RAPPORT FRA STUDIETUR TIL NEW ZEALAND NOVEMBER 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT FRA STUDIETUR TIL NEW ZEALAND 1.-10. NOVEMBER 2013"

Transkript

1 RAPPORT FRA STUDIETUR TIL NEW ZEALAND NOVEMBER 2013 Samisk Reiseliv i Nord-Norge SAMMENDRAG Gjennom studieturen til New Zealand fikk vi gjennomført det vi skulle; vi har økt vår kunnskap om urfolksturisme, vi har lagt til rette for utviklingen av det samiske reiselivsnettverket, vi har blitt bedre kjent, og vi har hentet inspirasjon til utvikling av nye produkter. I tillegg har vi blitt mer stolte over vår egen kultur, sett viktigheten av å bruke eget språk, og sett at samarbeid og åpenhet overfor hverandre er viktig for å lykkes i utviklingen av samisk reiseliv. I tillegg til de erfaringene vi gjorde som gruppe, var det også mange som hadde sterke personlige opplevelser. En av deltakerne har sagt det så bra, og som oppsummerer turen på en god måte: «Oppdaget meg selv og min egen etniske bakgrunn og hvor viktig det er å akseptere denne. Og at jeg kan fortelle om den samiske kulturen på min måte. Være en stolt bærer av min samiske tilhørighet.»

2 1 INNHOLD 2 Bakgrunn og mål for turen Valg av destinasjon Forberedelser Program Rapport Maori guide Maori tourism Oppsummering Presentasjoner Gruppeinndeling og deltakere på turen Rapport fra gruppe 1, mandag 4. november wellington Rapport fra gruppe 2, tirsdag 5. november wellington Rapport fra gruppe 3, onsdag 6. november. Rotorua Rapport fra gruppe 4, fredag 7. november. Rotorua Waiheke Island Rapport fra gruppe 5, lørdag 8. november. Waiheke Island - Auckland Spørreundersøkelse Program for turen

3 2 BAKGRUNN OG MÅL FOR TUREN En av hovedaktivitetene for prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge var å gjennomføre en studietur til en internasjonal destinasjon som har urfolksturisme. Det var et mål at studieturen skulle være med på å videreutvikle og styrke nettverket. I tillegg hadde vi satt opp fire punkter for forventet resultat: Utvikling av fem nye økonomisk og kulturelt bærekraftige produkter Øke kunnskapen om urfolksturisme Legge til rette for utvikling av nettverket Bli bedre kjent 3 VALG AV DESTINASJON Det var flere destinasjoner som var aktuelle for studieturen, og til slutt sto valget mellom Canada og New Zealand. Valget falt på New Zealand fordi dette ble ansett som en destinasjon som hadde mye til felles med Nord-Norge og den samiske kulturen. New Zealand er som Nord-Norge langt i fra markedet, baserer seg på turister som er opptatt av natur og kultur, og Maori kulturen står sterkt her. Vi så også på at her kunne det være noe å lære både ut i fra hvordan Maori kulturen står i forhold til reiselivet generelt på New Zealand, men også hvilke produkter som tilbys av Maoriene. Vi hadde også en kontaktperson som kunne være behjelpelig med å sette sammen et program for oss og være reiseleder på turen på denne destinasjonen. 4 FORBEREDELSER Egil Ørjan Thorsen ble leid inn som konsulent på denne turen. Han kjenner New Zealand godt, og har tidligere gjennomført en studietur hit fra Norge. Dette var helt avgjørende for at vi skulle få et godt produkt og en god opplevelse av New Zealand. Egil fikk kontakt med New Zealand Maori Tourism (NZMT) på New Zealand som hjalp til med å sette sammen et program basert på Maori kultur og reiseliv. Kontaktperson hos Maori Tourism var Butch Bradley. Vi brukte også Via Egencia Alta til hjelp med bestilling av flybilletter og overnatting underveis. For at gruppen ikke skulle bli for sliten og ikke få noe igjen for de første dagene på NZ, hadde vi en stop over i Singapore på turen ned. 5 PROGRAM Programmet for turen ble satt sammen av Egil Ørjan Thorsen sammen med Maori Tourism og ut fra innspill fra prosjektleder. Vi hadde satt sammen en gruppe som skulle jobbe med programmet, men siden det tok veldig lang tid å få programmet på plass, så kom denne gruppen kun med innspill i starten av planleggingen, på hva som var viktig for bedriftene å oppleve på turen. 2

4 Å sette sammen et program for en slik tur er krevende. En prøver å få med flest mulig aktiviteter, uten at det skal være for slitsomt. Vi ser i ettertid at vi nok skulle hatt mer slakk i programmet, spesielt til evaluering underveis. Dette tar vi med oss som et viktig læringspunkt. Programmet ble lagt opp til opplevelser på Nord-Øya. Vi startet turen i Wellington mandag 4. november. Vi reiste videre herfra med fly tirsdag 5. november til Rotorua som ligger midt på øya. Her var vi frem til fredag 8. november. Fra Rotorua gikk turen med buss og ferge til Waiheke Island, som ligger på kysten utenfor Auckland, og turen ble avsluttet i Auckland før flyreise hjem. For detaljert program se nederst i dokumentet. 6 RAPPORT For å få ulike perspektiver fra turen med, så er denne rapporten bygd opp i ulike deler. Det har blitt gjennomført en evaluering i etterkant av turen som alle har svart på. Denne undersøkelsen ligger med som et vedlegg til rapporten. I evalueringen hadde alle mulighet til å komme med egne betraktninger. Disse er tatt ut av evalueringen, men innspillene blir tatt med i evalueringen av turen. Dette for at hver enkelt skal ha mulighet til å være anonym i sine tilbakemeldinger. Alle deltakerne på turen ble delt opp i grupper, som fikk ansvar for å skrive en rapport for hver dag. Disse rapportene er skrevet inn i den totale rapporten fra turen. I tillegg har prosjektleder sammenfattet evalueringene og innspillene fra turen, samt lagt inn noen hovedpunkter fra presentasjonene vi fikk på turen. Alle presentasjonene vi fikk underveis er lagt ut på en felles side på Dropbox, og kan lastes ned her: https://www.dropbox.com/home/photos/new%20zealand%20felles 7 MAORI GUIDE For at vi som gruppe skulle få en så god innsikt som mulig i Maori kulturen ble det leid inn en Maori guide som fulgte gruppen hele veien. Dette viste seg å være svært avgjørende for opplevelsen på turen og læringseffekten. Michael Elkington var en fantastisk guide, som delte av sin kunnskap og stolthet for Maori kulturen. 8 MAORI TOURISM På New Zealand har de en markedsføringsorganisasjon for hele landet som heter New Zealand Tourism, dette er likt som Innovasjon Norge/Visit Norway i Norge. I tillegg har de Maori Tourism som en egen organisasjon for Maori reiseliv. New Zealand Maori Tourism (NZMT) er en nasjonal Maori reiselivsorganisasjon som representerer og jobber for mer enn 200 Maori reiselivsbedrifter. De har base i Wellington, og deres rolle er å påvirke investeringsbeslutninger innen Maori reiseliv, bygge nettverk innen reiselivssektoren generelt på hele NZ, bistå politiske beslutninger og utvikle og implementere strategier som får næringen til å vokse. Maori kulturen er unik for New Zealand og er et kritisk punkt for å gjøre reiselivet på New Zealand annerledes. Regjeringen har innsett verdien som Maori reiseliv kan tilføre turistenes opplevelse, og har gitt NZMT et mandat om å utvikle en strategi for Maori reiseliv og implementere en handlingsplan for Maori reiseliv. 3

5 For mer informasjon om New Zealand Maori Tourism, se denne nettsiden: 9 OPPSUMMERING Målet med denne turen var at vi skulle videreutvikle og styrke nettverket, bli bedre kjent med hverandre og øke kunnskapen om urfolksturisme. I tillegg håper vi på at det skal utvikles fem nye økonomisk og kulturelt bærekraftige produkter i etterkant av turen. Det er flere som sier at de har fått inspirasjon til nye produkter, både i form av historiefortelling men også det å ta i bruk de ressursene en har, og utvikle produkter som ikke nødvendigvis er så kompliserte å få til. Blant annet det å bruke kunnskapen om reinen og lage produkter rundt dette. Mat og opplevelser rundt mat er noe som blir mer og mer viktig, og dette er nok også noe som vil bli mer utviklet i samisk reiseliv fremover. Vi kan ikke på nåværende tidspunkt si om vi får utviklet fem nye produkter, men ut fra tilbakemeldingene fra bedriftene kan det se ut som om dette kommer på plass. Når vi ser på tilbakemeldingene fra turen så er de aller fleste svært fornøyd med turen. Det har vært et stort læringsutbytte både i form av det å bli kjent med et annet urfolk, hvordan de har organisert seg, utviklingen av reiselivet på New Zealand og hvordan de tar i mot gjester på. Men den viktigste kunnskapen vi har fått med oss hjem har nok vært at vi skal være stolt av kulturen vår og måten de brukte Maori språket i møtet med gjestene sine. I tillegg var aspektet med å ta vare på kultur og miljø viktig, tenke langsiktig, være inkluderende og dele kunnskap. Dette er lærdom som vil være med å forme utviklingen av samisk reiseliv fremover. Det var noen som var med til NZ som ikke var fornøyd med utbyttet de fikk på turen. Vi har også fått reaksjoner på at vi hadde en forsker med på turen, og at gruppen ikke fikk mulighet til å reservere seg mot dette i forkant. Det er viktig å presisere at hun var med for å forske på urfolksturisme, og ikke for å forske på oss som gruppe. Det skal ikke sies noe om individene som var med på turen i hennes forskning, men utviklingen av samisk reiseliv og urfolksturisme. Disse innspillene tar med i det videre arbeidet. For å illustrere noe av den lærdommen vi fikk med oss hjem har vi tatt med noen utsagn fra de som var med på turen: «Oppdaget meg selv og min egen etniske bakgrunn og hvor viktig det er å akseptere denne. Og at jeg kan fortelle om den samiske kulturen på min måte. Være en stolt bærer av min samiske tilhørighet.» «Mitt ønske er at all vår lærdom må videreføres til de som har finansiert prosjektet. Vi må få til en debatt om hvilke verdier vi skal formidle gjennom våre reiselivsprodukter. For meg har ordet reiseliv fått et annet innhold etter turen. Vi må være bevisst på hvilke verdier fra den samiske kulturen vi ønsker å formidle, ikke bare bevisstløst finne på aktiviteter som kan fylle turistenes dager her.» «Den største verdien for meg var å oppleve og å få innsikt i maorienes bevissthet, politisk og kulturelt, og hvor langt de er kommet i dekolonialiseringen, ved å ta tilbake språk, skikker etc. Dette kommer godt med i det videre arbeidet.» «Jeg hadde på forhånd merkelig nok ikke forventninger om å knytte nettverk med andre samiske reiselivsbedrifter, men det fikk jeg i stor grad gjort og er noe av det jeg sitter igjen med som et stort pluss i ettertid.» «For mange av oss deltakere var kanskje turen en like stor indre reise som en ytre reise. Der "takhøyden" for det å være stolt samisk i Norge, ble hevet i løpet av turen.» 4

6 «Jeg fikk mange nyttige innspill og erfaringer som kan brukes. Jeg syntes spesielt at følgende måter å tenke på var interessante: At samisk reiseliv kan være en måte å dele vår kultur på, å informere og fortelle om vår kultur på, å formidle kunnskap ut i samfunnet, f.eks. i mangel på kunnskap andre steder, som i skoleverket. Langsiktig økonomisk tenkning: Å vise at samisk kultur kan være en viktig del av Norges økonomiske vekst. Dette er spesielt interessant akkurat nå i disse mineralutvinningstider, hvor reiseliv kan være en bærekraftig og økonomisk viktig næring i mange hundre år fremover i motsetning til gruveindustrien. Miljømessig langsiktig perspektiv. Samarbeid, felles økonomisk tenkning. Se lenger enn sin egen nesetipp.» Ved gjennomgang av spørreundersøkelsen i etterkant av studieturen, som alle svarte på, så er tilbakemeldingene i all hovedsak positive. På en skala fra 1-6, så var 92,7% fornøyd eller svært fornøyd totalt sett med turen. 88,4% mener at de i noe eller stor grad fikk innfridd forventingene til turen, og 80,7% sier at turen har overføringsverdi for de eller bedriften sin. 83,6% har fått ideer til utvikling av egne produkter og 92,3% knyttet nettverk med de andre på turen. 5

7 10 PRESENTASJONER De to første dagene på NZ fikk vi flere presentasjoner. Her er noen av hovedpunktene fra disse presentasjonene. Tourism New Zealand (TNZ) ved Paul Yeo TNZs rolle Skal markedsføre NZ internasjonalt som en reiselivsdestinasjon Skal presentere NZ på en slik måte at besøkende får et brennende ønske om å besøke våre bredder TNZ er en «crown entity» ledet av et styre oppnevnt av reiselivsministeren TNZs ledergruppe er ansvarlig for organisasjonens virksomhet og aktiviteter i våre internasjonale markeder Turisme: viktighet for NZ New Zealands nest største eksport industri (etter melkeprodukter) i form av valuta inntekter Årlig internasjonalt reiselivsforbruk på NZ er på $9,8b Kombinert med innenlandsk forbruk er reiselivsnæringen verdt $23,9b pr år Sysselsetter 5,7% av NZ arbeidsstyrke ( ) direkte og indirekte sysselsetter en ytterligere 3,4% (67 000) 2,7 millioner besøkende pr år, som bruker i gjennomsnitt $2800 hver Viktigste marked 1. Australia ( ) + 2% 2. Kina ( ) + 26,5% 3. USA ( ) + 6,3% 4. UK ( ) 3,8% 5. Japan (74 000) + 7,7% Skandinavia 1. Sverige Danmark Norge Finland Mer informasjon om TNZ: 6

8 New Zealand Maori Tourism ved Butch Bradley Maori økonomi I 2010 ble maori aktiva verdsatt til NZ $ 36,9 bn Eiendeler eid av Maori arbeidsgivere $ 20.8 bn Kollektive eiendeler eid av Maori stammer $ 10.6bn Eiendeler eid av selvstendig næringsdrivende Maori $ 5,4bn Maori eiendeler er beregnet til å ha generert $ 10,3 mrd i verdi på New Zealand, noe som representerer 5,5% av New Zealands brutto nasjonalprodukt Nesten $ 10,6bn av maori aktiva er direkte knyttet til primærnæringene, inkludert over $ 2,5bn i landbruket, $ 2,2bn i skogbruket, og over 1 bn i sjømat. Dette demonstrerer betydelig styrke av maori aktiva i primær sektoren, men maori økonomien er i vekst på andre områder også: reiseliv, produksjon, konstruksjon, infrastruktur og kommunikasjon. Dette omfatter nesten $ 2,6 bn i produksjonssektoren og $ 1,4 bn i byggingssektoren. Maori reiseliv Maori kulturen er den unike forskjellen for besøkende til New Zealand Maori turisme er en av de raskest voksende sektorene innen reiseliv på New Zealand. Det har vært en utvikling innen maori turisme for å bygge et utvalg av tradisjonelle og moderne opplevelser. Turisme er også med på å øke etterspørselen etter maori-relaterte produkter f.eks mat og drikke, helse-og skjønnhetsprodukter Maori reiselivsbedrifter spenner fra mikro til store bedrifter Mikro bedrifter: er svært små, sesongbetont og har få ansatte. De fleste Maori bedrifter er små til middels store med 2-6 ansatte, har det veldig travelt i sesongen, ofte familiedrevne. Store og suksessfulle Maori eide bedrifter støtter Maori samfunn slik som Whalewatch, Kaikoura, Te Hana te Ao Marama, Whakerewarewa Village Maori stamme investeringer: Maori stammer gjør noen store investeringer i turisme som spenner fra tradisjonelt, moderne og ikke maori, f.eks Hotel Novotel, Auckland Airport, Ngai Tahu Tourism, Te Arawa Group Holdings. Maori turismen: Kjernen i Maori kulturen er trivsel Trivsel er iboende og en del av hver maori turisme erfaring - hver og en er unik Manuhiri (gjestene) drar hjem med uforglemmelige minner 7

9 Turisme er et verktøy for bevaring av kulturell kunnskap og en plattform for oss å tilby og fortelle om våre kjerneverdier Gjestene blir våre venner (whanau) og venner blir familie For mer informasjon om New Zealand Maori Tourism, se: 8

10 11 GRUPPEINNDELING OG DELTAKERE PÅ TUREN I tillegg til de som var i gruppene var prosjektleder Beate Juliussen og reiseleder Egil Ørjan Thorsen med på turen. Totalt 29 personer. Rapport mandag 4. november Lars Magne Andreassen Árran lulesamisk senter Kjersti Myrnes Balto Várdoáiki samisk senter Berit Anne Sara Eira Boazo Sami Siida Kjellaug Isaksen Davvi álbmogiid guovddás/senter for nordlige folk Ellinor Utsi Davvi Siida AS Rapport tirsdag 5. november Wenche Sara Duottar Camp/Viddas Camping as Ronny Antonsen Karasjok Camping AS Sølvi Monsen Gargia Fjellstue Åse Holm Girjjat Andreas Mikkelsen Árran lulesamisk senter Ailu Utsi Davvi Siida AS Rapport onsdag 6. november Laila Inga Inga Sami Siida Thomas Nilsen Turgleder as Silje Halonen Karasjok Camping AS Kari Teigmo Karasjok fjellstue Kari Jæger University of Tromsø - The Arctic University Rapport fredag 6. november Henrik Solberg Manndalen Sjøbuer Gunn Elisabeth Kristensen Kautokeino Arbeidssenter AS Ellen Berit Dalbakk Márkomeannu Anna Kuoljok Njunjnes Reni Wright University of Tromsø - The Arctic University Rapport lørdag 8. november Liv Engholm Turgleder as Ester Utsi Polmakmoen gjestegård Amund Teigmo Karasjok fjellstue Beate Rahka-Knutsen Tysfjord ASVO Ellen Anne Siri Ellen Anne Siri Unn Kristin Laberg Várdobáiki samisk senter 9

11 12 RAPPORT FRA GRUPPE 1, MANDAG 4. NOVEMBER WELLINGTON Velkomst ble avholdt på vårt bosted Rydges Hotell i Wellington. På hotellet ble vi møtt av hotellets direktør, noe som ga et positivt førsteinntrykk. Hotellet hadde visstnok også vunnet en nasjonal servicepris året før. Senere ble vi servert et glass New Zealandsk vin. Michael Elkington, vår Maori vert/guide ønsker oss velkommen til New Zealand. Foto: Reni Wright Etter en kort pause for innsjekking møttes vi på et seminarrom på hotellet. Vi fikk møte vår tur vert/guide Michael (Mike) Elkington som skulle følge oss resten av turen og Butch Bradley som er leder av NZ Maori Tourism. Referatet skjelner ikke alltid mellom hvem av de to som sa hva. 10

12 Butch Bradley fra New Zealand Maori Tourism holder en presentasjon for oss første kvelden. Michael skulle etterhvert lære mere om velkomstseremonien, protokoll m.m., men i starten av møtet ble vi møtt med velkomst på maorisk, samt allsang fra vertene. Vi fikk vite at vår «chief» måtte si noen ord til gjengjeld, samt de forventet et musikals svar. Ailo sa noen ord til takk og tok en joik. Dette fordi det å hilse handler om å bygge relasjoner, vise respekt og hvem man er. Senere forstod vi at alle måtte bidra slik at vi øvde inn et par fellesjoiker. Vi ble litt overrasket over at vi som besøkende ble forventet å presentere oss på denne måten. Vår maoriske vert Michael Elkington som fulgte oss på hele reisen ga oss en innføring i maori-protokoll. Mike forklarte betydningen av ritualene, som f.eks. hvordan maorier hilser. Kia ora er et viktig begrep som vi etterhvert får øvd oss i å bruke selv. Kia ora brukes som en hilsen, det betyr takk, og brukes som en tilslutning etc. Vi skjønte etterhvert at vi ikke har noe lignende på samisk. Kia ora har visstnok over 800 betydninger. Når Mike starter sin tale/hilsen/møte starter han tradisjonelt ved å takke Gud, kong To Hito (?) hans kone, forfedre, de ber om fred og hilser alle. Vi får høre om hvordan de første Maorier kom til New Zealand i 11 kanoer og om kolonisering av New Zealand. Videre presenterer han seg selv ved å vise til whahapapa (røtter)hvilket fjell, elv og hav, kano, og whanau (familie) storslekt/klan, familie han hører til. Alt foregår på maorisk og det ga et inntrykk av at dette forventer de å respekteres for. Noe de også får. Maoriene er glade i å synge som del av velkomsten og avskjeden. De sa at uten sang gir ord ikke mening. I det store og hele får vi et inntrykk av at de vil bygge relasjoner. De har et prinsipp om at forretninger skal gjøres med venner, ritualene er til for å skape en relasjon, et vennskap. Vi ble introdusert for andre begreper som f.eks. mana. Man kan bygge opp god mana ved å gi. De ga oss videre et innblikk i hvordan de ser på the maori experience: 11

13 Kulturelle aktiviteter, de ønsker å dele sin kultur med andre. Åndelig kontakt med naturen som voktere. Fortelle om steder og historie Fortellinger om forfedrene Matopplevelser (kai) Tradisjonell bruk av naturen m.m. Turisme inngår i dette. Tanken bak det de gjør er å skape well being- økonomisk, sosial, kulturelt, og økologisk. Turisme skal skape inntekter, men også stolthet, kulturell overlevelse m.m. De er opptatt av at maorier er de som kan dele deres historie, andre kan fortelle. I reiselivsperspektiv er de opptatt av at de ikke bare selger natur. Det som er spesielt/ unikt er kombinasjonen av folk, kulturen og landskapet. Dette markedsfører de kun internasjonalt. Turisme på NZ er den nest største eksportnøringen. Ca 9 prosent av landets arbeidsfolk arbeider I næringen. De omsetter for nærmere 10 milliarder NZ $ i året og har 2,7 millioner besøkere. Fellesmøtet ble avsluttet med tradisjonell maorihilsen til både vertene og oss elv; hongi som vi i løpet av turen skulle oppleve svært ofte. Kvelden ble avsluttet med en middag som tok litt for lang tid. Som reiselivsaktører bør vi kanskje være sensitive og ha et annet opplegg rundt mat når det er seint på kveld og folk har reist langt. 12

14 13 RAPPORT FRA GRUPPE 2, TIRSDAG 5. NOVEMBER WELLINGTON Vi gikk i samlet tropp til "kulturhuset" for maoriene. Underveis stoppet vi, og vår guide forklarte oss hva som ventet oss og hvordan vi skulle oppføre oss i dette første møtet med maoriene. Ble lagt veldig mye vekt på respekt, høflighet og etikette. Gruppebilde. Foto: Reni Wright Imponerende velkomst på tradisjonelt maorivis og dette viste oss et stolt folkeslag. Til tross for år med kolonisering så fremstår de som vinnere og stolte av sin kultur og historie. Som noen av dem sa, så kan man ikke dvele ved fortiden og den urett som ble gjort mot deres forfedre, da kommer man ingen vei. Viktig å kunne tilgi og gå videre. Det har maoriene klart. Første del av tirsdag ble en veldig informativ del hvor representanter fra ulike organisasjoner holdt foredrag om hva de jobber med, hvordan de jobber og hvordan de er organisert med tanke på å fremme maorikulturen. Ble en veldig faglig utfordrende del da det ikke bare var å skjønne alle de tekniske/ faglige begrepene. Slik jeg forstod det så var veldig mye basert på frivillighet og hvor det var flere fond som var opprettet for å fremme maorikulturen. Det som jeg syntes var genialt er at det ikke er noe form for offentlig støtte dersom man ønsket å starte f.eks en egen bedrift. Støtte fikk man men i form av veiledning og coaching. Slik unngår man at pengestøtten blir en sovepute. 13

15 Velkomstseremoni Felles for alle foredragsholderne var at man må løfte hodet og ikke dvele ved fortiden men se fremover og ikke ta på seg offer rollen. Og dette har de klart da de er stolte bærere av sin kultur og viser dette i alle handlinger. Og de var også veldig klar på at om man har kun 0,5% maori blod i årene så er man maori. Og selv de som ikke snakket sitt eget språk ble også å regnet som maorier. Innad så aksepterer maoriene hverandre som maorier selv om man ikke snakker språket og kun har en liten % med maori blod i årene. Der har vi noe å lære. Vi fikk gode foredrag på overordnet nivå som forklarte hvilket rammeverk turismen hadde å forholde seg til, i tillegg til hvilken skala turismen hadde i forhold til andre næringer. Det er noen ting som jeg synes skilte seg ut fra denne dagen, det er at målet med økonomisk aktivitet er å sikre maorienes «well-being», samt at man har en veldig lang tidshorisont i forvaltningen/investeringsbeslutninger. Maorisk well-being kan forklares med at man tar vare på f.eks. språket, kulturen, helsa og naturen. Men for å kunne oppfylle alt dette er man helt avhengig av tilføring av ressurser, en av de viktigste ressursene er naturligvis penger og økonomisk uavhengighet. Det fokuset på kommersialisering som et middel til å styrke sin levemåte slik de har på Aotearoa er noe vi har mye å lære av. Det andre som jeg bet meg merke i fra presentasjonene var den eventyrlige veksten den maoriske økonomien har hatt de siste 10 årene, det var en eksponentiell vekst. Dette til tross for at man i investeringsbeslutninger tar flere hensyn enn bare profitt. Man ser på helheten og vurderer f.eks. risiko for forurensning som en negativ faktor i forhold til maori well-being. Videre så ser man flere hundre år fram i tid og tenker på de neste generasjoner. 14

16 Møte med Maori representanter og presentasjoner. Foto: Reni Wright På tross av veksten i den maoriske økonomien, har husholdningene ikke opplevd samme velstandsøkning. De har de siste ti årene hatt en negativ utvikling, med en negativ sparerate. En forklaring på hvordan økonomien har vokst så mye til tross for dette kan være den utstrakte bruken av såkalte maori thrusts, en slags allmenning. Man har da sikret forvaltningen av fellesressursene i en profesjonell organisasjon noe som virker å fungere utmerket. Men i tillegg gjør det at man ikke kan selge arvesølvet til småpenger, ettersom det er så mange eiere. Dette er noe som også er høyaktuelt hos oss, med tanke på det stadige presset for å utvinne ikke-fornybare ressurser. Museet kunne jeg tenkte meg å brukt mer tid på da det fortalte veldig mye om maori kultur og historie både før og nå. Oppdaget på muset at veldig mye av den gamle kulturen fortsatt er levende i dag og praktiseres med moderne tilføringer. Vår guide Michael var helt fantastisk og jeg vil si han ikke var en guide men en kulturformidler. 15

17 Aotearoa studietur rapport rápporta Ođđa Sealánddas, 2.dag i Wellington NZ Av Åse Márgget Holm Andre dag dro vi samlet fra hotellet til kulturhuset, hvor vi ble mottatt på maori vis med rituell dans og velkomsthilsen. Etter en lang dag med forelesninger var vi oppdaterte på bla hvordan maori samfunnet er organisert, at de har langsiktige strategi planer og mål som skal ta vare på de neste generasjoner også, noe som var imponerende. Vi fikk detaljerte opplysninger om de økonomiske fakta. Det ble sagt at de har kultur som er basert på naturen også, ikke bare mennesker. I løpet av 10 år så hadde Maori turismen økt fra noen få til 200 maori-eide bedrifter. Dette var overveldende nyheter som de var stolte over. Selv om det pr i dag er mye micro-turisme. Maori filosofi var at man skal benytte seg av alle ressurser, ellers vil de bli benyttet av kolonistene. Mii vulggiimet iđđes hoteallas joavkun gallestallat kulturdálu, gos vuostáiválde maori árbevirolaš láhkai. Sis ledje sierralágan vierut go bohtet guossit ja dat leai erenoamáš ledje gárvodan maori biktasiiguin ja sierra ritualat. Logaldallanbeaivvis oahpaimet mo maori servodat lea organiserejuvvon, mo sin guhkes áigasaš strategi plánat, boahttevaš buolvvaide maid. Doppe beasaimet árbevirolaš maori máli máistit. Logaldallamis ekonomija ovdáneami birra čilgejuvvui olu detaljat. Daddjui ahte sis lea kultur som er basert på naturen, ikke bare mennesker. NZ maori turisma fitnodagat ledje 10 jagiid dušše moadde, dál 200 fitnodaga. Vaikko leat ain olu micro-turisma. Sin jurddamáilbmi lea nu ahte buot ressurssaid galgá ávkkástallat, jus dan eai daga de kolonisttat bohtet daid geavahit. Vi fikk kjennskap til innholdet av samfunnets stategiplaner som å ta vare på folkets wellbeing, og de viste til 4 viktige pilarer som det sosiale, kulturelle, økonomiske og miljømessige. Innefor der ligger det 8 viktige prinsipper, som å ta vare på landet, lufta og naturen, familiene er viktige, samarbeid er viktig, det spirituelle og religiøse skal viderebringes, det er en kjennsgjerning at maori folket har en egen verdensoppfatning som skal taes vare på ellers mår man inte bra, samt er det viktig å vise hensyn til og ta ansvar for alle og enhver, å kalle eldre for besteforeldre er en måte på å ta vare på hverandre, wellbeing og kultur er viktig, slik som kunst, ritualer og fortellinger av folket. Maoriene sa at Uten å ta vare på alt levendes så vil ikke noe utvikles. Det minte oss også på om at man ikke skal selge landskap, men kulturen. Gulaimet maid ahte sis lea ulbmilin maid áimmahuššat olbmuid wellbeing, mas leat 4 dehálaš pilara, sihke sosial, kulturell, økonomisk ja miljømessig. Das 8 dehálaš prinsihpa: -Gáhttet ja vuhtiiváldit eatnama, áimmu ja luonddusuodjaleapmi for the land air nature, -bearrašat leat dehálačča, ovttasbargu lea dehálaš, galgá leat spirit/osku, earálágan máilmme oaidnu muđui eat veaje bures, - ovddasvástádusa buot olbmuide čájehit danin gohčodat buohkaid áhkkun ja áddján vai fuoalahat guđetguimmiid, -fápmu, well-being, kultuvra dehálaš numo dáidda, rituálat ja muitalusat. Maorit dadje ahte Uten å ta vare på alt levendes så vil ikke noe utvikles. Dat maid muittuhedje ahte ii ábut selge landskap, men kultur. Vi besøkte også Multikulturell bygg, som var delt oppi seremoni-opplevelser og læring. Og at de alltid har jordskjelv miljøaspekt med i arkitekten, ettersom New Zealand har daglig små jordskjelv. Maoriene har også samarbeid med myndigheter, så ser de og forstår bedre kulturen og hvordan utvikle det sammen. I forbindelse med det var det satt opp Business mentor-program, til å følge opp. For det viktigste var hva som ble gjort i praksis, enn papirarbeid. Turismen er nasjonalstyrt og regionalt basert, og det innbefatter all slags typer gründere. Vi fikk høre hvordan maori økonomien er i vekst. Vi fikk høre også hvordan landbruket og om de ulike næringenes produksjon, kjøttproduksjon 10%, Kiwi meieriprodukter samarbeider med mange banker for finansiering. 16

18 Det ble også sagt at penger er ikke alt, men kultur er viktig, for økonomien forteller ikke noe om folket, men kulturen. De gav oss ulike turisme virksomhet råd som å ikke selge fangst av dyr men opplevelsene, for da selger man ikke ressursene. De oppfordret også om å ta gjester med oss hjem, hospitality, som er en god måte å vise frem kulturen på. For ditt unikum er din business. Fortell om landskapet ditt, reisene, ferdselsårene, og hendelser. De var også særdeles flinke med å løfte frem språket sitt og vise og bruke det i turismen, som en slags språkrevitalisering. De lærte turistene noen viktige fraser som Kia ora! som betyr Takk, Alt vel! Mottoet deres var at la gjestene dine bli dine venner, og venner blir som familie Daddjui maid ahte Penga er ikke alt, men kultur er viktig go ekonomija ii muital álbmogis maidege muhto kultuvra. Rávvejedje maid ahte: selg ikke fangst av dyr, men selg opplevelsene, for da selger man ikke ressursene. Állet vuovdde luonddu muhto kultuvrra. Váldet vaikko mat gussiid ruoktot, hospitality, dat lea buorre vuohki čájehit kultuvrra, go du erenoamášvuohta lea du businessa. Muital du eatnamiid birra, mátkkiid ja fearániid birra. Sii ledje maid čeahpit geavahit sin giela, oahpahehpet moadde sámesáni du gussiide. Guossit šaddet du verdden, ja verddet šaddet bearašin New Zealand ble uavhengig britisk koloni og sammen med maorihøvdinger ble den første traktat/avtale underskrevet i 1840, som erkjente maorienes eierskap over landet sitt, og ga maorier rettigheter som britiske borgerer. Idag er traktaten sett på som grunnlagsdokument for NZ som nasjon. (For å forstå detaljene av det som ble fortalt på forelesningene, som alt var på engelsk selvfølgelig, med avansert tema og med ingen tolking, gjorde det vanskelig å forstå detaljene. Ettersom mye viktig info ble formidlet, så var det synd at viktig info gikk hus forbi, pga manglende språkkunnskaper blant en del av deltakerne.) Men tross alt kolonismen, så har de gjort forsoning med det, kommet seg videre og frem, påpeker maoriene, som slik sier å oppleve healing. Dette er noe vi samer bør lære av maori urfolket, for ennu den dag idag opplever vi samer som urfolk også kolonisering fra våre 4 nasjonalstater. Mii leat ándagassii addán kolonialismma, vai beassat viidásat ja ovddos, nuba mii vásihat healing, deattuhit maorit. Dá lea maid juoga maid mii galgat muitit ja oahppat maoriin, go gearddi sámit ge lea álgoálbmot mii lea vásihan ja ain vásiha kolonisma álgoálbmogii min njealji stáhtain. Sii maid muitaledje sin eanangeavahan hástalusain, ja ahte sis lea maid hástalis gáhttet sin álgoálbmot kultuvrra ja duojit ii boastut geavahuvvo olggobeale olbmuin turismmas, nuba dása dárbbašuvvo ovttasbargu, ja gáibiduvvo bealli turismafitnodagas galgá eaiggáduššat maori álbmot ovdal dat sáhttá gohčoduvvot maori turismafitnodahkan. Midjiide ii ruhta dehálaš muhto dásseárvu equality. Dá lea buorre eaktu maiddái Sápmái. De fortalte også om utfordingene ang land og vann rettighetene, og at de også har utfordringer med å beskytte urfolks kulturen og tadisjonshåndarbeid for å ikke misbrukes innenfor masseturismen og av de hvites turisme. For å oppnå dette er nøkkelordet samarbeid. Maoriene vil kreve kvalitetssikring at for å kunne representere maori kultur og turisme må minst halvparten av eierskapet i bedriftene være maori eid. For maorier betyr ikke penger alt, men også likestilling med nysettlerne. Dette er gode vilkår for oss i Sápmi også, der vi også må jobbe med kvalitetssikring av samisk turisme. Evaluering fra dag 2 i bussen: - Fuobmáimet ahte maorigiella atno hui árvvus, dán sáhttit Sámis ge loktet eanet - Menddo olu economy focus, ja váttis giella go ii dulka - Muhtumiidda leai miellagiddevaš, vai oaidná potensiála mii misge sáhttá leat Sámis - Unnán museum áigi 17

19 - Váttes eangalasgiella - Hálideimmet eanet gullat ieš turistafitnodaga eaiggádiin ságaid -Oppdaga maorispråkets verdi i NZ, og det må løftes i samisk reiseliv og - for mye øko fokus, og avansert engelsk - for noen var det intressant tema, ser potensialet i Sápmi - lite museumstid - avansert språknivå, burde ha vært tolketjeneste - ønska mer samtaletid med turistbedrift eierne 18

20 14 RAPPORT FRA GRUPPE 3, ONSDAG 6. NOVEMBER. ROTORUA Wairakei Terraces and thermal health Spa Dagen startet med busstur til Wairakei Thermal Spa i Taupo. Nydelige varme «basseng» å bade i, som for noen var en ny opplevelse. Vekslende temperatur i to forskjellige varme kilder, så da gjorde det ingenting at det regna kraftig, og vi syntes dette var en nydelig start på en hektisk dag. Men vi savner eierne/driverne av stedet, og de vi møtte på virka å være helt uforberedt på vårt besøk. Vi fikk ingen guidet tur, men et lite kart som vi skulle følge på egen hånd, så vi vet ikke hva som egentlig er konseptet her. Noen av oss gikk runden og tok masse bilder av de varme kilder. Ei i vår gruppe er gravid, og fikk to forskjellige råd fra resepsjonistene: den ene frarådet bading, den andre mente det var helt i orden. Dette synes vi er et godt eksempel på hvordan man ikke tar imot og behandler sine gjester på! Godt produkt, dårlig vertskap får være konklusjonen på dette besøket. 19

RAPPORT FRA ÅR 1 AV SAMISK REISELIV I NORD-NORGE

RAPPORT FRA ÅR 1 AV SAMISK REISELIV I NORD-NORGE Foto: Terje Rakke/Nordic Life RAPPORT FRA ÅR 1 AV SAMISK REISELIV I NORD-NORGE SAMMENDRAG Sammen er de samiske reiselivsbedriftene, virkemiddelapparatet og forsknings- og utviklingsmiljøene i gang med

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30. Lek i barnehagen ute/inne. Samarbeid med Gullhår. Sommerferie. Sommerferie. Samarbeid med Gullhår

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30. Lek i barnehagen ute/inne. Samarbeid med Gullhår. Sommerferie. Sommerferie. Samarbeid med Gullhår Arbeidsplan for Tyrihans juli 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30 1 2 3 4 7 8 9 10 11 14 15 16 17 18 21 22 23 24 25 28 29 30 31 1 Solstad barnehage Side 1 02.07.2014 Informasjon fra Tyrihans

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

La Bella Italia MATERA CITTA DEI SASSI OG PUGLIA. SLOW TRAVEL, SLOW FOOD OG SLOW LIFE.

La Bella Italia MATERA CITTA DEI SASSI OG PUGLIA. SLOW TRAVEL, SLOW FOOD OG SLOW LIFE. BLI MED PÅ EN FANTASTISK TUR TIL DET SYDLIGE ITALIA OG OPPLEV NOEN UNIKE DAGER I ET LANDSKAP SOM ER UKJENT FOR DE FLESTE NORDMENN. NYT VAKKER NATUR, GOD MAT OG DEILIG VIN BLI MED TIL MATERA CITTA DEI SASSI

Detaljer

Reise med Bondebladet til Internationale Grüne Woche i Berlin 18. 21. januar 2015

Reise med Bondebladet til Internationale Grüne Woche i Berlin 18. 21. januar 2015 Reise med Bondebladet til Internationale Grüne Woche i Berlin 18. 21. januar 2015 Bli med til Berlin, byen som er selve symbolet på det gjenforente Europa, byen der øst møter vest, byen der historien lever!

Detaljer

Turen. Cook. Island. man jo ofre for en tur til sydhavet. Først skal vi reise fra Trondheim til London. SåS

Turen. Cook. Island. man jo ofre for en tur til sydhavet. Først skal vi reise fra Trondheim til London. SåS Turen Cook Island: Hei! Til påsken p 2007 reiser jeg (Erlend) og familien min til Cook Island. Det er en gruppe øyer som ligger i Osiania.. Jeg tror det tar ca 5 timer med fly fra New Zealand til Cook

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Hva kan Kulinarisk Akademi Mathallen tilby deg?

Hva kan Kulinarisk Akademi Mathallen tilby deg? Hva kan Kulinarisk Akademi Mathallen tilby deg? Kulinariske lokaler Vår avdeling har ca 400 kvm2 spesialtilpasset for aktiviteter med fokus på mat og drikke. Demo/media kjøkken 3 Kurskjøkken på 70, 90

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

LCC Forum seminar og årsmøte 2015

LCC Forum seminar og årsmøte 2015 LCC Forum seminar og årsmøte Skreddersydd rapport Totalt antall besvarelser: 7 Er din organisasjon medlem i LCC Forum? Ja Nei Vet ikke Totalt antall svar: 7 Generert.. : av Del (seminar) torsdag. kl. -.

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror?

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? NYSGJERRIGPER Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? Dette lurer vi på Vi er 5. trinn på Vestby skole. Vi ville være med på Nysgjerrigperkonkurransen. For å finne ting vi kunne

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016.

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016. Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016. Jeg studerer sykepleie tredje året og jeg var på utveksling i Østerrike i 3 måneder. Der hadde jeg hjemmesykepleiepraksis og fikk i tillegg være på ortopedisk

Detaljer

TORREMOLINOS Andalusias solkyst

TORREMOLINOS Andalusias solkyst 1 TORREMOLINOS Andalusias solkyst Andalusia er den sydligste delen av Spanias 17 autonome regioner på fastlandet. Her finner du flotte kyster, et spennende og mangfoldig innland, små sjarmerende landsbyer,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en herlig september måned sammen med deres nydelige barn. Vi på Sølje har hatt en god måned, vi er blitt godt kjent, både

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR HEIDAL BARNEHAGE JUNI, JULI OG AUGUST Gulgruppa

MÅNEDSPLAN FOR HEIDAL BARNEHAGE JUNI, JULI OG AUGUST Gulgruppa MÅNEDSPLAN FOR HEIDAL BARNEHAGE JUNI, JULI OG AUGUST Gulgruppa Evaluering Til påske laget vi litt ulik påskepynt, vi snakket om hva påsken handler om, hva vi tenker på når vi hører ordet påske og tradisjoner

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

La Bella Italia BLI MED TIL MATERA CITTA DEI SASSI OG PUGLIA SLOW TRAVEL, SLOW FOOD, SLOW LIFE

La Bella Italia BLI MED TIL MATERA CITTA DEI SASSI OG PUGLIA SLOW TRAVEL, SLOW FOOD, SLOW LIFE BLI MED PÅ EN FANTASTISK TUR TIL DET SYDLIGE ITALIA OG OPPLEV NOEN UNIKE DAGER I ET LANDSKAP SOM ER UKJENT FOR DE FLESTE NORDMENN. NYT VAKKER NATUR, GOD MAT OG DEILIG VIN. BLI MED TIL MATERA CITTA DEI

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

SPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING.

SPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING. SPAR TID OG PENGER med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING 1 Jobb med meg skjema Leksjon 1 av 4 Første kontakt med potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar

Detaljer

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program 2015 GENERALFORSAMLING 5. 7. juni Invitasjon og program Rørentreprenørene Norge og Rørentreprenørene Norge Rogaland inviterer til Generalforsamling og lokal 100 års markering Velkommen til Clarion Hotel

Detaljer

STUDIETUR: DISRUPTIVENESS I BANK OG FINANS. New York, San Francisco og Silicon Valley, mandag 14 torsdag 17. mars 2016

STUDIETUR: DISRUPTIVENESS I BANK OG FINANS. New York, San Francisco og Silicon Valley, mandag 14 torsdag 17. mars 2016 STUDIETUR: DISRUPTIVENESS I BANK OG FINANS New York, San Francisco og Silicon Valley, mandag 14 torsdag 17. mars 2016 DIGITALISERING I REKORDFART Bankene har fått en ny trussel i nye Silicon Valley-bedrifter.

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

Ekskursjon til Japan

Ekskursjon til Japan Ekskursjon til Japan Ekskursjon til Japan Opplegg Torsdag 22.03 Onsdag 28.03 Kl. 12:25 Fly fra Gardermoen (OBS! Vær der i god tid før dette!) Kl. 14:25 Lander i Amsterdam Kl. 15:20 Fly til Tokyo Kl. 09:00

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Reisebrev fra turen til St. Petersburg

Reisebrev fra turen til St. Petersburg Reisebrev fra turen til St. Petersburg 1.- 9.september 2011 Avreise torsdag 1. september kl 17 30 fra Trondheim S med 22 opplagte og spente deltagere. Har første overnatting i Østersund. Drar tidlig fredag

Detaljer

Siste rapport fra Bremen, uke 3.

Siste rapport fra Bremen, uke 3. Siste rapport fra Bremen, uke 3. Vi har gått inn i vår siste uke her i Bremen, mange av oss synes det skal bli godt å komme hjem til kjente trakter, men alle kommer nok til å savne det å være utplassert

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid. På foreldremøtet snakket vi bl.annet om hvordan vi jobber med pedagogisk dokumentasjon, prosjektarbeid, barnegruppa

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

vanskelig å forstå for kelneren klokken 11:00 på en formiddag. Men egentlig ganske smart skulle det vise seg.

vanskelig å forstå for kelneren klokken 11:00 på en formiddag. Men egentlig ganske smart skulle det vise seg. Bremen nok en gang Da var årets Brementur gjennomført. Igjen sitter man med mange gode minner og ennå rikere på motorhistoriske opplevelser opplevd sammen med motorhistoriske venner. Jeg har ved flere

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Bruk din nye kunnskap til å fylle din avtalebok!

Bruk din nye kunnskap til å fylle din avtalebok! Bruk din nye kunnskap til å fylle din avtalebok! N år du har blitt komfortabel med å bruke denne nye måten å snakke på om deg og din business, så er neste skritt å finne ut forskjellige måter du kan bruke

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og

Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte litt mer om hva jul inneholder og MORGENGRY POSTEN! Nr.1 januar 2012. MÅNEDSBREV FOR JANUAR Vi på Morgengry ønsker store og små et godt nytt år! Månedsbrev: Hva skjedde i desember? Tema for desember måneden var advent og jul. Barna lærte

Detaljer

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS QUALITY IMPROVEMENT SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS FOR HOSPITALITY AND TRAVEL INDUSTRIES OPPLEVELSESKONFERANSEN 29. OKTOBER 2015 0 QualityNANNA ImprovementULSTEIN Agenda Kl. 10.00 11.00 Introduksjon QI

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

tilbehør. Disse rettene var nydelige!

tilbehør. Disse rettene var nydelige! Bremen uke 2 Hei igjen, i uken som har gått har vi jobbet fra tirsdag til fredag. Mandag var vi ut på tur med Torstein og flere av de tyske lederne, vi besøkte fem plasser som produserer lokale råvarer.

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Et par bilder fra Paleros.

Et par bilder fra Paleros. PALEROS 10. - 17. JUNI 2013 Paleros er en liten fiskerlandsby som ligger lengst vest på det greske fastlandet. Det er et rolig sted som er lite påvirket av turisme. Fiskebåtene er fremdeles i drift. Langs

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker?

Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker? Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker? Nysgjerrigper 2017 Klasse 3c Eiksmarka skole Nysgjerrigper 2017 Klasse 3c, Eiksmarka skole Deltagere: Wilhelm, Ivar, Oskar, Gustav, Andreas, Anders, Magnus, Kristian,

Detaljer

Sorrentos perler Pensjonistforbundet

Sorrentos perler Pensjonistforbundet Sorrentos perler Pensjonistforbundet Få områder i Europa har så flott natur som Sorrentohalvøya sør i Italia. Sorrento møter oss med et majestetisk landskap bestående av fjell, dype daler og vakker flora.

Detaljer

Munnspillseminaret 2014

Munnspillseminaret 2014 Munnspillseminaret 2014 Nermo Hotell, Øyer Tekst og foto: Gustav Olsen Årets seminar var lagt til Øyer, med konserter på Lillehammer. Det var Vidar Gundersen og hans kone Hilde som var arrangører i år.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR ENDENE

MÅNEDSPLAN FOR ENDENE MÅNEDSPLAN FOR ENDENE Vi i personalgruppen føler at alle barna på vårt team, både «gamle» og «nye» har glidd fint inn i gruppen. 3 dager i uken har vi barnemøte fra kl. 9.30, her forteller vi eventyr,

Detaljer

VANDRETUR CINQUE TERRE

VANDRETUR CINQUE TERRE VANDRETUR CINQUE TERRE Bli med langs klippene ved Middelhavet, forbi maleriske landsbyer, gjennom olivenlunder og vinranker. Liguria byr uten tvil på en av Europas vakreste kyststrekninger, ikke minst

Detaljer

ISLAND. Linn, Sondre, Trygve, Sebastian og Linnea

ISLAND. Linn, Sondre, Trygve, Sebastian og Linnea ISLAND Linn, Sondre, Trygve, Sebastian og Linnea Byvandring i Reykjavik Refleksjoner Sondre: Det var relativt billig og god mat, men det var relativt kaldt da Linn: Etter et jordskjelv var det en periode

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Uke mandag tirsdag onsdag torsdag Fredag

Uke mandag tirsdag onsdag torsdag Fredag Uke mandag tirsdag onsdag torsdag Fredag 1 30 31 Nyttårsaften 1 1.nyttårsdag. 2 Planleggingsdag! 3 Velkommen tilbake Bhg Stengt Bhg Stengt Bhg Stengt Godt nytt år! 2 6 Smågrupper løveklippen 7 Smågrupper

Detaljer

Tilbakemelding: Hvordan vil du beskrive din rideferie generelt? X Utmerket God Middels Utilfredstillende RIDNING. Veldig Fornøyd.

Tilbakemelding: Hvordan vil du beskrive din rideferie generelt? X Utmerket God Middels Utilfredstillende RIDNING. Veldig Fornøyd. Tilbakemelding: Det er viktig med tilbakemelding fra kundene våre. Det er den beste måten vi og turene kan forbedres på. Håper derfor du tar deg tid til å fylle ut dette skjemaet. Tilbakemeldinger vil

Detaljer

Røren barnehage Hei, her kommer månedsbrevet for oktober

Røren barnehage Hei, her kommer månedsbrevet for oktober Hei, her kommer månedsbrevet for oktober Evaluering av september: Det var flott at så mange av dere var på foreldremøte. Vi synes temakvelden var spennende og viktig. Det var fint at mange av dere var

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG BLÅGRUPPA NOVEMBER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 BASEUKE 4. Vi jobber med eventyret «Gutten som aldri var redd» 5. Vi jobber med eventyret «Gutten som aldri var redd» 6. 7. Vi jobber med

Detaljer

Opplev Svalbard et av verdens mest eksotiske reisemål

Opplev Svalbard et av verdens mest eksotiske reisemål Opplev Svalbard et av verdens mest eksotiske reisemål Turen går fra 11. 14. april 2014 Med beliggenhet kun 1 333 km fra Nordpolen har Longyearbyen på Svalbard en av verdens nordligste bosetninger. Svalbard

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer