Planprogram Forslag pr Mindre justeringer gjort etter planutvalgets vedtak Alta kommune Rådmann Avdeling for samfunnsutvikling

Transkript

1 Alta kommune Rådmann Avdeling for samfunnsutvikling Rullering av Kommunedelplan for Alta by Planprogram Forslag pr Mindre justeringer gjort etter planutvalgets vedtak Postadresse: Besøksadresse: Rådmann Org.nr Postboks 1403 Sandfallveien 1 Telefon: Bankgiro:

2 Innholdsfortegnelse 2 1. Bakgrunn og formål Overordnede rammer Hovedtema for rulleringen Innledning Hovedtema Konsekvensutredninger - opplegg Generelt Utredningskriterier Metode Behov for grunnlagsdata/delutredninger Organisering av arbeidet Medvirkningsopplegg Generelt Varslingsfase Offentlig ettersyn Milepæler og framdriftsplan...15

3 1. Bakgrunn og formål 3 I hht plan- og bygningsloven skal de langsiktige kommuneplanene rulleres minst èn gang i hver valgperiode. Dette gjelder blant annet planer som kommuneplanens samfunnsdel Alta vil, kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Alta by. Rullering er derfor en lovpålagt oppgave. Kommuneplanenes hensikt er å samordne de ulike interessene knyttet til bruk og vern av arealer - på et overordnet nivå. Formålet med de jevnlige rulleringene er å sikre at kart og bestemmelser oppdateres i forhold til endrede forutsetninger og behov. Kommunedelplan for Alta by ( byplanen ) ble sist rullert i 2004, og det er derfor tid for ny rullering. Rullering av byplanen samordnes i tid med rullering av kommuneplanens arealdel så langt dette er praktisk mulig. Alle arealplaner som legger til rette for utbyggingsformål skal konsekvensutredes i hht Forskrift om konsekvensutredninger. I denne forbindelse kreves det at det skal lages såkalt planprogram. Planprogrammet er en plan for planleggingen, og skal sikre at berørte parter, interesser og myndigheter har mulighet for å påvirke hvordan planprosessen legges opp. Dette dokumentet er Alta kommunes forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for Alta by. 2. Overordnede rammer 2.1 Nasjonale føringer: Lovverk: RPR: RPB / forskrifter: Plan- og bygningsloven (ny planlov), Jordloven, Skogbruksloven, Naturvernloven, Kulturminneloven, Finnmarksloven m fl Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Rikspolitiske bestemmelser for etablering av kjøpesentere, forskrift om konsekvensutredninger 2.2 Regionale føringer: Fylkesplanen: Fylkesplan for Finnmark , spesielt kap 4 Arealpolitikk 2.3 Kommunale føringer: Gjeldende planer: Tidsaspektet: Kommuneplanens samfunnsdel Alta vil m/handlingsdel, Kommuneplanens arealdel, tematiske kommunedelplaner, herunder Sosial boligpolitikk, Fysisk aktivitet, Alta havn og Avløp. I tillegg kommer andre gjeldende hovedplaner/sektorplaner samt Økonomiplanen. Se forslag til framdriftsplan i eget kapittel. Planprosessene knyttet til rullering av kommunedelplan for Alta by samordnes i størst mulig grad med rullering av kommuneplanens arealdel, samt omregulering på Alta sentrum. Rulleringen forventes avsluttet med vedtak i kommunestyret første halvår 2010.

4 3. Hovedtema for rulleringen Innledning Valg av hovedtema Det er mange forhold og tema som kan tas opp til rullering. For at ikke rulleringen skal bli for omfattende i forhold til bruk av tid og andre ressurser, er det nødvendig å avgrense hvilke tema det er påkrevd å rullere i denne omgang. Foruten overordnede rammer angitt i kapittel 2 er forslag til hovedtema basert på erfaringer fra forvaltning av gjeldende plan, samt innspill og vedtak gjort av planutvalg og kommunestyre etter forrige rullering i Valg av hovedtema betyr imidlertid ikke at andre utfordringer ikke vil bli drøftet, men det er hovedtemaene som blir viet størst oppmerksomhet Alternative areal- og utvikingsløsninger I henhold til forskrift om konsekvensutredninger bør planprogram generelt inneholde en beskrivelse av hvilke alternative utbyggingsstrategier som skal utredes i prosessen. Når det gjelder overordnede kommuneplaner vil det i planprogramfasen sjelden være avklart hvilke arealendringer som skal inngå i planforslaget- og som derfor må konsekvensutredes. Her vil de arealløsninger som velges være et resultat av kompromisser mellom kommunens utbyggingsstrategi, sektormyndighetenes holdning, private plan-/utbyggingsinitiativ som spilles inn i prosessen med mer. Forskriften tillater derfor at det på arealdelsnivå (herunder byplanen) kun klargjøres hvilke hovedtema som skal utredes. Jf forskriftens kapittel Overordnede konsekvenser for foreslåtte arealendringer vil det derfor bli redegjort for først når konkret planforslag legges fram til offentlig ettersyn. Se for øvrig oversikt over relevante utredningskriterier i kapittel 4.

5 3.2 Hovedtema 5 Hovedtema Merknader/problemstillinger: 1. Overordnede grep a) Tresenterstrukturen Samfunnsdelen slår fast at Alta sentrum er hovedsenter og Bossekop og Elvebakken viktige bydelssentra. Hva slags funksjoner skal det legges til rette for i de ulike sentrene? Er det behov for å justere grensene? b) Utviklingsakser I hht samfunnsdelen skal byen skal vokse innover. Hvor mer konkret - skal sentrum og byen vokse på lang sikt? Skal dette skje i byens ytterkanter hvor konfliktnivået er mindre, eller skal det skje på sentrale landbruks-, natur- og friluftsarealer? Kan vi definere utviklingsakser som gir mer forutsigbarhet enn bare 12 år fram i tid? c) Byens avgrensning Grensene for byen/byplanen er ikke like hensiktsmessig trukket alle steder. Dette bør gjennomgås ved denne rulleringen. 2. Byggeområder a) Boligformål I hht samfunnsdelen skal kommunen planlegge for en årlig befolkningsvekst på 1 %. Hvor skal framtidige boligområder lokaliseres? Hvilke typer boliger skal man etablere hvor? Det bør utformes rekkefølgebestemmelser som sikrer bedre sammenheng mellom utbyggingsvolum og kapasitet på teknisk og sosial infrastruktur. b) Industriformål Det er knapphet industritomter innenfor bygrensen. De områdene vi har ligger dessuten spredt og har ingen tydelig funksjonsdeling. Hvor skal nye indistriområder lokaliseres, og hvilke funksjoner bør ligge hvor? Hvor har vi mulighet for å etablere et større, sammenhengende industriareal som møter framtidens utfordringer knyttet til blant annet nordområdene? c) Offentlig og allmennyttig formål Det er behov for å avsette areal til framtidige etableringer i offentlig regi, det være seg institusjoner, områder hvor kommunen kan ivareta sosial boligpolitikk, areal/tilleggsareal til skoler, barnehager med mer. d) Altagårdskogen Altagårdskogen er pr i dag avsatt til friområde, og det er sterke følelser lokalt knyttet til dens opprinnelse og funksjon. Samtidig har arealet en meget strategisk lokalisering i forhold til næringsutvikling, bla på bakgrunn av kort avstand til E6, Alta Havn, Alta lufthavn og Bukta Industriområde. Det har allerede kommet innspill fra ulike parter med forslag om framtidig bruk. I kommende rullering blir det derfor viktig at kommunen legger opp til en åpen og inkluderende debatt om hva dette arealet bør avsettes til, og på den måten sikre at vedtak fattes på et bredest mulig grunnlag. Ett av

6 alternativene som skal utredes er Alta IFs konsept for bruk av Altagårdskogen 2. Landbruks-, natur- og friluftsområder a) Grønn linje I gjeldende plan ble det ikke avsatt utbyggingsområder vest for Holstbakkveien på Aronnes. Dette og andre landbruksområder er imidlertid under press fra ulike utbyggingsaktører. For å skape ro og forutsigbarhet for alle parter er det nødvendig at kommunestyret drøfter og konkluderer på hva som på litt lenger sikt skal være grese mellom landbruk og utbyggingsformål i byen. Landbruksmyndighetenes planlagte utredning av kjerneområder for landbruket blir et viktig grunnlagsdata her. c) Landbruk Pluss Det er nødvendig å definere klarere bestemmelser om hva som er ordinær næringsvirksomhet og hva som inngår i begrepet Landbruk Pluss. Dette vil også være tema i rullering av arealdelen 3. Områder for råstoffutvinning Ikke et aktuelt tema i denne rulleringen. 4. Båndlagte områder Det legges ikke opp til båndlegging av nye områder, kun oppdatering i fht vedtatte verne- /fredningsvedtak. 5. Bruk/vern av sjø og vassdrag a) Altaelva Definere korridor for hvor Altaelva aksepteres å gå i flomperioder, jf egen rapport fra NVE b) Strandpromenade Det har i årenes løp kommet flere henvendelser om sikring av areal til en strandpromenade / turløype langs sjøen. I rulleringen bør det utredes hvorvidt denne kan etableres uten altfor store tiltak i alle fall hvorvidt den kan tas inn i kartet for å sikre at nye utbyggingsprosjekter ikke ødelegger muligheten for at denne kan realiseres på et senere tidspunkt. 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet a) Aktivitetsløype til/fra Alta sentrum Kommunestyret har i planpremissene for omregulering av Alta sentrum vedtatt at det skal legges til rette for en aktivitetskorridor ut fra Alta sentrum, jf Kst-sak PS 8/06. Dette vedtaket får også konsekvenser for byplanrulleringen og rullering av kommueplanens arealdel. Korridoren forventes å løse Finnmarksløpets behov for løypetrase, samt allmennhetens behov for å komme seg ut i naturen fra Alta sentrum. b) Gang- og sykkelvegnett Statens vegvesen har igangsatt et prosjekt for å definere et hovedvegnett for sykkeltrafikk i Alta by. Dette er i tråd med retningslinjene i samfunnsdelen, som sier at vi skal legge til rette for at folk kan gå eller sykle mellom daglige gjøremål. Forslag til overordnet sykkelvegnett bør drøftes og evt innarbeides i plangrunnlaget. Dette gjelder også viktige snarveger for gangtrafikk. 6

7 7 c) Kollektivtransport Kommunen deltar i et eget prosjekt tilknyttet kollektivtransport i kommunen. Dersom dette viser seg å kreve arealmessige tilrettelegginger må dette vurderes innarbeidet i byplanen. d) Internvegsystemet i Alta by Byens vekst har ikke hatt sitt tilsvar i utvikling av internvegsystemet i Alta, og det er derfor mange uløste utfordringer knyttet til logistikk og trafikksikkerhet. Dette er tre av flere utfordringer som må søkes løst gjennom rulleringen: a. Adkomst til Alta Havn/Bukta industriområde b. Vegutløsning til Ev 6 for boligområdene mellom Bossekop og Kvilekrysset (vest for Ev 6) c. Vegforbindelse mellom Aronnes og Alta sentrum

8 4. Konsekvensutredninger - opplegg Generelt I rulleringsprosessen skal planforslagets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn utredes, jf forskrift om KU. Konsekvensvurderingene skal inngå som en integrert del av kommunedelplanens planbeskrivelse. Alta kommune har utarbeidet en egen mal for planbeskrivelse (inkl forenklet ROS-analyse). Denne vil legges til grunn i detaljplanleggingen som nødvendigvis vil følge ved realisering av utbyggingsområdene planen avsetter. På kommuneplannivå forutsettes det derfor at bare forhold av overordnet karakter utredes, og at mer detaljerte konsekvensvurderinger gjøres på reguleringsplannivå, herunder estetikk, universell utforming, lokalklima med mer. 4.2 Utredningskriterier I planprosessen skal det for de enkelte utbyggingsområder/plangrep redegjøres for fire hovedkriterier på bakgrunn av innledende behovsanalyse: 0. Behovsanalyse 1. Konsekvenser for miljø 2. Konsekvenser for naturressurser 3. Konsekvenser for samfunnsinteresser 4. Kostnader/gjennomføring Det skal foretas alternativvurderinger i forhold til de utbyggingsområder/plangrep som foreslås. Dette er viktig for å se om det finnes realistiske alternativer som kommer bedre ut i forhold til valgte utredningskriterier. 4.3 Metode Tabellen på neste side illustrerer hvordan utredningsopplegget er tenkt strukturert. Konsekvensutredningen vil imidlertid inngå som en integrert del av planbeskrivelsen, og det kan derfor bli endringer i oppsett/layout/detaljering. Valg av alternativ skjer gjennom en vektig av fordeler og ulemper knyttet til de ulike utbyggingsområdene mht definerte utredningskriterier. Vektingen baseres på verbale formuleringer.

9 PLANGREP / UTBYGGINGSOMRÅDE BEHOV 1. MILJØ 2. NATUR- RESSURSER 3. SAMFUNN 4. KOSTNADER/ GJENNOMFØRING KONKLUSJON Vurderingskriterier (ikke uttømmende) -biol. mangfold -friluftsinteresser -transportbehov Tabell: Skjematisk framstilling av metode for konsekvensutredning -jordkvalitet -geologiske ressurser -attraktivitet -utviklingspotensiale -bymiljø -ROS -barns interesser -folkehelse -teknisk infrastruktur -sosial infrastruktur -feltinterne kostnader Postadresse: Besøksadresse: Rådmann Org.nr Postboks 1403 Sandfallveien 1 Telefon: Bankgiro:

10 5. Behov for grunnlagsdata/delutredninger I det videre planarbeidet er det nødvendig å skaffe til veie ulike typer grunnlagsmateriale. Under er angitt noen utredninger som vi allerede nå ser at det kan bli behov for å gjennomføre. Arbeidet med bla befolkningsdata vil pågå i varslingsperioden og være på plass til fastsetting av endelig planprogram. Andre utredninger vil måtte komme som resultat av valg og innspill underveis i den videre planprosessen Nr Type utredning Ansvar 1. Statistikk i forhold til folk og bosetting. Egne analyser, SSB, Finnmarksstatistikken m fl. Her inngår bla ASU - utviklingsdata - framskrivingsdata 2. Statistikk mht sysselsetting og næringsutvikling ASU 3. Evt geotekniske rapporter, raskart AK/Konsulent 4. Kapasitet på teknisk infrastruktur DU/ASU 5. Kapasitet på sosial infrastruktur DU/BU/HS/ASU 6. Kjerneområder for landbruk Landbruksmynd. 7. Kulturminneregistreringer Kulturminnemynd. 8. Høyderestriksjoner i tilknytnng til Alta lufthavn Luftfartstilsynet Postadresse: Besøksadresse: Rådmann Org.nr Postboks 1403 Sandfallveien 1 Telefon: Bankgiro:

11 6. Organisering av arbeidet 11 Forslag til organisering av planarbeidet følger i all hovedsak opplegget for tidligere rulleringsprosesser. Vedtaksorgan: Sektorledergruppa: Styringsgruppe: Arbeidsgruppe: Kommunestyret Oppstartsvedtak Vedtak av rullert plan Planutvalget Får drøftingsnotat 1 fra styringsgruppa for løpende orientering og tilbakemelding Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn Drøfter og konkluderer i forhold til administrasjonens innstilling i spørsmål av tverrfaglig karakter, blant annet gjelder dette Ressurbruk Rekkefølgebestemmelser Overordnede planvurderinger Drøfter og konkluderer i forhold til administrasjonens innstilling i spørsmål av arealplanfaglig karakter. Fremmer drøftingsnotater og innstillinger til sektorledergruppa og politisk nivå. Består av: Leder: Leder Samfunnsutvikling Rådmannen Fagleder plan Kommuneplanlegger Drøfte utfordringer/innspill, foreslå løsninger. Deltakere: Leder: Kommuneplanlegger Styringsgruppas leder Barn og unges repr Planlegger på arealdelen Næringssjefen Repr fra kommunalteknikk Repr fra miljø, park og idrett Repr fra landbrukskontoret/jordbruksssjefen 1 Drøftingsnotat: Disse fremmes jevnlig for planutvalget for å 1) orientere om hvor planarbeidet står og 2) få tilbakemelding fra planutvalget i forhold til valg som må tas underveis i prosesses, løsninger som må velges for å komme videre osv. Det fattes ingen vedtak, men adminsitrasjonen får nødvendige innspill/avklaringer til å arbeide videre på. Erfaringsmessig har disse drøftingsnotatene vært til stor nytte både for adminsitrasjonen og planutvalget, og sikret at planens innhold er godt kjen/forankret når planen fremmes for vedtak.

12 Interne ressurser: Involveres ved behov: ASU (regelmessige drøftinger i avd.møtet) Plan- og byggesak (spesielt mht bestemmelsene) Boligkontoret Kommuneoverlege/Helsekonsulent Barn og unge-adm Kultur- og landbruksadm 12 Eksterne ressurser: Involveres ved behov: Arealplanforum. Her møter Statens vegvesen Fm landbruksavdeling Fm miljøvernavdeling Areal og kulturvernavd i Fylkeskomm. Sametinget NVE Avinor FeFo Alta Havn Lokale næringsforeninger Husbanken I tillegg kan det være nødvendig å avholde særmøter med enkelte parter/sektorinteresser, spesielt gjelder dette landbruksmyndighetene.

13 7. Medvirkningsopplegg Generelt Prosessene knyttet til rullering av kdp Alta by og kommuneplanens arealdel samordnes i størst mulig grad mht medvirkningsopplegg, framdrift og milepæler. 7.2 Varslingsfase Kommunen varsler berørte parter og myndigheter om at planarbeidet er igangsatt, og gir frist for tidlige innspill. I tillegg sendes forslag til planprogram ut på høring. I varslingsfasen planlegges følgende opplegg for medvirkning: a) Annonser i lokalpressen b) Brev til berørte parter o Myndigheter o Lag og foreninger c) Sak på kommunens hjemmeside o link for å sende innspill på e-post o blogg?? d) Åpent møte e) Egen infoavis til husstandene f) Eget opplegg for barn/unge (Opplegg drøftes med barn og unges repr) g) Møter med sektorinteressene - Arealplanforum - Særmøter, herunder spesielt landbruksmynd. 7.3 Offentlig ettersyn Forslag til plankart og bestemmelser sendes ut på offentlig ettersyn sammen med planbeskrivelse m/ku. Mange av de samme aktivitetene som iverksettes i varslingsperioden gjennomføres på nytt under offentlig ettersyn. a) Annonser i lokalpressen b) Brev til berørte parter o Myndigheter o Lag og foreninger c) Sak på kommunens hjemmeside o link for å sende innspill på e-post o blogg??

14 d) Åpent møte. Behov/interesse vurderes konkret. 14 e) Egen infoavis til husstandene i byen. f) Eget opplegg for barn/unge (Opplegg drøftes med barn og unges repr) g) Møter med sektorinteressene o Fellesmøte i Arealplanforum? Behov vurderes særskilt. o Særmøter. Behov vurderes særskilt.

15 8. Milepæler og framdriftsplan Milepæler og framdriftsplan Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Vedtak om oppstart 24 Varslingsfase plan Høring planprogram Møte i arealplanforum Fastsette planprogram Utarbeide planforslag Møte i arealplanforum? Vedtak om off ettersyn Off ettersyn plan Off ettersyn KU Vedtak Postadresse: Besøksadresse: Rådmann Org.nr Postboks 1403 Sandfallveien 1 Telefon: Bankgiro:

16 Alta kommune Rådmann Avdeling for samfunnsutvikling Postadresse: Besøksadresse: Rådmann Org.nr Postboks 1403 Sandfallveien 1 Telefon: Bankgiro: