Kommunal planstrategi Vedtatt av Meløy kommunestyre i sak 13/12 den

Transkript

1 Kommunal planstrategi Vedtatt av Meløy kommunestyre i sak 13/12 den MELØY KOMMUNEPLAN

2 Kommunal planstrategi for Meløy kommune Innhold 1. Formål med kommunal planstrategi Kommunens plansystem Overordna føringer som har betydning for kommunens planbehov Utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Meløy kommune Befolkningsutvikling Verdiskaping og næringsutvikling Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Samferdsel og infrastruktur Klima og energi Areal og natur Kommuneorganisasjonen Erfaringer med dagens kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Vurdering av planbehovet i kommunestyreperioden Revisjon av kommuneplanen Prioritering av planoppgaver Meløy kommune, plan og utviklingsavdelingen, Gammelveien 5, 8150 Ørnes Telefon: Telefaks: Epost: postmottak@meloy.kommune.no Internett: skotro 15. mars 2012 Flere eksemplarer av planstrategien kan lastes ned som pdf fil på Meløy kommunes internettsted: Side 1 av 12

3 1. Formål med kommunal planstrategi Plandelen i den nye plan og bygningsloven trådte i kraft 1. juli Som et nytt verktøy i kommunal planlegging kom kravet i lovens 10 1 om at kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. I september 2011 ga miljøverndepartementet ut en veileder i kommunal planstrategi. Denne gir føringer for kommunenes arbeid med den kommunale planstrategien, både med hensyn til innholdet og hvordan prosessen kan gjennomføres. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å drøfte utviklingstrekk og utfordringer i kommunen og avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene. Figur 1. Forholdet mellom planstrategi og kommuneplanleggingen. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Planstrategien skal ikke sendes på vanlig høring, slik plan og bygningsloven krever for ordinære plansaker, men forslaget til kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Det er ikke adgang til å fremme innsigelse mot forslag til kommunal planstrategi. Side 2 av 12

4 Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye temaplaner eller arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11 i plan og bygningsloven. 2. Kommunens plansystem Kommunens plansystem er beskrevet i en veileder som ble vedtatt av kommunestyret den 14. mai 2009 i sak 28/09. Veilederen gir en detaljert beskrivelse av hvilke dokumenter og prosesser kommuneplansystemet består av, slik at det kan brukes av politikere, ledere og planleggere i gjennomføringen av kommunens planoppgaver. Veilederen kan lastes ned som pdf fil fra nettsiden meloy.kommune.no/plansystem. Figur 2. Kommuneplansystemet viser ulike planprosesser og forholdet mellom disse. Side 3 av 12

5 3. Overordna føringer som har betydning for kommunens planbehov Regjeringen vedtok i juni 2011 en kongelig resolusjon om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Denne peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan og bygningsloven i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk. Nordland fylkeskommune har startet prosessen med regional planstrategi, og fylkestinget vedtok kunnskapsgrunnlaget for planstrategien i juni Utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Meløy kommune 4.1 Befolkningsutvikling I perioden har Meløy kommune hatt en nedgang i folkemengden på 2 %, fra 6796 innbyggere i 2000 til 6650 i I aldersgruppene opp til 40 år er blitt færre innbyggere, mens det i aldersgruppene over 40 år blitt flere. Befolkningen i kommunen består i dag av færre unge og flere middelaldrende og eldre enn for ti år siden. Figur 3. Prosent aldersfordeling i Meløys folkemengde i 2000 og 2011, samt framskrevet i 2040 alternativ MMMM. Statistisk sentralbyrå har gjort beregninger av folkemengden fram mot Denne framskrivingen er gjort i flere alternativer og viser svært ulik utvikling, etter hvor stor vekt det er lagt på befolkningens fruktbarhet og levealder, samt grad av innenlands flytting og nettoinnvandring. Alternativ MMMM, det vil si middels fruktbarhet, middels levealder, Side 4 av 12

6 middels innenlands flytting og middels nettoinnvandring, er hovedalternativet og viser en nedgang i kommunens folkemengde med mer enn 100 personer fram mot Framskriving av aldersgruppene over 70 år etter alternativ MMMM viser en økning fra 887 personer i 2011 til 1392 i 2040, det vil si en økning på 57 %. Framskriving av aldersgruppene 0 19 år med samme alternativ viser en nedgang på 18 %, fra 1725 personer i 2011 til 1411 i Prognosene tilsier også færre innbyggere i aldersgruppene mellom 19 og 70 år. En nedgang i folkemengden vil medføre reduksjon i rammetilskuddet fra staten. Kommunen vil på sikt stå overfor flere utfordringer som følge av at det blir færre unge og flere eldre innbyggere i kommunen. Dette vil berøre flere tjenesteområder i kommunen. 4.2 Verdiskaping og næringsutvikling Meløy har flere sysselsatte i primærnæringene (landbruk, fiske og oppdrett) og sekundærnæringene (industri og anlegg) og færre i tertiærnæringene (offentlig og privat tjenesteyting) enn gjennomsnittet for Nordland og landet som helhet. I Meløy var 36,6 % av arbeidsstokken sysselsatt i industri og anlegg fjerde kvartal 2010, mot henholdsvis 19,3 % i Nordland og 19,6 % i landet. 6,4 % var sysselsatt i primærnæringene, mot 2,4 % i landet og 5,6 % i Nordland. 57 % var sysselsatt i offentlig og privat tjenesteyting, mot 77,9 % i landet og 74,6 i Nordland (Kilde: SSB). Meløy har de siste fem årene hatt en svært lav arbeidsledighet på mellom 1 og 2 %. Høsten 2011 sto om lag 300 ansatte uten jobb etter at REC avviklet deler av produksjonen i Glomfjord Industripark. Arbeidsledigheten har høsten 2011 økt til opp mot 10 %. Nedleggelsen skaper også negative ringvirkninger for andre deler av næringslivet lokalt som leverer varer eller tjenester til REC. Det jobbes for at Meløy skal bli omstillingskommune, som kan utløse midler til ny næringsutvikling. Meløy Næringsutvikling AS styrkes med to prosjektstillinger for å møte de utfordringene kommunen og næringslivet står overfor. Rekruttering av kompetent arbeidskraft er en stadig større utfordring, både for kommunen og næringslivet. Det er viktig at kommunen og næringslivet i samarbeid har en aktiv rekrutteringspolitikk for å kunne konkurrere om kompetanse og arbeidskraft i årene framover. Reiselivsnæringen er en sammensatt næring i stadig endring. Reisende legger stadig mer vekt på aktiviteter og opplevelser og mindre vekt på bestemte reisemål, samtidig som de stiller større krav til reiseopplevelsene. Dette medfører at reiselivsnæringen blant annet må ha fokus på nytenking og produktutvikling, pris og kvalitet og tilpasning til kundens ønsker. For å kunne møte disse utfordringene bør reiselivsbransjen, kommunen og andre aktører jobbe for større samarbeid og en samlet strategi for reiselivssatsingen i Meløy. Side 5 av 12

7 4.3 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden og øker fortsatt. Helsetilstanden i den norske befolkningen er generelt god, men det er en økende sykdomsutvikling knyttet til livsstil og en aldrende befolkning. Det er store sosiale ulikheter i levekår og levevaner, og dette medfører økte helseforskjeller. Staten forventer at kommunen har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Den norske befolkningen sett under ett er blant de minst fysisk aktive i Europa, og utviklingen går i negativ retning. Fysisk aktivitet og friluftsliv kan medvirke til å forebygge, utsette eller lindre kroniske sykdommer, fremme helse og trivsel og gi naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. Tilgang på naturområder og bedre tilrettelegging for ferdsel i nærområdene, både gjennom løypenett og gang og sykkelveier, vil gjøre det lettere å være fysisk aktiv i hverdagen, og samtidig sikre trygg og miljøvennlig ferdsel. Fram mot 2040 vil Meløy få en betydelig eldre befolkning enn i dag, se kapittel 4.1. Mer enn en femdel av innbyggerne vil være 70 år eller eldre. En så stor endring i alderssammensetningen vil få stor betydning for hvordan vi planlegger tjenestetilbud, boliger, infrastruktur og tettsteder. Et økende press på sykehustjenester har medført at det må satses på en annen oppgavefordeling i helsesektoren. Målet med samhandlingsreformen, som innføres fra 1. januar 2012, er å dempe veksten i bruk av sykehustjenester og at en større del av helsetjenestene må ytes av kommunen. I tillegg må behovet for helsetjenester reduseres ved sterkere satsning på folkehelse gjennom forebyggende tiltak og helsefremmende arbeid. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha samme mulighet som andre til personlig utvikling, deltakelse i samfunnet, trygge levekår og god livskvalitet. Prinsippet om universell utforming skal bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle, forhindre diskriminering og sikre likeverdige muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er igangsatt et arbeid med kartlegging av tilgjengeligheten til offentlige bygg i Meløy. Arbeidet viser at kommunen står overfor store økonomiske utfordringer når bygningsmassen skal gjøres tilgjengelig for alle. Det bør utarbeides en tiltaksplan for at Meløy skal fremstå som universelt utformet innenfor alle samfunnssektorer før Kommunen skal ta hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørge for involvering i planprosessene. Meløy deltar fra høsten 2011 i prosjektet «Vårres unga vårres framtid», hvor kommunene med bakgrunn i FNs barnekonvensjon skal foreta en analyse av tilbudet til barn og unge, finne forbedringspunkter, iverksette tiltak og kvalitetssikre tjenestene. Det er behov for plan for barn og unges oppvekstvilkår, som også skal ivareta samordning og kvalitetssikring av alle tjenester for barn og unge. Side 6 av 12

8 Meløy kommune jobber med en boligsosial handlingsplan som skal ferdigstilles i Planen tar for seg boliger og botiltak for personer som har vanskeligheter med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. 4.4 Samferdsel og infrastruktur For befolkningen og næringslivet i Meløy er det av stor betydning at det skjer en opprusting av de dårligste strekningene på fylkesvei 17, både sør og nord for Meløy, slik at transporten av personer, varer og produkter inn og ut av kommunen skjer på en effektiv, trafikksikker og miljøvennlig måte. Statens vegvesen har utarbeidet reguleringsplaner for utbedring av strekningen Glomfjord Ørnes, og kommunen har tatt initiativ til en ny konsekvensutredning og kommunedelplan for strekningen Storvika Reppen med kryssing av Holandsfjorden. Det er et stort behov for opprusting av kommunale veier. Ut fra et folkehelseperspektiv bør det satses på økt bygging av gang og sykkelveier. Det er ei målsetting å opprettholde livskraftige bygder i Meløy. Derfor vil det være viktig å legge til rette for boligbygging med attraktive tomter i alle kretsene. Kommunens rolle i den framtidige boligutviklingen må avklares. Gode kommunikasjoner har alltid vært viktig for en kystkommune som Meløy, og de siste tiårene har det vært en stor utvikling på dette området. Det er viktig å videreutvikle samferdsel og offentlige transporttilbud, slik at det er mulig å pendle mellom ulike deler av kommunen og spesielt mellom fastlandet og øyene. God kollektivtransport mellom Meløy og Bodø, som korresponderer med tog og flyreiser, er viktig. I drikkevannsforskriften stilles det krav om at vannverk som forsyner minst 20 hustander eller femti personer, eller helseinstitusjon/skole/barnehage, skal være godkjent av Mattilsynet. Økt satsing på oppgradering av kommunens vannforsyningsanlegg vil være nødvendig for å sikre forutsigbart og trygt drikkevann til befolkning og næringsliv i framtida. Gjennom kommuneplanprosessen må det avklares hvordan vannkilder og vanntilsigsområder kan sikres i arealdelen. 4.5 Klima og energi Energi og klimaplan for Meløy kommune ble vedtatt i Planen gjør rede for utfordringer kommunen står overfor, og har mål og tiltak for klimatilpasningsarbeid, kommunalt energiforbruk, utslipp av klimagasser og holdningsskapende arbeid. Sårbarhet for skred, flom og havnivåstigning skal være kartlagt innen Side 7 av 12

9 Energiforbruk i kommunale bygg skal innen 2020 reduseres med 20 % innen 2020 målt ut fra 2008 nivå. Kommunale utslipp av klimagasser skal innen 2020 reduseres med 30 % målt ut fra 1990 nivå. Kommunen skal drive aktiv informasjon og holdningsskapende arbeid. Minst halvparten av kommunale virksomheter skal miljøsertifiseres innen Areal og natur Kommunens arealplaner, det være seg kommuneplanens arealdel som dekker hele kommunen eller reguleringsplaner som dekker et avgrensa område, er bindende for arealbruken i kommunen. Annen arealbruk kan bare skje ved at det fremmes grunngitt søknad om dispensasjon, som behandles i planutvalget i henhold til plan og bygningslovens kapittel 19. Slike søknader må ofte gjennom en tid og arbeidskrevende prosess. Dispensasjoner bygge og delingsforbud 100 m bygge og delingsforbud LNF omdisponering plankrav planbestemmelser Figur 4. Dispensasjonssøknader Meløy kommune har mottatt og behandlet 147 søknader om dispensasjoner i perioden De fleste av disse gjelder bygge og delingsforbudet i strandsonen og i landbruks, natur og friluftsområder (LNF) i kommuneplanens arealdel. En ny statlig planretningslinje for differensiert strandsoneforvaltning ble vedtatt i mars Retningslinjene opprettholder en streng praksis for bygging i sentrale strøk, mens det i områder med mindre press på arealene gis større rom for å vurdere bygging i strandsonen gjennom kommunale planer. Gjennom kommuneplanrevisjonen vil en vurdere innkomne forslag om å legge ut flere områder for bygging i strandsonen og i LNF områder. Forslag om nye byggeområder må konsekvensutredes, jf. 2 b) i forskrift om konsekvensutredninger. Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i plan og bygningslovens 11 8, skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og Side 8 av 12

10 bestemmelser. Dette kan for eksempel være faresoner for skred, flom og stormflo eller områder hvor det skal tas særlige hensyn til landbruk, friluftsliv, landskap eller kulturmiljø. Gjennom kommuneplanprosessen bør det rettes fokus på tilrettelegging av flere områder for fritidsbebyggelse, samt ivareta viktige friluftsområder for allmennheten. Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. Forvaltningsplan for alle vannområdene i Nordland skal vedtas i 2015, og har planperiode fra Meløy er en del av vannområde Sør Salten sammen med Beiarn, Gildeskål og deler av Rødøy. 4.7 Kommuneorganisasjonen Meløy kommune har over flere år hatt et høyt sykefravær på over 10 %. Utviklingen i 2011 har vært positiv, men det må fortsatt gjøres en langsiktig og systematisk jobb for å redusere sykefraværet, blant annet gjennom satsing på et godt arbeidsmiljø og systematisk HMSarbeid. Sykefravær % Totalt Kvinner Menn Figur 5. Sykefraværsprosent i Meløy kommune Meløy kommune har 70 ansatte i aldersgruppen over 62 år. I løpet av planperioden vil ytterligere 80 ansatte i Meløy kommune fylle 62 år, og dermed ha muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP), noe mange også ytrer ønske om. I deler av kommuneorganisasjonen er man på vei inn i et generasjonsskifte i arbeidsstokken. Det er i tråd med seniorpolitisk plan utarbeidet flere virkemidler, som har vist seg virkningsfulle, men det vil være en utfordring å sikre at flere av kommunens arbeidstakere fortsetter i arbeidslivet etter fylte 62 år. Samtidig står en overfor store utfordringer med hensyn til rekruttering av kompetanse til kommunen. Det er stor konkurranse om kvalifisert personell innen mange yrkesgrupper, noe som medfører at disse velger arbeidsplasser etter lønn, gode bomiljø, fritidstilbud, barnehageplass og andre velferdstilbud. Det er derfor en stor og felles utfordring for Side 9 av 12

11 kommunen og private bedrifter i Meløy å være attraktiv og konkurransedyktig i arbeidsmarkedet. Meløy kommune har en stabil økonomisk situasjon med et netto driftsbudsjett for 2012 på ca. 390 mill. kroner og en beregnet lånegjeld per på ca. 320 mill. kroner. En nedgang i kommunens innbyggertall vil medføre reduserte statlige rammetilskudd og skatteinntekter. Kommunen pålegges stadig flere oppgaver med krav til kvalitet og høyere kompetanse. Kommunens utfordring blir derfor å rekruttere godt kvalifisert personell og drive systematisk kvalitetsutvikling av sine tjenester og personell. Som et ledd i rekrutteringsarbeidet er en av utfordringene å tilrettelegge flere gjennomgangsboliger for unge, nytilsatte i etableringsfasen. En av de største utfordringene i kommunens tjenesteproduksjon i årene framover er å ta vare på et økende antall pleietrengende innenfor en stadig strammere økonomisk ramme. Dette stiller store krav til effektiv organisering av helse og omsorgstjenesten og nytenkning innenfor teknologi og arbeidsmetoder. 5. Erfaringer med dagens kommuneplan Gjeldende kommuneplan ble vedtatt av kommunestyret 27. september 2007 i sak 80/07. Samtlige kommuneplandokument kan lastes ned fra meloy.kommune.no/kommuneplan. 5.1 Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdelen beskriver utfordringer, mål og strategier for ni samfunnsområder. I planperioden har en prøvd å rette fokus på iverksetting av kommuneplanens mål og strategier i den årlige rulleringen av handlingsprogram med økonomiplan, årsbudsjett og arbeidsprogram. Dette er blant annet gjort ved at plan og utviklingsavdelingen i arbeidet med handlingsprogrammet har gjennomført møter med avdelinger, seksjoner og enheter, spesielt i driftsorganisasjonen. Hvordan kan vi forbedre iverksetting av mål og strategier i kommuneplanen og utforme mer konkrete tiltak i handlingsprogram med økonomiplan og videre gjennom arbeidet med årsbudsjett og arbeidsprogram? Dette har vært en viktig og gjennomgående problemstilling. Mange av strategiene i planen er iverksatt eller under gjennomføring. Årsaken til at flere av strategiene ikke er iverksatt, kan blant annet skyldes manglende politisk prioritering og finansiering eller manglende kapasitet i organisasjonen til å utrede og gjennomføre Side 10 av 12

12 strategiene. Gjennom kommuneplanprosessen må det vurderes om disse strategiene skal videreføres i kommende planperiode. Som et resultat av at samfunnet er i kontinuerlig utvikling, gjerne med behov for raske omstillinger og eventuelt strukturendringer, oppstår det ofte endringer i rammevilkår eller satsingsområder fra staten. Slike statlige føringer var kanskje ikke kjent under utarbeidelsen av kommuneplanen og kommer da i tillegg til kommunens satsingsfelt i kommuneplanen. 5.2 Kommuneplanens arealdel Arealdelen består av en oversiktsplan og kommunedelplaner for syv utvalgte områder med bestemmelser, og planen er bindende for arealbruken på land og i sjø. Arealdelen er derfor i daglig bruk i kommunens behandling av enkeltsaker, som delingssøknader, byggesøknader med videre. Slik det er beskrevet foran i kapittel 4.6 behandler kommunens mange søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Samtidig utarbeides mange private reguleringsplaner som ikke er forankret i kommuneplanen. Kommunen registrerer at det blir stadig vanskeligere å få aksept for slike saker fra statlige og regionale myndigheter. Derfor må kommunen sette fokus på dette i kommuneplanprosessen, slik at flest mulig utbyggingsområder er forankret i kommuneplanens arealdel. 6. Vurdering av planbehovet i kommunestyreperioden 6.1 Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanen bør gjenspeile utviklingen i samfunnet og fange opp næringslivets og innbyggernes behov for endringer i arealbruken i kommunen. Den nye plan og bygningsloven medfører flere endringer i arealdelen, blant annet endringer i arealformål og innføringer av hensynssoner. Disse forholdene tilsier at det bør foretas en full revisjon av dagens kommuneplan, noe det er lagt opp til i kapittel 6.2 nedenfor. Side 11 av 12

13 6.2 Prioritering av planoppgaver Oversikten nedenfor viser hvilke samfunns og arealplaner som skal prioriteres i kommunal regi i planperioden: Samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel Revideres Handlingsprogram/økonomiplan Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Kommunedelplan for fysisk aktivitet og Revideres naturopplevelser Helse og omsorgsplan Plan for folkehelse Beredskapsplan for helse og omsorg Revideres Oppvekstplan Trafikksikkerhetsplan Revideres Energi og klimaplan Revideres Smittevernplan Revideres Beredskapsplan Revideres Eiermelding eierskapspolitikk i Meløy Revideres kommune Boligpolitisk plan Boligsosial plan Informasjonsplan Revideres Skiltplan for kommunale veier Skiltplan for kommunale anlegg og bygninger Hovedplan avløp Revideres Hovedplan vannforsyning Revideres Hovedplan vei Arbeidsgiverpolitiske retningslinjer Rus /alkoholpolitisk handlingsplan Revideres Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse Revideres Arealdelen Kommuneplanens arealdel inkl. kommunedelplaner og kystsone Kommunedelplan for FV17 Storvika Reppen Reguleringsplan for nytt helse og omsorgssenter Reguleringsplan for veikryss FV17 Halsosveien Reguleringsplan for veikryss FV17 Mosvoldveien Revideres Side 12 av 12

14 meloy.kommune.no