Delprosjekt Karlstad, Moen, Rundhaug og Øverbygd

Transkript

1 Flomsonekart Delprosjekt Karlstad, Moen, Rundhaug og Øverbygd Øyvind Lier F L O M S O N E K A R T

2 Flomsonekart Delprosjekt Karlstad, Moen, Rundhaug og Øverbygd Norges vassdrags- og energidirektorat 2001

3 Flomsonekart nr 12 / 2001 Delprosjekt Karlstad, Moen, Rundhaug og Øverbygd Utgitt av: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat Øyvind Espeseth Lier Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 70 Forsidefoto: Øyvind Espeseth Lier, NVE Sammendrag: Det er utarbeidet flomsonekart for Karlstad, Moen, Rundhaug og Øverbygd i Målselv kommune. Emneord: Flomsone, flom, flomanalyse, flomareal, vannlinjeberegning, Karlstad, Moen, Rundhaug, Øverbygd, Målselv kommune, Målselv. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Desember

4 Forord Det skal etableres et nasjonalt kartgrunnlag flomsonekart for de vassdrag i Norge som har størst skadepotensial. Hovedmålet med kartleggingen er forbedret arealplanlegging og byggesaksbehandling i vassdragsnære områder, samt bedret beredskap mot flom. Denne rapporten presenterer resultatene fra kartleggingen av 4 delprosjekter i Målselv. Grunnlaget for flomsonekartene er flomberegninger og vannlinjeberegninger. Moen, Rundhaug og Øverbygd inngår i NVEs flomsonekartprosjekt. Strekningen ved Karlstad har kommet i tillegg etter ønske fra Målselv kommune. Arbeidet med denne strekningen er utført etter tilsvarende metode som de øvrige strekninger, men utført som oppdrag betalt av Målselv kommune. Det er avklart med kommunen at NVE fritt kan benytte og distribuere resultatene fra Karlstad. Stor takk rettes til Målselv kommune som har vist stor samarbeidsvilje og interesse gjennom hele prosjektet. Oslo, desember 2001 Kjell Repp avdelingsdirektør Hallvard Berg prosjektleder 3

5 Sammendrag Det er utarbeidet flomsoner for områdene ved Karlstad, Moen, Rundhaug og Øverbygd i Målselv. Totalt er nærmere 20 km elvestrekning vurdert. Grunnlaget for analysen er flomberegninger gjort av NVE samt kalibreringsdata innhentet av Målselv kommune og NVE. Vannlinjeberegninger for flommer med teoretiske gjentaksintervall på 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år er utført, basert på den kalibrerte grunnlagsmodellen. Resultatet viser at flom i Målselva vil ha relativt liten innvirkning på infrastruktur og bygninger på de aktuelle strekningene. To av broene over Målselva vil bli stengt under større flommer. E6-broen ved Olsborg må stenges ved en 100 års flom og Holmen bro ved en 200 års flom eller større. Det er laget flomsonekart for Karlstad, Moen og Øverbygd. Kartgrunnlaget er for dårlig til å kunne gi mer utfyllende informasjon om Rundhaug og deler av Moen-området. Det har vært hull i kartdekningen (høydedataene) og ved Rundhaug er datamangelen så stor at det ikke går an å produsere kart. For Rundhaug leveres av denne grunn kun beregnede vannlinjer. Lavereliggende områder (lavpunkter) som ikke har direkte forbindelse med vannet i elva har egen skravur på kartene. Noen av disse vil trolig fylles med vann under flom på grunn av høy grunnvannstand. Som ved alt beregningsarbeid er det usikkerhet knyttet til resultatene. Vannlinjene (høydene) er mer presise enn vanndekket areal på kartene. En sikkerhetsmargin på 30 cm tillegges vannlinjene for å ta høyde for usikkerheter og unøyaktigheter i inngangsdata og modellering. Ved plassering av byggverk bør en derfor kontrollere høydene på terrenget mot de beregnete vannlinjene, selv om bygningen skal plasseres et stykke utenfor flomsonen på det aktuelle flomsonekartet. I flomsonekartprosjektet registreres også problemer av annen art enn oversvømmelser. Det er registrert isproblemer ovenfor Målselvfossen. Det er også registrert problemer i forbindelse med erosjon og ras, spesielt nedstrøms Målselvfossen. 4

6 Innhold 1. INNLEDNING FORMÅL BAKGRUNN GENERELT OM VASSDRAGET Reguleringer og andre inngrep Karakteristika ved flomproblemer i området Andre faremomenter i vassdraget Dambruddsbølgeberegninger PROSJEKTGJENNOMFØRING DATAINNSAMLING TOPOGRAFISKE DATA Terrengdata Tverrprofiler HYDROLOGISKE DATA Flomfrekvensanalyser Kalibreringsdata vannstand/ vannføring ANDRE DATA Sjøvannstand Broer Is, erosjon, ras og andre problemstillinger VANNLINJEBEREGNING KALIBRERING AV MODELLEN VANNLINJEBEREGNING Modelloppsett Problemområder for kalibreringen Innflytelse av springflo/tidevann/stormflo SPESIELT OM BROER RESULTATER FRA VANNLINJEBEREGNINGENE FLOMSONEKART GENERERING AV FLOMSONER LAVPUNKT KARTDATA SPESIELT OM RUNDHAUG PRESENTASJON AV FLOMSONEKART FLOMSONEKART FOR KARLSTAD FLOMSONEKART FOR MOEN FLOMSONEKART FOR ØVERBYGD ANDRE FORHOLD I OMRÅDET INNLEDNING DATAINNSAMLING IS MASSETRANSPORT, EROSJON OG SIKRINGSTILTAK SIDEELVER OG KULVERTER USIKKERHET FLOMBEREGNINGEN VANNLINJEBEREGNINGEN Følsomhetsanalyse av modellen FLOMSONEN ENDRING OVER TID

7 6.5. ANBEFALINGER VEILEDNING FOR BRUK HVORDAN LESER JEG OG BRUKER KARTET? UNNGÅ BYGGING PÅ FLOMUTSATTE OMRÅDER HVORDAN FORHOLDE SEG TIL USIKKERHET PÅ KARTET? AREALPLANLEGGING OG BYGGESAKER - BRUK AV FLOMSONEKART FLOMVARSLING OG BEREDSKAP BRUK AV FLOMSONEKART OM GJENTAKSINTERVALL OG SANNSYNLIGHET REFERANSER VEDLEGG Tabelloversikt TABELL 2-1, FLOMVANNFØRINGER FOR GITT GJENTAKSINTERVALL TABELL 2-2, VANNFØRINGER BENYTTET TIL Å KALIBRERE MODELLEN TABELL 2-3, VANNSTANDER I TROMSØ OG PÅ MÅLSNES TABELL 3-1, VANNSTANDSOPPSTUVNING VED BROENE. VANNSTAND NEDENFOR BRO OG OVENFOR (O.F.) TABELL 3-2, VANNSTAND (NN 1954) FOR GITT GJENTAKSINTERVALL I DE GITTE PROFILER TABELL 4-1, FLOMUTSATT AREAL MÅLSELV (UTEN RUNDHAUG)- TOTALT AREAL OG LAVPUNKTER (DEKAR) TABELL 4-2, FLOMUTSATT AREAL KARLSTAD- TOTALT AREAL OG LAVPUNKTER (DEKAR) TABELL 4-3, FLOMUTSATT AREAL MOEN- TOTALT AREAL OG LAVPUNKTER (DEKAR) TABELL 4-4, FLOMUTSATT AREAL ØVERBYGD AREAL OG LAVPUNKTER (DEKAR) TABELL 7-1, SANNSYNLIGHET (I PROSENT) FOR OVERSKRIDELSE VED GITT T OG L Figuroversikt FIGUR 1-1, MÅLSELV MED DELSTREKNINGER FIGUR 3-1, HYDRAULISK MODELL FIGUR 3-2, TVERRPROFILER KARLSTAD FIGUR 3-3, TVERRPROFILER MOEN FIGUR 3-4, TVERRPROFILER RUNDHAUG FIGUR 3-5, TVERRPROFILER ØVERBYGD FIGUR 3-6, SAMMENLIGNING AV VANNLINJER VED MIDLERE OG EKSTREM SPRINGFLO. HVER LINJE PRESENTERER FLOMMENE I DET GITTE PROFILET FIGUR 4-1, FLOMSONEKART FOR 100 ÅRS FLOM VED KARLSTAD FIGUR 4-2, FLOMSONEKART FOR 500 ÅRS FLOM VED KARLSTAD FIGUR 4-3, FLOMSONEKART FOR 100 ÅRS FLOM VED MOEN FIGUR 4-4, FLOMSONEKART FOR 500 ÅRS FLOM VED MOEN FIGUR 4-5, FLOMSONEKART FOR 100 ÅRS FLOM VED ØVERBYGD FIGUR 4-6, FLOMSONEKART FOR 500 ÅRS FLOM VED ØVERBYGD FIGUR 6-1, PLOTT AV DE ØKTE FLOMMENE PÅ 10% (BLÅ) OG 25% (ROSA) RELATIVT TIL DEN MODELLERTE FLOMMEN

8 1. Innledning 1.1. Formål Målet med kartleggingen er å bedre grunnlaget for vurdering av flomfare til bruk i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kartleggingen vil også være viktig i forbindelse med beredskap mot flom, samt bedre grunnlag for flomvarsling og planlegging av flomsikringstiltak Bakgrunn Flomtiltaksutvalget (NOU 1996:16) anbefalte at det etableres et nasjonalt kartgrunnlag flomsonekart for de vassdrag i Norge som har størst skadepotensial. Utvalget anbefalte en detaljert digital kartlegging. I Stortingsmelding nr 42 ( ) fremkommer det at regjeringen vil satse på utarbeidelse av flomsonekart i tråd med anbefalingene fra Flomtiltaksutvalget. Satsingen må ses i sammenheng med at regjeringen definerer en bedre styring av arealbruken som det absolutt viktigste tiltaket for å holde risikoen for flomskader på et akseptabelt nivå. Denne vurderingen fikk sin tilslutning også ved behandlingen i Stortinget. På denne bakgrunn er det satt i gang et større prosjekt for kartlegging av de mest flomskadeutsatte strekningene i Norge. Etter behandling av St.meld nr 42, ble prosjektet igangsatt i Strekningene er valgt ut fra omfang av skadepotensial. Totalt tas det sikte på at 129 delstrekninger skal kartlegges innen Dette utgjør ca km elvestrekning. Et flomsonekart viser hvilke områder som oversvømmes ved flommer med ulike gjentaksintervall. Det er primært oversvømte arealer som følge av naturlig høy vannføring som skal kartlegges. Andre vassdragsrelaterte faremomenter som isganger, erosjon og utrasinger er ikke gjenstand for tilsvarende analyser, men det tas sikte på å synliggjøre kjente problemer av denne art i tilknytning til flomsonekartene Generelt om vassdraget Målselvvassdraget ligger i Målselv og Bardu kommune og er det største vassdraget i Troms fylke (niende største i Norge). I Målselva samles vann fra Bardudalen, Dividalen og andre mindre dalfører. Målselva er en lakseførende elv og er kjent for godt fiske. Strekningene som skal kartlegges ligger i den nedre delen av elva. Nederst ligger Karlstad. Like ovenfor ligger Olsborg/Moen området. Deretter kommer Rundhaug. Øverst, ved samløpet til Fjellfrøselva ligger Øverbygd. Vassdraget er vernet i de øvre delene. Vassdraget er regulert i store deler. 7

9 Figur 1-1, Målselv med delstrekninger. Elva har stor vannføring og fører tidvis mye sedimenter med seg. Den har i flere tilfeller forårsaket leirras langs vassdraget. Siden elva har lite fall meandrerer den stedvis kraftig. Området ved Karlstad begynner nedenfor Karlstad og strekker seg til Rossvoll. Moen dekker fra samløpet Målselva og Takelva til Fleskmoen. Rundhaug går fra Ringneset til Bjorselvneset. I Øverbygd er området fra Skjeggenesbrua opp til Fuglkjosholmen i Målselva og til Skjellneset i Fjellfrøselva, som også går under navnet Fjellfroskelva Reguleringer og andre inngrep Barduelva og Divielva som løper ut i Målselv er regulert. Altevatn (Bardu-grenen) er det niende største magasinet i landet. Totalt reguleringsvolum er på 1,03 milliarder m 3. Magasinet i Dividalen er til sammenligning på 137,5 millioner m Karakteristika ved flomproblemer i området Store vår og høstflommer oversvømmer større områder ved elva. Det finnes store områder med flomskog langs elva. Isgang medfører tidvis oversvømmelser. 8

10 Andre faremomenter i vassdraget Erosjon som i ytterste konsekvens kan resultere i større leirras har forekommet Dambruddsbølgeberegninger Dambruddsbølgeberegninger skal utføres i Barduelva, for dambrudd ved Altevassdammen, herunder omfattes Moen/Olsborg og Karlstad Prosjektgjennomføring Delprosjektene er gjennomført med Øyvind Espeseth Lier som delprosjektleder. Flomberegning er utført av Roger Sværd med Lars-Evan Pettersson som kvalitetssikrer (ks). Videre er vannlinjeberegningene utført av Øyvind Espeseth Lier og Ingebrigt Bævre (ks), flomsoneanalyse av Christine Kielland Larsen og Eli Katrina Øydvin (ks). Skjemaene for innsamling av is og erosjonsdata er utfylt av Målselv kommune. Is-problematikken er kvalitetssikret av Knut Aune Hoseth, mens ras- og erosjons-problematikken er kvalitetssikret av Tor-Arne Jenssen. Karlstad ble foreslått som delprosjekt av Målselv kommune med bakgrunn i planlagt utbygging i området. Prosjektet ble avslått på bakgrunn av det eksisterende skadepotensialet som var beskjedent. Målselv kommune bestilte da Karlstad som et oppdrag som offentliggjøres på lik linje med de andre flomsonekart-prosjektene. Målselv kommune har kontrollert kartutkast for 10 og 100 års flom. Korreksjonene er tatt med i det ferdige produktet. 9

11 2. Datainnsamling 2.1. Topografiske data Her inngår både kart og elveprofiler Terrengdata Kartgrunnlaget for Målselv-området er basert på digitalisering av ØK-kart samt supplerende fotogrammetrisk kartlegging. Kartdata fra Karlstad og Moen er datert 1972 og 1997, Rundhaug 1973 og 1996, mens kartdata for Øverbygd er datert 1973 og Det er benyttet 1 m koter som grunnlag for terrengmodellen samt høydebærende situasjonsdata (vannkontur og veikant). Kartdekningen for delprosjekt Karlstad og Øverbygd er god (se figur 3-2 og 3-5 side 16 og 17). Ved Moen skiller det seg ut et område sør for tverrprofilene hvor det mangler høydekoter (se figur 3-3 side 16). Det blir generert flomsoner for dette området, men man skal være oppmerksom på dårligere kvalitet på flomsonene. Kartdeking for delprosjekt Rundhaug er mangelfull. Det er kun på nordsiden av de nedre profilene det er kartdeking (se figur 3-4 side 17). Det blir derfor ikke generert flomsonekart for Rundhaug, kun vannlinjer Tverrprofiler Det ble målt 21 tverrprofiler ved Moen, 14 ved Rundhaug og 13 i Øverbygd av Novatek AS i Detaljer er tilgjengelig i tre rapporter (Novatek AS, 2000). Kommunen har selv målt inn fem tverrprofiler ved Karlstad (Målselv kommune, 2001). Noen av tverrprofilene har blitt forlenget utfra den digitale terrengmodellen i ettertid. 10

12 Bilde 2-1, Profil 43 sett nedenifra. Tatt fra Bro ved Tverrelvmo vinteren

13 2.2. Hydrologiske data Flomfrekvensanalyser Flomberegningene er i hovedsak basert på frekvensanalyse av observerte flommer ved hydrometriske stasjoner i området. Det er estimert vannføringer for flommer med nominelt gjentaksintervall 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år. Vannføringene er beregnet med data fra omkringliggende hydrologiske stasjoner. For detaljer se rapporten for flomberegning for Målselvvassdraget (Sværd, 2001). Gjentaksintervall Etter samløp Rundhaug Øverbygd Øverbygd Bardu/Målselv Målselv Fjellfrøselva m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s 10 år år år år år år Tabell 2-1, Flomvannføringer for gitt gjentaksintervall Kalibreringsdata vannstand/ vannføring Det er ikke målt samtidige vannhøyder og vannføringer i nevneverdig grad grunnet prosjektets økonomiske rammebetingelser. I ettertid er derfor vannføringene for kalibreringen estimert, se Tabell 2-2 (Sværd, 2001). Kalibrering Moen og Nedstrøms Rundhaug Øverbygd Øverbygd Karlstad Rundhaug Målselv Fjellfrøselva m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s m 3 /s 13/ / / / Tabell 2-2, Vannføringer benyttet til å kalibrere modellen. Målselv kommune har målt vannhøyder på delstrekningene etter forespørsel fra NVE. Modellen er kalibrert i all hovedsak med data fra de to største flommene, 28 og 29 Juni Vannhøyde ved kulminert flom ble målt inn med tilfredsstillende nøyaktighet. 12

14 2.3. Andre data Sjøvannstand Det er i tillegg beregnet ekstremvannstand ut i fra høyste astronomiske vannstand i Tromsø (pers. medd. Tørresen, 2001). Denne høyden er deretter omregnet som følger (Sjøkartverket, 2000): Tabell middelvann NN 1954 Høyste astronomiske (ast.) v.s. 161 cm 6 cm 261 cm Korrigeres (3.16-1,61)*0,83 1,29 m Høydegrunnlag -(0.06-0) -0,06 m NN 1954 Høyeste ast. vannstand 1,23 m Høyeste observerte vannstand ligger 0.51 m over høyeste astronomiske vannstand, d.v.s. 1,74 m. Vi kan sette opp følgende tabell for div. vannstandsnivå i Tromsø og Målsnes. Tromsø Målsnes Høyeste målte vannstand rel. MV 206 cm 180 cm Høyeste astronomiske tidevann (HAT) rel. MV 155 cm 129 cm Middel spring høyvann rel. MV 112 cm 93 cm Middel høyvann rel. MV 84 cm 70 cm Normalnull 1954 rel. MV 6 cm antatt 6 cm Middelvann (MV) 0 0 Tabell 2-3, Vannstander i Tromsø og på Målsnes. Beliggenheten av NN 1954 er ukjent i Målsnes, men hvis vi antar at forholdene er de samme som i Tromsø, dvs NN 1954 ligger 6 cm over middelvann, vil høyeste astronomiske tidevann i Målselv ligge 123 cm over NN Høyeste observerte vannstand kan ikke overføres til Målsnes ved å multiplisere med 0,83. Faktoren på 0,83 gjelder bare det astronomiske tidevannet. Påvirkningen fra vind og lufttrykk har en annen utbredelse og tidsskala. Hvis vi igjen antar at forholdene er de samme som i Tromsø vil "høyeste målte vannstand" ved Målsnes være 180 cm over middelvann eller 174 cm over NN Til sammenligning ligger en stormflo med 5 års gjentaksintervall på 180 cm NN1954 i Tromsø (Hansen og Roald, 2000). En stormflo med 500 års gjentaksintervall er på ca 200 cm NN1954 (varierer noe etter statistisk metodikk). Med bakgrunn i denne lille forskjellen er det bare blitt kjørt en følsomhetsanalyse for sjøvannstandspåvirkning i Målselva. 13

15 Broer Broene ble modellert ut fra tegninger fra Statens vegvesen, supplert med målinger i felt utført av Novatek AS. Det er to broer ved Moen (nye E6 og gammelbroen), en ved Rundhaug (Rundhaug bro) og tre ved Øverbygd (Skjeggenes bro,tverrelvmo Bro og Holmen bro). Bilde 2, Tverrelvmo bro krysser Fjellfrøselva ovenfor samløpet med Målselva Is, erosjon, ras og andre problemstillinger Det har i nyere tid vært både isdammer og ras i vassdraget. Erosjon og leirskred forekommer spesielt nedenfor Målselvfossen og kan forårsake store skader/oversvømmelser. Området ovenfor Målselvfossen er utsatt for isdammer, både i vårflommen og vinterflommer i senere tid. 14

16 3. Vannlinjeberegning Figur 3-1 gir en oversikt over hvilke data som går inn i modellen. Terrengdata Observerte/beregnede ruhetstall. HYDRAULISK MODELL Kalibreringsdata Grensebetingelser Hydrologiske beregninger Figur 3-1, Hydraulisk modell Kalibrering av modellen Data fra 2000 er benyttet i kalibreringen av den hydrauliske modellen. Modelleringen av vassdraget er gjort ved å benytte HEC-RAS (Hydraulic Engineering Centre s River Analysis System). Dette er en 1-dimensjonal modell som benytter energilikningen til å beregne vannhøydene. Denne numeriske modellen er utviklet av US Army, Corps of Engineers og har en solid bakgrunn i tidligere prosjekter. Teorien bak programmene er tilgjengelig (Brunner, 1998). Etter at modellen er laget utfra tverrprofiler og antatte ruhetstall (Mannings-n) vil man måtte justere modellen i henhold til observerte data, se også kapittel For vannstander i sjøen er observerte verdier benyttet i kalibreringen, se også avsnitt

17 3.2. Vannlinjeberegning Modelloppsett Grensebetingelsene vil gi grunnlaget for beregninger i HEC-RAS. Dersom man vet at strømningen for strekningen er underkritisk, kan man nøye seg med nedstrøms grensebetingelser. I tvilstilfeller vil det være nødvendig å kontrollere mot kritisk strømning. Dersom dette er tilfellet må oppstrøms grensebetingelser også være med. For Målselv er det kun underkritisk strømning som er aktuelt, og det er derfor kun nødvendig med en betingelse nedstrøms. For å oppnå større stabilitet i modellen, ble blandet strømning allikevel benyttet. Betingelser er dermed gitt for både overkritisk og underkritisk strømning. Selv om modellen er koblet hele veien, er det nødvendig med flere grensebetingelser p.g.a. overkritisk strømning i områder mellom delstrekningene. Målselvfossen er et slikt eksempel. Dette fører til at Karlstad og Moen (nedenfor Målselvfossen) vil reguleres av sjøvannstanden, mens delstrekningene ovenfor vil reguleres av bunnhelningen/innsnevringen i elva nedstrøms delstrekningen. Nedre betingelser var kjent vannstand. Her ble tidevann benyttet (HAT), kote 1,29 m, konsekvent. Normalt benyttes flere vannstander i kombinasjon, men i dette tilfellet vil effekten være svært liten. Øvre betingelser ble knyttet opp mot normal-dyp, bunnhelningen ble da satt til I b =1/420 for Målselv ovenfor samløpet og I b =1/370 for Fjellfrøselva. Friksjonstap ved broene er beregnet ved energimetoden, som tar i betraktning friksjon og singulærtap. Figur 3-2, Tverrprofiler Karlstad. Figur 3-3, Tverrprofiler Moen. 16

18 Figur 3-4, Tverrprofiler Rundhaug. Figur 3-5, Tverrprofiler Øverbygd. 17

19 Problemområder for kalibreringen Ovenfor samløpet mellom Fjellfrøselva og Målselv var det problematisk å få en stabil modellering av vannstanden i Fjellfrøselva på de laveste vannføringene. Dette ble ikke vektlagt i arbeidet videre, da stabiliteten blir merkbart bedre for større vannføringer. Et annet problem kommer til syne i tverrprofil 24 og 32. Her er modellen under det observerte, noe som sannsynligvis skyldes bakevjer og inaktive strømningsområder i tverrprofilet. Profilene kan også være plassert ugunstig Innflytelse av springflo/tidevann/stormflo Sjøvannstanden påvirker Målselv frem til Målselvfossen. Figur 3-6, Sammenligning av vannlinjer ved midlere og ekstrem springflo. Hver linje presenterer flommene i det gitte profilet. For å studere innflytelsen av stormflo er vannstanden i sjøen økt med en halv meter i forhold til beregnet. Dette fører til at vannstanden i elva øker merkbart for hele strekningen. Stormflo kombinert med flom vil gi mellom 3 og 14 cm vannstandsøkning ved Moen (profil 8, E6-broen). Ved de mindre flommene vil sjøvannstanden ha stor innvirkning (14 cm ved middelflom) mens de større flommene demper stormfloens påvirkning oppover i elva (3 cm ved 500-års flom). Dette har sammenheng med impulskreftene som igjen avhenger av vannets hastighet. 18

20 3.3. Spesielt om broer Friksjonstap ved broene er beregnet ved hjelp av energimetoden som tar hensyn til friksjon og singulærtap. To av broene vil gå fulle under flom. Dette gjelder E6-broen ved Moen og Holmen bro ved Øverbygd. Man antar at en bro går full når vannet berører undersiden av broen. Friksjonen vil øke betydelig og man vil få en vannstandsøkning som kan være vanskelig å beregne. Når broene går fulle må det antas at vegen må stenges. Pr Middelflom 10 års flom 20 års flom 50 års flom 100 års flom 200 års flom 500 års flom Holmen bro, Øverbygd o.f bro Tverrelvmo bro, Øverbygd o.f bro Skjeggenes bro, Øverbygd o.f bro Rundhaug bro, Rundhaug o.f bro Gammelbro, Moen o.f bro E6 bro, Moen o.f bro Tabell 3-1, Vannstandsoppstuvning ved broene. Vannstand nedenfor bro og ovenfor (o.f.) Resultater fra vannlinjeberegningene Oppsummering av vannlinjer for gitte flommer med 10, 20, 50, 100, 200 og 500 års nominelle gjentaksintervall er vist i Tabell 3-2. Vannhøydene er gitt i meter (NGO høyde) for hvert profil. Høydene er presentert som flater i de vedlagte kartene. Det er i tillegg gitt høyder for en middelflom. HAT er benyttet som grensebetingelse mot sjø. 19

21 Pr Middelflom 10 års flom 20 års flom 50 års flom 100 års flom 200 års flom 500 års flom Øverbygd-Fjellfrøselva Øverbygd-Målselva Rundhaug Moen Karlstad Tabell 3-2, Vannstand (NN 1954) for gitt gjentaksintervall i de gitte profiler. 20

22 4. Flomsonekart 4.1. Generering av flomsoner Alle analyser i flomsonekartprosjektet blir generert ved bruk av GIS-programmet Arc/Info. For hver flom er vannstanden i tverrprofilet gjort om til en flomflate. I tillegg er det lagt inn hjelpelinjer mellom de oppmålte profilene for å sikre en jevn flate mellom profilene. Metoden for å finne flomarealer er å beregne skjæring mellom en vannflate generert fra aktuell flomhøyde med terrengmodellen. Ved denne analysen markeres alle terrengområder som ligger lavere enn aktuell flomhøyde Lavpunkt Noen steder vil det finnes arealer som ligger lavere enn den beregnede flomvannstanden, men uten direkte forbindelse til elva. Dette kan være områder som ligger bak flomverk, men også lavpunkter som har forbindelse via en kulvert eller via grunnvannet. Disse områdene er markert med en egen skravur fordi de vil ha en annen sannsynlighet for oversvømmelse og må behandles særskilt. Spesielt utsatt vil disse områdene være ved intens lokal nedbør, ved stor flom i sidebekker eller ved gjentetting av kulverter. Flomsonekartene gir ikke informasjon om lavpunkter som ligger over flomvannstanden Kartdata Resultatet av analysene presenteres på papir i henhold til en standard presentasjonsmal. I tillegg leveres flomsonene på digital form. Det er utarbeidet en flomsone for flom med gjentaksintervall på 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år. For dette prosjektet er det et kartblad i målestokk 1:6000 for Karlstad, mens Moen og Øverbygd er presentert i målestokk 1: På flomsonekartene presenteres en flomsone for en 100 års flom med elvesystemet, veier, bygninger og 5 meters høydekurver, jfr. vedlagt kartblad. Flomsonene er kvalitetskodet og datert i henhold til SOSI-standard. Lavpunkter er kodet med lavpunkt=1 og skravert på kartet spesielt. Alle flomutsatte flater er kodet med datafeltene FTEMA = 3280 og flomaar = gjentaksintervall Spesielt om Rundhaug Rundhaug er det området hvor det antakeligvis vil være størst oversvømmelser. Eksempelvis ligger møbelfabrikken på kote 40,4, mens veien ligger på kote 39,0 på det laveste. Hvordan vannet oversvømmer området avhenger av topografien ellers i området, men i profil 33 ligger elva på kote 40,9 ved en 100 års flom. Profil 30 som ligger nærmere problemområdet er høyden på vannflata nede i 39,1. Neset som elva meandrerer seg rundt er lavere oppstrøms enn nedstrøms, noe som kan medføre at elva oversvømmer deler av Rundhaug ovenifra. Området må kartlegges bedre før dette blir helt klart. Rundhaug bro ligger høyt nok til å være uberørt av flommene. Grunnet det dårlige kartgrunnlaget vil det bare bli levert tverrprofiler med vannstandsdata. 21

23 4.5. Presentasjon av flomsonekart For Karlstad, Moen og Øverbygd er det utarbeidet flomsoner for flom med gjentaksintervall på 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år. Det er ikke beregnet flomsoner for Rundhaug p.g.a. mangel på kartdata. GJENTAKSINTERVALL (ÅR) FLOMUTSATT AREAL TOTALT (DEKAR - DAA) FLOMUTSATT AREAL LAVPUNKTER (DAA) 10 års flom års flom års flom års flom års flom års flom Tabell 4-1, Flomutsatt areal Målselv (uten Rundhaug)- totalt areal og lavpunkter (dekar). Beregnet oversvømt areal for alle flommene er vist i Tabell 4-1. Totalt sett ligger mesteparten av bebyggelsen i Målselv lite utsatt til for oversvømmelser. Rundhaug og Øverbygd har de største oversvømte områdene. For Karlstad og Moen/Olsborg områdene vil faren for ras være dominerende i risikobetraktninger Flomsonekart for Karlstad For Karlstad er det utarbeidet flomsoner for flom med gjentaksintervall på 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år. GJENTAKSINTERVALL (ÅR) FLOMUTSATT AREAL TOTALT (DEKAR - DAA) FLOMUTSATT AREAL LAVPUNKTER (DAA) 10 års flom års flom års flom års flom års flom års flom Tabell 4-2, Flomutsatt areal Karlstad- totalt areal og lavpunkter (dekar). Flateutbredelse i Figur 4-1 (100 årsflom), Figur 4-2 (500 årsflom). Beregnet oversvømt areal for flommene er vist i Tabell 4-2. Karlstad, med dagens bebyggelse, er lite påvirket av oversvømmelser, selv om de lavereliggende områdene vil oversvømmes relativt tidlig. 22

24 Figur 4-1, Flomsonekart for 100 års flom ved Karlstad. Figur 4-2, Flomsonekart for 500 års flom ved Karlstad. 23

25 4.7. Flomsonekart for Moen For Moen er det utarbeidet flomsoner for flom med gjentaksintervall på 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år. GJENTAKSINTERVALL (ÅR) FLOMUTSATT AREAL TOTALT (DEKAR - DAA) FLOMUTSATT AREAL LAVPUNKTER (DAA) 10 års flom års flom års flom års flom års flom års flom Tabell 4-3, Flomutsatt areal Moen- totalt areal og lavpunkter (dekar). Flateutbredelse i Figur 4-3 (100 årsflom), Figur 4-4 (500 årsflom). Beregnet oversvømt areal for flommene er vist i Tabell 4-3. Moen bro over Målselv ved Olsborg vil etter all sannsynlighet gå full ved en 100 års flom. Gamle Målselv bro ligger betydelig høyere og vil være upåvirket av flom. 24

26 Figur 4-3, Flomsonekart for 100 års flom ved Moen. Figur 4-4, Flomsonekart for 500 års flom ved Moen. 25

27 4.8. Flomsonekart for Øverbygd For Øverbygd er det utarbeidet flomsoner for flom med gjentaksintervall på 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år. GJENTAKSINTERVALL (ÅR) FLOMUTSATT AREAL TOTALT (DEKAR - DAA) FLOMUTSATT AREAL LAVPUNKTER (DAA) 10 års flom års flom års flom års flom års flom års flom Tabell 4-4, Flomutsatt areal Øverbygd areal og lavpunkter (dekar). Flateutbredelse i Figur 4-5 (100 årsflom), Figur 4-6 (500 årsflom) Beregnet oversvømt areal for alle flommene er vist i Tabell 4-4. Ved Øverbygd vil lavområdene ligge utsatt til. Disse områdene er i dag benyttet til jordbruk og et kommunalt infiltrasjonsanlegg. Videre vil Holmen bro gå full ved en 200 års flom. Både Tverrelvmo og Skjeggenes bro vil være sikre for flommen. 26

28 Figur 4-5, Flomsonekart for 100 års flom ved Øverbygd. Figur 4-6, Flomsonekart for 500 års flom ved Øverbygd. 27

29 5. Andre forhold i området 5.1. Innledning I flomsonekartprosjektet settes det også fokus på andre faremomenter i vassdraget som ikke uten videre inngår i eller tas hensyn til i flomsonekartleggingen. Det er i denne sammenheng problemer knyttet til erosjon og massetransport samt isforhold. Flomsonekartprosjektet har ikke som mål fullstendig å kartlegge slik fare, men skal systematisk forsøke å samle inn eksisterende informasjon for å presentere kjente problemer langs vassdraget som har betydning for de flomstørrelser som beregnes i prosjektet Datainnsamling Informasjon har blitt innhentet lokalt og innad i NVE systemet. Skjema for is og massetransport har blitt mottatt fra Solberg, Larsen, Byleng, Simonsen og Lange i Målselv kommune. Kraftutbyggingen av Barduelva har redusert skade-omfanget og -hyppigheten vesentlig. 28

30 5.3. Is Isoppstuvning har forekommet i Målselv i betydelig grad. Rundhaug og Øverbygd er utsatt for isproblemer og har opplevd sine største flomskader i forbindelse med is. Nedstrøms samløpet med Barduelva har reguleringen av denne redusert problemene betraktelig. I tiden før reguleringen hadde isgangen et årlig potensiale for ødeleggelser både for Moen/Olsborg og Karlstad. Bilde 5-1, Eksempler på isdammer, fra venstre: samløpet Tamok og Divielva, Alapmoan v/rundhaug. For å illustrere hvor stor effekt en isdam har kan man ta for seg isdammen ved Alapmoan, 11. jan 2002, som forårsaket en flom som hadde en kotehøyde på ca m. Dette tilsvarer omtrentlig en 100 års flom i området. Målselva er forgrenet her og isoppstuvningen skjedde heldigvis bare lokalt i det ene løpet. Det finnes ikke nok data på isganger i Målselv til å kunne si noe fornuftig om gjentaksintervall på isdammen. 29

31 5.4. Massetransport, erosjon og sikringstiltak Det har vært to større ras i de siste to årene. Moen v/målselv syke- og alders-hjem (MSAH) var åsted for det første raset, mens det andre kom ved Mortenelva litt senere. Disse rasene er typiske for områdene nedenfor Målselvfossen. Her er grunnforholdene stedvis svært dårlige og utvasking p.g.a. grunnvannserosjon og elva har vært den utløsende faktor. Ved Moen er det allerede utført strakstiltak for å sikre vei, sykehjem og bebyggelse. Sikringsarbeidet vil videreføres i 2002 med en utvidet sikring hvor området sees i en helhet. Ved Mortenelva er veien lagt om og en sikkerhetssone på 100 m er etablert (Noteby, 2001). NGU arbeider i disse dager med en kvartærgeologisk kartlegging av Målselvvassdraget leirkartlegging i strandsonen og langs vassdrag i Troms, som etter planen skal foreligge i Den geotekniske kartleggingen vil starte når de kvartærgeologiske kartene foreligger. Bilde 5-2, ras nedstrøms Målselv syke- og alders-hjem Sideelver og kulverter Mortenelva har som nevnt hatt problemer med ras. Takelva har tidvis problemer med oversvømmelse hvor enkeltbygninger er utsatt. Isoppstuvning er en fellesnevner for sideelvene og har skadepotensiale. 30

32 6. Usikkerhet 6.1. Flomberegningen Det hydrologiske datagrunnlaget er hentet fra målestasjoner der det er observert vannstand. Vannføringen finnes ved hjelp av en kurve som viser sammenhengen mellom vannstand og vannføring (vannføringskurve). Her ligger usikkerhet både i avlesningen av vannstand og i vannføring. Usikkerheten i vannføringskurven øker normalt ved økende vannføring, da de fleste vannføringskurver er ekstrapolert for å dekke sjeldne vannføringshendelser. Datagrunnlaget for flomberegning i Målselva kan karakteriseres som bra. De flomfrekvensanalyser som er utført viser et godt samsvar, slik at frekvensfordelingen er godt bestemt. Å kvantifisere usikkerhet i hydrologiske data er meget vanskelig. Det er mange faktorer som spiller inn, særlig for å anslå usikkerhet i ekstreme vannføringsdata. Konklusjonen for denne beregningen er at datagrunnlaget er godt og feilmarginen er på 25% ved en 500 års flom Vannlinjeberegningen Kvaliteten av numeriske modeller avhenger av dataene man legger til grunn. For vannlinjene som er beregnet her må man se på helheten av inngangsdataene. Tverrprofileringen er nøyaktig utført, og resultatene fra innmålingen betraktes som gode. Tverrprofilene er antatt å være representative for den delen av elvestrekningen hvor de er innmålt. Ved feil plassering av profilene vil modellen ikke være representativ. I tillegg vil modellen av elvebunnen endre nøyaktighet over tid siden elvebunnen (leiet) ikke er statisk. Dette kan gi avvik for beregningene i deler av modellen over tid. Modellen bør derfor kontrolleres etter store flommer i vassdraget. Flomberegning og estimat av vannføringene for kalibrering er en annen kilde det er knyttet usikkerhet til. Det konkluderes med at flomberegningen kan klassifiseres som middels god (Sværd, 2001), men flomberegningene for enkeltepisodene tilknyttes noe mer usikkerhet. Den hydrauliske modellen er, som angitt ovenfor, tilfredsstillende. Det er allikevel usikkerhet i forhold til modellens nøyaktighet ved større vannføringer, da den bare har vært kalibrert mot en middelflom. Beregning av vannstand nær kompliserte geometrier, som samløpet mellom Målselv og Fjellfrøselva, gir økende usikkerhet. Elvegeometrien ved Moen og Karlstad er mindre komplisert, og dette øker modellens nøyaktighet. Basert på erfaring og lignende analyser, vil nøyaktigheten være +/-15 cm for hele strekningen når en ser vannlinjeberegningen isolert. 31

33 Følsomhetsanalyse av modellen For å kunne fastslå modellens stabilitet er det blitt utført følsomhetsanalyser for modellen med 10% og 25% økning av vannføringen. Konklusjonen er at modellen er følsom for endringer i vannføringen. Av Figur 6-1 nedenfor kan man se at Moen og Øverbygd er spesielt følsomme for endringer i vannføringen. X-aksen viser profilnummeret (1-5 Karlstad, 6-20 Moen, Rundhaug og Øverbygd) mens y-aksen viser økningen i vannstanden (dh). Jevnt over vil modellen få en økt vannstand på 20 cm ved 10% økt vannføring. 25% økning gir et litt mer komplisert bilde. Her vil Moen få den desidert største effekten, med over 80 cm økning for en 500 års flom. I ett profil vil vannstanden synes å synke ved økt vannføring, noe som skyldes at strømningen blir overkritisk i dette profilet ved en økning i vannføringen. Figur 6-1, Plott av de økte flommene på 10% (blå) og 25% (rosa) relativt til den modellerte flommen Flomsonen Nøyaktigheten i de beregnete flomsonene er avhengig av usikkerhet i hydrologiske data, flomberegninger og vannlinjeberegninger. I tillegg kommer usikkerheten i terrengmodellen. Terrengmodellene bygger på 1 meter koter samt høydebærende situasjonsdata (vann- /elvekontur, veikant) der forventet nøyaktighet er 30 cm i forhold til virkelig høyder i området. I Moen er det også generert terrengmodell for et område sør for profil der det mangler høydekoter. I dette området er det derfor dårligere nøyaktighet på terrengmodellen. Alle faktorer som er nevnt ovenfor vil sammen påvirke usikkerheten i sluttresultatet, dvs. utbredelsen av flomsoner på kartet. Utbredelsen av flomsonen er derfor mindre nøyaktig bestemt enn vannlinjene. Dette må en ta hensyn til ved praktisk bruk, jf kap 7. 32

34 6.4. Endring over tid Over tid vil avrenning i et område kunne endre seg som følge av urbanisering (asfaltering, hustak og avrenning via lukkede systemer ). Dette kan også påvirke gyldighet til flomberegningen. Geometrien i elveløpet kan bli endret, spesielt som følge av store flommer eller ved menneskelige inngrep, slik at vannstandsforholdene endres. HYDRA prosjektet (se tema Vann Hydra-rapporten ) har estimert virkningen av slike tiltak. Tilsvarende kan terrenginngrep inne på elveslettene, så som oppfyllinger, føre til at terrengmodellen ikke lenger er gyldig i alle områder. Over tid kan det derfor bli behov for å gjennomføre revisjon av beregningene og utarbeide nye flomsonekart. Så lenge kartene anses å utgjøre den best tilgjengelige informasjon om flomfare i et område, forutsettes de lagt til grunn for arealbruk og flomtiltak Anbefalinger Kartgrunnlaget bør dekke hele området som er modellert. Kartene bør utarbeides på ny etter en slik kartkonstruksjon (eventuelt kombinert med ny flyfotografering). Videre anbefales modellen for Målselv revidert ved større endringer i elvetraseén og etter større flommer (bedre kalibreringsdata). Bygging av en bro ved Karlstad vil endre forholdene oppstrøms, og man bør modellere broens utforming før den bygges. En feilaktig broutforming vil kunne øke skadepotensialet for fremtidige flommer. 33

35 7. Veiledning for bruk 7.1. Hvordan leser jeg og bruker kartet? Hvert kart presenterer en flom av gitt størrelse. Den lyseblå farven representerer oversvømte areal. Det er i retningslinjer Arealbruk og sikring i flomutsatte områder (NVE, 1999) angitt gjentaksintervall som begrensning for bruk av flomutsatte områder. Ved oversiktsplanlegging kan en bruke flomsonene direkte for å identifisere områder som ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av faren og mulige tiltak. Ved detaljplanlegging og ved dele- og byggesaksbehandling må en ta hensyn til at også flomsonekartene har begrenset nøyaktighet. Spesielt i områder nær flomsonegrensen er det viktig at høyden på terrenget sjekkes mot de beregnede flomvannstandene eller vedlagt kart. På tross av god nøyaktighet på terrengmodell kan det være områder som på kartet er angitt å ligge utenfor flomsonen, men som ved detaljmåling i felt kan vise seg å ligge under det aktuelle flomnivået. Tilsvarende kan det være mindre områder innenfor flomområdet som ligger over den aktuelle flomvannstand. Ved detaljplanlegging og plassering av byggverk er det viktig å være klar over dette. Primært må en ta utgangspunkt i de beregnete vannstander og kontrollere terrenghøyden i felt mot disse. Sikkerhetsmargin, se nedenfor, skal alltid legges til ved praktisk bruk. En må spesielt huske på at for å unngå flomskade må dreneringen til et bygg ligge slik at avløpet også fungerer under flom. Oversvømt areal som beregnes er knyttet til flom i Målselva. Vannstander i sidebekker/-elver og oversvømmelse som følge av flom i disse beregnes ikke. Kart som viser tverrprofilenes plassering samt en tabell med de tilhørende flomhøydene finnes i kapittel 3, Vannlinjeberegning. Det er ved disse profilene vannstandene er beregnet. Vannstanden mellom tverrprofilene anses å variere lineært og kan derfor finnes ved interpolasjon. Avstander langs midtlinjen er vist både på selve kartet og i lengdeprofilet. Områder som på kartet er markert som lavpunkt (områder bak flomverk, kulverter m.v.), er avledet fra en bestemt flom, men gjentaksintervallet kan ikke overføres direkte. Disse områdene er vist på kartet med skravur. Flomfaren må i disse områdene vurderes nærmere, der en tar hensyn til grunnforhold, kapasitet på eventuelle kulverter m.v. Spesielt utsatt vil disse områdene være ved intenst lokalt regn, ved stor flom i sidebekker eller ved gjentetting av kulverter Unngå bygging på flomutsatte områder Stortinget har forutsatt at sikringsbehovet langs vassdragene ikke skal øke som følge av ny utbygging. Derfor bør ikke flomutsatte områder tas i bruk om det finnes alternative arealer. Fortetting i allerede utbygde områder skal heller ikke tillates før sikkerheten er brakt opp på et tilfredsstillende nivå i henhold til NVEs retningslinjer. Egnede arealbrukskategorier og reguleringsformål for flomutsatte områder, samt bruk av bestemmelser, er omtalt i NVEs veileder "Arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og energianlegg" (NVE-veileder nr. 3/99) Krav til sikkerhet mot flomskade er kvantifisert i NVEs retningslinje Arealbruk og sikring i flomutsatte områder (NVE Retningslinjer nr 1/99). Kravene er differensiert i forhold til type flom og type byggverk/ infrastruktur. 34

36 7.3. Hvordan forholde seg til usikkerhet på kartet? NVE lager flomsonekart med høyt presisjonsnivå som for mange formål skal kunne brukes direkte. Det er likevel viktig å være bevisst at flomsonenes utbredelse avhenger av bakenforliggende datagrunnlag og analyser. Spesielt i områder nær flomsonegrensen er det viktig at høyden på terrenget sjekkes mot de beregnete flomvannstandene. På tross av god nøyaktighet på terrengmodell kan det være områder som på kartet er angitt å ligge utenfor flomsonen, men som ved detaljmåling i felt kan vise seg å ligger lavere enn det aktuelle flomnivået. Tilsvarende kan det være mindre områder innenfor flomområdet som ligger høyere enn den aktuelle flomvannstand. Ved detaljplanlegging og plassering av byggverk er det viktig å være klar over dette. En måte å forholde seg til usikkerheten på, er å legge sikkerhetsmarginer til de beregnete flomvannstander. Hvor store disse skal være vil avhenge av hvilke tiltak det er snakk om. For byggetiltak er det i kapittel 7.4 angitt konkret forslag til påslag på vannstandene. I forbindelse med beredskapssituasjoner vil ofte usikkerheten i flomvarslene langt overstige usikkerheten i vannlinjene og flomsonene. Det må derfor gjøres påslag som tar hensyn til alle elementer. Geometrien i elveløpet kan bli endret, spesielt som følge av store flommer eller ved menneskelige inngrep, slik at vannstandsforholdene endres. Tilsvarende kan terrenginngrep inne på elveslettene, så som oppfyllinger, føre til at terrengmodellen ikke lenger er gyldig i alle områder. Over tid kan det derfor bli behov for å gjennomføre revisjon av beregningene og utarbeide nye flomsonekart. Så lenge kartene anses å utgjøre den best tilgjengelige informasjon om flomfare i et område, forutsettes de lagt til grunn for arealbruk og flomtiltak Arealplanlegging og byggesaker - bruk av flomsonekart Ved oversiktsplanlegging kan en bruke flomsonene direkte for å identifisere områder som ikke bør bebygges uten nærmere vurdering av faren og mulige tiltak. Ved detaljplanlegging og ved dele- og byggesaksbehandling må en ta hensyn til at også flomsonekartene har begrenset nøyaktighet. Primært må en ta utgangspunkt i de beregnete vannstander og kontrollere terrenghøyden i felt mot disse. En sikkerhetsmargin skal alltid legges til ved praktisk bruk. Grunnlagsmaterialet er vurdert som godt og utfra dette bør et påslag med 30 cm på de beregnede vannstandene for å dekke opp usikkerheter i beregningen være tilfredsstillende. For å unngå flomskade må det i tillegg tas høyde for at dreneringen til et bygg må ligge slik at avløpet fungerer under flom. 35

37 7.5. Flomvarsling og beredskap bruk av flomsonekart Et flomvarsel forteller hvor stor vannføring som ventes, sett i forhold til tidligere flomsituasjoner i vassdraget. Det er ikke nødvendigvis et varsel om skade. For å kunne varsle skadeflom, må man ha detaljert kjennskap til et område. Flomvarslingen ved NVE kan ofte kunne gi mer detaljert informasjon dersom dette er ønskelig. Flomsonekart gir detaljkunnskap i form av beregnede vannstander over en lengre strekning ved flom, og man kan se hvilke områder og hvilke typer verdier som blir oversvømt. Beredskapsmyndighetene bør innarbeide denne informasjonen i sine planer. Ved å lage kart tilsvarende vedlegget til denne rapporten, kan en finne hvilke bygninger som blir berørt av de ulike flomstørrelsene. Kobling mot adresseregistre kan gi lister over berørte eiendommer. På dette grunnlaget vil de beredskapsansvarlige bedre kunne planlegge evakuering, omkjøringsveier, bygging av voller og andre krisetiltak. På grunn av usikkerhet både i flomvarsler og flomsonekartene, vil det være riktig å legge til sikkerhetsmarginer ved planlegging og gjennomføring av tiltak Om gjentaksintervall og sannsynlighet Gjentaksintervall er det antall år som gjennomsnittlig går mellom hver gang en får en like stor eller større flom. Dette vil si at sannsynligheten for at flommen skal inntreffe et gitt år er lik en delt på gjentaksintervallet (1/n). For eksempel er sjansen for at en 100 års flom skal inntreffe neste år lik 1/100, m.a.o. 1%. Man forutsetter at flommene er statistisk uavhengige, og dette tilsier at det året etter vil være 1% sannsynlighet for at en 100 års flom skal inntreffe, uansett om det var en 100 års flom året før eller ikke. Kommunen og utbyggere bør være klar over dette i vurderinger som legges til grunn for virksomhet i flomutsatte områder. Et aktuelt spørsmål ved planlegging av virksomhet i flomutsatte områder er følgende: Gitt en konstruksjon med forventet (økonomisk) levetid (L) år. Det kreves at sannsynlighet (P) for skade p.g.a. flom skal være < P. Hvilket gjentaksintervall (T) må velges for å sikre at dette kravet er oppfylt? Tabell 7-1 nedenfor kan brukes til å gi svar på slike spørsmål. Eksempelvis vil det i en periode på 50 år være 40% sjanse for at en 100-årsflom eller større inntreffer. Tar man utgangspunkt i en akseptabel sannsynlighet for flomskade på eksempelvis 10% i en 50- årsperiode, viser tabellen at konstruksjonen må være sikker mot en 500-årsflom! Gjentaksintervall Periodelengde (år, L) (år, T) Tabell 7-1, Sannsynlighet (i prosent) for overskridelse ved gitt T og L. 36

38 8. Referanser 1. Brunner, Gary W, HEC-RAS, Hydraulic Reference Manual, V 2.2, Portland, September Brunner, Gary W, HEC-RAS, Users Manual V 2.2, Seattle, September Hansen, H og Roald, L, Ekstremvannsanalyse i sjø ved utvalgte stasjoner, Oslo, Henderson, F.M., Open Channel Flow, Collin-MacMillan Publishers, London, Målselv kommune, Profilmålinger- Målselva ved Gullhav-Karlstad, Moen, Novatek AS, Tverrprofilmålinger: Olsborg, Bodø, Novatek AS, Tverrprofilmålinger: Rundhaug, Bodø, Novatek AS, Tverrprofilmålinger: Øverbygd, Bodø, NOU (Norsk offentlig utredning) 1996:16 tiltak mot flom 10. Sværd, Roger, Flomberegning for Målselvvassdraget, Oslo, Vedlegg Flomsonekart Digitale flomsoner på CD-ROM 37

39

40 Utgitt i NVEs flomsonekartserie : Nr 1 Nr 2 Nr 3 Nr 4 Nr 5 Nr 6 Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Sunndalsøra Siri Stokseth: Delprosjekt Trysil Kai Fjelstad: Delprosjekt Elverum Øystein Nøtsund: Delprosjekt Førde Øyvind Armand Høydal: Delprosjekt Otta Øyvind Lier: Delprosjekt Rognan og Røkland Utgitt i NVEs flomsonekartserie : Nr 1 Nr 2 Nr 3 Nr 4 Nr 5 Nr 6 Nr 7 Nr 8 Nr 9 Nr 10 Nr 11 Nr 12 Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Støren Anders J. Muldsvor: Delprosjekt Gaupne Eli K. Øydvin: Delprosjekt Vågåmo Eirik Traae: Delprosjekt Høyanger Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Melhus Ingebrigt Bævre: Delprosjekt Trondheim Siss-May Edvardsen: Delprosjekt Grodås Øyvind Høydal: Delprosjekt Rena Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Flisa Ingjerd Haddeland: Delprosjekt Kirkenær Siri Stokseth: Delprosjekt Hauge Øyvind Lier: Delprosjekt Karlstad, Moen, Rundhaug, Øverbygd