Kompetanse og opplevelsessenter for Frøya og Froan KOMOPP FRØYA/FROAN

Transkript

1 Til Frøya kommune Fra NTNUs satsing på opplevelsesnæringene Ved professor Reidar Almås og kolleger Kompetanse og opplevelsessenter for Frøya og Froan KOMOPP FRØYA/FROAN Prosjektplan for et hovedprosjekt NTNU Trondheim April 2011

2 Innholdsfortegnelse Forord...3 Bakgrunn...4 Fokus på Froan eller på hele Frøya?...4 Målgrupper...5 Målsettinger...5 Anbefalinger fra forprosjektrapporten...5 Organisering av prosjektet...7 A1. Prosjektledelse...8 A2. Multimediekurs og MMS sin rolle...8 A3. Teknisk arkitektur, innholdsarkiv og visualisering...9 A4. Grafisk profil...10 Faglige arbeidspakker...10 Samling på Frøya...10 Produksjon av faglig innhold NTNU...10 B1. KOMOPP Fra fiskarbonden til havbrukeren...11 B2. KOMOPP Arkeologi og kulturminnevern...13 B3. KOMOPP Froværing og dialekt...14 B4. KOMOPP Froværing: stedsnavn...14 C1. KOMOPP Skarv og KOMOPP Natur og vern...15 C2. KOMOPP Sularevet og KOMOPP Tare...16 C3. KOMOPP Laksesenter...18 D1. KOMOPP Verdiskaping og næringsutvikling i synergier mellom attraksjon og bruk-/vernforvaltning...20 D2. KOMOPP Kulturnæringshage...21 D3. KOMOPP Matkultur...22 D4. KOMOPP Bolyst...24 D5. KOMOPP Fyr i Frøya...25 E1. KOMOPP Frolab virtuelt opplevelseslaboratorium...27 E2. Forutsetninger og diverse avklaringer...27 Helikopterleie...27 Avtale med lokalt filmselskap...27 Fellesinnkjøp av teknisk utstyr...27 Fremdriftsplan...28 Budsjett: Anslått tidsforbruk og økonomisk omfang...29 Finansiering

3 Forord Denne prosjektskissen følger opp forprosjektrapporten som ble levert fra NTNU til Frøya kommune 18. oktober Etter den tid har fylkestinget i Sør-Trøndelag gjort positivt vedtak om samlokalisering og bygging av Frøya videregående skole og nytt kulturhus på Sistranda med ferdigstillelse til skolestart, høsten Vi henvender oss med dette til oppdragsgiverne; Frøya kommune, Frøya videregående skole samt næringslivet på Frøya, med et forslag til hvordan faggruppen fra NTNU kan bidra med et faglig fundert konsept og deler av det faglige innholdet til et kultur- og kompetansesenter; KOMOPP Frøya og Froan. Humanistisk fakultet vil fortsatt være kontraktspartner ved NTNU, mens bidragsyterne kommer fra i alt seks fakulteter og enheter. Prosjektet vil bli koordinert fra Norsk senter for bygdeforskning. Trondheim Reidar Almås, prosjektleder Frank Egil Holm, prosjektkoordinator 3

4 Bakgrunn Frøya og Froan har meget verdifulle naturressurser, en opplevelsesladet natur og en meget rik kulturminnebestand. Hele øyregionen preges av lavt utdanningsnivå, men her finnes vitebegjærlig ungdom og en engasjert lokalbefolkning. Området har videre et dynamisk næringsliv med Salmar som en innovativ, marin hjørnesteinsbedrift. Disse og andre aktiva utgjør et godt grunnlag for kunnskapsbaserte aktiviteter, som kan utvikles til kultur- og naturbaserte opplevelsesnæringer. Kombinert med et digitalt formidlingsopplegg kan en se for seg at et kompetanse- og opplevelsessenter mellom Siholmen og sentrum kan bli et nasjonalt fyrtårn. Frøya videregående skole vil videre kunne bli en pilotskole for framtidsrettet kontakt mellom videregående skole og høyere utdanning. Her vil elever på VGS først få en smakebit av ulike mulige utdanningsløp, noe som i neste omgang kan gi en sømløs overgang til relevant utdanning på høyere nivå. NTNU vurderer dette prosjektet som svært spennende og det vil falle inn under vår satsing på digital læring og forskningsbaserte opplevelsesnæringer. NTNU har hatt en lang rekke forskningsprosjekter, feltarbeider, studentoppgaver og fagekskursjoner i området og de involverte fagpersonene kjenner både Frøya og Froan godt. Med grunnlag i de arbeidspakker som lanseres under KOMOPP-paraplyen, vil blodomløpet mellom Frøya og NTNU øke sterkt i de kommende årene, noe som vil styrke blilyst og bolyst på Frøya og i hele øyregionen. Fokus på Froan eller på hele Frøya? Et utgangspunkt for prosjektet har vært å synliggjøre Froans store verne- og opplevelsesverdier. Disse verdiene er i stor utstrekning knyttet til menneskers skiftende bruk gjennom tidene av naturressurser og landskap. I historiene som skal fortelles, må det følgelig legges stor vekt på å synliggjøre samspillet mellom mennesker og natur. Samtidig må det tenkes bevisst gjennom hvilke sammenhenger det gir mening å forstå det lokale livet i Froan innenfor. En viktig sammenheng er den regionale: Froan er en del av det som i dag er Frøya kommune, som igjen er en del av Fosenregionen i Trøndelag. Men Froan må også forstås i en nettverksammenheng. Ikke minst gjelder dette handelsnettverkene som fisk og andre produkter har vært omsatt igjennom og som varer utenfra har kommet til lokalsamfunnene igjennom. En tredje sammenheng vil se på livsformen på øyene som en variant av en fiskerbondekultur som har preget kystsamfunnene fra førmoderne tid til langt opp i etterkrigstida, og som knapt nok kan kalles spesifikt norsk. Til sammen vil disse historiske perspektivene være et nødvendig bakteppe for å gå nærmere inn i dagens lokale næringsformer og tilpasningsformer. Slik kan Froan også gjøres til et eksempel på mer generelle prosesser og sammenhenger. På ett eller annet tidspunkt må likevel også spørsmålet reises: Hva med resten av Frøya i et kompetanseog opplevelsessenter som skal ha hele kommunen som nedslagsfelt? Froan er interessant og spennende nok både i seg selv og som eksempel, men det vil være uheldig om et sterkt Froan-fokus skal føre til at det som har skjedd på Titran, Sistranda, Mausundvær og andre steder i kommunen, skal overskygges. En viktig rolle som kompetanse- og opplevelsessenteret skal tjene, er å fungere som kunnskapsbase for skoleelever fra hele kommunen og å gi dem forståelsesmodeller som de kan se sin egen historie og utvikling opp imot. Dette vil være et avgjørende argument for å legge hovedfokus i historieframstillingen på hele Frøya, og la Froan være et av flere områder som det kan hentes gode eksempler fra. Et utviklingsprosjekt med sikte på å etablere et kompetanse - og opplevelsessenter bør forankres politisk i lokale ønsker, i regionale utviklingsambisjoner og i nasjonale mål for kulturbaserte næringer, verneforvaltning og verdiskapning i verneområder. Prosjektet vil også kunne binde Fast-Frøya og øyrekka nærmere sammen og bidra til en ny giv for den gjenværende og fåtallige befolkningen i Froan. For skoleverket kan dette være en unik mulighet til å bygge opp et sammenhengende løp fra barnehage til universitet, noe som er ekstra verdifullt i en region med et stort kompetansebehov, ikke minst innen basisnæringene fiskeri og havbruk med avledet virksomhet, samt de framvoksende næringene basert på reiseliv, kultur og opplevelse. 4

5 Målgrupper Kompetanse- og opplevelsessentret for Frøya og Froan skal ha fire pillarer kommunisert fra en felles informasjonsteknologisk plattform; kunnskap, næringsutvikling, attraksjon og bruk/vern. I samsvar med dette, ser man for seg følgende målgrupper: Elever i grunnskole og videregående skole, samt studenter Lærere og forskere Gjester; tilreisende og turister Næringsliv basert på marine- og landbaserte ressurser, kreative og kulturbaserte opplevelsesnæringer og naturbasert reiseliv Lokalbefolkning Nasjonale og regionale myndigheter innen næringsutvikling, stedsutvikling, ressurs-/havbruksforvaltning og miljøvern Målsettinger Visjonen for et Kompetanse- og opplevelsessenter for Frøya og Froan; KOMOPP Frøya og Froan, er å utvikle en synergiplattform for undervisning, næringsutvikling og forskning, der næringsliv og fortellere fra Frøya og Froan møter NTNUs forskere og fortellere - foredlet og formidlet via moderne kommunikasjonsteknologi. Hovedmålsettingen for prosjektet er både å utrede faglig grunnlag og levere konkret innhold for et Froan-senter, som vil bli en integrert del av et kompetanse - og opplevelsessenter i tilknytning til Frøya vgs og Frøya kulturhus. En sentral del av dette arbeidet vil være å utvikle en grunnstamme av digitale fortellinger med solid faglig forankring. Det er viktig at det etableres en felles teknologiplattform med kobling mellom skolene, kulturhuset, kompetanse- og opplevelsessentret og NTNU. Det må avsettes rom og utvikles tekniske løsninger der profilen for KOMOPP Frøya/Froan eksponeres på en tiltalende måte for besøkende og elever allerede i foajeen. NTNU-gruppen bidrar hvis ønskelig, og etter egen avtale, med teknisk rådgivning i alle faser av utviklingen av kultur- og opplevelsessenteret - fra grunnlaget for arkitektkonkurranse til ferdigstillelse. Delmål NTNUs nettverk for opplevelsesnæringer skal i KOMOPP Frøya/Froan: - gi innspill til valg av tekniske, praktiske og grafiske løsninger i fasen med bygging av ny bygningsmasse på Sistranda - på grunnlag av 16 delprosjekter i KOMOPP Frøya/Froan levere innhold i form av en rekke digitale fortellinger til kompetanse og opplevelsessenteret på Sistranda - bidra til etableringen av en avlegger i selve Froan - bidra til god integrering av Frøya-samfunnets egne fortellinger for eksempel innen dialekt, kulturhistorie, matkultur og laksehistorie - bidra til at det legges opp til fleksible løsninger for videreutvikling av kompetanse- og opplevelsessenteret også i tiden etter åpningen - bidra med ideer og planer for næringsutvikling som kan styrke driftsbudsjettet for Kulturhuset. Anbefalinger fra forprosjektrapporten Fortelling av historier på en digital måte innebærer en kommunikasjonsteknisk revolusjon, der opptak og forelesninger/fortellinger avspilles eller foregår i sann tid med lyd, film og bilder med full brukerbasert interaktivitet. Elever, studenter og besøkende vil kunne kommunisere med lærere, forskere eller guider, via en nettside eller via storskjerm. 5

6 I forprosjekterapporten fra NTNU ble det pekt på at det i det videre arbeidet med utviklingen av digitale historiefortellinger er det tre viktige utfordringer; en kreativ, en teknologisk og en økonomisk. I det kreative er det viktig at alle fortellerne blir profesjonelle i bruken av den nye teknologien og at man kan få til en ekte tverrfaglig samhandling mellom fagmiljøene i Trondheim og mellom fortellere fra NTNU og Frøya-samfunnet. For teknologien sin del er det viktig å avklare hvilken teknologiplattform de digitale historiene skal bygge på, hvilke brukere man skal ha og hvilken distribusjon og forretningsmodell man ønsker. Den digitale historien forutsetter at teknologien fungerer og er stabil. Dette betyr også en økonomisk utfordring, der næringslivet, kommune og fylkeskommune må spille på lag. Allerede i startfasen må man involvere driftspersonale med multimedia/av-bakgrunn. Dette kan være nåværende studenter ved NTNU (gjerne med kobling til Frøya) eller andre institusjoner som har multimedia i sin fagretning, for eksempel Høgskolen i Nord-Trøndelag. For å sikre god tilgang til kompetente personer som kan delta i utviklingen og driftingen av et kompetanse- og opplevelsessenter, anbefales det å etablere en traineeordning/stipender for elever ved Frøya videregående skole og for studenter på høgskole/ universitetsnivå. For at driften skal bli minst mulig sårbar anbefales det å ha minst 2 ansatte med driftskompetanse på multimedia/av-anlegg. Dette vil kunne kombineres med annet arbeid ved Kulturhuset. I forprosjektrapporten ble det foreslått å etablere et Frøyheim på Sistranda og et Froheim i Froan (Sørburøy), modellert etter den virtuelle versjonen av det Nasjonal opplevelsessenteret for Pop og Rock: Rockheim. Videre ble det skissert en grovløsning for bruk av teknologi med følgende romløsninger: 1. Kinosal med digitalt utstyr 2. Et klasserom for fjernundervisning 3. Et stort og fleksibelt rom for prosessarbeid 4. Et teknisk kontrollrom 5. Avsatt plass for et framtidig laksesenter 6. Et stort rom for Kulturnæringshage (kontorlandskap) 7. Kultursal med digitalt utstyr I forprosjektrapporten ble det foreslått 13 faglige delprosjekter eller arbeidspakker under paraplyen KOMOPP Frøya og Froan: KOMOPP Frolab virtuelt opplevelseslaboratorium KOMOPP Laksesenter KOMOPP Kulturnæringshage KOMOPP Skarvens liv og levnet KOMOPP Natur og Vern KOMOPP Sularevet KOMOPP Historie og historier om Frøya og Froan KOMOPP Arkeologi, kulturminnevern og verdiskapning KOMOPP Froværing: dialekt KOMOPP Froværing: stedsnavn KOMOPP Fyr i Frøya KOMOPP Bolyst KOMOPP Næringsutvikling I ettertid har KOMOPP Tare og KOMOPP Matkultur blitt aktualisert, og noen arbeidspakker er sammenslått, slik at vi nå foreslår 12 faglige arbeidspakker, i tillegg til 4 arbeidspakker for ledelse, multimedieassistanse, grafisk profil og teknisk infrastruktur (A1-A4) og 1 arbeidspakke for aktiviteter på tvers av arbeidspakkene, samt driftsutgifter: E2). Arbeidspakkene er strukturert i 5 hovedgrupper A-E. 6

7 Organisering av prosjektet Oppdragsgiver for prosjektet er Frøya Kommune. Leverandør er NTNUs satsing på opplevelsesnæringer, med Det humanistiske fakultet som kontraktspartner. KOMOPP Frøya og Froan organiseres som en serie arbeidspakker med felles prosjektledelse bestående av arbeidspakkelederne, prosjektleder og koordinator. For å sikre fremdrift og regelmessig kontakt mellom oppdragsgiver og leverandør foreslår vi at det etableres en kjernegruppe et felles arbeidsutvalg som får en viktig rolle i den daglige driften av prosjektet. Fra NTNUs side vil prosjektleder, prosjektkoordinator, en representant fra den tekniske siden av prosjektet og to representanter fra de faglige arbeidspakkene delta. Fra Frøya bør Jan Otto Fredagsvik og Alf Albrigtsen delta, i tillegg til at det utpekes en representant som sitter tett på byggeprosessen, samt en person med god oversikt over mulige faglige bidrag fra Frøyasamfunnet. Kverva Holding bør inviteres til å innta en observatørrolle i et slikt arbeidsutvalg. Se figuren nedenfor for en grafisk framstilling av organiseringen. Figur 1. Modell for organisering og styring av KOMOPP Frøya/Froan. 7

8 A1. Prosjektledelse Ansvarlige: Reidar Almås og Frank Egil Holm KOMOPP Frøya/Froan er et prosjekt som skal levere mye innhold, på mange områder, på relativt kort tid. Prosjektet skal realiseres i et samspill mellom en leverandør (NTNUs satsing på opplevelsesnæringer) og en oppdragsgiver (Frøya Kommune), og flere forhold tilsier at det er behov for å avsette ressurser til en egen prosjektledelse. Leveransene fra NTNU vil i noen grad kunne påvirkes og justeres av lokale behov som sannsynligvis vil endres underveis (gjennom arkitektkonkurranse, byggeprosess, lokalt profilprogram og valg av tekniske løsninger) og dette fordrer at leverandøren har kapasitet til å fortløpende håndtere eksterne forhold som påvirker de planlagte leveranser. Vi må også påregne at kompleksiteten i prosjektet (mange selvstendige bidragsytere ved NTNU) og en oppdragsgiver som skal håndtere ulike aktørers interesser (kommune, fylkeskommune, skoleverk, kulturliv og lokalt næringsliv) vil kreve flere avklarende runder underveis. Leverandørens prosjektledelse skal til en hver tid holde kontakten med arbeidspakkelederne for å sikre at framdrift skjer i følge omforent plan. Dessuten skal ledelsen sørge for god informasjonsflyt internt, sikre at framdrift på arbeidspakkene er i henhold til plan og melde om avvik, samt organisere møter i arbeidsutvalg (se figur i foregående avsnitt) og prosjektstab. Prosjektledelsen skal også presentere prosjektet for relevante instanser på Frøya og representere prosjektet utad. I tillegg skal prosjektledelsen delta i gjennomføringen av de arbeidspakker der deres kompetanse er faglig relevant. Pris A1: kr pluss moms. A2. Multimediekurs og MMS sin rolle Ansvarlige: Frank Børø, Martin Gaustad og Magnus Lian Sæternes Multimediesenteret (MMS) skal bistå KOMOPP Frøya/Froan med produksjoner av forelesninger, videoer og filmer til kultur- og opplevelsessenteret basert på materiale i form av ordinære faglige forelesninger på NTNU, filmer, bilder, grafikk. MMS har bidratt i forprosjektrapporten (okt 2010) med å synliggjøre muligheter ved bruk av teknologi og i rapporten Infrastruktur Komopp innspill til anbudskonkurranse ( ) som beskriver hva man må ta hensyn til ift infrastruktur/kabelføringer som ivaretar KOMOPPs krav. MMS vil i et hovedprosjekt bidra med videoproduksjoner på bestilling fra de ulike pakkene i prosjektet. Disse produksjonene inneholder ikke interaktive funksjoner, og fungerer i så måte kun énveis: a. Hovedaktiviteten til MMS blir opptak av forelesninger i Multimediesenterets studio. Varighet opp til 45 min. b. Materiale fra digitale forelesninger (pkt a) og materiale innsamlet fra forelesere + video produsert av for eksempel lokale filmselskap på Frøya kan redigeres til kortere filmer som kan vises i kinosalen. Opptak i Multimediesenterets studio vil kunne skje året rundt. For oppdrag knyttet til filming på Frøya/i Froan anbefales det at de inngås avtaler om innkjøp av tjenester fra filmmiljøene på Frøya. MMS vil her kunne bistå i tekniske vurderinger rundt filming og dreiebøker for å sikre at man får det riktige råmaterialet til påfølgende produksjoner av forelesninger i regi av KOMOPP Frøya/Froan. Opplevelsesbiten av KOMOPP-prosjektet, som blant annet skal ivareta interaktivitet, ligger i hovedsak under arbeidpakke A3. Multimediesenteret har ikke denne kompetansen, og for at Multimediesenteret skal kunne produsere eventuelt innhold som skal kunne vises i opplevelsesdelen av senteret, så er det nødvendig at valgte visningsløsninger for opplevelsesdelen er på plass slik at Multimediesenteret vet rammefaktorene som gjelder for innholdet som skal produseres. Pris A2: kr mva. Dette inkluderer produksjon av ca 10 forelesninger ( mva), kursing av KOMOPP ere og nøkkelpersoner frå Frøya ( mva), anskaffelse og oppkobling av interaktivt kamera på Halten (estimat mva), bistand til planlegging av helikopterfilming i to dager (estimat på mva) I tillegg kommer utgifter til reiser m.m. på kr

9 A3. Teknisk arkitektur, innholdsarkiv og visualisering Ansvarlig Andrew Perkis Denne arbeidspakken gir innspill til hovedprosjektet på de medieteknologiske løsningene. Aktivitetene er delt inn i 5 faser: Fase 1: Arkitektur/infrastruktur Fase 2: Innholdsarkiv Fase 3: Visualisering Fase 4: Digital historiefortelling Fase 5: Frøyheim Fase 1, 2 og 3 er en minimumsløsning for at prosjektet skal kunne vise fungerende resultater ved åpningen i januar Fase 4 åpner for videreutvikling av prosjektet ved å definere et konsept og implementere interaktiv digital historiefortelling. Fase 5 vil etablere et virtuelt opplevelseslaboratorium basert på de fysiske premisser på Frøya og det innholdsarkivet som er utviklet. Dette vil sikre en levende og dynamisk videreføring av KOMOPP Frøya med muligheter for egendefinert innhold og brukerstyrt medvirkning. Digital historiefortelling bruker nye digital medier og kommunikasjonsteknologi for å løfte tradisjonen med fortellinger rundt leirbålet over i moderne medieteknologi. Digital fortelling av historier tar i bruk innholdsarkiv og visualisering og kan foregå i opptak eller i sann tid. Selve innholdet kan være i form av tekst, lyd, bilder og involvere brukerbasert interaktiv navigering i blant dette. Digitale fortellinger muliggjør en god opplevelse for alle i målgruppen for KOMOPP Frøya, det være seg via mobil, tilstede i lokalet på skjermer eller i kinoen eller virtuelt gjennom Internet. Visjonen er å få til et tett samspill mellom innhold og medieteknologi for å kunne realisere og levere en plattform for digital historiefortelling med potensial for videreutvikling inn i framtida. Plattformen består av teknologisk infrastruktur og metoder for å kreere, lagre, bearbeide og visualisere et rikt digitalt innhold og ferdig innhold fra de foreslåtte faglige delprosjekter under paraplyen KOMOPP Frøya/Froan. Beskrivelse av fase 1-3 Fase 1 Arkitektur/infrastruktur Tema: Innspill til arkitektkonisk løsning Integrasjon: Visjon og konsept Tekniske behov/muligheter: Tilgang til planleggingsprosessen og tett dialog med Olav Klungerseth og STFK. Leveranse: Medieteknologisk støtte ved vurdering av innkomne forslag frå arkitektene, seminar og arbeidsmøte for vurdering av vinnerforslaget, rapport med konkrete vurderinger og eventuelle forslag til forandringer for å muliggjøre plattform for realisering av KOMOPP visjonen. Fase 2 Innholdsarkiv Tema: Innsamling og systematisering av eksisterende historier og kreering av nytt digitalt innhold. Systematiseringen vil være opptak, lagring og merking for å klargjøre for søk og visning. Integrasjon: Historiene som skal fortelles. Tekniske behov/muligheter: Eksisterende og nytt innhold generert fra delprosjektene i KOMOPP. Leveranse: Rapport med spesifikasjoner for generering av innhold tilrettelagt for digital historiefortelling, seminar og kompetanseoverføring til prosjektdeltagere, prosjekteier og lokalt produksjonsmiljø om medieteknologi, nye digitale medier og digital historiefortelling. 9

10 Fase 3 Visualisering Tema: Visning av innholdsarkivet på skjerm (fra flatskjermer i vestibyle, inngangsparti til kultursal og kino). Integrasjon: Innholdsarkivet og arkitektur. Tekniske behov/muligheter: Avspillingsenheter, skjermer og infrastruktur. En medieteknologisk ingeniør. Leveranse: Visninger av opptak og sanntids innhold generert fra innholdsarkiv. Pris A3 levert til august 2013, omfatter fase 1-3: kr pluss moms, + kr (reise og diett). A4. Grafisk profil Ansvarlig: Bjarne Stenberg I forbindelse med forprosjektrapporten engasjerte vi grafiker og formgiver Bjarne Stenberg til å lage grafiske elementer både til trykt materiale (forprosjektrapport) og til presentasjoner (powerpoint). Disse grafiske elementene vil vi ta med oss inn i et eventuelt hovedprosjekt, og i fellesskap med Stenberg videreutvikle primært med tanke på bruk både for å skape en gjennomgående stil i de digitale historiefortellinger/forelesninger som leveres, men også dersom oppdragsgiver ønsker det: som innspill til generell utforming av kompetanse- og opplevelsessenteret på Sistranda. Leveranser i denne pakken: - Bakgrunn/lerret for bruk i videoproduksjoner for KOMOPP Frøya/Froan - Vignett til bruk i oppstart/avslutning i alle videoproduksjoner for å sikre en gjennomgående stil og gjenkjennelse i alle produksjoner i prosjektet - Rapportmal med KOMOPP-elementer - Roll-up for bruk når KOMOPP Frøya/Froan skal presenteres i ulike fora - Utvikling av elementer som kan benyttes på prosjektets hjemmeside - Komplett grafisk profil videreutvikling av elementene brukt i forprosjektrapporten (okt 2010). I samråd med vinnere av arkitektkonkurranse og lokal byggekomité kan dette gi et gjennomført preg på KOMOPP Frøya/Froan, som kan utvikles parallelt med andre profilelementer i skolebygg og kulturhus. Pris A3 levert til august 2013: kr pluss moms Faglige arbeidspakker Samling på Frøya I forbindelse med avslutningskonferansen for Frøya inn i Framtida april 2011, møttes deler KOMOPP-gruppen fra NTNU på Frøya for å samordne seg med aktørene på Frøya. KOMOPP-gruppen bidro også med faglige innlegg. Det er viktig i den videre prosessen at den gode dialogen mellom kontaktpersoner på Frøya og KOMOPP-gruppen ved NTNU videreføres og videreutvikles. Produksjon av faglig innhold NTNU På de faglige tema der det foreligger forelesninger eller annet faglig materiale som foredrag eller andre typer presentasjoner, vil en umiddelbart gå i gang med å planlegge og gjennomføre produksjon av disse ved Multimediesentret ved NTNU. Materialet vil etter hvert bli gjort tilgjengelig for samarbeidspartnerne på Frøya og i Froan. 10

11 NTNUs satsing på opplevelsesnæringer har en nettside under utvikling ( der de første prøveproduksjonene kan legges ut. Vi ser det likevel som naturlig at prosjektet får et eget, dedikert nettsted som kan fungere som en digital inngangsport til opplevelsessenteret frem mot oppstart i Vi har allerede reservert en håndfull mulige nettadresser til dette formålet. På gitte tema som angår historiefortelling, dialekt og stedsnavn bør en så raskt som mulig komme i gang med å planlegge og gjennomføre opptak på Frøya. Disse gjøres etter hvert tilgjengelig for samarbeidspartnerne ved NTNU. B1. KOMOPP Fra fiskarbonden til havbrukeren Ansvarlig: Ola Svein Stugu Et historisk delprosjekt som dekker hele Frøyas historie innenfor KOMOPP vil bli for omfattende, og et prosjekt som bare ser på Froan, vil fort bli for snevert. Et fruktbart alternativ er å utvikle en fortelling med arbeidstittelen Fra fiskarbonden til havbrukeren. Nedenfor blir noe av grunnlagstenkingen bak et slikt prosjekt samt dets forhold til andre mulige historiefortellinger forsøkt avklart. Grunnleggende sett handler historiefortelling om mer enn å skape engasjement og interesse for en sak. Historier er redskaper for å ordne opplevelser og hendelser inn i sammenhenger som gir mening og oversikt. Å fortelle historier om hvordan et lokalsamfunn har utviklet og endret seg, er dermed også en viktig måte å vise hvilket grunnlag dette samfunnet står på i dag for å kunne utvikle seg videre. I tilknytting til oppbyggingen av et kompetanse- og opplevelsessenter på Sistranda bør spørsmålet følgelig ikke være om det skal fortelles historie, men hvordan det skal gjøres og hvilke historier som skal fortelles. Men fortellingene som skal inn i senteret må også vurderes opp mot andre arenaer for historieformidling. Tema og tilrettelegging Uansett hvilke medier og tekniske hjelpemidler som brukes til historieformidling, må det legges arbeid i å klarlegge hva slags innhold som skal formidles, og om det er både godt faglig fundert og godt tilrettelagt for det mediet som velges. Det foreligger en del god historisk forsking om Frøya, særlig om det førmoderne Frøya-samfunnet. Denne forskningen er blant annet lagt til grunn for den historiske utstillingen Frøya gjennom tidene, som det har vært diskutert å flytte over til kompetanse- og opplevelsessenteret. Her har Kystmuseet laget en rapport som det bør bygges på i det videre arbeidet med hvordan samlingen Frøya gjennom tidene skal tas vare på. 1 Det er lagt ned mye verdifullt arbeid i denne utstillingen, og den fortjener å bli revitalisert. Men det vil være ressurskrevende og plasskrev-ende å tilrettelegge den slik at den tilfredsstiller dagens krav til profesjonelle museumsutstillinger. Dessuten bør spørsmålet om remontering av denne utstillingen vurderes grundigere opp imot virksomheten ved Kystmuseet på Hitra. Én mulighet for å integrere virtuelt historisk materiale i kompetanse- og opplevelsessenteret, vil være å ta utgangspunkt i tekster, fotografier og nyfotografering av artefakter i Frøya gjennom tidene og tilrettelegge det for digitale formater. Et mer spennende alternativ vil likevel være å gå nærmere inn i oppdrettsnæringens historie og utvikle en digital fortelling om den. En arbeidstittel på et slikt prosjekt kunne være Fra fiskarbonden til havbrukeren Her mangler imidlertid så mye av den historiske empirien at det bør engasjeres en historiker innenfor rammen av prosjektet til oppgaven. Det bør være en person som både har faglig kompetanse og formidlingskompetanse. Kostnaden vil først kunne avgjøres etter grundigere drøftinger av omfanget på prosjektet. Nedenfor er det skissert to alternativer for et prosjekt. Det ene bygger i hovedsak på gjenbruk og konvertering av eksisterende materiale, det andre forutsetter innsamling av nytt materiale. Det må understrekes at også dette faglig sett er en minimumsvariant. Når det gjelder tekniske behov, vil det måtte avpasses ut ifrå hvilke arkitektoniske løsninger som velges for bygget, og hvilke romlige ressurser som stilles til rådighet for KOMOPP som helhet. Når virtuell formidling foregår innenfor et opplevelsessenter, innebærer det nødvendigvis at formidlingsteknologien plasseres i et tredimensjonalt rom, der fysisk utstrekning og fysiske begrensninger gir føringer for virksomheten, ikke minst for tolkingene. Også KOMOPPs virtuelle fortellinger forutsetter en fysisk ramme som en banalt sagt går inn i og opplever innenfra, ikke bare betrakter fra utsiden (da 1 Museumsfaglig innhold i det nye opplevelsessenteret på Frøya. Rapport fra Museene i Sør-Trøndelag ( MiST), Kystmuseet, Desember

12 kunne en ha nøyd seg bare med nettbaserte løsninger). En begrenset variant kan planlegges for det eksisterende huset. En fullverdig historisk framstilling vil imidlertid fort sprenge arealrammene i det planlagte kompetanse- og opplevelsessenteret. Det vil dermed være ønskelig at arbeidet med kompetanse- og opplevelsessenteret blir ført videre i et eget laksesenter der også historien om næringen gis bred plass. Da vil det også være mulig å supplere virtuelle uttrykksformer med bokstavlig talt håndgripbare gjenstander, modeller, figurer og bilder. Under alle omstendigheter bør utstillinger og digitale representasjoner av Frøyas og oppdrettsnæringens fortid avklares med Kystmuseet/MiST, ikke minst i forhold til deres Ægir-planer. Å gå videre med konkurrerende planer på de to øyene Hitra og Frøya vil ikke være ønskelig. Framdrifts- og fordypingsalternativer Nedenfor er det skissert to varianter av arbeidspakken. De kan gjenfinnes i budsjettet som begrenset variant og fullstendig variant. Det er ikke kalkulert inn hvordan et samarbeid med Kystmuseet/MiST vil virke inn på arbeid og budsjett. Begrenset variant (fase 1): a) Skaffe oversikt over tilgjengelig publisert materiale som er lett å benytte b) Samle inn og systematisere eksisterende billedmateriale (stillbilder og film/video) c) Digitalisering og tilrettelegging av eksisterende materiale d) Filming fra oppdrettslokaliteter e) Tilrettelegging av materiale for valgte formater og medier f) Utprøving med tilbakemelding fra brukergrupper Arbeidsomfang: a) Forsker med publiseringserfaring, 450 timer b) Faglig vegledning og prosjektstyring, professor, 200 timer c) Datafaglige konsulenttjenester 100 timer Tidsramme: seks måneder. Oppstart 4. kvartal 2011 Tilleggsaktiviteter (utvidet variant): a) Videointervjuer med pionerer fra oppdrettsvirksomheten b) Faglig bearbeiding av innsamlet materiale c) Primærundersøkinger i arkiv og andre kilder d) Samordning med materiale fra fase 1 til en helhetlig syntese e) Innpassing av materiale i digital form f) Utprøving innenfor helhetskonseptet Arbeidsomfang: a) Forsker med erfaring fra intervjuing (oral history) 1950 timer b) Faglig vegledning og prosjektstyring, professor, 300 timer c) Datafaglige konsulenttjenester, 100 timer. d) Museumsfaglige konsulenttjenester, 75 timer Tidsramme: Ett år fra og med 2. kvartal 2012 Pris B1 begrenset variant levert til august 2013: kr pluss moms. Pris B1 utvidet variant levert til august 2013: kr pluss moms. 12

13 B2. KOMOPP Arkeologi og kulturminnevern Ansvarlig: Marek Jasinski Moderne kulturminnevern baserer seg på to hovedelementer og grunnleggende verdier: 1. Forskningsverdi (kulturminner som datakilde for kulturhistorisk kunnskapsproduksjon) og 2. Opplevelsesverdi for et bredt spekter av publikum på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Opplevelsesverdi er i de senere år blitt sterkt knyttet til begrepet Kulturminner og verdiskapning hvor kulturminner betraktes som ressurs i både sosial (lokal samfunnsutvikling) og økonomisk sammenheng (kulturbaserte opplevelsesnæringer, blant annet, kunst, media, kvalifisert tematurisme, m.fl.). I forhold til kunnskapsproduksjon legges det stor vekt på moderne formidlingsformer for skoleverket og samfunnet for øvrig. I forhold til næringsutvikling legges det særlig vekt på bruk av kulturminner i attraktive opplevelsespakker og utvikling av tilhørende infrastruktur som blant annet kvalifiserte guidetjenester, overnatting, bespising, transport, stedspesifikk kunst, mediatjenester, etc. Blant de registrerte kulturminnene på Frøya/Froan er det en del lokaliteter som er særlig egnet for bruk både innenfor avansert interaktiv formidling og for utendørs formidling in situ innenfor opplevelsespakker for tematurisme og andre former for kulturbaserte næringer: Fosnakultur (pionerbefolkning) datert til ca tusen år før nåtid (BP); særlig lokalitetskompleks ved Hammarvatnet i nærheten av Sistranda. Gravhaugen fra jernalder ved Hammarvika (kirkegården). Tunet på Sistranda. Middelalderske og nyere tids fiskevær på blant annet Valøyane, Bogøy og Sørburøy. Historiske fyr og losstasjoner. Stabben Fort på Titran (spektakulært krigsminne fra andre verdenskrig Atlanterhavsvollen Festung Norwegen), med tilhørende krigsfangeproblematikk. Utvalgte undervannskulturminner (skipsvrak) fra forskjellige tidsperioder. Utvikling av KOMOPP Arkeologi og kulturminnevern vil ha klare gjensidige synergielementer med andre KOMOPP- prosjekter, blant annet med: KOMOPP Fra fiskarbonden til havbrukeren KOMOPP Lakssenter KOMOPP Kulturnæringshage KOMOPP Fyr Arbeidspakke Arkeologi og kulturminnevern omfatter utvikling av et formidlingskonsept bestående av tre hovedelementer/nivåer: 1. Interaktiv, digital formidling av overnevnte kulturminner/kulturminneområder med deres kulturhistorisk innhold som en del av informasjonssentret i Kompetanse- og opplevelsessentret på Sistranda. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med ekstern leverandør. 2. Konseptutvikling for Kulturminneleia et formidlingssystem ute i terrenget med konkrete opplevelsestilbud for skoleverket/besøkende/turister på utvalgte kulturminneområder. Kulturminneleia-konseptet vil utgjøre et av flere viktige elementer i Kulturnæringshagepakken mht utvikling av kulturbaserte produkter og tjenester med nødvendig infrastruktur. 3. Utforming av en overordnet strategi for fysisk tilrettelegging og skjøtsel av utvalgte kulturminner på Frøya og Froan. Arbeidet gjennomføres i tett samarbeid med kommunale og fylkeskommunale kulturminnevernmyndigheter samt lokale lag, organisasjoner og bedrifter. Tidshorisont: Arbeidet på nivå 1 gjennomføres i løpet av Nivå 2 og 3 gjennomføres i Pris B2 Nivå 1+2+3: pluss moms 13

14 B3. KOMOPP Froværing og dialekt Ansvarlig Tor Erik Jenstad Tema: Presentasjon av frøyværingsdialekten, med spesiell vekt på trekk ved målet i Froan Form: Nivå 1: Forelesning om dialekten (kan vises på skjerm, eventuelt gå inn som kapittel i bok) Nivå 2: Som nivå 1, dessuten: Utarbeiding av kart med innsirkling på Frøya/Froan ut fra systematiske dialekttrekk Opptak av fortellinger, utarbeiding og opptak av kommentarer Nivå 3: Som nivå 1 og 2, dessuten: Utarbeiding av quiz, utarbeiding av skjema for registrering av ord og uttrykk, framstilling av diverse former for systematikk i ordforrådet (artsnavn, størrelser på sei, vindstyrke, skyformasjoner, sjø- og strømforhold m m). 2 Pris B3: kr pluss moms. B4. KOMOPP Froværing: stedsnavn Ansvarlig Eli Johanne Ellingsve Produkt 1 (nivå 1): Kapittel om stedsnavn i Froan, i planlagt bok av Tommy Rodahl om Froan Utgangspunktet er informasjon om at Tommy Rodahl arbeider med ei bok om Froan, med økonomisk støtte fra Frøya kommune. Gamle og til dels ugjennomsiktige navn som Froan, Gimsan og Halten, Finnværet, Vingleia og Gjæsingen viser at stedsnavnene i dette området kan gi stoff til et kapittel for seg. Et kapittel om navnene her ute bør skrives av en språkforsker. Forutsetning: Befaring, fotografering, arkivsøk (tekst, bilder) Illustrasjoner fra bokkapitlet kan også inngå i forelesning og film. Produkt 2 (nivå 2): Forelesning om stedsnavn i Frøya, evt. (også) Hitra, evt. (også) Snillfjord Det er generelt bred interesse for stedsnavn blant historie- og kulturinteresserte mennesker, hva enten det gjelder navnenes betydning eller skrivemåte. Områdets navnemateriale kan gi stoff til forelesning(er) som forklarer og illustrerer navnehistorien. Forutsetning: Som for bokkapittel, + intervju, kartutsnitt Illustrasjoner fra forelesninga (forelesningene) kan også inngå i bok og film. Produkt 3 (nivå 3): Kort film Åsted: Frøya, Hitra og Snillfjord Aktører: Lokale stemmer (gjerne med ansiktsbilder, intervjusnutter) Forutsetning: 1. Rundtur (oversiktsfilm) med helikopter. Med utgangspunkt i navnet på Frøya (trolig den fremste), foreta en rundflyging, fra Frøya, etter ei rute som trekkes mellom steder med interessante stedsnavn. Hitra: den splittete, spaltete, oppskårne. Snillfjorden: etter elva Snilla? den raske. 2. stillbilder/nærbilder av steder med gamle, selvforklarende eller spesielle navn 3. Befaring, intervju, fotografering av særtrekk, kartutsnitt (sjøkart, landkart) Illustrasjoner fra filmen kan også inngå i forelesninga. Pris B4: kr pluss moms. 2 Nivå 3 bør sees i sammenheng med Eli Ellingsves forslag om digital ordliste for matkultur. Opptak av fortellinger bør fortrinnsvis gjøres av folk lokalt på Frøya.Til innlegging av egne ord og uttrykk kan en trolig bruke og tilpasse et skjema som Norsk Ordbok har brukt under Forskningsdagene i Oslo. 14

15 C1. KOMOPP Skarv og KOMOPP Natur og vern Ansvarlige Nils Røv og Per Gustav Thingstad Disse to temaene vil delvis være så overlappende at de presenteres som et felles forslag. Ikke minst vil dette være en stor fordel i forhold til å redusere de logistiske utfordringene med feltarbeid ute i øyrekka, men dette vil også forenkle samarbeidet med produksjonen av mange av de ulike historiefortellingene ; som dessuten vil involvere flere biologer ved NTNU. Tematisk avgrensning historiene : - Natur og vegetasjonsbeskrivelse - Vernehistorikk og verneutfordringer; fra Collett til naturmangfoldlov - Dyrelivet - Storskarven - Krykkje, teist og toppskarv på Halten - Havert - Kulturlandskap og naturlig lynghei; grågås, vånd og sau Kobling til hovedprosjektet: Alle historiene skal munne ut i et multimediaprodukt; der tekster, kart, bilder, filmklipp og historiefortelleren inngår. Den interaktive biten kobles opp mot webkamera på strategiske steder. Minimumspakke nivå 1: Kun historiefortellinger omkring temaene: Natur og vegetasjonsbeskrivelse, Vernehistorikk og verneutfordringer; fra Collett til naturmangfoldlov, Storskarv, Havert, Fuglelivet på Halten og Kulturlandskap og naturlig lynghei. Til sammen skulle disse 6 temaene/delproduksjonene dekke de viktigste naturfaglige temaene som berører livet på land ute i Froan. Antall historier kan likevel endres; for hver historie som endres reduseres/påplusses 1/6 av beløpene for historiene. I denne pakken inngår ingen bruk av interaktive webkameraer, men den forutsetter nye filmopptak fra de aktuelle områdene og suppleres med bilder som kjøpes inn til kun bruk til dette prosjektet (ikke med copyright). Mediumpakke nivå 2: Som et tillegg til minimumspakken kommer bruk av interaktive webkamera på Halten (i samarbeid med Multimediasenteret). På Halten er det innlagt strøm noe som forenkler driften av webkamera. Her kan det på sikt utplasseres til sammen 3 webkamera i de lokale hekkekoloniene til toppskarv, krykkje og teist; dvs. under perioden (jf. også nærmere beskrivelser nedenfor). Maksimumpakke nivå 3: Denne utvider vårt tilbud under mediumpakken til også å inkludere interaktive webkamera på kasteplassene til havert og til å overvåke av hva som skjer i en storskarvhekkekoloni ute på de ytterste skjær (i alt 7 webkamera, inklusive 3 kamera på Halten). Dette er mer utfordrende, men også klart det mest spektakulære tilbudet, der en ved hjelp av webkamera i og ved en storskarvkoloni nord for Hamnøya i Horsværet og ved kasteplassene for havert ved Selsteinen kan overvåke hva som skjer til en hver tid. På grunn av nødvendige ferdselsrestriksjoner er det få som har innblikk i dette; og her får en sett dyrenes naturlige atferd uten påvirkning fra oss som observatører. I hekkekolonien for storskarv kan et kamera bygges inn i et skjul og utstyres med en vidvinkellinse. Et annet kan monteres nord på selve Hamnøya med oversikt over kolonien. Dette kameraet med en fjernstyrt telelinse (zoom) bør kunne retningsjustere for å lete opp områder med aktivitet. Disse kameraene må drives vha. solceller. Noe av den samme løsningen ser vi også for oss kan benyttes til å få et innblikk i havertens familieliv ute ved Selsteinen. Her innmures 2 webkamera ved toppen av holmen, disse rettes mot ulike deler av det mest aktuelle havertlandet. Også disse bør utstyres med fjernstyrte telelinser, og kameraene bør kunne retningsjusteres. Både Hamnøya og Selsteinen ligger relativt nært opp til Halten; som om nødvendig kan fungere som basestasjon. Hver besøkende til disse webstedene blir kastet ut etter f.eks. 3 minutters bruk for å hindre blokkering av innsynsmuligheten. 15

16 For å få til en mest mulig realistisk ramme rundt historiefortellingene blir disse presentert på steder der noen av de aktuelle fortellingsobjektene står utstilt i form av montasjer. Dette er spesielt aktuelt for storskarv og havert, men også toppskarv, krykkje og teist bør inngå i form av utstilte, preparerte individer. Behov for teknisk assistanse med mer: Vi trenger faglig assistanse på multimediasiden og til å finne tekniske og logistiske løsninger for webkameraene. Disse bør helst kunne driftes uten besøk i hekkekolonien av storskarv mellom 1. april og godt ut i juni, men eventuelt med nødvendige ettersyn ved få og korte nattbesøk fra lokalt oppsyn. Det samme forutsettes under kastetiden for havert, dvs. okt.-des. Beregninger av kostnader til nødvendig webmateriell og oppsett av dette må vi ha hjelp fra Multimediasenteret til å få utført. Vi tar sikte på å få utprøve utplassering av webkamera, på Halten i løpet av 2011 i både vårt medium og vårt tunge opplegg. Dette for å få høstet litt erfaring omkring driftsikkerhet og kapasitet av solcelledrevete, fjernstyrte kameraløsninger. Vi legger derfor opp til en felles befaring til de aktuelle lokalitetene sammen med min. én person fra Multimediasenteret nå til våren; og satser på å få oppmontert aktuelt utstyr i starten av hekkesesongen for å få kjørt en pilotsesong dette året. 3 Vi har også behov for assistanse under den endelige produksjonen av selve historiefortellingene (i 2013). Leveranser med dato for sluttføring: Når det gjelder aktuelle webløsninger vises til punktet ovenfor. Vi håper å få til et pilotprosjekt på Halten i 2011, så vi kan få utprøve de endelige løsningene i løpet av 2012, og da også utenfor Halten om nivå 3 prioriteres. Vi lager en skisse med litt bakgrunnsstoff til hvert av de angitte temaene våre i løpet av 2011; blant annet vil dette være avklarende i forhold til eventuelle grenseoppganger mot noen av de andre KOMOPP-bidragene. De endelige historiefortellingene med ulike typer visualiseringer utarbeides i 2012 og ferdigstilles i løpet av vårvinteren I tillegg kommer timeverk i forbindelse med møter/arbeidsutvalg, og nødvendig assistanse fra multimediasenteret. Det kan være behov for mindre tilleggsjusteringer etter at vi har fått rammeverket på plass etter 2011-sesongen. Pris C1: Nivå 1: pluss moms Pris C1: Nivå 2: pluss moms Pris C1: Nivå 3: pluss moms C2. KOMOPP Sularevet og KOMOPP Tare Ansvarlige Torkild Bakken (Vitenskapsmuseet) og Jussi Evertsen (Biologisk institutt) KOMOPP Sularevet/Nord-Leksa Sularevet er korallrev på dypt vann (større dyp enn 150 m) som består av kaldtvannskorallen Lophelia pertusa som danner rev, med en stor diversitet. Området er meget stort og korallrevet er unikt. Området er meget vanskelig tilgjengelig og krever store ressurser for dokumentasjon. Sularevet er en del av transektet beskrevet som Froan-Sularevet av rådgivende organ for marine verneområder nedsatt av Direktoratet for naturforvaltning, og fremhevet som av stor betyding som urørt område. Kildematerialet av filmer fra Havforskningsinstituttet har en risiko at kvaliteten ikke er tilfredsstillende. Dette har derfor en risiko at det ikke lar seg gjennomføre. Alternativt kan det lages historiefortellinger med multimediepresentasjoner fra korallrevet ved Nord-Leksa. Dette er samme habitat og tilsvarende strukturer og man får det samme utbyttet av å fremstille dette som Sularevet. For prosjektet KOMOPP vurderer vi at det ikke er realistisk å gjennomføre nye videoopptak fra Sularevet da det krever meget store ressurser. Vi foreslår at det gjennomføres et prosjekt på korallrev ved Nord- Leksa med eget videomateriale, der vi setter korallrev i fokus og samtidig lager en beskrivelse på Sularevet basert på eksisterende kunnskap fra Havforskningsinstituttet. 3 Dette forutsetter at MMS har kapasitet 16

17 Teknisk behov: Vi trenger faglig assistanse til multimediepresentasjoner, dvs. til å redigere video skaffet til veie fra Havforskningsinstituttet; eventuelt også fra en person fra multimediesenteret som kan filme prosessen under feltarbeidet. Ved en løsning med bruk av Nord-Leksa vil en ekstern aktør måtte redigere råmateriale fra video, timer med opptak (kostnad ikke inkludert).. Minimum - nivå 1 Ingen innsats og leveranse. Medium - nivå 2 Sularevet. Havforskningsinstituttet ved Jan Helge Fosså har sagt seg villig til å stille bilder og film de har av korallrev fra Sularevet. Materialet av film og bilder er ikke lett tilgjengelig. Opplegget forutsetter at kvalitet på materialet er bra nok til at det kan brukes. Materialet er gammelt og filmet ca Havforskningsinstituttet må profileres ved bruk. Video, bilder og kart settes sammen med tekst/voiceover for å beskrive Sularevet som struktur og habitat for den diversiteten som finnes, samt trusler mot påvirkning. Nord-Leksa. Vi har noe videomateriale tilgjengelig da dette er en lokalitet som benyttes til feltkurs ved NTNU. Vi tar sikte på å benytte dette og lage historiefortellinger med tema: 1) korallrev i Midt-Norge, 2) biodiversitet, 3) geologisk/biologisk historie, 4) påvirkninger med forstyrrelser og ødeleggelser. Maximum - nivå 3 Nivå 3 beskriver det samme som nivå 2 men vi gjennomfører eget feltarbeid med bruk av F/F Gunnerus med ROV K-30. Dette gir video av høyere kvalitet enn tilgjengelig film, og gir mer tid til å oppnå større kvalitet på opptak. Teknisk behov: Faglig assistanse til multimediepresentasjoner, dvs. til å redigere video og stillbilder tatt med fjernstyrt undervannsfarkost (ROV K-30). Et lokalt filmselskap bør filme prosessen under feltarbeidet (kostnad ikke inkludert). KOMOPP Tare Tareskogen som tema vil belyses gjennom flere historiefortellinger. Minimumsnivået krever feltarbeid med dykking der vi tar video og stillbilder. For at sikkerhetsnivået i felt skal tilfredsstille lover og krav som stilles må vi benytte NTNUs forskningsfartøy F/F Gunnerus. Feltarbeidet (fartøyleie) er kostbart og vi søker å utnytte dette til andre formål slik at prisen kan forhandles ned, budsjettet må derimot ligge på full pris ihht. prisliste. Så langt det er mulig kan dette kombineres med andre som skal i felt i samme område i samme tidsrom. Alle historiefortellingene vil presenteres som multimediepresentasjoner. Tareskogen beskrives som fysisk miljø og med tanke på biologisk mangfold. Det er behov for video og bilder, og det gjennomføres et feltarbeid (dykking) i første halvdel av mars 2012 for å hente inn bilder og video-materiale. Dette settes sammen til en multimediepresentasjon med voice-over og/eller supplerende tekst. Teknisk behov Faglig assistanse til å sette sammen video og bilder vi har tatt selv i tareskogen (kostnad ikke inkludert). Vi estimerer 3-4 timer råfilm og bilder som må redigeres til en multimediepresentasjon for hver historiefortelling. Et lokalt filmselskap bør delta under feltarbeid som kan filme prosessen under feltarbeidet, og gjøre intervjuer av oss (kostnad ikke inkludert). Intervjuene tjener som populærvitenskapelige fortellinger om tareskogen. Disse kan brukes separat eller inngå som en del av historiefortellingene. Leveranser I 2011 gjennomføres kun fellesaktiviteter og møter. Feltarbeid gjennomføres i mars 2012 ( Gunnerus må bookes i oktober 2011). Skisse til historie fortellingene gjennomføres før feltarbeidet, og historiefortellingene gjennomføres i 2012 og Tidspunkt må koordineres med MMS når de kan produsere multimediepresentasjonene. 17

18 Minimum - nivå 1 Leveranser: Historiefortellingene planlegges som 7 separate historier under to hovedtema. 1. Tareskogen som ressurs a. næringsgrunnlag b. biodiversitet c. bioprospektering 2. Endringer og forstyrrelser i tareskogen a. sesong b. klimaendringer c. kråkeboller d. taretråling Feltarbeid og skisser til historiefortellinger gjennomføres i Utarbeidelse av multimedieprodukter og historiefortellinger i 2012 og Medium - nivå 2 Leveranser: I tillegg til minimumsnivået utvides dette nivået med et faglig foredrag på ca. 40 minutter som filmes (kostnad ikke inkludert). Maksimum - nivå 3 Leveranser: I tillegg til nivå 2 utvides dette nivået med å gjennomføre feltarbeid over samme mal i to omganger for å illustrere ulike miljøforhold i tareskogen i ulike sesonger. Det settes ut fotoutstyr med time-laps og IR-lys på en plattform som tar bilder/video over et lengre tidsrom. Utstyret må etterses ca. hver uke. Pris C2 Korallrev: nivå 2: pluss moms Pris C2 Korallrev: nivå 3: pluss moms Pris C2 Tare: nivå 1 : pluss moms Pris C2 Tare: nivå 2: pluss moms Pris C2 Tare: nivå 3: pluss moms C3. KOMOPP Laksesenter Ansvarlige: Marek Jasinski og Bjørn Munro Jenssen KOMOPP Laksesenter vil utgjøre et formidlingstiltak av høy klasse hvor den atlantiske laksen skal fremstilles som en meget viktig marin ressurs i et langtidsperspektiv: fortid nåtid fremtid. Laksesenteret skal formidle laksens interessante og sammensatte historie, biologiske egenskaper og fascinerende atferd samt laksens betydning for samfunnet og næringslivet. Senteret skal ta i bruk moderne formidlingsmetoder basert på interaktiv IKT-teknologi, real time bildeoverføring og andre former for digital visualisering. Målgrupper for sentret er skoleverket, lokalsamfunnet og tilreisende/turister. Senteret skal etableres og drives i tett samarbeid med SALMAR og NTNU. LAKSENS FORTID: Den atlantiske laksen har alltid spilt en relativt viktig rolle i kulturutviklingen i Europa og Nord Amerika helt fra pionerbosetningsfasen i steinalder, gjennom alle prehistoriske epoker (bronsealder, jernalder, vikingtid) i middelalder og i nyere tid. Helleristningene og andre arkeologiske funn fra blant annet Midt-Norge viser at laksens betydning gikk langt over kun å være en viktig proteinkilde, dens betydning merkes også sterkt i fortidens bergkunstformer, mytologi, og ideologi. I historiske epoker (middelalder og post-reformatorisk tid) ser vi tydelig, basert på arkeologisk materiale, at laksen spilte en meget viktig kulturell rolle både i det norrøne samfunnet og hos den 18