Norges opera & ballett historie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges opera & ballett historie"

Transkript

1 . Norges opera & ballett historie Endelig er Operaens og ballettens historie i Norge dokumentert i en gedigen bok. Dette er i dobbel forstand en gavebok til norsk kulturliv og hele opera- og ballettmiljøet i Norge. Denne boken vil glede titusener av musikk-, opera- og ballettinteresserte i hele landet! Bjørn Simensen Tidligere operasjef for Den Norske Opera & Ballett ISBN O P E R A F OR LAG

2 Kapittel 1 Operaens og ballettens europeiske røtter Musikk er lyd, men like mye bevegelse! Vi hører lyden. Samtidig ser vi musikken i musikernes bevegelser og føler at musikken endrer vår tilstand. Kroppen reagerer kanskje øker pulsen, vi får lyst til å bevege oss, i det minste markere takten. Møtet med musikken, musikkens innhold og våre egne reaksjoner blir til «dramaet» eller den meningen vi står i kontakt med musikken på. Mange mener at et kriterium for all god kunst er at den beveger oss. I tusener av år har musikk og bevegelse inngått i religiøs kult. I lek og underholdning har musikk og bevegelse hatt sin naturlige plass i alle kjente kulturer musikk og dans er nært forbundet. Når ord, musikk og dans inngår i et strukturert samspill, får det en ekstra mening en sterk måte å fortelle noe på, eller et medium for å gjenoppvekke en historie eller handling. En opera er en overdådig utstyrt fortelling av et slikt drama, hvor alle våre sanser blir aktivert og berørt. Slik har opera fått en ledende posisjon i Vestens kultur de siste 400 år. Dansen ble også løftet ut av operaens rammer. Det ble skapt ordløse fremførelser hvor musikk spilte sammen med dans og mime. Dermed ble ballett en selvstendig kunstform. Koreografer og dansere har utviklet og raffinert bevegelseskunsten til å kunne gi oss subtile opplevelser og glimrende underholdning, både i konvensjonelle og i banebrytende bevegelsesmønstre. Fra Den Norske Operas oppsetning av Verdis komiske opera Falstaff i Stein Winge hadde regien og John-Kristian Alsaker sto for scenografi og fargerike kostymer. Bildet viser Tone Kruse som Mrs. Quickly og Jonathan Veira som Falstaff. 12 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 13

3 1 Drama Hva er egentlig opera? med musikk? Komisk underholdning? Fra Den Norske Operas oppsetning av Puccinis Tosca i Regi av Per E. Fosser. Bildet viser DNOs egne solister Itziar Galdos Martinez som Tosca og Henrik Engelsviken som Cavaradossi. «Alle venter seg en fest,» sa Rolf Lieberman, som var sjef for Operaen i Paris på 1970-tallet. «Opera er drama,» uttalte komponisten Richard Wagner. «Opera er følelser og pasjoner,» sa den franske forfatteren Stendhal. Mange kulturpersonligheter har kommet med lignende sitater, for opera har hatt en fremtredende plass i kulturlivet i fire hundre år i Europa, og enda lenger i Asia. Opera er en sammensmelting av mange kunstarter. Denne symbiosen av handling og tekst, kostymer og dekor, bevegelse, sang og musikk, gir publikum opplevelser som er langt sterkere enn summen av de enkeltdelene som inngår i en opera. Dette visste man allerede i oldtiden, da religiøse ritualer ofte virket som helhetlige musikalske dramaer, lenge før Wagner på 1800-tallet la frem sine tanker om et «Gesamtkunstwerk», et helhetlig kunstverk. I bestrebelsen etter å definere opera har både inkluderende og ekskluderende strategier vært benyttet. Likevel er det mye som ikke lar seg fange inn i definisjoner. Man kan for eksempel begynne med at «opera er et musikalsk drama hvor sang og musikk bærer den dramaturgiske ideen fremover». Videre kan dette utbroderes, og man kan luke ut uønskede elementer og dermed forme en hensiktsmessig instrumentell definisjon. Men likevel vil ofte mange sider ved dette musikalske dramaet ligge i randsonen av definisjonen. Definisjoner har derfor ofte fokusert på typen av drama eller innhold (komedie, tragedie), eller på funksjon og spillested (kirkeopera, kammeropera), eller på målgruppe (barneopera). Slik kan vi fortsette med historiske, musikalske, tekstlige eller visuelle karakteristika, og av dette vokser det frem at opera egentlig er en sekkebetegnelse på mange ulike sjangre. Det er 200 år og flere store sprang mellom Pergolesis La Serva padrona (fra 1733) og Alban Bergs Lulu (fra 1932), men begge regnes som operaer. Selve ordet opera er kommet til oss fra italiensk, av Opus (latin), som betyr verk eller arbeid. Flertallsformen opera skal da bety verker, altså flere deler satt sammen til en helhet, som et italiensk sangdrama med mange deler på 1600-tallet. Rent musikalsk kan disse elementene omfatte ulike sangmåter, også i operaer hvor det inngår talt dialog (ofte kalt syngespill). I en opera kan man for eksempel møte resitativisk sang, en form for talesang med enkelt akkompagnement for å drive handlingen videre, og deretter en stor arie, hvor operapersonen kan stoppe opp for å gi uttrykk for sine sterke følelser eller dype tanker. To personer kan gjerne synge i munnen på hverandre, til hverandre eller i samklang i duetter. Og deltar mange samtidig, danner alle sangerne med sine musikalske og tekstlige sjikt det som kalles et ensemblenummer eller en ensemblescene. Korpartier forekommer hyppig, og orkestret kan ofte skape en stemning eller være ledsagende for kor og sangere, men orkestret alene kan også være en viktig aktør eller forteller i dramaet. Historisk sett har ballett eller mime også vært en integrert del av opera. Så definisjonene på hva opera er, må få flere tillegg. Musikk eller teater? Er opera primært musikk eller teater? Det har vært et kjernespørsmål i mange generasjoner. I 1693 kom en juridisk-musikalsk avhandling til disputas ved universitetet i Kiel: De eo quod justum est circa ludos scenicos operasque modernas, dictas vulgo Operen (Om det som er riktig angående scenespill og moderne opera, populært kalt Operaer). Den 24 år unge juristen het Georg von Bertouch. Han kom senere i dansk-norsk krigstjeneste og endte som kommandant på Akershus slott i Christiania. Han var også en internasjonalt kjent komponist i samtiden. I avhandlingens historiske innledning kan vi lese at musikkteater har lydisk, altså antikt opphav. I antikken fantes to hovedtyper «spill»: sirkus med gymnastiske spill og kamper og sceniske spill, det vil si komedie, tragedie, satire, mime og farser. Alle hadde musikk. I hans samtid i Tyskland, skriver Bertouch, deles spill etter gammelt inn i to typer: komedie og opera. Opera skal være både for øye og øre og ha instrumental og vokal musikk og blir da «intet annet enn en livlig fremstilling av en handling enten virkelig eller fiktiv, eller av en fortelling uttrykt rytmisk, som skal bevege og behage tilskuere og skuespillere». Med røtter i drama fra antikken Teatret var utgangspunktet for musikkspillet, etter Bertouchs syn. Her sto han i en tung tradisjon som dyrket dramaet. I hans samtid var det viktig å tilhøre en klassisk tradisjon, med røtter i antikken. De som skrev for scenen, regnet ikke tradisjonene kun tilbake til middelalderens kirkedramaer og liturgiske spill i kirken, eller til allegoriske moraliteter og folkelige fremførelser av gjøglere på kirkebakken. Hyrdespillene blant de adelige ble oversett i tradisjonskjeden, og likeså deres fortsettelse inn i madrigaldramaene fra renessansen. Det var tilknytningen til greske drama med teatrale effekter som masker, koturner (spesielle sko) og kor som betydde noe. Imidlertid var man svært bevisst den gamle inndelingen i komedie og tragedie. Det var tragedien med de store følelsene som hadde høyest status, og som ble oppfattet som det ekte «drama». Like før år 1600 hadde en gruppe intellektuelle i Firenze (den såkalte «Camerata-kretsen» hos mesénen grev Bardi) med sanger-komponistene Giulio Caccini og Jacopo Peri, komponert noen mindre musikkdramaer ut fra sin forståelse av antikkens greske teater, omtrent som Bertouch hundre år senere beskrev dem. Deres noe misforståtte syn på antikkens teater med kor og talesang ble utprøvd. Slik fikk de en ny vokalform, monodi, hvor en enkel melodi ble ledsaget av noen få akkorder for at teksten, og dermed dramaet, skulle komme best mulig frem. Monodien påvirket den teatertradisjonen som fantes ved enkelte fyrstehoff, blant annet i Mantova i Italia, hvor Claudio Monteverdi ( ) i karnevalstiden i 1607 oppførte sin Orfeo. Denne regnes som Vestens første store opera, og den forteller om sangeren Orfeus som ville hente sin elskede Eurydike opp fra dødsriket. Til å begynne med tilhørte operaen følgelig en hoffkultur med teater. Men Monteverdi tok denne nye kunstformen med seg til Venezia, som den gang var Europas forlystelsessentrum og mer borgerlig innstilt. Her finner vi Europas første offentlige operahus i Da hadde allerede operaen vunnet plass hos adelen både i Roma, Napoli og i Paris, via Medici-familien, og operaformen ble raskt spredt til tysktalende fyrstedømmer. Georg von Bertouch ( ) var yrkesmilitær, men var i samtiden også en anerkjent komponist. Han fikk blant annet utgitt sine triosonater i London. Sine siste leveår var han kommandant på Akershus festning. Dette portrettet av von Bertouch henger på kommandantkontoret på Akershus slott. 14 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 15

4 og Tancredi sto ofte på Lyceets programmer, ikke minst når danske operasangere gjestet byen. Enkelte danske operaer ble også satt opp. Friedrich Kuhlaus Røverborgen, med tekst av Adam Oehlenschläger fra 1814, ble etter kjempesuksessen i København fremført i Christiania. Det var ett av høydepunktene i Lyceets historie. Hans Hagerup Falbe, som fra 1809 virket som justitiarius og stiftsamtmann i Akershus, ble straks etter sin ankomst fra Danmark en viktig drivkraft i Lyceets virksomhet. Han komponerte tre syngespill, blant annet Geheime-Overfinantzraaden, som hadde premiere i Bortsett fra et par sanger er det meste av musikken forsvunnet. Da syngespillet kom i reprise på Christiania Theater i 1829, skrev Hans L. Bernhoft følgende: Ble opera oppført i Christiania i 1749? Øverst: Tittelsiden til klaveruttoget av Thrane/Bjerregaards Fjeldeventyret, med portretter av både komponist og forfatter, samt noen scener. Klaveruttoget ble ikke utgitt før i 1854 av Lindorffs forlag. Dette kom i flere opptrykk på Warmuths forlag, som i 1908 gikk inn i Norsk Musikforlag. Nederst: Fjeldeventyret har jevnlig vært oppført på norske scener både av profesjonelle og amatører. Bildet er fra oppføringen av Fjeldeventyret på Den Nationale Scene i Bergen i Rasmus Rasmussen hadde regien og spilte lensmannen. Oppsetningen vakte oppsikt ved at Olav Hoprekstad hadde bearbeidet teksten og lot bygdefolk snakke landsmål. Musiken, der som mange af denne populaire Componists Arbeider, ansees triviel af de fine Gourmands, der ligesom de gamle Drankere, maa ha noget der river i Halsen, fordi han ikke i feberaktig høilærd Genialitet piner sig ind i og ud af den ene Toneart efter den anden, men stræber at behage det sunde og naturlige Øre, ved sin simple, behagelige, fordringsløse og ofte lunefulde Melodie, og skønne, correcte Harmonie, troe vi netop at svare til hvad man bør vente af en Farce som denne, og de fleste Nummere vil, naar de vare blevne bedre udførte, kunde høres med meget Velbehag, endog af den strengeste Kunstdommer. Falbe var en dyktig komponist, og hans musikk er både sjarmerende og lettflytende. Større suksess fikk imidlertid Henrik Anker Bjerregaard og Waldemar Thrane med syngespillet Fjeldeventyret, som ble uroppført i Lyceet i Protokollene viser at samtlige forestillinger var utsolgte. Waldemar Thrane døde dessverre ganske ung i 1828, og samtiden sørget over å ha mistet den første innfødte komponisten som var i stand til å skape en nasjonal tone i musikken. Fjeldeventyret ble med sine tydelige innslag av lokalkoloritt i «Aagots Fjeldsang» stående som en viktig inspirasjonskilde for Henrik Wergeland og den diktergenerasjonen som fulgte. I et tidsskriftinnlegg om nasjonalmusikk skrev en ukjent forfatter: «Stykket var ægte norsk, Komponisten var ægte norsk, og ægte norsk blev da også den os alle så velbekjendte underskjønne Musik til Fjeldeventyret Neppe har nogen Musik således henrevet os som denne.» Hvert sangnummer har sin karakteristiske eiendommelighet, men alle utgjør de «et født harmoniskt Heelt, og den samme norske Grundtone er altid den herskende». Forfatteren beskrev med begeistring hvordan Waldemar Thrane i «Aagots Fjeldsang» kunne gjengi den norske «hyrdetone», og han lot seg begeistre av springdanstonene i finalen av første akt. Komponisten hadde til og med maktet å «indliste Langelurens» idyllisk-melankolske tone i den kunstneriske helhet: «Nei vi havde ikke før hørt noget musikalsk Værk, hvori det søde Fædrelandske var givet således.» Christiania offentlige Theater I januar 1827 åpnet den svenske tobakksfabrikanten, danse- og ballettlæreren Johan Peter Strömberg det første offentlige teater, Christiania offentlige Theater, ofte kalt Strømbergs teater. Syngespillene på Lyceets konserter ble etter hvert færre, mens teatret med sine profesjonelle sangere og musikere bygde opp et bredt repertoar av syngespill og operaer. I sesongen ble Mozarts syngespill Bortførelsen fra Seraillet fremført flere ganger. Året etter ble franske Daniel François Aubers opera Fra Diavolo fremført for første gang og var resten av århundret en av teatrets store kassasuksesser. Bokhandler Johan Fjelsted Dahl hevdet at Aubers «prægtige Opera Fra Diavolo» var en av de første større operaer som ble oppført av Christiania Theater, men «uden egentlig at have nogen som forstod at synge den, som den burde». Likevel syntes han at fremførelsen «skaffede en Nydelse ved den skjønne Tonefylde som ligger i Musikkens Magt og Tryllerie». Strømbergs teaterbygning brant i 1835, men bare to år senere kunne personalet, etter en interimsperiode i Det Dramatiske Selskabs gamle lokaler, flytte inn i den nye teaterbygningen på I nær to hundre år har det vært hevdet at dansk-norske kong Frederik v brakte Mingottis operaselskap til Christiania ved sitt statsbesøk i Like lenge har det vært spekulert på om den berømte operakomponisten Christoph Willibald Gluck, som da var i Mingotti-truppen, var i Norge. I 1972 skrev Per E. Fosser, regissør i Den Norske Opera, en artikkel hvor han gjennomgår kildene som var tilgjengelige. Hans konklusjon er klar, det ble ikke oppført opera i Christiania i Mingottis operaselskap var drevet av to brødre fra Venezia, som hadde gjort lykke i Tyskland. Kong Frederik og dronning Louise (opprinnelig britisk) hadde sett en av deres oppsetninger i Hamburg, og fra 1747 og i nær ti år opptrådte kompaniet i København deler av året. Den danske teaterhistoriker Thos. Overskou refererer i 1856 til at selskapet gjorde lykke, særlig «Mad. Turcotti, Primadonna, meget musikalsk, men, ifølge den samtidige La Beaumelle, en uhyre Kjødmasse, der ledsagede hver Stavelse med en Grimace eller Kraftbevægelse, Antonio Casati, Kastrat, en i en ypperlig Skole udviklet Sanger, der ved Drik havde tabt noget af sin skjønne Stemmes Kraft og spillede med Armene hængende ned paa Siderne, men dog blev meget beklappet Repertoiret bestod meest af store tragiske Operaer, de fleste componerede af Scalabrini». Scalabrini var kapellmester i kompaniet, og i delte han dette ansvaret med Chr. W. Gluck. Operaselskapet hadde suksess i de «finere» kretser i København, og sammen med et fransk teaterkompani fikk de dominere overklassens underholdning, til ergrelse for Ludvig Holberg. Vinteren 1749 var det få operafremførelser i København på grunn av dronningens graviditet og fødsel. Mingottis kompani avsluttet sesongen 23. april, og det ble rapportert at Pietro Mingotti forlot landet et par dager senere. Kongen reiste fra København 12. mai og ankom Norge 28. mai, og han steg i land i Christiania 3. juni under folkets jubel. Som Fosser skriver, er det i samtiden referert at franske komedianter opptrådte flere kvelder i byen denne måneden, og de gjorde kanskje sitt til at kongens kjedsomhet i kjølig og uendelig regnvær kanskje ble noe mildnet. Kongen besøkte Fredrikstad, Halden og Kongsberg, men en planlagt tur til Bergen og Trøndelag ble avlyst. Han reiste hjem tidligere enn planlagt og ankom Helsingør 13. juli. Alle norske musikkhistoriebøker har bygd på Huitfeldts beskrivelse av oppholdet, trykt i Han har igjen bygd blant annet på Carl Deichmans nedtegnelser, som først ble utgitt på 1860-tallet. Som Fosser påpeker, det er ingen samtidskilder som har belegg for opera. Senere har vi sett på utenlandske kilder. I kongens følge var det flere utenlandske ambassadører, men hverken den franske l Abbé le Maire eller den engelske Walter Titley har nevnt noe om operafremførelser i sine depesjer hjem. Derimot viser kilder at flere fra Mingottis kompani var i Holland sommeren 1749, og Gluck passerte Hamburg i juni. Det er derfor lite trolig at det ble oppført opera i Christiania i forbindelse med kongens besøk. (aov) Ferdinand Gjøs maleri Christiania sett fra St. Hanshaugen. Bildet viser Christiania med utsikt mot Ekeberg ca Da kongen besøkte Christiania i 1749, bodde han på Mangelsgården, i dag kjent som «Prins Christian Augusts Minde». I dag ligger bygningen sentralt i Storgata, men den gang var det utenfor tettbebyggelsen. 68 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 69

5 Ibsens folklore i tradisjonell form: Olav Liljekrans av Arne Eggen Balletten blomstrer Ballett på Nationaltheatret og på andre scener Med de store operettesuksessene og en begrenset produksjon av operaer i Norge var komponistenes interesse for å komponere operaer relativt laber. Men én kom til oppførelse og fikk suksess: Arne Eggens Olav Liljekrans, som fikk mye oppmerksomhet vinteren og våren 1940, og enda mer da den kom til oppførelse like etter at kampene i Norge var stilnet. Folk strømmet til, operaen ble et symbol for det som var ekte og norsk og ikke-tysk. Den føyde seg pent inn i en norsk tradisjon for nasjonale syngespill. Librettoen var i utgangspunktet også nasjonal. Eggen skrev sin egen tekst som bygde på et folkevisedrama av Henrik Ibsen. Ibsen hadde en periode i Bergen arbeidet med et ufullført fragment «Rypen i Justedal, nationalt Skuespil i fire Acter af Brynjolf Bjarme» fra Handlingen stammer fra Andreas Fayes samling «Norske sagn» fra 1833 om en liten pike i Jostedalen som var den eneste i dalen som overlevde svartedauden og ble så sky og vill som en liten fugl, Jostedalsrypen. I 1856 fant Ibsen frem dramautkastet igjen, og smeltet det sammen med motiver fra balladen Olaf Liljukrans, som han kjente fra Landstads Norske Folkeviser utgitt i Skuespillet ble oppført i Bergen i Ibsen arbeidet med librettoen i 1859, og 1. akt ble i 1861 sendt til komponisten m. a. Udbye i Trondheim, som ville komponere Fjeldfuglen. Men prosjektet strandet, kanskje fordi Ibsen reiste utenlands og ble opptatt med andre dramaer, blant annet Brand. Men Ibsen må ha hatt en spesiell forkjærlighet for historien, for etter samarbeidet med Grieg og suksessen med Peer Gynt i 1876, foreslo han for Grieg et videre samarbeid frem mot en opera av Olav Liljekrans. Men forslaget ble ikke fulgt opp, og det finnes kun noen få sider tekst. Arne Eggen, som levde fra 1881 til 1955, fullførte sin opera i Han var utdannet blant annet i Leipzig, hvor han også studerte orgel med Karl Straube. I 1913 hadde Eggen komponert musikkspillet Liti Kjersti, og i 1930 hadde han fullført oratoriet Kong Olav. Eggen har i Olav Liljekrans benyttet Ibsens grunnfortelling, men han har trukket sterkere på folkevisens dramaturgi og bygd ut intrigen og sjalusien. Eggen har blant annet beholdt noen dikt av Ibsen. Den kvinnelige hovedpersonen Audhild får se slektens gamle brudekrone, og da bryter hun ut i sangen «Sølvet»: «Sølvet det er sig saa ædelt et Malm, / Det smuldres ikke som Høstens Halm; / Laa det i Jorden vel tusinde Aar, / Det skinner enda, det aldri forgaaer!» Denne sangen er ellers mest kjent med Thv. Lammers melodi. Ved uroppførelsen bemerket kritikerne operaens nasjonale farge særlig i rytme og melodikk, som dels spiller på arkaismer i skalatyper. Men denne tonefølelsen er mer moderne med tonal tvetydighet. Gamle folkelige danseformer benyttes, her med mer asymmetri i takten og spissing av synkoper og punkteringer. Disse dansescenene fikk også leve videre som frittstående verker i orkestrene. Operaen ble også oppført i 1947, og av Den Norske Opera i Fanny Elsta ( ) debuterte i Oslo før hun dro til Italia for å etablere seg som sanger. Hun hadde flere store roller før krigen, også i Norge, men like ettertraktet var hun blant dirigentene i kosertsammenheng og ved oppførelser av oratorier. Før 2. verdenskrig hadde hun hatt tre opptredener ved Salzburg-festspillene, og da krigen var over, ble hun invitet igjen. Oppildnet av hva hun møtte der, ville hun starte Festspillene i Bergen, som hadde sine første arrangementer i Karl Aagaard Østvig Bjørn Talén Operaen Olav Liljekrans ble oppført på Nationaltheatret i 1940, og her er hovedrolleinnehaverne. Fra venstre: Johanna Steinarson, Bjarne Buntz, Randi Heide Steen, Erik Bye, Soffi Schønning og Arne Hendriksen. Henrik Ibsen tegnet selv forslag til nasjonalromantiske kostymer da han tenkte på en oppførelse av skuespillet. Til venstre Ibsens forslag til Alfhilds drakt, til høyre forslag til klær til Olav og moren Kirsten. Mens skuespillerne på Nationaltheatret forsøkte å skyve operaen ut av bygget, snek noen ildsjeler en annen kunstart inn, nemlig balletten. På Nationaltheatret er den uløselig knyttet til Lillebil Ibsen og hennes mor Gyda Christensen. Gyda Christensen etablerte i 1910 en egen ballettskole på Nationaltheatret, med nivå og ambisjoner langt ut over det som fantes fra før. Hun var ikke selv skolert som danser, men først og fremst en eksepsjonell formidler og inspirator. Blant annet brakte hun hjem kunnskaper fra Den Kongelige Ballet i København og fra balletten i St. Petersburg. Hun greide å overføre øvelser og undervisningsopplegg fra disse verdens to ledende kompanier til sin egen skole. Dertil hadde hun enestående kontakt med den fornyelsen av dansekunsten som foregikk med Sergej Diaghilevs Ballets Russes. Det som skjedde i Paris, fikk umiddelbar innvirkning på hennes iscenesettelser i Norge. Hun hentet opp fremragende lærere og sendte sin egen datter Lillebil i skole hos de store pedagogene. I 1914 kom gjennombruddet for denne intense satsingen, i en forestilling der Nationaltheatrets dansere viste både Les Sylphides, også betegnet Chopiniana, La Spectre de la Rose og Svanens død alle skapt av samtidens heteste internasjonale koregraf, Michail Fokine. Lillebil Ibsen danset Svanens død, en solo som ble hennes gjennombrudd, innstudert av Fokine selv, og som hun senere også danset på de store scenene i utlandet. Lillebil Ibsen var internasjonal ballettstjerne Det er nesten vanskelig å fatte hvor stor Lillebil Ibsen var. Reidar Mjøen skrev i 1920 at «I virkeligheten har ingen norsk kunstner siden Ole Bull så ubetinget revet fremmede publikumer med sig». Hun ble i løpet av kort tid en stjerne av europeisk format og ble tidvis i pressen omtalt i samme åndedrag som ballettlegenden Anna Pavlova. Suksessen på Nationaltheatret ledet til at både Lillebil og hennes kolleger fikk engasjementer utenlands, blant annet for den store teatermannen Max Reinhardt i Berlin. Kort etter sin første premiere i Berlin ble Lillebil i Berliner-magasinet Elegante Welt utropt til den nye stjernen på Deutsches Theater. Så stor var Lillebils tiltrekningskraft at det ble laget forestillinger spunnet om myten, så som Lillebils Hochzeitsreise eller Lillebils Bryllupsreise. Her fremstiller hun konen til en arkeolog som drar til Egypt hvor de for lengst døde faraoer tiltrekkes av hennes ynde. Det ble også laget egne postkort av den norske stjernedanserinnen fra denne fantasifulle forestillingen. Nationaltheatrets dansere ble mer og mer oppfattet som et virkelig ensemble, og utad presentert som Den Norske Ballet. Men det ble for sterk kost for enkelte. Den ledende teaterkritikeren Einar Skavlan, som senere ble teatersjef, var blant dem som mente dansen, operaen og operetten bredte seg på skuespillets bekostning. Han hevdet iherdig: Nationaltheatret er bygget for skuespil; det er Holbergs, Ibsens og Bjørnsons hus. At musiken har faat en saa bred plass efterhvert, kan ha sine farer; kommer balletten ogsaa til, blir det meget verre. Allerede fra åpningen i 1899 oppførte Nationaltheatret opera i tillegg til ordinære skuespill. Orkester og danseinstruktør var selvsagt på plass og det ble etablert en egen liten ballettgruppe. Hovedæren for at det ble dannet en ballettgruppe må tilskrives Gyda Christensen ( ). En forløper for denne virksomheten var blant annet hennes iscenesettelse av ballettpantomimen Brudesløret. I denne forestillingen medvirket også skuespiller Ingolf Schanke. 108 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 109

6 Den Norske Opera etableres 4 Forspillet DNO fikk sitt hjem i Folketeatret, Storgaten 23, som var en del av Arbeiderpartiets og fagbevegelsens bygninger rundt Youngstorget. I nabohuset hadde Arbeiderbladet sin redaksjon og på toppen av bygningen lå restaurant Stratos, som var en finere avholdsrestaurant. Klimaet for opera og ballett hadde endret seg betraktelig i Norge etter krigen. Operaselskapets virksomhet hadde skapt positiv interesse for kunstarten opera, og balletten hadde gjennom fremragende og oppsiktsvekkende forestillinger fått høynet status. Det var mange ildsjeler rundt i landet som var aktive lobbyister for å skape bedre vilkår for opera og ballett i Norge. Regjeringens og Stortingets ønsker om kulturell oppbygging etter krigen ble fulgt opp med utredninger. En av de komiteene som arbeidet, om enn noe tregt, var Orkesterkomiteen, oppnevnt i juni Den hadde først måttet vurdere teater- og orkestersituasjonen, og «Innstilling om operavirksomhet» ble avgitt 30. juni Leder av komiteen var Hermann Smitt Ingebretsen, stortingsmann for Høyre og sjefredaktør i Aftenposten. De øvrige i komiteen var alle personer som hadde både tyngde og integritet, og begge sider av det delte, politiske miljøet var representert. Komiteen var enstemmig i sin innstilling, hvor det blant annet står at: man søker å løse operasaken ved opprettelse av en ny institusjon, Den Norske Opera, hvis oppgave skal være å gi operaoppførelser på de steder i vårt land, hvor teater- og orkesterforholdene gjør det musikalsk og økonomisk mulig. [Det oppnevnes et styre ] Daglig ledelse legges til en operasjef med så vel kunstnerisk som administrativ innsikt. Den Norske Opera etablerer et operaensemble med operakor, og et ballettensemble. [10 sangsolister og 10 dansere ] Når det gjelder orkesterspørsmålet, vil vi foreslå at det orkester som nå tjenestegjør som orkester for Oslo by og ved Nationaltheatret også blir orkester for Den Norske Operas fremførelser i Oslo. [ ] Når det gjelder balletten, vil utvalget understreke at også Operakomiteens innstilling regnet med at det til operaensemblet må knyttes en fast ballett [ og er] helt enig med Operakomiteen i dens syn på betydningen av en norsk ballett. Komiteen regnet med hundre forestillinger i Oslo, av disse burde minst seksti prosent være opera, og dessuten over seksti forestillinger rundt i landet. Turnévirksomheten skulle stå på lik linje i driften med virksomheten i Oslo og turneene burde utbygges, het det. Komiteen «synes det er rimelig at staten bærer utgiftene som vedrører virksomheten utenfor Oslo», og mente at kostnadene i Oslo burde fordeles med seksti prosent på staten og førti prosent på Oslo kommune. Oppstart burde bli 1. juli 1957, og stat og kommune burde straks bevilge første års driftsbudsjett, som var anslått til drøyt kroner. Da dette stortingsdokumentet ble offentliggjort og referert i avisene, var det mange som var begeistret. Etter flere års utålmodig venting ble innstillingens innhold møtt med velvilje og tro på at endelig skulle Den Norske Opera komme. Men det var noen som var kritiske og ga uttrykk for skuffelse, ikke minst folk med tilknytning til ballett mente forslaget var for spinkelt. Enkelte av dem var så opprørte at de måtte gi utløp for sine frustrasjoner, og disse kom på trykk. Tidsskriftet Scenekunst hadde hatt en vanskelig tid med en periode uten utgivelser, men i novembernummeret 1956 hadde redaktør Reidar Gunder en lang kommentar til innstillingen fra Operakomiteen om opprettelse av Den Norske Opera. Gunder reagerte på at komiteen ikke hadde rådspurt noen organer innen ballettmiljøet. Dermed ble komitéuttalelsen om at «en fast ballett er en betingelse for utviklingen av Den Norske Opera» en understrekning av at innstillingen var gjort på Operaens premisser, mente Gunder: Med andre ord: en norsk ballett er betydningsfull i den utstrekning den kan tjene som krykke for norsk opera! Det er riktig at det kan forekomme ballett i operaforestillinger. Men man kan ikke av den grunn gjøre norsk ballett til et underbruk av norsk opera! Ballett er ikke, som mange synes å tro, noe lettbent og pikant krydder i en teater- eller operaforestilling. Ballett er en selvstendig og uhyre krevende kunstart, hvis interesser er like viktige som operaens og derfor må løses for seg. [Denne felles] ordningen vil i praksis kjøre ballettarbeidet inn i en blindgate og hindre utviklingen i lange tider fremover. Artikkelen ble straks gjengitt i Oslo-avisene, og i intervjuer med folk fra opera- og ballettmiljøet var det ikke alltid forsonlige uttalelser. Operatilhengerne mente at ballettentusiastene hengte seg for mye opp i bagateller som for eksempel en uheldig formulering om mulige ettermiddagsforestillinger. Mens ballettens tilhengere med Norsk Ballettforbunds daværende leder Aimé Røer i spissen beskyldte operafolket for å ha fått sine folk inn i komiteen og påvirket innstillingen. Det ble arrangert et diskusjonsmøte i Universitetsbiblioteket omkring ballettens stilling i Norge. Her var, ifølge avisene, «ballettfolket» noe opprørt og noe demagogiske i sine uttalelser. De mest opphissede ville forfatte en resolusjon mot innstillingen og starte en aksjon for å få en egen selvstendig ballettinstitusjon. Ballettkritikeren Erik Pierstorff forsto nok reaksjonene, men han mente at tidspunktet var galt for å igangsette en ny komitéutredning, man ville risikere å måtte vente i nye ti år før noe skjedde. Han fikk støtte av frontfigurene i Operaselskapet, Gunnar og Jonas Brunvoll, som begge ønsket en oppvurdering av ballettens status. Men det viktigste nå var å få en forsoning, opprette institusjonen og få kroner til bruk for begge kunstarter. Under felles tak Opera og ballett ble som kjent plassert under felles tak, slik komiteen foreslo. Men Gunders synspunkter kom senere opp i debattene internt i dno flere ganger, og det er også grunnen til at ballettens selvstendige stilling i dag er tydeligere markert og nedfelt i betegnelsen «Nasjonalballetten», som er en del av institusjonen Den Norske Opera & Ballett. Innstillingen fra Ingebretsen-utvalget ble underlagt politisk behandling. Teksten ble sendt rundt til ulike organisasjoner og institusjoner samt til hovedkomiteen for musikklivet i Norge for uttalelser. Alle disse var positive til opprettelse av en ny institusjon, selv om noen hadde kritiske kommentarer til organiseringen i forhold til de andre teatrene. Regjeringen utformet et tillegg («Om opprettelse av en norsk opera- og ballettinstitusjon») til Stortingsproposisjon nr. 1 Fra prøvene på Lavlandet, Den Norske Operas åpningsforestilling. Fra venstre: Kari Løvaas, Randi Brandt Gundersen, Marit Isene, Bjørg Widén og Jostein Eriksen. 136 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 137

7 Direktørtittelen fikk Gunnar Brunvol i I sine memoarer gir han uttrykk for sin skuffelse over at Rudolf Moralt ikke ble valgt som operasjef. Operaforbundet (ved Jonas Brunvoll) hadde på eget initiativ skrevet og sendt en lang argumentasjon for Moralt til dnos styre. Det er litt påfallende at Brunvoll førti år etter ansettelsen fortsatt ikke forsto signalene som var gitt. Det var i 1957 nærmest politisk umulig å ansette en operasjef som ikke var norsk eller i det minste en som hadde nær kontakt med norsk kultur. Moralt var nok en dyktig dirigent og erfaren med operaproduksjon, og det var kanskje et pre at han var Richard Strauss nevø, men kjennskap til norske forhold og musikkliv hadde han ikke. Han døde for øvrig i 1958 og ville ikke fått utrettet mye. Brunvoll kjente ikke Kirsten Flagstad personlig og han var feilinformert om hennes politiske ståsted, så han var i utgangspunktet skeptisk til ansettelsen av henne. Misforståelsen ble raskt avklart og han skrev senere: «Hun var en strålende sjef.» De øvrige kunstneriske lederstillingene ble også besatt. Styret valgte britiske Harcourt Algeranoff som leder for balletten, den erfarne dirigenten Øivin Fjeldstad ble ansatt som førstekapellmester og Operaselskapets Istvan Pajor ble kapellmester. Opera i Folketeateret Det lå som en forutsetning for etableringen av Den Norske Opera at Folketeatrets bygning skulle benyttes. Leieavtalen ble forhandlet slik at tre ulike teatre skulle bruke samme lokaler: Folketeatret selv, dno og Det Nye Teater. I avtalen inngikk formuleringer om antall forestillinger hvert år, og at dno skulle betale kr i leie av teatret til prøver og forestillinger samt noen kontorer. Folketeatrets verksteder skulle lage Operaens dekorasjoner, og dno skulle få leie to sangstudioer i Folkets hus, som da var helt nytt. 15. mai flyttet dno inn i kontorene i Folketeatret, kontorer som tidligere var leiet av Landslaget Kunst i skolen. dno hadde en million kroner i driftstilskudd for oppstartingsfasen det første året. Men husleie tok mye av tilskuddet, og de første tolv månedene var det bare et fåtall forestillinger og dermed beskjedne inntekter. Årsberetningen for de første atten månedene (til og med juni 1959) avspeiler litt av det økonomiske dilemmaet: Fra Folketeatrets interiør. Salongen var en blanding av en tradisjonell teatersalong og en mer moderne salong med funksjonell stil og med sterke innslag av art deco. Dekorasjonene langs balkongkanten var utført av Guy Krohg kort før DNO flyttet inn. Den store lysekronen ble betegnet som et moderne vidunder. Den og flere detaljer fra interiøret i den gamle Operaen ble utnyttet i detaljer i dekorasjoner i operaen Julius Cæsar i DNOs avskjedssesong i bygget. Se kapittel 6. I Folketeatret hadde publikum valg mellom to ulike serveringsområder i to ulike etasjer. Her ser vi området utenfor den såkalte «Krohg-salen» etter en oppussing på 1970-tallet. Etter avtale mellom Oslo kommune, Nationaltheatret og Den Norske Opera opprettholdt Nationaltheatret sitt orkester fram til den 1. mars 1959, og den Norske Opera ansatte sitt orkester fast fra samme dag med musikere fra Nationaltheatret som grunnstamme. Operakomiteen hadde regnet med et orkester på 24 musikere i sin innstilling til myndighetene. Den Norske Operas kunstneriske ledelse fant det umulig å begynne virksomheten med et så lite orkester. Dels takket være en gave på kroner fra Kirsten Flagstad ble det mulig å ansette 35 musikere for denne sesongen. I denne forbindelse vil styret også gjerne gjøre oppmerksom på at fru Flagstad ikke har hevet lønn som operasjef. Etter hennes ønske er et motsvarende beløp benyttet til å engasjere fem sangsolister ut over det antall som var forutsetningen. I alt har 72 personer vært fast knyttet til Operaen. Hertil har 109 personer blitt engasjert leilighetsvis. Kirsten Flagstad betalte fra egen lomme I innstillingen var det foreslått at ti dansere og ti sangsolister skulle engasjeres som fast grunnstamme i ensemblet. Operasjef Kirsten Flagstad ønsket å engasjere ytterligere seks sangere, men det ble til sist fem, og avisene skrev at det var blitt mulig gjennom «privat gave». Flagstad hadde i hemmelighet gitt avkall på all lønn som sjef for Den Norske Opera, og betalte selv for sin suite på Grand Hotel hvor hun hadde sitt kontor. For de ti faste sangerne var det foreslått kroner per år i lønn, noe som omtrent tilsvarte en adjunktlønn i skolen. De engasjerte sangerne («Flagstads stipendiater») ble tilbudt kroner årlig i kontraktperioden. Noen få sangere ble tilbudt kontrakt umiddelbart, andre ble invitert til prøvesang. Det ble en del avisskriverier omkring en sangerinne som ikke ville inngå kontrakt fordi hun mente det var for lite lønn. Alle engasjerte sangere var norske. Det ble avholdt prøvedans for hele 33 dansere, og høsten 1958 hadde ni dansere underskrevet de første kontrakter, to utenlandske menn, resten norske dansere. De hadde mindre deltakelsesplikt enn operasangerne, så deres årlige lønn ble satt til kroner Operaens kor besto av 22 deltids sangere, og de ble tilbudt 2400 kroner for fire måneders engasjement. Koret ble raskt forsterket, og fra 1962 hadde dno et profesjonelt kor på 40 sangere. To repetitører, en inspisient, en kostymesjef og to medarbeidere i administrasjonen ble også viktige medspillere det første året. Det ble planlagt 100 forestillinger i Oslo, av dem skulle være opera, rene ballettforestillinger, og det skulle inngå ballett i operaene og i operettene. På turné rundt i landet var målet 60 forestillinger, derav 40 fullstendige og om lag 20 som «fragmenter» (kavalkader). Turneene skulle fortrinnsvis arrangeres i samarbeid med Riksteatret, men slik ble det ikke i praksis. Riksteatret hadde nok å gjøre med egne turneer. Maleren Anders Svarstad malte i 1935 denne visjonen av hvordan Youngstorget ville se ut fra Folketeaterbygningen når området var ferdig utbygd. Folketeatret var da under planlegging. Møllergata 19, hovedstadens politistasjon, ses over basarhallene, og bak den Trefoldighetskirkens karakteristiske kuppel. 144 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 145

8 Sonia Arovas premierer 1966 Apollon Musagète (Balanchine) 1966 Sylfidene (Fokine) 1966 Bachianas Brasileiras (Sanders) 1966 Le Corsaire Pas de deux (Petipa) 1966 Napoli, akt III (Bournonville) 1967 Svanesjøen, tre akter (Arova/Petipa) 1967 Concerto (Lazzini) 1967 Ritual (Butler) 1967 Symfoni i C (Balanchine) 1968 Mennesker i mørket (Eaters of darkness) (Gore) 1968 Raymonda, 3. akt (Nurejev/Petipa) 1968 De fire temperamenter (Balanchine) 1968 Klagesang (Dark Elegies) (Tudor) 1968 Sommernatt (Sanders) 1969 Sylfiden (Bruhn/Bournonville) 1969 En av fem (Powell) 1969 Romeo og Julie (Borkowski) 1970 Aft Vemod (Feuer) 1970 Arcade (Labis) 1970 Serenade (Balanchine) 1970 Askepott (Laine/Saharoff ) 1971 Fangen fra Kaukasus (Skibine) 1971 Sommerdanser (Flindt) Sutowski. Det var i denne balletten Rudolf Nurejev hadde danset i London noen år tidligere. Her fikk Arova vist det beste av seg selv. Den fjerde balletten på programmet, Bachianas Brasileiras, med koreografi av Job Sanders og musikk av Heitor Villa-Lobos, ble en liten godbit som kompaniet fikk stor glede av i flere år fremover. Den ble også overført i fjernsynet. Det var første gang danseren Inger-Johanne Rütter fikk presentere seg som en utmerket solist. Som sine forgjengere danset Arova forskjellige roller når det var nødvendig. For å redde en forestilling kunne hun på kort varsel hoppe inn når noen ble syke. Derfor kunne man både oppleve henne som en av svanene i corps de ballet og som hovedrolleinnehaver i Giselle. Sonia Arova, ballettsjef Koreografen Antony Tudor var en velsett gjest ved DNO fra første besøk. Her instruerer han knelende danseren Thor Sutowski i Klagesang, «Dark Elegies». Balletten fikk sin Norgespremiere i Operaen i 1968, med musikk av Gustav Mahler. Neste side: Danseren Ellen Kjellberg kom som ganske ung inn i kompaniet og fikk sin første større rolle i 1967, som Terpsicore i Apollon av George Balanchine. Hun har gjennom sin karriere danset store og krevende roller i det klassiske repertoar, som Giselle og Odette/Odile i Svanesjøen med Viktor Rona. På bildet ses hun som Clara i Nøtteknekkeren av Viktor Rona i første oppførelse i Han betød svært mye for hennes utvikling, og den kunstneriske kjemien deres var tydelig på scenen. Ellen Kjellberg fikk Kritikerprisen for rollen i Hun gjestet også i denne rollen i Zürich. I dag er Ellen Kjellberg professor i ballett ved Kunsthøgskolen i Oslo. Elsket og hatet Arova hadde en egen evne til å velge ut egnet repertoar, og hun klarte å rette medias oppmerksomhet mot Operaballetten. Hun sørget ikke alltid for positive omtaler, men hun skapte i alle fall engasjement og diskusjon. Innad i ensemblet var det altså delte meninger om hennes arbeidsstil. Hanne Thorstensen, som senere ble gift med sangeren Knut Skram, har gitt uttrykk for at hun opplevde Arovas sjefstid som en utrolig positiv periode, mens Mette Møller i et intervju omtalte Arova som intrigant: «det bodde mye faenskap i henne». Det var nok grunnen til at Mette Møller, og flere andre dansere, søkte seg vekk. Tilgangen på norske kvinnelige ballettdansere var god, men Arova ansatte også utenlandske dansere. Dermed ble konkurransen skjerpet og internasjonaliseringen brakt noen hakk videre. Sonia Arova kom fra en dansetradisjon med autoritære systemer, og i god gammeldags klassisk ballett-tradisjon innførte hun et flertrinnssystem hvor premieredanseren ble rangert som den fremste blant solistene. På neste trinn var man solist med plikt til å delta i corps de ballet, eller medlem av corps de ballet, men med plikt til å ta solistroller. Nederst på rangstigen kom corps de ballet og ballettskole-elever. De som fikk tittelen premieredanser var Anne Borg, Hanne Thorstensen (Skram), Mette Møller, Grete Brunvoll, Palle Damm og Thor Sutowski. Frem til Arova overtok som leder, var Palle Damm kompaniets fremste mannlige danser. På grunn av en muskelbrist kunne han ikke danse i de første månedene under Arovas nye ledelse. Da han endelig kom tilbake, sto hennes mann Thor Sutowski som oftest øverst på rollelistene. Selv om Damm fikk tittelen premieredanser, søkte han seg bort og sluttet i Den Norske Opera i Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 185

9 Kirsten Flagstads premierer 1959 Lavlandet (D Albert) 1959 Jegerbruden (Weber) 1959 En natt i Venedig (J. Strauss) 1959 Gianni Schicchi (Puccini) 1959 Komedien på broen (Martinú) 1959 Tryllefløyten (Mozart) 1960 Otello (Verdi) 1960 Bajazzo (Leoncavallo) 1960 Carmina Burana (Orff ) hjemkomsten fra besøk hos datteren i usa. Hun hadde smerter i hoften, ifølge Morgenbladet, men det var nok kreften som skapte smertene. Fra styremøtet 19. januar 1960 refereres at hun er «fritatt inntil videre fra sine plikter overfor Den Norske Opera». Kapellmester i Filharmonien, Odd Grüner-Hegge, ble konstituert som sjef ut året. Avisene og operainteresserte startet spekulasjoner. Vil den nye sjefen bli sangeren Bjarne Buntz? Eller kanskje regissøren Josef Witt som hadde satt opp flere forestillinger i Oslo? Forestillingene i Oslo hadde høsten 1959 gjennomsnittlig 772 mennesker i salen, opp fem prosent fra året før. Tryllefløyten hadde nær hundre prosent full sal, men enkelte av ballettene slo ikke så godt an. Mozart-operaen ble sendt i nrk radio, noe som ble bredt kommentert i lokalavisene landet rundt, og i leserbrev. Mange brev med ønske om mer opera i radio er bevart i dnos arkiver. Men det som vakte enda mer oppmerksomhet, var at Puccinis sjarmerende opera Gianni Schicci ble direkte overført i nrk tv! Seerne kommenterte at opera var jo som skapt for tv-skjermen, de ville ha mer opera. Og noen minnet dno og nrk om at også ballett måtte være fint å få på skjermen. Kapellmester Arvid Fladmoe tegnet av Ulf Aas i Ulf Aas har i hele DNOs historie levert tegninger fra ballettog operapremierer til Aftenpostens anmeldelser av forestillingene. Til høyre: Mozarts Don Juan hadde premiere i Østerrikske Josef Witt hadde regien. Bildet viser noen av kunstnerne etter premieren. Til venstre flankeres Josef Witt av sangerne Ruth Linge og Margareta Dellefors. Kapellmester Arvid Fladmoe har fått følge av sangerne Ingvar Wixell, Aase Nordmo Løvberg, Sven Olof Eliasson og Jonas Brunvoll. og det ble en svært populær forestilling med full sal hele tiden. Men den kunne bare gå 13 ganger, dno måtte ut av teatret fordi salongen skulle brukes av Oslo Nye Teater til My Fair Lady. Våren 1960 ble ulike ballett- og operaturneer sendt rundt i landet. Avtaler ble inngått med kommuner som ga garanti for et visst beløp (normalt 3000 kroner) for å få besøk. Denne praksis var vanlig også for Riksteatret, og Operaselskapet hadde operert på tilsvarende måte. Mange mindre kommuner takket ja til tilbudet selv om kommuneøkonomien ikke var helt god. dno tenkte bevisst på å involvere distriktskommuner og på å bygge opp et bredt publikum både lokalt og sentralt. Det synes som om turneene i distriktene hadde et lettere program enn hovedscenen, Operaen valgte en mer folkelig linje for ikke å bli forbundet med finkultur. Det skal ikke glemmes at ved opprettelsen av dno var operetter spesielt nevnt som aktuelt repertoar. Kunstnerisk slakt, folkelig suksess En av forestillingene som ble sendt rundt, var «En natt i Wien», et utvalg av ulike kjente operettemelodier, valser og tekster sammensatt av Jonas Brunvoll. Ved premieren i Porsgrunn var publikum svært begeistret, og lokalavisene skrøt av forestillingen og prestasjonene. Operapremierer var godt stoff uansett, så flere hovedstadsaviser hadde sendt anmeldere. Men hovedstadsavisene nærmest slaktet forestillingen og kom med skarp kritikk av dnos ledelse som kunne sende ut noe slikt kunstnerisk mindreverdig, det måtte da drepe interessen for opera. Kritikken var så spiss at kapellmester Fjeldstad måtte skrive innlegg i avisen om at han var fratrådt sin stilling og ikke hadde hatt noe med denne forestillingen å gjøre, ansvaret lå fullt og helt hos operasjefen. Men hun var da syk og kom ikke med noen uttalelser. Likevel ble oppsetningen svært godt mottatt på de ni forestillingene som ble spilt rundt Oslofjorden og i Mjøsdistriktet, inklusiv Grue og Åsnes. Opplegget var i tråd med formålsparagrafen for Den Norske Opera, å spille opera og operette for alle. Hovedstadens publikum og journalister forventet kanskje høykultur over alt. Oppbyggingen av dno fortsatte. Flere sentrale medarbeidere ble fast ansatt, blant annet den tiende danseren. Hermann Bendixen fikk kontrakt som «teatermaler», og leder for dekor og rekvisitter. Folk ble fast ansatt på verksteder, det kom en fast frisør og to påkledersker. Men noen medarbeidere sluttet også. Lederen for balletten, Harcourt Algeranoff, fratrådte 15. september 1959, og førstekapellmester Fjeldstad gikk 1. januar 1960 tilbake til nrk og Filharmonien. Kirsten Flagstad ble igjen rammet av sykdom og innlagt på sykehus i januar, etter Kirsten Flagstad trer tilbake Odd Grüner-Hegge måtte overta sjefsrollen etter legenden Kirsten Flagstad fra I vikarperioden fikk han en kontrakt på tre år som operasjef, og han ble sittende til Grüner-Hegge var en kjent person i norsk musikkliv. Han hadde dirigert Filharmonien fra 1931 og han hadde dirigert flere operaer på Nationaltheatret og på Det Norske Teater. Planleggingshorisonten for Operaen var langt kortere enn i dag. Det meste av det som skulle settes opp i 1960, rollebesetning og så videre, var planlagt av Kirsten Flagstad, og allerede året etter fikk Grüner-Hegge slippe til. Høsten 1960 var den store, nye forestillingen Verdis Otello. Josef Witt kom tilbake fra Wien for å sette den opp. Men operaen slo ikke så godt an som Tryllefløyten året før. Bedre gikk det heller ikke for en norsk opera som for første gang var på repertoaret. Grüner-Hegge hadde selv dirigert Arne Eggens Olav Liljekrans over Ibsens drama ved den bemerkelsesverdige suksessen på Nationaltheatret i Men nå ble den ingen suksess, operaen fikk bare noen få oppførelser i Oslo og i Skien. For å gi koret en ekstra utfordring ble Carmina Burana av Carl Orff oppført som «scenisk kantate», hvor også danserne fikk utfolde seg. Gjestespill fra øst Denne sesongen var det gjestespill hvor det kom hele 200 aktører fra Dramaten i Stockholm med en myteombrust forestilling av Verdis Maskeballet. Avisene slo stort opp at norske Ragnar Ulfung og Aase Nordmo Løvberg hadde ledende roller. I tillegg oppførte Dramaten Karl-Birger Blomdahls fremtidsopera Aniara, med Harry Martinssons epos som basis for Erik Lindegrens libretto. Operaen var helt ny, den hadde uroppførelse i 1959, og det modernistiske tonespråket tiltalte også de unge musikkradikalerne i Norge. Operaen ble minnet og dyrket i tiår senere. Et annet gjestespill fikk enda mer oppmerksomhet. Bolsjoj-teatret fra Moskva gjestet med 53 personer fra Sovjet, med strålende balletter og dansere med en virtuositet som nesten tok pusten fra publikum. Folk lå i sovepose utenfor billettkontoret natten før salget startet. Bolsjoj-gjestespillet hadde hele 113 prosent belegg, også ståplassene ble fullt utnyttet. Bolsjoj-gruppen omfattet også sovjetiske byråkrater og kommissærer, tolker og politifolk. Det var ikke uproblematisk å sende dansere vestover gjennom jernteppet, og kommunistene var redd for at noen ville «hoppe av» og bli i Vesten. Det hadde skjedd flere ganger tidligere. Besøket var arrangert gjennom kulturavtalen med Sovjetunionen, og det Norsk-Sovjetiske Vennskapssambandet. Tross streng bevoktning var det mange i gruppen som ønsket å handle med kollegene i dno. Vodka, kaviar og pelsvarer ble med fingerspråk og mimisk kommunikasjon byttet mot norske penger, som kunne gå til innkjøp av luksusvarer som var vanskelig å få kjøpt i Moskva. Kapellmester og operasjef Odd Grüner-Hegge, ( ). Portrettet er malt av Eli Silseth. Mange vil sikkert huske bildet fra publikumsområdet i det gamle operabygget. 150 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 151

10 Tål for kapre tamerater... Operarepetitør Helge Evju forteller om en sanger som gikk litt i surr med tekst som toreadoren Escamillo i Carmen, hvor han hadde en av de mest prangende, spektakulære entreer i operalitteraturen. Han er alles helt og idol og nyter beundringen, synger en herlig arie som er kjent langt utenfor operagjengernes kretser. Det gjør seg derfor godt når en litt premierenervøs Escamillo greier å snuble i sin første linje. Det var en tekst vi ikke lenger bruker, men den het «Denne skål for tapre kamerater» og for kveldens helt kom den ut som «Denne tål for kapre tamerater» Han så da dirigenten, Boye Hansen, brette seg sammen i to på pulten. «Jeg ble plutselig fire år der jeg sto,» var hans egen kommentar. I «gamle dager», før midten av 1980-tallet, ble jo praktisk talt alle operaer sunget på norsk, hvilket kunne føre til en del pussige situasjoner under gjestespill. En gang kom en italiensk tenor for å synge Manrico i Verdis Trubaduren, en rolle som først høres bak scenen i en serenade til hoffdamen Leonora. Rivalen, grev Luna, står skjult på forscenen og skjærer tenner. Denne kvelden lyder serenaden på italiensk, hvorpå Luna forståelig nok svarer «Hva sa han?» Stormende jubel i salen! Dermed er det ikke sagt at tekstmaskinen har løst alle problemer. Vi får kanskje ikke lenger servert slike språklige delikatesser, men vi får nye småpussigheter til samlingen. Publikum nikker gjerne forståelsesfullt og medfølende når maleren Cavaradossi på tekstmaskinen beskriver den unektelig høyrøstede Floria Tosca som «min sirene». Folk humrer også lett i skjeggene når Rudolfo i La Bohème også på tekstmaskinen beskriver Mimis angivelig lettsindige opptreden overfor Ylvis Contino. Tenk, hun viser ham ankelen! Helledussen! Det står det nemlig! I sammen øyeblikk går hundrevis av øyne samtidig opp mot tekstmaskinen i taket der husverten Benoit klart og tydelig i en generalpause deklamerer et ord som ikke gjør seg helt godt på norsk. Han sier altså «a fitto». Han skal bare ha husleien, viser det seg i etterkant. man nå et annet hjelpemiddel. dno kjøpte inn en datastyrt tekstskjerm som kunne henges over og foran prosceniet. Den kunne gjengi hovedreplikkene og arietekster. I 1985 kom Egners velkjente barneteater Folk og røvere i Kardemomme by opp på DNOs scene i regi av Ronald Rørvik og med koreografi av Toni Herlofson. Dette var et utilslørt frieri til barn i alle aldre, som strømmet til forestillingen. Scenografien var selvsagt ved Egner selv. Her ser vi fra venstre blant andre bakeren: Leif Sørensen, trikkefører Syvertsen: Jan Sødal, fru Bastian: Anne Nyborg, politimester Bastian: Oddbjørn Tennfjord, og over dem alle Tobias i tårnet: Almar Heggen. Egner ble for øvrig utnevnt til Årets publikummer en gang i DNOs barndom. De observante billettselgerne hadde registrert at han både hadde stort abonnement og gikk på mange forestillinger i tillegg. Dynamisk uenighet Etter en begeistringens første periode våknet de ansatte til en annen hverdag. Bjørn Simensen ville ha inn flere gjester, sangere og dirigenter, og det betydde at det ble færre oppgaver for de faste i huset. Det ble en hektisk tid med stadige møter for å rydde opp, og fra de ansattes side å få tilbake det Simensen anså for gammeldagse, sementerte ordninger og nedarvede rettigheter. Operasjef Simensen sto på sin strategi og ville heller ha en «dynamisk uenighet», som det ble kalt, for å få til en bedre kvalitet i dno. Følelsene var mange i denne turbulente tiden, og de interne stridighetene ble stadig saker for styret. Det medførte kanskje at styret overraskende utlyste åremålet som operasjef på nytt allerede ett år etter at Simensen ble ansatt. Begrunnelsen var at prosessen ville være lang og krevende. Men det måtte jo oppfattes som en viss mistillit til operasjefen og et slags håndslag til de ansatte. Spill i kulissene Det kom nok et uortodoks utspill: I det skjulte hadde styreformannen, Egil Monn-Iversen, og Operaens direktør, Bjørn Egeland, utarbeidet et notat hvor de anmodet departementet som eier om å revurdere styringsstrukturen og beslutningsprosessene i Den Norske Opera. De så for seg en administrerende direktør på toppen med ansvar både for det kunstneriske, økonomien og alt det administrative. En operasjef skulle da være en kunstnerisk tilrettelegger og være ansvarlig for det kunstneriske repertoaret og operapersonalet, slik ballettsjefene i dno fungerte. Forslaget vant ikke tilslutning, og det er mulig at dette forsøket skapte noen vonde følelser og en ekstra vaktsomhet for lignende utspill både hos ledelsen i dno og blant de ansatte. Operasjef Bjørn Simensen måtte gjennomgå hele ansettelsesprosedyren på nytt med intervjuer I 1986 satte Willy Decker opp Mozarts Figaros bryllup i sin serie av Mozartoperaer. Dekor var ved Achim Freier og kostymer ved Claudia Doderer. Bildet er fra nyoppsetningen i 1989 med Terje Stensvold som Figaro og Solveig Kringlebotn som Susanna. 214 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 215

11 Fremgang for balletten Nye unge koreografer Jens Graffs premierer Stormen ble etter dette kompaniets flaggskip, ja, man kunne nesten si at den ble Operaballettens signatur. Det er den fremdeles, og den danses med jevne mellomrom. Takket være suksessen kom det mange invitasjoner fra utlandet, men det var vanskelig å finne penger til turneer. Enkelte utenlandspresentasjoner ble det likevel. Stormen ble fremført i København, og høsten 1982 reiste kompaniet til usa med syv forestillinger i Minneapolis og New York. På samme måte som forgjengerne ønsket Graff å holde på tradisjonene. Han ba derfor Birgit Cullberg om å sette opp Medea på nytt. Hun sa ja etter litt nøling, men ble fornøyd med resultatet. Graff fikk også Cullbergs sønn, Mats Ek, til å sette opp Soweto, en ballett med bakgrunn i rasekonfliktene i Sør-Afrika. Det ble en sterk stemme inn i samtiden. Graff var opptatt av å utvikle helaftens balletter. Han ønsket å sette opp Peer Gynt i Edith Rogers koreografi med musikk av Jan Garbarek, men musikerne protesterte fordi elektronisk musikk var innblandet. Ideen måtte skrinlegges. I 1982 ble Bournonvilles Brudeferden i Hardanger, i Flemming Flindts versjon, fremforhandlet. Flere komponister var aktuelle for denne oppgaven. På grunn av interne vanskeligheter med økonomiavdelingen og dens trenering av avtaler, påtok Egil Monn-Iversen seg, på korteste varsel, å lage musikken. Jens Graff, ballettsjef Til høyre: DNOs påtroppende ballettsjef Jens Graff fikk tillatelse til å oppføre Rudolf Nurejevs nye versjon av den klassiske Don Quixote. Nurejev hadde beholdt den gamle kjære musikken av østerrikeren Ludwig Minkus og fått ny scenografi av Nadine Baylis. Nurejev kom selv til Oslo i Her danser Sandor Nemethy og Sissel Westnes 1981 Don Quixote (Nurejev) 1981 Concerto Barocco (Balanchine) 1981 Soweto (Ek) 1981 Variasjon for fire dansere (Dolin) 1982 Brudeferden i Hardanger (Flindt) 1982 Sylvia (Seregi) 1982 En svanesang (Feuer) 1983 Svanesjøen (Graff/Petipa/Ivanov) 1983 Flåklypaballetten (Herlofson og Ullner) 1984 Hamlet (Panov) Jens Graff som ballettsjef I arbeidet med å finne en ny ballettsjef etter Brenda Last tok danserne kontakt med Jens Graff, og i februar 1980 ble det annonsert at norske Jens Graff var ansatt. Som norsk og stadig tilbakevendende gjest i kompaniet hadde Jens Graff forholdsvis god kunnskap om Operaballetten, og det var en stor fordel at danserne selv var interessert i å bli ledet av ham. At Glen Tetleys Stormen til Arne Nordheims musikk allerede var bestilt av hans forgjenger, ga Graff nærmest en flying start som ballettsjef, for denne forestillingen er blitt stående som et høydepunkt i Operaballettens historie. Å bestille Stormen var et større sjansespill enn hva en i ettertid skulle tro. Det var det engelske kompaniet Ballet Rambert som danset verdenspremieren i Tyskland. Men der vakte den ikke særlig stor oppmerksomhet. Derimot sørget Den Norske Operaballetten for å gjøre forestillingen til en suksess som brakte den ut i verden. Oppførelsene under Festspillene i Bergen i 1980 og under premieren i Oslo i september vakte enorm begeistring. Operaballetten hadde aldri opplevd noe lignende. Presse og publikum strømmet til, og det inspirerte danserne til enda bedre prestasjoner. Selv ståplassene ble revet bort på kort tid. Mester Tetley hadde selv vært i Oslo og innstudert balletten, og koreografien passet balletten som hånd i hanske. Nurejev for siste gang Graff hadde god kontakt med Rudolf Nurejev, og i 1981 fikk han tillatelse til å fremføre hans populære versjon av Don Quixote med gjestedanser Patrick Dupond fra Paris-operaen. Dupond spurte Nurejev, som da var ballettsjef på Paris-operaen, om å få fri for å reise til Norge, men Nurejev var selv interessert i å komme og gjeste som danser. Graff måtte takke nei til superstjernen, og da han noen år senere inviterte Nurejev til en gallaforestilling, sa stjernen: «You will have to take the responsibilty, it s too late.» Men alle som var til stede var uenige i det, til tross for hans noe høye alder. Operaens egne dansere Ketil Gudim, Sissel Westnes og Leonie Leahy høstet også mye ros for sin dans i denne forestillingen. Nurejevs skikkelse under applausen på siste forestilling ble helt uforglemmelig for publikum stående alene på scenen ved sin karrieres desiderte avslutning mens et vell av roser strømmet ned over ham fra oven. En gripende hyllest til en unik dansekunstner fra ballettsjef Jens Graff og hele ballettmiljøet. Rudolf Nurejev var da 43 år. Ungarske Laszlo Seregi kom året etter og satte opp sin versjon av Sylvia til musikk av Léo Delibes, en ballett blott til lyst, men med mye god og elegant dans. Noe av det siste Jens Graff gjorde som ballettsjef, var å sette opp en ny versjon av Svanesjøen. Av økonomiske grunner valgte han å kombinere de to versjonene som allerede eksisterte. Kostymene var de samme, men Graffs personlige forandringer og grep i forestillingen var ikke vellykket. En kritiker skrev at forestillingen gikk fra Svanesjøen til Andedammen. Den økonomiske situasjonen var så uholdbar og kunstnerisk så begrensende at operasjef Knut Hendriksen og Jens Graff i 1982 truet med å si opp sine stillinger hvis ikke Operaen fikk bedre rammebetingelser. Anne Borgs annen periode I 1983 var Den Norske Opera igjen på utkikk etter en ny ballettsjef etter Jens Graff. Det var ingen norske blant de tyve som søkte stillingen. Styret var ikke fornøyd med kandidatene, og valget kom til å stå mellom to kvinner som ikke hadde søkt, australske Hilary Cartwright og Anne Borg. Danserne foretrakk Hilary Cartwright, men styret ansatte Anne Borg. Danserne var nå vant med å bli lyttet til, og derfor protesterte de både mot fremgangsmåten og at man ikke tok hensyn til deres ønske. De tok likevel godt imot sin tidligere sjef. Det var seks år siden sist Anne Borg ledet Operaballetten, og mye hadde forandret seg siden den gang. Gunnar Brunvoll hadde sluttet, Knut Hendriksen var ansatt som ny operasjef, og hele huset var blitt mer strukturert. Paul Podolski var fremdeles aktiv, og det fantes nå noe som Flåklypaballetten av Toni Herlofson og Gro Rakeng Ullner, etter inspirasjon av Kjell Aukrust, fikk sin uroppførelse i Musikken var komponert av Frode Thingnæs, dekoren var ved Arnold Rakeng og kostymene ved DNOs kostymesjef Gåggå Salvesen. Musikken ble også innspilt på plate. I scenen med «Stjernesmellen» ser vi fra venstre Stefan Ullner som Ludvig og Ketil Gudim som Solan Gundersen. 228 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 229

12 Richard Wagners Siegfried, annen kveld av Der Ring des Nibelungen. Regi: Mike Ashman. Dette er en av Kathrine Hysings arbeidstegninger til scenografien tegninger og skisser som nærmest ble som en tegneserie/storyboard. Hele operaen, alle skikkelsene og episodene fikk sin plass og utforming i serien. Mange av de grafiske og dekorative elementene gikk igjen alle kveldene, de stiliserte trærne, klippekonturene, ilden, kostymer og farger. Også disse elementene var med på å skape en helhet over dette lange dramaet. Sven Olof Eliasson en konsoliderende operasjef Sven Olof Eliasson var operasjef i to perioder Han hadde hatt en fin karriere som sanger, en uttrykksfull tenor som kunne benyttes både i operaer og operetter. Han fikk kontrakt med dno som sanger allerede i 1961 for en toårsperiode, og debuterte her som Alfred i Flaggermusen av Johan Strauss. Han hadde flere ledende roller i Oslo, noen vil kanskje huske ham best for hovedrollen i Peter Grimes av Benjamin Britten i Samtidig opptrådte han i hjemlandet Sverige og ved gjestespill rundt i Europa. Før tiltredelsen som operasjef i Oslo hadde Eliasson vært to år som operasjef ved Stora Teatern i Göteborg fra Denne scenen var mest kjent for sine operetter og musikaler, og teatret hadde i perioder klart å samle masser av folk i salen gjennom sine populære repertoarvalg og ved å finne tiltalende og kjente svenske sangstjerner, også fra populærmusikkens sfære. Men Göteborg ønsket noe mer, og det ble opprettet en gruppe som arbeidet for en uavhengig operascene. Her gjorde Eliasson en aktiv innsats. Da han forlot Göteborg i 1990, var planene klare, og første spadestikk for det nye operabygget ble tatt. Göteborg-operaen ble åpnet i Eliasson ble godt mottatt av personalet i Oslo. De hadde forventninger om fortsatt vekst og fortgang i planene om nytt operahus i Oslo. Mange trodde på en kunstnerisk stabilisering med Johan Kvandals Mysterier fikk en lang og noe turbulent fødsel. Kvandal hadde en klar idé om å skrive denne bestillingsoperaen over Knut Hamsuns roman, og en libretto ble utarbeidet av en dramatiker. Men Kvandal overtok selv tekstarbeidet for å skape den helheten han så for seg. Operaen fikk sin uroppførelse på DNO i 1994, i regi av Barthold Halle. Toni Herlofson hadde koreografert. Scenografi og kostymer var ved Hans Petter Harboe. Kjell Ingebretsen var hentet fra Göteborg for å dirigere. DNO hadde satt inn kremen av sine solister. Johan Nielsen Nagel ble fremført av barytonen Trond Halstein Moe (på bildet), Dagny Kielland ble fremført av sopranen Ragnhild Heiland Sørensen,Johannes Grøgaard (Minutten) ble fremført av tenoren Arild Helleland, Marta Gude ble fremført av sopranen Frøydis Klausberger. Hotellverten; bassen Stein-Arild Thorsen, Fullmektigen; barytonen Terje Stensvold. Oppførelsene skjedde innen den såkalte OL-satsingen, blant mange andre kulturarrangementer rundt OL på Lillehammer. Men kulturen ble marginalisert i skyggen av sportsbegivenhetene, det ble dårlig besøk, folk satt hjemme foran tv-skjermene og fulgte OL. Det er flere som mener at Kvandals opera ikke fikk sin sjanse, det ble for lite prøvetid, og det er et potensial i verket. 222 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 223

13 fra fotballmiljøet: A Dance Tribute to the Art of Football, som han laget for sitt eget kompani i 1998, og som har vært vist mer eller mindre verden rundt siden da. Ett av mange eksempler på at scenedans i vår tid ikke lenger er en «jentegreie». Jo Strømgren Kompani har siden starten i 1998 holdt høy produktivitet. De presenterer stadig nye oppsetninger i Norge og er ustanselig på turné i utlandet. I 2002 fikk Jo Strømgren ansvar for Carte Blanches største oppsetning noensinne: åpningen av de 50. Festspillene i Bergen med Lux Aeterna, en fabel om dagliglivet i himmelen der danserne inntar scenen sammen med et fullt brassband. Her er tre koreografer nevnt som alle rager høyt i norsk sammenheng. Og de har på hver sin måte preget Carte Blanche. Likevel kan man si at kontinuiteten i kompaniets identitet først og fremst er knyttet til de uttrykkssterke og individualistiske danserne. De utvikler stor allsidighet ved at de arbeider med avanserte samtidsuttrykk, men samtidig må forholde seg jordnært til kompaniets andre hovedoppgave: å øke den allmenne interessen for scenisk dans. Arne Fagerholt var en av de bærende dansekrefter i ensemblet de første årene. Han vendte tilbake som kompaniets leder i årene etter å ha utvidet sitt erfaringsgrunnlag som koreograf og pedagog, og loste det kyndig videre som Norges nasjonale kompani for samtidsdans. Dans for et nytt årtusen Jo nærmere vi kommer vår egen tid, jo vanskeligere er det å gi en dekkende beskrivelse av alt det som rører seg i norsk dansekunst. I populærkultur og fjernsyn er dans mer aktuelt enn noen gang. I Oslo er det lenge etterlengtede Dansens Hus blitt en realitet. Men det er vågalt i sin egen samtid å blinke ut de fenomenene som i ettertid vil bli stående som de viktigste. Vi vil derfor til slutt i dette kapitlet bare trekke frem en håndfull eksempler på fenomener vi har bitt oss merke i de siste årene, utmerket klar over at dette ikke er i nærheten av å kunne kalles en full oversikt. Oslo Danse Ensemble er vel den gruppen som kommer nærmest i å ta opp tråden etter «gamle» Carte Blanche. De lager forestillinger med noe av den samme miksen av jazz, show og moderne dans. Deres store oppsetning (J)azz we like it kom også på turné med Riksteatret og ble en gjentakelse av triumfene til Carte Blanche ti år tidligere. Ensemblet og dets leder Merete Lingjærde fikk Kritikerprisen i På ensemblets repertoar finner vi blant annet humoristiske Wayne McKnight-verk og nye spektakulære Alveberg-stykker. Kjersti Alveberg har markert seg med egne oppsetninger som Nett no, på Det Norske Teatret (2002), hvor underfundige og slagkraftige visuelle virkemidler bygde opp under dansens tematisering av tid. Her og i den betagende fjernsynsballetten Bønn (nrk 1996) ser vi igjen Alvebergs evne til å hente eksepsjonell uttrykkskraft ut av sine håndplukkede dansere. Menn har mange bærende roller i Alvebergs koreografier. Bruken av atletisk kroppslighet er et eksempel på hvordan menns deltakelse i danseverden blir stadig mer synlig. Dette henger utvilsomt sammen med at mannsrollen er i endring. Det er ikke lenger flaut for gutter å danse. Dessuten har det dukket opp dansekunstnere som markerer en ny form for maskulinitet gjennom produksjonene sine. Her er Jo Strømgren Kompani banebrytende. Kvinner som koreograferer Men det er fortsatt flest kvinner som koreograferer i Norge. Og mange av dem er sterke, begavede kunstnere. Av dem som har markert seg med vidt forskjellige, ofte store originale produksjoner gjennom en årrekke, er Jane Hveding. I 1992 innkasserte hun Kritikerprisen for soloforestillingen Poems en tankes flukt. Kristina Gjems er en annen koreograf som huskes for finstemte forestillinger, først i Collage og senere på egne ben. Ingun Bjørnsgaard har hatt en oppsiktsvekkende respons også utenlands i løpet av de siste årene. Titlene på arbeidene hennes gir en smak av det sofistikerte som gjennomsyrer hennes Øverst: Fra Ad quadratum som Dans Design skapte for Nye Carte Blanche (NCB) i På bildet ses Henriette Slorer, sentral danser i NCB i en årrekke, Shannon Anderson og musikeren Einar Mjølsnes. Oslo Danse Ensembles dansere. Fra venstre Anna Carin Isacsson, Kjersti Evensen og Camilla Myhre i (J)azz we like it av Merete Lingjærde/Toni Ferraz/David Byer, Venstre side: Jo Strømgrens A Dance Tribute to the Art of Football med danseren Toni Ferraz fra Trinidad, som først var å se i Carte Blanche på 1980-tallet og som bidro sterkt til gruppens suksess. Senere har han tilført norsk jazzdans mye, både som danser, pedagog og koreograf. 272 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 273

14 Spar Dame med musikk av Tsjaikovskij foregår i den tidlige Napoleonstiden og handler blant annet om spillegalskap i beste russisk litteraturtradisjon, her basert på en novelle av Pusjkin. Gjennom mange år har Ulf Aas levert poengterte tegninger til Aftenpostens anmeldelser av premierene. Her har han gjengitt scenen rundt spillebordet i oppsetningen fra Neste side: Spar Dame av Tsjaikovskij er en opera i den store russiske tradisjonen. DNOs oppsetning i 2003 hadde regi av Richard Jones og scenografi av John Macfarlane. Her har Herman, Vitali Taraschenko, tenoren fra Bolsjoi, fått uventet selskap. eller være for seg selv ved at veggen ble skjøvet for. På en forestillingskveld ankom kanskje hele familien tidlig på kvelden med tjenere og nistekurver. Man kunne innta et lett måltid sammen med familien og se første akt av en stor opera. Deretter gikk man rundt i fellessalongene og hilste på venner og bekjente. Ungdommer kunne møte andre ungdommer, og de kunne bli «inspisert» av de eldre. Kjøp og salg av varer, tjenester og eiendommer kunne bli avtalt, likeså avtaler om inngåelse av forlovelser eller medgift ved ekteskap, samt politiske forhandlinger på uformell basis. Etter et kort scenisk intermezzo, ofte satirisk eller komisk eller kun musikk, var det tid for det store aftensmåltidet, enten i egen losje eller som invitert gjest hos andre. Den store operaen fortsatte enten losjedørene var åpne eller lukket, og i neste pause kunne det være dans for de unge før sluttakten på operaen ble spilt. Mye av familienes sosiale liv foregikk derfor i operahuset, og operahusene spilte en viktig rolle i byenes sosiale, økonomiske og politiske liv. Selve operakunsten eller underholdningen var viktig, men den var ikke alltid hovedsaken. På 1700-tallet endret dette seg. Operaen som kunstart ble viktigere enn det sosiale liv, bortsett fra i de fyrstelige operaene. De nye offentlige arenaene for opera, taleteatrene og vertshusscener, var mindre egnet til utstrakt sosial omgang. Etter 1800 ble det en større interesse for den store kunsten, og ikke minst den store kunstneren, som nå ble komponisten, ikke sangeren. Richard Wagner bidro ytterligere til konsentrasjon om det rene operakunstverket. Han plasserte orkestret og dirigent nede i orkestergraven under scenen. Han ville ha det mørkt i salongen så publikum skulle konsentrere seg om kunsten og helheten i operaen, ikke alt det ytre som fantes omkring i det sosiale rommet. Det utviklet seg lokalt konvensjoner hvordan man skulle oppføre seg; når og hvordan klappe, om man kunne bue eller pipe eller trampe i gulvet. Opera på nye arenaer Utbredelsen av operaene, av sangene og musikken, skjedde raskt i siste halvdel av 1800-tallet og utover. Noter ble spredd, og symfoniorkestre, militærorkestre og kaféorkestre hadde snart de siste «arie-hits» på programmet i passende og upassende arrangementer. Ariene ble plystret og 28 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 29

15 Espen Giljanes premierer 2003 Worlds: Fearful Symmetries (Martins), Standard Arabesque (Bjørnsgaard), Por vos Muero (Duato) 2003 Othello (Lubovitch) 2004 Forces of Change: Agon (Balanchine), Workwithinwork (Forsythe), Bella Figura (Kylián) 2004 Troll kan temmes (Cranko) 2005 Momentum: Maninyas (Welch), Fractured Wake (Lee), Celts (York) x Paul Lightfoot & Sol León: Softly, as I leave you (Lightfoot/León), Shutters shut (Lightfoot/León), Shangri-La (Lightfoot/León), Subject to Change (Lightfoot/León) 2006 Tornerose (Schergen/Petipa) 2006 White Darkness: Polyphonia (Wheeldon), White Darkness (Duato) 2006 Arena (Tetley) 2007 Moves: Breake green (Elo), Suite (Strømgren), Symphony in Three Movments (Balanchine) 2007 Start to Finish: Apollo (Balanchine), The Second Detail (Forsythe), Start to Finish (Lightfoot & Léon) 2008 Åpningsgalla: I tid og rom (Støvind), Sehs Tänze (Kylián), The Christening Suite (Wheeldon), The Vertiginous Thrill of Exactitude (Forsythe), Skew Whiff (Lightfoot & León) 2008 Et moderne sted (Bjørnsgaard) 2008 Worlds Beyond A Night of Dance with Jiri Hylián (Kylián): Underworld (Kylián), Wings of Wax (Kylián), (Kylián), Falling Angels, (Kylián), Creation (Kylián), Finale fra Arcimboldo (Kylián) 2008 På Kammerset med Elo & Boyadjiev: Lost in Time (Boyadjiev), Døden og piken (Elo) 2008 Limbs Theorem (Forsythe) Espen Giljane, ballettsjef 2000 Neste side: I 2006 kom balletten White Darkness, en spansk dans av koreografen Nacho Duato som i det ytre handler om hans søsters narkotikamisbruk. Musikken var kammermusikk av Karl Jenkins, scenografien ved Jaffar Chalabi og kostymene var ved Lourdes Frias. På dette bildet ser vi danser Eugenie Skilnand holde pusten midt i en fabelaktig visuell effekt: Over henne på snoreloftet er en kasse som kontrollert slipper ned en foss med 200 liter bordsalt i løpet av drøye 90 sekunder. Saltet får en ganske høy hastighet og skaper turbulens som får kjolen hennes til å blafre som en gardin i vindustrekk. Espen Giljane norsk ballettsjef Da det skulle ansettes en ny ballettsjef etter Dinna Bjørn, ga danserne uttrykk for at de kunne tenke seg nederlenderen Ted Brandsen. Under forhandlingene med Brandsen, som hadde vært ballettsjef i Australia, kom det frem at han bare betraktet stillingen i Oslo som et springbrett til å overta Nasjonalballetten i Amsterdam, en stilling han også senere fikk. Dermed ble administrasjonens favoritt aktuell. Valget falt på norske Espen Giljane, som i mange år hadde bodd og arbeidet i New York. Espen Giljane hadde tidlig vist seg som en svært begavet danser. Brenda Last la i sin tid merke til hans talent og anbefalte ham til operasjef Vera Zorina, slik at han fikk et stipend for å studere i New York. Han ble etter utdannelsen engasjert som danser i New York City Ballet, som ble startet av George Balanchine. Da forespørselen kom om han kunne tenke seg å bli ballettsjef i Oslo, følte han at det var et riktig tidspunkt å starte en ny karriere. Fra Amerika hadde Espen Giljane fulgt Operaballettens utvikling og han hadde holdt kontakten med det norske dansemiljøet som gjestepedagog, så han var også godt kjent blant danserne. Enkelte trodde at Giljane ville foreta en kraftig vridning mot den amerikanske dansen da han begynte, men det viste seg ikke å være tilfelle. Han var fullt klar over verdien av Nasjonalballettens lange og unike samarbeid med koreografer som Glen Tetley, Jiri Kylian og paret Lightfoot-Leon. Engelske Christopher Wheeldon ble også en koreograf kompaniet skulle komme til å samarbeide med. Kontinuitet og stødige linjer blir særlig viktig når det dreier seg om et så «ungt» kompani som Nasjonalballetten. Her fantes ikke slike lange, historiske tradisjoner som for eksempel August Bournonville hadde skapt i København. Ved repertoarvalget er det viktig å skape engasjement og entusiasme også hos danserne. Espen Giljane visste godt at en dansekarriere er så kort at det må kunne stilles krav til spennende og givende danseoppgaver. 302 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 303

16 Fra den omdiskuterte oppsetning av Wagners drama, Lohengrin i Oslo i Regien var ved Alfred Kirchner. Handlingen er lagt til en campingplass i nyere tid, noe som utløste stor diskusjon både blant operapublikum og i pressen. Fra venstre i bildet: Timothy Mussard, Ragnhild Heiland Sørensen, Carsten Stabell med DNOs kor. Mange synes at det var forfriskende da den amerikanske regissøren Peter Sellars valgte å legge Mozarts tre da Ponte-operaer til kjente samtidssteder i New York: Figaros bryllup til Trump Tower på Manhattan, Don Giovanni til det spanske Harlem og Cosi fan tutte til en kafé som heter Despina s. Verre syntes både sangere og publikum i Oslo det var da regissøren Giancarlo del Monaco i 1984 «ødela» Verdis Aïda ved å flytte denne historiske handlingen til en ubestemt fremtid og lage en sience fiction-versjon med visuelle effekter kjent fra film og tv-serier. Det er ikke bare «fundamentalister» og «tradisjonalister» blant publikum som reagerer mot de mest overdrevne regipåfunnene. Motstand kommer også fra kritikere, og selv fra dem som ønsker en mer moderne og frisk operaregi. Det er ikke sikkert at det å gjøre Don Giovanni til leder av en motorsykkelgjeng er det rette påfunnet. Blant sangere er det en utpreget lojalitet overfor regissørene, selv når de krever at man skal synge når man ligger eller har en vridd stilling. Men noen av dem vil ikke underkaste seg slike regipåfunn. Regissøren Stein Winge har fortalt at en av forrige generasjons store sopraner mot slutten av sin karriere skulle ha en hovedrolle i en Verdi-opera. Damen var temmelig omfangsrik, og under sceneprøvene hadde regissøren problemer med å få henne til å bevege seg rundt på scenen. Hun hadde oppdaget scenens akustisk beste plass, og der sto hun. Regissøren ville at hun i det minste skulle late som hun beveget seg mot sideveggen for å hente noe. Da smilte hun sitt yndigste smil til regissøren og sa: «Jeg vet jeg ser ut som en ku, og jeg oppfører meg som en ku. Men her, akkurat her, synger jeg som en engel.» Opera og teknologi Projeksjon av bilder på scenen skjøt fart etter at fotografier fra 1850-årene kunne overføres direkte på glassplater. Det ble rene lysbildeshow («Laterna magica»), fremvist også med takt og rytmer fra operaen. Da film ble vanlig, ble den til en viss grad også benyttet i operahusene. Den norske komponisten Fartein Valen så Mozarts Tryllefløyten i Berlin i februar 1911, og han skrev hjem om Mozarts himmelske musikk: Intendanten grev Hülsen [Haesler] havde fundet ud at handlingen som for den sags skyld kunde foregaa paa maanen maatte henlægges til Nordpersien, og derfor var operaen ny-indstuderet og udstyret med en overdaadig pragt, persiske templer, slotte og saa videre, og saa vandfaldet, som hele Berlin har talt om i det sidste. Det blev nemlig fremstildet efter et vandfald i Schweiz gjennem en kinematograf; det skulde være første gang man havde brugt kinematografen paa scenen. Men slik bruk av film ble mer en kuriositet. I nyere tid har man eksperimentert med storskjerm på bak- eller sidevegger. Noen ganger inngår bruk av bevegelige bilder på scenen på en naturlig måte, men ofte er det problematisk. Derimot kom utvikling av nye instrumenter hurtigere inn i operaorkestrene enn i symfoniorkestrene. Ventiltrompeter og tuba ga nye karakteriseringsmuligheter i første del av 1800-tallet, og celesta kom raskt inn fra ballettmusikken som Tsjaikovskij skrev i 1880-årene. Himmelske klanger 40 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 41

17 Poppeas Kroning av Monteverdi var et av 1600-tallets suksesser som fortsatt er på repertoaret. Her er et bilde fra den første oppførelsen ved DNO i Regien var ved Joan Cross, dekor og kostymer William Chapell, og dirigent var Raymond Leppard. Rollen som filosofen Seneca hadde den nederlandske bassen Guus Hoekman. Ottone ble sunget av Knut Skram. Neste side: Ingrid Bjoner var i mange år fast knyttet til Operaen i München. Hun var denne operainstitusjonens ledende dramatiske sopran og hadde alle de store Wagner- og Straussrollene. Hun hadde også den kvinnelige hovedrollen, Leonore, i Beethovens opera Fidelio, hun som kler seg ut i mannsklær og redder ut sin egen mann og de andre politiske fangene fra fangehullene. Bildet er fra hennes Leonore-rolle ved Houston Opera i Texas i en sekvens hvor hoder av halshugde statuer av den greske guden Poseidon, Buddha, Jesus og Muhammed ligger rundt på scenen. I kjølvannet av de sterke fundamentalistiske muslimske truslene og hendelsene etter at en dansk tegner hadde publisert karikaturer av Muhammed, ville ikke operasjefen i Berlin utsette teatret eller medarbeidere for slikt mulig blindt raseri. Operastemmer og roller Det er helt naturlig å synge, barn synger hele tiden. Tonene vekker sinnets mottakelighet på en spesiell måte. «Men opera er noe kunstig,» hevder enkelte kritikere. Ja, kanskje det er det som er så fascinerende, at det kan være både en del av menneskets natur og det kunstferdige? Den menneskelige stemme er vidunderlig i sitt store mangfold. I opera karakteriseres rollene normalt etter det stemmeleiet hvor de opererer. De lyseste kvinnestemmene er sopranene. Litt mørkere er en mezzosopran, og alt (kontraalt) er betegnelsen for den dypeste kvinnestemmen. Men det finnes også underavdelinger. Koloratursopraner er de som skal ligge høyest oppe i stemmeleie og ha teknikk til raske triller, utsmykninger og store sprang. Noen stemmer karakteriseres også etter rollekarakteren, da er ofte betegnelsene også historisk betinget. En soubrette er således en lys og lett sopranstemme som gjerne har en skjelmsk rolle. Fra de eldste tider har de dypeste kvinnestemmene, særlig alter, også vært benyttet til roller som ammer, barnepiker og eldre kvinner. De yngste rollekarakterene skal ha de lyseste stemmene. 32 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 33

18 Kritikerne var også begeistret for denne storsatsingen fra dno. Kjell Skyllstad brukte i Morgenbladet overskriften «En stor begivenhet i norsk operas historie». Opera på norsk Det var en viss uro, særlig blant komponistene, fordi dno ikke oppførte noen norske operaer. Etter Olav Liljekrans med musikk av Arne Eggen og den litt avmålte begeistring den vakte, satset ledelsen på tryggere og mer anerkjente forestillinger. Komponisten Sigurd Islandsmoen hadde skrevet operaen Gudrun Laugar, som han hadde vist i partitur for blant andre kapellmester Fladmoe. Den kom ikke til oppførelse på Operaen, var den beskjeden Islandsmoen fikk. Han satte den da opp selv hos de lokale operaentusiastene i Moss vinteren 1962, og der ble den svært godt mottatt. Men i 1966 kom en norsk uroppførelse. Kunstnere fra dno besøkte Festspillene i Bergen med Geirr Tveitts Jeppe, etter Holbergs komedie. Tveitt fortalte til Reidar Storaas, forfatteren av en Tveitt-biografi, at operaen opprinnelig ble initiert av Kirsten Flagstad, men det var Festspillene som påtok seg ansvaret. To regissører hadde imidlertid sagt fra seg oppgaven tett opp mot premieren, så innstuderingstiden ble svært knapp og utstyret på scenen var nokså stusselig. Det fortelles at komponisten før premieren var så nervøs at han ble innlagt på sykehus. Det ble bare en betinget suksess, på tross av at den store danske baryton Ib Hansen hadde hovedrollen. Kritikerne var lunkne eller direkte negative, og Tveitt satte straks i gang med å omarbeide stoffet. Det skulle gå over to år før dno satte Jeppe opp på sitt ordinære program, også da med nypremiere i Bergen under Festspillene. Tveitt hadde gjemt seg bak løsskjegg og store briller, men gjenkjent ble han. Denne gang var mottakelsen bedre, ikke minst blant publikum det ble senere 18 oppførelser av Jeppe i Oslo. De medvirkende da, og ved oppførelsene i 1993, har i ettertid ment at operaens beste parti var den flotte scenen med Jeppe i baronens seng mens scenen med den falske rettssaken ble for lang, det er ikke nok dramatisk liv i rettssaker på en operascene. Lars Runsten med ny repertoarpolitikk Gunnar Brunvoll har i sin erindringsbok ment at Odd Grüner-Hegge ble sittende for lenge i sjefsstolen. Det var ikke så mange nye tiltak som ble igangsatt de siste årene, og det hvilte en viss resignasjon over hele huset. Det kom et streif av optimisme i Operaen da rykter kunne fortelle at den kjente østtyske regissøren Götz Friedrich var aktuell som sjefskandidat, men det var kun et besøk i forbindelse med avtale om en oppsetning av Verdis Falstaff som var aktuelt. Derimot gikk styret inn for å ansette den svenske regissøren Lars Runsten som operasjef fra høsten Runsten var 38 år, og han hadde hatt store oppgaver som regissør ved operaene i Stockholm og København. Han hadde allerede satt opp to operaer i Oslo, Boris Goudonov av Mussorgskij og Ifigenia på Tauris av Gluck, og han var godt likt av dem han hadde arbeidet sammen med. Han hadde en entusiasme og et pågangsmot som inspirerte folk rundt ham. En tid før Runsten tiltrådte, skrev han en leseverdig artikkel «Opera och operainscenering i dag» i Dansk Musik Tidsskrift i 1965, en artikkel som sirkulerte i dno ved ansettelsen. De tankene han legger frem der, dempet ikke akkurat forventningene til den nye sjefen. Operaens plass i samfunnet og operaens fremtid er nær knyttet sammen, og en bevissthet om dette er viktig i en verden i rask endring. Men det var de estetiske aspektene Runsten ville at man ikke skulle glemme: Øverst: Bederich Smetanas Brudekjøpet er en komisk opera som ble uroppført i Praha i I Norge ble den første gang vist i sin helhet av Opera Comique i 1921, med tittelen «Den solgte brud». I 1963 ble operaen satt opp av DNO. På grunn av den store publikumssuksessen i 1963, ble den satt opp igjen i 1970 med Joan Cross som regissør og koreografi ved Paul Podolski og Thor Sutowski. Her er Anne Nyborg som Marie og Tor Gilje i rollen som Wenzel. Forrige side: Operaen Jeppe av Geirr Tveitt hadde Barthold Halle som instruktør i Da var det den danske barytonsangeren Ib Hansen som sang hovedrollen. Operaen ble satt opp igjen i 1993 med regi av Ronald Rørvik, scenografi ved Kathrine Hysing og kostymer designet av Else Lund. Her er det Stein Arild Thorsen som er Jeppe i Operans stora dilemma i vår tid har varit dess isolering från det allmänna kulturmedvetandet, att den betraktats som någonting på sin höjd av eskapistiskt värde för nutidsmänniskan. Operapubliken «operaälskarna» har del i skulden till denna isolering och denna syn. Med orden «det är ju opera» tiar man varmhjärtat och godtagit en massa tomhet och halvkonst. 156 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 157

19 Over: Ulf Gadds Tango Buenos Aires 1907 ble en stor suksess i Balletten er bygd omkring menn og tango i Buenos Aires, hvor det var mangel på kvinner, og forteller om hvordan byens borgerlige dobbeltmoral splittet en familie. Musikken var original tangomusikk. Dekoren var igjen ved Svenerik Goude og kostymer ved Karin Erskine. Gadd og Goude oppholdt seg i nesten et år i Buenos Aires, på den svenske stats bekostning, for å studere tangoens historie og musikk. På bildet Indra Lorentzen. Til høyre: André Prokovskys Victoria var et bestillingsverk i samarbeid mellom DNOs ballettsjef og sjefen for Festspillene i Bergen, der årets tema var kjærlighet. Victoria fikk en turbulent prøvetid i Ragnar Søderlinds musikk ble bifalt av musikerne, men koreografen ville stadig ha nye korte kutt som komponisten mente ødela flyten og fortellingens jevne strøm. Og Peter Farmers dekor og kostymer måtte modifiseres helt til siste uke før premieren. På bildet ses Judith Rowan Kongsgaard som Victoria og Ketil Gudim som Johannes. Neste side: Kjersti Alvebergs bestillingsverk Volven hadde premiere i Volven har forbindelse med de fornnordiske sannsigersker og ble både danserisk og musikalsk en suksess. Synne Skouens billedskapende musikk fikk en positiv mottakelse. Dekoren; Kjersti Alveberg selv for, og kostyme; Karin Erskine. Torkell Blomkvist hadde designet lyseffektene. Danseren Indra Lorentzen måtte ofre sitt praktfulle hår for å være en troverdig volve. «Skadesjøen» Stort sett kunne publikum glede seg over gode resultater på scenen uten å kjenne til dramatikken som ofte utspant seg under prøvene og bak scenen. Men noen ganger sørget avisene for å gi innblikk i interne stridigheter. I forbindelse med en oppsetning av Svanesjøen kunne journalist Ragnhild Plesner i Aftenposten avsløre at Svanesjøen var blitt til Skadesjøen, og at stemningen var svært laber. Grunnen skal ha vært at Anne Borg hadde latt Paul Podolski få for stor makt i prøvesalen i arbeidet med å gjenskape Sonia Arovas versjon. Med ønske om å samle dansemiljøet og rette opp stemningen, inviterte Borg et bredt utvalg av norske frie grupper til Norges første Dansegalla på Den Norske Opera, sammen med både gjester fra Bolsjoj-balletten og Operaballetten selv. Forestillingen ble særdeles vellykket og bidro til gode relasjoner. Viktig for den videre utvikling var kontakten med den verdensberømte koreografen Jiri Kylian. Kompaniet fikk fremføre hans humoristiske Symfoni i D. På det samme programmet sto Mats Ek for den sterke, dramatiske balletten Bernardas hus. La Fille mal gardée, «Den vidløftige datter», med koreografi av sveitsiske Heinz Spoerli og musikk av l. j. f. Herold og W. Hertel er nok et eksempel på høydepunkter i Anne Borgs siste periode som ballettsjef. Her danset søskenparet Gro og Ketil Gudim hovedrollene, mens Brian Toney med bravur danset den rasende moren. Av andre forestillinger kan nevnes den nederlandske koreografen Hans van Manens Grosse Fuge til Beethovens musikk og Birgit Cullbergs kortversjon av Romeo og Julie. Sammen med Kylians ballett Stool Game med musikk av Arne Nordheim, ble dette Anne Borgs siste produksjon. 234 Norges opera- og balletthistorie Norges opera- og balletthistorie 235

20 Kapittel I denne perioden holdt Den Norske Opera et høyt og jevnt aktivitetsnivå. Det ble skapt forestillinger som holdt en god kunstnerisk standard, ikke bare sett med norske øyne. Både opera og ballett fikk med sin kvalitetshevning økt internasjonal oppmerksomhet. Flere av forestillingene skapte både engasjement og debatt, også ut fra hva opera og ballett burde være «i en ny tid». Dette var ett av slagordene i kulturdebattene og i statens strategiske dokumenter. Formidling var prioritert, og på dette feltet var det balletten som var mest kreativ. Både ballett og opera er typiske internasjonale kunstarter. Men i debattene kom det stadig opp spørsmål om den nasjonale andelen. Det ble færre norske ballettsolister, og de skapende kunstnere i begge kunstarter ønsket mer plass for sine verker. For operaens vedkommende ble «Operatoriet» et kreativt møtested for librettister, komponister og regissører. Dette tverrinstitusjonelle prosjektet ble viktig både for samarbeid og utvikling. I denne perioden ble også en gammel drøm oppfylt. Riktignok 260 år etter Danmark og 235 år etter Sverige, men det ble klart at Norge skulle få et eget hus for opera og ballett. Bjørn Simensen kom tilbake som sjef for DNO, og med dynamisk innsats fra ham og andre kulturarbeidere sto operahuset ferdig i Julius Cæsar, «Giulio Cesare in Egitto», Händels opera fra 1724, skapte i 2005 uvanlig stor interesse for barokkopera både blant publikum, i pressen og blant de ansatte ved DNO. «Den Norske Operas oppsetning av Julius Cæsar er livet som en skulle ønske det var,» skrev kommentatoren Liv Riiser i Vårt Land. Norges opera- og balletthistorie 285

Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00

Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00 Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00 Søndag 8. februar fremføres Händels Messias i Horten kirke med solister i toppsjiktet og profesjonelt orkester.

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Det starter med Christopher Wheeldons Polyphonia. Her brukes Ligetis musikk og skiftende klangfarger 1 til å

Det starter med Christopher Wheeldons Polyphonia. Her brukes Ligetis musikk og skiftende klangfarger 1 til å Test - Opera sdf Førstegangsopplevelse Det er kjærlighet ved første blikk, og etter ti minutter er det stor pasjon. Du kan plottet. Likevel gleder du deg. For det er opera. Og den ene kvelden er aldri

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Velkommen til Operaen!

Velkommen til Operaen! DEN NORSKE OPERA & BALLETT FOR SKOLER & BARNEHAGER 2012/2013 DEN NORSKE OPERA & BALLETT TILBYR FORMIDLINGS- AKTIVITETER KNYTTET TIL DET SOM SKJER PÅ SCENENE VÅRE. ALT FRA DAGLIGE OMVISNINGER OG MØTER MED

Detaljer

VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT!

VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT! VISUELL PROFIL! DEN NORSKE OPERA & BALLETT! / DOGA Frokostseminar, 11. April 2008 av Dinamo Design og Den Norske Opera & Ballett ved Liv Beate Skavdahl (DNO&B) Anniken Fjelberg (Dinamo Design) Kristine

Detaljer

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014 Tekster for teater Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

Henrik ENGER HOLM. Mobil: +47 948 82 603 Epost: henrikeh98@gmail.com RESUME FOR

Henrik ENGER HOLM. Mobil: +47 948 82 603 Epost: henrikeh98@gmail.com RESUME FOR Henrik RESUME FOR ENGER HOLM Mobil: +47 948 82 603 Epost: henrikeh98@gmail.com Hvem er jeg? Mitt navn er Henrik Enger Holm. Jeg er født i Oslo i 1998 og bor på Bygdøy sammen med min bror og mine foreldre.

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Øye i Øye. En teaterforestilling basert på barns tolkninger av Edvard Munchs malerier.

Øye i Øye. En teaterforestilling basert på barns tolkninger av Edvard Munchs malerier. Øye i Øye En teaterforestilling basert på barns tolkninger av Edvard Munchs malerier. Øye i Øye Øye i Øye er en teaterforestilling for barn basert på barns tolkninger av Edvard Munchs malerier, tegninger

Detaljer

Kapittel 8 Den Norske Opera og Ballett, operabygget, Oslo kommune

Kapittel 8 Den Norske Opera og Ballett, operabygget, Oslo kommune Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer OPERAEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/167 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 13789 Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder.

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder. Januar 2013. Nytt år med kalde dager lokker alltid riksmediene til Tynset. På den kaldeste dagen hittil, tirsdag 15. januar, dukket både TV2 og Aftenposten opp. Se video fra Aftenposten her! Kunsten i

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

HVALER KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014

HVALER KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014 HVALER KOMMUNE «Forklædt som Matros ilede Christian Frederik, ledsaget af to ligeledes forklædte Officerer, paa et aabent Fartøi over fra Fladstrand til Norge, og landsteg i Morgengryet den 21de Mai 1813

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Refleksjon rundt et kunstnerisk utviklingsarbeide våren 2009

Refleksjon rundt et kunstnerisk utviklingsarbeide våren 2009 Refleksjon rundt et kunstnerisk utviklingsarbeide våren 2009 Uroppførelse av Henrik Ibsens uferdige operalibretto datert år 1859; Fjeldfuglen. Sted: GRUSOMHETENS TEATER; Hausmannsgate 34. Oslo Regi: Lars

Detaljer

ET LØFT FOR NORSK OPERAUTDANNING

ET LØFT FOR NORSK OPERAUTDANNING 7. juni 2007 revidert versjon ET LØFT FOR NORSK OPERAUTDANNING BAKGRUNN Operavirksomheten i Norge står foran en viktig milepæl ved åpningen av landets nye operahus våren 2008. Det er fastsatt ambisiøse

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Øksnes Teaterlivet i Øksnes er i en fantastisk utvikling. Særlig i Alsvåg, som har gode gamle revytradisjoner, der har man startet

Detaljer

ET LØFT FOR NORSK OPERAUTDANNING

ET LØFT FOR NORSK OPERAUTDANNING 28. februar 2007 ET LØFT FOR NORSK OPERAUTDANNING BAKGRUNN Operavirksomheten i Norge står foran en viktig milepæl ved åpningen av landets nye operahus våren 2008. Det er fastsatt ambisiøse kunstneriske

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

Handlingsplan Program og Produksjonsavdeling 23 mai 2011

Handlingsplan Program og Produksjonsavdeling 23 mai 2011 Handlingsplan Program og Produksjonsavdeling 23 mai 2011 Mål kunstnerisk virksomhet Kvalitet Punkt 1 og 4 Ansettelse: Alle musikere i TSO blir ansatt etter prøvespill som sikrer høy kvalitet på utøveren.

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

I Tromsø: Dyrisk bra levert

I Tromsø: Dyrisk bra levert I Tromsø: Dyrisk bra levert Elevene ved Steinerskolen tok oss med inn i en verden hvor dyr kan både synge og prate på nordnorsk. Allerede før sceneteppet gikk opp, sørget lydeffekter for å ta med publikum

Detaljer

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT"

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT HARALD HERRESTHAL "IKKE FØRENN DER ER GRODD MOSE PÅ DERES TALENT" MUSIKKPOLITIKKEN 1859-1905 Innhold FORORD 5 INNLEDNING 7 DET NORSKE SELSKAB AV 1859 8 IBSENS DRØM - ET TEATER, UAVHENGIG AV PUBLIKUMS SMAK

Detaljer

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet Du skal få høre fuglesang. Prosjektrapport 2012 Bakgrunn På bakgrunn av erfaringene med Teater Fots forestilling De Røde Skoene (2008) som var en interaktiv forestilling for 1- åringer, ønsket jeg å undersøke

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

av Jesper Halle Lærerveiledning

av Jesper Halle Lærerveiledning av Jesper Halle Lærerveiledning Løvetann og Prinsen av Jesper Halle Kjære lærer! Når du skal på teater, konsert eller utstilling med elevene dine, har du sikkert reflektert over hvordan og hvor mye du

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter

Reisen til Viaje -et dramaforløp beskrevet i punkter "Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

EN ØYEBLIKKETS ÆRLIGE FORFØRER?

EN ØYEBLIKKETS ÆRLIGE FORFØRER? EN ØYEBLIKKETS ÆRLIGE FORFØRER? Regissør Thaddeus Strassberger og musikalsk leder Patrik Ringborg i samtale med Terje Mosnes HISTORIEN vil ha det til at Mozart fikk på plass de siste notene til Don Giovanni

Detaljer

Les Femmes. Foto: Studiovest

Les Femmes. Foto: Studiovest Les Femmes Foto: Studiovest Hvem vi er Les Femmes er et profesjonelt kabaretensemble, bestående av sangere og dansere som blant annet har opptrådt på Moulin Rouge i Paris i tillegg til en rekke kjente

Detaljer

SOMMERSANG. 12.-16. juni 2013 på Ringve. Trondheims vakreste festivalopplevelse

SOMMERSANG. 12.-16. juni 2013 på Ringve. Trondheims vakreste festivalopplevelse SOMMERSANG 12.-16. juni 2013 på Ringve Trondheims vakreste festivalopplevelse SOMMERSANG 12. 16. juni er det igjen duket for Sommersang på Ringve i ny drakt. Sommersang er en festival dedikert til sangen.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) 2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste

Detaljer

12.-19. SEPT I KRISTIANSAND 10. sept. tjuvstarter vi i Oslo med OsloProtest

12.-19. SEPT I KRISTIANSAND 10. sept. tjuvstarter vi i Oslo med OsloProtest 12.-19. SEPT I KRISTIANSAND 10. sept. tjuvstarter vi i Oslo med OsloProtest NORDENS VERDIFESTIVAL Protestfestivalen er en festival mot apati og likegyldighet, for engasjement og handling. Debatt, samtaler,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

ATLE SPONBERG / FØRSTEAMANUENSIS FIOLIN

ATLE SPONBERG / FØRSTEAMANUENSIS FIOLIN STUDER STRYK TROMSØ Tromsø er Nord-Norges hovedstad og har både småbyens sjarm og storbyens larm. Byen er kjent for sitt pulserende uteliv og mangfoldige kulturliv. Her tilbys konserter i alle sjangrer,

Detaljer

Konsert for 1. - 7. årstrinn. Oslo kommune. Utdanningsetaten

Konsert for 1. - 7. årstrinn. Oslo kommune. Utdanningsetaten 2010 2011 Konsert for 1. - 7. årstrinn Oslo kommune Utdanningsetaten : Opera på hjernen PROGRAMMET Hva strømmer gjennom hjernen til en operasanger når hun synger? Er hun nervøs? Vil hun huske all teksten?

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Deltakere i år blir Ingebjørg Kosmo, Birgitte Christensen, Bodø Sinfonietta, Bodøkoret Ylajali, Bjørn Simensen og Sveinar Aase.

FAUSKE KOMMUNE. Deltakere i år blir Ingebjørg Kosmo, Birgitte Christensen, Bodø Sinfonietta, Bodøkoret Ylajali, Bjørn Simensen og Sveinar Aase. SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE 09/8653 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 09/823 I Saksbehandler: Stig Løvseth Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftsutvalg Sakm.: 060/09 I DRIFTSUTV ALG Dato: 07.0.2009 I SØKNAD

Detaljer

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver Plan for scenekunst, 2009-2010 Temaet vi jobber med dette skoleåret har vi kalt: Himmeldryss! Dette inneholder bl.a.: Gresk mytologi, eventyr, alver, stjerner og planeter Emne: Kunst Eventyr om alven og

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Musikkhøgskolens symfoniorkester feirer Carl Nielsen, Jean Sibelius og Knut Nystedt Michael Schønwandt (dirigent) Lars Magnus Steinum (fiolin)

Musikkhøgskolens symfoniorkester feirer Carl Nielsen, Jean Sibelius og Knut Nystedt Michael Schønwandt (dirigent) Lars Magnus Steinum (fiolin) Musikkhøgskolens symfoniorkester feirer Carl Nielsen, Jean Sibelius og Knut Nystedt Michael Schønwandt (dirigent) Lars Magnus Steinum (fiolin) Fredag 4. desember kl. 19.30 Lindemansalen Kort om jubilantene

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Fra tekst til libretto

Fra tekst til libretto Fra tekst til libretto Av Trond Brænne Hvordan blir egentlig en libretto til? Hva skal til for at en historie man kan lese, kan bli til en historie man kan synge? Ordforklaringer Opera = et musikkspill,

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans

Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for klassisk ballett 1. Innhold 2. Mål 3. Organisering 4. Rammefaktorer 5. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans, og ønsker

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

Halvårsrapport for høsten 2010 Sceneinstruktør i Vesterålen, Søren Frank

Halvårsrapport for høsten 2010 Sceneinstruktør i Vesterålen, Søren Frank Halvårsrapport for høsten 2010 Sceneinstruktør i Vesterålen, Søren Frank Regionalt/internasjonal performance: The edge of the pier. Sceneinstruktøren startet opp etter sommerferien med regien av et kjempestort

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Vedlegg 1 Sak 70/2007 PERSONALPLAN FOR FAKULTET FOR SCENEKUNST

Vedlegg 1 Sak 70/2007 PERSONALPLAN FOR FAKULTET FOR SCENEKUNST Vedlegg 1 Sak 70/2007 PERSONALPLAN FOR FAKULTET FOR SCENEKUNST Innledning oversikt over fakultetets oppgaver Fakultet for scenekunst bygger videre på grunnlaget lagt ved Operahøgskolen, Teaterhøgskolen

Detaljer

Ad fontes akademi for musikk og liturgi

Ad fontes akademi for musikk og liturgi 1.april 2015 Ad fontes akademi for musikk og liturgi I løpet av de siste 40 år er det blitt nedlagt et stort arbeid innfor liturgi og gudstjenestefornyelse. Liturgi- og salmebokreformer har nærmest kommet

Detaljer

A B C DEF A E F F BB ABCDAE F F A A A E A A A AA A F F AF A F F A F A F FF

A B C DEF A E F F BB ABCDAE F F A A A E A A A AA A F F AF A F F A F A F FF A B C DEF A E F F BB ABCDAE F F A A A E A A A AA A F F AF A F F A F A F FF C F A FA A F A A A A AF A FF A A A A F A A A AC A AE A F A SØKNAD OM TILSKOTT TIL PROSJEKT Hovedutvalg oppvekst kultur behandlet

Detaljer

2007-09 PROSJEKTBESKRIVELSE

2007-09 PROSJEKTBESKRIVELSE 2007-09 PROSJEKTBESKRIVELSE HOVEDMÅL: Friluftsteateret Bronsebukkene skal sette opp det historisk baserte musikkspillet Bronsebukkene på Midtre Olimb i Jevnaker. Spillet skal i første omgang settes opp

Detaljer

Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes

Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes MONA RINGVEJ Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes ISBN: 978-82-419-1291-7 ISBN: 978-82-419-1093-7 (trykt) Forfatter og forlag

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer

SMÅKUNSTFESTIVAL 2015

SMÅKUNSTFESTIVAL 2015 SMÅKUNSTFESTIVAL 2015 KUNST FOR DE MINSTE - SEMINAR FOR DE VOKSNE Vi har gleden av å presentere 3 nydelige, visuelle forestillinger i forbindelse med Småkunstfestivalen 21. til 23.09. Book nå. Her blir

Detaljer

Arhild Skre. Askeladd og troll

Arhild Skre. Askeladd og troll Arhild Skre Askeladd og troll Om boken: Nøkken som skuler på oss fra tjernet. Askeladden som drømmer om gullslottet. Eventyrharen som ler så kjeften sprekker. Pesten som kommer snikende med død ut av

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Kulturpotetene. presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE. - en herlig og sprø musikalsk komedie

Kulturpotetene. presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE. - en herlig og sprø musikalsk komedie Kulturpotetene presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE - en herlig og sprø musikalsk komedie Spelling Bee er en humormusikal om en gruppe tolvåringer på en stavekonkurranse. På skolen er de ikke spesielt populære

Detaljer

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2007 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf

En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf En kan da ikke annet enn å leke i denne velsignede verden Lille Eyolf 16-20. mars 2010 Praktisk informasjon: Påmelding til : Skien kommunes servicesenter: Telefon: 35 58 10 00 eller Mail: servicesenteret@skien.kommune.no

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Den musikalske regnbuen

Den musikalske regnbuen Den musikalske regnbuen - Arcoiris musical - Musikk kan være som regnbuen,den kan ha mange ulike farger. Men det er ikke sikkert alle ser de samme fargene samtidig. Klassetrinn: 1. - 7. klasse OM PROGRAMMET

Detaljer

Blåmannen en kammeropera om Edvard Grieg for 4 solister og symfonisk blåseorkester

Blåmannen en kammeropera om Edvard Grieg for 4 solister og symfonisk blåseorkester 1 Blåmannen en kammeropera om Edvard Grieg for 4 solister og symfonisk blåseorkester Justin Dello Joio (musikk) Andrew J. Boyle (libretto) Morten Cranner (regi) Bestillingsverk for Det Norske Blåseensemble

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17. VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN 1 TABLÅER CRISPIN GURHOLT Lillehammer Kunstmuseum Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer 21. april 17. juni 2012 KORT OM FORMIDLINGSOPPLEGGET Lillehammer Kunstmuseum

Detaljer

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes

Detaljer

SONGBIRD. En tribute til Eva Cassidy. Med Ingrid Kjosavik, Knut Aabø og Svein Olav Hyttebakk. Målgruppe: Ungdomstrinnet og den videregående skolen.

SONGBIRD. En tribute til Eva Cassidy. Med Ingrid Kjosavik, Knut Aabø og Svein Olav Hyttebakk. Målgruppe: Ungdomstrinnet og den videregående skolen. SONGBIRD En tribute til Eva Cassidy Med Ingrid Kjosavik, Knut Aabø og Svein Olav Hyttebakk. Målgruppe: Ungdomstrinnet og den videregående skolen. Om programmet: I dag blir Eva Cassidy beskrevet som en

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn Vennskap SISU perkusjonensemble konsert for 1.-7. årstrinn PROGRAMMET Vennskap er en intim og visuell konsert, der musikken forteller om vennskapets muligheter og besværligheter. Det er like viktig å lytte

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

Steg 1: Streken. Steg 2: En hoppende helt. Sjekkliste. Sjekkliste. Introduksjon. Hei der! Hoppehelt

Steg 1: Streken. Steg 2: En hoppende helt. Sjekkliste. Sjekkliste. Introduksjon. Hei der! Hoppehelt Hei der! Hoppehelt Ser ut som dette er ditt første besøk, vil du ha en omvisning? Ekspert Scratch PDF Introduksjon Hoppehelt er litt inspirert av musikkspillet Guitar Hero. I Hoppehelt skal man kontrollere

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Scenestatistikk.no 2014: Bergen Nasjonale Opera

Scenestatistikk.no 2014: Bergen Nasjonale Opera Scenestatistikk.no 4: Bergen Nasjonale Opera Status: Sendt inn per: 6.7.6 9:5 Utfylt av Navn Olaf Mackenzie E-post olaf@bno.no Telefon 9767 Egne produksjoner i 4 Med Egne produksjoner menes: (klikk her)

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer