Nyhetsbrev nr 6- September 2016

Transkript

1 Nyhetsbrev nr 6- September 2016 fra nettverket INNHOLD Dette er det sjette nummeret av nyhetsbrevet om lukket oppdrett av laks som er fremkommet gjennom en dugnadsinnsats fra flere sentrale aktører i Norge som har interesse av konsepter for lukket oppdrett av laks i sjø eller på land. De forrige brevene kan fåes ved å ta kontakt. Nyheter om landbaserte anlegg i inn og utland TEMA: Biogassanlegg i Bergen åpner snart Nye søknader utvikling juni-august TEMA: CO 2 del 1 ILAB planlegger kompetansesenter RAS Om dype vanninntak i sjø- risiko? Fredrikstad hyrer inn kompetanse AquaMaof i ørkenen med kunstig saltvann Aktuelle Møter Nofima, Sunndalsøra Sats marint, Bergen TEKSET 2017, Ansvarlig utgiver Norsk Sjømatsenter AS Vil du ha nyhetsbrev tilsendt? Send en mail til borthen@sjomat.no UTVIKLINGSTILLATELSER LAKS/ØRR ET- 240 TILLATELSER ER SØKT! Det har vært en enorm interesse for å søke utviklingstillatelser. I skrivende stund 14. september er det samlet søkt om 34 konsepter med samlet over 240 tillatelser. Dette utgjør en 20 % økning av biomasse dersom alle skulle bli godkjent og tatt i bruk, noe de neppe blir. Følgende er innkommet i juni-august (se de øvrige på Marine Harvest Norway AS Øyfisk AS/Blue Salmon SUS Aqualine AS Eide Fjordbruk AS Aquafarm Utvikling AS Ballangen Sjøfarm AS SalmoTech AS Cermaq Norway AS SFD Innovation AS Kvarøy Fiskeoppdrett AS Oppdrett i lukkede enheter i bulkskip Stålanlegg på svai/lukkede tanker "Aqualine Subsea System" - Nedsenket industriell produksjon "Salmo Zero" - lukkede sjøanlegg med resirkulering av produksjonsvann Integrerte semi-lukkede oppdrettsanlegg med GPRmerd Behandlingsenhet med ferskvann i merd "SalmoWell" - konsept med bruk av ferskvann og bioskjerm kombinert med ny utfôringstekn. Teknologi for økt ressursutnyttelse, fiskevelferd og lusebekjempelse Teknologi som forebygger lusepåslag og rømming ("Seafarm Pulse Guard") "Fish Farm Watch" - operasjonell sanntids miljøog beredskapsplattform Sogn og Fjordane Finnm./Troms/MidtNorge Hordaland/Sogn og Fjordane Hordaland/Trøndelag Rogaland

2 HVA ER Vi takker for bidrag også denne gangen! Nettverket er basert på samarbeid om ny kunnskap. Interims styringsgruppe besto i 2015 av: Per Gunnar Kvenseth, Nekton Havbruk; Trond Rosten, SINTEF Fiskeri og Havbruk; Bjørn Myrseth, Vitamar AS; Frank Asche, Univ i Stavanger; Håkon Solberg, Framnessmolt AS, Kari Attramadal, NTNU; Bendik Terjesen, Nofima AS; Asbjørn Bergheim, IRIS; Erlend Waatevik, EWA Consulting ; Sigurd O. Handeland, Uni Miljø/HiB; Grethe Adoff og Jørgen Borthen, Norsk Sjømatsenter deler på sekretariatsfunksjoner så langt. Merete Bjørgan Schrøder, FHF (observatør). Her er noen av oppgavene som den nasjonale interims-gruppen har sett for seg: Stimulere til mer innsats på FoU Nyhetsbrev og formidling + Besøk på anlegg Arbeide med kunnskap om lukkede anlegg på land og i sjø. TEMA: CO2- DEL 1 De norske settefiskanleggene bør ha full fokus på CO 2. Høye konsentrasjoner av karbondioksid et åpenbart problem ved økt intensivering av smoltproduksjonen Basert på innspill fra Asbjørn Bergheim, IRIS og Trond Rosten, SINTEF. Utviklingen av effektive systemer for oksygentilførsel i anlegg med produksjon av smolt revolusjonerte denne delen av oppdrettsindustrien i Norge på 1990-tallet. Teknologien med å tilsette rent oksygen (O 2 ) til inntaksvannet i fiskekarene er blitt gradvis forbedret og i dag er det uaktuelt å drive slik produksjon uten oksygentilsetting. Økning av oksygennivået i vannet har muliggjort en flerdobling av produksjonsnivået både mht. anleggets tilgjengelig vannmengde og det disponible volum i karene pga. økt fisketetthet. Altså tilgangen på oksygen er første begrensende faktor for produksjonskapasiteten i lukkede anlegg på land og etter hvert også i de nye systemene med flytende, lukkede merder i sjøen. Imidlertid vil kunstig tilsetting av oksygen også medføre økte konsentrasjoner av potensielt skadelige stoffskifteprodukter først og fremst karbondioksid (CO 2 ) og ammoniakk (NH NH 3 ), sier Bergheim. Konsentrasjonsnivået av de nevnte komponentene i høy-intensive anlegg må dermed styres ved rensetiltak. Det er en direkte sammenheng mellom fiskens forbruk av oksygen og produksjon av CO 2 : for hvert mg O 2 som forbrukes produseres 1,1 1,2 mg CO 2. Mao. tilsettes mer enn 10 mg O 2 pr. l vann som tilsvarer en økt CO 2 - konsentrasjon i vannet på ca. 12 mg/l bør det installeres system for CO 2 -fjerning. Basert på inngående Side 2 studier bør ikke CO 2 -nivået i ferskvann være over 15 mg/l over lengre tid for å unngå skadeeffekter på laksefisk. I saltvann for produksjon av såkalt super-smolt ( g) tolereres muligens noe høyere nivåer, men det bør her gjennomføres mer studier. Generelt er det en klar sammenheng mellom giftigheten til CO 2 og vannets kalsiuminnhold (ferskvann) i bløtt vann (lavt CO 2 -nivå) er giftigheten større enn i hardt vann (høyt Ca-nivå). Inntaksvannet til norske settefiskanlegg er gjennomgående svært bløtt (< 5 mg Ca/l, VKundersøkelsen , NIVA), men nivået justeres gjerne opp i anlegg med svært bløtt vann ved tilsetning av sjøvann eller kalkholdig substrat. Det produseres i dag i overkant av 300 millioner smolt årlig i Norge der om lag 2/3 deler blir produsert i anlegg med såkalt kar-intern resirkulering (FT-anlegg), mens resten av produksjonen skjer i resirkuleringsanlegg (RAS) der vannet sirkuleres mer enn 20 ganger og fiskens stoffskifteprodukter fjernes kontinuerlig. Andelen av smolt produsert i store og teknisk avanserte RAS-anlegg øker raskt. I FT-anleggene, som fortsatt dominerer totalproduksjonen, blir vannet i karene resirkulert 2 4 ganger der CO 2 fjernes gjennom luftere og tilsettes O 2 før det føres tilbake til karene. Ved høy temperatur og stor fisketetthet i karene kan vannet bli tilsatt mg O 2 pr. l i slike systemer, og dette stiller store krav til effektiviteten til lufterne for fjerning av CO 2. Skal CO 2 nivået kunne holdes under 15 mg/l i karene gjennom perioder med høy belastning, bør den midlere effekten til luftesystemene være over 50 % - basert på enkel beregning. Et problem med denne typen luftere har vært og er fortsatt begroing av luftemediet og dermed gradvis nedsatt effekt etter rensing, sier Bergheim. I RAS anlegg er det ikke bare CO 2 som produseres fra fisken som må fjernes. Alle aerobe bakterielle prosesser i

3 RAS vil produsere CO 2, og dette må det dimensjoneres for i luftesystemene. Dette blir dermed store og dyre konstruksjoner og effektiviteten vil være være veldig avhengig av hvor ofte vannmengden pumpes igjennom lufteanlegget. CO 2 er først og fremst vekstbegrensende og er drivende for syre base kompensasjonsmekanismer i fiskeblodet. Vi kan blant annet måle dette som redusert plasma klorid og økende nivå av plasma bikarbonat ved høye nivå av CO 2 i vannet. Fenomenet er godt dokumentert innenfor fiskefysiologisk forskning, men det gjenstår ennå å finne mer optimale teknologiske løsninger som ikke er kostnadsdrivende (pers med senior rådgiver Trond W. Rosten, SINTEF) Den økte intensiveringen og produksjonskravene ved smoltanleggene i Norge har medført at høye og potensielt skadelige CO 2 nivå i karene før leveranse av smolt, særlig i den varme årstid, er det dominerende velferds- og miljøproblem ved mange slike anlegg i dag. Undertegnede har selv målt og også fått oppgitt av personalet ved flere anlegg nivåer over 30 mg CO 2 /l og at dette gjerne har pågått over flere uker. Så vidt høye konsentrasjoner vil normalt medføre ph nivåer ned på 5- tallet (ferskvann). Dette er forhold som helt klart vil være stressende/ugunstig for settefisk/smolt av laks og ørret. Da problemstillingen virker undervurdert anbefaler vi fokus på målerutiner og kontroll av CO 2 nivået i fiskekarene i framtida, sier Bergheim og Rosten. For 10 år siden, da VK (VannKvalitet)undersøkelsene i NIVA regi ble avsluttet lå CO 2 i fiskekarene lå mellom mg/l, men mye har skjedd på 10 år. Dette har vært settefiskens tiår, men vi vet mindre om endringene som har skjedd med hensyn på vannkvalitet i driften, sier Trond Rosten. Om næringen er motivert er vi selvsagt beredt til å organisere en ny VK undersøkelse. Mange savner nok de gode diskusjonene som var i de årlige VK samlingene mellom , for ikke å snakke om viktigheten for forskning forvaltning og utvikling i tiden etterpå. Ikke umulig at vi starter opp igjen, og med en pakke også er mer tilpasset RAS anlegg, avslutter Rosten. Rosten minner også om storsamlingen i februar for settefisk og landbasert produksjon. TEKSET Innovasjonarena for settefisk Clarion Hotel Februar I neste nr i nov/des kommer vi tilbake med mer stoff om CO 2 og systemer som tilbys til markedet. FRA ET NYTT LANDBASERT ANLEGG FOR CATFISH, MED OVER 300 KG PER KUBIKK! FOTO: AQUAMAOF ILAB SATSER PÅ RAS- KOMPETANSESENTER ILAB ser nå på mulighetene for å etablere et testanlegg for resirkuleringsteknologi og kompetanse som planlegges etablert i nær tilknytning til ILABs egne fasiliteter på Marineholmen. ILAB med sin driftskompetanse vil stå for teknisk drift og vedlikehold av anlegget samt tilsyn av fisk og krav knyttet til konsesjon for hold av fisk. Arbeidet er nå i anbudsfase før beslutninger taes. Side 3

4 FRA CtrlAQUA SFI, UNDERSØKELSE OM DYPT VANNINNTAK I SJØ Semi-lukkede anlegg i sjø har dypvannsinntak- hva er risikoen? Forprosjekt INTAKE, presentert på NFR Havbruks konferanse i vår: Forsker Astrid Buran Holan var ansvarlig for forprosjektet i CtrlAQUA SFI ( En viktig målsetning med dypvannsinntak er å unngå lus. Men: Hva skjer når vi har omveltninger i sjøen eller oppblomstring av alger eller andre mikroparasitter? Kan vi finne patogene arter eller opportunister på dypvannet? Vil inntaksrøret suge opp sedimenter eller avløpsvann, og vil dette vannet inneholde patogene arter? Forprosjektet utført av: Astrid Buran Holan 1, Brian Vinci 2, Sigurd Handeland 3 og Bendik Fyhn Terjesen 1 1 Nofima 2 The Conservation Fund Freshwater Institute, USA 3 UNI Research Som alternativer til åpne merder i sjø, er nye anlegg for produksjon av postsmolt i flytende semi-lukkede systemer (S-CCS) under utvikling. Behandling av inntaksvannet til S-CCS i sjø kan føre til bedre kontroll av vannkvaliteten, redusert dødelighet og bedre fiskehelse og fiskevelferd. Det er imidlertid et klart behov for å vurdere om teknologi for vannbehandling kan og/eller bør tilpasses til slike systemer. I CtlrAQUA har en hatt en gjennomgang av tilgjengelige vannrenseteknologier fra andre industriområder som kan implementeres i S-CCS i sjøen. De tilhørende utfordringene er blitt diskutert. Ulike desinfeksjonsteknologier og behandlingsmetoder som UV-stråling, ozon, avansert oksidasjon prosess (AOP) og ultralyd ble beskrevet, samt ulike filtreringsanlegg (trykksatte og ikke-trykksatte filter) og mulige plasseringer av de ulike teknologier for S- CCS ble evaluert. Et intervju med norske teknologileverandører viste at det finnes flere kommersielt tilgjengelige vannbehandlingsteknologier i andre industriområder i dag som kan tilpasses S-CCS. Under en intervjurunde fikk flere leverandører presentert sine løsninger i henhold til deres erfaringer og teknologi. Det så ut til at det var en felles enighet mellom leverandørene om at det er svært viktig med god filtrering før UVbehandling for å oppnå en best mulig desinfeksjon. Imidlertid så vil redusert porestørrelse, og også økt UV-dose, føre til økte kapital- og driftskostnader. Ulike forhold knyttet til vannbehandling av inntaksvann, som økt energibehov og mikrobielle omstendigheter, ble diskutert. Beregnet energibehov (kw) for behandling av inntaksvann (pumping, filtrering og UV) ved hjelp av trykksatte filter og ikketrykksatte filter ble beregnet til 177 kw og 127 kw, henholdsvis, og energibehovet uten filtrering og UVbehandling ble beregnet til 43 kw. Angående mikrobielle forhold kan desinfeksjon av inntaksvannet til oppdrettsanlegg bli sett på som et nødvendig biosikkerhetstiltak, men også som en forstyrrelse av den naturlige mikrobielle balansen. Forskning og utvikling er nødvendig før vannbehandling kan integreres i kommersiell skala S- CCS, og det vil være nødvendig å undersøke og teste påliteligheten og gjennomførbarheten av slik behandling.

5 TEMA: BIOGASS I BERGEN Stort biogassanlegg åpnes i Bergen- et alternativ for fiskeavfall? Et biogassanlegg produserer metangass fra organisk avfall- kan det bli en løsning også for fiskeavfall? Anlegget åpner snart Biogass er ikke noe nytt i Norge, men i Hordaland er dette det første storskala-anlegg. Det bygges av Bergen Kommune. Bakgrunnen for byggingen av anlegget er betydelig økte slammengder (fra 5000 til tonn slam med 25 % TS) som følge av bedre rensing på avløpsrenseanleggene med både kjemisk og biologisk rensing. Litt av bakteppet har vært: Biogass mest miljømessig og økonomisk fordelaktig måte å bruke slam på Biorest gjenbruk som ressurs mulig Tilrettelegge for at gassen kan brukes til bussdrift i Bergen Anlegget i Bergen skal årlig kunne ta imot (målt som 100% TS): Slam ( tonn) Septik (100 tonn) Fett (200 tonn) Matavfall (900 tonn) Biogassanlegget er bygget for en befolkningsvekst og vil derfor ha noe ledig kapasitet en tid fremover. Nå skal det undersøkes om det er mulig å kombinere en utnytting av fiskeavfall og slam fra oppdrett sammen med avløpsslam fra avløpsrenseanleggene. Det er i dag for tidlig å oppgi priser/verdier slikt avfall kan gi. Det er mange usikkerhetsfaktorer i produksjonen av biogass, et av dem er anvendelse av bioresten, rest etter gassproduksjon. Bioresten tilsvarer ca. 60 % av råstoffmengden til biogassanlegget. Det er naturligvis et ønske om mest mulig gjenbruk av biorest: Jordbruk Grøntareal Gjødselvare Det har hittil vært utfordrende å finne «avtakere» på Vestlandet. Kan det finnes lokale løsninger på sikt? Endres regelverket? Biorest (100%TS).? Bergen Kommune mener biogassanlegget er en god investering som ivaretar miljømessige og ressursmessige forhold. Biogass er i tråd med nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi, der det fremgår at «biogass bør være en del av det pågående, langsiktige arbeidet med å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Biogass reduserer klimagassutslippene i Norge, og bidrar til å redusere utslipp av lokal luftforurensning og den kan redusere støyplager fra tunge kjøretøy. Spørsmål kan rettes til: kristine.akervold@bergen.kommune.no En ser nå på muligheten for Kort om den valgte prosessen: Purac AB er hovedleverandør Slammet fortynnes til ca. 6 % TS. Hygienisering av råstoffene skjer ved pasteurisering med 70 grader celsius i 1 time. (3 tanker, dvs. 1 fyller, 1 holder i 1 time og 1 tømmer for å få kontinuerlig drift) Gassproduksjonen skjer ved termofil utråtning (dvs. 57 grader celsius i råtnetankene) Avvanning av bioresten ved bruk av sentrifuger. Kostnader for anlegget 370 millioner kroner, med noe støtte fra Enova. En har fått økte kostnader som følge av: Komplisert anlegg, massejusteringer, forurensede masser. Store dimensjoner på biogassanlegget i bergen I år 2020 kalkuleres det med en gassproduksjon på 3,5 mill kubikkmeter, som er nok til et årsforbruk til 80 busser.

6 ANLEGGSNYTT FREDRIKSTAD SEAFOOD Det planlegges fisk i anlegg i løpet av Da er det første kommersielle landbaserte anlegg i Norge for matfisk laks siden noen spedte forsøk for 30 år siden. TUNA I DANMARK OG LAKS I FREDRIKSTAD Samme morselskap, Nordic Aquafarm melder: «Construction of Sashimi Royal in Denmark is approaching is final construction stage. The complete structure for the largest grow-out tank every built for is now in place. In the coming weeks the remaining building structure and installations will be completed. Sashimi Royal is on track for production start over new years and for introduction of the first yellowtail kingfish every produced in the Nordics. Fredriksstad Seafood på Øra i Fredrikstad hadde besøk av Fiskeriminister Sandberg i sommer, og tomtearbeidet er i gang. I juni ble det kjent at Fredrikstad Seafoods ansetter kvalifiserte produksjonskompetanse, der Roger Fredriksen, produksjonssjef på Wilsgård Fiskeoppdrett, har signert avtale som anleggssjef for Fredrikstad Seafoods. Dette opplyser morselskapet Nordic Aquafarms. Fredriksen har mange års erfaring med lakseoppdrett. I tillegg har han allsidig erfaring som omfatter kveite og hummer. Han var også med på den tidlige bølgen av landbasert oppdrett på 80-tallet i Norge. Fredriksen begynner i Nordic Aquafarms sitt anlegg i Danmark, Sashimi Royal, for å starte opp dette anlegget i høst. I 2017 flytter han til Fredrikstad for å lede produksjonsvirksomheten der, sier «Ilaks» på sin hjemmeside. Også kompetanse fra Canada ( Kuterra ) har signert avtale som fremtidig produksjonsleder på anlegget. Dinneen er blant de mest erfarne i verden på produksjon av laks i RAS-systemer., opplyser selskapet til Ilaks. Hos Fredrikstad Seafoods lokalt sysselsetter bedriften 16 personer fra inn- og utland. Byggestart var i sommer, og en jobber nå med grunnarbeidet. Meanwhile, the ground work at Fredrikstad Seafoods in Norway is progressing into its final stage. Large foundation rigs have been working to stabilize the ground conditions for two large tank structures. The production capacity in Fredrikstad will be double that of our Sashimi facility and will be the worlds largest salmon grow-out facility when it goes into production. Det blir svært spennende å følge disse to anleggene framover! ANDRE PLANLAGTE ANLEGG NORDEN Smart Salmon på Smørhamn i Bremanger kommune; RAS-storsmolt med AquaMaof teknologi. Tillatelse gitt august Akvafarm Rjukan: Skisser av anlegget finnes på Tinn Kommunes hjemmesider. Det planlegges et anlegg i Rjukan av firmaet Akvafarm Rjukan AS. Tinn kommune har lagt til rette for etableringen til et kjempeanlegg som skal dekke 33 mål. Planlagt produksjon er 8000 tonn. Krüger Kaldnes skal levere de teknologiske løsningene. FIFAX (Åland): Anlegget er i oppstartsfasen, med fullt innlegg til høsten. Landbasert anlegg for oppdrett av regnbueørret på Åland. Planlagt produksjon er 3000 tonn.

7 AQUAMAOF BYGGER I ISRAEL Anlegget er nå åpnet helt syd i Israel, i ørkenen. Anlegget er over 300 meter langt, og kan produsere over 5000 tonn årlig. Saltvann produseres fra grunnavnn, og saltes litt opp. NYTT SATS MARINT-MØTE I BERGEN I 1.-2.FEBRUAR 2017 Etter en pause i år 2016 vil det igjen bli arrangert Sats Marint konferanse i februar Det er mye spennende som skjer i forbindelse med nye arter og resirkulerings teknologi er viktig både i produksjon av yngel og matfisk for flere marine arter. Vi vil derfor inkludere en egen workshop som setter fokus på landbasert produksjon og RAS. Vi kommer tilbake med mer informasjon om kort tid. Programkomite er snart i gang, kom gjerne med forslag til spennende innlegg. TEKSET 2017, Settefiskinnovasjoner og FoU- -TEKSET 2017 arrangeres 14. og 15. februar 2017 på Clarion Hotel & Congress i Trondheim. TEKSET har blitt en årlig arena for aktører i norsk oppdrettsnæring der utfordringer og fremtidens løsninger relatert til teknologi og drift/operasjon av settefisk og landbaserte anlegg tas opp. Følg med på Arrangør SINTEF.

8 «FREMTIDENS SMOLTPRODUKSJON» NOFIMA SUNNDALSØRA OKTOBER 2016 Teknologi, biologi og drift av landbaserte anlegg og lukkede anlegg i sjø er sentrale tema under den fjerde konferansen om resirkulering av vann i akvakultur på Sunndalsøra oktober I 2014 hadde vi over 220 deltagere, hovedsakelig fra Norge. Det vil i år bli anledning til å melde seg på en arrangert felttur til Lerøy sitt resirkuleringsanlegg på Belsvik i etterkant av konferansen, 27. oktober. I tillegg til omvisning på Lerøys landbaserte anlegg vil det også bli omvisning på et nærliggende sjøanlegg og en topp moderne fôringsflåte. Tema for konferansen i 2016: Sesjon 1: Hvordan ser fremtiden ut for settefisk i RAS? Sesjon 2: Nye innovasjoner i smolt og postsmoltproduksjon Sesjon 3: Dimensjonering og design av innovative RAS Sesjon 4: Slam, håndtering, utnyttelse fra RAS Sesjon 5: Biosikkerhet og kontroll i RAS Påmelding: Arrangører: Nofima og Sunndal Næringsselskap. Dette nyhetsbrevet utgis av Norsk Sjømatsenter AS. Henv: borthen@sjomat.no Nyhetsbrevet støttes av:..