Beiarn kommune. Kommunal planstrategi , forslag

Transkript

1 Beiarn kommune Kommunal planstrategi , forslag Beiarn kommune inviterer med dette alle til å komme med innspill til planstrategiarbeidet. Innspill bes sendt til Beiarn kommune, 8110 MOLDJORD, eller pr. epost til innen 20. april 2012.

2 1 Kommunal planstrategi for Beiarn kommune , forslag vedtatt av kommunestyret Innhold Side 1. Formål med kommunal planstrategi 2 2. Kommunens plansystem 3 3. Overordna føringer 3 4. Utviklingstrekk og viktige utfordringer for Beiarn kommune 3 Befolkningsutvikling. 3 Verdiskaping og næringsutvikling 5 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 7 Samferdsel og infrastruktur 7 Klima, energi og miljø 8 Areal og natur 8 Samfunnssikkerhet og beredskap 9 Kommuneøkonomien 9 Kommuneorganisasjonen og interkommunale samarbeidsforhold Gjeldende kommuneplan Prioritering av planoppgaver 11

3 2 1. Formålet med kommunal planstrategi. Plandelen i den nye plan- og bygningsloven, som trådte i kraft , inneholder nye bestemmelser som kommunen må forholde seg til i sitt planarbeid sier at kommunestyret minst én gang i hver valgperiode skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Det vil si at kommunen er pålagt å drøfte utfordringer knytta til samfunnsutvikling, arealbruk, miljø, sektorenes virksomhet, og strategiske valg knytta til disse områdene samt vurdering av sektorenes planbehov. Dette skal gjennomføres innen ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert. Kommunen kan i vedtak av den kommunale planstrategien beslutte at hele kommuneplanen, samfunnsdelen alene, eller arealdelen alene skal revideres uten å gå nærmere inn på innholdet i revisjonsarbeidet. Kommunestyret kan også vedta rammer og forutsetninger for revisjonsarbeidet, prioriterte tema eller vedta alternative strategier. Opplegget for medvirkning mv. vil da bli avklart i planprogrammet for kommuneplanprosessen. I de politiske diskusjonene om hvorvidt og i hvilken grad kommuneplanen skal revideres vil planbehovet kunne avgrenses til særskilte tema eller satsingsområder. Eksempelvis vil et nytt kommunestyre kunne ønske endringer i kommunens boligpolitikk, næringspolitikk, miljøpolitikk eller utbyggingsmønster, sammenlignet med gjeldende kommuneplan. Det kan også være ønske om å legge større vekt på nye satsingsområder som for eksempel folkehelse, eller at planer som ikke er relevant lenger og hvor planbehovet er lite, tas ut. Øvrige deler av kommuneplanen kan det være ønskelig å videreføre uten vesentlige endringer. Planstrategien skal vedtas av kommunestyret. Planstrategien har ingen rettsvirkning og er ikke formelt bindende for kommunen. Det gjennomføres ikke en vanlig høring slik plan- og bygningsloven krever for ordinære plansaker, men forslaget til kommunestyret skal være offentlig tilgjengelig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Figur 1. Forholdet mellom planstrategi og kommuneplanleggingen.

4 3 2. Kommunens plansystem. Figur 2. Kommuneplansystemet viser ulike planprosesser og forholdet mellom disse. 3. Overordna føringer som har betydning for kommunens planbehov. I juni 2011 vedtok regjeringen en kongelig resolusjon om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Denne peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk. Nordland fylkeskommune har startet prosessen med regional planstrategi, og fylkestinget har lagt regional planstrategi til offentlig ettersyn nå i januar. 4. Utviklingstrekk og viktige utfordringer for Beiarn kommune 4.1 Befolkningsutvikling. Folketallet i kommunen var ved 1. kvartal personer. I januar 2001 var folketallet I løpet av disse 10 år er folketallet redusert med 13 %. Alderssammensetningen i Beiarn pr 1. januar I alt Alder Figur 3. Alderssammensetningen i Beiarn pr 1. januar I alt Alder Figur 4.

5 4 Den største tallmessige nedgangen, fra 2001 til 2011, er i aldersgruppen år. Prosentvis er nedgangen størst i aldersgruppen 0-5 år. Antall over 67 år har økt fra 242 til 253. Folkemengde per 1. januar, Sysselsatte etter næring, kjønn og alder. 4. kvartal år. Jordbruk, skogbruk og fiske Kvinner 15 Menn 45 Bergverksdrift og utvinning Kvinner 0 Menn 4 Industri Kvinner 10 Menn 14 Elektrisitet, vann og renovasjon Kvinner 1 Menn 9 Bygge- og anleggsvirksomhet Kvinner 6 Menn 64 Varehandel, motorvognreparasjoner Kvinner 22 Menn 13 Transport og lagring Kvinner 4 Menn 35 Overnattings- og serveringsvirksomhet Kvinner 9 Menn 3 Informasjon og kommunikasjon Kvinner 0 Menn 1 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Kvinner 1 Menn 2 Forretningsmessig tjenesteyting Kvinner 2 Menn 1 Offentlig administrasjon, forsvar, Kvinner 14 Menn 26 Undervisning Kvinner 16 Menn 14 Helse- og sosialtjenester Kvinner 98 Menn 26 Personlig tjenesteyting Kvinner 8 Menn 5 Uoppgitt Kvinner 1 Menn 4 Figur 5. Framskrevet folkemengde i Beiarn etter kjønn og alder

6 5 Statistisk sentralbyrå har gjort beregninger av folkemengden fram mot Denne framskrivingen er gjort i flere alternativer og viser svært ulik utvikling, etter hvor stor vekt det er lagt på befolkningens fruktbarhet og levealder, samt grad av innenlands flytting og nettoinnvandring. Alternativ MMMM, det vil si middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands flytting og middels nettoinnvandring, er hovedalternativet og viser en nedgang i kommunens folkemengde med ca. 225 personer fra 2011 fram mot I et tredve års perspektiv tilsier dette at vi bør planlegge og bidra til en tjenesteutvikling i forhold til at vi blir ca. 200 innbyggere mindre enn i dag. Hvilket samfunn har vi da. I følge SSBs framskriving av aldersgruppen over 67 år, etter alternativ MMMM, vil det bli 30 flere personer i 2040, fra 253 personer i 2011 til 283 personer i 2040, det vil si en økning på 12 %. Framskriving av aldersgruppen under 67 år viser at det vil være 592 personer i 2040 mot 850 i Andelen innbyggere under 67 år vil gå ned fra 77% i 2011 til ca. 70% i En nedgang i folkemengden vil medføre reduksjon i rammetilskuddet fra staten. Kommunen vil på sikt stå overfor flere utfordringer som følge av at det blir færre unge og flere eldre innbyggere i kommunen. Dette vil berøre alle tjenesteområder i kommunen. Viktige utfordringer Konsekvensen av nedgangen i befolkningsutviklingen vil, for organisasjonen Beiarn kommune, være at det blir færre inntekter til å drive den delen av kommunens virksomhet som krever mest økonomiske ressurser, nemlig pleie og omsorg. For samfunnet betyr det færre arbeidstakere og større rekrutteringsproblemer for arbeidsgiverne, og det betyr også færre personer som bidrar til samfunnet med skatteinntekter. Tilflytterprosjektet er et av tiltakene som er satt i gang i et forsøk på å stoppe nedgang i befolkningsutviklingen. Er det realistisk at vi klarer å bremse opp befolkningsnedgangen helt. Hva er da de nødvendige og rette tiltakene. Kultursatsinger og tilrettelegging for fysisk aktivitet og naturopplevelser både sommer og vinter er tiltak som bidrar til bedre helse, oppvekstmiljø og økt livskvalitet, men har dette noen virkning i det hele tatt på folketallet. Vi har jo hatt disse tiltakene i nokså mange år og likevel mistet innbyggere. 4.2 Verdiskaping og næringsutvikling Sysselsettingen i privat tjenesteyting er nå nesten 45 prosent av samlet sysselsetting i Norge. Andelen sysselsatte i offentlig tjenesteyting utgjør ca. 35 prosent av samlet sysselsetting og har vært stabil i landet samlet sett og i de fleste regioner. Beiarn kommune har ca 46 % av de sysselsatte i offentlig tjenesteyting. I Nord-Norge er sysselsettingen innenfor offentlig tjenesteyting vel så høy som i privat tjenesteyting. Sysselsettingen i primærnæringene i Beiarn utgjør ca 14 % prosent av total sysselsetting, men antall sysselsatte i denne næringen på vei ned. En sektorplan for landbruket skal ferdigstilles sammen med næringa for å utvikle den tradisjonell landbruksnæringa og binæringer til landbruket. Sjøfossen næringsutvikling AS (SNU) er kommunens redskap og samarbeidspartner i næringsutviklingsarbeidet. Reiselivsnæringa er i langsom vekst og en reisemålutviklingsplan er under arbeid. Dette er en næring som er arbeidskraftintensiv. Skal det satses spesielt på denne? Vil næringen klare å rekruttere medarbeidere i et tøft arbeidsmarked?

7 6 Kommunen har få kompetansearbeidsplasser, og kommuneorganisasjonen opplever at det er blitt vanskeligere å rekruttere god kompetanse til egne ledige stillinger. Noen få virksomheter er av en viss størrelse og har tjenester og oppgaver som gir oppdrag utenombygds. Hvordan vil disse utvikle seg? Klare de å rekruttere riktig og nok kompetanse som vil bo lokalt? For bedrifter som betjener det lokale markedet betyr mindre befolkning mindre omsetning. Det kan føre til nedleggelse av tjenestetilbud som samfunnet absolutt har behov for. 4.3 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden og øker fortsatt. Helsetilstanden i den norske befolkningen er generelt god, men det er en økende sykdomsutvikling knyttet til livsstil og en aldrende befolkning. Det er store sosiale ulikheter i levekår og levevaner, og dette medfører økte helseforskjeller. Staten forventer at kommunen har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Den norske befolkningen sett under ett er blant de minst fysisk aktive i Europa, og utviklingen går i negativ retning. Fysisk aktivitet og friluftsliv kan medvirke til å forebygge, utsette eller lindre kroniske sykdommer, fremme helse og trivsel og gi naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. Tilgang på naturområder og bedre tilrettelegging for ferdsel i nærområdene, både gjennom løypenett og gang og sykkelveier, vil gjøre det lettere å være fysisk aktiv i hverdagen, og samtidig sikre trygg og miljøvennlig ferdsel. Fram mot 2040 vil Beiarn få en betydelig eldre befolkning enn i dag. Mer enn en femdel av innbyggerne vil være 70 år eller eldre. En så stor endring i alderssammensetningen vil få stor betydning for hvordan vi planlegger tjenestetilbud, boliger, infrastruktur og tettsteder. Et økende press på sykehustjenester har medført at det må satses på en annen oppgavefordeling i helsesektoren. Målet med samhandlingsreformen, som innføres fra 1. januar 2012, er å dempe veksten i bruk av sykehustjenester og at en større del av helsetjenestene må ytes av kommunen. I tillegg må behovet for helsetjenester reduseres ved sterkere satsning på folkehelse gjennom forebyggende tiltak og helsefremmende arbeid. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha samme mulighet som andre til personlig utvikling, deltakelse i samfunnet, trygge levekår og god livskvalitet. Prinsippet om universell utforming skal bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle, forhindre diskriminering og sikre likeverdige muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommunen skal ta hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørge for involvering i planprosessene. Det er behov for plan for barn og unges oppvekstvilkår, som også skal ivareta samordning og kvalitetssikring av alle tjenester for barn og unge. Utfordringer Morgendagens brukere kommer til å ha helt andre krav til utformingen av tjenestetilbudet. Å styre mer av ressursene til hjemmetjenesten blir viktig både for å ta av presset på sykehjemsplasser, men også for å gi et mer tilrettelagt tilbud i eget hjem. Det blir mer spesialiserte tjenester på sykehjem, og flere som har behov for tjenester i eget hjem. Det er krav til kommunen å opprette et øyeblikkelig døgntilbud. Dette kan innfases fra 2012, men må på plass fra Kommunen er i gang med å starte søknadsprosess for å opprette akuttplass på Beiarn sykehjem.

8 7 Samhandlingsreformen vil føre til større krav til kompetanse og kapasitet i kommunene, men kan på sikt også føre til mer attraktive stillinger det blir lettere å rekruttere til. Rekruttering, kompetanseheving og kapasitet blir de viktigste utfordringene for pleie- og omsorgssektoren i årene framover. Plan for psykisk helsearbeid må revideres, og vi mangler pleie- og omsorgsplan. Å kvalitetssikre kommunens tilbud til barn og unge utfordres av nedgangen i barnetall i barnehagen og elevtall i grunnskolen. Spørsmålet er om dagens struktur innenfor oppvekstområdet er tjenlig for å kunne gi et fortsatt godt tjenestetilbud fremover. Faglig sett har vi stilt dette spørsmålet en stund, men opplever at skolene også fyller funksjoner som gjør dette til mer enn et spørsmål om tjenestekvalitet for unger og elever. Kravene til kompetanse innenfor oppvekstområdet er store. Både barnehage, grunnskole og kulturskole har føringer på dette området fra statlige myndighet. Tidlig innsats i barnehage og grunnskole medfører satsing på forebygging og langt mindre på etterbehandling og reparasjon. 4.4 Samferdsel og infrastruktur. For befolkningen og næringslivet i Beiarn er det av stor betydning at det skjer en opprusting av veidekke på de dårligste strekningene på fylkesvei 813, spesielt Storjord Tvervik, slik at transporten av personer, varer og produkter inn og ut av kommunen skjer på en effektiv, trafikksikker og miljøvennlig måte. Fra enkelte hold, særlig de som driver tungtransport, har det blitt påpekt at veikrysset i Vesterli, fylkesvei 812 og 813, har noe uheldig utforming i forhold til farbarhet. Statens vegvesen har utarbeidet reguleringsplan for utbedring/omlegging av fylkesveien 495 ved Storjord sentrum. I drikkevannsforskriften stilles det krav om at vannverk som forsyner minst 20 hustander eller femti personer, eller helseinstitusjon/skole/barnehage, skal være godkjent av Mattilsynet. Økt satsing på oppgradering av kommunens vannforsyningsanlegg vil være nødvendig for å sikre forutsigbart og trygt drikkevann til befolkning og næringsliv i framtida. Ågleinåga vannverk, er i gjeldende arealplan sikret ved begrensninger i bruk og utbygging. Ved barfrost over lengre perioder kan vannverket ha utilstrekkelig tilsig. I slike perioder kan Eiteråga, som er reservevannkilde, ha knapphet på vann. Ågleinåga vannverk forventes godkjent av Mattilsynet vinteren Nedslagsfelt og vannkilde for Tollåkilda er sikret gjennom avtale med grunneier og klausulering. Sikret område må tas inn og vises i kart ved revisjon av arealdelen. Ved revisjon av arealdelen må det tas inn data i plankart som viser hvordan nedslagsfelt og vannkilde for Tollåga er sikret. Tollåkilda vannverk søkes godkjent av Mattilsynet våren Beiarn kommune har 65km vei. Kommunestyret har bedt administrasjonen se på muligheten for å privatisere en del kommunale veier. Utfordringer Det er et stort behov for opprusting av kommunale veier. Det er utarbeidet plan for utbedring av kommunale veier. Grottådalsveien, Myraveien, Savjordveien ble utbedret i I 2012 planlegges det utbedring på Soløyveien, partier på Tollådalsveien og partier på Eiterjordveien.

9 Det skal utarbeides reguleringsplan for gang- og sykkelvei på Tollå. God kollektivtransport mellom Beiarn og Bodø, som korresponderer med tog og flyavganger, er også viktig. Det er viktig å legge til rette for boligbygging med attraktive tomter i kommunen. Hovedplan vann bør revideres og det samme bør hovedplan for avløp Klima, energi og miljø. Energi- og klimaplan for Beiarn kommune ble vedtatt i Planen gjør rede for utfordringer kommunen står overfor, og har mål og tiltak for klimatilpasningsarbeid, kommunalt energiforbruk, utslipp av klimagasser og holdningsskapende arbeid. Beiarn kommune eier flere bygg av ulike typer med et samlet areal på ca kvadratmeter. Det totale strømforbruket for denne bygningsmassen var i 2008 i underkant av 3,63 mill. kilowattimer, i ,01mill. kilowattimer og i ,38mill. kilowattimer. Tiltaksdelen legger opp til en gjennomgang av den kommunale bygningsmassen med fokus på energisparetiltak. Det er montert varmepumper i tre kommunale bygg. Energiforbruk i kommunale bygg skal innen 2020 reduseres med 20 % innen 2020 målt ut fra 2008 nivå. Kommunale utslipp av klimagasser skal innen 2020 reduseres med 30 % målt ut fra 1990 nivå. Kommunen skal drive aktiv informasjon og holdningsskapende arbeid. Kommunen kan som planmyndighet legge til rette for energireduserende tiltak og omlegging til alternative energiformer. I kommunens planlegging skal det legges til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning gjennom forvaltning av arealene og naturressursene. Klimaendringene utfordrer arealbruken blant annet på grunn av stigende hav, økt skred - og flomfare og problemer med overvann i bebygde områder. Samtidig gir PBL kommunen mulighet til å styre ny utbygging og sentral infrastruktur til områder som er mindre sårbare for klimaendringer eller man kan gjennomføre tiltak i forkant som gjør området mindre sårbart. Det som er viktig er at problemstillinger og risikoområder knyttet til klimaendringer, synliggjøres. 4.6 Areal og natur. Kommuneplanens arealdel, som ofte dekker hele kommunen, og reguleringsplaner, som dekker et mer avgrensa område, er de eneste i kommunens planverk som er bindende for arealbruken i kommunen. Annen arealbruk kan bare skje ved at det kommer grunngitt søknad om dispensasjon, eller gjennom vedtak i reguleringsplan. Ved vedtak i saker om arealplan og reguleringsplan er det også krav om at disse sendes på høring, og hvor det kan komme innsigelser til planen. Andre planer, kommuneplanens samfunnsdel, økonomiplan med handlingsdel, temaplaner og fagplaner er i større grad rene kommunale planer hvor andre myndigheter ikke kan komme med innsigelser. Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensynssoner i plankartet og hvilke viktige hensyn som må iakttas innenfor sonen, uavhengig av hvilken arealbruk det planlegges for. Det må angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder for å ivareta det hensynet sonen viser. Dette kan være for eksempel byggeforbud eller krav om sikringstiltak før utbygging, faresoner for ras, skred, flom, landbruk, friluftsliv og kulturmiljø. Sentrale jordvernstrategier bør legges til grunn ved utarbeiding av kommuneplanens arealdel.

10 9 Flomsonekart for Beiarelva er utarbeidet for område fra Moldjord til og med Storjord. Flomsonekartene er retningsgivende for delings- og byggesaker. Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, av både vassdrag, grunnvann og kystvann. Det skal settes miljømål som skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjord til fjell. Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. I Norge er det 11 vannregioner som igjen er inndelt i 105 vannområder. Vannområde Sør-Salten omfatter et totalareal på 5493 km2. Av registrerte vannforekomster utgjør innsjøer ca 109 km2, grunnvann ca 11 km2 og kystvann 3101 km2. Vannområdet berører kommunene Meløy, Gildeskål, Beiarn og deler av Rødøy. Vannområdet strekker seg fra Svartisen i sør til Sandhornøya i nord, og inkluderer vassdrag som har sitt utløp i Glomfjorden, Holandsfjorden og Beiarfjorden. I årene fremover må det setts av ressurser både på kommunenivå og fylkesnivå til utarbeiding av tiltaksplaner og oppfølging av disse. 4.7 Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen har ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet. Lov om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av overgripende risiko- og sårbarhetsanalyser og utarbeidelse av beredskapsplaner trådte i kraft fra Ny plan- og bygningslov har bestemmelser for å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur mv. Kommunen må stå rustet til å møte kriser av forskjellig størrelse og konsekvens; oljeforurensing, pandemier og kriminelle handlinger. Kompetanse og planverk må tilpasses nye krav. Overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser og ROS-analyser må gjennomføres slik at samfunnssikkerhet får en bred plass i areal- og virksomhetsplaner. Beiarn kommune har utarbeidet Plan for kriseledelse og Risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er behov for revisjon av begge disse planene. 4.8 Kommuneøkonomien Kommunenes inntekter kommer i hovedsak fra Staten og fordeles gjennom det som er kalles inntektssystemet. Som del av dette systemet fordeles de samlede skattene med unntak av eiendomsskatt og statlige midler legges til. Etter dette korrigerer kommunenes oppgaveliste og kommunene får inntektene som rammetilskudd, i hovedsak presentert i statsbudsjettet. Man kan altså se at i dette systemet utjevnes og omfordeles det vesentligste av alle kommuners inntekter og utgifter. Begrunnelsen for systemet er at kommunene har ulike inntektsforutsetninger og utgiftsbehov, men skal settes i stand til å levere noenlunde like tjenester til sine innbyggere og brukere. Systemet legger altså et økonomisk grunnlag som gjør at staten forventer at kommunene er i stand til å løse statspålagte oppgaver og de oppgaver lokale politikere prioriterer. Sett fra et innbygger- eller brukerperspektiv skal disse ha en viss sikkerhet for tjenesteomfang og tjenestekvalitet. Vi beveger oss i en retning der det er knyttet økte brukerrettigheter til stadig flere tjenester. Forventningene øker hos innbyggerne og brukerne. Som liten kommune opplever vi økt press fra staten i forhold til tjenesteomfang, tjenestekvalitet og effektivitet. Vi sender stadig flere og grundigere rapporter som vi blir vurdert etter og

11 10 kontrollert på. Det går nesten ikke en dag uten at man hører eller leser om saker som vi er for dårlige på, eller gode på. Dette fokuset må vi venne oss til. I tillegg til statlige inntekter har Beiarn kommune inntekter fra brukere og innbyggere. Det er en viss frihet til å justere egne inntekter gjennom avgifts- og betalingsregulativet, samt ved den nevnte eiendomsskatten, som ikke utjevnes i det statlige inntektssystemet. Ca 180 av landets 429 kommuner har kraftinntekter som ikke blir utjevnet i inntektssystemet. Beiarn er en av dem. I sum skulle dette tilsi at vår kommunen hadde stor økonomisk handlefrihet. Kommunen har imidlertid store avstandsulemper og høye enhetskostnader på noen av tjenesteområdene. I tillegg har kommunestyret vedtatt en del ordninger som er ekstra kostnadskrevende og vi avstår fra å utnytte inntektspotensialet med å ta betalt fra innbyggere og brukere på noen områder. Slik rådmannen ser det er et behov for nye vurderinger og en mer langsiktig økonomiske planlegging. Kommunens inntekter fra staten blir i all hovedsak målt ut pr innbygger. Så lenge vi mister innbyggere hvert år kan vi ikke påregne å bedre den økonomiske handlefriheten. Er det rikdommens dilemma vi står midt oppe i? Kommunens netto driftsresultat viser følgende utvikling de siste årene (mill. kroner og %): ,0% 0,3% -5,8% 4,4% 9,8% 4.9 Kommuneorganisasjonen og interkommunale samarbeidsforhold Beiarn er den minste kommunen i Salten. På tross av mediefokus og et visst påtrykk utenfra har Beiarn kommunestyre to ganger i siste velgperiode slått fast at vi skal planlegge og drifte ut fra at kommunestrukturen ikke skal endres. Kommunestørrelsen tilsier en ditto liten kommuneadministrasjon, men denne skal fylle de samme funksjonene og oppgavene som større kommuner. En følge av dette er stor bredde i den enkelte ansattes ansvarsområder og mindre spesialisert kompetanse. Vi har sett en tendens de siste årene til at det har vært vanskelig å rekruttere personell med den typen holdninger og kompetansebredde som kreves. Dette har preget måten administrasjonen er organisert på. Administrativt er vi organisert etter en etatsmodell, mens man politisk er organisert med kommunestyre, formannskap og to fagutvalg. Det interkommunale samarbeidet har økt de siste årene. Vi mener å være med i 38 ulike interkommunale samarbeider og mer formaliserte ordninger. Dette er svært mye og man kan reise spørsmllet ved om man har reell lokalpolitisk styring og en velfungerende struktur. Kan det store antallet ordninger bli brukt imot oss med tanke på kommunestrukturen? Den nærmeste tiden vil to viktige saker drøfte dette. IRIS Salten har fått et ansvar for å beskrive det interkommunale samarbeidet og gjøre vurderinger av om dette er hensiktsmessig organisert. Organisasjonen har ellers til arbeid en eiermelding. Kommunens eierskap i aksjeselskaper og andre gjør det nødvendig å reflektere over både eierstrategier, de verdier vi skal være med å ta ansvar for, og vår evene til å bidra til at selskapene utvikler seg. 5. Gjeldende kommuneplan Gjeldende kommuneplan, samfunnsdelen, ble vedtatt i Samfunnsdelen beskriver utfordringer, mål og strategier for seks samfunnsområder. I planperioden burde det kanskje vært satt større fokus på kommuneplanens mål og strategier i den årlige rulleringen av handlingsplan

12 og økonomiplan. Hvordan kan vi forbedre iverksetting av mål og strategier i kommuneplanen, og utforme mer konkrete tiltak i handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett? Noen av strategiene er iverksatt eller under arbeid. Manglende iverksetting kan skyldes nedprioritering, problem med finansiering, eller kapasitetsmangler i organisasjonen til å utrede tiltak. Gjeldende arealplan Gjeldende arealplan ble vedtatt av kommunestyret i juni Arealdelen av kommuneplanen er en oversiktsplan med kart, bestemmelser og retningslinjer. Planen viser i grove trekk hvordan arealene i kommunen skal brukes, bruk og vern. I tillegg er det 23 reguleringsplaner, private og offentlige, som mer detaljert viser hvordan arealene skal brukes innenfor et mer begrenset område.. Plan- og ressursutvalget i har i perioden fra 2006 til 2011 behandlet 37 søknader om dispensasjon, de aller fleste i LNF- området, og kommunestyret har vedtatt 7 reguleringsplaner. Behandling av søknader om dispensasjon er ofte ressurskrevende. Det blir stadig vanskeligere å gjennomslag for private reguleringsplaner som ikke er forankret i kommuneplanens arealdel fra overordnet myndighet. Ved revisjon av arealdelen er det viktig at utbyggingsområder tas inn i kommuneplanen. 6. Prioritering av planoppgaver Samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel Revideres Handlingsprogram/økonomiplan Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Kommunedelplan fysisk aktivitet naturopplevelser Revideres Rulleres Rulleres Rulleres Helse og omsorgsplan Plan for folkehelse Rulleres Rulleres Rulleres Beredskapsplan for helse og omsorg Trafikksikkerhetsplan Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Energi- og klimaplan Rulleres Rulleres Rulleres Plan for psykisk helsearbeid Revideres Pleie- og omsorgsplan Ny Hovedplan avløp Revideres Hovedplan vann Revideres Landbruksplan Ny Oppvekst, ny plan og revideres hver 4. år Ny Revideres Spesialpedagogisk plan revideres hvert 4. år Reisemålutviklingsplan Ny Virksomhetsplaner Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres ROS analyse Revideres Rulleres Rulleres Plan for kriseledelse Revideres Rulleres Rulleres Eiermelding Ny Interkommunal eiermelding Ny 11 Arealdelen Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan for gang- og sykkelvei Tollå Reguleringsplan Moldjord, Buen Coop. Revideres Ny Igangsatt