Spørsmål mellom fylkestingene - Ferjeavløsningsmidler

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 16/48980 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Bente Anita Kristensen Solås Postboks GRAVDAL Spørsmål mellom fylkestingene - Ferjeavløsningsmidler Viser til spørsmålet angående fergeavløsningsmidler Etter nærmere klargjøring med fylkestingsrepresentant Bente Anita Solås (H) er spørsmålene justert til følgende: 1: Hvor og hvordan brukes eventuelle midler som omfattes av fergeavløsningsmiddelordningen i Nordland fylkeskommune? 2: Er der noen overføringer gjennom inntektssystemet hvor ferge er en del av de underliggende beregningene? 3: Hvordan er regnskapet og tilskuddsbehovet for sambandet Skutvik Skrova Svolvær før og etter delvis nedleggelse? 4: Hva er brutto kostnad per sambandspakke, billettinntekter og netto kostnad i 2015? 1: Særlig om fergeavløsningsmidler Ferjesambandet Hemnesberget Leirvika ble lagt ned ved åpningen av fv. 78 Halsøya Leirosen. Fylkeskommunen skal årlig utbetale 10,5 mill kr frem til 2029 til bompengeselskapet som dekning av bompengeselskapets forskottering av ferjetilskuddet på 105 mill. kr. I henhold til Stortingsproposisjonen. Beløpet skal finansieres innenfor rammen for fylkesferjedriften. Dette er den eneste plassen som ordningen er i bruk i Nordland i dag. Det pågår en diskusjon i Stortinget med å forlenge tidsrommet ordningen kan benyttes på. Det vil da bli gjeldende for nye prosjekter. Hvorvidt forslaget er fremmet eller ikke er jeg ikke kjent med. 2: Særlig om inntektssystemet Under/Vedlagt er et utdrag fra KS sin prognosemodell samt fergekriteriet. Her fremkommer det hvordan de kr som vi får i utgifts utjevning fordeles via kriteriene i inntektssystemet. Adresse: Postmottak Tlf.: Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Vegvesenet 8048 Bodø Tormod Christensen Tlf: Besøksadresse:

2 Undertegnede har sagt at modellen er ca 19.5 mill per fergestrekning på landsbasis som opplyst fra Statens Vegvesen. Over kriteriet antall samband ferjer i utgifts utjevningen får vi tildelt 352,3 mill. kr i Nøkkelen sier at vi får «ferjemidler» for 23 av landets 106 samband/strekninger og den andelen vi har av landets befolkning. Dette gir en kriterieindeks på 4,6565 som blir ganget opp med vekten for kriteriet som er 0,0369. Dersom vi deler 352,3 mill. kr på 23 ferjesamband gir det oss om lag 15,3 mill. kr pr ferjesamband. For å kontrollere dette må man gange kriterieindeksen 4,6565 med vekten 0,0369 som gir 0,1718. Dersom det er lagt inn om lag 19,5 mill. kr pr ferje i utgangspunktet og vi ganger det med 106 ferjer blir totalpotten for landet på om lag mill. kr. Dersom vi får 17,18 % (0,1718) av totalpotten utgjør det 355 mill. kr, noe som stemmer ganske bra med at vi får 352 mill. kr. Tallene i prognosemodellen er fra og sannsynligvis er differansen på ca. 3 millioner herfra. Det ble gjort det som kalles «små desimalendringer» i Statsbudsjettet På grunn av systemet kan dette likevel gi svært store utslag. Kilde: KS og KMD Det er særdeles viktig å understreke at staten ikke har tenkt seg til noe sektorspesifikk fordeling eller behov på disse midlene i utgifts utjevningen. Det er kun en beregning for utgiftsbehov. Majoriteten av midlene kommer over frie inntekter og det er således opp til fylkestinget å prioritere. Det som er viktig er at kriteriene for utgiftsutjevningen bare gir en tildeling på vel 1 mrd. kr av totalt 4,7 mrd. kr i frie inntekter for Nordland og at dette er nettopp frie inntekter som skal underlegges en politisk prioritering i fylkestinget. Det er ingen øremerking fra staten i de frie inntektene 2

3 Det er viktig å understreke at det er antallet samband i Nordland av det totale antallet i landet multiplisert med befolkningsandelen og vekten som gir beregningen i inntektssystemet. Det er ikke gitt til noen bestemt strekning. Det er kun en beregningsmodell som vist under/i vedlegg. Det er interessant å merke seg at endringene i inntektsmodellen totalt sett nesten på kronen tilsvarer Nord Norgetilskuddet. Det har også alle tidligere forslag om endringer gjort. 3

4 Kilde: Jeg har også valgt å ta med informasjon om inntektssystemet og endringene i disse som er grunnen til at arbeidet med det nye ferge og hurtigbåtkartet ble satt i gang i Nordland da jeg antar spørsmålene kommer med bakgrunn i at mange har interesse av dette. Det nye inntektssystem for fylkeskommunene ble tatt i bruk i For å illustrere omfordelingseffekten ble det gjort beregninger på de frie inntekter for 2015 som viste hva den enkelte fylkeskommune ville fått med de gamle kriteriene og hva de får med de nye kriteriene. I tabellen nedenfor er vis siste beregninger av endringene for hver enkelt fylkeskommune. Det nye inntakssystemet innfases gradvis i løpet av 5 år. Full effekt kommer derfor i Anslaget for hva Nordland fylkeskommune taper er som nevnt basert på rammetilskuddet for Men både pga. at det årlig legges inn realvekst i de frie inntekter, bevilgningene korrigeres for lønns og prisstigning og at det gjøres andre endringer, vil vi ikke finne igjen tallet 283 mill. kr. i Men uten de endringer som ble gjort i 2015 ville Nordland fylkeskommune i 2020 hatt inntekter som reelt hadde ligget mill. kr. høyere enn det de sannsynligvis vill ligge på. Både det gamle og det nye inntektssystemet har kriterier som teoretisk skal avspeile at det er forskjellige behov i de ulike fylker. Noen kriterier ivaretar at fylkeskommunene har ansvar for de videregående skoler, andre at fylkeskommunene har ansvar for kollektivtrafikken internt i fylkene osv. Teoretisk er det mulig å beregne hvilke beløp de enkelte kriterier gir i uttelling for den enkelte fylkeskommune. I forarbeidet til det nye inntektssystemet ble det gjort slike beregninger. 4

5 I tabellen nedenfor er vist beregninger som KMD og KS gjorde med utgangspunkt i det opprinnelige forslag til inntektssystem hvor tapet for Nordland fylkeskommune da ble beregnet til 233 mill. Kr. Oppsummert ble endringene ved kom.prop ble først beregnet slik: Skole Tannhelse Veier Buss/bane Båt og ferjer Sum 32 mill. kr. 5 mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr. Som det framgår er det på samferdselskriteriene Nordland fylkeskommune taper her er tapet beregnet til ( ) = 270 mill. kr. Det er siden gjort ytterligere oppdateringer. Beregningene av omfordelingsvirkningen av det nye inntektssystemet er gjort av KMD og KS. Det er derfor ingen tvil om at Nordland fylkeskommune taper 283 mill. kr. beregnet på nivået på de frie inntekter i På grunn av overgangsordninger og tapskompensasjon får ikke det nye inntektssystemet full effekt før i For å opprettholde balansen i fylkeskommunens økonomi må utgiftene reduseres med samme beløp som inntektene reduseres med. Det er imidlertid ikke mulig å vente til 2020 med å bestemme seg for hva som skal gjennomføres. Fylkeskommunen er pålagt å lage en økonomiplan ut fra den kunnskapen som er kjent og signalene fra nåværende regjering er at det er blitt et «mer rettferdig og bedre» inntektssystem». Arbeidet med nytt hurtigbåt og ferjekart i Nordland må sees i lys av dette. Det er i arbeidet lagt til grunn at utgiftsnivået skal reduseres med ca 117 mill. kr. Dette er da under det de beregnede endringene for Ferge/Båt beregningen. Som en kan se kommer alle reduskjonene i inntektene for Nordland fylke gjennom endringer i utgiftskriterier som har med samferdsel å gjøre. I tabellen under er oppdatert beregning utfra endringer i kriterienes desimaler før kompensasjonsordning som utløper i 2019 på kom.prop 2015 og SB Ordningen kan sammenlignes med INGAR vedtaket for kommuner. 5

6 Fordelingsvirkning ny utgiftsutjevning 2015 inkl utslag tabell C, illustrasjon mot sektorene, tall fra statsbudsjettet 2015 sammenholdt med anslag Kommuneprp 2015 Skole Tann Vei Buss/bane Båt/ferje Sum Fylkeskommune Komprp GH2015 Avvik Komprp GH2015 Avvik Komprp GH2015 Avvik Komprp GH2015 Avvik Komprp GH2015 Avvik Komprp GH2015 Avvik 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr ØSTFOLD AKERSHUS OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD TELEMARK AUST-AGDER VEST-AGDER ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK Sum Årsak til endringer: Skole: samme kriterier/vekt, her er det oppdaterte innbyggertall og søkertall høykost.utd som gir forskjellene. Tann: uendret kriterier/vekt. Det er noen endringer i PU (vi har færre), for øvrig kun endrede innbyggertall. Vei: Litte endring i vekting, litt mer for fylkesfaktor, litt mindre for innbyggertall og veilengde. Vi «tjener» på det. Buss/bane: større uttelling (vekt endret fra 0,1593 til 0,3822) for innbyggere 6-34 år. Innbyggere bosatt spredt vektes lavere (fra 0,44 til 0,32) Båt/ferje: Uendret vekting. Så her må det være regnskapet for 2013 som utgjør forskjellen. Samt at det manglet 3 ferjesamband som nå får sin andel. (Flere å dele på) 3: Særlig om sambandet Skutvik Skrova Svolvær Regnskapstallene for siste driftsår med anløp av Skutvik helårlig er 2013 som viser et underskudd (dekket ved tilskudd) på 35,5 mill. kr. I 2015 er underskuddet 27,6 mill. kr. Tallene er ikke revisor godkjent. For å få mest mulig sammenlignbare tall når vi regner ut differansen mellom tilskuddsbehovene i 2015 og 2013 korrigeres det for postene kapital og assuranse. Korrigerte beløp blir da som følger: Differanse Tilskuddsbehov: 31mill kr 25,7 mill. kr 5,3 mill. kr. I dag seiles det med et fartøy med kapasitet på 42 personbilenheter. Fartøyet er nedbetalt og det påløper ikke kapitalkostnader. Tilskuddsbehovet for dette sambandet ligger inne i en ramme avtale med Torghatten Nord som forhandles en gang i året. 6

7 I fylkesting sak 047/14 forutsettes det bruk av ei 50 pbe ferge og 3 måneders sommertilbud til Skutvik samt en økning i tilbudet mellom Svolvær og Skrova. Dette vurderes opp mot en løsning hvor ferga videreførte anløp av Skutvik også om vinteren. Ved å kutte anløpene på vinteren av Skutvik viser beregningene at man kan spare 6,7 mill. Beløpet er beregnet ved bruk av beregningsverktøy kalt EFFEKT som er Statens vegvesen sitt vanligste verktøy for samfunnsøkonomisk nytte av veg og trafikktiltak. 4: Særlig om brutto kostnad per sambandspakke, billettinntekter og netto kostnad i 2015 Det vises her til vedlagte tabell. Håper dette var svar på spørsmålene. Med vennlig hilsen Willfred Nordlund Fylkesråd for samferdsel Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Bente Anita Kristensen Solås Postboks GRAVDAL Kopi til: Vedlegg: DokID Oversikt over kontraktskostnader ferje i