Konglen på Ringerike. Vil kåre Årets bedrift side 4. Sterke reaksjoner på ny forening side 12. Profilen: Stilrent og minimalistisk side 18

Transkript

1 Nr utgitt av ventil asjons- og blikkensl agerbedriftenes l andsforbund Konglen på Ringerike Vil kåre Årets bedrift side 4 Sterke reaksjoner på ny forening side 12 Profilen: Stilrent og minimalistisk side 18 Sterke på tak side 22

2

3 Innhold Blikkenslageren Nr Redaktør Per Olav Berg: Du er ikke alene I et intervju i denne utgaven av Blikkenslageren forteller blikkenslagermester Bård Johansen i Oslo om sine opplevelser med et firma som skulle levere en tjeneste med vedlikehold og oppgradering av bedriftens permer for internkontroll og HMS. Etter en tid erstattes den personlige kundebehandlingen og servicen av tilsendte CD er, som Johansen selv må ta hånd om. Han føler en berettiget frustrasjon og irritasjon over at tjenesten han betalte for, gradvis skaller av og ender opp med at han må gjøre mesteparten selv, likevel. Han føler ikke lenger at han betaler for et ferdig verktøy, men at han får verktøyet i løse deler, som han må skru sammen. Her er det trolig mange som vil kjenne seg igjen. I vår tid, der datamaskinene løser alt for oss, får vi en CD i posten med beskjed om å installere og oppgradere, restarte og kjøre i vei. Det er tykke manualer og det er tynne manualer, men leses skal de helst, og ikke minst forstås. For et lite firma uten dataeksperter på lønningslisten, kan dagens trivielle kontorhverdag av og til fortone seg som en kamp mot alt det vi ikke forstår av datagreier. I dag må vi kunne svært mye for å være kunde av ulike tjenester, som ikke en gang er frivillig, men som vi må ha for å følge lover og regler. Det kan være vanskelig å få alt det datatekniske til å fungere. Derfor kjøper vi oss fri. Men hva opplever vi? Jo, vi betaler for tjenester som likevel krever at vi er i overkant datakyndige. Det er en ond sirkel like rund som de hersens CD-ene vi skal installere... Jeg tilstår så gjerne at jeg av og til hyler og skriker i vill frustrasjon når nettverk, programvare, Internettforbindelser og rutere og andre datadubbeditter på kontoret ikke fungerer som de skal. Når jeg ringer Telenor, innser jeg at jeg helst burde vært datautdannet for i det hele tatt å få forklart hva som er i veien og hvordan jeg kan få hjelp til å rette det opp. Så når det gjelder frustrasjon over ulike sider av vår datautviklede hverdag, Bård, så er du ikke alene... 4 Vil kåre Årets Bedrift 6 Medlemstallet øker i VBL 8 Er det flere som meg? år ikke nok 12 Sterke reaksjoner på ny forening 14 NHO svikter 16 En ikke ukjent situasjon 18 Profilen: Stilrent og minimaltistisk 20 Våre Gode Prosjekter 22 Sikker på taket 24 Minneord 27 Kommentaren 28 Pris for restaurering blikkenslageren 4-07

4 Forslagsstiller Bjørn Hansen, til høyre, i gruppearbeid på siste Oldermannsmøte med (f.v.) Bent W. Sæthre, Stein Erik Sliper og Tormod Hagren. Vil kåre Årets Bedrift Bedriftene våre trenger økt oppmerksomhet. For å inspirere til vekst og utvikling både faglig og bedriftsøkonomisk, bør det innstiftes en pris i VBL-regi, foreslår Bjørn Hansen i Comfort-Teknikk AS i Trondheim. Nå oppfordrer han interesserte til å være med å utarbeide kriteriene for Årets Bedrift. Av Per Olav Berg Det var på Oldermannsmøtet i februar at Bjørn Hansen, som også er varaformann i VBL, lanserte forslaget om en Årets Bedrift-pris i VBL. Vi har Den Gyldne Hane som overrekkes til personer i VBL som utmerker seg. Hvorfor ikke fokusere på en bedrift som utmerker seg? Dagens Næringsliv utroper en rekke bedrifter i landet til såkalt Gaselle-bedrift, en utmerkelse til bedrifter som kan vise til sterk vekst. VBL-bedriftene har behov for oppmerksomhet, og vi må gjøre stas på de bedriftene som gjør de riktige tingene, sier Bjørn Hansen ivrig. Han understreker at forslaget hans på langt nær er ferdig modnet, og at han lanserer det for å få i gang en prosess som forhåpentligvis kan lede frem til at prisen blir etablert. Jeg ser for meg at Årets Bedrift kan deles ut hvert år, ved Landsmøtet og ved Fagtreffet. Første Årets Bedrift kan deles ut ved Fagtreffet i Drammen i Vi rekker jo ikke å kåre en bedrift før landsmøtet vårt i juni, vedgår han. Hva skal kriteriene være? Kriteriene må være like over hele landet, og jeg ser for meg at det nomineres bedrifter lokalt, som deltar i en finalevurdering av juryen. Jeg håper at VBL avdeling Oslo kan være med å utvikle kriteriene, og at alle laug og avdelinger, og selvsagt styret og administrasjonen, kan være med i prosessen. Kriterier jeg selv har skissert opp er positive resultater de tre siste årene, med omsetningsvekst på 20 prosent pr år og resultat på mer enn 3 prosent at det er en lærlingbedrift at bedriften har fått positiv omtale i media at det kan vises til spesielle prosjekter og nyvinninger at bedriften har eget verktsted at bedriften selvsagt er medlem i VBL Navlebeskuende Bjørn Hansen viser til at det deles ut mange priser i løpet av året innen de ulike bransjene. Vi må tørre å være navlebeskuende. Vi må se på oss selv og vise oss frem for hverandre. Vi må se på de bedriftene som gjør ting riktig, som har lykkes med å satse. Vi må ikke være så redde for å lære av andres suksess, påpeker Bjørn Hansen. Han mener det er alt for lett å fokusere på det negative. At det er lettere å snakke om ting som går dårlig. Årets Bedrift kan bidra til å vise gode eksempler. Ungdommen må få vite om bedriftene som får slike priser. Blikkenslagerbransjen vil være tjent med at hele samfunnet får vite om det. Vi trenger modeller. bare se på Rosenborg, som er blitt modell for nær sagt all fotball i Norge, sier trønderen Hansen. At en blikkenslagerbedrift i lokalsamfunnet kåres til Årets Bedrift, vil lett få omtale i media. Bjørn Hansen tror en slik pris kan bidra til at blikkenslagerne og ikke minst VBL blir nevnt oftere. Som jurymedlemmer kan Bjørn Hansen i utgangspunktet tenke seg representanter fra innehavere av Gyldne Hane, VBLs styreleder og redaktøren av Blikkenslageren. Men her er det plass til flere. 4 blikkenslageren 4-07

5 vinter. Nytt fargeprogram med ekstra sterk motstandskraft. Plannaj har utviklet og produsert kvalitetsprodukter av tynnplater i stål i hele 40 år. Vi vet at kundene våre forventer seg toppkvalitet av høyeste klasse. Nå lanserer vi Plannja HardCoat TM på byggelementer, klassiske profiler og takpanner. Den silkematte og harde overflaten gjør at Plannjas produkter får enda bedre motstandskraft og enda lengre levetid. Samtidig lanserer vi markedets mest moderne fargeprogram, Plannja Colour System. Plannjas nye palett omfatter ikke mindre enn 25 farger i både klassiske og moderne, nyskapende toner. De nye fargene har ekstra god holdbarhet ettersom de har et av markedets absolutt hardeste belegg. I kombinasjon med Plannja HardCoat TM gir vi byggmarkedet de beste forutsetninger til å bli ekstra fargesterk. - Plannja AS, Pb 6753 Etterstad, 0609 Oslo, Tlf

6 Medlemstallet øker i VBL VBL har igangsatt en landsdekkende vervekampanje for å øke antall medlemmer. Målet er 20 nye i løpet av året. Denne målsettingen skal vi klare, forhåpentligvis med god margin, sier Vibeke Næss. Hun deltar på møter i regi av VBL sentralt og de enkelte laug og lokalavdelinger. Av Per Olav Berg Det virker som om mange blikkenslagerbedrifter vet mye positivt om VBL, men at de har manglet den siste motiveringen for å melde seg inn i bransjefellesskapet. De har ventet på det ekstra dyttet, som denne vervekampanjen ser ut til å være, sier Vibeke Næss. Hun koordinerer vervekampanjen for VBL, i samarbeid med laug og lokalavdelinger. Fra nyttår har sju bedrifter meldt seg inn. Og etter et vervemøte i Trondheim sa fire bedrifter at de ville melde seg inn, pluss at ytterligere to sa at de ville vurdere det nærmere. Nå i mars er det tilsvarende vervemøte i Bergen, sammen med Bergens-lauget. VBL sentralt og det enkelte laug oppfordres til å finne aktuelle blikkenslagerbedrifter som fyller kravene til medlemskap. Så inviteres disse bedriftene til et vervemøte. I Trondheim ble de også invitert med på laugsmøte etterpå. Det ble meget godt mottatt, både av de eksisterende og de potensielle nye medlemmene. Det er viktig at vi har en åpen dialog med potensielle, aktuelle nye medlemsbedrifter, presiserer Vibeke Næss. Vibeke Næss har tro på at VBL skal få minst 20 nye medlemsbedrifter i Gode erfaringer I sin tid i Byggmesterforbundet bidro Vibeke Næss til et tyvetalls nye medlemmer etter en tilsvarende vervekampanje som den VBL nå gjennomfører. Jeg oppfordrer laugene til også å invitere eksisterende medlemmer til vervemøtene. Det vil virke positivt at eventuelle nye medlemmer får prate med medlemmer og høre om deres erfaringer. Åpen dialog skaper tetthet, fremholder Vibeke Næss. blikkenslageren 4-07

7 I tillegg til vervemøtene bidrar enkelte laug svært aktivt for å få tak i nye medlemmer. Hedmark og Oppland, Telemark, Vestfold og Buskerud har alle bidratt til nye medlemmer i det siste, sier hun. Erfaringene fra Byggmesterforbundet viser at det er gunstig hvis laugene legger opp til bedriftsbesøk både hos potensielle medlemmer og eksisterende medlemmer på dagtid i forbindelse med vervemøte senere om kvelden. Det er ikke alltid det passer for en bedrift å komme på møtet, og da får vi likevel anledning til å treffe dem. På samme måte som i Byggmesterforbundet blir også aktuelle nye medlemmer i VBL fulgt opp tett etter vervemøtene, både sentralt fra og lokalt. På vervemøtene har jeg med informasjonsmapper, der det bare er å fylle ut skjemaet og signere. Mine erfaringer er at potensielle bedrifter liker at det blir tatt kontakt. For VBL sentralt er det svært nyttig å komme ut og drive viktig nettverksbygging på denne måten. I Trondheim besøkte vi flere bedrifter og de to VKI-klassene i blikkenslagerfaget på Tiller videregående skole, forteller Vibeke Næss. Inn i fellesskapet Mange bedrifter kjenner litt til både VBL og BNL, men i en travel og hektisk hverdag har de ikke prioritert å fylle ut skjemaene for innmelding. Mange bedrifter trenger et ekstra lite dytt. På vervemøtene går vi blant annet gjennom medlemsfordelene. Kontingenten er nemlig ikke penger som du aldri ser igjen. Medlemsbedriftene får mye igjen av å være med i bransjefellesskapet. Dette vet mange bedrifter. Mindre kjent er det nok at NHO også er til for de små og mellomstore bedriftene. At bransjeforeningene samarbeider om mange viktige spørsmål for byggenæringen, er det kanskje heller ikke så mange som reflekterer over. BNL er den tredje største landsforeningen i NHO. Det betyr at medlemsbedriftene i VBL, som en del av BNL, har stor mulighet til å påvirke hvilke saker det skal satses på, sier Vibeke Næss. Velkommen i VBL Her er de nye VBL-medlemmene siden november/desember og frem til 1. mars: Elverum Blikkenslagerverksted AS Postboks 1355, 2405 Elverum Lillehammer tak og blikkenslagerservice AS Nordseterveien 57, 2618 Lillehammer Sørbråten Blikk og Ventilasjon AS Amundrudveien 97, 2770 Jaren Knutsen Blikk og Ventilasjon Christoffer Knudsens gate 33 J, 3023 Drammen Kobber- og Blikkenslagermester Tommy Asbjørnsen Krokenveien 16, 3070 Sande i Vestfold Hellevammens Blikkenslagerverksted Nygårdsveien 3, 3140 Nøtterøy Raymond Pedersen Blikkenslagerverksted Prestengjordet 4, 3470 Slemmestad Kobber og blikkenslager Aikio Bokfinkvegen 8, 3929 Porsgrunn Tak og beslag AS Postboks 43, 2024 Gjerdrum E. Brørby & Sønn AS Bergermoa Industriområde, 3520 Jevnaker Blikkenslager Lauritzen AS Leirvollen 14, 3736 Skien Knut Søby AS Munkegt. 5A, 3126 Tønsberg blikkenslageren

8 Er det flere som meg? Med fare for å virke dum og gammeldags stikker jeg hodet frem for å si at nok er nok. Jeg abonnerte på en tjeneste med vedlikehold og oppgradering av permene for Internkontroll og HMS. Da jeg fikk en CD i posten hvor jeg må g jøre alt selv, følte jeg meg lurt som kunde, sier en frustrert Bård Johansen i Bård Blikk. Av Per Olav Berg Kanskje har jeg litt datavegring og kanskje er det mye jeg ikke skjønner, men nettopp derfor ønsker jeg å kjøpe meg hjelp til å oppfylle myndighetenes krav til at bedriften skal ha HMS-permer for alle ansatte og orden på Internkontrollen. Vi i Bård Blikk AS mener at kvalitet skal være det viktigste i alt vi gjør, og ivaretar dette gjennom sentral godkjenning og andre sertifikater, medlemskap i foreninger, og kvalitetssikring gjennom oppfølging av våre ansatte. Derfor har vi alltid lagt vekt på å ha orden i papirene, sier Bård Johansen. I flere år har jeg abonnert på en tjeneste hos Byggsafe. Jeg har betalt for å få oppdatering av et verktøy til å ha tilgjengelig i hyllene, med permer for alle ansatte. Da jeg nå sist fikk en CD i posten til flere tusen kroner, med opplysning om at dette var en CD for oppgradering av software osv, så følte jeg meg lurt. Er dette en tjeneste som vi er tjent med? Fungerer dette godt nok hos noen? Hvor mye tid bruker bedriftene på dette, selv om de i utgangspunktet har betalt for at noen skal gjøre dette for dem? Servicen trappes ned Bård Johansen er lei av at tjenester som tilbys i dyre dommer, gradvis avskalles. I dag føler han at han må gjøre jobben selv-. Han må selv sørge for papirarbeidet. For mange bedrifter betyr dette at en tilsendt CD, som de har betalt ganske mye for, blir liggende i skuffen. Firmaet som tilbyr tjenesten, overlater mer og mer til kunden. Kunden må Jeg vil gjerne ha tips om andre leverandører som kan hjelpe meg, eller tips fra andre bedrifter som har funnet en løsning på dette, sier Bård Johansen. både ta seg tid, og ikke minst, ha en god del datakunnskap, for å føle seg komfortabel med å gjøre denne jobben, mener Bård Johansen. Jeg må nå lete frem alle opplysninger selv, slik jeg gjorde før jeg begynte å abonnere på denne tjenesten. Da jeg startet bedriften for 10 år siden, lagte jeg vårt eget system, basert på kunnskap om den bedriften jeg kom fra. Det var systemer for internkontroll og for HMS-arbeidet. For å gjøre det enklere for meg selv og for å få hjelp til vedlikehold og oppgradering av permene, og ikke minst kontroll av bedriften, kjøpte vi tjenestene av Norsk Internkontroll AS, som nå er blitt Byggsafe, som igjen er blitt en del av Holte Prosjekt. Dette fungerte i mange år, men jeg føler at servicen trappes ned. Vi betaler det samme, men får ikke en gang besøk en gang i året. På gamlemåten Jeg føler at vi ikke får et ferdig verktøy, men et verktøy som vi selv må skru sammen. Det kan sammenlignes med et stillas. Vi har ansvar for å kontrollere at det er i orden. Å sette opp stillas er et eget fag. Vi kjøper tjenesten fra et stillasfirma som har ansvar for å sette seg inn i lover og forskrifter. Nå føler jeg ikke lenger at Byggsafe setter opp stillaset for meg lenger. I beste fall blir det tilkjørt byggeplass. Jeg vet at jeg står i fare for å gjøre meg dum. Vi er brukere av verktøy og tjenester formidlet av Landsforeningen vår. Og det er vel og bra, men jeg føler at det er blitt vanskeligere og vanskeligere å være bruker. Jeg føler at det ikke er kundevennlig lenger når jeg som kunde ikke blir møtt med forståelse, eller at jeg må kunne så mye for å være kunde. Selv ønsker jeg å treffe mine egne kunder slik de ønsker å bli truffet. Jeg savner at enkelte ting kan gjøres på gamlemåten, at vi kan forholde oss til noe håndfast papir i en ringperm, sier Bård Johansen. blikkenslageren 4-07

9 Enklere moms mot byggesnusk Siste kjøper bør være den som står ansvarlig for at momsen innbetales, ikke selgeren. Med såkalt snudd moms for byggetjenester, kan staten oppnå større inntekter samtidig som den får bukt med momsunndragelser, mener adm. dir. Sverre A. Larssen i Byggenæringens Landsforening (BNL). I et brev til statsministeren med innspill til neste års statsbudsjett tar BNL opp forslaget om snudd moms som ett av fire punkter. Landsforeningen argumenterer med at en ordning der siste kjøper er ansvarlig for momsinnbetalingen, kan bidra til økt seriøsitet i byggenæringen uten å rokke ved de grunnleggende prinsippene for momslovgivningen. Snudd moms innføres i Sverige fra sommeren. BNL ramser opp blant annet disse fordelene: Effektivt virkemiddel mot momsunndragelse, flere hundre millioner i økte inntekter til staten, enkel ordning å administrere, og sikrer mer rettferdig konkurranse. BNL mener dagens regler gjør det for enkelt å berike seg på ulovlig momsunndragelse. Denne muligheten må stoppes i næringer hvor det er utbredt, heter det. De tre andre punktene i landsforeningens innspill til statsbudsjett, gjelder bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, nasjonal transportplan og innovasjon i byggenæringen. Under punktet om bedre rammevilkår for bedriftene, tar BNL opp permitteringsregler, avskrivningsregler for næringsbygg og for maskiner. Lotto i fjæra En hytteeier i Bamble i Telemark og arkitekten fikk bot på 7000 kroner for å ha revet en hytte i strandkanten. Arkitektfirmaet Arken i Skien søkte på vegne av hytteeieren om å få reparere hytta og fikk tillatelse til å rive fasaden mot sjøen. Men hele hytta ble jevnet med jorden sammen med en frittliggende bod. Dette var i strid med forutsetningen for tillatelsen. Arbeidene som er utført danner klart grunnlag for en helt annen areal og byggedisponering på tomten. Hytteeieren må nå sende inn ny søknad om å føre opp ny hytte lenger inn på tomta. I den forbindelse har Telemark fylkeskommune uttalt at riving og oppføring av ny hytte i dette området av skjærgården er i strid med rikspolitiske retningslinjer og miljøvernmyndighetenes innskjerping av arealbruken i skjærgården. Med andre ord: Får de bygge ny hytte, kan de plusse på fattige 7000 kroner i merkostnader. Får de ikke bygge, tapte de bare 7000 kroner i lottoinnsats Stakk av Bygningsarbeidere i Horten kastet seg i bilene og forsvant da Arbeidstilsynet kom. Det gjør ikke akkurat at tilsynet blir mindre mistenksom. Episoden utspant seg på en byggeplass i Horten i forbindelse med Arbeidstilsynets landsomfattende aksjon mot ulovlig arbeid i byggebransjen i februar. Det skal ha vært en underleverandørs ansatte som forduftet da kontrollørene dukket opp, skriver Tønsbergs Blad. Bedriften ble gått etter i sømmene og fikk noen dager på seg til å hoste opp alle papirer som tilsynet etterspurte. Bare i Vestfold fikk åtte av 10 kontrollerte bedrifter varsel om stans etter at Arbeidstilsynet kikket dem i papirene. Byggeskikkpris i Trondheim Trondheim kommunes byggeskikkpris er utdelt for første gang, og den gikk til Besøkssenteret ved Nidaros domkirke. Ordfører Rita Ottervik overrakte prisen til byggets arkitekt og byggherre, Eggen arkitekter AS og Statsbygg. Kommunen ønsker å stimulere byggebransjens aktører til å ta inn over seg det ansvaret det er å bebygge en moderne 1000-åring og gi noe igjen til byens befolkning, sa ordføreren i sin tale. Tanken er at utdeling av byggeskikkprisen skal bli en årviss foreteelse. blikkenslageren 4-07

10 Glenn Midling Lausund (t.h.) og Rolf Ytterdahl ser fram til å drive sammen i fremtiden. (Foto: Nils Bernt Rinde/Lindesnes Avis) 141 år ikke nok Blikkenslager Glenn Midling Lausund i Mandal var i ferd med å legge ned bedriften etter 141 års virke. Men så dukket Farsund-firmaet Brødrene Ytterdal AS opp som reddende engler og sørger for at tradisjonen lever videre. Den tradisjonsrike bedriften i Mandal er nå blitt en del av Brødrene Ytterdahl AS i Farsund. De driver med utvendig blikkenslagerarbeid, ventilasjon og kjøl/frys. Lenge har de ønsket seg et fotfeste i Mandal-regionen. Arbeidsoppgavene er spredd helt fra Flekkefjord til Kristiansand. Med dette oppkjøpet ønsker vi å forsterke vårt engasjement i både Mandal og området mot Kristiansand. Som et ledd i det, er målet å øke antallet årsverk fra dagens drøye ett til seks, sier daglig leder i Brødrene Ytterdahl, Rolf Ytterdahl, til avisa Lindenes. Daglig leder Glenn Midling Lausund er svært glad for oppkjøpet. Han har lenge følt arbeidsmengden på kroppen, og det tar på over tid å stå alene. En har på en måte vært mer gift med jobben enn kona, sier han til lokalavisa. Glenn Midling Lausund er syvende generasjon Midling som driver firmaet. Han skal fortsatt lede bedriften i Mandal, og blir ansvarlig for å utvikle den videre med Brødrene Ytterdahl AS i ryggen. Ringen sluttet Rolf Ytterdahl føler oppkjøpet av bedriften i Mandal veldig spesielt. Da faren hans kom til Sørlandet for 48 år siden, hadde han sin første jobb som blikkenslager nettopp i denne bedriften. Her var han i mange år, og det ble starten på et godt vennskap. Min far lovet å kalle opp en sønn etter daværende firmaeier Rolf Midling og sin arbeidskamerat Olav Christensen. Pappa holdt ord, og her står jeg, Rolf Olav, tilbake på stedet hvor pappa startet sitt virke, før han dro vestover til Farsund. På et vis er ringen sluttet, sier Ytterdahl. Selv om firmaet i Mandal nå har fått nye eiere, skal det 141 år gamle firmanavnet, er det ikke snakk om å fjerne det 141 år gamle ærverdige firmanavnet Midling. Glenn Midling Lausund får nå anledning til å forvalte bedriften og ivareta kundene slik han egentlig har ønsket, men ikke alltid har kunnet gjøre. Han ser store muligheter i å kunne dra nytte av Brødrene Ytterdahls moderne verksted og større produksjonsmuligheter og kapasitet i Farsund. Nå vil han kunne fokusere mer på kundeoppfølging og markedsmuligheter i Mandal-distriktet. Også Rolf Ytterdahl synes også kombinasjonen av deres moderne teknologi, og Midlings tradisjonsbedrift gjør at kompaniskapet kan gå bredere ut i markedet. Vi har kompetanse på alt fra godt gammeldags blikkenslagerarbeid til moderne løsninger. Vi tilfører Midling kompetanse innen taktekking, ventilasjon, varme- og kjøleteknikk taktekking med folie og papp og ikke minst båndtekking. Våre to vvs-ingeniører prosjekterer og designer ventilasjonsanlegg til industri og boligmarked. Vi har en egen varme- og kjøleavdeling som driver med anlegg til industri-, butikk- og privatmarkedet, sier Rolf Ytterdahl. 10 blikkenslageren 4-07

11 Visste du at VBL har en avtale med Storebrand om tjenestepensjon? Samarbeidsavtalen gjør det mulig for alle medlemsbedrifter i Ventilasjon- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund å få en god pensjons- og forsikringsordning for ansatte til ekstra gunstige betingelser. Vil du vite mer? Ring eller se blikkenslageren

12 Ann Blikkinslageren :02 Side 1 Norskerenna -lang holdbarhet og effektiv montering Sterke reaksjoner på ny forening I brev til BNL stiller Trondhjems Kobber og Blikkenslagerlaug flere spørsmål ved håndteringen av innmeldingen av den nye bransjeforeningen Entreprenørforeningen Stål og Fasade i BNL. Styret i BNL har ikke mandat til å nekte en ny bransjeforening så lenge den driver virksomhet med tilknytning til byggenæringen, sier adm. direktør Sverre A. Larssen i BNL til Blikkenslageren. Av Per Olav Berg Norskerenna AS har produsert takrenne systemer for norske håndverkere i 50 år. Høy kvalitet og en kombinasjon mellom stål, zinkbelegg og plast gjør Norskerenna til landets eneste norskproduserte sertifiserte takrenne system etter NS-EN 612 og NS-EN For at vi skal kunne tilby landets blikkenslagere de beste løsningene har vi investert i helt nye produksjonslinjer og verktøy. Dette betyr at vi nå blir mer fleksible og effektive i produksjonen og vil levere et enda bedre produkt. Vi utvikler også stadig nye løsninger som blant annet dette nye tappestykket for enklere montering og bedre holdbarhet. 50 års håndtverkstradisjon kombinert med moderne teknologi Norskerenna AS Trykkerivn. 3, 1650 Sellebakk Tlf , Fax E-post: firmapost@norskerenna.no Oldermann Sverre Moe i Trondheim reagerte kraftig da han på Oldermannsmøtet i februar ble orientert om den nye bransjeforeningen i BNL, Entreprenørforeningen Stål og Fasade, ESF. Den nye bransjeforeningen synes umiddelbart å ha sitt virkeområde godt plassert innen allerede eksisterende bransjeorganisasjoner. Før vi fra TKBLs side går videre med det som har skjedd, ønsker vi avklaring på noen spørsmål vi har knyttet til saksbehandlingen: Vi er kjent med at søknad fra ESF om medlemskap i BNL ikke sto på dagsorden for BNLs styremøte Etter det vi forstår ble søknaden altså behandlet under møtets Eventuelt-post, nærmest som en orienteringssak. Er ikke godkjenning av en ny bransjeforening i BNL viktigere enn som så? Særlig når foreningens medlemsbedrifter synes å ha sitt arbeidsområde innen allerede etablerte BNL-foreninger, og eventuelt medlemskap dermed er omstridt i egen familie? Videre er vi kjent med at søknaden fra ESF er datert Det betyr at det overhodet ikke har vært satt av tid til orientering til, og uttalelse fra andre berørte BNL-foreninger. Hvorfor slikt hastverk? Er det gjort bevisst? Målsetting I de seneste årenes omorganisering av bransjeforeningene har NHO hatt som hovedmålsetting å få færre og større foreninger med sterkere slagkraft. Denne målsettingen er ikke endret, så langt vi kjenner til. Vi kan vanskelig se at etablering, og godkjenning, av en ny bransjeforening innen samme arbeidsområde som allerede etablerte organisasjoner, bidrar til denne målsettingen. Er det tatt en prinsipiell diskusjon og vurdering av denne saken i BNL? Etter vår mening ville det vært helt naturlig, og i tråd med elementære forvaltningsregler å drøfte denne typen søknader med berørte bransjeforeninger. Vi registrerer at BNLs styre har valgt en annen saksbehandling. Vårt enkle spørsmål til det, er hvorfor, skriver Oldermann Sverre Moe i brevet til BNL. 12 blikkenslageren 4-07

13 Ingen saksbehandlingsfeil Adm. direktør Sverre A. Larssen i BNL sier i svarbrevet til Trondheimslauget at grunnen til at søknaden fra ESF ble behandlet under Eventuelt var at søknaden kom så sent at den ikke ble satt opp som ordinær sak på agendaen til styremøtet 8. februar. Styret i BNL ser selvfølgelig det å behandle en søknad fra en ny bransjeforening som meget viktig, men det var ingen i styret som hadde innvendinger mot at søknaden fra Entreprenørforeningen Stål og Fasade (ESF) kunne behandles under posten Eventuelt, fortsetter Larssen. Han poengterer videre i brevet at styret i BNL har ikke noe mandat med hensyn til å godkjenne en ny bransjeforening, men skal kun behandle en søknad fra en bransjeforening og avgjøre om bransjeforeningen driver virksomhet med tilknytning til byggenæringen, slik det står i vedtektenes 2. Intet hastverk På spørsmål om hastverk, peker Larssen på at det allerede i styremøtet i november ble orientert at arbeidet med etableringen av en ny bransjeforening i forbindelse med at Icopal Metall søkte om å bli tatt opp i Fellesgruppen. I styrets vedtak i forbindelse med denne søknaden, står det som følger: Styret ber imidlertid bedriften om å ta kontakt med VBL for å se på muligheten for om Icopal Metall AS kan bli medlem av VBL, eller hvis den nye bransjeforeningen blir etablert, ser på muligheten for fusjon, eller et tett og forpliktende samarbeid. Styret og Representantskapet i BNL er helt på linje med NHO med hensyn til å få til en utvikling mot færre og større foreninger med sterkere slagkraft. Styret i BNL nedsatte for ca. ett år siden et organisasjonsutvalg som utarbeidet en innstilling til styret og representantskap om den videre utviklingen av BNLs organisasjon. I Organisasjonsutvalgets anbefaling, som både styret og Representantskapet i BNL gikk inn for, heter det bl.a. Organisasjonsutvalget anbefaler at det igangsettes en prosess hvor bransjestyrene blir bedt om å ta opp til diskusjon om dagens bransjestruktur er optimal for å møte fremtidige utfordringer og se nærmere på om det kan ligge til rette for en sammenslåing av bransjene, eller et tettere samarbeid med andre bransjer med store felles interesser og felles fagområder. Det har med andre ord et års tid foregått en omfattende prinsipiell diskusjon om BNLorganisasjonens utvikling. Flere overlappinger Styret i BNL er opptatt av å utvikle BNL til å bli et enda viktigere talerør for byggenæringen. Det har vært en klar overordnet målsetning å samle flest mulig av bransjene og bedriftene innen byggenæringen inn under BNL-paraplyen. Det er en krevende og vanskelig oppgave, da det er mange bedrifter med sprikende særinteresser. Et viktig prinsipp i BNL har imidlertid vært at etableringen og utviklingen av den enkelte bransje har vært bransjens og medlemsbedriftenes ansvar. BNL har aldri blandet seg inn i bransjespesifikke problemstillinger, men overlatt dette til de tillitsvalgte i hver enkelt bransje. I BNL-fellesskapet er det en rekke bransjer som har store overlappende interesser. Eksempler er bl.a. Treindustrien og Norske Trevarefabrikkers Landsforbund og Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening og Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund. Disse bransjene har til tross for åpenbare felles utfordringer, valgt å være selvstendige bransjer. Styret i BNL har imidlertid, som dokumentert i en rekke styrevedtak, oppfordret bransjene til å samarbeide og slå seg sammen der det er naturlig, skriver Sverre A. Larssen. FP-12 Aluminium Bånd- og skivetekkingskvalitet fra OLBI Gi husets femte fasade et båndtekt smykke! ärggrön zinkgrå mörkgrå silver svart tegelröd nötbrun mörkröd Lagerføres i 8 farger, i PVDF (PVf2)-lakk og ubehandlet. Leveres i coil/plater i 0,8mm x 600/1250 mm. Leveringstid ca. 1-2 uker til små og store prosjekter. Egner seg godt til småhus, tilbygg og karnapper. Lett å forme lett å arbeide med. Ved bruk av aluminium får man et kvalitetsprodukt med mindre fremtidige vedlikeholdskostnader. Olbi Aluminium AS P.b. 166 Kalbakken 0903 Oslo Tlf Faks E-post: oms@olbi.no blikkenslageren

14 NHO svikter Fellesforbundet mener at arbeidsgivernes organisasjoner hindrer arbeidet mot sosial dumping. BNL er blant de bedre, i følge avisa Klassekampen. Tusenvis av bygnings- og verftsarbeidere fra østeuropeiske land melder seg inn i forbundet. Fellesforbundets arbeid for å forbedre arbeidsinnvandrernes lønns- og arbeidsvilkår gir resultater. Hele forbundsledelsen besøker Polen for å sette seg bedre inn i forholdene der. Dette er et tungt løp. Vi føler vi har regjeringen og stortingsflertallet med oss, men det har ikke vært mye drahjelp fra arbeidsgiverne. NHO har ikke vært noen drivkraft mot sosial dumping. Heller tvert imot, sier første nestleder Arve Bakke til Klassekampen. Han mener det er en viss forskjell på bransjeorganisasjonene der de fleste arbeidsinnvandrerne jobber. Norsk Industri, der verft og mekaniske verksteder er organisert, har ikke vist noen interesse for å få plass ordninger for å hindre sosial dumping. Derimot har Byggenæringens forlag Nyetablerte Byggenæringens Forlag AS skal drive med utvikling, produksjon og distribusjon av læremidler til opplæring og etterutdanning i byggenæringen. Byggenæringens Forlag eies av Norges Byggmesterforbund, Norges Byggskole, Bygg og Anlegg Media AS, Boligprodusentenes Forening, Byggforlaget AS og Norsk Byggtjeneste. Etableringen betyr at viktige aktører innenfor bygg- og anleggsvirksomhet, treindustri og byggeindustri har gått sammen om ett slagkraftig forlag. Den nye forlagsvirksomheten er samlokalisert med Norges Byggskole på Lillestrøm, med eget lager og ekspedisjon. AS Stillaser: utleie og salg Det du trenger til rett tid! AS Stillaser Schleppegrellsgt Oslo Tlf Mobil: Byggenæringens Landsforening kommet mer med etter hvert, blant annet ved å akseptere allmenngjøring av tariffavtalene for å sikre et minstelønnsnivå. Dette har NHO og Norsk Industri motsatt seg, sier Bakke. NHO har ikke kommet med noen innspill til løsninger. De mener at arbeidskraften østfra må være rimeligere enn den norske på grunn av konkurransesituasjonen, tilføyer han. Også NHO er en erklært motstander av sosial dumping, men de har en annen definisjon av begrepet enn fagbevegelsen. Også arbeidsgiverne vil si at et lønnsnivå på kroner er sosial dumping, mens kroner ikke er det. Men det mener vi at det er, så lenge normalnivået er langt høyere. Vi ser at nesten alle arbeidsinnvandrerne, men også en del norsk arbeidskraft, blir liggende på minstelønnsnivået. Vårt mål er å få flest mulig opp på hovedlønnssystemet, sier Bakke. Fellesforbundet har utfordret Norsk Industri til å gå med en avtale som sikrer en minstelønn for arbeidsinnvandrere som jobber på verftene, men dette har så langt ikke ført fram. Arbeidspolitisk direktør Sigrun Vågeng i NHO har formulert NHOs syn slik: Hvilket lønnsnivå er høyt nok til å hindre sosial dumping, men ikke så høyt at det hindrer konkurranse? Slår ut i statistikken Snekkere har stått stille i lønn fra oktober 2005 til samme måned året etter. Det skyldes blant annet innslag av utenlandsk arbeidskraft, heter det fra Statistisk sentralbyrå. Dermed bekrefter tabellen det LO lenge har hevdet, at innslaget av arbeidsinnvandrere Positive til nye forskrifter BNL har i mange år etterlyst klarere krav og nye tiltak for å redusere energibruken i bygg. Det er gledelig at regjeringen nå endelig kommer med forslaget til ny teknisk forskrift som gjør at energibruken kan reduseres, sier næringspolitisk direktør Audun Lågøyr i BNL. BNL er positivt inntilt til de fleste endringene som kommer og er fornøyd med den prosessen som har vært mellom myndigheter og byggenæringen siden forslag til nye energikrav ble fremlagt på forsommeren i Det vil imidlertid bli en stor ufordring å skolere de aktørene i det utførende leddet i den nye forskriften, slik at det blir færre, og ikke enda flere, byggfeil, sier Audun Lågøyr. For å gjøre innføringen av de nye kravene så smidig som mulig, stiller myndighetene fire millioner kroner som skal benyttes til veiledningsmateriell, byggdetaljblader samt seminarer og kurs rundt om i landet. BNL mener imidlertid at beløpet er skuffende lavt. Lågøyr er overbevist om at myndighetene vil innse at det vil være fornuftig å øke bidragene utover det som er foreslått. Forskriften vil bli innfaset over en periode på to og et halvt år. 14 blikkenslageren 4-07

15 Et betydelig innslag av arbeidstakere fra Øst-Europa bidrar til lavere lønnsøkning enn gjennomsnittet. (Illustrasjonsfoto) drar ned lønnsveksten for enkelte håndverksgrupper, skriver LO-aktuelt. Snekkerne økte ubetydelig med 0.1 prosent dette året, mens økningen i gjennomsnitt for heltidsansatte i hele bygge- og anleggsbransjen var på 4.1 prosent. Gruppen håndverkere hadde imidlertid en betydelig lavere økning, nemlig 2,6 prosent. Mona Irene Andersen i Statistisk sentralbyrå sier til LO-Aktuelt at den lave lønnsøkningen særlig gjelder snekkere, men at også andre håndverksgrupper har et betydelig innslag av arbeidstakere fra Øst-Europa som bidrar til lavere lønnsøkning enn gjennomsnittet. Tømrere har hatt en lønnsøkning fra oktober 2005 til oktober 2006 på 2.8 prosent, rørleggere 2.2 prosent, malere 2.8 prosent og energimontører 2.0 prosent. Det er i overkant av håndverkere med i statistikken. Deres månedslønn var i oktober 2005 og ett år senere, altså en økning på 2.6 prosent. Innleid arbeidskraft ikke er med i statistikken. Takvinduer en lys idé! VELUX takvinduer finnes i mange størrelser og kan monteres sammen i utallige kombinasjoner; en, to eller flere vinduer, tak/fasade løsninger, takterrasser ogsåvidere. VELUX leverer komplette inndekninger i aluminium, kobber eller sink. Kontakt Roald & Søn A/S eller besøk for mer informasjon om VELUX takvinduer. Rosenholmv Oslo Telefon: blikkenslageren

16 Byggherrene krever digitalt byggeri. Da bør også blikkenslagerne være forberedt. (Foto: Per Olav Berg) En ikke ukjent situasjon I en sen kveldstime g jør du dine beregninger av mål på like beslag til bruk dagen etter. Du ser på tallenes tale. Nei, dette kan da ikke stemme, sier du, og kikker ned i papirene på bygget. Sjekker. Noe er galt. Men hva? Frustrasjonen brer seg og beslutningen tas: Jeg får ta med flere lengder eller rett og slett måle på stedet og så reise tilbake for å skjære til. Av Lennart Hovland I tillegg til frustrasjon koster slikt tid og penger for deg. Spesielt når du senere oppdager at han du hadde fått treninger og papirer av, opererte med feil tall. Svenske undersøkelser tyder på at om lag halvparten av de feil som gjøres i løpet av en byggeprosess, skjer i prosjektering og planlegging. Hadde alle feil blitt eliminert eller kraftig redusert, ville byggekostnadene kunne bli redusert med nær 30 prosent. Nøkkelen er tilgang på samme og på korrekt informasjon. Svært mange er med i en byggeprosess arkitekter, ingeniører, blikkenslagere, byggherrer, byggmestere, snekkere, for å nevne et lite utvalg. De bruker hver sine planleggings- og beregningsverktøy på pc-ene sine. Disse verktøyene/programvarene kan ikke snakke sammen, og da må neste ledd i prosessen taste inn på nytt. Muligheter for feiltasting? Ikke snakk! Bare én informasjon Det er denne situasjonen det såkalte buildingsmart-prosjektet tar sikte på å løse. En rekke faggrupper er med på laget, og den norske innsatsen er en del av et internasjonalt arbeid. Boligprodusentenes Forening har prosjektledelsen. Målet er at alle faggruppene som er med i en byggeprosess skal kunne dele samme informasjon uten å måtte gå veien om ny inntasting uansett hva slags programvare den enkelte bruker. Da finnes det bare én informasjon, og den er lagt inn én gang, og den brukes av alle faggruppene hele veien gjennom. Samtidig får hver eneste del av bygget sin egen merkelapp. Når du skal hente den delen av et hus som skal få beslag, henter du opp akkurat den delen du vil ha ved å bruke merkelappen på den. Merkelappen finner du i et bibliotek. Samtidig åpnes mulighet for å se alle deler av bygget i 3D-format, slik at du kan få et så realistisk bilde av hvordan det ser ut som bare mulig. Noe slikt gjør at du sparer tid, penger og frustrasjon. Ikke bare en drøm Nei, det er ikke bare en drøm, men virkelighet. IT-verktøyene som skal til, er utviklet nå, de er testet og de virker. Statsbygg og Nye Ahus skal prøve ut systemet i praksis. Det gjelder et bygg ved Høyskolen i Tromsø, og det gjelder frontbygget på det nye, store sykehuset i Akershus. Også andre byggherrer ligger i startgropen. BuildingSMART-prosjektets oppgave er å presse på for videreutvikling av IT-verktøyene som gjør en slik utveksling av informasjon og byggmodellering mulig. I tillegg skal kunnskap spres, og byggherrer skal motiveres til å kreve at aktørene i prosessen benytter disse verktøyene. Norske myndigheter viser stor interesse for prosjektet, og støtter det økonomisk. Plutselig er vi der. Byggherrene krever digitalt byggeri. Da bør du være forberedt. Følge med. En mer effektiv og mindre kostnadskrevende fremtid vinker i det ikke altfor fjerne. Også for deg og dine interesser. 16 blikkenslageren 4-07

17 blikkenslageren

18 Stilrent og minimalistisk Arkitekt Erlend Bruvik (32) liker rene, helhetlige overflater. Tett samarbeid med blikkenslageren har vært en lærerik og spennende prosess. Jeg er ekstremt opptatt av detaljer. Alt behøver ikke nødvendigvis bli perfekt, men det skal i det minste være gjennomtenkt, sier Bruvik. (Foto: Guro Waksvik) Av Guro Waksvik Jeg ønsker et nøkternt, moderne uttrykk, med andre overflatematerialer enn tre. Ved å bruke aluminium blir det utrolig mer presist i overgangene, sier arkitekt Erlend Bruvik. Via Klepp Hus fikk han oppdraget med privatboligen på Sørbø i Sandnes. Blikkenslageren presenterte boligen i forrige utgave, sammen med noen av tankene til arkitekten. Men vi er nysgjerrig etter å få vite enda mer om hvordan han tenker og vil tenke i fortsettelsen, forhåpentligvis til glede for mange blikkenslagere. Klepp Hus ønsker ideelt sett å sette opp hus som tvers igjennom er av tre. Men de er villige til å tenke i andre retninger, sier Erlend Bruvik. Han liker det rene, enkle og minimalistiske. Med en bevisst huseier som ønsket noe annet enn det ordinære, fikk arkitekten gjennomslag for å bruke en kledning i metall. Både kunden og jeg ønsket en overflate som var så slett som mulig. På grunn av materialitet og knapphet i detaljene, falt valget på aluminium. Det er kvalitet og krever lite vedlikehold, forteller han. Nye materialer tradisjonell form Reguleringene for området la visse forutsetninger og begrensninger, så etter noen runder fram og tilbake ble formen på huset relativt tradisjonell. Med valg av overflatemateriale får huset likevel et mer moderne uttrykk. Nordmenn er utrolig trege og trauste i valg av materiale. De er skeptiske til å velge et materiale de ikke har sett på eneboliger før. Vi ser lite bruk av metall på privathus. På det feltet er industrien kommet et langt steg videre, sier Bruvik. Hytter og privatboliger utgjør en stor del av oppdragsmengden for arkitektene i RAMP. Derfor er det ikke så ofte en arkitekt får sjansen til et såpass tett samarbeid med en blikkenslager. For Bruvik er det første gang. Der han manglet erfaring og kunnskap, bidro blikkenslageren med sin ekspertise. Samarbeidet underveis har vært tett og godt. Det har vært en lærerik prosess og et privilegium å jobbe med Lie Blikk. De var med på å finne utradisjonelle løsninger, og viste iver og vilje til å få det til. De har vært meget gode samarbeidspartnere, sier han. Bruvik vil ikke overlate en eneste detalj til tilfeldighetene. En og annen utfordring ble det likevel, som måtte løses underveis. Men vi fant gode løsninger sammen etter hvert som problemene oppsto. Jeg ville hele tiden vite hva som var mulig. Der kunne blikkenslageren bidra med en materialkunnskap som langt overgår min. Sammen kom vi stadig nærmere målet, forteller arkitekten. Et rolig uttrykk En del overganger viskes bort, og både vannbrett og takrenner blir skjult. Jeg jubler når vi kan finne løsninger som gjør uttrykket renere og knappere, som har vært målet i dette tilfellet, sier arkitekten. Bruvik liker godt at materialene går stu i stu, uten overlappinger. Formene kan være komplekse, men ved å bruke samme materiale eller farge blir uttrykket roligere. Hadde han fått velge, ville langt flere brukt metall. Men private kunder er ømfintlige. Det er deres personlige hjem og deres 18 blikkenslageren 4-07

19 Ellers i Europa ser vi ofte en materialbruk som skiller seg fra private bolighus her i landet, sier arkitekt Erlend Bruvik. (Foto: Guro Waksvik) private økonomi vi har med å gjøre, så det er forståelig at de er bevisste og engasjerte. Løsningene med mer metall blir dyrere, men krever til gjengjeld mindre veldikehold. Byggets ide kan forsterkes ved valg av materialitet. Valg av materiale og farge er avhengig av tankene bak bygget og hva det skal uttrykke. Hva jeg liker og ikke liker er ikke så viktig, men at bygget får det materialet det fortjener, er jeg opptatt av, sier Bruvik. Pusser opp Erlend Bruvik er opprinnelig fra Lillehammer. Han har alltid likt å tegne, forme og skape. Allerede fra tenårene synes han arkitektfaget virket spennende. Jeg liker godt å bygge selv, enten det er større byggeprosjekt, møbler, eller modellbygging. I mange år slo jeg fra meg muligheten til å bli arkitekt, før jeg endelig bestemte meg for å gi arkitektutdannelsen en sjanse i Etter fullførte arkitektstudier på NTNU i Trondheim ble han ansatt i RAMP i Stavanger. RAMP er et relativt lite arkitektkontor. Jeg føler at jeg ble kastet ut i det, og fikk fra første stund mye ansvar. Det var gøy, men også litt skummelt, sier han. Han har nå over tre års erfaring som fast ansatt arkitekt i RAMP, og for tiden holder han på med flere eneboliger, samt et større leilighetsprosjekt. Fritiden bruker han til å pusse opp en liten leilighet i et gammelt hus i byens østre del. Praktisk arbeid er en god avveksling. Det er gøy å holde på med, men til tider er det til å bli gal av. Jeg er ekstremt opptatt av detaljer. Alt behøver ikke nødvendigvis bli perfekt, men det skal i det minste være gjennomtenkt, sier Bruvik. Levende metall Valg av materialer, overganger, farger og detaljløsninger er viktig for gjennomføringen av prosjektets ide. Form skapes av tomtens ulike kvaliteter, byggets funksjoner og reguleringskrav i området. Noen ganger kan løsningen være å skape en komplisert form. Andre ganger utrolig enkelt, sier han. Til tross for at Bruvik ofte har foreslått metall for kundene sine, har han ikke fått gjennomslag for dette før eneboligen på Sørbø i Sandnes. Dette er absolutt ikke nytenkende. Ellers i Europa, og da spesielt i Nederland, ser vi ofte en materialbruk som skiller seg fra private bolighus her i landet. Kommentarene fra dem som ser huset på Sørbø, er at det er annerledes, sier Bruvik. Han er opptatt av å være i utvikling og ikke stagnere og kopiere ukritisk det vi allerede kjenner til. Formspråket varierer fra prosjekt til prosjekt. Et bra prosjekt har et godt og gjennomtenkt konsept eller ide. Materialkunnskap er viktig for å utnytte de ulike egenskapene materialene har, som igjen kan hjelpe oss til å forsterke prosjektets ide. Metall lever over tid, med vær, vind og temperatursvingninger. Det er fascinerende å se hvordan overflaten endrer seg etter lyset og gir et merkelig lysskinn. Kulde forsterker det blå, i solnedgangen går det mer mot lilla. Det er utrolig kult. Dette er kunnskap jeg kan spille på overfor nye kunder, sier arkitekten. Eneboligen på i Sandnes har vært et spennende prosjekt å jobbe med. Ekstra gøy er det når kunden er fornøyd. Veldig fornøyd. blikkenslageren

20 VÅRE GODE PROSJEKTER: Bygget tiltrekker seg positiv oppmerksomhet med en opplyst kongle på kveldstid. Konglen på Ringerike Ringerike er et eventyrrike. Her vandret Asbjørnsen og Moe. Og her har landets største skogeierandelslag bygget et eventyr av et administrasjonsbygg i massivtre og med en kongle opp g jennom alle etasjene og helt opp g jennom taket. Da var kreative blikkenslagere gode å ha Av Per Olav Berg En kongle lyser opp i administrasjonsbygget mellom furustammene på andre siden av E16 ved Ringerike sykehus. Viken Skog er fornøyd og stolt byggherre. Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter i Oslo har gjort et stykke pent oppdrag og Tronrud Bygg på Hønefoss har hatt hovedentreprisen. Blikkenslagerarbeidet har Blikkenslagermester Edvind Hansen&Søn AS på Gjøvik stått for, med blikkenslager Per Steffen Johanstuen som utførende tusenkunstner. Denne blikkenslagerjobben kan virke relativt beskjeden, men er helt avgjørende for stuntet med å la en kongleform prege bygget innvendig. I første etasje kommer du inn forbi resepsjonen og ser konglekonstruksjonen hvile på solide bein og en peis. Oppover i etasjene er det møterom inne i konglen. Glassfelt med lysdioder avslutter etasjeskillene omkring. Det ble en utfordrende blikkenslagerjobb fordi det er glassfelt på toppen av konglen og rundt avslutningen mot taket. For å være hundre prosent sikker på ikke å få problemer med kondensvann og lekkasjer er undertaket også potte tett. Det er lagt opp finer og duk, opplekting og ny finer og lag med duk under tekkingen med Rheinzink forpatinert blågrå, forteller Roy Johanstuen. Edvind Hansen fikk frie tøyler med hensyn til hvordan de ville løse tekkingen av konglen. Det ble tidlig i prosessen bestemt at det måtte måles og tilpasses på stedet. Vi endte opp med rutetekking kombinert med stående dobbeltfalt, sier Erling Lyche i Rheinzink Norge. Avrenningen fra aluminiumsprofilene rundt vinduene følger nå duken, går under beslaget og ned på tekkingen. Denne kongletoppen vrir og skrur og koner seg i alle retninger. Per Steffen har brukt rundt 1000 småbiter, som er knekt på to sider for å få avstand mellom omleggene, slik at det ser konglete ut, forklarer Roy Johanstuen. Rundt enkelte av vinduene i fasaden der det er brukt karmer av eik, er beslagene utført i kobber med Tecutinn. Dette ser ut som blank sink, men er mer motstandsdyktig for avrenning fra treverket. Mellom fasadeelementene av massivtre er det lagt inn skjøtebeslag av forpatinert blågrå. Byggherren la på en overflatebehandling av treverket for å fremskynde aldringsprosessen. De var ikke før ferdig så begynte det å striregne. Resultatet ble misfarging av skjøtebeslagene. Men Viken Skog synes den rustbrune fargen kler bygget, og setter pris på den ikke planlagte detaljen i fasaden. 20 blikkenslageren 4-07