Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Nedre Eiker kommune Sist endret

Transkript

1 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Nedre Eiker kommune Sist endret

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Organisering, mandat, roller og ansvar Målsetting for analysen Avgrensninger Rapportens kapittelinndeling og oppbygning Kriterier for sannsynlighet, konsekvens, usikkerhet og styrbarhet Generelt Sannsynlighet Konsekvens Liv og helse Samfunnsstabilitet Manglende dekning av grunnleggende behov Samfunnsstabilitet Forstyrrelser i dagliglivet Miljø Skade på naturmiljø Miljø Skade på kulturmiljø Materielle verdier... 12

3 2.4 Usikkerhet Styrbarhet Befolkningsvarsling og evakuering Kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner Særtrekk ved kommunen Oppsummering Konsekvenser for liv og helse dødsfall Konsekvenser for liv og helse skader og sykdom Konsekvenser for samfunnsstabilitet manglende dekning av grunnleggende behov Konsekvenser for samfunnsstabilitet forstyrrelser i dagliglivet Konsekvenser for miljø langtidskader på naturmiljø Konsekvenser for miljø langtidskader på kulturmiljø Konsekvenser for materielle verdier samfunnsøkonomiske kostnader Kritiske samfunnsfunksjoner som blir berørt Anbefalte forebyggende risikoreduserende tiltak: Naturhendelser Langvarig bortfall av strøm (mer enn 4 timer) på Østlandet vinterstid som følge av ekstremvær under en kuldeperiode Langvarig strømrasjonering Dambrudd i Åsendammen Sterk høststorm i sentrale deler av Østlandet Mjøndalen oversvømmes på grunn av 50 års flom i Drammenselva Kvikkleireskred ved Veiabekken i Mjøndalen Utbrudd av pandemi Utbrudd av fugleinfluensa som muterer og overføres til mennesker Skogbrann i Åsen som sprer seg til bebygde områder Kraftig jordskjelv i Oslofjorden Store ulykker Buss med skoleklasse fra Solberg skole som kolliderer med vogntog på E Utslipp av gass på grunn av ulykke mellom vogntog og personbil på E Storbrann i Arbeidergata Kollaps av taket på Ekneshallen under idrettsarrangement Brann ved Air Liquide i Mjøndalen med fare for gass eksplosjon Tilsiktede hendelser

4 16. Bombetrussel og funn av bombe i NAV sine lokaler i Mjøndalen Skoleskyting og gisseltaking ved Veiavangen ungdomskole Politisk og religiøs radikalisering Sårbarhet og utfordringer knyttet til kommunens krisehåndtering og kriseledelse Fremtidig risiko og sårbarhet for Nedre Eiker kommune i et langtidsperspektiv Kilder:

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Da Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) tredde i kraft i 2010, fikk Fylkesmannen og kommunene i henhold til lovens 14 som lovkrav å kartlegge risiko og sårbarhet i en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (ROS), og utarbeide en plan for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser oppstår. Denne lov sier videre at kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse med tiltaksplan skal oppdateres og vedtas politisk sammen med kommunens øvrige kommunedelplaner (minimum hvert fjerde år), og når kommunens risiko og sårbarhetsbilde forøvrig endrer seg. Ny handlingsdel i kommuneplanen for Nedre Eiker kommune skal vedtas neste gang i løpet av 2015, og være gjeldende for perioden Kommunens helhetlige risiko og sårbarhetsanalyse med tiltaksplan skal inngå i handlingsdelen. Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen er bygget opp på malen som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) benytter seg av i Nasjonalt risikobilde (NRB) 2014 (DSB, 2014), og DSB sin veileder Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen (DSB, 2014). Den bygger også på informasjon fra de kommunale etatenes ROS analyser, kommunens arealros, risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud fylke (fylkesros), og informasjon fra andre lokale, regionale og nasjonale aktører. Den skal analysere uønskede hendelser: Med potensielt store konsekvenser Som berører flere sektorer/ansvarsområder og som krever samordning Som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste Som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen Videre skal den helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen være scenariobasert, det vil si at den beskriver risiko og sårbarhet gjennom worst case scenarioer knyttet til uønskede hendelser som kan inntreffe i Nedre Eiker kommune. 1.2 Organisering, mandat, roller og ansvar Oppdragsgiver og eier av dette dokument er Rådmannen i Nedre Eiker kommune. Rådmann har gitt kommunens beredskap og HMS rådgiver oppdraget med å koordinere arbeidet med den helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen, og rapportere om utviklingen av dette arbeidet til Rådmannens Leder Gruppe (RLG). I tillegg vil kommunens beredskapsgruppe og andre interne- og eksterne aktører bidra i arbeidet med den helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen. 5

6 Utarbeidelsen av et ferdig utkast til helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse skal være fullført og klar for ekstern høring innen utgangen av april Kommunens beredskap og HMS rådgiver presenterer resultatet fra den helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen og forslag til plan for videre oppfølging av sannsynlighetsreduserende tiltak, til RLG. Den helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen sendes deretter ut til ekstern høring, før rådmann presenterer og fremmer den for vedtak i kommunestyret, og følger opp de sannsynlighetsreduserende tiltakene som vedtas av kommunestyret. 1.3 Målsetting for analysen - Nedre Eiker kommune har satt som mål å ha en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse som revideres jevnlig og forankres politisk hvert fjerde år. - Den helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen skal presentere et tverrsektorielt og helhetlig bilde av risiko og sårbarhet i kommunen, og avdekke gjensidige avhengighet mellom forskjellig kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner. - Den skal inngå som en del av kommunens planlegging gjennom kommuneplanens handlingsdel, og være et verktøy for sannsynlighetsreduserende tiltak og håndtering av risiko. - Den skal gi grunnlag og støtte for planlegging og beslutning av kommunens helhetlige samfunnssikkerhetsarbeid, her også inkludert beredskapsplanlegging, opplæring og øvelser. - Den skal danne et rapporteringsgrunnlag til Fylkesmannen i Buskerud, som han igjen benytter i Buskerud fylkes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. 1.4 Avgrensninger Denne analysen retter seg mot uønskede hendelser for Nedre Eiker kommune som har et potensial for å få store konsekvenser, som berører flere sektorer/ansvarsområder og krever samordning, som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste, og som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen. Selv om uønskede hendelser som er beskrevet i dette dokumentet kan ha en geografisk og demografisk utbredelse utover Nedre Eiker sine grenser, har denne helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen fokus på denne kommunen. Buskerud fylke sin helhetlige risiko og sårbarhetsanalyse ivaretar beskrivelsen av risikoen for uønskede hendelser som brer ut over flere kommuner samtidig. Det er i denne helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen ikke vurdert atom og radioaktive ulykker. Dette fordi håndtering av slike situasjoner koordineres av Fylkesmannen i Buskerud, og er også vurdert i Buskerud fylkets helhetlige risiko og sårbarhetsanalyse. På samme måte er også risiko og trusler mot elektronisk kommunikasjon og kommunens IKT systemer vurdert av teleleverandørene og D-IKT, mens konsekvenser og 6

7 sårbarhet ved bortfall av elektronisk kommunikasjon er vurdert i kommunens helhetlige risiko og sårbarhets analyse. Fastsatte risikokriterier for akseptabel, tolererbar og ikke akseptabel risiko (risikomatrise med rød, gul og grønn sone) er ikke inkludert i denne analysen. Fokuset er lagt på å gi et helhetlig risikobilde og anbefalinger til forebyggende risikoreduserende tiltak. Noe som igjen skal danne et kunnskapsgrunnlag for å kunne fastsette politisk hva som er akseptabel-, tolererbar-, og ikke akseptabel risiko innenfor det enkelte risikomomentet. 1.5 Rapportens kapittelinndeling og oppbygning Under arbeidet med den helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen har det vært fokusert på å få til en bred deltagelse fra aktører som sitter på relevant informasjon. Fra Nedre Eiker kommune har det vært deltagelse fra Tekniske tjenester, Helse og omsorg, Oppvekst og kultur, og Sentraladministrasjonen. I tillegg har Drammensregionens Brannvesen (DRBV) IKS, Søndre Buskerud Politidistrikt (SBPD), Nedre Eiker Lensmannskontor, Glitrevannverket, og veterinærvakta i Øvre Eiker kommune deltatt i arbeidet. I de tilfellene der det har vært vanskelig å finne aktører lokalt og regionalt har det vært benyttet informasjon fra andre relevante kilder. Her har Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud fylke (2011), Nasjonalt Risikobilde (NRB) 2014 (DSB, 2014), KS Kommunenettverk om klimatilpasning (KS, 2015), Jordskjelvet som rystet Oslo i 1904 (NORSAR, 2004), Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (Regjeringen, 2014) Rethinking The Internet of Things: A Scalable Approach to Connecting Everything (Henderson, 2014), Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (Helse- og sosialdepartementet, 2006) og Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner (Folkehelseinstituttet, 2009) vært benyttet. Rapportens analyse er bygget opp av 17 scenarioer med uønskede worst case hendelser. Disse hendelsene kan være naturrelaterte i kombinasjon av menneskelig påvirkning i større eller mindre grad, storulykker, og villede ondsinnede handlinger. Uønskede hendelser skjer ofte i sammenheng med hverandre som en årsak konsekvens kjede, eller som sammentreffende hendelser som forsterker hverandre. Dette er det også tatt hensyn til ved valg av scenarioer og oppbygningen av rapporten. Hvorvidt klimautviklingen vil ha en fremtidig påvirkning er også vurdert i de enkelte scenarioene. I tillegg er det vurdert om det enkelte analyserte scenario kan ha en overførbarhet til andre uønskede hendelser for kommunen. Til slutt i rapporten er det skrevet 3 kapitler som omhandler risiko og sårbarhet knyttet til politisk og religiøs radikalisering, risiko og sårbarhet knyttet til krisehåndtering og driften av kommunens kriseledelse, og fremtidig utvikling av risiko og sårbarhet for kommunen i et langtidsperspektiv. I kapittel 1 presenteres bakgrunn, mandat, organisering og roller, målsetting, og avgrensinger for rapporten. I kapittel 2 presenteres kriterier for sannsynlighet, konsekvens, usikkerhet og styrbarhet i analysen. I kapittel 3 presenteres særtrekk ved kommunen som kan påvirke risiko 7

8 og sårbarhet. I kapittel 4 gis det en oppsummering av funnene i analysen og forslag til sannsynlighetsreduserende tiltak. I kapittel 5 presenteres uønskede naturhendelser med forslag til sannsynlighetsreduserende tiltak, i kapittel 6 presenteres store ulykker med forslag til sannsynlighetsreduserende tiltak, og i kapittel 7 presenteres uønskede tilsiktede hendelser med forslag til sannsynlighetsreduserende tiltak, og i kapittel 8 presenteres forhold relatert til radikalisering og ekstremisme i kommunen med forslag til risikoreduserende tiltak. I kapittel 9 presenteres momenter som gjør krisehåndtering og driften av kommunens kriseledelse sårbar, og hvilke tiltak som kan gjennomføres for å redusere dennes sårbarheten, og til slutt i kapittel 10 presenteres risiko og sårbarhet for kommunen i et langtidsperspektiv. 8

9 2. Kriterier for sannsynlighet, konsekvens, usikkerhet og styrbarhet 2.1 Generelt Kriteriene for sannsynlighet, konsekvens, sårbarhet, usikkerhet og styrbarhet bygger på de kriteriene som DSB benytter i Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen (DSB, 2014). De fokuserer på sannsynligheten for at en uønsket hendelse vil inntreffe, hvilke konsekvenser den uønskede hendelsen vil kunne få, hvordan den påvirker kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner i kommunen, og hvilke usikkerheter det er knyttet til analyseresultatene i forhold til kunnskapsgrunnlag og sensitivitet. Forventet klimautvikling og hvordan det påvirker risiko og sårbarhet er også vurdert. I tillegg vektlegger de grad av styrbarhet, det vil si i hvilken grad kommunen kan være med å styre og påvirke risikoen. I følge DSB vil ofte fagpersoner vektlegge sannsynlighet ved risikovurderinger, mens befolkningen i større grad er opptatt av de mulige konsekvensene. De mener at man derfor må ta med både fagpersonene og befolkningens risikoperspektiv inn i risikovurderingene (DSB, 2014). Forskning viser at enkelte uønskede hendelser kan føre til frykt og utrygghet blant befolkningen, og at frykt og utrygghet blant befolkningen ofte trigges på bakgrunn av usikkerheter, forhold man ikke forstår, opplevelse av fare, og forhold man ikke mestrer eller har kontroll over. God samfunnssikkerhet betyr med andre ord at man både er trygg og føler seg trygg. Hvis en uønsket hendelse inntreffer er det nasjonale føringer for samfunnssikkerhet som bestemmer hvordan samfunnsverdiene prioriteres. Denne prioriteringen er rangert slik: 1. Liv og helse 2. Samfunnsstabilitet 3. Natur og miljø 4. Materielle verdier Denne helhetlige risiko og sårbarhetsanalysen har tatt utgangspunkt i følgende kriterier for sannsynlighet, konsekvens, usikkerhet og styrbarhet: 2.2 Sannsynlighet Kategori Intervall Sannsynlighet (per år) E Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år > 10 % D 1 gang i løpet av 10 til 50 år 2-10 % C 1 gang i løpet av 50 til 100 år 1-2 % B 1 gang i løpet av 100 til 1000 år 0,1-1 % A Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 1000 år Mindre enn 0,1 % 9

10 2.3 Konsekvens Befolkningens sikkerhet og trygghet Samfunnsverdier Liv og helse Samfunnsstabilitet Natur og miljø Materielle verdier Konsekvenstyper Dødsfall Skader og sykdom Manglende dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i dagliglivet Langtidsskader på naturmiljø Langtidsskader på kulturmiljø/-minner Økonomiske tap Liv og helse Kategori Dødsfall Kategori Skader og sykdom 5 > 10 5 > Ingen Samfunnsstabilitet Manglende dekning av grunnleggende behov Befolkningen mangler mat, drikkevann, varme og medisiner som følge av hendelsen. Konsekvenskategoriene 1 5 angis som en kombinasjon av antall personer berørt og varighet: Antall berørt < > 1000 Varighet personer personer Personer personer > 7 dager Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Kategori dager Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori dager Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 < 1 dag Kategori 1 Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 10

11 Samfunnsstabilitet Forstyrrelser i dagliglivet Befolkningen får ikke kommunisert via ordinære kanaler, kommer seg ikke på jobb eller skole, mangler tilgang på offentlige tjenester, infrastruktur og varer. Konsekvenskategoriene 1 5 angis som en kombinasjon av antall personer berørt og varighet: Antall berørt < > 1000 Varighet personer personer Personer personer > 7 dager Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Kategori dager Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori dager Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 < 1 dag Kategori 1 Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Miljø Skade på naturmiljø Konsekvenskategorier 1 5 for skade på naturmiljø angis som en kombinasjon av utbredelse og varighet på skade. Utbredelse angis som et område i km 2, eller som lengde for eksempel km kystlinje. Geografisk utbredelse < > 300 Varighet km 2 /km km 2 /km km 2 /km km 2 /km > 10 år Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori år Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Miljø Skade på kulturmiljø Tap og/eller permanent forringelse av kulturmiljø/kulturminner angis ut fra fredningsstatus/ verneverdi og graden av ødeleggelse: Fredningsstatus/ verneverdi Verneverdige kulturminner Verneverdig kulturmiljø Fredete kulturminner Fredet kulturmiljø Grad av ødeleggelse Omfattende Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 ødeleggelse Begrenset ødeleggelse Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 11

12 Materielle verdier Direkte kostnader som følge av hendelsen i form av samfunnsøkonomiske tap knyttet til skade på eiendom og infrastruktur, håndtering, oppfølging og normalisering: Kategori Økonomiske tap 5 > 100 mill. kroner 4 10 mill. 100 mill. kroner 3 1 mill. 10 mill. kroner mill. kroner 1 < kroner 2.4 Usikkerhet Usikkerhet vurderes som høy hvis en eller flere av de følgende betingelser er oppfylt: Relevante data og erfaringer er utilgjengelige eller upålitelige Hendelsen/fenomenet som analyseres er dårlig forstått Det er manglende enighet blant ekspertene som deltar i vurderingen I motsatt fall vurderes usikkerheten som lav. 2.5 Styrbarhet Følgende kvalitative kategorier klassifiserer styrbarhet: Høy: Kommunen kan kontrollere/styre risikoen Middels: Kommunen kan påvirke risikoen Lav: Kommunen kan ikke påvirke risikoen 2.6 Befolkningsvarsling og evakuering Det er vurdert behovet for befolkningsvarsling og evakuering for hvert enkelt scenario. 2.7 Kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner Sårbarhet som følge av svikt i kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner er vurdert for hvert enkelt scenario. 12

13 3. Særtrekk ved kommunen Nedre Eiker kommunes areal er på km 2, og inndelt i kretsene Mjøndalen, Krokstadelva, Solbergelven, Steinberg og Stenseth. Innbyggertallet for Nedre Eiker kommune var per 1. januar 2015 på , og det øker med ca 1 % i året. Kommunen har en kompakt bebyggelse der 97 % av befolkningen bor i tettbebygde strøk i lavereliggende områder, og noen av disse områdene har også en høy grad av marine avleiringer. Nord og sør for dette er det høyereliggende skogkledde områder med en del fritidsboliger og noen regulerte vannkilder. Nedre del av Drammensvassdraget renner gjennom kommunens lavereliggende del. Det og sidevassdragene som renner ned fra åssidene mot Drammensvassdraget, er en utfordring i forhold til flom og skred i tilknytning til de tettbebygde områdene. På grunn av global oppvarming er det forventet at man går mot et mer vått og vilt klima enn det vi oppleverer i dag, og flomsikring har blitt et sentralt tema i forhold til planlegging av flomsikringstiltak og i kommunens beredskapsplanlegging. Nedre Eiker kommune har de siste årene opplevd både flom og ekstremnedbør gjennom blant annet ekstremværet Frida i august 2012, og vårflommen i Drammenselva i mai I tillegg er det en generell fare for at økt nedbør igjen kan føre til økt erosjon, jord- og leirskred. Mye av kommunens kritiske infrastruktur og samfunnsfunksjoner er også lokalisert i flomutsatte områder. Eksempler på dette er renseanlegg, trafostasjon, gjenvinningsanlegg og brannstasjon. Kommunen har som følge av dette planlagt og iverksatt en rekke tiltak som skal gjøre dem i stand til å håndtere denne vann- og skredproblematikken. I tillegg har flomsikring også blitt et sentralt tema i den fremtidige utviklingen av kommunens bebyggelse og infrastruktur. Selv om det er forventet en økning av nedbør i fremtiden, er det også en økt fare for at været henger seg opp og vi får lengre tørkeperioder. Dette kan sammen med vind og høye temperaturer føre til økt fare for naturbranner, særlig på sommeren, sammenlignet med de forholdene vi ser i dag. Kommunen må også ta dette med i sitt samfunnssikkerhetsarbeid. Det går flere regionale transportårer gjennom kommunen der det er både regional- og lokal kollektivtransport, og transport av farlig gods. Dette gjelder kollektiv- og godstransport som primært går via E134, FV283, og jernbanen, og det skaper beredskapsutfordringer knyttet til liv og helse, stabilitet og miljø som kommunen må forholde seg til. Næringslivet i Nedre Eiker kommune er preget av entreprenørvirksomhet, og handel og servicenæring med flere store lagerbygninger og kjøpesenter som er etablert i kommunen. Kjøpesentrene genererer en del pendlekunder inn fra nabokommunene noe som kan føre til trafikale utfordringer på hovedfartsårene som går gjennom kommunen. Nedre Eiker kommune var tidligere en industrikommune men i dag er det meste av denne industrien borte. Trelleborg Viking er den største industribedriften i kommunen i tillegg til en del metall og sveise relatert verkstedindustri. Sveise og verkstedindustrien i kommunen, som er delvis lokalisert blant boligområder i den kompakte bebyggelsen, har lagret en del farlige stoffer. Gass og eksplosjonsfare ved en eventuell brann er en utfordring ved disse virksomhetene. Dette gjelder også for virksomheter med kjøle- og fryseanlegg i lagerbygninger i kommunen. Det har vært tilfeller av kjemikalie utslipp i Drammenselva fra Trelleborg Viking, men dette har frem til nå hatt et begrenset omfang, og ikke ført til alvorlige konsekvenser for miljøet. 13

14 Nedre Eiker er en kommune i vekst og befolkningen er ventet å øke med ca innbyggere de neste tiårene. Det meste av denne befolkningsøkningen vil bli bosatt i tilknytning til kollektivknutepunktene langs Drammenselva i Mjøndalen og ved Krokstadelva, noe som vil føre til ytterligere fortetting av en allerede kompakt bebyggelse i flomutsatte områder. Det er også planlagt å etablere en del mindre plasskrevende næringsliv som kontorog teknologi virksomhet i de samme områdene. Den planlagte fortettingen vil kunne føre til beredskapsmessige utfordringer for kommunen, noe man må ta med seg videre i areal og samfunnsplanleggingen, og i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. 14

15 Sannsynlighet 4. Oppsummering Konsekvenser for liv og helse dødsfall E: % 1 gang per 10 år eller oftere D: 2-20 % 1 gang per år C: 1-2 % 1 gang per år B: 0,1-1 % 1 gang per år A: < 0,1 % Sjeldnere enn hvert 1000 år 1: Ingen døde 2: 1-2 døde 3: 3-5 døde 4: 6-10 døde 5: > 10 døde Langvarig bortfall av strøm (mer enn 4 timer) på Østlandet vinterstid som følge av ekstremvær under en kuldeperiode 2. Langvarig strømrasjonering 3. Dambrudd i Åsendammen 5 1, Sterk høststorm i sentrale deler av Østlandet 5. Mjøndalen oversvømmes på grunn 9 4, , 17 av 50 års flom i Drammenselva 6. Kvikkleireskred ved Veiabekken i Mjøndalen 7. Utbrudd av pandemi 8. Utbrudd av fugleinfluensa som , 10, 14 3 muterer og overføres til mennesker 9. Skogbrann i Åsen som sprer seg mot bebygde områder 10. Kraftig jordskjelv i Oslofjorden 11. Buss med skoleklasse fra Solberg skole som kolliderer med vogntog på E Utslipp av gass på grunn av ulykke med vogntog på E Storbrann i Arbeidergata 14. Kollaps av taket på Ekneshallen under idrettsarrangement 15. Brann ved Air Liquide i Mjøndalen med fare for gass eksplosjon 16. Bombetrussel og funn av bombe i NAV sine lokaler i Mjøndalen 17. Skoleskyting og gisseltaking ved Veiavangen ungdomskole 15

16 Sannsynlighet Konsekvenser for liv og helse skader og sykdom E: % 1 gang per 10 år eller oftere D: 2-20 % 1 gang per år C: 1-2 % 1 gang per år B: 0,1-1 % 1 gang per år A: < 0,1 % Sjeldnere enn hvert 1000 år 1: 1-2 skadde og syke 2: 3-5 skadde og syke 3: 6-20 skadde og syke 4: skadde og syke 5: > 100 skadde og syke Langvarig bortfall av strøm (mer enn 4 timer) på Østlandet vinterstid som følge av ekstremvær under en kuldeperiode 1 5, Langvarig strømrasjonering 3. Dambrudd i Åsendammen 4. Sterk høststorm i sentrale deler av Østlandet 4, 9 13, Mjøndalen oversvømmes på grunn av 50 års flom i Drammenselva 6. Kvikkleireskred ved Veiabekken i , 10, 14 Mjøndalen 7. Utbrudd av pandemi 8. Utbrudd av fugleinfluensa som muterer og overføres til mennesker 9. Skogbrann i Åsen som sprer seg mot bebygde områder 10. Kraftig jordskjelv i Oslofjorden 11. Buss med skoleklasse fra Solberg skole som kolliderer med vogntog på E Utslipp av gass på grunn av ulykke med vogntog på E Storbrann i Arbeidergata 14. Kollaps av taket på Ekneshallen under idrettsarrangement 15. Brann ved Air Liquide i Mjøndalen med fare for gass eksplosjon 16. Bombetrussel og funn av bombe i NAV sine lokaler i Mjøndalen 17. Skoleskyting og gisseltaking ved Veiavangen ungdomskole 16

17 Konsekvenser for samfunnsstabilitet manglende dekning av grunnleggende behov 1. Langvarig bortfall av strøm (mer enn 4 timer) på Østlandet vinterstid som følge av ekstremvær under en kuldeperiode Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 2. Langvarig strømrasjonering 3. Dambrudd i Åsendammen 4. Sterk høststorm i sentrale deler av Østlandet 5. Mjøndalen oversvømmes på grunn av 50 års flom i Drammenselva 6. Kvikkleireskred ved Veiabekken i Mjøndalen 7. Utbrudd av pandemi 8. Utbrudd av fugleinfluensa som muterer og overføres til mennesker 9. Skogbrann i Åsen som sprer seg mot bebygde områder 10. Kraftig jordskjelv i Oslofjorden 11. Buss med skoleklasse fra Solberg skole som kolliderer med vogntog på E Utslipp av gass på grunn av ulykke med vogntog på E Storbrann i Arbeidergata 14. Kollaps av taket på Ekneshallen under idrettsarrangement 15. Brann ved Air Liquide i Mjøndalen med fare for gass eksplosjon 16. Bombetrussel og funn av bombe i NAV sine lokaler i Mjøndalen 17. Skoleskyting og gisseltaking ved Veiavangen ungdomskole Konsekvenser for samfunnsstabilitet forstyrrelser i dagliglivet 1. Langvarig bortfall av strøm (mer enn 4 timer) på Østlandet vinterstid som følge av ekstremvær under en kuldeperiode Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 2. Langvarig strømrasjonering 3. Dambrudd i Åsendammen 4. Sterk høststorm i sentrale deler av Østlandet 5. Mjøndalen oversvømmes på grunn av 50 års flom i Drammenselva 6. Kvikkleireskred ved Veiabekken i Mjøndalen 7. Utbrudd av pandemi 8. Utbrudd av fugleinfluensa som muterer og overføres til mennesker 9. Skogbrann i Åsen som sprer seg mot bebygde områder 10. Kraftig jordskjelv i Oslofjorden 11. Buss med skoleklasse fra Solberg skole som kolliderer med vogntog på E Utslipp av gass på grunn av ulykke med vogntog på E Storbrann i Arbeidergata 14. Kollaps av taket på Ekneshallen under idrettsarrangement 15. Brann ved Air Liquide i Mjøndalen med fare for gass eksplosjon 16. Bombetrussel og funn av bombe i NAV sine lokaler i Mjøndalen 17. Skoleskyting og gisseltaking ved Veiavangen ungdomskole 17

18 Konsekvenser for miljø langtidskader på naturmiljø Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 1. Langvarig bortfall av strøm (mer enn 4 timer) på Østlandet vinterstid som følge av ekstremvær under en kuldeperiode 2. Langvarig strømrasjonering 3. Dambrudd i Åsendammen 4. Sterk høststorm i sentrale deler av Østlandet 5. Mjøndalen oversvømmes på grunn av 50 års flom i Drammenselva 6. Kvikkleireskred ved Veiabekken i Mjøndalen 7. Utbrudd av pandemi 8. Utbrudd av fugleinfluensa som muterer og overføres til mennesker 9. Skogbrann i Åsen som sprer seg mot bebygde områder 10. Kraftig jordskjelv i Oslofjorden 11. Buss med skoleklasse fra Solberg skole som kolliderer med vogntog på E Utslipp av gass på grunn av ulykke med vogntog på E Storbrann i Arbeidergata 14. Kollaps av taket på Ekneshallen under idrettsarrangement 15. Brann ved Air Liquide i Mjøndalen med fare for gass eksplosjon 16. Bombetrussel og funn av bombe i NAV sine lokaler i Mjøndalen 17. Skoleskyting og gisseltaking ved Veiavangen ungdomskole Konsekvenser for miljø langtidskader på kulturmiljø Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 1. Langvarig bortfall av strøm (mer enn 4 timer) på Østlandet vinterstid som følge av ekstremvær under en kuldeperiode 2. Langvarig strømrasjonering 3. Dambrudd i Åsendammen 4. Sterk høststorm i sentrale deler av Østlandet 5. Mjøndalen oversvømmes på grunn av 50 års flom i Drammenselva 6. Kvikkleireskred ved Veiabekken i Mjøndalen 7. Utbrudd av pandemi 8. Utbrudd av fugleinfluensa som muterer og overføres til mennesker 9. Skogbrann i Åsen som sprer seg mot bebygde områder 10. Kraftig jordskjelv i Oslofjorden 11. Buss med skoleklasse fra Solberg skole som kolliderer med vogntog på E Utslipp av gass på grunn av ulykke med vogntog på E Storbrann i Arbeidergata 14. Kollaps av taket på Ekneshallen under idrettsarrangement 15. Brann ved Air Liquide i Mjøndalen med fare for gass eksplosjon 16. Bombetrussel og funn av bombe i NAV sine lokaler i Mjøndalen 17. Skoleskyting og gisseltaking ved Veiavangen ungdomskole 18

19 Sannsynlighet Konsekvenser for materielle verdier samfunnsøkonomiske kostnader E: % 1 gang per 10 år eller oftere D: 2-20 % 1 gang per år C: 1-2 % 1 gang per år B: 0,1-1 % 1 gang per år A: < 0,1 % Sjeldnere enn hvert 1000 år 1: < kroner 2: mill. kroner 3: 1 mill mill. kroner 4: 10 mill 100 mill. kroner 5: > 100 mill. kroner Langvarig bortfall av strøm (mer , 5 enn 4 timer) på Østlandet vinterstid som følge av ekstremvær under en kuldeperiode 2. Langvarig strømrasjonering 3. Dambrudd i Åsendammen 4. Sterk høststorm i sentrale deler av Østlandet 5. Mjøndalen oversvømmes på grunn 11, , 7, 13 av 50 års flom i Drammenselva 6. Kvikkleireskred ved Veiabekken i Mjøndalen 14, 15 2, 3, 6, Utbrudd av pandemi 8. Utbrudd av fugleinfluensa som muterer og overføres til mennesker 9. Skogbrann i Åsen som sprer seg mot bebygde områder 10. Kraftig jordskjelv i Oslofjorden 11. Buss med skoleklasse fra Solberg skole som kolliderer med vogntog på E Utslipp av gass på grunn av ulykke med vogntog på E Storbrann i Arbeidergata 14. Kollaps av taket på Ekneshallen under idrettsarrangement 15. Brann ved Air Liquide i Mjøndalen med fare for gass eksplosjon 16. Bombetrussel og funn av bombe i NAV sine lokaler i Mjøndalen 17. Skoleskyting og gisseltaking ved Veiavangen ungdomskole 19

20 1. Forsyning av mat og medisiner 2. Ivaretakelse av behov for husly og varme 3. Forsyning av energi 4. Forsyning av drivstoff 5. Tilgang til elektronisk kommunikasjon 6. Forsyning av vann og avløpshåndtering 7. Fremkommelighet for personer og gods 8. Oppfølging av særlig sårbare grupper 9. Nødvendige helse ogomsorgstjenester 10. Nød og redningstjeneste 11. Kommunens kriseledelse og krisehåndtering Behov for befolkningsvarsling Behov for evakuering Kritiske samfunnsfunksjoner som blir berørt Kritiske samfunnsfunksjoner som blir berørt Uønsket hendelse 1. Langvarig bortfall av strøm (mer enn 4 timer) på Østlandet vinterstid som følge av ekstremvær under en kuldeperiode 2. Langvarig strømrasjonering 3. Dambrudd i Åsendammen 4. Sterk høststorm i sentrale deler av Østlandet 5. Mjøndalen oversvømmes på grunn av 50 års flom i Drammenselva 6. Kvikkleireskred ved Veiabekken i Mjøndalen 7. Utbrudd av pandemi 8. Utbrudd av fugleinfluensa som muterer og overføres til mennesker 9. Skogbrann i Åsen som sprer seg mot bebygde områder 10. Kraftig jordskjelv i Oslofjorden 11. Buss med skoleklasse fra Solberg skole som kolliderer med vogntog på E Utslipp av gass på grunn av ulykke med vogntog på E Storbrann i Arbeidergata 14. Kollaps av taket på Ekneshallen under idrettsarrangement 15. Brann ved Air Liquide i Mjøndalen med fare for gass eksplosjon 16. Bombetrussel og funn av bombe i NAV sine lokaler i Mjøndalen 17. Skoleskyting og gisseltaking ved Veiavangen ungdomskole 20

21 Anbefalte forebyggende risikoreduserende tiltak: Forslag til sannsynlighetsreduserende tiltak: 1. Langvarig bortfall av strøm (mer enn 4 timer) på Østlandet vinterstid som følge av ekstremvær under en kuldeperiode: EB Nett har ansvaret for og oversikt over ytterligere tiltak regionalt, og Statnett tilsvarende nasjonalt. 2. Langvarig strømrasjonering: De aller fleste sannsynlighetsreduserende tiltakene gjøres av EB Nett Nedre Eiker kommune kan redusere det daglige strømforbruket gjennom å optimalisere utnyttelsen av ENØK tiltak, og ha en plan på hvilke bygninger m.v som man ikke trenger å bruke i situasjoner der man har utfordringer med kraftdistribusjon. 3. Dambrudd i Åsendammen: Rehabilitere, avvikle eller oppgradere alle dammer i kommunen Sørge for god nok overløpskapasitet God nok kulvertkapasitet gitt at man får et dambrudd, samt åpne kulverter 4. Sterk høststorm i sentrale deler av Østlandet: Vurdere om tekniske krav til dimensjonering i TEK 10 er oppdatert i forhold til dagens og fremtidens utfordringer 5. Mjøndalen oversvømmes på grunn av 50 års flom i Drammenselva: Gjennomføre Tiltaksplanen for flomsikring av Drammenselva Utarbeide et trasékart for midlertidig flomvern og plan for omdirigering av trafikk hvis E134 oversvømmes, og anskaffe mobile dikesystem som skal benyttes i den utarbeidede traséen. Flomvern ved Mile for å forebygge utsivning og forurensing fra avfallsanlegget Gjennomføre reguleringstiltak som skal skjerme trafoanlegget til EB Nett ved å lede vannet bort fra Vassenga 6. Kvikkleireskred ved Veiabekken i Mjøndalen: Motfylling mot områder med kvikkleire Ikke gi dispensasjoner for bygging og utfylling av bekker og berørte områder i kommunen Skjerme berørte områder i kommunen for anleggsarbeid som ikke er grundig risikovurdert gjennom grunnundersøkelser Ferdigstille kartlegging og utarbeide rapport av kvikkleire i berørte områder i kommunen Informere innbyggere om faren ved utvasking av bekkesidene og å fylle igjen sidevassdrag med søppel og hageavfall Sannsynlighetsreduserende tiltak i forhold til dambrudd er beskrevet i scenario 3 Dambrudd i Åsendammen 7. Utbrudd av pandemi: Være en pådriver for godt smittevern gjennom samarbeid, kontroll og informasjon 8. Utbrudd av fugleinfluensa som muterer og overføres til mennesker: Være en pådriver for godt smittevern gjennom samarbeid, kontroll og informasjon 9. Skogbrann i Åsen som sprer seg mot bebygde områder: Vurdere hensynssoner i forhold til bebyggelse og skogbrannfare Vurdere ferdselsrestriksjoner i visse gitte situasjoner Forby bruk av engangsgriller i utsatte områder Forby hogst og bruk av kjettinger i utsatte områder Vurdere behov for å sette ut søppelkasser i utfartsområder for å redusere forsøpling av glass m.v. 10. Kraftig jordskjelv i Oslofjorden: Kartlegge kommunens sårbarhet ved jordskjelv gjennom å få et helhetlig bilde av grunnforholdene i de tettbebygde områdene Kartlegge hvilke bygninger og infrastruktur i kommunen som er særlig utsatte for skader 11. Buss med skoleklasse fra Solberg skole som kolliderer med vogntog på E 134: Være pådriver for trafikksikkerhetstiltak som midtdeler og siktforhold gjennom Buskerudbysamarbeidet Være en pådriver for nasjonale lovreguleringer for å bedre trafikksikkerheten ovenfor utenlandske vogntog Vurdere transportrute for kommunal transport 12. Utslipp av gass på grunn av ulykke med vogntog på E 134: 21

22 Være pådriver for trafikksikkerhetstiltak som midtdeler og siktforhold gjennom Buskerudbysamarbeidet Være pådriver for nasjonale lovreguleringer for å bedre trafikksikkerheten ovenfor utenlandske vogntog Være pådriver for nasjonale lovreguleringer i forhold til hva man kan transportere sammen 13. Storbrann i Arbeidergata: Ut i fra tilstandsrapporter, vedta oppgradering av brannsikkerhet for å redusere brannfare (brannskiller, sprinkelanlegg, rømningsveier m.v) der det er mulig Vurdere sanering av særlig brannfarlige bygninger ved fremtidig boligutvikling der det er mulig Sørge for god plass for tilkomst til brannvesenets kjøretøyer i tettbebygde områder 14. Kollaps av taket på Ekneshallen under idrettsarrangement: Vurdere om tekniske krav til dimensjonering i TEK 10 er oppdatert i forhold til dagens og fremtidens utfordringer 15. Brann ved Air Liquide i Mjøndalen med fare for gass eksplosjon: Ikke plasser eksplosjonsfarlige objekter i nærheten av bebyggelse, og kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner 16. Bombetrussel og funn av bombe i NAV sine lokaler i Mjøndalen: Kartlegge og vurdere om det er behov for å øke sikkerhetsnivået på utsatte bygninger 17. Skoleskyting og gisseltaking ved Veiavangen ungdomskole: Opprettholde et godt samarbeid mellom kommunen og politiet Følge opp sentrale retningslinjer i kommunens virksomheter Politisk og religiøs radikalisering: Flyktningetjenesten, skolene og barnvernet bør ha ansatte med spesialkompetanse i forhold til radikalisering og ekstremisme, for å kunne se personer som er eller står i fare for å bli radikalisert Kommunen bør ha en koordineringsgruppe som skal følge opp utfordringer knyttet til radikalisering og ekstremisme Sårbarhet og utfordringer knyttet til kommunens krisehåndtering og kriseledelse: Installere nødstrømsaggregat på rådhuset Installere løsning for alternativ nett tilgang på rådhuset Anskaffe Nødnett Sette av tid og ressurser til opplæring, trening og øvelser for personer som har oppgaver knyttet til krisehåndtering i kommunen Fremtidig risiko og sårbarhet for Nedre Eiker kommune i et langtidsperspektiv: Utarbeide en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse som tar utgangspunkt i den kunnskapen som finnes i dagens trendanalyser om hvordan samfunnet vil se ut i et langsiktig perspektiv Ta hensyn til trender og tenke langsiktlig i all samfunns- og arealplanlegging, for å forebygge og forberede kommunen på fremtidig risiko og sårbarhet 22

23 5. Naturhendelser Med naturhendelser menes hendelser som utløses av naturkrefter eller naturlige fenomener. Naturen er i utgangspunktet årsaken til hendelsen, og konsekvensene kan ramme mennesker og samfunn. Sykdom hos planter, dyr og mennesker er også inkludert her. Det er verd å ta med seg at selv om man tar utgangspunkt i at hendelsene utløses av naturkrefter eller naturlige fenomener, vil menneskelig aktivitet være med å påvirke risiko og sårbarhet for den enkelte hendelse. 1. Langvarig bortfall av strøm (mer enn 4 timer) på Østlandet vinterstid som følge av ekstremvær under en kuldeperiode Utarbeidet av: Nedre Eiker kommune, EB Nett, Glitrevannverket, og benyttet Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud fylke (2011) som kunnskapskilde. Nr 1 Uønsket Langvarig bortfall av strøm (mer enn 4 timer) på Østlandet vinterstid som hendelse følge av ekstremvær under en kuldeperiode. Beskrivelse av uønsket hendelse og lokale forhold. En vinterstorm i januar med sterk vind kombinert med underkjølt regn og ising, treffer Østlandet og fører til massive skader på det sentrale og regionale forsyningsnettet for elektrisitet samt annen kritisk infrastruktur. Dette fører til strømbrudd i store deler av Østlandet, og driften av alle samfunnsfunksjoner og næringsliv i de berørte områdene lammes eller påvirkes i større eller mindre grad. All strøm forsvinner også i Nedre Eiker kommune, og kommunen iverksetter sine kriseplaner for å sørge for ivaretakelse av liv og helse og grunnleggende behov for kommunens innbyggere. Kommunens egne ressurser settes på en kraftig prøve, og de må ha bistand av Røde kors i arbeidet med å hjelpe kommunens innbyggere. Etter ca 2 døgn kommer strømmen tilbake, og situasjonen i kommunen normaliseres relativt raskt etter dette. Årsaker I dette eksempelet har vi valgt å sette langvarig bortfall av strøm i sammenheng med en vinterstorm i en kuldeperiode. Andre årsaker til langvarig bortfall av strøm kan være flom, sterk vind, teknisk svikt, menneskelig svikt, ulykker som eksplosjon med mer på ledningsnett, transformatorer osv, solstorm, og villede ondsinnede handlinger som terror og sabotasje. Årsakene kan inntreffe enkeltvis, men oftest som en kombinasjon av flere årsaker som inntreffer samtidig og forsterker hverandre. Identifiserte eksisterende tiltak EB Nett har ansvaret for og oversikt over disse tiltakene regionalt, og Statnett tilsvarende nasjonalt. Sannsynlighet A B C D E Forklaring 2 10 % 1 gang i løpet av år Begrunnelse for sannsynlighet EB vurderer sannsynligheten for langvarig bortfall av strøm for Nedre Eiker kommune til 1 gang per år. Sårbarhetsvurdering Det meste av dagens samfunn er avhengige av og vil bli påvirket av et langvarig strømbrudd. Det gjør også samfunnet veldig sårbart når slike situasjoner oppstår. 23

24 Hvis et langvarig strømbrudd oppstår under en kuldeperiode på vinteren vil det fort bli behov for å evakuere beboere i husstander som er avhengige av elektrisitet for oppvarming. I kommunen er det registrert 3740 boligbygg, og av disse er det registrert at 55 % benytter seg av strøm som varmekilde. I tillegg er en stor del av kommunens offentlige bygninger og næringsbygg direkte eller indirekte avhengig av strøm for oppvarming, og har ingen annen varmekilde enn dette. Det er her verd å nevne at fjernvarmeanleggene i kommunen er avhengig av strøm for å drifte sirkulasjonspumpene. I tillegg vil et langvarig strømbrudd påvirke muligheten for matlaging, kommunikasjon med mer. Langvarig bortfall av strøm i en kuldeperiode vil derfor kunne føre til behov for evakuering. Tele-, radio og datakommunikasjon: Stamnettet vil kunne fungere ved bortfall av strøm, men de mindre telefonsentralene som driver fasttelefonnettet vil trolig falle fra etter 8 timer. Det lokale mobilnettet vil falle fra etter kort tid (1 8 timer), men mobilmasten på Jonsknuten vil kunne sørge for mobildekning i kommunen selv om de lokale mobilmastene slutter å virke. Berører strømbruddet også Jonsknuten vil kommunen miste mobildekningen. Bedrifter og private som ikke har analoge fasttelefoner, men benytter seg av isdn- og ip telefoni, vil miste telekommunikasjon. Dette vil igjen påvirke næringslivet og dets evne til å forsyne samfunnet med mat og medisiner, drivstoff, og andre varer og tjenester samfunnet i dag ser på som en selvfølgelighet. Nødnettet til nødetatene vil fungere ved langvarig bortfall av strøm, men det er behov for nødstrøm for å lade opp batterier. Kraftforsyningsaktørene har egne sikre sambandsnett som vil fungere. Nødnumrene (110, 112, og 113) derimot vil ikke fungere som normalt, og nødetatenes evne til å kommunisere via Helseradionettet vil trolig også falle ut i løpet av kort tid. Nødnett vil kunne kompensere noe for problemene med Helseradionettet. Trafikksentralene til Statens vegvesen (SVV) vil også få problemer med telekommunikasjonen, og ikke lenger kunne overvåke og styre stamvegnettet. De vil også få problemer med å kunne kommunisere med eget mannskap som jobber med vedlikehold ute på vegene i og gjennom kommunen. Helse: Institusjoner og legekontorer som ikke har nødstrømsaggregat vil få problemer med oppvarming og belysning, samt drift av livsviktige apparater som for eksempel oksygenapparater til respiratorer og dialysemaskiner, og annet elektrisk utstyr som sengeheiser, dråpetellere, og prøvetakere til pasientundersøkelser. Brukere som bor hjemme kan få problemer med elektriske apparater som er nødvendige for at de skal kunne klare seg selv hjemme. Trygghetsalarmer til brukere som bor hjemme vil ikke fungere, noe som vil påvirke driften av hjemmesykepleien. Fastlegekontorer og institusjoner i kommunen har elektroniske journaler, og helsepersonellet vil få problemer med pasientoppfølgingen ved langvarig bortfall av strøm. Tele- og datakommunikasjonen ved institusjoner og legekontorer vil også få problemer med å fungere, noe som igjen vil påvirke helsepersonellets evne til å kommunisere med omverdenen. Utplassering av Nødnett på legekontorene vil kunne kompensere noe for dette. Vann og avløp (drikkevannforsyning, bruksvann, slukkevann, avløp): I følge DSB (2003) benytter hver innbygger i Norge mellom 90 og 250 liter vann daglig, primært til hygieniske formål som dusj, toalettspyling, klesvask, men også til mange andre daglige gjøremål. Ulike helseinstitusjoner, næringsmiddelproduksjon, industri og brannvern i kommunen er også avhengig av vann for å opprettholde forsvarlig drift (drikkevann eller slukkevann). Man regner ikke med at Glitrevannverket vil få fullstendig bortfall av vannforsyningen på grunn av langvarig strømbrudd. Men kommunen bør likevel ha en beredskap som skal sørge for at de av kommunens abonnenter som opplever bortfall av vannforsyning, fort får tilført vann på andre måter fra kommunen eller andre etater de samarbeider med. Dette fordi deler av drikkevannforsyningen i Nedre Eiker kommune er avhengig av pumper for å nå fram til abonnentene, og avhengig av strømkrevende renseprosesser for å opprettholde en tilfredsstillende vannkvalitet. Samtidig finnes det også 5 høydebasseng på forskjellige steder i kommunen som trolig vil oppleve full stans i vannforsyningen ved et lengre strømbrudd. Glitrevannverket har nødstrømsaggregat som kan benyttes til de fleste pumpestasjonene i kommunen som frakter vann ut på ledningsnettet, mens vannbehandlingsanlegget er dekket med eget nødstrømsaggregat slik at vannet er betryggende selv ved strømutfall. Kommunen 24

25 vil derfor stort sett ha god tilgang på vann. Oppstår det svikt i desinfiseringen av vannet, er det likevel viktig å opprettholde leveringen av vann, ikke minst til toalettbruk, slukkevann og lignende. Dette fordi stansen i vannlevering også vil føre til bortfall av vann til brannslukking, og skape problemer for brannvesenets evne til å slukke en eventuell brann. Vannverkseier, i dette tilfelle Nedre Eiker kommune, skal ha planer for utkjøring av drikkevann (drikkevannsforskriften 11) og vil blant annet ha mulighet for bistand av lokale og regionale samvirkeaktører til dette. På avløpssiden vil et strømbrudd føre til at en rekke av avløpspumpestasjonene og renseanlegget i kommunen blir satt ut av drift. Stopp i pumpestasjoner kan også føre til tilbakeslag av kloakk i kjellere og utslipp av kloakk til naturmiljøet. Nedre Eiker kommunes renseanlegg har i dag backup systemer, men disse er ikke fullgode. Skoler og barnehager: Kommunens skoler og barnehager er avhenging av elektrisitet til oppvarming, belysning, drift av IKT utstyr m.v. Opprettholdelse av normal drift i disse virksomhetene vil derfor i løpet av kort tid få store utordringer, og sjansen for at de må stenge under strømbruddet er stor. Kommunal kriseledelse Nedre Eiker kommunes kriseledelse er avhengig av strøm for å kunne benytte seg av IKT løsninger (inkludert serverforbindelse med D-IKT) og telekommunikasjon. I krisesituasjoner der kommunens kriseledelse har satt stab og man får bortfall av strøm, vil det være krevende å få oversikt over krisesituasjonen, og få kommunisert med samarbeidsaktører i krisehåndteringsarbeidet, media og berørte innbyggere i kommunen. Ekstremværet Frida i august 2012 er et godt eksempel på dette selv om strømbruddet i dette tilfellet bare varte i noen timer. Det er derfor viktig at kommunen har en god beredskap som skal kunne håndtere dette gjennom tilgjengelig nødstrømsaggregat, alternative IKT løsninger utenom D-IKT, og planer og back-up utstyr som gjør det mulig å kunne kommunisere med samarbeidsaktører, media og berørte innbyggere. Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Forklaring Liv og helse Dødsfall 1 2 døde Skader og sykdom 3 5 syke og skadede Samfunnsstabilitet Manglende > 1000 personer i 2 7 dager dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i > 1000 personer i 2 7 dager dagliglivet Natur og miljø Langtidskader- Ikke relevant naturmiljø Langtidskader- Ikke relevant kulturmiljø Materielle verdier Økonomiske tap > 100 mill. kroner Samlet begrunnelse av konsekvens Liv og Helse: Kommunen kan forvente 1 2 dødsfall og 3 5 syke og skadede som følge av langvarig strømstans. Dette på grunn av forlenget responstid for øyeblikkelig hjelp, og fremskyndet død eller sykdom som følge av strømbruddet. Hvor lenge strømbruddet varer vil være en påvirkende faktor her. Samfunnsstabilitet: Butikker, banker, bensinstasjoner m.v. er i dag avhengige av strøm og telekommunikasjon for å kunne levere sine tjenester og vil i løpet av kort tid få problemer med å levere sine tjenester. I tillegg er strøm og telekommunikasjon nødvendig i forhold til oppvarming, vannforsyning og drift av renseanlegg. Det er derfor forventet at store deler av kommunens innbyggere vil få problemer med å få dekket 25

26 grunnleggende behov som mat, vann, medisiner, varme og hygiene. I tillegg vil kollektivtransport, skoler og barnehager, kommunale virksomheter og næringsliv, forsyning av drivstoff få problemer med å fungere som normalt, noe som igjen vil føre til forstyrrelser i dagliglivet for store deler av kommunens innbyggere. Det er forventet at det vil berøre mer enn 1000 innbyggere i 2 til 7 dager. Miljø: Kommunens renseanlegg er avhengig av strøm for å fungere. Bortfall av strøm kan derfor føre til at til dels store mengder kloakk kan gå urenset ut i vassdrag i kommunen. Fortsetter dette over tid vil det føre til lokale mindre kortvarige skader på miljøet. Tettbebygde områder og rekreasjonsområder er her mest utsatt, men det er ikke snakk om vesentlige miljøbelastninger. Her er det også verd å merke seg at utslipp lenger oppe i Drammenselva vil også kunne påvirke Nedre Eiker kommune når det transporteres nedover av strømmen i vassdraget. Bortfall av strøm vil føre til økt bruk av levende lys, noe som vil kunne øke faren for brann i boliger. I tillegg vil bortfall av vannforsyning også påvirke forsyning av slukkevann skulle det oppstå brann. Dette vil igjen kunne føre til problemer med slukking om det skulle oppstå brann i verneverdige bygninger. Her er verneverdig trehusbebyggelse mest utsatt. Faren for langtidsskader på kulturmiljø vil derfor øke, men man kan ikke konkludere med at det vil oppstå brann i verneverdige eller fredede bygninger i kommunen. Økonomi: Det kan forventes at langvarig bortfall av strøm vil føre til samfunnsøkonomiske tap på mer enn 100 millioner kroner. Dette som følge av at næringslivet får problemer med å opprettholde sin vare- og tjenesteproduksjon, og at kommunen må øke bemanningen for å kunne levere sine tjenester til befolkningen. Behov for befolkningsvarsling Nei Behov for evakuering Ja Usikkerhet Lav Begrunnelse Relevante data og erfaringer er tilgjengelige og pålitelige og det er god forståelse for hva en slik type hendelse innebærer. Det er heller ingen uenighet blant de som jobber med beredskap og kraftforsyning. Styrbarhet Mid dels Begrunnelse Kommunen vil ikke kunne kontrollere eller styre risikoen, men de kan være med å påvirke den gjennom å være i dialog med kraftbransjen. Anbefalte tiltak EB Nett har ansvaret for og oversikt over ytterligere tiltak regionalt, og Statnett tilsvarende nasjonalt. Overførbarhet Det er mange årsaker som kan føre til langvarig strømbrudd, men et langvarig regionalt strømbrudd vil være mer alvorlig enn et mer lokalt langvarig som følge av for eksempel flom, brann m.v. Tidslengden på strømbruddet vil også kunne variere fra årsak til årsak. Faseutkobling av strøm som følge av behov for rasjonering vil også påvirke kommunen på en lignende måte som ved et langvarig regionalt strømbrudd, men man vil i disse tilfellene få tid til å forberede seg på å håndtere strømbruddet. 26