GENERELT OM GJENTAKSINTERVALL OG SANNSYNLIGHET REFERANSER VEDLEGG... 34

10 1 Innledning 1.1 Formål Målet med kartleggingen er å bedre grunnlaget for vurdering av flomfare til bruk i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kartleggingen vil også gi bedre kunnskap i forbindelse med beredskap mot flom, samt bedre grunnlag for flomvarsling og planlegging av flomsikringstiltak. 1.2 Bakgrunn Flomtiltaksutvalget (NOU 1996:16) anbefalte at det etableres et nasjonalt kartgrunnlag flomsonekart for de vassdrag i Norge som har størst skadepotensial /1/. Utvalget anbefalte en detaljert digital kartlegging. I Stortingsmelding 42 ( ) /2/ gjøres det klart at regjeringen vil satse på utarbeidelse av flomsonekart i tråd med anbefalingene fra Flomtiltaksutvalget. Satsingen må ses i sammenheng med at regjeringen definerer en bedre styring av arealbruken som det absolutt viktigste tiltaket for å holde risikoen for flomskader på et akseptabelt nivå. Denne vurderingen fikk sin tilslutning også ved behandlingen i Stortinget. Det ble i 1998 satt i gang et større prosjekt for kartlegging i regi av NVE. Det er utarbeidet en plan som viser hvilke elvestrekninger som skal kartlegges /3/. Strekningene er valgt ut fra størrelse på skadepotensial. Totalt er det 123 delstrekninger som skal kartlegges. Dette utgjør ca km elvestrekning. 1.3 Avgrensning av prosjektet Strekningen som er kartlagt strekker seg fra Borgen bru i Fet og Skedsmo kommuner til Frogner i Sørum kommune. Den kartlagte strekningen er på totalt ca 16,5 km. Oversiktskart over et større område er vist i figur 1.1 Det er primært oversvømte arealer som følge av naturlig høy vannstand som er kartlagt. Andre vassdragsrelaterte faremomenter som isganger, erosjon og utrasinger er ikke gjenstand for tilsvarende analyser, men det tas sikte på å synliggjøre kjente problemer av denne art i tilknytning til flomsonekartene. 1.4 Prosjektgjennomføring Prosjektet er gjennomført under ledelse av NVE med Skedsmo, Fet og Sørum kommuner som bidragsyter og diskusjonspart. Første utkast til flomsonekart ble sendt kommuner for innspill og vurdering av flomutbredelse. Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjektets vedtatte rutiner for styring, gjennomføring og kvalitetskontroll. Prosjekthåndbok flomsonekartprosjektet /4/ 1

11 ¹ 1: Grunnlag: Statens kartverk

12 2 METODE OG DATABEHOV 2.1 Metode Flomsonekart viser hvilke områder som oversvømmes ved flommer med ulike gjentaksintervall. Det gjennomføres en statistisk analyse av hvor store og hyppige flommer som kan forventes i vassdraget (flomberegning/ flomfrekvensanalyse). Det beregnes vannstand for flommer med gjentaksintervall hhv. 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år. Ut fra kartgrunnlaget genereres en digital terrengmodell i ArcGIS. I tillegg til koter og terrengpunkter er det benyttet andre høydebærende data som terrenglinjer, veikant, elvekant og innsjø med høyde til oppbygging av terrengmodellen. Av vannlinjen utledes en digital vannflate. Denne kombineres med terrengmodell i GIS til å beregne oversvømt areal (flomsonen). 2.2 Hydrologiske data Beskrivelse av Vassdraget Leira drenerer store deler av Romeriksåsene og renner sørover gjennom de flate bygdene øst for åsene. Fra lengst nord renner Leira gjennom flere innsjøer; Fjellsjøen, Malsjøen, Ognilla, Vassbråa, Våja, Skjerva, Avalsjøen, Leirsjøen og Stråtjern, før den renner ut på den flate Romeriksbygden. Disse nordlige deler av vassdraget ligger i Oppland fylke, og her er det høyeste punktet i vassdraget, Lushaugen, 812 moh. Leira har to sideelver av betydning. Rotua, med et nedbørfelt på 67 km 2, kommer fra Råsjøen og Bjertnessjøen i de midtre delene av Romeriksåsene, mens Gjermåa, 114 km 2, kommer fra Storøyungen og drenerer de sørlige delene av Romeriksåsene. I de nedre delene renner Leira med meget lite fall og har bare tilløp ved noen få korte sidebekker. Like sørøst for Lillestrøm renner Leira ut i Nitelva, som straks etterpå renner ut i Svellet, den nordlige delen av Øyeren som er avskjermet fra resten av innsjøen av Glommas store delta. Leiras nedbørfelt ved utløpet i Nitelva er 661 km 2. Nivået her er litt over 100 moh. Selv om det er dammer ved noen av vannene oppe i Romeriksåsene kan Leira betraktes som uregulert. Den øverste kurven (max) i grafen, figur 2.1, viser største observerte vannføring og den nederste kurven (min) viser minste observerte vannføring. Den midterste kurven (med) er mediankurven, dvs. det er like mange observasjoner i løpet av referanseperioden som er større og mindre enn denne. Vi ser at vannføringen vanligvis er størst i forbindelse med snøsmeltingen i april-mai (mediankurven) og minst om vinteren. Figuren viser imidlertid også at flommer kan finne sted hele året, men at de største sannsynligvis vil opptre om høsten. 3

13 Figur 2.1 Karakteristiske vannføringer i Leira ved utløpet i Nitelva, m 3 /s. Den naturlige middelvannføringen ved Leiras utløp i Nitelva er 13.3 m 3 /s i følge Beldring m.fl., 2002 og NVE, Dette tilsvarer en årlig avrenning på 20.1 l/s km 2. Figur 2.1 viser karakteristiske vannføringsverdier for hver dag i løpet av året i Leira. Flomvannstanden i Øyeren påvirkes i Leira opp til Kjus/ Leirsund. Derfor ble flomvannstander benyttet fra Øyeren/ Lillestrøms (flomsonekart - delprosjekt Lillestrøm) i grensebetingelse for Leira (delprosjekt Leirsund og Frogner). Tabell 2.1 Vannstander ved ulike gjentaksintervall gjeldende for delprosjekt Lillestrøm. I tabellen vises også vannstander ved Mørkfoss. Sted årsflom årsflom årsflom årsflom årsflom årsflom Vst ved Lillestrøm 103,10 103,40 104,10 104,70 105,30 106,15 Vst. Ved Mørkfoss moh. 102,49 102,83 103,53 104,16 104,82 105,70 4

14 2.2.2 Flomberegning Flere hydrometriske stasjoner i og nært Leira er vurdert i flomberegningen. Figur 2.2 viser stasjonenes beliggenhet. Målestasjonene Kringlerdal og Kråkfoss ligger i øvre delen av Leira, hhv. oppstrøms og nedstrøms samløpet med Rotua. De ble etablert i 1966 og er fortsatt i drift. Samme år ble målestasjonen Rotua etablert i sideelven. Flomdata fra denne stasjonen i de første årene benyttes ikke i flomanalysene. Flomdata fra senere år er sannsynligvis påvirket av vannuttak og benyttes heller ikke. I sideelven Gjermåa ble målestasjonen Hellen bru etablert i 1970 og er fortsatt i drift. I Rømua, en elv som ligger like øst for Leira og har utløp direkte i Glomma oppstrøms Øyeren, ligger målestasjonen Kauserud som har data siden Det er konstruert to dataserier som antas å være representative for hhv. Leira ved Leirsund og Leira ved utløpet i Nitelva. Dataserien for Leira ved Leirsund er beregnet som summen av de daglige vannføringene ved Kråkfoss og Hellen bru samt vannføringen ved Kauserud skalert med skaleringsfaktoren Summen av vannføringene ved Kråkfoss og Hellen bru representerer km 2 av Leira ( ). Vannføringen i lokalfeltet mellom disse målestasjoner og Leirsund, ca. 100 km 2 antas å beskrives av den samtidige avrenningen fra det nærliggende feltet til Kauserud. Skaleringsfaktoren er fremkommet som den relative forskjellen mellom feltarealer, km 2 for lokalfeltet til Leirsund og 88.3 km 2 for Kauseruds felt. På tilsvarende måte er dataserien for Leira ved utløpet i Nitelva konstruert, her med skaleringsfaktoren (146.7/88.3 hvor er arealet mellom målestasjonen Kråkfoss/ Hellen bru og utløpet i Nitelva). Figur 2.2 Hydrometriske stasjoner. 5

15 Tabell 2.2 Beregnede flommer i nedre del av Leira (døgnmiddel). Ved Leirsund Ved utløpet i Nitelva Dato m 3 /s Dato m 3 /s , , , , , , , , , ,6 Høstflommen i 1987 er den klart største flommen i området i observasjonsperioden, som begynte i midten av 1960-årene. Unntaket er ved Kauserud, hvor den bare er rangert som den syvende største. Også høstflommen 1988 var meget stor, men spesielt må nevnes flommene høsten Da var det en meget nedbørrik periode, som resulterte i mange flomtopper med relativt liten vannføring i dagene mellom. Det vises i tabell 2.3 flomverdier for Leira ved Leirsund, 615 km 2, og ved utløpet i Nitelva, 661 km 2. Det antas at de beregnede verdiene for de konstruerte dataseriene gir gode estimat for midlere flom i nedre del av Leira. Det er rimelig at spesifikk midlere flom minker nedover vassdraget fordi bidragene fra de forskjellige delfeltene kommer til forskjellig tidspunkt, noe som virker utjevnende på flomtoppene. Spesifikk midlere flom kan derfor antas å minke i Leira fra 148 l/s km 2 ved Kråkfoss til 142 l/s km 2 ved Leirsund og til 140 l/s km 2 ved utløpet i Nitelva, som de konstruerte seriene tilsier. Tabell 2.3 Flomverdier i Leira, Kulminasjonsvannstander. Q M m 3 /s Q 5 m 3 /s Q 10 m 3 /s Q 20 m 3 /s Q 50 m 3 /s Q 100 m 3 /s Q 200 m 3 /s Q 500 m 3 /s Sted Leira ved Leirsund Leira ved utløpet i Nitelva Kalibreringsdata Det er registrert flomvannstander i analyseområdet ved Borgen bru, Stilla, Veibru ved Leirsund og Frogner under flommen i Dette er vist i tabell 2.4. Denne flommen er i ettertid beregnet å være nær en 100-årsflom. Tabell 2.4 Observerte vannstander under flommen i Sted Vannstand moh. Vannføring m 3 /s Borgen bru 103, Stilla 104, Leirsund bru 106, Frogner bru 107,

16 2.3 Topografiske data Tverrprofiler Tverrprofilene ble målt av Novatek i 2006 (26 stk) og Hydroteam i 2007 (2 stk). /6/ Plassering av oppmålte tverrprofiler ble bestemt etter vurdering av elva både på kart og i felt. Profilene er bl.a. plassert der elva utvider seg eller innsnevres. Jernbanebruer og veibrua ved Frogner ble ikke målt, fordi bruene ikke hadde påvirkning i vannlinjeberegningen Digitale kartdata NVE har benyttet digitale kartdata anskaffet gjennom Geovekst. Dataene i modellen svarer til SOSI standardens FKB-B med opsjon for detaljert høyde (1 m koter). Det er generert terrengmodell i ArcGIS. Til oppbygging av terrengmodellen er det i tillegg til 1 meters høydekurver, også benyttet andre høydebærende data (veikant, elvekant og vannkant). Disse har en nøyaktighet tilsvarende målestokk 1:1000. Terrengmodellen er et grid med celle 5 x 5 meter. Hver celle får tilordnet en høydeverdi i analysen. 7

17 3 Vannlinjeberegning Programvaren HEC-RAS er benyttet til vannlinjeberegning. 3.1 Kalibrering av modellen For å kalibrere vannlinjeberegningsmodellen er vi avhengig av samhørende verdier av vannføring og vannstand. I modellen er benyttet observerte vannstander og vannføringsdata fra høstflommen i Største avvik mellom beregnet og observert vannstand er +13 cm ved Borgen bru. På grunn av bølger og drivgods kan vannstanden være høy og i tillegg er det ikke tatt hensyn til vannføringer fra bekker på nedre deler av Leira. Det er godt samsvar mellom observerte og kalibrerte verdier. Kvaliteten på den beregnede vannlinjen er totalt sett svært god. 108 Observert vannlinje i Leirsund kopi Plan: 1) flom2000 ite Observert vannstand i Høyde moh. Høyde moh P0.5 Nedstrøms Borgen... P2(P01) Langtangen P3(P02) Vigernes P4(P03) Stilla P5(P04) Jølsen P6(P05) Kjus P7(P06) Ullreng P8(P1) P8.9 Leirsund veibru P13(P6) Leirsund P14(P7) Haugli P15(P8) Vestre P16(P9) Børke P17(P10) Søndre Frogner P18(P11) Ørkefeltet 20(PII) P26(P12) Idrettsplasser P27(P13) Eidsvoll nedre Figur 3.1 Kalibrering av Leira. Avstand m Tabell 3.1 Observerte og beregnede vannstander for Leira for høstflommen i Sted Observert. vst. moh. Beregnet vst. moh. Borgen bru 103,15 103,28 Stilla 104,20 104,21 Leirsund bru 106,15 106,18 Frogner bru 107,30 107,30 8

18 3.2 Grensebetingelser For de beregnede flomvannstander for Leira er vannstander ved ulike gjentaksintervall for delprosjekt Lillestrøm benyttet som nedstrøms grensebetingelse. Nedre grensebetingelse for Leira tilsvarer en 10-årsflom i Øyeren/ Lillestrøm. 3.3 Resultater Den ferdig kalibrerte modellen er benyttet til å beregne høyden på vannspeilet for flommer med 10-, 20-, 50-, 100, og 500-årsgjentaksintervall (figur 3.2). Tabell 3.2 viser beregnede vannstander ved hver tverrprofil. Tabell 3.3 viser beregnede flomvannstander i Leira på nedre deler av analyseområdet. Disse er relevante når det ikke er flom i Øyeren. Profilnumrene i parentes angir profilnummerering i tverrprofileringen. De andre angir profilnummerering på kartet årsflom 100-årsflom Flom 2000 Leirsund kopi Plan: 1) flom2000 ite ) FMF årsflom 2-3-årsflom årsflom 2-3-årsflom P1 Borgen bru P2(P01) Langtangen P3(P02) Vigernes P4(P03) Stilla P5(P04) Jølsen Figur 3.2 Beregnede vannstander på strekningen Borgen bru - Frogner for Q 2-3, Q 10, Q 100 og Q 200, samt grønn linje viser flommen i 2000 med observert vannstand. P6(P05) Kjus P7(P06) Ullreng P8(P1) P8.9 Leirsund veibru P13(P6) Leirsund P15(P8) Vestre P16(P9) Børke P17(P10) Søndre Frogner P18(P11) Ørkefeltet P21(PIII) P26(P12) Idrettsplasser P27(P13) Eidsvoll nedre 9

19 Tabell 3.2 Beregnede vannstander ved hvert tverrprofil for ulike gjentaksintervall. Tall i grønt viser flomvannstander i Øyeren/ Lillestrøm. Profil nr. Avstand fra Glomma (m) 10-årsflom moh. 20-årsflom moh. 50-årsflom moh. 100-årsflom moh. 200-årsflom moh. 500-årsflom moh ,06 103,4 104,1 104,7 105,3 106, (Borgen bru) 103,13 103,4 104,1 104,7 105,3 106, ,27 103,4 104,1 104,7 105,3 106, ,47 103,61 104,1 104,7 105,3 106, ,61 103,76 104,1 104,7 105,3 106, ,74 103, ,7 105,3 106, ,85 105,08 105,37 105,58 105,79 106, ,08 105,31 105,58 105,79 105,99 106, ,30 105,55 105,84 106,05 106,26 106,52 8,9 Leirsund bru 105,36 105,59 105,87 106,07 106,27 106, ,36 105,67 106,01 106,24 106,44 106,63 9,9 Gangbru 105,37 105,67 106,02 106,26 106,46 106, ,38 105,77 106,16 106,40 106,58 106, ,38 105,77 106,16 106,40 106,58 106, ,45 105,85 106,25 106,51 106,72 106, ,52 105,92 106,33 106,60 106,82 107, ,60 106,00 106,43 106,72 106,97 107, ,67 106,08 106,52 106,82 107,09 107, ,81 106,22 106,68 107,00 107,28 107, ,00 106,41 106,89 107,24 107,55 107, ,10 106,52 107,00 107,36 107,69 108, ,11 106,52 107,01 107,37 107,70 108, ,13 106,54 107,03 107,39 107,74 108, ,14 106,55 107,04 107,40 107,73 108, ,15 106,57 107,06 107,42 107,76 108, ,15 106,57 107,06 107,42 107,76 108, ,16 106,57 107,07 107,42 107,76 108, ,16 106,58 107,07 107,42 107,76 108, ,24 106,65 107,15 107,53 107,88 108, ,32 106,74 107,22 107,57 107,91 108,38 Tabell 3.3 Beregnede flomvannstander i Leira ved hvert tverrprofil for ulike gjentaksintervall i nedre deler av Leira (kun flom i Leira). Profil nr. Avstand fra Glomma (m) 10-årsflom moh. 20-årsflom moh. 50-årsflom moh. 100-årsflom moh. 200-årsflom moh. 500-årsflom moh ,06 103,1 103,1 103,1 103,1 103, (Borgen bru) 103,13 103,2 103,25 103,31 103,42 103, ,27 103,38 103,51 103,64 103,84 104, ,47 103,61 103,79 103,96 104,21 104, ,61 103,76 103,96 104,14 104,40 104, ,74 103, ,28 104,53 104, ,85 105,08 105,37 105,58 105,79 106,06 10

20 Kombinasjonen av stor flom i Leira og ekstremvannstand i Øyeren gir økning i beregnede vannstander opp til profil 10 (Leirsund). Brun linje figur 3.3 viser vannlinjen når 200-årsflom i Øyeren og 200-årsflom i Leira opptrer samtidig. 200-årsflom i Øyeren i (blå linje) har påvirkning i Leira opp til ca profil 6 (Kjus). 108 Leirsund Plan: 1) FMF ) F årsflom i Øyeren og Leira 200-årsflom i Øyeren årsflom i Øyeren og 200-årsflom i Leira Høyde moh P0.5 Nedstrøms Borgen... P2(P01) Langtangen P3(P02) Vigernes P4(P03) Stilla P5(P04) Jølsen Avstand m P6(P05) Kjus P7(P06) Ullreng P8(P1) P8.9 Leirsund veibru P13(P6) Leirsund P14(P7) Haugli P15(P8) Vestre P16(P9) Børke P17(P10) Søndre Frogner P18(P11) Ørkefeltet 20(PII) P26(P12) Idrettsplasser P27(P13) Eidsvoll nedre Figur 3.3 Effekt av flomvannstand fra Øyeren/ Lillestrøm i Leira ved Q

21 3.4 Spesielt om bruer Det er 6 bruer innenfor analyseområdet. Kun 3 bruer som er i Skedsmo kommune ble tatt med i modellen. De øvrige bruene, 2 jernbanebruer og Frogner bru, har sikkerhet i forhold til alle beregnede flommer i Sørum kommune. Borgen bru har klaring for 50-årsflom i Øyeren og har god klaring for alle flommer i Leira. Veibru ved Leirsund har sikkerhet for 10-årsflom, mens gangbru berøres av en 10-årsflom. Borgen bru: årsflom 200-årsflom Høyde moh årsflom Avstand m Figur 3.4 Beregnede flomvannstander i Øyeren/ Lillestrøm på nedstrøms side av Borgen bru. 12

22 Underkant brubjelke moh. Overkant brubjelke Høyde moh årsflom 100-årsflom Flom årsflom 2-3-årsflom Avstand m Figur 3.5 Beregnede flomvannstander på oppstrøms side av Borgen bru i Leira. Figur 3.6 Veibru ved Leirsund: Flom okt Foto: NVE. 13

23 Leirsund veibru årsflom 100-årsflom 104 Flom 2000 Høyde moh årsflom årsflom Avstand m Figur 3.7 Beregnede flomvannstander på oppstrøms veibru bru ved Leirsund i Leira. Figur 3.8 Gangbru ved Leirsund: Flom okt Foto: NVE 14

24 Figur 3.9 Flom ved Leirsund okt Vannstandshøyde moh. Halvard Berg/ NVE er på befaring i Leira. Foto: NVE årsflom årsflom Høyde moh. 103 Flom årsflom årsflom 101 Avstand m Figur 3.10 Beregnede flomvannstander på oppstrøms gangbru ved Leirsund i Leira. 15

25 4 Flomsonekart 4.1 Generering av flomsoner De ferdige flomsonene er generert på bakgrunn av de beregnede flomvannstandene i Mjøsa og Vorma (tabell 3.1). Det er utarbeidet flomsoner for flommer med gjentaksintervall 20 og 200 år. Disse finnes på digital form og kan også tegnes ut på kart. Beregnet oversvømt areal for alle flommene er presentert i tabell 4.1. Tabell 4.1 Flomutsatt areal total areal og lavpunkt områder. Gjentaksintervall Flomutsatt areal Totalt (daa) Flomutsatt areal Lavpunkter av total (daa) 20-årsflom årsflom Områder med fare for vann i kjeller (200 år) Flomsonene er generert ved bruk av GIS (ArcInfo). For hver flom genereres en flomflate utspent av tverrprofilene, med høyde ut ifra beregnet flomvannstand i hvert profil. Flomflaten representerer slik elvas høyde og helning ved den aktuelle flommen. Flomarealene finnes så ved å kombinere høyden i flomflaten med terrengmodellen. Terrengområder som ligger lavere enn aktuell flomhøyde blir markert som flomutsatt Flomflatene kombineres med den digitale terrengmodellen. Alle celler der celleverdien i flomflaten er større enn i terrengmodellen blir definert som oversvømt areal. Dette medfører at lavpunktområder som ikke har direkte kontakt med flomsonen langs strandlinjen også blir definert som vanndekket areal. Grensene for flomsonene er generalisert og glattet innenfor 5 meter og flater under ca. 76 m 2 er fjernet. 4.2 Lavpunkt En del steder vil det finnes arealer som ligger lavere enn den beregnede flomvannstanden, men uten direkte forbindelse til elva/innsjøen. Dette kan være lavpunkter som har forbindelse via en kulvert eller via grunnvannet. Disse områdene er markert med en egen skravur på blå bunn fordi de vil ha en annen sannsynlighet for oversvømmelse og må behandles særskilt. Spesielt utsatt vil disse områdene være ved intens lokal nedbør, ved stor flom i sidebekker eller ved gjentetting av kulverter. 16

26 Figur 4.1 Prinsippskisse som viser definisjonen av lavpunkt. 4.3 Områder med fare for vann i kjeller Også utenfor flomsonen og lavpunkter kan det være nødvendig å ta hensyn til flomfaren, da flommen vil føre til forhøyet grunnvannstand innover elveslettene. Tilsvarende som for lavpunkter gjøres ingen kartlegging av grunnforholdene, men terreng som ligger mindre enn 2,5 meter over flomvannstand identifiseres. Innenfor denne sonen vil det være fare for at bygg som har kjeller får oversvømmelse i denne som følge av flommen (figur 4.2). Disse områdene er markert med skravur på hvit bunn. Uavhengig av flommen kan selvsagt forhøyet grunnvannstand føre til vann i kjellere. For å analysere dette kreves inngående analyser blant annet av grunnforhold. Det ligger utenfor flomsonekartprosjektets målsetting å kartlegge slike forhold. Figur 4.2 Prinsippskisse som viser definisjonen av områder med fare for vann i kjeller. 17

27 4.4 Spesielt om flomverk Ved vurdering av areal bak flomverk, er det tatt utgangspunkt i at flommer det er beregnet vannlinje for, langs hele flomverket ikke når høyere enn 0,5 m under toppen av flomverket, (sikkerhetsmargin 0,5 m - se figur 4.3). Man antar at flomverket beholder formen og ikke bryter sammen opp til dette nivået. Området bak flomverket blir da definert som lavpunkt. For flommer med vannstander over dette nivået, dvs. mindre enn 0,5 m klaring til topp flomverk, defineres arealet bak flomverket som ordinær flomsone. Figur 4.3 Prinsippskisse flomverk og sikkerhetsmargin. NVE har gitt bistand til flomverkene mot Leira ved Leirsund (utført ) og ovenfor Leirsund st. (utført 1993). Figurene viser et lengdeprofil av flomverkene mot Leira plottet sammen med vannlinje for 100-, 200-årsflom, samt plassering av aktuelle tverrprofiler langs flomverkene. Beregningen viser at flomverket mot Leira ikke oppfyller sikkerheten mot 200-årsflom ved Leirsund, mens flomverket ved Leirsund stasjon overtoppes. Branderudveien (veifylling) har heller ikke sikkerhet ved mot 200-årsflom. Vannstanden ved en 200-årsflom er kun 20 cm under laveste punkt. Figur 4.4 Flomverk mot Leira ved Leirsund under flom i okt Foto NVE 18

28 Flomverk mot Leira ved Leirsund Branderudveien Flomverk Branderudveien Høyde moh Flomverk 100-årsflom 200-årsflom P13 P12 P Avstand m P10 P9 P9 Figur 4.5 Flomverk mot Leira ved Leirsund (sikkerhetsmargin på 0,5 m er ikke lagt til her). Avstanden er vist fra oppstrøms start på flomverk. Flomverk-Leirsund st. 0 Flomverk-Leirsund 0 Figur 4.6 Flomverk mot Leira ved Leirsund og Leirsund stasjon. 19

29 Flomverk mot Leira ovenfor Leirsund st Høyde moh. 107 Flomverk 100-årsflom 200-årsflom Avstand m P13 Figur 4.7 Flomverk mot Leira ovenfor Leirsund stasjon (sikkerhetsmargin på 0,5 m er ikke lagt til her). Avstanden er vist fra nedstrøms start på flomverk. Flomverk mot Leira ved Børkevegen Høyde moh Flomverk 100-årsflom 200-årsflom P Avstand m Figur 4.8 Flomverk mot Leira ved Børkevegen 31 (sikkerhetsmargin på 0,5 m er ikke lagt til her). Avstanden er vist fra nedstrøms start på flomverk. Flomverket mot Leira ved Børkevegen har sikkerhet mot de største flommene, men NVE kjenner ikke tilstanden om flomverket. 20

30 4.5 Flomsonekart 200-årsflom På kartet presenteres bygninger med ulike farger ut fra flomfare; Flomutsatte bygg (oransje farge); disse ligger helt eller delvis innenfor flomsonen Bygg med fare for oversvømmelse i kjeller (gul farge); disse ligger helt eller delvis i sonen som viser fare for vann i kjeller. Ikke flomutsatte bygg (grå farge). Flomutsatte områder er markert med blå farge, lavpunkter har blå skravur oppå blå bakgrunn, mens sone med fare for vann i kjeller har blå skravur på hvit bakgrunn. Oversvømte veier er markert med mørk grønn farge, mens veier som ligger utenfor flomsonen er markert med rødt. På kartet vises dette i kombinasjon med 200-årsflom, tilhørende sone med fare for vann i kjeller, elvesystem, jernbane, høyspentledninger og 5 meters høydekoter. På kartet presenteres også de beregnede flomstørrelsene i en tabell. 4.6 Kartprodukter Vedlagt følger flomsonekart for Frogner og Leirsund som viser flomsonen for en 200-årsflom med elvesystemet, veger, bygninger og 5 meters høydekurver. Flomdybdekart for 200- årsflommen ved Leirsund er også vedlagt. Følgende data er brent på CD: Flomsonene for 20- og 200-årsflommen samt sone med fare for vann i kjeller, er kodet i henhold til SOSI-standarden i UTM sone 32 og 33, i formatene SOSI og shape. Tverrprofiler med vannstander for alle 6 flommene. Flomsonekartene på JPEG og PDF-format Rapport på PDF-format 21

31 4.7 Resultater fra flomsoneanalysen I tabell 4.2 gis en oversikt over hvilke områder som er flomutsatt. Kartutsnitt for flomstørrelsene 20- og 200-årsflom er vist i figur Flomsonekart for 200-årsflom for områdene ved Leirsund (P0-P15) og Frogner (P16-P27) er vedlagt rapporten. Tabell 4.2 Resultater fra flomsoneanalysen. Sted 20-årsflom 200-årsflom 103,10-106,74 moh. 103,1-108,38 moh. Kjus Primært lavtliggende området langs Leira uten bebyggelse Gårdsvei er utsatt. Leirsund Leirsund st. Frogner Området bak flomverk definert som lavpunkt, men beskyttet av flomverket. En industribygning blir berørt Området bak flomverk definert som lavpunkt, men beskyttet av flomverket En industribygning blir berørt. Flomverket oppfyller ikke sikkerhetskravene for 200-årsflom(inkl. 50 cm sikkerhetsmarginen). Deler av Branderudvegen og noen bygninger er utsatt. Flomverket overtoppes ved 200-årsflom. All bebyggelse bak flomverket og noen boliger lengre ned er utsatt. En industribygning og deler av Hexebergvegen blir berørt. 22

32

33

34

35

36 5 Andre faremomenter i området 5.1 Innsamling av andre faredata I flomsonekartprosjektet vurderes også vassdragsrelaterte forhold som ikke uten videre inngår i eller tas hensyn til i flomsonekartleggingen, slik som erosjon, massetransport og isforhold. Flomsonekartprosjektet har ikke som mål fullstendig å kartlegge slik fare, men skal systematisk forsøke å samle inn eksisterende informasjon for å presentere kjente problemer langs vassdraget som har betydning for de flomstørrelser som beregnes i prosjektet. 5.2 Kulverter Blokkering av kulverter og bruer på grunn av is og drivgods i elver er et generelt problem. NVE anbefaler en gjennomgang av hvilke kulverter som gir skadeomfang ved blokkering. Dette bør gjennomføres som en del av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Figur 5.1 Blokkeringen av Engerbekken under flommen okt Is På den aktuelle strekningen er det ubetydelig isdannelse og ingen problemer som følge av is. 5.4 Erosjon, sikringstiltak og massetransport NVE har målt suspensjonstransporten i tilknytning til limnigrafstasjonen ved Kråkfoss i Leira siden Dette målestedet dekker bare 180 km2 av nedbørfeltet, men måleserien gir en indikasjon på variasjonene i sedimenttransporten over tid. På bakgrunn av tidligere målinger og studier av sedimentkildene i vassdraget estimerte Bogen og Bønsnes (2002) /8/ et middeltall på t /år i de nedre deler av Leira. Undersøkelsene til Bogen, Berg og Sandersen (1993) /11/ viste at en stor andel av suspensjonstransporten kommer fra erosjon i elve- og bekkeløp i ravineområdene i Leira, se også Bogen og Bønsnes (2000) /9/. Undersøkelsene viste at store flommer, anslagsvis med gjentakelsesintervall på 30 år, er 27

37 avgjørende for stabiliteten i leirlandskapet. Det er imidlertid stor forskjell på forskjellige områder og bunnsenking foregår først og fremst i raviner hvor bekkeløpet har stort fall. Opp gjennom tidens løp har bekke- og elveerosjonen utløst store leirskred. Det er nå først og fremst de nordlige leirområdene som er utsatt for slike skred. En plotting av skredene i årene med tidspunktet for de største flommene i samme tidsrom viser at skredene oftest inntreffer i siste del av perioder med hyppige flomvannføringer, se Bogen og Bønsnes (2000). De forventede klimaendringer vil medføre økning i ekstremene og dermed føre til økt erosjonsaktivitet og ustabilitet i leirområdene. Muligens kan raviner som hittil har vært stabile også bli utsatt for bunnsenking hvis klimaet endrer seg betraktelig. Det samme er tilfelle med områder som påvirkes av urbanisering. Hvis det ikke bygges fordrøyningsbassenger vil flommene forsterkes med økt erosjon som resultat. Bunntransporten utgjør oftest rundt % av totaltransporten. Det bunntransporterte materialet begrenser bunnsenkingen i elveløpene. Erosjonsprosesser eller menneskelig aktivitet som påvirker tilførselen av bunntransportert materiale vil derfor kunne få utilsiktede konsekvenser. 28

38 6 Usikkerhet i datamaterialet 6.1 Flomberegningen Datagrunnlaget for flomberegning i Leira er godt, selv om det ikke finnes lange dataserier i området. Selv der det finnes data er det en del usikkerhet knyttet til frekvensanalyser av flomvannføringer. De observasjoner som foreligger er av vannstander. Disse omregnes ut fra en vannføringskurve til vannføringsverdier. Vannføringskurven er basert på et antall samtidige observasjoner av vannstand og måling av vannføring i elven. Men disse direkte målinger er ikke alltid utført på ekstreme flommer. De største flomvannføringene er altså beregnet ut fra et ekstrapolert samband mellom vannstander og vannføringer, dvs. også observerte flomvannføringer kan derfor inneholde en grad av usikkerhet. En faktor som fører til usikkerhet i flomdata er at NVEs hydrologiske database er basert på døgnmiddelverdier knyttet til kalenderdøgn. I prinsippet er alle flomvannføringer derfor noe underestimerte, fordi største 24-timersmiddel alltid vil være mer eller mindre større enn største kalenderdøgnmiddel. I tillegg er de eldste dataene i databasen basert på én daglig observasjon av vannstand inntil registrerende utstyr ble tatt i bruk. Disse daglige vannstandsavlesninger betraktes å representere et døgnmiddel, men kan selvfølgelig avvike i større eller mindre grad fra det virkelige døgnmidlet. Dataene med fin tidsoppløsning er ikke kontrollert på samme måte som døgndataene og er ikke kompletterte i tilfelle observasjonsbrudd. Det foreligger heller ikke data med fin tidsoppløsning på databasen lenger enn ca. 20 år tilbake. Det er derfor ikke mulig å utføre flomfrekvensanalyser direkte på kulminasjonsvannføringer. Å kvantifisere usikkerhet i hydrologiske data er meget vanskelig. Det er mange faktorer som spiller inn, særlig for å anslå usikkerhet i ekstreme vannføringsdata. Konklusjonen for denne beregningen er at datagrunnlaget er godt, og beregningen klassifiseres derfor i klasse 1, i en skala fra 1 til 3 hvor 1 tilsvarer beste klasse. 6.2 Vannlinjeberegningen Det viktigste for å få en god modellering av vannstander er tilstrekkelig kalibreringsdata, innmålte vannstander langs elva med tilhørende kjent vannføring ved ulike flommer. Kalibreringsdata (høstflommen i 2000) som er benyttet i modellen anses som gode. Nøyaktighet i tverrprofiler, avstand mellom tverrprofiler, usikkerhet i estimat av ruhet og helning på elva er blant de viktigste faktorene. Erosjon og masseavlagring representerer generelt betydelig usikkerhetsmoment i beregningene. Spesielt ved store flommer kan det skje store endringer i profilene. Ut ifra dette er usikkerheten i de beregnede vannlinje anslått å ligge innenfor +/- 0,30 m for analyseområdet i Leira ut fra gitte flomverdier. 29

39 6.3 Flomsonen Nøyaktigheten i de beregnete flomsonene er avhengig av usikkerhet i hydrologiske data, flomberegninger og terrengmodellen. Terrengmodellen bygger på konstruerte kartdata der forventet nøyaktighet i høyde er +/-30 cm. Selve utbredelsen av sonen kan derfor i svært flate områder bli noe unøyaktig. Kontroll av terrenghøyder mot beregnete vannstander kan da være nødvendig, for eksempel ved byggetillatelser. 30

40 7 Veiledning for bruk 7.1 Hvordan leses flomsonekartet? Oversvømt areal som er beregnet er knyttet til flom i Leira og Svelle/ Lillestrøm. Vannstander i andre sidebekker/-elver og oversvømmelse som følge av flom i disse, er ikke beregnet. En tabell og en graf viser flomhøyden for de beregnede flommene. Områder som på kartet er markert som lavpunkt (områder bak flomverk, kulverter m.v.), er avledet fra en bestemt flom, men gjentaksintervallet kan ikke overføres direkte. Disse områdene er vist på kartet med skravur på blå bakgrunn. Flomfaren må i disse områdene vurderes nærmere, der en tar hensyn til grunnforhold, kapasitet på eventuelle kulverter m.v. Spesielt utsatt vil disse områdene være ved intenst lokalt regn, ved stor flom i sidebekker eller ved gjentetting av kulverter. Områder med fare for vann i kjeller er avledet av 200- årsflommen ved å legge på 2,5 m på flomhøyden ved 200-årsflom. Denne er vist på kartet med skravur. Dette er områder hvor det med stor sannsynlighet vil komme vann i kjellerne ved flom. Det må vurderes om nye bygninger her bør bygges uten kjeller. Bygninger i områder med fare for vann i kjeller er markert med gul farge. For beredskap, er bygninger som er markert med oransje farge, bygninger som vil ligge utsatt til og hvor flommassene vil kunne stå et stykke opp på veggen avhengig av beliggenhet i flomsonen. Veier markert med grønn farge, er steder på veien som vil være oversvømt (høyden på veien er lavere enn den aktuelle flomhøyden). 7.2 Unngå bygging på flomutsatte arealer Stortinget har forutsatt at sikringsbehovet langs vassdragene ikke skal øke som følge av ny utbygging. Derfor bør ikke flomutsatte områder tas i bruk om det finnes alternative arealer. Fortetting i allerede utbygde områder skal heller ikke tillates før sikkerheten er brakt opp på et tilfredsstillende nivå i henhold til NVEs retningslinjer. Egnede arealbrukskategorier og reguleringsformål for flomutsatte områder, samt bruk av bestemmelser, er omtalt i NVEs veileder "Arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og energianlegg" (NVE-veileder nr. 3/99)/7/ Krav til sikkerhet mot flomskade er kvantifisert i Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag NVE 2007 (se NVEs nettsider Disse retningslinjer erstatter tidligere retningslinjer Arealbruk og sikring i flomutsatte områder. NVE retningslinjer nr. 1/1999. /8/. 7.3 Arealplanlegging og byggesaker bruk av flomsonekart Ved oversiktsplanlegging kan en bruke flomsonene direkte for å identifisere områder som ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av faren og mulige tiltak. Ved detaljplanlegging og ved dele- og byggesaksbehandling må en ta hensyn til at også flomsonekartene har begrenset nøyaktighet. Primært må en ta utgangspunkt i de beregnete vannstander og kontrollere terrenghøyden i felt mot disse. En sikkerhetsmargin skal alltid legges til ved praktisk bruk. For å unngå flomskade må dessuten dreneringen til et bygg ligge slik at avløpet fungerer under flom. Sikkerhetsmarginen bør tilpasses det aktuelle prosjekt. I dette prosjektet er grunnlagsmaterialet vurdert som godt. Vi mener ut ifra dette at et påslag med 0,3 m på de beregnete vannstander for å dekke opp usikkerhet i beregningen, bør være tilfredsstillende. 31

41 7.4 Flomvarsling og beredskap bruk av flomsonekart Et flomvarsel forteller hvor stor vannføring som ventes, sett i forhold til tidligere flomsituasjoner i vassdraget. Det er ikke nødvendigvis et varsel om skade. For å kunne varsle skadeflom, må man ha detaljert kjennskap til et område. I dag sender NVE Varsel om flom når vi venter vannføring med gjentaksintervall på mer enn 5 år. Varsel om stor flom sendes ut når vi venter vannføring med mer enn 50 års gjentaksintervall. Ved kontakt med flomvarslingen vil en ofte kunne få mer detaljert informasjon. Flomsonekart gir detaljkunnskap i form av beregnede vannstander over en lengre strekning ved flom, og man kan se hvilke områder og hvilke typer verdier som blir oversvømt. Beredskapsmyndighetene bør innarbeide denne informasjonen i sine planer. Ved å lage kart tilsvarende vedlegget til denne rapporten, kan en finne hvilke bygninger som blir berørt av de ulike flomstørrelsene. Kobling mot adresseregistre kan gi lister over berørte eiendommer. På dette grunnlaget vil de beredskapsansvarlige bedre kunne planlegge evakuering, omkjøringsveger, bygging av voller og andre krisetiltak På grunn av usikkerhet både i flomvarsler og flomsonekartene, må en legge på sikkerhetsmarginer ved planlegging og gjennomføring av tiltak. 7.5 Hvordan forholde seg til usikkerhet på kartet? NVE lager flomsonekart med høyt presisjonsnivå som for mange formål skal kunne brukes direkte. Det er likevel viktig å være bevisst at flomsonenes utbredelse avhenger av bakenforliggende datagrunnlag og analyser. Spesielt i områder nær flomsonegrensen er det viktig at høyden på terrenget sjekkes mot de beregnede flomvannstander. På tross av god nøyaktighet på terrengmodell kan det være områder som på kartet er angitt å ligge utenfor flomsonen, men som ved detaljmåling i felt kan vise seg å ligge under det aktuelle flomnivået. Tilsvarende kan det være mindre områder innenfor flomområdet som ligger over den aktuelle flomvannstand. En måte å forholde seg til usikkerheten på, er å legge sikkerhetsmarginer til de beregnete flomvannstander. Hvor store disse skal være vil avhenge av hvilke tiltak det er snakk om. For byggetiltak har vi i kap. 7.3 angitt konkret forslag til påslag på vannstandene. I forbindelse med beredskapssituasjoner vil ofte usikkerheten i flomvarslene langt overstige usikkerheten i vannlinjene og flomsonene. Det må derfor gjøres påslag som tar hensyn til alle elementer. Geometrien i elveløpet kan bli endret, spesielt som følge av store flommer eller ved menneskelige inngrep, slik at vannstandsforholdene endres. Tilsvarende kan terrenginngrep inne på elveslettene, så som oppfyllinger, føre til at terrengmodellen ikke lenger er gyldig i alle områder. Over tid kan det derfor bli behov for å gjennomføre revisjon av beregningene og produsere nye flomsonekart. Så lenge kartene anses å utgjøre den best tilgjengelige informasjon om flomfare i et område, forutsettes de lagt til grunn for arealbruk og flomtiltak. 32

42 7.6 Generelt om gjentaksintervall og sannsynlighet Gjentaksintervall er det antall år som gjennomsnittlig går mellom hver gang en får en like stor eller større flom. Dette intervallet sier noe om hvor sannsynlig det er å få en flom av en viss størrelse. Sannsynligheten for eksempelvis en 50-årsflom er 1/50, dvs. 2 % hvert eneste år. Dersom en 50-årsflom nettopp er inntruffet i et vassdrag betyr dette ikke at det vil gå 50 år til neste gang. Den neste 50-årsflommen kan inntreffe allerede i inneværende år, om to, 50 år eller kan hende først om 200 år. Det er viktig å være klar over at sjansen for eksempelvis å få en 50-årsflom er like stor hvert år men den er liten - bare 2 prosent. Et aktuelt spørsmål ved planlegging av virksomhet i flomutsatte områder er følgende: Hva er akseptabel sannsynlighet for flomskade i forhold til gjentaksintervall og levetid? Gitt en konstruksjon med forventet (økonomisk) levetid på 50 år. Det kreves at sannsynlighet for skade p.g.a. flom om en 100-årsflom eller større inntreffer, skal være mindre enn 40%. Tabellen nedenfor kan brukes til å gi svar på slike spørsmål. Tar man utgangspunkt i en akseptabel sannsynlighet for flomskade på eksempelvis 10 % i en 50-årsperiode, viser tabellen at konstruksjonen må være sikker mot en 500-årsflom! Figur 7.1 Sannsynlighet for overskridelse i % ut fra periodelengde og gjentaksintervall. Gjentaksintervall (T) Periodelengde år (L)

43 8 Referanser /1/ NOU (Norges offentlige utredninger) 1996:16: Tiltak mot flom. /2/ Stortingsmelding nr : Tiltak mot flom /3/ Flomsonekartplan. Prioriterte elvestrekninger for kartlegging i flomsonekartprosjektet. NVE 2003 /4/ Berg, H., Høydal, Ø. Prosjekthåndbok for Flomsonekartprosjektet. NVE /5/ Pettersson, L-E. Flomberegning for Leira. NVE Dokument 16/2005. /6/ Tverrprofilering utarbeidet av Novatek i 2006 og supplert av Hydroteam i 2007 /7/ Skauge, A. Arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og energianlegg. NVE veileder nr.3/1999 /8/ Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. NVE 2007 (se NVEs nettsider Disse retningslinjer erstatter tidligere retningslinjer Arealbruk og sikring i flomutsatte områder. NVE retningslinjer nr. 1/ Vedlegg 2 kartblad av flomsonekart som viser utbredelsen av 200-årsflom ved Leirsund og Frogner. Flomdybdekart som viser dybder for 200-årsflom for hhv. Leirsund og Frogner. 34

44 ¹ Leirsund Branderudvegen Tegnforklaring Flomdybde 200-årsflom < 0,5 m 0,5-1 m 1-1,5 m 1,6-2 m 2,1-3 m > 3 m Målestokk 1:5 000

45

46 Hexebergvegen 27 ¹ 26 Frogner Frognerhallen Trondheimsvegen Tegnforklaring Børkevegen Hovedbanen Flomdybde 200-årsflom < 0,5 m 0,5-1 m 1-1,5 m 1,6-2 m 2,1-3 m > 3 m Målestokk 1:5 000

47

48 Denne serien gis ut av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Utgitt i NVEs flomsonekartserie: Denne serien gis ut av Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) Gitt ut i NVEs flaumsonekartserie: 2000 Delprosjekt Røssvoll Lea Nr 1 Norgga Ingebrigt cázádat-ja Bævre: energiijadirektoráhtta Delprosjekt Sunndalsøra (NCE) mii almmuha Nr. 9 Søren dán ráiddu. E. Kristensen: Delprosjekt Kongsvinger Almmuhuvvon Nr 2 Siri Stokseth: NCE Delprosjekt dulvebáikekártaráiddus: Trysil Nr. 10 Paul Christen Røhr: Delprosjekt Alta og Eiby Nr 3 Kai Fjelstad: Delprosjekt Elverum Nr 4 Øystein Nøtsund: Delprosjekt Førde 2004 Nr 5 Øyvind Armand Høydal: Delprosjekt Otta Nr. 1 Beate Sæther, Christine Kielland Larsen: Delprosjekt Verdalsøra Nr 6 Øyvind Lier: Delprosjekt Rognan og Røkland Nr. 2 Beate Sæther, Christine K. Larsen: Delprosjekt Hell Nr. 3 Siss-May Edvardsen, Christine Kielland Larsen 2001 Delprosjekt Sande Nr 1 Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Støren Nr. 4 Ingebrigt Bævre,Eli K. Øydvin: Delprosjekt Batnfjord Nr 2 Anders J. Muldsvor: Delprosjekt Gaupne Nr. 5 Ingebrigt Bævre, Jostein Svegården: Nr 3 Eli K. Øydvin: Delprosjekt Vågåmo Delprosjekt Meldal Nr 4 Eirik Traae: Delprosjekt Høyanger Nr. 6 Ahmed Naserzadeh, Christine Kielland Larsen: Nr 5 Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Melhus Delprosjekt Fetsund Nr 6 Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Trondheim Nr. 7 Siri Stokseth, Eli K. Øydvin: Delprosjekt Ålgård Nr 7 Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Grodås Nr. 8 Ingebrigt Bævre,Christine Kielland Larsen: Nr 8 Øyvind Høydal: Delprosjekt Rena Delprosjekt Misvær Nr 9 Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Flisa Nr. 9 Turid Bakken Pedersen,Christine K. Larsen: Nr 10 Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Kirkenær Nr 11 Siri Stokseth: Delprosjekt Hauge Nr 12 Øyvind Lier: Delprosjekt Karlstad, Moen, Rundhaug og Øverbygd Delprosjekt Moi Nr. 10 Siri Stokseth, Linmei Nie,Eli K. Øydvin: Delprosjekt Skien Nr. 11 Siri Stokseth, Eli K. Øydvin: Delprosjekt Mandal Nr. 12 Siri Stokseth, Eli K. Øydvin: Delprosjekt Kongsberg Nr. 13 Siss-May Edvardsen, Eli K. Øydvin: Delprosjekt Myklemyr og Fossøy Nr. 14 Siss-May Edvardsen, Øystein Nøtsund, Jostein Svegården: Delprosjekt Ørsta Nr. 15 Ahmed Reza Naserzadeh, Christine Kielland Larsen: Delprosjekt Ringebu/Fåvang 2002 Nr. 1 Øyvind Espeseth Lier: Delprosjekt Karasjok Nr. 2 Siri Stokseth: Delprosjekt Tuven Nr. 3 Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Liknes Nr. 4 Ahmed Reza Naserzadeh: Delprosjekt Åkrestrømmen Nr. 5 Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Selbu Nr. 6 Eirik Traae: Delprosjekt Dalen Nr. 7 Øyvind Espeseth Lier: Delprosjekt Storslett Nr. 8 Øyvind Espeseth Lier: Delprosjekt Skoltefossen Nr. 9 Ahmed Reza Naserzadeh: Delprosjekt Koppang Nr. 10 Christine Kielland Larsen: Delprosjekt Nesbyen Nr. 11 Øyvind Høydal: Delprosjekt Selsmyrene Nr. 12 Siss May Edvardsen: Delprosjekt Lærdal Nr. 13 Søren Elkjær Kristensen: Delprosjekt Gjøvik 2003 Nr. 1 Ingebrigt Bævre, Jostein Svegården: Delprosjekt Korgen Nr. 2 Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Dale Nr. 3 Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Etne Nr. 4 Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Sogndal Nr. 5 Siri Stokseth: Delprosjekt Søgne Nr. 6 Øyvind Høydal og Eli Øydvin: Delprosjekt Sandvika og Vøyenenga Nr. 7 Siri Stokseth og Jostein Svegården: Delprosjekt Hønefoss Nr. 8 Ingebrigt Bævre og Christine K. Larsen: 2005: Nr 1 Ingebrigt Bævre, Julio Pereira: Delprosjekt Kotsøy Nr 2 Siri Stokseth, Jostein Svegården: Delprosjekt Drammen Nr. 3 Ahmed Naserzadeh, Julio Pereira: Delprosjekt Hamar Nr. 4 Ingebrigt Bævre og Christine K. Larsen: Delprosjekt Beiarn Nr. 5 Ahmed Naserzadeh, Jostein Svegården: Delprosjekt Alvdal og Tynset Nr. 6 Siss-May Edvardsen, Eli K. Øydvin: Delprosjekt Rauma Nr. 7 Siss-May Edvardsen, Christine K. Larsen: Delprosjekt Molde Nr. 8 Siri Stokseth, Julio Pereira: Delprosjekt Øyslebø Nr. 9 Turid Bakken Pedersen, Eli K. Øydvin, Jostein Svegården: Delprosjekt Flakksvann Nr. 10 Christine K. Larsen, Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Mosjøen Nr. 11 Christine K. Larsen, Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Bærums Værk Nr. 12 Turid Bakken Pedersen, Jostein Svegården: Delprosjekt Mosby