Energiregionen. Vil forsyne Europa fra vindmølleparker TEMA: ENERGIMINISTEREN: BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 5 // 2009

Transkript

1 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 5 // 2009 Energiregionen TEMA: ENERGIMINISTEREN: Vil forsyne Europa fra vindmølleparker NORGES ENERGIREGION - OLJE I LANG TID - VINDKRAFT KOMMER

2 LEDER // MARIT WARNCKE TEMA: ENERGIREGIONEN Mer langsiktig energipolitikk Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. Ta kontakt på følgende måter: e-post: Tlf: Atle Kvamme, Jannecke Pettersen, Norge flyter over av penger skapt på salg av fossilt brensel. Verdens energiforbruk består fortsatt av over 80 % fossile brennstoff, og i det markedet har Norge bygget vår velferd. Gjennom finanskrisen har hele landet fått ta del i de godene som er bygd opp gjennom oljefondet, og vår sterke økonomi har medført at Norge så langt har kommet bedre gjennom finanskrisen enn noe annet land i verden. Olje og gass vil fortsatt gjennom tiår være verdens viktigste energikilde. Norge vil fortsatt kunne dekke opp det vesentlige av vårt strømforbruk gjennom vannkraft. Men vi er en del av et verdensomspennende energimarked der vår olje og gass er ren sammenlignet med mye annet fossilt brennstoff. Det er derfor viktig at vår industri lykkes i arbeid med å få mer olje ut av dagens reservoarer og gjennom nye felt, selvsagt basert på mer og mer miljøvennlig teknologi. Per Rune Henriksen i energi- og miljøkomiteen sier det slik: Det er en kjensgjerning at vi vil trenge olje- og gass i uoverskuelig fremtid. Derfor må vi utvikle nye felt etter hvert som oljen i Nordsjøen minker. Det vil være krevende, men i Norge har vi vist at vi har funnet gode løsninger som har tatt hensyn til miljøet. Vår styrke innen olje og gass har gitt kompetanse- og teknologiutvikling som setter vår region spesielt godt i stand til også å møte utfordringene med å fremskaffe ny miljøvennlig energi. Denne kompetansen er grunnlaget for at Norge kan få en fremskutt posisjon i å løse verdens energiutfordringer. Vi er overbevist om at vi må forsterke innsatsen innen olje- og gassektoren for å nå våre fremtidige produksjons- og miljømål. Det er ingen tilfeldighet av våre bedrifter fra denne klyngen ligger fremst i satsingen på offshore vind. Vi må utvinne mer olje, basert på mer miljøvennlig teknologi Vi må snarest få på bordet en energimelding som slår fast hvordan vi skal forvalte de totale norske energiressursene. Signalene har kommet gjennom Soria Moria II, og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen bekrefter regjeringens visjoner i sitt innlegg i Samspill. Så langt har ikke vilje gitt tilstrekkelig handling og tiltak. Vi er inne i en periode der leverandør- og verftsindustri sliter og må kvitte seg med kvalifisert personell. En energimelding med klare signaler som angir retning for hvilke felt det skal satses på og hvilke fornybare energikilder som skal støttes, er derfor svært viktig for norsk industri. Meldingen må gi klare signaler for satsingen på fornybar energi i perioden frem til det grønne sertifikatmarkedet åpner i Vår viktige vannkraft må selvsagt også ha en naturlig plass i totalbildet. Offshore vind er et godt eksempel på både utfordringer og muligheter i fornybar sektor. I Bergensregionen har vi mange aktører og et fremtredende miljø, og dette er hovedårsaken til at regionen er tildelt et forskningssenter for vind (Norcowe) og et Arenaprosjekt for offshore vind. Prosjektene er viktige for kunnskaps-bergen ved at lokale forskere arbeider tett sammen med næringslivet for å utvikle vindklyngen. I Bergen er vi i verdensklasse på forskning innen klima, nå kan vi også bli det på offshore vindkraft. Vår lokale vindklynge har behov for en demopark i funksjon, og skal våre bedrifter lykkes internasjonalt, er det helt nødvendig med gode pilotprosjekter og et fungerende hjemmemarked. Til nå har Norges manglende satsing på fornybar energi medført at våre lokale aktører innen vind etablerer sine prosjekter i Storbritannia, Tyskland eller Nederland. Her gis det 10 ganger så høy støtte pr kilowattime som i Norge. Dette må regjeringen endre på. I en overgangsperiode må vi subsidiere fornybar kraft, og gjerne selge den litt dyrere. Forbrukerundersøkelser har vist at forbrukerne gjerne betaler mer for ren energi. (TNS Gallups Klimabarometer, sept 09). Dette bør kunne kombineres med innføringen av sertifikatmarkedet fra Og til sist: I vest brenner vi inne med kraften vår som følge av mangel på overføringskabler mot øst, nord og mot utlandet. Det gir oss nok billigere kraft pga liten konkurranse, men skal vi næringsmessig konkurrere og være miljøbevisste, må vi få på plass overføringskabler som gjør det mulig å nå EU-markedet. Det vil gi nye muligheter for våre lokale produsenter, leverandørindustrien og forskermiljøene og bidra til å styrke vår posisjon som Norges fremste energiregion. BERGEN NÆRINGSRÅD HAR TO RESSURSGRUPPER SOM ARBEIDER MED ENERGI- SPØRSMÅL: Ressurgruppe Energi, som har hovedvekt på olje- og gassektoren Ressursgruppe Fornybar Energi, som tar for seg våre lokale muligheter innen ny energi. Gruppene og deres hovedstrategier er presentert i denne utgaven av Samspill på side 6-7. Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red. avsluttet: Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: post@alfgundersen.no Trykkeri: Grafisk Trykk Opplag: Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg Alf Gundersen AS Tlf.: e-post: annonse@alfgundersen.no Forsidebilde: Colourbox BLI MEDLEM AV BERGEN NÆRINGSRÅD: På lag med dine egne interesser? Bli medlem i Bergen Næringsråd, CO ditt viktigste nettverk. 2 Se for mer informasjon om medlemskap, eller send en mail til annelise@bergen-chamber.no. NORGES ENERGIREGION - OLJE I LANG TID - VINDKRAFT KOMMER BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 5 // 2009 Energiregionen TEMA: ENERGIMINISTEREN: Vil forsyne Europa fra vindmølleparker Fossile brennstoff dominerer Ikke-fornybare energikilder dominerer verdens energiforbruk. Hele 81 % av forbruket dekkes av fossile brennstoffer, der olje dominerer, tett fulgt av kull. Og dette til tross for at verdens energioutput har doblet seg de siste 30 årene. TEKST // VEGARD TYSDAL - FOTO// COLOURBOX Det er tall fra International Energy Agency (IEA) som viser dette. Og energi er en av grunnstammene i vårt moderne samfunn, som ikke ville fungere i dagens form uten tilstrekkelig med energi. Og energibehovet vil bare øke med økt modernisering i verden generelt og i utviklingsland spesielt, samt en estimert populasjonsøkning på 1,7 % hvert år. Og stort sett har energibehovet blitt møtt med økt produksjon av olje, gass, kull og koks. En økning de fleste har ønsket velkommen, men de siste tiår har verdensopinionen etter hvert krevd en nedgang i totalt engergiforbruk. Mer miljøvennlig, mer utslipp Ved å sammenligne dagens tall med IEAs kontrasttall fra 1973 finner man en nedgang i fossile brennstoffers dekningsgrad med 5,2 prosentpoeng. De mer miljøvennlige energikilder har da økt tilsvarende, men der store deler er kjernekraft. Denne energikilden forurenser ikke i selve produksjonen, men etterlater radioaktivt materiale og kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det er derfor ikke en universell enighet om kjernekraft bør defineres som miljøvennlig. Verden må nok fortsatt i lang tid stole på de fossile energikildene. For selv om vi ser en trend der fossile brennstoffer utgjør en mindre prosentandel av verdens energiproduksjon, har produksjonen av ikke-fornybar energi doblet seg siden Miljøvennlig energi tar bare en liten del av økningen. Mye omtalte energikilder som geotermisk, vind, jordvarme og solenergi utgjør i dag bare 0,7 % av totalen. Norge blant de verste og beste Av Norges totale energiproduksjon står fossile brennstoffer for 94,5 %. Vår oljerikdom har skapt mange arbeidsplasser og gjort oss til en stor energinasjon, men der det meste går til eksport. For på hjemmebane er vi god på bruk av miljøvennlig energi. Her utgjør elektrisitet 50 % av vårt sluttforbruk av energi, og der 98 % stammer fra vannkraft. Gjennomsnittet i verden ligger på 17, 1 %, der en bruker betraktelig mye mer petroleumsprodukter, kull og koks. Norge er også blant de bedre når det gjelder satsning på fornybar energi, og de siste årene har dette fått sterk fokus både hos bedriftene og i politiske miljøer. VERDENS ENERGIPRODUKSJON Prosent Olje Kull, koks Gass Ved, avlut, avfall NORGES ENERGIPRODUKSJON NORGES SLUTTFORBRUK AV ENERGI Prosent Elektrisitet Petroliumsprodukter Kull, koks Ved, avlut, avfall Kjernekraft Vannkraft Gass Annet Fjernvarme Energikilde Energi 2 SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

3 en del av Bergens historie Betydelige regionale ringvirkninger a r t g a r d e n 60 % av Statoils produksjon i Nordsjøen blir styrt fra Bergen. Bergen drifter feltene Sleipner, Visund, Troll, Kvitebjørn, Huldra, Veslefrikk, Brage, Grane, Fram, Heimdal, Tune, Gullfaks og Oseberg arbeidsplasser i regionen (Sandsli, Mongstad, Kollsnes, Sture og Ågotnes). Hordaland er det desidert viktigste lærlingefylke for Statoil med 67 lærlinger i Tett samarbeid med universitet- og høyskolesektoren. Rogaland og Hordaland er de fylker der Statoil kjøper mest varer. Anskaffelser i Hordaland utgjorde 17 mrd. kr i Lyststedet Bellevue Fløien Folkerestaurant Bryggen Tracteursted Møtestedet Erna Ledestjernen i olje- og gassaktiviteten ekte opplevelser - virkelig kvalitet bellevue.no Statoil er operatør på 80 % av all produksjon på norsk sokkel, og 60 % av all produksjon blir driftet fra Bergen. Med ny ledestjerne og ny visjon satser Statoil fortsatt friskt i Bergensregionen. TEKST // ATLE KVAMME - FOTO// TERJE S. KNUDSEN, STATOIL Statoil kommer til å opprettholde et høyt aktivitetsnivå i årene fremover, og en av hovedoppgavene vil være å få mest ressurser ut av norsk sokkel. - Statoil har høye ambisjoner for utviklingen på norsk sokkel. Vår ambisjon er å opprettholde dagens produksjonsnivå i årene fremover. Dette krever stor innsats og nytenkning, høy kvalitet på alle leveranser og betydelige bidrag fra våre samarbeidspartnere i leverandørindustrien, sier plassjef for Statoil i Bergen, Margareth Øvrum. Kompetanse som er overførbar Investerings- og aktivitetsnivået på norsk sokkel ligger fortsatt på et rekordhøyt nivå. Aktiviteten i årene fremover er i stor grad bestemt av allerede vedtatte prosjekter og modning av nye prosjekter knyttet til tidligere funn og oppgradering av infrastruktur for å opprettholde oljeproduksjonen. - Men i årene framover er det også viktig at vi får markert oss internasjonalt som en aktiv partner og operatør. Utvikling og anvendelse av ny teknologi vil være vårt viktigste konkurransefortrinn. Forretningsmodellen til Statoil er rigget for at vi skal kunne benytte kompetansen vi har opparbeidet oss på norsk sokkel på prosjektene vi er involvert i internasjonalt, sier Margareth Øvrum. Teknologi og ny energi Den teknologiske spisskompetansen er organisert i et eget forretningsområde, Teknologi og Ny Energi, som ledes fra Bergen. Denne enheten bidrar inn i alle prosjekter både på norsk sokkel og internasjonalt for å sikre at erfaringer og vellykkede teknologiske løsninger fra ett felt blir benyttet på andre felt som er relevante. Det er også etablert ekspertsentre innenfor ulike fag som boring, brønnteknologi og produksjonsoptimalisering, for å samle kompetanse og bidra ytterligere til erfaringsoverføring. - Dette gir også våre leverandører og samarbeidspartnere muligheter internasjonalt, påpeker Øvrum. Vil bygge på Sandsli I oktober besluttet Statoils konsernledelse å gå videre med utbyggingsplanene på Sandsli i en full forprosjektering. Endelig investeringsbeslutning om videreutvikling av byggeprosjektet på Sandsli vil bli tatt våren Dersom byggeplanene godkjennes, kan kontrakter med aktuelle leverandører komme på plass høsten FAKTA//OLJE- OG GASSNÆRINGEN Bergensregionen er Norges ledende region innen operasjon, produksjon og vedlikehold Bergensregionen er Norges viktigste energiregion En årlig verdiskaping innen olje og gass på 250 milliarder kroner Regionens største næring med over ansatte En sammenhengende kjede av bedrifter fra Stord i sør, via Sotra/Øygarden i vest og til Mongstad i nord, med Bergen som et hjerte i midten Statoils operasjonssenter ligger i Bergen og over 60 % av deres norske oljefelt er styrt herfra Verdensledede kompetanse innen utvikling, utforskning og prøveboring og produksjon, vedlikehold og reparasjon Et sterkt cluster innen alle typer supply-tjenester, og med sterke forsyningsbaser gjennom CCB på Ågotnes og Mongstadbase på Mongstad Norges eneste NCE for subsea (Norwegian Centre of Expertise Subsea) på Ågotnes Råoljeterminaler på Mongstad og Sture Gassterminal i Øygarden Oljeraffeneri på Mongstad Sterke utviklingsmiljø på Stord med konstruksjon og plattformbygging Co 2 -fangstanlegg under utvikling på Mongstad Sterke forsknings- og utvikingsinstitusjoner (R&D) innen olje og gass som CMR, SFF, SFI, CRI m.flere Sterke utdanningsmiljø ved UiB, HiB og NHH 4 SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

4 RESSURSGRUPPE ENERGI RESSURSGRUPPE FORNYBAR ENERGI I BERGEN NÆRINGSRÅD: Bjørnar Iversen (leder) Direktør Odfjell Drilling Technology Odfjell Drilling AS Rune Birkeland (leder) Administrerende direktør Grieg Logistics KS Norges viktigste energiregion TEKST // ATLE KVAMME - FOTO// AUDUN ROE GRIMSTAD Vestlandet er Norges viktigste energiregion. Daglig skapes milliardverdier som strømmer inn i statskassen. Olje- og gass er bergensregionens største næring og bidrar til ringvirkninger i andre næringer, innen det offentlige og i samhandling med forsknings- og utdanningsmiljøene. Ressursgruppe Energi i Bergen Næringsråd har styrking og videreutvikling av energifeltet som sitt viktigste fokus, og er en fast møteplass for et samlet olje- og gassmiljø i Bergensregionen. Her er representanter for oljeselskaper, boreselskap og leverandørmiljøer, representanter for næringsorganisasjoner, utdannings- og forskningsmiljøene, fra aktive næringsaktører og fra det offentlige. Olje og gass fortsatt viktigst Gruppen har gjennom mange år hatt størst trykk på å fremme olje- og gassvirksomheten med utgangspunkt i bergensregionen. Oppgaven blir ikke mindre etter hvert som oljereservene i Nordsjøen avtar, for olje- og gass vil fortsatt i mange tiår være viktigste næringsveien i vårt område. For vår ekspertise og bransjekunnskap fra Nordsjøen er allerede i bruk på andre felt verden over. -Vår næring ligger fremst i verden når det gjelder forskning og nye driftsmetoder, men også på den industrielle biten. Vi har utviklet prosesser fra råvare til ferdige produkt som ingen kan matche, og på område etter område. Denne ekspertisen kommer til nytte både i Nordområdene og andre steder i verden, og dette må vi bli flinkere til å fremheve, ble det uttrykt på gruppens siste møte. En samlet region Olje- og gass har blitt de viktigste næringene i hele Hordaland. Det starter i nord med råoljeterminal, oljeraffineri, forsyningsbase og kommende CO 2 - fangsanlegg. Fortsetter i vest med aktiviteten på Sotra, Askøy og i Øygarden med råoljeterminal, gassilandføring, NCE Subsea, offshorerederier og forsyningsbaser. Og på Stord er det sterke utviklings- og produksjonsmiljø med plattformbygging og store firma som Aker Stord og Aker Solutions. Det hele konsentrert med Bergen som et hjerte i midten med forsknings, utdannings- og leverandørmiljøer, i tillegg til kontorlokalisering av de største selskapene. Ta posisjon og synliggjøre næringen Vår oppgave er å bidra til at vi tar posisjon på Vestlandet som Nordens viktigste energiregion. Ressursgruppen har trukket opp fire felt der de ønsker å konsentrere innsatsen fremover: Senter for industriell drift og vedlikehold (se egen sak) Samling av oljemessene i bergensregionen i en slagkraftig allianse Øke medieoppmerksomheten av næringen og bedriftenae Økt samhandling mellom næringslivet og FoU-miljøene Inge Husefest Divisjonsdirektør Siemens AS Rune Birkeland Administrerende direktør Grieg Logistics KS Vidar Totland Næringspolitisk leder Business Region Bergen Gert Chr. Strindberg Administrerende direktør Norwegian Piping AS Bente Kløve HR sjef Aibel Ove Lunde Daglig leder HOG Dag Aldal Administrerende direktør ClampOn Jannicke Nilsson Direktør Statoil Trond Olsen Daglig leder NCE Subsea Geir Anton Johansen Professor Universitetet i Bergen Jon-Arve Sværen Salgsdirektør Framo Engineering AS Yvonne Torgersen Daglig leder Norske Ventiler AS Kurt Andreassen Administrerende direktør CCB Inge Husefest Divisjonsdirektør Siemens AS Geir Anton Johansen Professor Universitetet i Bergen Arvid Nøttvedt Administrerende direktør CMR Hans Roar Sørheim Ass Ass. adm. dir. CMR Birgitte Schilling Direktør Statoil Rolf Middelthon-Moe Prosjektansvarlig Innovasjon Norge Wenche Teigland Konserndirektør BKK Ove Lunde Daglig leder HOG Energi Harald Queseth Banksjef Visjon Vest (observatør) Petter Hærnes Konsulent Svein M. Nordvik Daglig leder Nordhordaland Håndværk- og Industrilag Derfor er fornybar best Norge kan bli Europas fremste bærekraftige energi- og miljønasjon, og med Vestlandet som et naturlig senter. TEKST // ATLE KVAMME Vestlandet er allerede dominerende på vannkraft, men det ligger også godt til rette for andre energiformer som vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft og geotermisk energi. Ressursgruppe Fornybar Energi i Bergen Næringsråd er en samling svært kompetente personer som hver på sitt felt arbeider med å få fornybar energi og lokale muligheter på banen. De representerer både vannog vindkraftprodusenter, kombinert med erfaring fra forskning, innovasjon og tradisjonelle energiformer. Fremme lokal kompetanse og interesser Gruppens hovedformål er å få økt fokus på fornybar energi, både hos medlemmer, i opinionen og hos våre politikere. Ny energi gir mange forretningsmuligheter, der vårt næringsliv allerede har grunnkompetansen fra andre aktivitetsfelt som olje og gass, maritim næring eller logistikk. Det er et uttrykt mål å se Hordaland spesielt og Vestlandet generelt under ett, der man må skape allianser for å få til gode utviklingsmiljøer og tilstrekkelig styrke i nasjonal og internasjonal sammenheng. Det er et ønske i gruppen å ha industrielt fokus og se forretningsmuligheter gjennom samarbeid og bruk av eksisterende kompetanse i allerede etablerte fagmiljø. Fokusområder Gruppen ønske å være selektiv og målrettet, og har trukket opp noen konkrete satsningsfelt: Offshore Wind: Her er det jobbet målrettet med synliggjøring og å samle miljøene, og regionen er allerede tildelt arenaprosjekt vind. CO 2 -håndtering: Det investeres mrd kr på Mongstad, og dette gir enorme muligheter for vårt næringsliv til å komme i posisjon og få erfaring og kunnskap for fremtidige prosjekt world wide. ENØK og nettkapasitet. ENØK--feltet øker og øker. Gruppens mål er å synliggjøre det energimessige potensialet, få frem de økonomiske mulighetene dette innebærer og synliggjøre kapasistetsutfordringene. Nye energiformer med potensiale, der man særlig er opptatt av dyp geotermisk energi. Aktive handlinger Ressursgruppen er i gang med aktivt påvirkningsarbeid. I dag er rammebetingelsene for fornybar energi dårligere i Norge enn i våre naboland. Det medfører at norske firma etablerer sine prosjekter i Storbritannia og Tyskland. Det arbeides derfor aktivt for å bedre de offentlige tilskuddene. Innen offshore wind har godt samarbeid mellom aktørene og påvirkning mot sentrale myndigheter allerede medført at våre aktører er tildelt arenaprosjekt vind. Det gir økte tilskudd og ny kunnskap som gir oss konkurransefortrinn. Kraftforsyningsnettet er avgjørende for at vi kan videreutvikle vår kraftproduksjon. Dagens nett har fr liten kapasitet mot øst og mot utlandet. Nye linjer må komme, ellers vil innestengt kraft hope seg opp og vi vil ikke få nytte av fremtidig produksjon fra fornybar energi. 6 SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

5 GJESTESKRIBENT Terje Riis-Johansen er Olje- og energiminister Olje og gass viktig i lang tid -Vi må videreutvikle olje- og gassvirksomheten, effektivisere el-kraften og forberede oss på å ta i bruk vindmøller til havs. Men først av alt må vi få på plass overføringskabler for energi ut fra Vestlandet. TEKST // ATLE KVAMME - FOTO // ARBEIDERPARTIET Slik oppsummerer Per Rune Henriksen våre største utfordringer på energisiden. Stortingsrepresentant Henriksen er Hordaland sin eneste representant i Energi- og miljøkomitéen på Stortinget og den som først og fremst skal kjempe energikampen for Bergensregionen. Overføringskabler -Det akutte problemet for regionen og nasjonen er at vi må ha økt kapasitet på overføringskabler fra Vestlandet. Andre deler av landet trenger vår overskuddskraft, og det nå. Og på lengre sikt nytter det ikke å utvikle mer energi om den ikke kommer ut fra Vestlandet. Vi trenger kabler mot nord, mot øst og helst også direkte til utlandet, sier Henriksen. Energiutfordringene -Når vi ser på det store bildet og utfordringene og mulighetene som ligger der, vil jeg oppsummere det i 3 forhold: 1) Effektivisere elkraften Vannkraften er viktig i Norge, og det ligger store energieffekter i å effektivisere denne kraftressursen, og se på nye muligheter. I tillegg er det svært interessant med videre utbygging av småkraftverk, som gir stor effekt med relativt små miljøinngrep. 2) Vindmøller til havs Vi har alle forutsetninger for å lykkes med offshore vind, og her må i gang med forskning og prøvetiltak for å utvikle offshore-kompetanse på vindkraft. Vi bør også være villige til å subsidiere vindkraft i en periode. Miljøvennlig kraft må gjerne få støtte for å komme i gang, og flere andre land må subsidiere miljøvennlig kraft. Undersøkelser viser også at forbrukerne er villig til å betale mer for slik kraft, og da må vi som politikere tilrettelegge for det. 3) Fortsatt utvinning av olje- og gass -Dette er et hett politisk tema for tiden, men det er en kjensgjerning at vi vil trenge olje- og gass i oversiktlig fremtid. Derfor må vi utvikle nye felt etter hvert som oljen i Nordsjøen minker. Det vil være krevende, men i Norge har vi vist at vi har funnet gode løsninger som har tatt hensyn til miljøet. Det tror jeg også vi vil få Per Rune Henriksen - her i tospann med statsminister Jens Stoltenberg. til i nye områder i Nordsjøen, og i nord når det blir aktuelt. Vi har kompetanse til å få det til, ikke minst langs Vestlandskysten, og den kompetanse må vi videreutvikle for nye områder og nye utfordringer. Billig kraft en utfordring -Det er en utfordring for Norge at vi har billig kraft. Nye kraftkilder må derfor være svært billige om de skal konkurrere med vindkraft. Jeg tror derfor ikke at vi skal ligge i front på marginale energibærere, men se nærmere på dem der vi har naturgitte forhold eller spesiell kompetanse for å lykkes. På sikt tror jeg vår energi vil bli etterspurt i hele EU, og da vil vi kunne få gode marginer i forhold til våre produksjonskostnader. Derfor er jeg helt klar på at våre kraftverk må forbli under statlig styring slik at disse ressursene kommer alle til gode. Vi kan i stor grad takke energiressursene våre for at Norge er ett av verdens beste land å bo i. Norge har vært en vannkraftnasjon i over 100 år og en petroleumsnasjon de siste 40 årene. Så langt har den norske stat mottatt over milliarder kroner i inntekter fra olje- og gassproduksjonen. Petroleumssektoren står i dag for mer enn en fjerdedel av verdiskaping i Norge og er vår desidert største næring. I Soria Moria 2 presenterer vi store visjoner for energipolitikken, og mye skal leveres i denne stortingsperioden. Vi skal legge til rette for jevn og høy aktivitet i energibransjen og en innovativ offshore leverandørindustri hvor vi kombinerer lokal forankring med utvikling og internasjonalisering. Olje- og gassnæringen i Hordaland og resten av landet er avgjørende for å sikre statens inntektsgrunnlag, sysselsettingen og en bærekraftig utvikling, og for å bidra til Europas energisikkerhet. For at klimautfordringene skal kunne løses trenger vi kompetansen og innovasjonen som allerede finnes i energibransjen. Vestlandsregionen med sine konkurransedyktige offshorebedrifter og en robust fornybarnæring, spiller en viktig rolle i når energibransjen nå dreier seg i en mer klimavennlig retning. Her skjer det mye både når det gjelder energieffektivisering, mer fornybar energi og rensing og lagring av CO 2. Verdens utslipp må kuttets med så mye som 50 til 85 prosent innen 2050 hvis den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader celsius. Regjeringen er godt i gang med en storstilt satsing på mer energieffektiv energibruk gjennom virkemidlene til Enova. 19 av de 20 største byene i Norge, blant dem Bergen, er nå koblet til fjernvarmenett. I tillegg er det gitt støtte til energieffektivisering i over hundre industriprosjekter, blant annet ved Aker Stord og Sør-Norge Aluminium i Kvinnherad. Vi satser på fornybar energi både på kort og lang sikt. På kort sikt gjelder det å få fram mer bioenergi, bygge ut mer småkraft og få opp mer vind på land. På lang sikt har jeg en visjon om at Norge skal kunne produsere store mengder offshore vindkraft. Da vil vi ha et produkt det vil være stor etterspørsel etter på kontinentet. Før vi kommer fram til en verden basert på fornybare energikilder og effektiv energibruk, trenger vi i tillegg rensing og sikker lagring av CO 2 for å redusere utslippene av klimagasser i verden. Det internasjonale energibyrået (IEA) framhever fangst og lagring av CO 2 som helt avgjørende for å begrense videre temperaturøkning. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for neste år 3,5 milliarder kroner til CO 2 -håndtering som i hovedsak skal gå til bygging av Teknologisenteret på Mongstad utenfor Bergen. Dette gjør Norge verdensledende innenfor CO 2- håndtering. Regjeringen har utnevnt ni forskningssentre for miljøvennlig energi. To av dem ledes fra Bergen. Det er Norwegian Centre for Offshore Wind Energy og Klimakampen skaper regional vekst Subsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS), begge ved Chr. Michelsens Institutt. Forskning på vindkraft til havs og lagring av CO 2 er begge deler svært etterspurt kunnskap i tida som kommer. Vi må løse en av vår tids største utfordringer - menneskeskapte klimaendringer som følge av økte utslipp av klimagasser. Samtidig som det skapes grønne arbeidsplasser etterspørres avansert teknologi. Forskningsmiljøer, offshorenæring og andre energirelaterte bedrifter i Hordaland er viktige for samfunnet i arbeidet mot et mer bærekraftig energi-norge. Min visjon er at Norge i 2030 forsyner Europa med strøm fra store havvindmølleparker utenfor Norskekysten. Et viktig element i norsk petroleumspolitikk har vært, og er, å gi ringvirkninger på fastlandet. Under utbyggingen av Snøhvit var bedrifter fra alle landets kommuner, med unntak av én, involvert! Analyser viser at opp til personer i dag er ansatt i petroleumsrelatert industri. Med våre energiressurser følger også et internasjonalt ansvar. Derfor er norsk petroleumsindustri underlagt strenge miljø- og sikkerhetskrav. Regjeringen vil fortsette å satse på utvikling av løsninger som kan bidra til å løse verdens energi- og klimautfordring. Petroleum vil ta slutt, og vi vet at vi må redusere bruken av fossil energi. I den sammenheng er det interessant å se hvordan nye industrier oppstår. Norsk offshorekompetanse plasserer Norge i en fremragende posisjon. Jeg har tro på at det neste feltet denne kompetansen kan brukes til er å kommersialisere teknologier som vindkraftproduksjon til havs og karbonfangst og lagring. Dette er som kjent av regjeringens sterkeste satsingsområder, og jeg har store forventninger til hva vi vil få til på disse områdene. Mitt budskap er derfor at vi må ha flere tanker i hodet på en gang. For det første skal vi forsette vår balanserte utvinningspolitikk av olje og gass. For det andre skal vi gjennom karbonfangst- og lagring bidra til mindre utslipp. For det tredje skal vi videreutvikle og drive fram mer fornybar energi. Regjeringen vil på denne måten legge til rette for at Norge også i fremtiden skal være blant verdens ledende energinasjoner. Min visjon er at Norge i 2030 forsyner Europa med strøm fra store havvindmølleparker utenfor Norskekysten. Jeg ser for meg at norske bedrifter bidrar til å rense CO2 fra kraftverk rundt om i verden og at vi bor i energieffektive hus som nesten ikke bruker strøm. Det er nå denne framtida skapes. Dersom vi skal unngå seks graders global temperaturøkning innen utgangen av dette århundret, må vi legge om energiforbruket og produksjonen radikalt. Vi trenger nye teknologiske løsninger og kompetanse for å skape et bærekraftig samfunn for våre barn og barnebarn. 8 SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

6 Gode inkassorutiner VIKTIGErE Enn noen GanG Klimaet i fokus Mer kunnskap om miljø og klimautfordringer har på ny satt fornybar energi i fokus. EU har som mål at innen 2020 skal tjue prosent av det europeiske energiforbruket komme fra fornybare kilder. I Norge ønsker regjeringen å øke produksjonen av ny fornybar energi med 30 TWh innen Det krever at vi tenker nytt. Norge har rikelig med vind og det blåser best til havs. Beregninger gjort av Enova viser at det teoretiske vindkraftpotensialet utenfor norskekysten er på hele TWh i året. Til sammenlikning produserer vi i dag 122 TWh vannkraft i et normalår. Ressursgrunnlaget er til stede for å bli en eksportør av vindkraft, men vi mangler gode rammevilkår og nok overføringskapasitet til kontinentet, sier Konglevoll. Første offshore vindpark Vi må lære av andre Danmark produserer ti ganger mer vindkraft enn Norge, og Tyskland hundre ganger mer. Den største aktiviteten innen offshore vindkraft er i dag i Storbritannia. Til nå har Enova støttet utbygging av vindparker i Norge med inntil 50 prosent av kostnadene, men denne ordningen skal etter planen byttes ut med en form for grønne sertifikater som etter planen trer i kraft i Grønne sertifikater er bra, men slik strømprisen er i dag, vil ikke grønne sertifikater være nok. Vi må lære av britene og tyskerne og ta i bruk bedre og mer effektive virkemidler skal vi klare å realisere offshore vindkraft i Norge, sier Konglevoll. Full utbygging av Havsul I kan koste 7-8 milliarder kroner. Skal offshore vindkraft ikke bare legitimeres miljømessig, men også økonomisk må det være mer lønnsomt å produsere ren energi fremfor fossil. I tillegg må det investeres mer i teknologi til umodne, miljøvennlige løsninger, ifølge Konglevoll. - Jeg er optimistisk i forhold til å realisere Havsul I. Når regjeringen har gitt konsesjon har de samtidig skapt forventninger om at vindparken skal bygges ut. Men vi må ikke bare gjøre dette til en sak for Norge. Skal vi satse på en storstilt utbygging av vindkraft er det først og fremst andre europeiske land som vil ha bruk for kraften. Da må vi få på plass internasjonale avtaler som gjør det økonomisk forsvarlig å bygge vindparker i Norge og eksportere kraften til Europa, sier han. Kreditorforeningen løser flere saker enn noen gang. De aller fleste vil gjøre opp for seg når noen viser dem veien ut av uføret. Løsningen på dine fordringer er en jobb for eksperter. Som oss. Fakturatjenester Inkasso Kredittopplysninger Juridisk bistand Rådgivning Utenlandsinkasso Kurs og seminar En seriøs, engasjert, trygg og fleksibel samarbeidspartner. Det blåser rett vei for vindkraft. Med enorme ressurser offshore kan vind bli Norges nye krafteventyr. Første vindpark til havs fikk konsesjon i høst. TEKST // KIRSTEN Å. ØYSTESE - FOTO // MARIT HOMMEDAL - Havsul I er en milepæl. Norges første fullskala vindpark vil kunne produsere strøm til nærmere husstander. Det er like mye som alle 18 landbaserte parker produserer til sammen i Norge i dag, sier Ketil Konglevoll, konstituert administrerende direktør i Vestavind Offshore. 10. september ga Olje- og energidepartementet konsesjon til Havsul I utenfor Mørekysten. En realisering av prosjektet vil bety mer ren kraft til en region med kraftunderskudd. I tillegg kan Havsul I bli et viktig steg mot norsk storproduksjon av vindkraft. Muligheter for Vestlandet Selskapet Vestavind Offshore ble stiftet i august 2009 av BKK, Haugaland Kraft, Tafjord, Sunnhordland Kraftlag, Sogn og Fjordane Energi, Sunnfjord Energi og Sognekraft. Disse selskapene samarbeider også om vindkraft på land gjennom selskapet Vestavind Kraft. Mens Vestavind Kraft har hovedkontor i Sandane i Sogn og Fjordane, holder Vestavind Offshore til i Bergen. - Nærhet til ressursene og solide teknologiske selskaper og forskningsinstitusjoner er viktig for å realisere vindparker til havs. Det finnes mange kompetente miljøer som kan bli avgjørende for realiseringen av Havsul. Dette er Vestlandets sjanse til å ta en rolle i et nytt norsk krafteventyr, sier Konglevoll. Positive til vindkraft En meningsmåling utført i vår av Norstat viser at 84 prosent av den norske befolkning mener vi bør satse mer på vindkraft. 73 prosent er til og med positive til vindmøller i egen hjemkommune. - Det betyr at befolkningen bryr seg om miljøet og det er en god drivkraft å ha i ryggen, sier Konglevoll. Han har ledet arbeidet med å etablere Vestavind Offshore. I løpet av kort tid vil det bli ansatt et lederteam med administrerende direktør, prosjektsjef og finans- og kontraktsjef i selskapet. - Havsul I kan tidligst stå ferdig i Det er et stort arbeid som gjenstår før styret i Vestavind Offshore kan ta en investeringsbeslutning. Men det er også et spennende arbeid. Havsul I kan bli første kapittel i et nytt krafteventyr. Det vil ha stor betydning for krafttilgangen, miljøet og industrien. Og det vil bety mye for Vestlandet, sier Konglevoll. «Kreditorforeningen har høy kompetanse og er løsningsorientert ovenfor våre kunder.» Brit Ellingsen, Soussjef Inkasso, TrygVesta Kreditorforeningen Vest - marked@kred.no Bergen: tlf Stavanger: tlf SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

7 TEMA: ENERGIREGIONEN Tysklands første offshore vindpark, Alpha Ventus. NorWind har stått for design, bygging og installasjon av fundamentene FAKTA // OFFSHORE VINDKRAFT Slik skal visjonen realiseres Luftige ambisjoner * Enova har estimert potensialet fra offshore vindkraft i norskehavet til TWh årlig (Årlig forbruk her til lands er rundt 125 TWh) * En stor vindpark til havs kan produsere mer enn 4TWh ren energi årlig, noe som tilsvarer forbruket til husstander * De fleste operative vindparkene i Europa befinner seg i dag utenfor kysten av Storbritannia og Danmark * Den europeiske vindkraftorganisasjonen EWEA har som mål at det skal være installert 40 GW vindkraft i Europa innen Det vil gi en produksjon på linje med hele den norske vannkraften. Estimerte investeringskostnader er på milliarder norske kroner. * Enova har estimert potensialet fra offshore vindkraft i norskehavet til TWh årlig (Årlig forbruk her til lands er rundt 125 TWh) * En stor vindpark til havs kan produsere mer enn 4TWh ren energi årlig, noe som tilsvarer forbruket til husstander * De fleste operative vindparkene i Europa befinner seg i dag utenfor kysten av Storbritannia og Danmark TEKST // KJERSTI FRIELE - FOTO // NORWIND Teknologi, offshorekompetanse og en god porsjon entusiasme. Vestlandet har alle forutsetninger for å bli et fremtidig kraftsenter innen fornybar energi, mener Ivan Østvik i Norwind. Det er absolutt en realistisk visjon. Første versjon av teknologien er på plass, og lokale selskaper jobber allerede med store vindkraftprosjekter i Storbritannia og Tyskland. Vår kompetanse innen maritime operasjoner og skipsteknologi gjør at dette vil balle på seg i årene som kommer, sier Østvik. Han er direktør for forretningsutvikling i NorWind, og hevder Norge fortsatt ligger langt etter resten av Europa når det gjelder fornybar energi. Industrien i andre land er kommet mye lengre. Alle prosjekter er i utlandet, noe som betyr at vi må kjempe i et forholdsvis ukjent marked. Det er kanskje dobbelt så hardt å vinne kontrakter ute som hjemme, særlig når man ikke har noe hjemmemarked å referere til, fastslår Østvik. Operativ vindklynge For å gjøre selskapene i regionen mer konkurransedyktige tok NorWind i fjor initiativet til å etablere en egen offshore vindklynge på Vestlandet. Formålet er å profilere og markedsføre medlemsbedriftene inn mot vindkraftprosjekter i inn - og utland. Sammen står vi sterkere. Klyngen er dannet etter modell av subseaklyngen her vest, og er nå operativ og velfungerende. Det er en veldig entusiastisk og motivert gjeng, og miljøet er preget av stor optimisme, forteller Østvik. Det som er viktig for klyngen er å få et hjemmemarked. Det eneste prosjektet som hittil har fått konsesjon her til lands er Havsul I, som Vestavind Offshore skal bygge utenfor kysten av Sunnmøre. Alle selskapene i klyngen håper selvsagt å få oppdrag der. Østvik poengterer viktigheten av at Norges forskningsråd nå har etablert et eget forskningsog ressurssenter for fornybar energi i Bergen. Norcowe (Norwegian Centre for Offshore Wind Energy) ble offisielt åpnet av ordfører Gunnar Bakke 27.oktober, og er et samarbeidsprosjekt mellom Christian Michelsen Research, Unifob og universitetene i Bergen, Stavanger, Agder og Aalborg. Klyngens medlemmer har allerede satt i gang FoU-prosjekter inn mot dette senteret. Store investeringer Det er mange fordeler med offshore vindkraft i forhold til anlegg på eller nær land: Bedre vindforhold, mulighet for å bruke større turbiner, nærmest ubegrenset med plass og små miljømessige konsekvenser. Men vindkraftproduksjon langt til havs byr også på betydelige utfordringer. Anleggene krever spesialkonstruerte turbiner, fundamenter, installasjonsmetoder og operasjonsprosedyrer. Det gjør det mer kostbart både å bygge og drive. Offshore vindkraft krever store investeringer. Det er en ny industri, og det vil ta tid før aktørene begynner å tjene penger. Derfor er det viktig med statlig og/ eller regional støtte for å hjelpe industrien i gang, sier Østvik. Det største fellesprosjektet som aktørene i vindklyngen prøver å få i gang nå er et demoprosjekt for en liten, men komplett offshore vindpark i norskehavet. Pris: 2-3 milliarder kroner. Vi ønsker oss veldig sterkt en demopark, slik at vi kan prøve ut ulike turbiner, fundamentløsninger, installasjonsmetoder og lokasjoner. Én teknisk løsning kan nemlig fungere godt ett sted og dårlig et annet. Vi håper myndighetene kan gi oss fødselshjelp til demoprosjektet. Diskusjoner med statlige og regionale foretak er allerede i gang. Og hvis vi lykkes, så ligger det et enormt eksportmarked og venter. De nærmeste årene skjer det mye i Europa, mens Kina kan bli det største markedet i fremtiden, sier Østvik. Klimafokus Mens de venter på at vindkraftutbyggingen skal ta fart her hjemme, er flere av selskapene i vindklyngen involvert i store prosjekter utenlands. NorWind har stått for design, bygging og installasjon av fundamenter til Tysklands første offshore vindpark, Alpha Ventus, med bergensbedriftene Owec Tower og Grieg Logistics som underleverandører. Technocean installerer kabler for to store prosjekter i Storbritannia, Eide Marine installerer betongfundamenter i Danmark og Troll WindPower og Bergen Group tilbyr offshore transformatorplattformer i markedet. I tillegg til økonomiske vekstmuligheter og nye arbeidsplasser, er klyngen opptatt av det underliggende miljøaspektet i det de driver med. En av de store fordelene med offshore vindkraft er at det er mulig å produsere enorme mengder strøm uten utslipp av CO 2. Vindkraft vil dermed bli et viktig bidrag når det gjelder å redusere utslipp av klimagasser. Offshore vind er en type fornybar energi som virkelig kan monne. For at Bergen skal bli CO 2- nøytral trenger vi en godt plassert vindpark på ca 1000 MW, balansert med vannkraft i perioder med lite vind. Dette tilsvarer 100 Sway-turbiner til havs, fastslår Østvik. Ivan Østvik i Norwind. * Den europeiske vindkraftorganisasjonen EWEA har som mål at det skal være installert 40 GW vindkraft i Europa innen Det vil gi en produksjon på linje med hele den norske vannkraften. Estimerte investeringskostnader er på milliarder norske kroner. Vindklyngen i Vest NorWind Bergen Group Lyse Produksjon BKK Produksjon Sway Technocean ScanWind Owec Tower Troll WindPower OceanWind Eide Marine Odfjell Drilling Grieg Logistics Vestavind Offshore Disse aktørene er definert som kjerneselskaper i vindklyngen. I tillegg kommer et tjuetalls relaterte bedrifter og utviklingsaktører. 12 SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

8 LUNCH SULTEN? DÅRLIG TID? Løfter norsk energikompetanse Bergen er i tildelt to FME er, begge administrert av Christian Michelsen Research. Det første, NORCOWE (Norwegian Centre for Offshore Wind Energy) ble offisielt åpnet den 27. oktober. TEKST // JANNECKE PETTERSEN Hensikten med regjerningens FME -ordning er å etablere tidsbegrensede forskningssentre som skal drive forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå. FME- ene skal samle toppkompetansen innen ulike energimessig viktige tema. Inntil 20 mill kr i fem år Sentrene får mellom 10 og 20 millioner hver per år i fem år, med mulighet for forlengelse med ytterligere tre. Og det er store forhåpninger til at FMEene skal gi store løft for norsk energikompetanse. Derfor tror man også at dette skal gi effekt langt utover de forspeilte 8 år. Tanken er at det å samle de sterkeste aktørene i ett senter, skal skape merverdi som sikrer oss i Norge en trygg energifremtid. Store forventninger til offshore vind Kraftproduksjon fra vindenergi til havs er en ny og stor industriell mulighet for Norge og norsk industri. Her kan Vestlandet utvikle seg til å bli et fremtidig kraftsenter på området. Dagens løsninger for vind offshore er basert på tradisjonelle FAKTA // FME FME er en forkorting for Forskningssentre for Miljøvennlig Energi. FME gjelder for år og gis tilskudd på mill kr pr år. FME ene skal drive forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå FME ene skal løse konkrete utfordringer på energi- og miljøområdet. Sentrene er finansiert av Oljeog energidepartementet og administrert av Norges forskningsråd. Det er upekt 8 slike sentre i Norge med ulike oppgaver, to av dem lagt til Bergen. FME ene er valgt ut på bakgrunn av: Relevans og potensial for innovasjon og verdiskaping Vitenskapelig kvalitet. Les mer på energisenter (landbaserte) vindturbiner som er montert på havbunnen i relativt nære og grunne kystområder. Flytende løsninger for større havdyp er under utvikling, men er fremdeles i utforskningsfasen. Og det er her norsk forsker- og offhorekompetanse kan sette Norge i førersetet. (se også artikkel s om NorWind). SUCCESS Lagring av CO 2 er en av klodens største utfordringer, og Senter for SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy skal utvikle pålitelige måter for lagring av CO 2. Klimautfordringen er en av de viktigste oppgavene vi står overfor i dette århundret. For å løse den trengs utvikling og anvendelse av teknologi for fangst og lagring av CO 2 (CCS). CO 2 -fangst er en kostnadskrevende og kompleks prosess, der mye forskning og utvikling allerede er utført. CO 2 - lagring har det ikke vært arbeidet like mye med, og det er stor mangel på kunnskap om effekten av å injisere CO 2 i grunnen på oljefeltene, selv om man er kommet et stykke med kunnskap og erfaring fra oljeboring og oljeutvinning. SUKSESS skal bidra til å finne gode og pålitelige måter å lagre CO 2 på. Det skal gjøres ved å se på ulike lagringsmetoder for CO 2 og hvordan CO 2 oppfører seg ved lagring i undergrunnen. Senteret skal også finne de beste metodene for å injisere CO 2 og for overvåking av at CO 2 holder seg i undergrunnen når den er lagret. Samarbeidspartnere i SUCCESS er Institutt for Energiteknikk (IFE), Norsk Institutt for Vannforskning (NIV A), Norges Geotekniske Institutt (NGI), Unifob og Universitetene i Bergen, Oslo og på Svalbard. SUCCESS-søknaden fokuserer fire viktige områder knyttet til CO 2 - lagring: CO 2 -gassens oppførsel i reservoaret forseglingsegenskaper monitorering konsekvens for havmiljø ved lekkasjer - Vi vil få frem metoder som vil gjøre det mulig å lagre CO 2 effektivt og billig slik at vi skaper et bidrag til å redusere CO 2 i atmosfæren, sier direktør Arvid Nøttvedt i Christian Michelsen Research (CMR). (Kildehenvisning; Forskningsrådet) NORCOWE Norwegian Centre for Offshore Wind Energy skal utvikle metoder for å produsere vindkraft offshore basert på miljøvennlige og kostnadseffektive tiltak. The Norwegian Centre for Offshore Wind Energy skal være et kompetanse- og ressurssenter for utvikling av kraftproduksjon fra vind til havs. Det skal bygge på kunnskapen som finnes i norsk offshoreteknologi og kompetansen på vindenergi fra Danmark. Et internasjonal prosjekt Selv om NORCOWE styres fra Bergen, er dette et svært internasjonalt prosjekt. Prosjektet er administrert av CMR med samarbeidspartnere i Unifob og universitetene i Bergen, Agder, Stavanger og Aalborg. Det er også over 20 industrielle partnere og organisasjoner innen energiproduksjon, offshore og vindkraftteknologi. NORCOWE skal være et ledende nyskapingsmiljø der forskning og industri samarbeider om å utvikle grunnlaget for nye, innovative, miljøvennlige og kostnadseffektive løsninger for offshore vindkraft. Senterets virksomhet vil legge vekt på teknologiske og miljømessige utfordringer innen følgende fem hovedområder Vind- og havmodellering Teknologi og nye konsepter Utplassering og drift Vindparkoptimalisering Sikkerhet og miljø - Sammen med industripartnerne vi vil drive utviklingen på offshore vind videre. Vårt bidrag er kunnskapsgrunnlaget som næringsaktørene skal basere seg på, sier viseadministrerende direktør Hans-Roar Sørheim i Christian Michelsen Research (CMR). Forskningen ved senteret skal bidra til å få ned kostnadene for offshore vindkraft, og utvikle ressurspersoner med spisskompetanse som næringslivet kan bruke direkte. NORCOWE skal drive fremtidsrettet og se på helt nye industrielle områder hvor det per i dag ikke finnes teknologiske løsninger. Speed Lunch JURIDISK BISTAND GJENNOM GENERASJONER Advokatfirmaet Harris er med sine 28 advokater det største lokale advokatfirmaet i Bergen. Vi yter bistand til næringsliv, kommuner/offentlige etater og privatpersoner innenfor de fleste rettsfelt. Vi tror på verdien av å søke rådgivning i tidlig fase av prosjekter. Slik forebygges fremtidige tvister og skapes trygghet og forutsigbarhet. Dette viser seg ressursbesparende. Ved tvister legger vi vekt på å søke rimelige forhandlingsløsninger i tide. Hvor prinsippavklaringer er nødvendig, har vi som mål å bidra til klarhet i prosedyre for domstolene. På denne måten vil vi kunne være med å sikre verdier for våre klienter. Bergen Dreggsalmenningen 10/12 Tlf Mandag - fredag til Et utvalg fra menyen innen 10 minutter, eller 50% avslag* * (Snakk med servitøren om betingelser) Førde Naustdalsvegen 1B Tlf SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

9 PORTRETTET Navn: Alder: Utdannelse: Aktuell som: Hobbyer: Wenche Teigland 43 år Sivilingeniør maskin Konserndirektør Energi i BKK, styreleder i nyetablerte Vestavind Offshore Bøker og reiser Gløder for det fornybare! Klimakampen var avgjørende da Wenche Teigland (43) valgte å forlate olje- og gassbransjen for å jobbe med fornybar energi. Firebarnsmoren ble konserndirektør Energi i BKK i 2006, som første kvinne i en slik toppstilling blant landets kraftselskap TEKST // JARLE HODNE FOTO // MARIT HOMMEDAL - Fornybar energi er fremtiden, så det var et bevisst valg jeg gjorde. Jeg er stolt over å kunne fortelle mine barn at jeg jobber med løsninger for å redde klimaet. Alle unge som ønsker å jobbe med energi, bør se til vår bransje, oppfordrer Teigland. I BKK har hun ansvar for landets femte største vannkraftproduksjon. Den dekker forbruket til husholdninger og sparer miljøet for 4,7 millioner tonn CO 2 -utslipp i året. Det tilsvarer utslippene fra 1,5 millioner biler. Gløder for vannkraft Konserndirektøren er alltid på jakt etter forbedringer i organisasjonen og brenner for at BKK skal lykkes med å gjennomføre det som ligger foran av muligheter. - På 90-tallet var det ingen som så muligheter, organisasjonen bar preg av å være et forvaltningsorgan. Nå ser jeg et BKK som er i ferd med å bli mer fremtidsrettet og offensivt, et energiselskap å regne med i Norge. Får 43-åringen stikkordet vannkraft, glimter det energisk i øynene. For selv om BKK satser på vindkraft og andre fornybare energiformer, er vannkraft nummer en på rangstigen. - Vannkraften er en fantastisk og fremtidsrettet ressurs. Den er rimeligst å bygge ut og kan balansere andre former for energi, ikke minst vindkraft der turbinene står stille uten vind. Det er fortsatt mange gode prosjekter utenfor verneplanen, og jeg synes det er synd om vi ikke utnytter disse mulighetene først. Men det må gjøres på en bærekraftig måte. Klima viktigere enn turisme Hun har stor respekt for at vannkraftutbygging påvirker naturen i forhold til biologisk mangfold. Klimaargumentet kan ikke brukes til å overse hensynet til det som lever i naturen. - Jeg har større problemer med hensynet til turisme og kravet om å gå i urørt natur. Er det viktigere enn å redusere våre CO 2 -utslipp, spør hun retorisk. - Bransjen har tatt sjumilsskritt for å bygge ut vannkraft på en skånsom måte. Vi har mye kunnskap, og det er viktig at de ulike fagmiljøene i samfunnet spiller sammen. Som bruker av vassdragene har vi en plikt til å støtte opp om forskning om virkninger på biologisk mangfold. Wenche Teiglands store engasjement for fornybar energi har gjort henne ettertraktet i nasjonale forum som drøfter fremtidens klima- og energipolitikk. Da 50 av landets fremste eksperter på energi var samlet i 48 timer for å finne de mest effektive klimatiltakene, var Teigland med. Hun fikk også plass i Energi 21, som meislet ut en helhetlig strategi for forskning og utvikling på energi i Norge. Liker å jobbe med menn BKK-lederen vokste opp i Arna, og bor i dag på Paradis i Bergen med mannen Dag og fire barn fra 4 til 16 SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

10 PORTRETTET 16 år. Sivilingeniøren har i hele sin yrkeskarriere jobbet i mannsdominerte miljø, både i ABB og som produksjonsdirektør i Naturgass Vest, før hun begynte i BKK. - Jeg liker å jobbe med menn. De er direkte, har klar tale og er lette å forholde seg til. Hun tror mangel på kvinnelige rollemodeller er en forklaring på hvorfor så få kvinner har funnet veien til ledende posisjoner i energibransjen. - Det er mange dyktige kvinner, men vi trenger noen som viser vei. I BKK er kvinneandelen på vei opp. Det er ikke lenge siden det bare var menn i konsernledergruppen. Flere kvinner bidrar til et mer uhøytidlig og kreativt miljø. Kvinner er ikke så redde for å stille dumme spørsmål, det bidrar etter hvert til større grad av trygghet i en ledergruppe. - Vannkraften er en fantastisk og fremtidsrettet ressurs. Da Teigland ble ansatt i BKK, hadde hun akkurat fått sitt fjerde barn og hadde åtte måneder igjen av permisjonen. - Likevel ville konsernsjef Atle Neteland ansette meg. Det viser at denne bransjen legger forholdene til rette for kvinner. Om det tidligere har vært noe rett i stempelet som sidrumpet, så gjelder det i alle fall ikke i dag, slår firebarnsmoren fast. Omsorgsfull Engasjert, omsorgsfull, impulsiv, initiativrik, positiv og utålmodig er noen karakteristikker medarbeidere har gitt sin leder. Hun kjenner seg igjen i det aller meste, og hun tror kvinnelige ledere har en særlig evne til å bry seg om hvordan medarbeiderne har det. - Jeg er opptatt av at folk skal ha det godt på jobben. Vi må finne en god balanse mellom jobb og hjem. Det er krevende å kombinere familie og jobbkarriere, det kjenner jeg på kroppen selv. Å synke ned i godstolen med en bok er hennes beste måte å koble av på. Alt fra tyngre skjønnlitteratur til krim og biografier finnes i bokhyllen. Blant favorittene er John Irving og Ken Folletts historiske romaner. Etter hektiske dager som konserndirektør søker Wenche Teigland gjerne ro og fred når helgen kommer. - Mannen min ler av og til av meg når jeg slår av alle lysene i stuen en fredagskveld og synker ned i stolen med et glass rødvin. Da tenker jeg på mye rart. Stillheten er undervurdert! Europeisk CO 2 Teknologisenter Mongstad ENERGI TELEKOM STRØMNETT Målene med TCM er å utvikle, teste og kvali sere ny teknologi for fangst av CO 2 fra røykgass. Det skal testes og utvikles for to røykgasskilder, både for gasskraftverk og for kullkraftverk. Videre skal TCM gjennom sin teknologiutvikling redusere kostnader og risiko forbundet med CO 2 -fangstanlegg i fullskala. Det er mål om å redusere både operasjonelle og kapital utgifter, forbedring mellom HMS og utførelse/ pålitelighet. Det vil være fokus på reduksjon av miljømessig risiko relatert til fullskala CO 2 -fangst. Resultatene fra TCM vil kunne få internasjonal betydning for framtidige fangstanlegg. EVM Sjøvann GJØR JOBBEN RASKERE - MED FIBER FRA BKK FIBER FRA BKK GIR DIN BEDRIFT MORGENDAGENS LØSNINGER. ALLEREDE I DAG. Rask, effektiv og stabil data- og telekommunikasjon er et helt nødvendig arbeidsredskap for alle typer moderne bedrifter i dag. Med lang erfaring i drifting av nett, et høyt kompetent fagmiljø og sterk fokus på service, er BKK blitt et førstevalg som leverandør av disse tjenestene i bergensregionen. Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat. Telefon: e-post: fiber@bkk.no bkk.no/bedrift Morgendagen er her TCM anlegget er plassert rett øst for Mongstad raf neriet, og dekker et område på ca 60 mål. Tilkoblingene til røykgasskildene er ca meter lange rør med diameter 1-1,5 m. Det er mulig å rense ca Sm 3 /time fra hver av røykgasskildene samtidig (tilsvarende tonn CO 2 per år totalt i overkant av tonn/år). info@tcmda.no RCC Hjelpesystemer CO 2 utslipp Amin teknologi Karbonat teknologi Elektrobygg Admin. bygg 18 SAMSPILL // 0509

11 Virksomhet på Mongstad: Europeisk CO 2 Teknologisenter Mongstad (TCM) Teknologisenteret skal teste to ulike teknologier for fangst og rensing av CO 2 fra oljeraffineriet og det nye kraftvarmeverket på Mongstad. Senteret er i byggefasen og eies av staten, Statoil og Shell. Fullskala fangstsanlegg Prosjektet er i planleggingsfasen og skal kunne stå klart innen Det utredes også transport av CO 2 fra Mongstad og lagring i undersjøiske formasjoner i Nordsjøen. Energiverk Mongstad Kraftvarmeverket skal forsyne oljeraffineriet med elektrisitet og varme, og forsyne Troll A-plattformen og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes med elektrisitet. Det danske selskapet DONG Energy vil delta på eiersiden, samt stå for drift av kraftverket. Mongstad raffineri Det største oljeraffineriet i Norge, med kapasitet på 10 millioner tonn råolje per år. Produserer først og fremst bensin, diesel, flydrivstoff og andre lette petroleumsprodukter. Oljeraffineriet på Mongstad er den største eksportbedriften i Hordaland. Mongstad råoljeterminal Mottar og håndterer all råolje fra Troll B og C, Kvitebjørn og Fram-områdene gjennom rørledningene Troll I og II. Lagerkapasitet på 9,5 millioner fat. Mongstad havneanlegg Norges største havn målt i tonnasje, og nest største oljehavn i Europa etter Rotterdam Produktteknisk kompetanse og servicesenter Kompetansesenter innen drivstoffteknologi, avansert analyseteknologi og koksteknologi. Inn for (måne)landing TEKST // KJERSTI FRIELE Teknologisenteret og renseanlegget for CO 2 som er under etablering på Mongstad er unikt i verdenssammenheng. Prosjektet medfører store utfordringer og millionkontrakter for norsk industri. Dette er et historisk prosjekt på alle måter, sier administrerende direktør Tore Amundsen i TCM DA. Både når det gjelder fysisk størrelse, fangst fra to ulike gasskilder, fangst med to ulike teknologier, fleksibilitet i anlegget og antall arbeidstimer som må til, så er dette en svær oppgave. Det finnes ikke maken til dette senteret i verden i dag, fastslår han. Teknologisenteret, som har fått det klingende navnet Europeisk CO 2 Teknologisenter Mongstad (TCM), bygges av Statoil i samarbeid med Gassnova og Norske Shell. Målet er å tilby en arena for målrettet utvikling, testing og kvalifisering av CO 2 fangstteknologi, samt bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene slik at kostnader og risiko for fullskala CO 2 fangst kan reduseres. Senteret vil kunne være et vesentlig bidrag til internasjonal teknologiutvikling, sier Amundsen. 20 fotballbaner Det var i sin nyttårstale 2007 at statsminister Jens Stoltenberg lanserte det såkalte månelandingsprosjektet på Mongstad, som han siden har omtalt som et av verdens mest avanserte teknologiutviklingsprosjekter. Statoil alene bruker over 100 årsverk på CO 2 -prosjektene, i tillegg kommer flere hundre ansatte hos leverandørene. Statoil og de andre TCMpartnerne bruker veldig mange av sine beste folk på dette. Det er prosjekter som betyr mye for oss, forteller Amundsen. TCM skal teste ut to ulike rensemetoder, aminteknologi fra Aker Clean Carbon og karbonatteknologi fra Alstom. De to fangstanleggene skal operere uavhengig av hverandre, og får en samlet kapasitet på tonn CO 2 årlig. I tillegg planlegges et fullskala renseanlegg med en investeringsbeslutning i 2012, og mål om raskest mulig oppstart etter dette. Fullskalaanlegget får enorme dimensjoner: Ved CO 2 fangst fra både oljeraffineriet og kraftvarmeverket på til sammen 2 millioner tonn årlig vil arealbehovet være på hele m 2 - like mye som 20 fotballbaner. Renseanlegget vil forbruke mellom 20 og 40 millioner liter sjøvann per time og strømforbruket vil være på opp mot 55 MW, som tilsvarer forbruket til boliger. Det jobbes nå med flere alternative utbyggingsløsninger. Økte utslipp Regjeringen vil bruke 3,4 milliarder kroner til fangst, transport og lagring av CO2 neste år, ifølge statsbudsjettet. Av disse skal 1,8 milliarder gå til teknologisenteret og inntil 760 millioner til planlegging av fullskala fangst på Mongstad. Norge jobber også for å få fangst og lagring av CO2 med som utslippsreduserende tiltak foran klimatoppmøtet i København i desember. Vi jobber tett med myndighetene og Gassnova når det gjelder planlegging og utvikling av fullskalaanlegget, sier ledende forretningsutvikler i Statoil, Hans Petter Rebo. Kraftvarmeverket på Mongstad (EVM) ble satt i prøvedrift nå i høst, og skal være operativt i løpet av Teknologisenteret for CO2 rensing forventes ikke å stå ferdig før årsskiftet 2011/2012. CO2 som fanges i mellomtiden vil bli sluppet ut i atmosfæren, ettersom en transport og lagringsløsning skal etableres parallelt med et fremtidig fullskala renseanlegg. Totalt dreier det seg om en økning i utslippene fra Mongstad på ca tonn CO2 årlig frem til fullskalaanlegget settes i drift. Formålet med kraftvarmeverket er å forbedre den samlede energiutnyttelsen ved raffineriet, noe som vil redusere CO2-utslippene med over tonn årlig. Men det er riktig at de totale utslippene vil øke i en periode frem til fullskalaanlegget står ferdig, sier Rebo. Et foreløpig estimat viser at det vil koste rundt 25 milliarder kroner å rense CO2 fra kraftvarmeverket og raffineriet på Mongstad, avhengig av hvilken løsning som velges. I tillegg kommer utgifter til transport og lagring. Positive ringvirkninger Gigantanlegget på Mongstad fører med seg mange nye arbeidsplasser og et realt løft for industrien, både lokalt og nasjonalt. Alle de viktigste kontraktene for teknologisenteret er nå tildelt. Totalt dreier det seg om investeringer på i overkant av 5 milliarder kroner, forteller Amundsen. Ett av selskapene som har kommet gjennom nåløyet er AF-gruppen (AFG), som har avdelingskontor i Bergen. Entreprenørselskapet skal levere anleggsarbeid på TCM. Olje- og Energisektoren har vært svært viktig for gruppens utvikling de siste 15 årene. Vi ser frem til å være med på arbeidet med et av de mest fremtidsrettede anleggene innen CO 2 -rensing, sier konsernsjef i AF Gruppen, Pål Egil Rønn Kontrakten omfatter blant annet fundamentering, betongarbeider, fremføring av rør- og ledningssystemer og bygging av kjølevannsinntak i sjøen, og har en verdi på rundt 150 millioner kroner. AF har oppdrag både på Kårstø, Kollsnes og på Mongstad. Vi er stolte og glade over å kunne fortsette samarbeidet med Statoil, sier Rønn. En rekke fangstanlegg for CO 2 er nå under planlegging internasjonalt. EU skal bygge et titalls demonstrasjonsanlegg med en samlet prislapp på 80 milliarder kroner. FAGSEMINAR - OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Det nye sanksjonssystemet i anskaffelsesregelverket Seminaret vil ta for seg følgende: Dagens sanksjonssystem. Kommentarer til EUs nye håndhevingsdirektiv som skal implementeres i Norge i Direktivet inneholder nye regler om hvordan anskaffelsesreglene skal håndheves. Direktivet innebærer betydelig innskjerpelser, blant annet skal kontrakter som er inngått uten konkurranse gjøres uten virkning. Nyhetsoppdatering. Tid: 3. desember 2009 kl Reg. fra kl Sted: Ricks selskapslokaler, Veiten 3, Bergen Pris: 500,- pr. pers. inkl. kursmateriell og lunsj Påmelding innen til cme@steenstrup.no, tlf For fullstendig program se O S L O T Ø N S B E R G S TA V A N G E R B E R G E N T R O N D H E I M T R O M S Ø 20 SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

12 GJESTESKRIBENTEN Atle Neteland er konserndirektør i BKK Med engasjement for energi I Bergensregionen er det mange aktører som jobber godt med ulike tiltak innen energi og miljø. Bergen Næringsråd har de siste årene vært involvert i mange av dem: Presentasjoner for Hordalandsbenken av viktige energitiltak for vår region der bedriftsrepresentanter har deltatt: - Atle Neteland, BKK, om nettkapasitet ut fra Vestlandet - Arvid Nøttvedt, CMR, om forskningstiltak innen energi og muligheter - Bjørn Kåre Viken, Statoil, om energiverk på Mongstad Ansvar for gjennomføring av den internasjonale ECT- konferansen i Bergen (Energy-Climate-Technology) i Bergen i sept-09 og sept-08. Presentasjon av vindklyngen i vest for statssekretær Rikke Lind ved ressursgruppeleder Rune Birkeland Påvirkning mot politikere for å få FME SUCCSESS (CO 2 ) og FME NORCOWE (Offshore-wind) til vest. Bidratt i arbeidet med å sikre Arena Wind til vest med base i Bergen. Bidratt til opprettelsen av Klimaforum, en møteplass for aktører fra næringsliv, myndigheter, organisasjoner og forskningsinstitusjoner. Et samarbeidstiltak mellom Bergen Næringsråd, Bergen kommune, Bjerknessenteret og Bergenscenarier ressursgrupper i Bergen Næringsråd som har energi som tema: RG Fornybar Energi, RG Energi (Olje og Gass) Presentasjon av Fornybar Energi i byrådsleders kontaktutvalg Arbeid med dyp geotermisk energi i samarbeid med UiB, og bidrag til etablering av forskningssenter, deltakelse i strategiutvalg og hjelp til innhenting av industrielle partnere Energiklyngen i vest, og muligheter møte med sentrale aktører og ressursgrupper med professor Torger Reve SNF-rapport om klimatilpasning for våre viktige næringer (kommer) Arbeid med å få realisert Driftsbyen Bergen (se egen sak s. 25) Medlemsmøter siste årene med Statoil og deres tiltak i bergensregionen, et med Margareth Øvrum og et med Tore Torvund Seminar med Tom Dreyer, leteansvarlig Statoil, om muligheter for leverandørindustrien innen olje- og gass. Møter om oljeutvinning i nord Den store energiutfordringen: Fra drivkraft til potensiell bremsekloss I hundre år har elektrisitet vært en drivkraft i samfunnet. I fremtiden kan krafttilgangen bli den store bremseklossen. Fredag 13. februar 2004 opplevde Vestlandet norgeshistoriens største strømbrudd. Store industri- og produksjonsbedrifter ble lammet, heiser stoppet mellom to etasjer, mobiltelefoner mistet dekning, PC-ene gikk i svart og i noen minutter lå hele Bergen og omegn i dvale. Heldigvis var det midt på dagen og været var fint. Hadde det vært storm og natt kunne strømbruddet vart adskillig lenger. Når samfunnet i stor grad er avhengig av elektrisitet, er det naturlig å spørre hvordan dette kunne skje. Forklaringen er enkel: Forsyningssikkerheten er i ferd med å bli usikker. To linjer fører strømmen ut og inn av regionen vår. Hvis den ene linjen faller ut, vil den andre utsettes for høyere belastning enn den er bygd for. Resultatet kan bli kollaps. Vi trenger et sikrere nett og flere linjer ut av regionen for å unngå at krafttilgangen bremser samfunnsutviklingen. Tre viktige kraftlinjer For å sikre transporten av strøm til og fra Vestlandet, er tre nye kraftlinjer under planlegging. Statnett har søkt om konsesjon til å bygge en ny linje mellom Sima og Samnanger. Denne vil styrke strømtilførselen inn og ut av regionen, og redusere faren for at hele Vestlandet på nytt lammes av strømbrudd. BKK har søkt om konsesjon til å bygge en ny kraftlinje mellom Kollsnes i Øygarden og Mongstad i Lindås. I 2010 vil vi søke om konsesjon til å bygge en linje mellom Mongstad og Modalen. Disse to linjene vil sørge for en bedre leveranse til de mest kraftkrevende områdene i fylket, og samtidig sørge for at vi er mindre sårbare når feil oppstår. Til tross for samfunnets enorme avhengighet av strøm, og behovet for å ruste opp nettet, er det motstand mot alle de tre planlagte kraftlinjene. Vi forstår at noen synes kraftledninger virker skjemmende i landskapet. Men når det foreslås å bygge strømnettet under bakken i stedet for i lufta, vitner det om en forståelse av at jordkabler ikke representerer synlige inngrep i naturen. Dette er feil. Kabel versus luftspenn handler om økonomi, men det handler også om synlighet og funksjonalitet. Skal det legges kabler i bakken må det ryddes områder på størrelse med motorveier. Disse inngrepene er ofte vanskelige å skjule. I tillegg byr kabler i bakken på større utfordringer i forhold til vedlikehold av nettet. Noen steder vil kabler være å foretrekke fremfor luftspenn, men i de fleste tilfeller er ikke kabler et reelt alternativ. Mer strøm Elektrisitetsforbruket har økt jevnt de siste tiårene, og prognosene tilsier at trenden vil fortsette. Samtidig har nettkapasiteten allerede nådd smertegrensen. Det bør få varsellampene til å blinke. Vi har gjort oss avhengige av strøm, og selv om vi klarer å effektivisere den private elektrisitetsbruken, fører befolkningsøkning og etablering av nye arbeidsplasser til at det samlede forbruket går opp. På toppen av den allerede økende kraftbruken, kan krav om mer klimavennlige løsninger bidra til ytterligere økning. Det arbeides i dag med planer for hvordan den norske olje- og gassvirksomheten kan elektrifiseres, hvordan vi kan forsyne cruiseskip og lasteskip med strøm når de ligger til kai, og hvordan vi kan legge til rette for at flere kjører elektriske biler. Regjeringen har foreslått å øke produksjonen av fornybar energi kraftig i årene som kommer. BKK er positive til alle planer som gir et renere klima, men hvis vi ikke styrker nettet, er det ingen realisme i planene. Utenlandskabler er nødvendig En storstilt satsing på produksjon av ny fornybar energi og ikke minst på økt bruk av fornybar energi som en erstatning for fossil, gjør at spørsmålet om et bedre nett ikke bare er et nasjonalt spørsmål. Vi trenger flere linjer ut av landet. Vestlandet har enorme fornybare energiressurser i form av vann og vind. Norge har ikke bruk for all denne kraften. Skal en økt produksjon av ny fornybar energi bidra til en mer positiv energibalanse, må kraften sendes ut av landet for å blant annet erstatte forurensende kullkraftverk i Europa. Da vil ikke bare produksjonen av ren energi øke, men også forbruket. Vår tids store energiutfordring er ikke mangelen på rene energikilder. Det er mangelen på vilje til å ta dem i bruk. Ren energi har vært en drivkraft. Det kan den fortsatt være. Hvis vi tåler å se kraftledninger og våger å satse på eksport av ren norsk kraft. 22 SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

13 Vannkraft har aldri vært så miljøvennlig som nå! Sivilingeniør Ingvill Stenseth i BKK Vil etablere kompetansesenter for drift og vedlikehold Ny vår for vannkraften Sterkere fokus på fornybar energi kan gi et oppsving for den tradisjonelle, norske vannkraften. Vannkraft er absolutt en fremtidsrettet energikilde, sier sivilingeniør Ingvill Stenseth i BKK. TEKST // KJERSTI FRIELE - FOTO // DAVID ZADIG Vannkraft vil fortsatt være veldig viktig. Både fordi det er en miljøvennlig, regulerbar energikilde og fordi vi har så gode forutsetninger for å bygge ut. Og når vi i fremtiden får flere fornybare energikilder som ikke er regulerbare, slik som for eksempel vindkraft, så vil behovet for vannkraft bare øke. Større kraftverk kan holde tilbake vannet og produsere etter behov. Det gjør vannkraft til en del av nøkkelen i klimaspørsmålet, fastslår Stenseth. Hun får støtte fra administrerende direktør Steinar Bysveen i Energibedriftenes landsforening (EBL). Selv uten å røre vernede vassdrag, kan vannkraft fortsatt gi et solid bidrag til vår fornybare produksjon, ikke minst gjennom opprusting og utvidelser av eksisterende anlegg, sier Bysveen. Utbygging og effektivisering Siden begynnelsen av 1990-tallet har det vært bygget ut lite vannkraft i Norge, men situasjonen er i ferd med å endre seg. Nå som klimaproblematikken virkelig har blitt satt på dagsordenen, har utviklingen snudd. De siste fem årene har vi ansatt flere folk for å jobbe med utbygging av vannkraft, forteller Stenseth. De neste årene har BKK ambisjoner om å bygge ut 750 GWh vannkraft på Vestlandet, noe som tilsvarer forbruk til eneboliger. Og allerede kommende vinter vil flere nye småkraftverk settes i drift. Men vel så viktig for oss er rehabilitering av de eksisterende kraftverkene våre. Noen av dem er veldig gamle, og disse børster vi nå støvet av. I tillegg til rent visuelle forbedringer ser vi på hvordan vi kan effektivisere produksjonen og gjøre den enda mer miljøvennlig, blant annet ved å hente ut mer kraft fra hvert kraftverk, sier Stenseth. Tar mer miljøhensyn De siste årene har Norge fått flere småkraftverk, og Stenseth tror dette er en trend som vil fortsette. NVE har en god del søknader liggende. Småkraft er lønnsomt å bygge ut, og i tillegg er det miljøvennlig og god distriktspolitikk. TNS Gallups Klimabarometer viser at nordmenn flest har et veldig positivt syn på vannkraft, til tross for at utbygging medfører inngrep i naturen. Kraftselskapene er blitt bedre til å håndtere miljøspørsmål de senere årene, mener Stenseth. Tidligere var det nok litt tilfeldig hvordan vi forholdt oss til miljø. Nå er vi mye mer analytiske, blant annet i forhold til fastsettelse av eventuell minstevannføring. Det visuelle er viktig for folk - en foss skal se ut som en foss! Vi er også opptatt av å ta vare på det biologiske mangfoldet i vassdragene. BKK samarbeider tett med biologer og tilrettelegger blant annet for gyteplasser for fisken. Vannkraft har aldri vært så miljøvennlig som nå, sier sivilingeniøren. Fra næringsminister Bo Xilai s besøk - her fra båttur med blant annet Efraim Kanestrøm FOLKETS (Rolls Royce) FAVORITT og Dave Spilde, Unique Cinema Systems. * Nesten ni av ti nordmenn har et positivt inntrykk av vannkraft som energikilde. Vannkraften oppfattes som både rimelig, klimavennlig og lokalt akseptabel. * Et klart flertall i befolkningen støtter økt utbygging av vannkraft for å nå nasjonale klimamål. 63 prosent aksepterer bygging av nye kraftlinjer dersom det gir økt bruk av fornybar energi. (Kilde: TNS Gallup Klimabarometer 2009) Det bør etableres et kompetansesenter for drift og vedlikehold i Bergensregionen med utgangspunkt i det betydelige industrielle miljøet som finnes her. Her kan energiklyngen med olje, gass og vindkraft og maritim næring forene krefter og lage en internasjonal sterk enhet. TEKST // ATLE KVAMME Initiativet kom opprinnelig fra Innovasjon Norge i Hordaland i samarbeid med NCE Subsea, og tar utgangspunkt i det betydelige industrielle miljøet som er bygget opp rundt produkter og tjenester rettet mot drift, vedlikehold og modifikasjoner av offshore olje- og gassinstallasjoner, topside og subsea. Regionen har tunge aktører innen prosessindustri, vannkraft, terminal- og baseaktiviteter. Hordaland har også en komplett maritim klynge med tunge driftsorganisasjoner, der klyngen har ønske om å utvikle et globalt maritimt kunnskapsnav i Bergen hvor drift og vedlikehold står sentralt. Vil profilere hele regionen Bergen Næringsråd sine ressursgrupper Energi (inkl olje og gass) og Maritim har sluttet seg til tanken om å jobbe for å få i gang et felles senter for operasjon, drift og vedlikehold. Næringsrådet ønsker å forsterke de næringer og fagfelter der vi allerede er sterke og veletablerte. Et strukturert samarbeid på tvers av fagfeltene vil gi regionen et internasjonalt fellestrekk som kan bidra til å profilere Bergensregionen og våre sterke sider. Bedre utdanningsmiljø Tanken er at man gjennom samarbeid også skal styrke forsknings- og utdanningsmijøene, i kombinasjon med de utviklingsmiljøene som finnes i bedriftene. Innen olje- og gass og maritim virksomhet er flere av våre bedrifter verdensledende i sine leveranser på drift og vedlikehold. Men samtidig utføres det lite industirettet forskning, og regionenes kompetanse reflekteres i for liten grad i utdanningstilbudene ved Universitetet i Bergen og Høgskolene. En målsetning er derfor å få på plass sivilingeniør og PhDtilbud på fagfeltene. Her vil man se på offshore olje og gass, subsea, maritim nærings, elkraftbransjen, prosessindustrien og offshore vindkraft. Bedriftene må inn i prosjektet Målet er å sikre at flere sterke bransjer og miljøer i Bergensregionen samarbeider og sikrer kompetanseoverføring som utvikler produkter og tjenester som gir arbeidsplasser på kort og lang sikt. Bedriftenes rolle vil være todelt. For det første må de være premissleverandører, de må peke ut retningen og bidra med ressurser som kan føre senteret videre. Det andre er å ta i bruk og kommersialisere resultatene fra senteret, og å omgjøre kunnskap til arbeidsplasser og verdiskaping. Skape fremtidens jobber I kunnskapssamfunnet er individuell og organisatorisk kompetanse avgjørende for kortsiktig og langsiktig verdiskaping. Bedrifter jobber ofte i det kortsiktige perspektivet med innovasjoner og forbedringer. I det mer langsiktige perspektivet vet vi at mer enn 50 % av de jobbene vi skal ha om 30 år, ikke eksisterer i dag. Det er derfor av avgjørende betydning at det satses på forskning som skal bli arbeidsplasser i fremtiden, sier Trond Olsen i NCE Subsea og ressurgruppe Energi. Han er en av initiativtakerne til tiltaket. Han viser til at globaliseringen også gir økt spesialisering, der man fokuserer på det man er best på og videreutvikler det. Spesialiserte sentre som forsker på og videreutvikler spisskompetanse, vil være et kjerneelement i å forbedre eksisterende og å skape ny virksomhet. Et industrielt senter for drift og vedlikehold basert på den kompetansen som i dag finnes i regionen, kan over tid gi oss en verdensledende posisjon. Det vil bidra til nye løsninger, spin-offs som skaper nye arbeidsplasser, og tiltrekke nye kompetansemiljøer og bedrifter til regionen. Når vi har verdens ledende miljøer innen forskning, utvikling, utdanning og i våre bedrifter, vil vi kunne være mer innovative og konkurransedyktige enn andre regioner og aktører. Det vil gi regionen jobber innen drift- og vedlikehold i et globalt og nærmest umettelig marked. 24 SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

14 Orangeriet.no foto: Fred Jonny FAKTA // NORWEGIAN CENTER FOR GEOTHERMAL ENERGY RESEARCH: Stiftet 2.februar 2009 Partnere: Universitetet i Bergen (vertsinstitusjon), BKK AS, Christian Michelsen Research AS, Høgskolen i Bergen, IRIS, Institutt for energiteknikk, Kongsberg Innovasjon AS, Norges geologiske undersøkelser, Norges Geotekniske Institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NORSAR, Norsk institutt for vannforskning, Norsk Hydro ASA, Norwegian Piping AS, Odfjell Drilling AS, Single-Phase Power AS, Statoil ASA, Unifob AS. Senter for geovarme i Bergen TEKST // INGA BERRE Fly bort fra hverdagen Velg blant et stort antall direkteruter fra Bergen lufthavn Flesland! 5. oktober åpnet Eastern Airways direkteruter til både Newcastle og Aberdeen. Når hverdagsstresset står på som aller verst eller tilværelsen blir grå og kjedelig, er det på tide å komme seg bort. Fra Bergen lufthavn Flesland har du verden for dine føtter. Med direkteruter til sentrale flyplasser, kan du besøke akkurat det reisemålet du drømmer om. Slik blir du rik på opplevelser og får ny energi til hverdagen hjemme. Verden er rett rundt hjørnet avinor.no/flybort Bergen lufthavn Flesland Det ligger betydelig energi i jordens dyp, jo lenger ned man kommer. Aktører i Bergen ønsker å bidra i økt utnyttelse av denne rene energikilden og har gått sammen om å etablere et eget senter for geotermisk energi. Varmeenergi lagret i jordskorpen har et stort potensial og er en nærmest utslippsfri energikilde. Norge henter årlig ut 3,5 TWh fra jordskorpens øvre lag. Her er ikke temperaturene særlig høye, men kombinert med varmepumper utnyttes ressursen til oppvarmings- og kjølingsformål. Stort potensial Det store potensialet for geotermisk energi oppstår idet vi beveger oss flere tusen meter ned i jordskorpen der temperaturene er 100 C og høyere. Norwegian Center for Geothermal Energy Research (CGER) ble etablert tidligere i år for å arbeide med forskningsutfordringer knyttet til økt utnyttelse av denne energikilde. Senteret har sete i Bergen og samler partnere fra universiteter, høyskoler, forskningsinstitusjoner og industri. I gjennomsnitt stiger temperaturen med 30 C per tusen meters dyp ned i jordskorpen. Noen steder i verden, som for eksempel på Island og Filippinene, vil temperaturen øke raskt med dybde. Varme grunnvannskilder kan her brukes direkte i kraftproduksjon. I de fleste områder i verden ligger forholdene derimot ikke så godt til rette ved at det i områder som lett kan nås både er høye temperaturer, høyt væskeinnhold, og gode strømningsforhold. Utfordringen består i at man likevel klarer å hente ut varmeenergien ved konstruksjon av geotermiske varmevekslere dypt nede i berggrunnen. Ren energi med teknologi fra oljebransjen I flere internasjonale anlegg skjer det kraftproduksjon basert på sirkulasjon av vann ned i kunstige reservoarer på flere tusen meters dyp. Disse bygger på å etterligne naturlige systemer ved å danne oppsprukne reservoarer basert på samme type metoder som benyttes for økt utvinning i oljeindustrien. Det benyttes også sirkulasjon av væske gjennom borehull eller brønnsløyfer i grunnen, og det forskes også på bruk av andre væsker enn vann. Målet er å gi et vesentlig bidrag til ren energiproduksjon på verdensbasis. Tradisjonelt har det vært liten finansiering til geotermisk forskning og utvikling, men dette er nå i ferd med å snu. I USA ble det tidligere i år bevilget 360 millioner dollar til forskning og utvikling på geotermisk energi, og i tillegg kommer vesentlige bidrag fra industrien. Norge må med på verdensbasis CGER bidrar til planlegging og koordinering av forskning og utvikling innen geotermisk energi i Norge. Senteret bygger på sterk nasjonal ekspertise, blant annet fra petroleumsindustrien. Målsetningen er at senteret skal tilrettelegge for utvikling av kunnskap og teknologi som kan danne et grunnlag for kommersiell utnyttelse av geotermisk energi på verdensbasis. SAMSPILL //

15 FAKTA // GRØNNE SERTIFIKATER: Markedsbasert virkemiddel for å fremme utbygging av fornybar energi som f.eks. vann, vind og bio. Produsenter av fornybar energi tildeles sertifikater tilsvarende energimengden de produserer. I Sverige har sertifikatene blitt tildelt for en 15-årsperiode. Alle energikjøpere forpliktes til å kjøpe en viss mengde grønne sertifikater. På denne måten oppstår det en etterspørsel etter grønne sertifikater, slik at produsenter av fornybar energi kan hente en ekstra inntekt i tillegg til salg av kraft. Ordningen er teknologinøytral for å prioritere prosjekter med de laveste kostnadene. Sertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige er under utforming og skal etter planen tre i kraft fra 1. januar Merkostnaden for en vanlig husholdning forventes å bli kroner i året, avhengig av hvor stor produksjonen med sertifikater vil bli. På den andre siden kan økt kraftproduksjon føre til lavere markedspriser på kraft. Betaler mer for fornybar energi Folk flest vil betale ekstra for fornybar energi. Seks av ti nordmenn er villige til å betale minst 500 kroner i året for grønne sertifikater, dersom pengene går til å bygge ut mer fornybar energi. Det viser ferske tall fra TNS Gallups Klimabarometer. Resultatene fra Klimabarometeret gir grunnlag for å spørre om ikke befolkningen er mer villig til å betale for klimatiltak enn det politikerne tror, sier Daniel Rees i TNS Gallup. Statkraft har i lang tid tatt til orde for å etablere et norsk-svensk marked for grønne sertifikater for å sikre at det bygges ut mer fornybar energi til en lavest mulig kostnad. Undersøkelsen viser at befolkningen er beredt til å bidra, på samme måte som vi er klare til å investere i ny, fornybar energi, sier konsernsjef Bård Mikkelsen i Statkraft. Resultatene viser samtidig at velgere som stemte på de rødgrønne eller de borgerlige ved forrige stortingsvalg har nærmest sammenfallende betalingsvilje, mens velgerne som stemte Fremskrittspartiet ved forrige valg er langt mindre villige til å betale. Mer enn 60 prosent av de rødgrønne og borgerlige velgerne er villige til å betale minst 500 kroner per år for grønne sertifikater, mens i underkant av 40 prosent av Frp-velgerne er villige til det samme. For en gjennomsnittshusholdning utgjør 500 kroner per år cirka 2,5 øre/kwh, og er omtrent like mye som svenske husholdninger i dag betaler for sine grønne sertifikater. Kilde: BKK og TNS Gallup Helse Grønne sertifikater medfører at energikjøper må forplikte seg til å kjøpe fornybar energi. På den måten fremmes utbyggingen av fornybar energi, og merkostnaden for en familie forventes å bli inntil 1000 kr per år. TEKST: VEGARD TYSDAL En liten prolaps kan brekke ryggen på en hel bedrift En ordning med grønne sertifikater trådde i kraft i Sverige i 2003, og allerede da ønsket Bondevik-regjeringen å få til et nordisk samarbeid. Nå ligger det an til at det kan komme på plass et felles marked med Sverige fra Ordningen utsteder såkalte grønne sertifikater til produsenter av fornybar energi. I Norge utgjør vannkraft 98 % av elektrisiteten, og de store og lønnsomme kraftverkene vil være unntatt ordningen. Tanken er at midlene fra grønne sertifikater skal øke inntektsgrunnlaget og gi en bærekraftig inntekt for produsenter av fornybar energi. En rekke slike fornybare tiltak som vind, sol, bølge osv. er per dags dato ulønnsomme, og grønne sertifikater skal være et middel for å få til en politisk ønsket utvikling om mer fornybar energi. Ordningen skal bidra til økt teknologiutvikling, og den skal være teknologinøytral, der de mest kostnadseffektive produksjonsteknologiene vil få best resultat. I tillegg må det også vurderes andre støtteordninger, da f.eks offshore-teknologier har betydelig høyere kostnader enn tilsvarende teknologi på land. For å sikre økt kapital til ønskede prosjekter, vil det bli innført en kvoteplikt. Vanlige forbrukere vil ikke merke annet påslag i prisen enn sertifikatskostnaden. Kraftleverandørene vil imidlertid få ansvar for å oppfylle kvoten og levere strøm i henhold til kvotereglementet. Selvforsynt industri må selv ut på kvotemarkedet. I Sverige startet man med et kvotekrav på 7 % fornybar energi, nå er en oppe i 17 %. Spennende marked -Sertifikatmarkedene er spennende satsingsområder, både fra et miljøperspektiv og forretningsperspektiv, sier Anette Gussiås i Bergen Energi. - Å velge markedstilnærming fremfor utslippsskatt for å få ønskede klimaendringer, tror vi er det mest effektive både for å skape insentiver blant industrien til å redusere utslipp og i forhold til at en markedsstruktur vil avdekke den riktige prisen på utslipssreduksjon. En skatt gir ingen garanti på at prisen er riktig. Klimamøtet i København i desember blir derfor spennende å følge i forhold til konsekvensene for utviklingen av globale klimamarkeder. Vi er realistiske optimister i forkant av forhandlingene og ser en avtale mellom USA og Kina som avgjørende for resultatet. 7730_0 Inhouse NO Få de ansatte raskest mulig tilbake på jobb. If helseforsikring dekker timer hos fysioterapeut og kiropraktor i tillegg til behandling på de beste private sykehusene i hele Norden. Det betyr at fraværstiden kan reduseres til et minimum. Faktisk venter våre kunder i gjennomsnitt bare 8 dager på behandling. Les mer på Rolig, vi hjelper deg. Jon Frode Skirbekk, risikospesialist Tlf: SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

16 Avfall er jo en formidabel energiressurs! Atle Marøen, administrerende direktør, Rekom FAKTA // REKOM AS Megler- og tradingselskap stiftet av 58 kommuner og interkommunale selskaper i ansatte, hovedkontor i Bergen og avdelingskontor i Lund Håndterer tonn råvarer/brensel hvert år Når svenskene rapper bosset vårt Hva er det med svenskene da, som verdsetter bosset så høyt? Først og fremst betaler svenskene en høyere pris for energi enn vi gjør i Norge. Videre har svenske forbrenningsanlegg en høyere energiutnyttelsesgrad enn de norske, forklarer Marøen. Mens de svenske anleggene har en utnyttelsesgrad på 90 %, ligger de norske på 60 %. Svenskene har satset stort på vannbåren varme og har en annen energibruk enn oss. Boligstrukturen er mer konsentrert. I sum forklarer dette hvorfor de er villige til å betale mer for avfall som kan forsyne forbrenningsanleggene. Det blir mange trailerturer over grensen? Det er ikke noe nytt at slike varer sendes over landegrensen. Dette har jo i alle år vært tilfelle med for eksempel papiravfall, påpeker Marøen som hver eneste dag megler store mengder brukt avispapir. Siden begynnelsen på 90-tallet har det vært vanlig å handle med avfall. Det begynte med metaller og papir, og fortsatte med trevirke, plast, farlig avfall og nå brennbart restavfall og matavfall. Typisk går halvparten av dagens avfall til materialgjenvinning, enten på norske anlegg, men stort sett til anlegg i øvrige Europa eller Asia, forklarer han. Benytter tomme trailere/ containere for å frakte avfall til norske, svenske, europeiske og asiatiske behandlingsanlegg Vant kontrakten på husholdningsavfall fra 5 av 7 Vestlandsselskaper sist vår i konkurranse med blant annet BIR FAKTA // BIR Driver BIRs forbrenningsanlegg og Stasjon for farlig avfall. Heleid datterselskap av BIR AS Boss er blitt en stadig mer ettertraktet vare. Og svenskene setter større pris på det enn vi gjør i Norge. Resultatet er at det ukentlig kjører hundrevis av trailere med boss til Sverige. Kan det bli bedre miljø av slikt? TEKST: METTE MÆHLE // FOTO: AUDUN ROE GRIMSTAD Mange undret seg da det ble kjent at BIR tapte anbudet på avfall fra syv interkommunale selskaper på Vestlandet, og at avfallet skulle sendes til svenske forbrenningsanlegg. De syv selskapene hadde gått sammen i en felles anskaffelsesprosess og fem av kontraktene gikk til bergensbaserte Rekom for levering til Sverige. BIRs nye forbrenningsanlegg for tonn avfall nærmer seg testkjøring. Anlegget trenger betydelige avfallsmengder for å sikre videre utbygging av fjernvarme i Bergen. Daglig leder i BIR Avfallsbehandling, Ingrid Hitland mener situasjonen er svært uheldig. Vi er komfortabel med tilgangen på avfall, men ser for oss en økonomisk vanskelig situasjon dersom ikke den norske miljøavgiften fjernes. Hun peker på at signalene i Soria Moria II var at avfall i fremtiden skal behandles i Norge. Likevel er det ingenting i statsbudsjettet som vitner om konkrete tiltak. Hele den norske bransjen er nå mobilisert, forteller hun og viser til både Avfall Norge, KS Bedrift og Norske Fjernvarme. Vårt klare krav er at miljøavgiften må bort. La bosset flyte fritt Bergensbaserte Rekom er et meglerselskap innen avfall. Daglig kjøper og selger de boss og sørger for at det kommer til nytte der det trengs mest. Noen ganger i Sverige, andre ganger i Kina. Hvorfor kan vi ikke få beholde bosset vårt selv? Boss er en handelsvare på lik linje med andre handelsvarer, mener administrerende direktør i Rekom, Atle Marøen. 4 tonn avfall innholder samme energimengde som 1 tonn olje, så avfall er jo en formidabel energiressurs. Etterspørselen er stor og markedet er globalt, slår han fast. Å stenge grensene ville være ren proteksjonisme, og dessuten dårlig miljøpolitikk. Miljømessig må målsetningen være å oppnå høyest mulig energiutnyttelse. Her må vi se Skandinavia som én region, mener Marøen men påpeker viktigheten av at norske og svenske forbrenningsanlegg har like rammebetingelser. For øyeblikket er den svenske miljøavgiften 200 kroner per tonn mot 100 kroner i Norge. I desember vil svenskene beslutte om denne miljøavgiften skal bortfalle. Mye tyder på at den blir borte fra oktober 2010, spår Marøen. Utnytter returtransport Papiret sendes til de gjenvinningsanleggene som gir best pris. Noen ganger er det Norske Skog, andre ganger et anlegg i Kina. Marøen presiserer at frakten for det aller meste går med returtransport og dermed ikke bidrar til økt transport og miljøbelastning. Norge er jo et netto importland. Hver eneste dag går det tomme trailere til Skandinavia og tomme containere tilbake til avsenderland rundt i verden. Ved å benytte returtransport sparer vi miljøet for ekstra utslipp, forklarer han. Når det gjelder Sverige, er jo dessuten øst-vestaksen langt mer skånsom enn transport langs hele vår langstrakte kyst, mener han. Hvor mye koster et kilo boss for tiden? Det kommer an på hvilken type avfall vi snakker om, smiler Marøen. De fleste avfallstypene oppnår positiv pris, men noen må betale en gate-fee for å dekke kostnadene ved behandlingen. Prisen for restavfall til forbrenning i Sverige er 450,- kr per tonn eks avgift. I tillegg kommer transport på 400 kr per tonn, legger han til. Dagens forbrenningsanlegg har én ovnslinje og en kapasitet på ca tonn avfall Anlegget produserer strøm og fjernvarme, og leverte i Gwh i form av strøm og fjernvarme I januar 2010 starter testingen av ovnslinje nummer to, med en kapasitet på ca tonn avfall Prognosen tilsier leveranse av ca 330 Gwh i SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

17 Noen prioriterte energiprosjekter i Bergen Miljøfyrtårndag i Bergen 17. februar 2010 Retningslinjer for energieffektive bygninger i nye utbyggingsområder Disse skal sørge for at utbyggingsområder i Bergen skal få en så høy energiytelse som mulig i nye og rehabiliterte bygg. Grønnere by Bergen skal bli en klimanøytral by, og flere planlagte prosjekter skal også gjøre den mer energieffektiv. Med fokus på bygninger og fjernvarme skal energibruken og klimagassutslippene reduseres. TEKST: JANNECKE PETTERSEN // FOTO: LEIF SKÅR I kommunens Klima- og energihandlingsplan heter det at det skal stimuleres til bruk av fjernvarme, varmepumper, biobrensel og andre fornybare energikilder fremfor energi fra fossile kilder. Det fokuseres på redusert energivekst, økt andel nye og rehabiliterte bygg med lavenergistandard, og bebyggelse som er minst mulig energikrevende. Fremtidens by Bergen sluttet seg i 2008 til samarbeidsprosjektet Framtidens byer - byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø, ledet av Miljøverndepartementet. Prosjektet er 6- årig, der 4 departementer og 13 av landets største byer har satt som mål å redusere klimagassutslippene betydelig. Ett av 4 satsningsområder er energi, der man har konstatert at 40 prosent av energibruken er knyttet til bygningsmasse. Målet er derfor å redusere energibruken i nye og eksisterende bygg. I tillegg er det etablert et samarbeid om klima og energi mellom storbyene Bergen, Stavanger og Kristiansand. Ideen bak er at de tre byene skal samarbeide og lære av hverandre når det gjelder innovative løsninger. Prosjektet fokuserer på innovasjon, fornybar energi og bærekraftig næringsutvikling. Varme til fjern og nær Gjennom etableringen av fjernvarmesentralen i Rådalen har Bergen økt gjenbruksgraden av avfall og bruken av bioenergi betydelig. Konsesjonsområdet ble i 2006 utvidet til å omfatte hele sentrum og store deler av Laksevåg. Utbygging av fjernvarmenettet til eksisterende bebyggelse, skal gjennomføres de neste 5 årene. I dag får 170 større bygg sitt energibehov dekket gjennom fjernvarmenettet, inkludert Rådhuset. I løpet av 2009 vil det være tilknyttet bygg med et årlig varmebehov på omlag 170 GWh, som tilsvarer oppvarming av boliger. De fleste av disse byggene har tidligere benyttet olje og/eller elektrisitet til oppvarming. Effektiv og lønnsom energi Energieffektiviserende tiltak er ofte både bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Bergen kommunale bygg (BKB) gjennomførte i 2008 energieffektiviseringstiltak ved 9 skoler og sykehjem for totalt 5 mill. Blant annet har Lynghaug skole fått installert varmepumpe i gymsalen, mens Varden skole har installert et driftskontrollanlegg for styring og overvåking av varme og ventilasjon. Lysende fremtid Belysning langs veier og i bygninger står for en stor del av Bergens energibruk. Ved å skifte til mer energieffektiv belysning vil en oppnå mindre energibruk, redusere ekspansjonen for skadelige stoffer, samt øke lyskvaliteten for brukerne. LED lys har unike egenskaper som en levetid på min timer og energibesparelse på 30-50% i forhold til tradisjonelle lyskilder. I tillegg har de minimale drifts og vedlikeholdskostnader. Ved Slåtthaug har Bergen kommune valgt energibesparende og miljøvennlig LED belysning til et stort vei-og parkområde. Bygging av ny svømmehall og videregående skole med fremtidsrettede energiløsninger Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har inngått et samarbeid med å bygge en ny, sentral videregående skole og en svømmehall på Nygårdstangen. Bygget forutsettes å være ferdigstilt høsten Ny Søreide skole Byrådet ønsker at denne skolen skal framstå som et pilotprosjekt når det gjelder nye energiløsninger og bruk av tre som byggemateriale. Ny fornybar energiproduksjon Bergens vannkilder er stort sett fjellvann hvor vannet føres ned til vannbehandlingsanleggene. Vann- og avløpsetaten arbeider med konkrete planer for å sette inn kraftturbinder for å utnytte fallenergien. Utskifting av oljekjeler utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Kartlegging av oljekjeler og oljefyrer utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Pilotprosjektet vil bli brukt for å synliggjøre bioenergi og varmepumpe som erstatning til oljefyring. Bergen kommune og Stiftelsen Miljøfyrtårn inviterer alle private og offentlige virksomheter i Hordaland til årets regionale Miljøfyrtårndag onsdag 17. februar 2010 i Bergen. Miljøfyrtårn er en lønnsom, konkret og enkel sertifisering for bedrifter og kommuner. Miljøfyrtårn har vist seg spesielt lønnsomt med hensyn til redusert sykefravær og energisparing. Alle virksomheter er velkommen til Miljøfyrtårndagen i Bergen for å høre mer om: - hvordan bli Miljøfyrtårn - bærekraftige innkjøp - riktig energistyring - effektiv avfallshåndtering For mer informasjon og påmelding, sjekk: Du kan også bli Miljøfyrtårnsertifisør! Sertifisørkurset går februar 32 SAMSPILL // 0509

18 møteplassen NYTT OM NAVN Entusiasme Konferanser Frokost- og lunsjmøter Årskonferansen Bergen 5+: Ekstreme endringstider Det siste året har snudd opp ned på verdensøkonomien - og på vedtatte sannheter. Møt blant andre Trine Eilertsen om den nye mediehverdagen, Hans Geelmuyden om nødvendigheten av å ta problemer og kommunikasjon på alvor, brødrene Neteland om ledelsesutfordringer og brødrefelleskap og Anne- Grethe Strøm- Erichsen om fremtiden. Årskonferansen Bergen 5 + byr på et spennende tema og dyktige foredragsholdere - til inspirasjon Nettverksmøter Bli medlem! og faglig påfyll, i år ledet av Victor Normann Julelunsj med utdeling av Sunnivaprisen Sunnivaprisen 2009 og samtale mellom Olav Terje Bergo og Halvor Folgerød er noen av høydepunktene på årets julelunsj Bergen Næringsråd er næringslivets største nettverksorganisasjon i bergensregionen. Vi er et talerør og en pådriver mot myndighetene, en møtearena, kontaktformidler og informasjonskanal for våre medlemmer. Hvis du ønsker å påvirke din egen hverdag og din bedrifts rammebetingelser; Bli medlem i Bergen Næringsråd! For mer informasjon om medlemskap, se send en mail til annelise@bergen-chamber.no, eller ring oss på Manifestasjon 2010 Vår Manifestasjon så dagens lys første gang i år, og ble en ubetinget suksess. I løpet av ettermiddagen kan du velge mellom ulike sesjoner, faglig speilet av våre Kjapt og Nyttig ressursgrupper, du vil ha rikelig tid til nettverksbygging og bli inspirert til å stå på resten av året. Hold av 17. februar 2010 fra , og gled deg! Kina er mulighetenes land, også for vår region mai inviterer vi alle våre medlemmer med til Shanghai hvor vi bl.a skal ha en ny China Summit, besøke Expo 2010 og Dalian. Dette i samarbeid med BRB, Maritimt forum og aktører fra næringslivet. Medlemskontigent: Bedrift 1 (1-10 ansatte) 2 150,- Bedrift 2 (11-50 ansatte) 3 820,- Bedrift 3 (50 ansatte +) ,- Honnør/Student 300,- Nettverk U ,- Les om alle våre møter og konferanser på bergen-chamber.no Ørjan Solheim (37) er ansatt som rådgiver i selskapet HMS-K Support AS. Solheim har bla. vært instruktør og fagansvarlig for Airside Safety og avdelingsleder for bakkeoperasjoner ved Bergen Lufthavn Flesland. Han har en Bachelor ved UiB. Solheim innehar også diplom i sikkerhetsledelse fra International Air Transport Association (IATA). Harm-Christian Tolden (41) er ansatt som direktør i Norsk publikumsutvikling. Tolden er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har de siste seks årene vært partner og daglig leder i Unison AS. NYE MEDLEMMER Nye medlemsbedrifter i Bergen Næringsråd: NLP Utvikling AS Garuda Bergen AS Bergen Innovasjon Aleris helse AS HLM arkitektur as Norges AutomobilForbund Bergen IROS Consulting AS Moelven Nordia AS Media Norge ASA Kaefer Access AS Meglerhuset Mortensen AS Relocation. no GC City DA Grieg Media AS, VIOVER60 Ben Berg as Carte Blanche AS I over 90 år har Frydenbøs viktigste jobb vært utvikling og leveranse av produkter og tjenester som har bidratt til å skape entusiasme og lidenskap hos forbrukerne. Frydenbø er et konsern med 26 hel- og deleide selskaper innen bil- og båtbransjen, næringseiendom og industri. Vi sysselsetter nærmere 350 medarbeidere, og entusiasme har vært vår drivkraft i mer enn 90 år. BIL: Minde: Åsane: Bergen Vest: Sandane: Sogndal: BÅT: Bergen: / Oslo: EIENDOM & INDUSTRI: Bergen Sentrum Fyllingsdalen Strandgaten Bergen Næringsråds hovedsamarbeidspartnere 2009: Tusen takk! Handelsbanken er banken med størst fremgang innen kundetilfredshet i personmarkedet. Samtidig har Handelsbanken de mest fornøyde og lojale bedriftskundene*. *EPSI kundeundersøkelse 2009, som omfatter 8 av Norges største banker Fana Minde Vestkanten Flesland Sotra Åsane SAMSPILL // 0509 SAMSPILL //

19 ENERGI TELEKOM STRØMNETT Foto: Bent René Synnevåg TENK AT HAVET KAN GI VARME TIL EN HEL BY Det store havet har da fint lite med varme til huset jeg bor i å gjøre, tenker de fleste av oss. Sant nok, men det er i dag. Dette kan forandre seg. Havet samler nemlig på store mengder varme, blant annet fra sollyset og jordens kjerne. Slik er havet faktisk et enormt lager med energi. Og ikke hvilken som helst, for den er ren, klimavennlig og fornybar. Og ved hjelp av avansert teknologi kan disse store vannmassene spille en viktig rolle i morgendagens energiproduksjon. Og faktisk gi varme til huset du bor i. I BKK jobber vi hver dag for å finne nye, bedre og mer klimavennlige måter å produsere energi på. Også fra havet. På Rong i Øygarden har vi allerede et såkalt nærvarmeanlegg, som henter varme fra sjøen og gir oppvarming til blant annet en barnehage og et omsorgssenter. Det er begynnelsen på noe større. Tenk på det. En dag kan havet gi varme til en hel by. bkk.no Morgendagen er her