RAPPORT FRA STUDIETUR TIL NEW ZEALAND NOVEMBER 2013

Transkript

1 RAPPORT FRA STUDIETUR TIL NEW ZEALAND NOVEMBER 2013 Samisk Reiseliv i Nord-Norge SAMMENDRAG Gjennom studieturen til New Zealand fikk vi gjennomført det vi skulle; vi har økt vår kunnskap om urfolksturisme, vi har lagt til rette for utviklingen av det samiske reiselivsnettverket, vi har blitt bedre kjent, og vi har hentet inspirasjon til utvikling av nye produkter. I tillegg har vi blitt mer stolte over vår egen kultur, sett viktigheten av å bruke eget språk, og sett at samarbeid og åpenhet overfor hverandre er viktig for å lykkes i utviklingen av samisk reiseliv. I tillegg til de erfaringene vi gjorde som gruppe, var det også mange som hadde sterke personlige opplevelser. En av deltakerne har sagt det så bra, og som oppsummerer turen på en god måte: «Oppdaget meg selv og min egen etniske bakgrunn og hvor viktig det er å akseptere denne. Og at jeg kan fortelle om den samiske kulturen på min måte. Være en stolt bærer av min samiske tilhørighet.»

2 1 INNHOLD 2 Bakgrunn og mål for turen Valg av destinasjon Forberedelser Program Rapport Maori guide Maori tourism Oppsummering Presentasjoner Gruppeinndeling og deltakere på turen Rapport fra gruppe 1, mandag 4. november wellington Rapport fra gruppe 2, tirsdag 5. november wellington Rapport fra gruppe 3, onsdag 6. november. Rotorua Rapport fra gruppe 4, fredag 7. november. Rotorua Waiheke Island Rapport fra gruppe 5, lørdag 8. november. Waiheke Island - Auckland Spørreundersøkelse Program for turen

3 2 BAKGRUNN OG MÅL FOR TUREN En av hovedaktivitetene for prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge var å gjennomføre en studietur til en internasjonal destinasjon som har urfolksturisme. Det var et mål at studieturen skulle være med på å videreutvikle og styrke nettverket. I tillegg hadde vi satt opp fire punkter for forventet resultat: Utvikling av fem nye økonomisk og kulturelt bærekraftige produkter Øke kunnskapen om urfolksturisme Legge til rette for utvikling av nettverket Bli bedre kjent 3 VALG AV DESTINASJON Det var flere destinasjoner som var aktuelle for studieturen, og til slutt sto valget mellom Canada og New Zealand. Valget falt på New Zealand fordi dette ble ansett som en destinasjon som hadde mye til felles med Nord-Norge og den samiske kulturen. New Zealand er som Nord-Norge langt i fra markedet, baserer seg på turister som er opptatt av natur og kultur, og Maori kulturen står sterkt her. Vi så også på at her kunne det være noe å lære både ut i fra hvordan Maori kulturen står i forhold til reiselivet generelt på New Zealand, men også hvilke produkter som tilbys av Maoriene. Vi hadde også en kontaktperson som kunne være behjelpelig med å sette sammen et program for oss og være reiseleder på turen på denne destinasjonen. 4 FORBEREDELSER Egil Ørjan Thorsen ble leid inn som konsulent på denne turen. Han kjenner New Zealand godt, og har tidligere gjennomført en studietur hit fra Norge. Dette var helt avgjørende for at vi skulle få et godt produkt og en god opplevelse av New Zealand. Egil fikk kontakt med New Zealand Maori Tourism (NZMT) på New Zealand som hjalp til med å sette sammen et program basert på Maori kultur og reiseliv. Kontaktperson hos Maori Tourism var Butch Bradley. Vi brukte også Via Egencia Alta til hjelp med bestilling av flybilletter og overnatting underveis. For at gruppen ikke skulle bli for sliten og ikke få noe igjen for de første dagene på NZ, hadde vi en stop over i Singapore på turen ned. 5 PROGRAM Programmet for turen ble satt sammen av Egil Ørjan Thorsen sammen med Maori Tourism og ut fra innspill fra prosjektleder. Vi hadde satt sammen en gruppe som skulle jobbe med programmet, men siden det tok veldig lang tid å få programmet på plass, så kom denne gruppen kun med innspill i starten av planleggingen, på hva som var viktig for bedriftene å oppleve på turen. 2

4 Å sette sammen et program for en slik tur er krevende. En prøver å få med flest mulig aktiviteter, uten at det skal være for slitsomt. Vi ser i ettertid at vi nok skulle hatt mer slakk i programmet, spesielt til evaluering underveis. Dette tar vi med oss som et viktig læringspunkt. Programmet ble lagt opp til opplevelser på Nord-Øya. Vi startet turen i Wellington mandag 4. november. Vi reiste videre herfra med fly tirsdag 5. november til Rotorua som ligger midt på øya. Her var vi frem til fredag 8. november. Fra Rotorua gikk turen med buss og ferge til Waiheke Island, som ligger på kysten utenfor Auckland, og turen ble avsluttet i Auckland før flyreise hjem. For detaljert program se nederst i dokumentet. 6 RAPPORT For å få ulike perspektiver fra turen med, så er denne rapporten bygd opp i ulike deler. Det har blitt gjennomført en evaluering i etterkant av turen som alle har svart på. Denne undersøkelsen ligger med som et vedlegg til rapporten. I evalueringen hadde alle mulighet til å komme med egne betraktninger. Disse er tatt ut av evalueringen, men innspillene blir tatt med i evalueringen av turen. Dette for at hver enkelt skal ha mulighet til å være anonym i sine tilbakemeldinger. Alle deltakerne på turen ble delt opp i grupper, som fikk ansvar for å skrive en rapport for hver dag. Disse rapportene er skrevet inn i den totale rapporten fra turen. I tillegg har prosjektleder sammenfattet evalueringene og innspillene fra turen, samt lagt inn noen hovedpunkter fra presentasjonene vi fikk på turen. Alle presentasjonene vi fikk underveis er lagt ut på en felles side på Dropbox, og kan lastes ned her: 7 MAORI GUIDE For at vi som gruppe skulle få en så god innsikt som mulig i Maori kulturen ble det leid inn en Maori guide som fulgte gruppen hele veien. Dette viste seg å være svært avgjørende for opplevelsen på turen og læringseffekten. Michael Elkington var en fantastisk guide, som delte av sin kunnskap og stolthet for Maori kulturen. 8 MAORI TOURISM På New Zealand har de en markedsføringsorganisasjon for hele landet som heter New Zealand Tourism, dette er likt som Innovasjon Norge/Visit Norway i Norge. I tillegg har de Maori Tourism som en egen organisasjon for Maori reiseliv. New Zealand Maori Tourism (NZMT) er en nasjonal Maori reiselivsorganisasjon som representerer og jobber for mer enn 200 Maori reiselivsbedrifter. De har base i Wellington, og deres rolle er å påvirke investeringsbeslutninger innen Maori reiseliv, bygge nettverk innen reiselivssektoren generelt på hele NZ, bistå politiske beslutninger og utvikle og implementere strategier som får næringen til å vokse. Maori kulturen er unik for New Zealand og er et kritisk punkt for å gjøre reiselivet på New Zealand annerledes. Regjeringen har innsett verdien som Maori reiseliv kan tilføre turistenes opplevelse, og har gitt NZMT et mandat om å utvikle en strategi for Maori reiseliv og implementere en handlingsplan for Maori reiseliv. 3

5 For mer informasjon om New Zealand Maori Tourism, se denne nettsiden: 9 OPPSUMMERING Målet med denne turen var at vi skulle videreutvikle og styrke nettverket, bli bedre kjent med hverandre og øke kunnskapen om urfolksturisme. I tillegg håper vi på at det skal utvikles fem nye økonomisk og kulturelt bærekraftige produkter i etterkant av turen. Det er flere som sier at de har fått inspirasjon til nye produkter, både i form av historiefortelling men også det å ta i bruk de ressursene en har, og utvikle produkter som ikke nødvendigvis er så kompliserte å få til. Blant annet det å bruke kunnskapen om reinen og lage produkter rundt dette. Mat og opplevelser rundt mat er noe som blir mer og mer viktig, og dette er nok også noe som vil bli mer utviklet i samisk reiseliv fremover. Vi kan ikke på nåværende tidspunkt si om vi får utviklet fem nye produkter, men ut fra tilbakemeldingene fra bedriftene kan det se ut som om dette kommer på plass. Når vi ser på tilbakemeldingene fra turen så er de aller fleste svært fornøyd med turen. Det har vært et stort læringsutbytte både i form av det å bli kjent med et annet urfolk, hvordan de har organisert seg, utviklingen av reiselivet på New Zealand og hvordan de tar i mot gjester på. Men den viktigste kunnskapen vi har fått med oss hjem har nok vært at vi skal være stolt av kulturen vår og måten de brukte Maori språket i møtet med gjestene sine. I tillegg var aspektet med å ta vare på kultur og miljø viktig, tenke langsiktig, være inkluderende og dele kunnskap. Dette er lærdom som vil være med å forme utviklingen av samisk reiseliv fremover. Det var noen som var med til NZ som ikke var fornøyd med utbyttet de fikk på turen. Vi har også fått reaksjoner på at vi hadde en forsker med på turen, og at gruppen ikke fikk mulighet til å reservere seg mot dette i forkant. Det er viktig å presisere at hun var med for å forske på urfolksturisme, og ikke for å forske på oss som gruppe. Det skal ikke sies noe om individene som var med på turen i hennes forskning, men utviklingen av samisk reiseliv og urfolksturisme. Disse innspillene tar med i det videre arbeidet. For å illustrere noe av den lærdommen vi fikk med oss hjem har vi tatt med noen utsagn fra de som var med på turen: «Oppdaget meg selv og min egen etniske bakgrunn og hvor viktig det er å akseptere denne. Og at jeg kan fortelle om den samiske kulturen på min måte. Være en stolt bærer av min samiske tilhørighet.» «Mitt ønske er at all vår lærdom må videreføres til de som har finansiert prosjektet. Vi må få til en debatt om hvilke verdier vi skal formidle gjennom våre reiselivsprodukter. For meg har ordet reiseliv fått et annet innhold etter turen. Vi må være bevisst på hvilke verdier fra den samiske kulturen vi ønsker å formidle, ikke bare bevisstløst finne på aktiviteter som kan fylle turistenes dager her.» «Den største verdien for meg var å oppleve og å få innsikt i maorienes bevissthet, politisk og kulturelt, og hvor langt de er kommet i dekolonialiseringen, ved å ta tilbake språk, skikker etc. Dette kommer godt med i det videre arbeidet.» «Jeg hadde på forhånd merkelig nok ikke forventninger om å knytte nettverk med andre samiske reiselivsbedrifter, men det fikk jeg i stor grad gjort og er noe av det jeg sitter igjen med som et stort pluss i ettertid.» «For mange av oss deltakere var kanskje turen en like stor indre reise som en ytre reise. Der "takhøyden" for det å være stolt samisk i Norge, ble hevet i løpet av turen.» 4

6 «Jeg fikk mange nyttige innspill og erfaringer som kan brukes. Jeg syntes spesielt at følgende måter å tenke på var interessante: At samisk reiseliv kan være en måte å dele vår kultur på, å informere og fortelle om vår kultur på, å formidle kunnskap ut i samfunnet, f.eks. i mangel på kunnskap andre steder, som i skoleverket. Langsiktig økonomisk tenkning: Å vise at samisk kultur kan være en viktig del av Norges økonomiske vekst. Dette er spesielt interessant akkurat nå i disse mineralutvinningstider, hvor reiseliv kan være en bærekraftig og økonomisk viktig næring i mange hundre år fremover i motsetning til gruveindustrien. Miljømessig langsiktig perspektiv. Samarbeid, felles økonomisk tenkning. Se lenger enn sin egen nesetipp.» Ved gjennomgang av spørreundersøkelsen i etterkant av studieturen, som alle svarte på, så er tilbakemeldingene i all hovedsak positive. På en skala fra 1-6, så var 92,7% fornøyd eller svært fornøyd totalt sett med turen. 88,4% mener at de i noe eller stor grad fikk innfridd forventingene til turen, og 80,7% sier at turen har overføringsverdi for de eller bedriften sin. 83,6% har fått ideer til utvikling av egne produkter og 92,3% knyttet nettverk med de andre på turen. 5

7 10 PRESENTASJONER De to første dagene på NZ fikk vi flere presentasjoner. Her er noen av hovedpunktene fra disse presentasjonene. Tourism New Zealand (TNZ) ved Paul Yeo TNZs rolle Skal markedsføre NZ internasjonalt som en reiselivsdestinasjon Skal presentere NZ på en slik måte at besøkende får et brennende ønske om å besøke våre bredder TNZ er en «crown entity» ledet av et styre oppnevnt av reiselivsministeren TNZs ledergruppe er ansvarlig for organisasjonens virksomhet og aktiviteter i våre internasjonale markeder Turisme: viktighet for NZ New Zealands nest største eksport industri (etter melkeprodukter) i form av valuta inntekter Årlig internasjonalt reiselivsforbruk på NZ er på $9,8b Kombinert med innenlandsk forbruk er reiselivsnæringen verdt $23,9b pr år Sysselsetter 5,7% av NZ arbeidsstyrke ( ) direkte og indirekte sysselsetter en ytterligere 3,4% (67 000) 2,7 millioner besøkende pr år, som bruker i gjennomsnitt $2800 hver Viktigste marked 1. Australia ( ) + 2% 2. Kina ( ) + 26,5% 3. USA ( ) + 6,3% 4. UK ( ) 3,8% 5. Japan (74 000) + 7,7% Skandinavia 1. Sverige Danmark Norge Finland Mer informasjon om TNZ: 6

8 New Zealand Maori Tourism ved Butch Bradley Maori økonomi I 2010 ble maori aktiva verdsatt til NZ $ 36,9 bn Eiendeler eid av Maori arbeidsgivere $ 20.8 bn Kollektive eiendeler eid av Maori stammer $ 10.6bn Eiendeler eid av selvstendig næringsdrivende Maori $ 5,4bn Maori eiendeler er beregnet til å ha generert $ 10,3 mrd i verdi på New Zealand, noe som representerer 5,5% av New Zealands brutto nasjonalprodukt Nesten $ 10,6bn av maori aktiva er direkte knyttet til primærnæringene, inkludert over $ 2,5bn i landbruket, $ 2,2bn i skogbruket, og over 1 bn i sjømat. Dette demonstrerer betydelig styrke av maori aktiva i primær sektoren, men maori økonomien er i vekst på andre områder også: reiseliv, produksjon, konstruksjon, infrastruktur og kommunikasjon. Dette omfatter nesten $ 2,6 bn i produksjonssektoren og $ 1,4 bn i byggingssektoren. Maori reiseliv Maori kulturen er den unike forskjellen for besøkende til New Zealand Maori turisme er en av de raskest voksende sektorene innen reiseliv på New Zealand. Det har vært en utvikling innen maori turisme for å bygge et utvalg av tradisjonelle og moderne opplevelser. Turisme er også med på å øke etterspørselen etter maori-relaterte produkter f.eks mat og drikke, helse-og skjønnhetsprodukter Maori reiselivsbedrifter spenner fra mikro til store bedrifter Mikro bedrifter: er svært små, sesongbetont og har få ansatte. De fleste Maori bedrifter er små til middels store med 2-6 ansatte, har det veldig travelt i sesongen, ofte familiedrevne. Store og suksessfulle Maori eide bedrifter støtter Maori samfunn slik som Whalewatch, Kaikoura, Te Hana te Ao Marama, Whakerewarewa Village Maori stamme investeringer: Maori stammer gjør noen store investeringer i turisme som spenner fra tradisjonelt, moderne og ikke maori, f.eks Hotel Novotel, Auckland Airport, Ngai Tahu Tourism, Te Arawa Group Holdings. Maori turismen: Kjernen i Maori kulturen er trivsel Trivsel er iboende og en del av hver maori turisme erfaring - hver og en er unik Manuhiri (gjestene) drar hjem med uforglemmelige minner 7

9 Turisme er et verktøy for bevaring av kulturell kunnskap og en plattform for oss å tilby og fortelle om våre kjerneverdier Gjestene blir våre venner (whanau) og venner blir familie For mer informasjon om New Zealand Maori Tourism, se: 8

10 11 GRUPPEINNDELING OG DELTAKERE PÅ TUREN I tillegg til de som var i gruppene var prosjektleder Beate Juliussen og reiseleder Egil Ørjan Thorsen med på turen. Totalt 29 personer. Rapport mandag 4. november Lars Magne Andreassen Árran lulesamisk senter Kjersti Myrnes Balto Várdoáiki samisk senter Berit Anne Sara Eira Boazo Sami Siida Kjellaug Isaksen Davvi álbmogiid guovddás/senter for nordlige folk Ellinor Utsi Davvi Siida AS Rapport tirsdag 5. november Wenche Sara Duottar Camp/Viddas Camping as Ronny Antonsen Karasjok Camping AS Sølvi Monsen Gargia Fjellstue Åse Holm Girjjat Andreas Mikkelsen Árran lulesamisk senter Ailu Utsi Davvi Siida AS Rapport onsdag 6. november Laila Inga Inga Sami Siida Thomas Nilsen Turgleder as Silje Halonen Karasjok Camping AS Kari Teigmo Karasjok fjellstue Kari Jæger University of Tromsø - The Arctic University Rapport fredag 6. november Henrik Solberg Manndalen Sjøbuer Gunn Elisabeth Kristensen Kautokeino Arbeidssenter AS Ellen Berit Dalbakk Márkomeannu Anna Kuoljok Njunjnes Reni Wright University of Tromsø - The Arctic University Rapport lørdag 8. november Liv Engholm Turgleder as Ester Utsi Polmakmoen gjestegård Amund Teigmo Karasjok fjellstue Beate Rahka-Knutsen Tysfjord ASVO Ellen Anne Siri Ellen Anne Siri Unn Kristin Laberg Várdobáiki samisk senter 9

11 12 RAPPORT FRA GRUPPE 1, MANDAG 4. NOVEMBER WELLINGTON Velkomst ble avholdt på vårt bosted Rydges Hotell i Wellington. På hotellet ble vi møtt av hotellets direktør, noe som ga et positivt førsteinntrykk. Hotellet hadde visstnok også vunnet en nasjonal servicepris året før. Senere ble vi servert et glass New Zealandsk vin. Michael Elkington, vår Maori vert/guide ønsker oss velkommen til New Zealand. Foto: Reni Wright Etter en kort pause for innsjekking møttes vi på et seminarrom på hotellet. Vi fikk møte vår tur vert/guide Michael (Mike) Elkington som skulle følge oss resten av turen og Butch Bradley som er leder av NZ Maori Tourism. Referatet skjelner ikke alltid mellom hvem av de to som sa hva. 10

12 Butch Bradley fra New Zealand Maori Tourism holder en presentasjon for oss første kvelden. Michael skulle etterhvert lære mere om velkomstseremonien, protokoll m.m., men i starten av møtet ble vi møtt med velkomst på maorisk, samt allsang fra vertene. Vi fikk vite at vår «chief» måtte si noen ord til gjengjeld, samt de forventet et musikals svar. Ailo sa noen ord til takk og tok en joik. Dette fordi det å hilse handler om å bygge relasjoner, vise respekt og hvem man er. Senere forstod vi at alle måtte bidra slik at vi øvde inn et par fellesjoiker. Vi ble litt overrasket over at vi som besøkende ble forventet å presentere oss på denne måten. Vår maoriske vert Michael Elkington som fulgte oss på hele reisen ga oss en innføring i maori-protokoll. Mike forklarte betydningen av ritualene, som f.eks. hvordan maorier hilser. Kia ora er et viktig begrep som vi etterhvert får øvd oss i å bruke selv. Kia ora brukes som en hilsen, det betyr takk, og brukes som en tilslutning etc. Vi skjønte etterhvert at vi ikke har noe lignende på samisk. Kia ora har visstnok over 800 betydninger. Når Mike starter sin tale/hilsen/møte starter han tradisjonelt ved å takke Gud, kong To Hito (?) hans kone, forfedre, de ber om fred og hilser alle. Vi får høre om hvordan de første Maorier kom til New Zealand i 11 kanoer og om kolonisering av New Zealand. Videre presenterer han seg selv ved å vise til whahapapa (røtter)hvilket fjell, elv og hav, kano, og whanau (familie) storslekt/klan, familie han hører til. Alt foregår på maorisk og det ga et inntrykk av at dette forventer de å respekteres for. Noe de også får. Maoriene er glade i å synge som del av velkomsten og avskjeden. De sa at uten sang gir ord ikke mening. I det store og hele får vi et inntrykk av at de vil bygge relasjoner. De har et prinsipp om at forretninger skal gjøres med venner, ritualene er til for å skape en relasjon, et vennskap. Vi ble introdusert for andre begreper som f.eks. mana. Man kan bygge opp god mana ved å gi. De ga oss videre et innblikk i hvordan de ser på the maori experience: 11

13 Kulturelle aktiviteter, de ønsker å dele sin kultur med andre. Åndelig kontakt med naturen som voktere. Fortelle om steder og historie Fortellinger om forfedrene Matopplevelser (kai) Tradisjonell bruk av naturen m.m. Turisme inngår i dette. Tanken bak det de gjør er å skape well being- økonomisk, sosial, kulturelt, og økologisk. Turisme skal skape inntekter, men også stolthet, kulturell overlevelse m.m. De er opptatt av at maorier er de som kan dele deres historie, andre kan fortelle. I reiselivsperspektiv er de opptatt av at de ikke bare selger natur. Det som er spesielt/ unikt er kombinasjonen av folk, kulturen og landskapet. Dette markedsfører de kun internasjonalt. Turisme på NZ er den nest største eksportnøringen. Ca 9 prosent av landets arbeidsfolk arbeider I næringen. De omsetter for nærmere 10 milliarder NZ $ i året og har 2,7 millioner besøkere. Fellesmøtet ble avsluttet med tradisjonell maorihilsen til både vertene og oss elv; hongi som vi i løpet av turen skulle oppleve svært ofte. Kvelden ble avsluttet med en middag som tok litt for lang tid. Som reiselivsaktører bør vi kanskje være sensitive og ha et annet opplegg rundt mat når det er seint på kveld og folk har reist langt. 12

14 13 RAPPORT FRA GRUPPE 2, TIRSDAG 5. NOVEMBER WELLINGTON Vi gikk i samlet tropp til "kulturhuset" for maoriene. Underveis stoppet vi, og vår guide forklarte oss hva som ventet oss og hvordan vi skulle oppføre oss i dette første møtet med maoriene. Ble lagt veldig mye vekt på respekt, høflighet og etikette. Gruppebilde. Foto: Reni Wright Imponerende velkomst på tradisjonelt maorivis og dette viste oss et stolt folkeslag. Til tross for år med kolonisering så fremstår de som vinnere og stolte av sin kultur og historie. Som noen av dem sa, så kan man ikke dvele ved fortiden og den urett som ble gjort mot deres forfedre, da kommer man ingen vei. Viktig å kunne tilgi og gå videre. Det har maoriene klart. Første del av tirsdag ble en veldig informativ del hvor representanter fra ulike organisasjoner holdt foredrag om hva de jobber med, hvordan de jobber og hvordan de er organisert med tanke på å fremme maorikulturen. Ble en veldig faglig utfordrende del da det ikke bare var å skjønne alle de tekniske/ faglige begrepene. Slik jeg forstod det så var veldig mye basert på frivillighet og hvor det var flere fond som var opprettet for å fremme maorikulturen. Det som jeg syntes var genialt er at det ikke er noe form for offentlig støtte dersom man ønsket å starte f.eks en egen bedrift. Støtte fikk man men i form av veiledning og coaching. Slik unngår man at pengestøtten blir en sovepute. 13

15 Velkomstseremoni Felles for alle foredragsholderne var at man må løfte hodet og ikke dvele ved fortiden men se fremover og ikke ta på seg offer rollen. Og dette har de klart da de er stolte bærere av sin kultur og viser dette i alle handlinger. Og de var også veldig klar på at om man har kun 0,5% maori blod i årene så er man maori. Og selv de som ikke snakket sitt eget språk ble også å regnet som maorier. Innad så aksepterer maoriene hverandre som maorier selv om man ikke snakker språket og kun har en liten % med maori blod i årene. Der har vi noe å lære. Vi fikk gode foredrag på overordnet nivå som forklarte hvilket rammeverk turismen hadde å forholde seg til, i tillegg til hvilken skala turismen hadde i forhold til andre næringer. Det er noen ting som jeg synes skilte seg ut fra denne dagen, det er at målet med økonomisk aktivitet er å sikre maorienes «well-being», samt at man har en veldig lang tidshorisont i forvaltningen/investeringsbeslutninger. Maorisk well-being kan forklares med at man tar vare på f.eks. språket, kulturen, helsa og naturen. Men for å kunne oppfylle alt dette er man helt avhengig av tilføring av ressurser, en av de viktigste ressursene er naturligvis penger og økonomisk uavhengighet. Det fokuset på kommersialisering som et middel til å styrke sin levemåte slik de har på Aotearoa er noe vi har mye å lære av. Det andre som jeg bet meg merke i fra presentasjonene var den eventyrlige veksten den maoriske økonomien har hatt de siste 10 årene, det var en eksponentiell vekst. Dette til tross for at man i investeringsbeslutninger tar flere hensyn enn bare profitt. Man ser på helheten og vurderer f.eks. risiko for forurensning som en negativ faktor i forhold til maori well-being. Videre så ser man flere hundre år fram i tid og tenker på de neste generasjoner. 14

16 Møte med Maori representanter og presentasjoner. Foto: Reni Wright På tross av veksten i den maoriske økonomien, har husholdningene ikke opplevd samme velstandsøkning. De har de siste ti årene hatt en negativ utvikling, med en negativ sparerate. En forklaring på hvordan økonomien har vokst så mye til tross for dette kan være den utstrakte bruken av såkalte maori thrusts, en slags allmenning. Man har da sikret forvaltningen av fellesressursene i en profesjonell organisasjon noe som virker å fungere utmerket. Men i tillegg gjør det at man ikke kan selge arvesølvet til småpenger, ettersom det er så mange eiere. Dette er noe som også er høyaktuelt hos oss, med tanke på det stadige presset for å utvinne ikke-fornybare ressurser. Museet kunne jeg tenkte meg å brukt mer tid på da det fortalte veldig mye om maori kultur og historie både før og nå. Oppdaget på muset at veldig mye av den gamle kulturen fortsatt er levende i dag og praktiseres med moderne tilføringer. Vår guide Michael var helt fantastisk og jeg vil si han ikke var en guide men en kulturformidler. 15

17 Aotearoa studietur rapport rápporta Ođđa Sealánddas, 2.dag i Wellington NZ Av Åse Márgget Holm Andre dag dro vi samlet fra hotellet til kulturhuset, hvor vi ble mottatt på maori vis med rituell dans og velkomsthilsen. Etter en lang dag med forelesninger var vi oppdaterte på bla hvordan maori samfunnet er organisert, at de har langsiktige strategi planer og mål som skal ta vare på de neste generasjoner også, noe som var imponerende. Vi fikk detaljerte opplysninger om de økonomiske fakta. Det ble sagt at de har kultur som er basert på naturen også, ikke bare mennesker. I løpet av 10 år så hadde Maori turismen økt fra noen få til 200 maori-eide bedrifter. Dette var overveldende nyheter som de var stolte over. Selv om det pr i dag er mye micro-turisme. Maori filosofi var at man skal benytte seg av alle ressurser, ellers vil de bli benyttet av kolonistene. Mii vulggiimet iđđes hoteallas joavkun gallestallat kulturdálu, gos vuostáiválde maori árbevirolaš láhkai. Sis ledje sierralágan vierut go bohtet guossit ja dat leai erenoamáš ledje gárvodan maori biktasiiguin ja sierra ritualat. Logaldallanbeaivvis oahpaimet mo maori servodat lea organiserejuvvon, mo sin guhkes áigasaš strategi plánat, boahttevaš buolvvaide maid. Doppe beasaimet árbevirolaš maori máli máistit. Logaldallamis ekonomija ovdáneami birra čilgejuvvui olu detaljat. Daddjui ahte sis lea kultur som er basert på naturen, ikke bare mennesker. NZ maori turisma fitnodagat ledje 10 jagiid dušše moadde, dál 200 fitnodaga. Vaikko leat ain olu micro-turisma. Sin jurddamáilbmi lea nu ahte buot ressurssaid galgá ávkkástallat, jus dan eai daga de kolonisttat bohtet daid geavahit. Vi fikk kjennskap til innholdet av samfunnets stategiplaner som å ta vare på folkets wellbeing, og de viste til 4 viktige pilarer som det sosiale, kulturelle, økonomiske og miljømessige. Innefor der ligger det 8 viktige prinsipper, som å ta vare på landet, lufta og naturen, familiene er viktige, samarbeid er viktig, det spirituelle og religiøse skal viderebringes, det er en kjennsgjerning at maori folket har en egen verdensoppfatning som skal taes vare på ellers mår man inte bra, samt er det viktig å vise hensyn til og ta ansvar for alle og enhver, å kalle eldre for besteforeldre er en måte på å ta vare på hverandre, wellbeing og kultur er viktig, slik som kunst, ritualer og fortellinger av folket. Maoriene sa at Uten å ta vare på alt levendes så vil ikke noe utvikles. Det minte oss også på om at man ikke skal selge landskap, men kulturen. Gulaimet maid ahte sis lea ulbmilin maid áimmahuššat olbmuid wellbeing, mas leat 4 dehálaš pilara, sihke sosial, kulturell, økonomisk ja miljømessig. Das 8 dehálaš prinsihpa: -Gáhttet ja vuhtiiváldit eatnama, áimmu ja luonddusuodjaleapmi for the land air nature, -bearrašat leat dehálačča, ovttasbargu lea dehálaš, galgá leat spirit/osku, earálágan máilmme oaidnu muđui eat veaje bures, - ovddasvástádusa buot olbmuide čájehit danin gohčodat buohkaid áhkkun ja áddján vai fuoalahat guđetguimmiid, -fápmu, well-being, kultuvra dehálaš numo dáidda, rituálat ja muitalusat. Maorit dadje ahte Uten å ta vare på alt levendes så vil ikke noe utvikles. Dat maid muittuhedje ahte ii ábut selge landskap, men kultur. Vi besøkte også Multikulturell bygg, som var delt oppi seremoni-opplevelser og læring. Og at de alltid har jordskjelv miljøaspekt med i arkitekten, ettersom New Zealand har daglig små jordskjelv. Maoriene har også samarbeid med myndigheter, så ser de og forstår bedre kulturen og hvordan utvikle det sammen. I forbindelse med det var det satt opp Business mentor-program, til å følge opp. For det viktigste var hva som ble gjort i praksis, enn papirarbeid. Turismen er nasjonalstyrt og regionalt basert, og det innbefatter all slags typer gründere. Vi fikk høre hvordan maori økonomien er i vekst. Vi fikk høre også hvordan landbruket og om de ulike næringenes produksjon, kjøttproduksjon 10%, Kiwi meieriprodukter samarbeider med mange banker for finansiering. 16

18 Det ble også sagt at penger er ikke alt, men kultur er viktig, for økonomien forteller ikke noe om folket, men kulturen. De gav oss ulike turisme virksomhet råd som å ikke selge fangst av dyr men opplevelsene, for da selger man ikke ressursene. De oppfordret også om å ta gjester med oss hjem, hospitality, som er en god måte å vise frem kulturen på. For ditt unikum er din business. Fortell om landskapet ditt, reisene, ferdselsårene, og hendelser. De var også særdeles flinke med å løfte frem språket sitt og vise og bruke det i turismen, som en slags språkrevitalisering. De lærte turistene noen viktige fraser som Kia ora! som betyr Takk, Alt vel! Mottoet deres var at la gjestene dine bli dine venner, og venner blir som familie Daddjui maid ahte Penga er ikke alt, men kultur er viktig go ekonomija ii muital álbmogis maidege muhto kultuvra. Rávvejedje maid ahte: selg ikke fangst av dyr, men selg opplevelsene, for da selger man ikke ressursene. Állet vuovdde luonddu muhto kultuvrra. Váldet vaikko mat gussiid ruoktot, hospitality, dat lea buorre vuohki čájehit kultuvrra, go du erenoamášvuohta lea du businessa. Muital du eatnamiid birra, mátkkiid ja fearániid birra. Sii ledje maid čeahpit geavahit sin giela, oahpahehpet moadde sámesáni du gussiide. Guossit šaddet du verdden, ja verddet šaddet bearašin New Zealand ble uavhengig britisk koloni og sammen med maorihøvdinger ble den første traktat/avtale underskrevet i 1840, som erkjente maorienes eierskap over landet sitt, og ga maorier rettigheter som britiske borgerer. Idag er traktaten sett på som grunnlagsdokument for NZ som nasjon. (For å forstå detaljene av det som ble fortalt på forelesningene, som alt var på engelsk selvfølgelig, med avansert tema og med ingen tolking, gjorde det vanskelig å forstå detaljene. Ettersom mye viktig info ble formidlet, så var det synd at viktig info gikk hus forbi, pga manglende språkkunnskaper blant en del av deltakerne.) Men tross alt kolonismen, så har de gjort forsoning med det, kommet seg videre og frem, påpeker maoriene, som slik sier å oppleve healing. Dette er noe vi samer bør lære av maori urfolket, for ennu den dag idag opplever vi samer som urfolk også kolonisering fra våre 4 nasjonalstater. Mii leat ándagassii addán kolonialismma, vai beassat viidásat ja ovddos, nuba mii vásihat healing, deattuhit maorit. Dá lea maid juoga maid mii galgat muitit ja oahppat maoriin, go gearddi sámit ge lea álgoálbmot mii lea vásihan ja ain vásiha kolonisma álgoálbmogii min njealji stáhtain. Sii maid muitaledje sin eanangeavahan hástalusain, ja ahte sis lea maid hástalis gáhttet sin álgoálbmot kultuvrra ja duojit ii boastut geavahuvvo olggobeale olbmuin turismmas, nuba dása dárbbašuvvo ovttasbargu, ja gáibiduvvo bealli turismafitnodagas galgá eaiggáduššat maori álbmot ovdal dat sáhttá gohčoduvvot maori turismafitnodahkan. Midjiide ii ruhta dehálaš muhto dásseárvu equality. Dá lea buorre eaktu maiddái Sápmái. De fortalte også om utfordingene ang land og vann rettighetene, og at de også har utfordringer med å beskytte urfolks kulturen og tadisjonshåndarbeid for å ikke misbrukes innenfor masseturismen og av de hvites turisme. For å oppnå dette er nøkkelordet samarbeid. Maoriene vil kreve kvalitetssikring at for å kunne representere maori kultur og turisme må minst halvparten av eierskapet i bedriftene være maori eid. For maorier betyr ikke penger alt, men også likestilling med nysettlerne. Dette er gode vilkår for oss i Sápmi også, der vi også må jobbe med kvalitetssikring av samisk turisme. Evaluering fra dag 2 i bussen: - Fuobmáimet ahte maorigiella atno hui árvvus, dán sáhttit Sámis ge loktet eanet - Menddo olu economy focus, ja váttis giella go ii dulka - Muhtumiidda leai miellagiddevaš, vai oaidná potensiála mii misge sáhttá leat Sámis - Unnán museum áigi 17

19 - Váttes eangalasgiella - Hálideimmet eanet gullat ieš turistafitnodaga eaiggádiin ságaid -Oppdaga maorispråkets verdi i NZ, og det må løftes i samisk reiseliv og - for mye øko fokus, og avansert engelsk - for noen var det intressant tema, ser potensialet i Sápmi - lite museumstid - avansert språknivå, burde ha vært tolketjeneste - ønska mer samtaletid med turistbedrift eierne 18

20 14 RAPPORT FRA GRUPPE 3, ONSDAG 6. NOVEMBER. ROTORUA Wairakei Terraces and thermal health Spa Dagen startet med busstur til Wairakei Thermal Spa i Taupo. Nydelige varme «basseng» å bade i, som for noen var en ny opplevelse. Vekslende temperatur i to forskjellige varme kilder, så da gjorde det ingenting at det regna kraftig, og vi syntes dette var en nydelig start på en hektisk dag. Men vi savner eierne/driverne av stedet, og de vi møtte på virka å være helt uforberedt på vårt besøk. Vi fikk ingen guidet tur, men et lite kart som vi skulle følge på egen hånd, så vi vet ikke hva som egentlig er konseptet her. Noen av oss gikk runden og tok masse bilder av de varme kilder. Ei i vår gruppe er gravid, og fikk to forskjellige råd fra resepsjonistene: den ene frarådet bading, den andre mente det var helt i orden. Dette synes vi er et godt eksempel på hvordan man ikke tar imot og behandler sine gjester på! Godt produkt, dårlig vertskap får være konklusjonen på dette besøket. 19