Enklere hverdag med ny ernæringspumpe

Transkript

1 Nr kur SiV INTERNAVIS FOR ANSATTE VED SYKEHUSET I VESTFOLD Enklere hverdag med ny ernæringspumpe Side 8-9 HEDRET MED EGEN DAG Vi ønsker å sette fokus på matvertenes arbeid og vise at vi setter pris på dem, sier seksjonsleder Sigrid Aske. Side 4 VI MÅ LÆRE Å SE ETTER SIGNALENE Carina Skantz ved radiologisk avdeling har laget et nytt e-læringsprogram om barnemishandling og omsorgssvikt. Side 6-7

2 REDAKTØRENS HJØRNE «Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl» Hva har Vømmøl spellmannslags protestvise fra 70-tallet med forbedring og innovasjon i helsesektoren å gjøre? Ingenting annet enn at refrenget begynte å kverne i mitt hode etter å ha lest flere av artiklene i denne utgaven av Kursiv. Forbedring til pasientens beste er gjennomgangstema i mange av sakene. Vi forteller om små og store prosjekter, tiltak og initiativ som alle skal gjøre tilbudet til pasienten bedre eller tryggere. Som ny operasjonsmetode for pasienter med utposing på hovedpulsåren, e- læringsprogram for å avdekke barnemishandling, tiltak for å avdekke blodforgiftning eller utvikling av ernæringspumpe som kan revolusjonere bruk av sondeernæring. Forbedring i helsesektoren er avhengig av ansatte med gode ideer og engasjement Refrenget begynte å kverne da jeg leste om hvilken tid og innsats som er lagt ned i mange av disse prosjektene. Ni år etter at en pappa begynte å eksperimentere med å gi sønnen sin vanlig mat gjennom sonde, er ernæringspumpen snart klar for industrialisering. Carina Skantz ved radiologisk avdeling har i flere år jobbet med e- læringsprogrammet om barnemishandling. Det er imponerende. Forbedring i helsesektoren er avhengig av ansatte med gode ideer og engasjement. Men det krever mer enn noe målrettet arbeid og innsats over tid. Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl. Redaksjonen i Kursiv ønsker alle lesere en strålende fin sommer. Og som vanlig ønsker vi tips og innspill til saker: informasjon@siv.no. Merete Bugsett Lindahl kommunikasjonssjef NYE NØD-DUSJER: Det er installert dusjmuligheter under taket overfor inngangen til akuttmottaket og i ambulansegarasjen. Pasienter som har vært utsatt for kjemiske stoffer, smittestoffer eller partikkelstråling må renses før de kommer inn i sykehuset, forteller beredskapssjef Else Marie Ringvold. Akuttmottaket har revidert rutinene for rensing og er i gang med opplæring av blant annet sykepleierne Roger Nordhøy og Nina Bull (bildet). TO DAGER: Årets fagseminar ble arrangert på Sliperiet i Larvik. I år ble seminaret utvidet fra en til to dager. Arrangerte fagseminar for 5. året på rad Fysisk aktivitet for overvektige og livet etter kreftbehandling sto på programmet da klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering arrangerte fagseminar for 5. året på rad. I år er det første gang at seminaret blir holdt over to dager. Det er moro å kunne feire 5-årsdagen til fagseminaret med å inkludere enda en dag. Overvektsteamet ser frem til å utvikle seminaret videre sammen med kreftteamet. Planlegging av neste års seminar starter allerede etter opprydding av årets seminar. Vi gleder oss allerede, sier spesialidrettspedagog Jarle Berge. Rundt 360 deltakere fikk høre innlegg om de to temaene av foredragsholdere fra både Norge, Sverige og Danmark. Takk for at alle er så flinke til å bidra, uten et så bra team hadde dette ikke vært mulig. Jeg vil gjerne referere til en av tilbakemeldingene jeg fikk på mail som gir en god beskrivelse: «Tusen takk for et flott seminar med gode foredragsholdere, smakfull og sunn bevertning og nydelige dekorasjoner i flotte lokaler», sier Berge. Fagseminaret ble arrangert på Sliperiet i Larvik 22. og 23. april.

3 NY TELEFONKATALOG: SiVs gule sider er nå historie. Den interne telefonkatalogen er erstattet av Trio. I den nye telefonkatalogen kan du både søke etter telefonnummer til alle ansatte ved SiV og legge inn fraværsmeldinger. Det er gjensidig oppdatering mellom Outlook-kalender, telefonapparatet og sentralbordsystemet, slik at fravær som er lagt inn i ett av systemene, vil oppdateres i de øvrige systemene, sier avdelingssjef Kari Asmyhr. UTLYSER LEGATMIDLER: Legatstyret har besluttet å lyse ut midler for Det utlyses kroner med søknadsfrist 26. juni Det kan søkes om økonomisk bidrag til: Ansatte som utfører forskning og studier av kreftsykdommer, hjerte-karsykdommer og innen nevrologi (kan også gis til ansatte som utfører annen medisinsk forskning), videre-/etterutdanninger for sykehusets ansatte og ansatte som har gjort en verdifull vitenskapelig innsats. Hedret for lang og god innsats Onsdag 29. april ble 40- og 25-årsjubilantene ved SiV hedret for lang og god innsats. 25-årsjubliantene ble hedret med et kunstverk, mens 40-årsjubilantene fikk klokker som takk for innsatsen. Her er alle jubilantene: 40-årsjubilanter: Laila Halstenrud, Per Arne Larsen, Liv Eik, Solrunn Brenchly, Lillian Nilssen, Berit Loftesnes, Anne Brit Holmen, Inger Johanne S Foss, Vigdis H Stålerød, Frank Røstad og Bente Wiik. Prehospital klinikk: Lars Leinæs og Marit Elisabeth Flo. KPR: Wenche Kraft, Arvid Solheim, Erlend Vaule, Esben Rabe, Runar Eriksen, Grete Haavaldsen, Carl Andreas Carlsen, Ester Tørrestad, Ingrid A. Schjegstad, Lena Jensen, Kjersti Tellander, Per Kristian Haugen og Liv Bjerknes Taranrød. KFMR: Erik Lindh, Åshild Seierstad Blom, Thorill Bjørsvik, Anne-Britt Lunde, Hanne Moe Sjønøst og Karin Nesse. Medisinsk klinikk: Marianne Jacobsen, Beate K Ø Lohne, Tone Linnestå, Randi Annicken Greger Jahnsen, Brita Liland Pedersen, Gry Bjørnø, Signe Aasnes Kjær, Jøran Hjelmesæth, Eirik Kittang, Inger Marie Flakstad, Reidar Kloster og Randi Hoel. JUBILANTER: Her er både 25- og 40-årsjubilantene samlet. Foto: Katrine Svinterud Kirurgisk klinikk: Irene Krøglid, Brith Hellen Ravn Fosheim, Mette Berit Nilsen, Vigdis Lønmo, Hanne Margrethe Gulliksen, Elin Børnich Rustad, Else Karin Solbakken, Marte Henriksen, Irmelin Tandberg, Gunstein Meland, Wenche Vallestad, Hanne Sofie Austad, Marit Aa Bredholt, Vidar Berg, Jan Anders Rokne og Hjalmar Schiøtz. Klinikk medisinsk diagnostikk: Ann Kristin Buskland, Nina C. Hanssen, Benthe H. Svensson, Unn H. Eriksen og Anita Bratfoss Andreassen. Servicedivisjonen: Britt-Wenche Andreassen, Jorunn Gåsekjølen, Rita Stalsberg og Mona Gudem Kristiansen. Bemanningsenheten: Sissel Hellem. KurSiV NR

4 Matvertene hedret med egen dag for aller første gang Dere er gode, stå på! Behjelpelig med ønskekost. God og næringsrik mat. Nesten som et hotell. Alle som arbeider her er hyggelige og snille. Pasientenes tilbakemeldinger var ikke til å ta feil av da matvertene gjennomførte en uhøytidelig tilfredshetsundersøkelse rundt på de ulike postkjøkkene ved SiV. Undersøkelsen ble gjennomført i anledning den nyinnførte «matvertens dag». At vi skulle ha en egen dag kom som et forslag i vår medarbeiderundersøkelse. Vi bestemte oss for å gjøre alvor av det, og fra nå av vil vi markere matvertens dag den første tirsdagen i mai, forteller seksjonsleder Sigrid Aske. I tillegg til tilfredshetsundersøkelsen blant pasientene, ble dagen i år markert med felles lunsj for alle matvertene ved SiV. Vi ønsker å sette fokus på matvertenes arbeid og vise at vi setter pris på dem, sier Aske. 365 dager i året Det er 11 postkjøkken med tilhørende spiserom i tilknytning til sengepostene ved SiV. De er bemannet med matverter fra til dager i året. I tillegg er det alltid mat og drikke tilgjengelig i disken. MATGLEDE: Tone Leypoldt Marthinsen (til venstre) og Ella Gjørsvik trives godt som matverter ved Sykehuset i Vestfold. - Det er en suveren jobb. Jeg liker å omgås mennesker og være i farta, så jeg trives veldig godt, sier Ella Gjørsvik. Hun har jobbet som matvert i 16 år, og vet nøyaktig hvor mye maten betyr for pasientene. Kjøkkenet og spiserommet skal være et fristed for pasientene. Her kan de komme og spise i fred og ro, og kanskje slippe å tenke på sykdommen en liten stund. I tillegg til å sørge for næringsrik kost til pasientene, er matvertene opptatt av utseende. Pasientene velger mat fra disken selv, så det er viktig at den er innbydende og ser bra ut. Vi er også behjelpelig med spesialkost og gjør vårt ytterste for at pasientene skal få oppfylt ønskene sine, sier Gjørsvik, noe som bekreftes av en sykepleier som er innom: Her er det aldri et nei å få! Vi går en spennende tid i møte Prosjektet kvalitets- og forskningsregistre er nå ferdigstilt. Framover vil vi ha fokus på håndtering og systematisk bruk av registrene ved SiV, sier Anita Schumacher. Hensikten med prosjektet har vært at SiV skal ha god oversikt over kvalitetsog forskningsregistrene ved sykehuset, og at alle data i registrene skal håndteres og lagres på sikker og forsvarlig måte i henhold til lovkrav. I tillegg skal registrene danne grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning. Prosjektet er nå ferdigstilt, og det vil være fokus på både håndtering og systematisk bruk av kvalitets- og forskningsregistre ved SiV i tiden fremover, sier fagdirektør Schumacher. Nytt meldeskjema I perioden februar 2014 til mars 2015 ble det gjennomført 24 kartleggingsmøter med de ulike fagmiljøene ved sykehuset. I tillegg er det utarbeidet og revidert prosedyrer og retningslinjer som er tilgjengelig i Kvalitetshåndboka. SiV har blant annet fått et nytt meldeskjema for godkjenning av registre, som fungerer som en sjekkliste for opprettelse av registre. Økt grad av åpenhet og deling Utvikling av teknologi og pasientrollen tilsier at vi i fremtiden vil få tilgang til store mengder data og en ny type mer pasientrettet data med mulighet for mer pasientrettede tjenester og behandling. Denne utviklingen vil kreve en økt grad av åpenhet og deling av informasjon knyttet til enkeltindividet. En utvikling som vil påvirke både måten vi planlegger, utvikler og leverer tjenester på og gjennomfører klinisk utprøvning og forskning. Vi går en spennende tid i møte, sier Schumacher. I MÅL: Fagdirektør Anita Schumacher har ferdigstilt prosjektet om kvalitets- og forskningsregistre ved SiV. 4 KurSiV NR

5 I gang med ny operasjonsmetode Nå kan pasienter med utposing på hovedpulsåren bli operert gjennom blodårene i lysken med stentgraft. Dette betyr at vi nå har et komplett tilbud innen karkirurgi ved SiV, sier avdelingsoverlege ved radiologisk avdeling, Anders Mikael Hager. I slutten av april ble de fire første pasientene operert med såkalt stentgraftbehandling. Operasjonen foregår i et samarbeid mellom karkirurger og intervensjonsradiologer, og går ut på at en metallforsterket kunstig åre (et stentgraft) føres inn gjennom pulsårene i lysken og plasseres på innsiden av utposingen på hovedpulsåren i magen. Hensikten med operasjonen er å hindre at utposingen brister og forårsaker alvorlig blødning. Et løft for avdelingene For pasientene betyr det at i stedet for å bli åpnet fra brystbenet og helt ned til skambenet, slipper de unna med ett tommelfingerbredt snitt i hver lyske. Fordi operasjonen gjennomføres med lokalbedøvelse, blir det også lettere for pasientene å komme seg etter inngrepet. Denne operasjonsmetoden egner seg spesielt for eldre og pasienter som av andre grunner ikke tåler åpen kirurgi like godt. Etter operasjonen er pasientene oppe og går samme dag, forklarer seksjonsleder ved karseksjonen, Torbjørn Bakken, og overlege ved radiologisk seksjon, André Amundrød. Dette er et løft for avdelingene på flere måter, mener avdelingssjef HELE OPERASJONSTEAMET: 1. rad fra venstre: fagansvarlig radiograf Helena Bjerkebæk, radiograf Anne Kristine F. Kiland, operasjonssykepleier Mariann Johansen, anestesisykepleier Aud Homann Berg, operasjonssykepleier Thorild Johanne Vist, anestesisykepleier Kjersti Sandaker og fagutviklingssykepleier Camilla Bjørlin Noren. 2. rad fra venstre: Utstyrsleverandør Ole Tom Michelsen, fagansvarlig radiolog Andre Amundrød, karkirurg Øystein Rognerud, seksjonsleder karkirurgi Torbjørn Bakken, fagansvarlig overlege anestesi Trygve Tjugen og radiolog Eric Zimmermann (fra Sykehuset Innlandet). Lene Aasheim Hoffstad, og viser til det positive samarbeidet mellom karkirurgi, anestesi og intervensjonsradiologi, både på lege- og sykepleiersiden. I tillegg håper vi det kan ha positiv effekt på rekruttering av spesialister til sykehuset, sier hun. Tverrfaglig samarbeid Også overlegene Bakken og Amundrød trekker frem det tverrfaglige samarbeidet som nøkkelen til suksess. De grundige, tverrfaglige diskusjonene i forkant av operasjonene sikrer kvaliteten på beslutningene. Vi utfyller hverandre og samarbeider om å komme fram til det beste for pasientene. Forberedelsene til den nye prosedyren har foregått siden i fjor sommer. Vi har gjennomført simulatortrening, intern opplæring og hospitert ved andre sykehus. Vi har tenkt tverrfaglig hele veien og alle faggruppene har vært med i arbeidet med å utforme den nye prosedyren, noe som sikrer kvaliteten på behandlingen, sier de. Ingen beslutninger om meg, uten meg Da Simone (bildet) fikk kreft, måtte hun og legen ta en vanskelig beslutning. I en ny film som er publisert på helsefilm.no blir du kjent med samvalg - en prosess der pasient og lege sammen tar beslutninger om behandling. Filmen tar utgangspunkt i Simones historie, og forteller både hvorfor og hvordan pasienter og brukere kan delta i beslutninger. Pasienter og helsepersonell står ofte overfor valg der én beslutning ikke er best for alle. I stedet er det beste alternativet et spørsmål om en personlig avveining av fordeler og ulemper ved alternativene. For å styrke pasienters mulighet til å være involvert i valg, har Sykehuset Innlandet/Helse Sør-Øst og Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring utviklet denne informasjonsfilmen om å delta i beslutninger. SE FILM: I en ny informasjonsfilm forteller Simone Kienlin om sin kreftsykdom og hvordan hun og legen sammen tar beslutninger om behandlingen. KurSiV NR

6 NYTT E-LÆRINGSPROGRAM Vil øke bevisstheten rundt barnemishandling og omsorgssvikt Vi må lære oss å se etter signalene for barnemishandling og omsorgssvikt. Det forekommer oftere enn vi tror og det er store mørketall. Spørsmålet er: Hvordan kan vi hjelpe? Det sier FoU-koordinator Carina Skantz ved radiologisk avdeling ved SiV. Hun har laget et e-læringsprogram om temaet. Etter Christoffer-saken og tilsynssaken fikk vi krav om nye retningslinjer. Det var tydelig at vi trengte en oppfriskning om hva vi skal gjøre ved mistanke om barnemishandling eller omsorgssvikt. Programmet jeg har laget er et forsøk på å møte dette, sier Skantz. Økt fagkunnskap viktig E-læringsprogrammet er omfattende, men gjør materialet lett tilgjengelig blant annet Det var tydelig at vi trengte en oppfriskning om hva vi skal gjøre ved mistanke om barnemishandling eller omsorgssvikt ved bruk av bilder og reelle eksempler. Jeg søkte kompetanse mange steder, og var opptatt av at det skulle bli rett. Jeg har samarbeidet med mange, blant annet politiet, barneleger og forskere i inn- og utland. I tillegg har jeg snakket med utsatte barn og foreldre. Programmet er i samråd med den nasjonale veilederen, og målet har hele tiden vært å bli bevisst de signalene helsepersonell skal se etter. Det er viktig med tverrfaglig samarbeid, mange brikker skal settes på plass og en brikke alene gir ikke svaret. Økt fagkunnskap hos helsepersonell øker muligheten til å oppdage barnemishandling og omsorgssvikt, uttaler FoU-koordinatoren. Skantz har kvalitetssikret programmet hos ulike fagpersoner innen flere kunnskapsområder. Studenter og LIS-leger ved radiologisk avdeling har fått prøve det. De ga tilbakemelding om at bevisstgjøringen er god. Jeg mener programmet gjelder for mange yrkesgrupper og har et sterkt ønske om at flest mulig vil bruke det, sier hun. Nettopp bevisstgjøringen rundt signalene man skal se etter, blir trukket frem av overlege John Olav Grimnes ved radiologi når han skryter av det. Carina Skantz Programmet ser spennende ut. Det er omfattende, men gir samtidig lett tilgang til et stort materiale. Programmet går rett på de viktige aspektene og er dermed en effektiv læring sammenliknet med forelesninger, bøker og annet, mener han. Det er nyttig å bevisstgjøre helsepersonell på teorien, fortsetter Grimnes. En vekker for mange Fagdirektør Anita Schumacher skryter også av programmet. Det er et kjempebra program. Det tar utgangspunkt i bilder og gir muligheten til å tenke på det vi sjelden tenker på. Et grundig og balansert arbeid, mener hun. Schumacher håper helsepersonell vil ta en titt på e-læringsprogrammet. Det tar opp de vanlige tegnene, enkeltelementene, som vi kanskje ikke er så oppmerksomme på. Christoffersaken var en vekker for mange, vi vil helst ikke tenke i de banene. Ved en større bevisstgjøring kan det bli lettere å fange opp signalene, uttaler hun. Det er avdelingssjef for ortopedi, Terje Kleven, enig i. Programmet omfatter alle sider ved temaet og er et meget imponerende arbeid. Det er i høy grad aktuelt for vår avdeling, mener han. For alle som jobber med barn Programmet er ikke blitt obligatorisk, men det ligger klart til bruk i læringsportalen. Skantz håper alle som jobber med barn opp til 18 år går gjennom det. Målet er at flest mulig bruker programmet. Jeg vil oppfordre ledere på andre avdelinger til å se på det. Helsepersonell er redde for å melde, redde for å ta feil. Mange tenker kanskje også at andre kommer til å melde. Vi skal ikke mistenke noen, men hjelpe, sier hun. Skantz mener det er viktig å ha muligheten for barnemishandling eller omsorgssvikt i bakhodet, såkalt awareness. Jeg er veldig fornøyd med programmet. Etter å ha jobbet med dette i flere år håper jeg det vil bli brukt. Både ved å lese det i sin helhet, men også for enkelt å slå opp om man ser etter noe spesielt, sier hun. 6 KurSiV NR

7 IMPONERT: Fagdirektør Anita Schumacher er imponert over arbeidet Carina Skantz har lagt ned for å lage e-læringsprogrammet. Har en unik mulighet til å avdekke vold Barneombud Anne Lindboe mener det er veldig viktig at helsepersonell får opplæring i å avdekke barnemishandling og omsorgssvikt. En side av saken er å se etter synlige tegn på vold og overgrep, en annen ting er å fange opp de barna som ikke har ytre skader på vold, men som på forskjellig vis forsøker å formidle at ikke alt er bra hjemme. Stikkordet her er å sette av god tid, lytte og stille spørsmål på en måte som skaper trygghet og tillitt, mener hun. Lindboe har selv sett hvor avgjørende det er at helsesektoren har nok kompetanse på området. Før jeg ble barneombud jobbet jeg som barnelege og sosialpediater. Da så jeg hvilken unik mulighet helsepersonell har til å avdekke vold og overgrep hos barn. De kommer ofte tett innpå barnet fysisk. Bare det i seg selv gir dem mulighet til å observere synlige tegn som kan skyldes vold, forteller hun. Barneombudet håper flere vil melde ifra. Har du den minste uro for at barnet kan være utsatt for vold eller overgrep, så meld fra til barnevernet. Det er barnevernets oppgave å finne ut om barnet vokser opp i trygge omgivelser eller ikke. Lindboe er bekymret for store mørketall når det gjelder barnemishandling og omsorgssvikt. Det er vanskelig å si noe om mørketallene, men studier viser at så mange som hvert tiende barn kan være utsatt for en eller annen form for vold eller omsorgssvikt. Av erfaring vet vi at det er mange som ser en «Christoffer», men som velger å se bort. Voldsutsatte barn er helt avhengige av voksne som tør å spørre og som tør å melde. Er du bekymret for et barn, så meld fra til barnevernet. Det er ekte omsorg, og kan i ytterste konsekvens redde et barns liv, uttaler barneombudet. BARNEOMBUD: Anne Lindboe Foto: Marius Hauge KurSiV NR

8 PASIENTSIKKERHET NYTT INNSATSOMRÅDE: Silje Feindt Haslestad (til venstre) og Marianne Stave vil gjøre det lettere å identifisere pasienter med alvorlig sepsis. Skal gjøre det lettere å avdekke alvo Målet er tidlig identifisering og diagnostikk av sepsis allerede i akuttmottaket Sepsis (blodforgiftning) er en hyppig og alvorlig tilstand, og er årsak til rundt én prosent av alle sykehusinnleggelser i Norge. Alvorlig sepsis har høy dødelighet. Det er anbefalt at man får antibiotika innen én time etter at man kommer til sykehuset. For hver time som går etter det, øker dødeligheten med syv prosent, forklarer LIS-legene Marianne Stave og Silje Feindt Haslestad. Verktøy som gjør arbeidet lettere Nettopp derfor er det viktig å identifisere pasienter med alvorlig sepsis tidlig, og identifisere dem som trenger behandling raskt allerede ved ankomst i akuttmottaket. Vi ønsker samtidig å være restriktiv med bruken av bredspektret antibiotika, og da er det viktig å vite hvordan man skal sile ut pasientene med alvorlig sepsis. Symptomene er ikke alltid like lette å identifisere ved ankomst i akuttmottaket, sier de. For å gjøre diagnostiseringen lettere for både leger og sykepleiere, er det derfor blant annet utviklet en egen blodprøvepakke ved Dette er et område som involverer hele sykehuset Marianne Stave og Silje Feindt Haslestad mistanke om sepsis. I tillegg er det laget et eget lommekort. Det gjøres mye bra på dette området, men vi kan bli enda flinkere. Vi ønsker å bidra med verktøy som gjør arbeidet lettere for både sykepleiere og leger. Det er et område som involverer hele sykehuset, forklarer de. Nytt innsatsområde Sepsis er foreløpig ikke et innsatsområde i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, men er nå tatt opp som et nytt område ved 8 KurSiV NR

9 De første kvalitetslegene ved kirurgisk klinikk rlig sepsis Sykehuset i Vestfold. Vi har tatt dette inn i vårt pasientsikkerhetsprogram fordi vi ser at vi har et forbedringspotensial og derfor ønsker å øke fokuset rundt tidlig identifisering av sepsis, sier kvalitetssjef ved SiV, Ronald Kvamme. I prosjektets pilotperiode vil innsatsen være rettet mot akuttmottaket. Vi startet 1. juni med en pilot i akuttmottaket. Til høsten vil implementering og undervisning i sengepostene stå på programmet, forklarer de to LISlegene. GLEDER SEG: Andrea Haraldsen Valberg (til venstre) og Hanne Kristin Mæland er de første kvalitetslegene i kirurgisk klinikk - og de gleder seg til å ta fatt på arbeidet. LIS-legene Andrea Haraldsen Valberg og Hanne Kristin Mæland har startet i ny jobb som kvalitetsleger ved kirurgisk klinikk. Andrea Haraldsen Valberg startet som LIS-lege ved ortopedisk avdeling våren 2014, mens Hanne Kristin Mæland startet ved kirurgisk avdeling høsten Begge er ferske innen feltet kvalitetsarbeid, men skal i løpet av det neste året delta ved Nordisk forbedringsagentutdannelse, i regi av Pasientsikkerhetsprogrammet. God støtte i ledelsen Samtidig har vi god støtte i både de forrige og de nåværende kvalitetslegene ved medisinsk klinikk. Det har ikke tidligere vært leger som har jobbet med kvalitetsarbeid ved kirurgisk klinikk, men vi har god støtte i ledelsen og kvalitetsenheten ved sykehuset. Vi gleder oss til å jobbe med flere spennende prosjekter i tiden fremover, sier de. Ytterst inspirerende Nylig deltok både kvalitetslegene ved kirurgisk klinikk og medisinsk klinikk på «Forum on Quality and Safety in Healthcare», verdens største kongress for kvalitetsforbedring i helsevesenet, med over deltakere fra over 80 land. Der diskuterte vi kvalitetsarbeid med mannen som ledet utviklingen av Obamacare og hun som i dag er den eneste som driver kvalitetsarbeid innen helse i hele Zimbabwe, i tillegg til kolleger fra de skandinaviske landene. Det var ytterst inspirerende, sier de. KurSiV NR

10 FORSKNING OG INNOVASJON Ny ernæringspumpe endret hverdagen til Mattias (13) Pasienter med ernæringssonde kan nå få naturlig moset mat gjennom en nyutviklet ernæringspumpe. Det har endret hverdagen til Mattias (13) og familien hans. Det hele startet med at Mattias reagerte kraftig på sondematen han fikk. Han fikk forstoppelse og kastet opp etter hvert måltid. Vi måtte sitte med en bolle foran ham hver gang han fikk mat, forteller mamma Peichi og pappa Bjørnar Sjursen. Mattias har cerebral parese og får mat gjennom gastrostomi. Ved et kirurgisk inngrep under narkose lages det et hull inn til magesekken. I dette hullet plasseres en gastrostomiport, også kalt knapp. Siden Mattias ble så dårlig av den syntetiske sondematen, kom vi inn på tanken om å gi ham vanlig mat. Vi startet med havregrynsgrøt som vi trappet opp med i en måned, og tilsvarende trappet vi ned den fabrikkproduserte ernæringen, forklarer Sjursen. Og etter hvert som Matias fikk flere og flere måltider med naturlig mat, forsvant problemene. Matias kastet ikke lenger opp maten, og han fikk orden på fordøyelsen. Men nye utfordringer oppsto. Lang prosess Vi begynte å merke hvordan langvarig bruk av engangssprøyter påvirket oss helsemessig. Vi kunne bruke opptil 23 sprøyter hver dag for å få mat til fem måltider gjennom sonden. Det ble etter hvert ganske tungt. Dessuten er det svært tidkrevende. Tidkrevende skulle også prosessen med å finne en løsning vise seg å bli. Derfor er gleden ekstra stor når Sjursen nå kan vise frem den nyutviklede ernæringspumpen ni år etter at de begynte å eksperimentere med vanlig mat hjemme i Horten. Det har vært en lang prosess. Men det har ikke vært vanskelig å holde ut når man hver dag blir minnet på viktigheten av å få det til. Vi ser hva det 10 KurSiV NR betyr for Mattias og tenker på at andre sondebrukere også kan få mulighet til å få naturlig mat, med hensiktsmessig utstyr. Vi tenker også på alle dem som ikke har mulighet til å si hvordan de har det, sier han. Den nyutviklede ernæringspumpen administrerer den på forhånd ferdig mosete maten gjennom sonden og inn i magesekken via knappen på magen. Kan revolusjonere sondebruken Vi får stadig spørsmål om når pumpen kommer på markedet, sier overlege ved Sykehuset i Vestfold, Svend Andersen. Han var ikke sen om å si ja til å bli med på prosjektet da Bjørnar Sjursen tok kontakt for å få hjelp til å teste ut pumpen. Dette er et svært spennende prosjekt som kan revolusjonere sondebruken i hele verden. Ikke bare kan det få store økonomiske konsekvenser for samfunnet fordi man slipper å kjøpe dyr, kommersiell sondemat, det betyr også at mange pasienter kan få en betydelig bedre hverdag, sier han. I november 2013 ble prosjektgruppen ved Sykehuset i Vestfold opprettet, bestående av LIS-lege Thorleif Hoff, diabetessykepleier Signe Aasnæs Kjær, pediatrisk sykepleier Hilde Holmsen og overlege Svend Andersen. Den kliniske uttestingen startet i Siden den gang har 9 voksne brukere testet 50 måltider hver med pumpen. Halvveis i uttestingen er resultatene lovende. Det viser seg at flere av brukerne tåler vanlig moset mat mye bedre enn sondemat. Noen opplever også at de føler seg mer våkne, andre mener de har fått bedre farge i ansiktet, sier Andersen. Brukerne som har testet pumpen forteller dessuten om en helt annen opplevelse av måltidet. Kulturen rundt måltidet blir annerledes. Ernæringspumpen gjør det mulig for brukerne å spise den samme maten som resten av familien gjør, og man kan sitte sammen rundt bordet i stedet for å få maten hengt opp på et stativ. Det handler om å normalisere livet til mennesker med et handikap. Ny forskning Erfaringene fra testpersonene og helsepersonell skal nå brukes til å videreutvikle pumpen. Den må optimaliseres og godkjennes før den kan industrialiseres. Dette er kostnadskrevende, og vi trenger betydelige midler til dette. Derfor er Matiias AS ute etter en industriell eller finansiell partner, noe det arbeides med. Vi skal få pumpen til å fungere optimalt før vi setter i gang produksjonen, forklarer Bjørnar Sjursen. Hvis alt går etter planen kommer pumpen på markedet i løpet av Det er en utfordring at sondemat, sondeutstyr og ernæringspumper finansieres forskjellige steder. Vi håper at myndighetene kan se helheten og de store samfunnsbesparelsene pumpen fører til ved at brukerne spiser og betaler sin egen mat. I tillegg er det store miljøfordeler ved at man produserer mye mindre søppel, sier Sjursen. Utviklingen av pumpen åpner også for ny og spennende forskning. Resultatene så langt er lovende, men vi må gjennomføre flere studier for å vite mer om forskjellene på ulike typer mat, sier overlege Svend Andersen. Men viktigst av alt pumpen har ført til at Mattias og andre sondebrukere kan få en ny og bedre hverdag. PS. Denne artikkelen er tidligere publisert i rapporten: Forskning og innovasjon til pasientenes beste - nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten.

11 BETYDELIG BEDRE HVERDAG: Overlege Svend Andersen var ikke sen om å si ja da Bjørnar Sjursen tok kontakt for å få hjelp til å teste ut pumpen. - Vi ser at Mattias og andre sondebrukere tåler vanlig moset mat mye bedre enn syntetisk sondemat. Det betyr at pumpen kan føre til at mange pasienter får en betydelig bedre hverdag, sier Andersen. Nyutviklet ernæringspumpe Mange sondebrukere sliter med dårlig toleranse av syntetisk sondemat. Dagens pris på sondeernæring er på kroner per bruker per år, men kan komme opp i over kroner ved spesialdietter. Per i dag finnes det ingen ernæringspumpe for moset mat på markedet. Den nyutviklede pumpen er blitt til i samarbeid mellom Matiias AS, Sykehuset i Vestfold og en produktutvikler. Prosjektet har blant annet mottatt støtte fra Helse Sør-Øst og Innovasjon Norge. GODE TILBAKEMELDINGER: Overlege Svend Andersen, diabetessykepleier Signe Aasnæs Kjær (til venstre) og pediatrisk sykepleier Hilde Holmsen har fått gode tilbakemeldinger fra brukerne som har testet den nyutviklede ernæringspumpen. Det handler om å normalisere livet til mennesker med et handikap, sier Andersen. KurSiV NR

12 GRØNT SYKEHUS TAR SYKKELEN TIL JOBB: Torbjørn Thygesen (til venstre), Pål Remi Ree, Even Pedersen, Alf Tore Brygmann og Per Borge poserer på syklene for fotografen. De håper at flere ansatte tar jernhestene i bruk. Det er veldig greit å suse Jeg sykler mest fordi det hjelper på helsa, forteller ingeniør Torbjørn Thygesen ved elektroverkstedet på SiV. Etter å ha fått diabetes trekker han frem helsegevinsten som den viktigste årsaken til syklingen. Thygesen er en av de fem fra elektroverkstedet som sykler til jobben på SiV. Sjettemann kjører bil, men han bor i Sandefjord og har barnehagebarn. Da får vi nesten bare unnskylde han, ler Thygesen, som bor på Vear. For sammen med sine kolleger Per I tillegg til helsegevinsten er det billig og enkelt å parkere Torbjørn Thygesen Borge fra Tolvsrød, Alf Tore Brygmann fra Revetal, Pål Remi Ree fra Barkåker og Even Pedersen fra Horten ankommer de alle jobben på sykkelsetet. I tillegg til helsegevinsten er det billig og enkelt å parkere. Også er det jo den konkurransen da, der man kan vinne en premie, smiler Thygesen. Alf Tore Brygmann nikker. Han pleide å sykle Bispeveien, men etter at Skjeggestadbrua falt 12 KurSiV NR

13 BLI MED: Miljørådgiver Lisbeth Johansen oppfordrer alle ansatte til å bli med på kampanjen Aktiv og bilfri til jobben. SE VIDEO: Sjekk hva som var raskest av bil og sykkel til jobb. forbi køene til og fra jobb sammen og biltrafikken har tatt over, velger han heller Ramnesveien inn til Tønsberg. Det er veldig greit å suse forbi køene til og fra jobb, forteller han. Kan vinne en sykkel Aktiv og bilfri til jobben heter kampanjen som skal få SiVs ansatte bort fra ensomheten i bilen over til sykkelen, kollektivtrafikk eller samkjøring. Miljørådgiver Lisbeth Johansen forteller at kampanjen har mål om å redusere sykehusets CO2-utslipp. Tanken er at vi har bilene våre hjemme. Vi ønsker at våre ansatte skal være bevisste på at jo mindre de bruker bilen, jo mer bidrar de til å redusere de farlige miljøgassene, sier hun. Helseforetakene i Norge har fått krav om å redusere utslippet. Det er også med i vårt klima- og miljøprogram, forteller Johansen. Ansatte kan melde seg på i konkurransen, gulroten er en sykkel til en heldig vinner. Du finner konkurransen på vårt intranett. Jeg håper ansatte bruker Questback-skjemaet og registrerer seg, anmoder miljørådgiveren. Trenger flere sykkelplasser Johansen har ingen oversikt over hvor mange som biler til jobben på SiV og hvor mange som reiser miljøvennlig. Likevel ser vi at mange sykler. Noen har til og med problemer med å finne sykkelparkering og klager på at de er for få. Det er en god ting, selv om vi ikke har penger til å tilrettelegge flere plasser nå, sier miljørådgiveren som selv tar buss til og fra jobben hver dag. KurSiV NR

14 ENDRET RETNINGSLINJER: Espen Lindholm forsvarte sin doktorgradsavhandling ved UiO torsdag 21. mai. Lindholm og medarbeidere undersøkte 193 pasienter som ble operert for alvorlig sykdom i bukens hovedpulsåre. De fant at det ikke var forskjell mellom gassnarkose og intravenøs narkose. Tidligere var det anbefalt å bruke gassnarkose fordi man antok at denne hadde en beskyttende effekt på hjertet, men etter Lindholms forskning ble retningslinjene endret. FIKK KVALITETSPRIS: LIS-legene Gustav Siqueland og Martin Paulson har mottatt Legeforeningens kvalitetspris «for å ha bidratt til bedre tverrfaglig dialog og oppmerksomhet mot pasienter med økt risiko for uønskede hendelser gjennom å innføre såkalte risikomøter ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset i Vestfold er et forgangssykehus når det kommer til bruk av slike møter.» Prisen er på totalt kroner. Gratulerer! Første disputas ved SiV noensinne Jeg er veldig godt fornøyd, sa Hege Gade like etter at hun som den første noensinne avholdt sin disputas ved SiV. Disputasen skjedde i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet ved SiV, og Gade er dermed den første doktoranden som har avholdt sin disputas ved sykehuset. Jeg må få takke UiT for muligheten til å holde disputasen her i disse fysiske rammene. Det har vært fantastisk, sier hun. Hege Gade jobber ved SiV, men doktorgradsarbeidet er gjort i samarbeid med Institutt for Helsevitenskap ved UiT. Selve forskningen har imidlertid foregått ved Senter for sykelig overvekt (SSO) i Vestfold. Opponentene var godt forberedt, det gjorde også meg tryggere. Vi hadde en god og overordnet diskusjon, og jeg synes de spurte meg ut på en elegant måte, sier hun. En strålende forestilling Senterleder Jøran Hjelmæseth ved SSO, som også er professor ved Universitetet i Oslo og har vært biveileder for Gade, skryter av henne. Jeg likte disputasen godt og følte hun hadde en likeverdig samtale med sine opponenter. Det var rett og slett en strålende forestilling, sier han. Hjelmesæth mener Gades doktorgrad bekrefter at SSO også har høy kompetanse i den psykologiske delen av behandlingen. Et slikt stempel er selvsagt godt. Artiklene Gade har publisert har også FØRSTE DISPUTAS VED SIV: (F.v.) Senterleder Jøran Hjelmesæth ved Sykehuset i Vestfold, professor dr. med.sc. Martin Eisemann, Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet, klinisk ernæringsfysiolog, med. dr. Ingrid Larsson, Enheten för klinisk nutrition och obesitasmottagningen, Sahlgrenska universitetssjukhuset, Göteborg, førsteamanuensis Per M. Aslaksen, Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet, doktorand Hege Gade, førsteamanuensis Ingela Lundin Kvalem, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og professor Jan Rosenvinge, Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet som også var hovedveileder. allerede blitt sitert flere steder, det er et kvalitetsstempel, sier senterlederen. Også er det moro at hun disputerte her på SiV, legger han til. Gade blir dermed den åttende doktoranden ved SSO. Hege Gade Vi har doktorgrader innen et bredt spekter av forskning, som kommer pasientene til gode. Vi driver med pasientnær forskning som gjør oss til bedre behandlere, sier Hjelmesæth. Gade har i sin doktogradsavhandling Jeg synes de spurte meg ut på en god måte undersøkt om kognitiv atferdsterapi (KAT) før fedmereduserende kirurgi er bedre enn standard behandling. Det viste seg at terapien ga god effekt før inngrepet både på spisemønstre, angst- og depresjonssymptomer. Litt overraskende var det imidlertid at vi ikke fant noen signifikante forskjeller mellom pasientgruppen som hadde vært gjennom KAT og kontrollgruppen ett år etter operasjonen, men KAT-gruppen fikk en tidligere bedring, forteller Gade. Studien omfattet 102 pasienter som var henvist til fedmereduserende kirurgi. 14 KurSiV NR

15 AKTIVITETSTILBUD: Fysisk aktivitet er viktig. Det blir ofte lange dager med mye stillesitting for pasientene i de psykiatriske døgnpostene. Derfor får disse pasientene i juni et tilbud om ulike uteaktiviteter to dager i uka for å promotere viktigheten av å komme seg ut og være aktiv, sier Ole Jacob Bredrup i EPHAPS-studien. Aktivitetene vil ledes av Bjørn-Einar Oscarsen og Ole-Jakob Bredrup, som begge er spesialsykepleiere med bred erfaring innen psykiatrien. FIKK GAVE: Ambulansen i Larvik og Larvik legevakt fikk fredag 15. mai et hørselshjelpemiddel i gave fra HLF Larvik og Lardal. Det kan vi bruke i ambulansen og på legevakta til pasienter med dårlig hørsel. Et flott hjelpemiddel for pasienter som for eksempel har glemt høreapparatene, sier avdelingslederne Heidi Gusland ved Larvik legevakt og Petter Gjersten for ambulansen. Tusen takk til HLF Larvik ved Eileen Halvorsen og Wenche Kristoffersen. Spreke stafettdeltakere Ny HLR-koordinator ved Sim-senteret Torill Andersen er ansatt som HLR-koordinator ved klinisk simuleringssenter ved SiV. Andersen har systemansvar for opplæring og vedlikehold av kunnskaper i hjerte-lunge-redning ved SiV. Utover administrative oppgaver ønsker jeg å være en tilrettelegger og en bidragsyter til kvalitet i pasientbehandlingen ved sykehuset, sier Andersen. I praksis betyr det å bidra slik at allerede god kunnskap i HLR vedlikeholdes og at ny og forskningsbasert kunnskap implementeres, opplyser hun. PATOLOGENE: Første rekke fra venstre: Cecilie Ekblom, Birgitte Carlsen, Carmen Solum, Ragnhild Løvlien og Wiebke Daetz. Andre rekke fra venstre: Irene Langmyhr, Antonett Worren, Torunn Wetterstad, Monica Salt og Liv Toril Rensvold. Tredje rekke fra venstre: Henning Jørgensen, Pål Suhrke, Tor Aaberg og Tor Audun Klingen. Hele åtte lag fra SiV deltok i Holmenkollstafetten Jeg har kun fått positive tilbakemeldinger fra deltakerne. Det var mye moro både før, under og etter stafetten. Mange var spente før start og noen hadde løpt før, men for en god del var dette første gang. For flere har Holmenkollstafetten vært en motivasjon for å komme i gang med trening, sier Kim Gøran Persen i bedriftsidrettslaget ved SiV. Vi løp så fort vi kunne Blant lagene som stilte for første gang, var de ansatte ved patologiavdelingen. Vi stilte lag for første gang. Vi er i overkant av 30 ansatte hos oss, og Vi hadde en super dag sammen både sportslig og sosialt nesten halvparten ville være med på stafetten. Det er imponerende, synes jeg. Målet vårt var at alle skulle ha en god løpsopplevelse under stafetten. Vi løp så fort vi kunne og hadde en flott dag i Oslo, forteller avdelingssjef Pål Suhrke. Lungeavdelingen løp inn til beste tid blant SiV-lagene. Vi hadde en super dag sammen både sportslig og sosialt. Alle var veldig fornøyde med resultatene og vi løp inn på 370. plass av 1002 lag som var med i vår klasse, forteller overlege og lagleder Janna Berg. Se flere bilder av spreke stafettdeltakere på intranett. Janna Berg HLR-KOORDINATOR: Torill Andersen. KurSiV NR

16 BAKSIDEN GIVENDE: Psykologspesialist Bård Grønstøl synes jobben ved ROP Vestfold er givende. Jeg føler meg privilegert som får være med i et prosjekt hvor vi jobber med dem som har falt utenfor samfunnet, sier han. Jobber for dem som har falt utenfor Psykologspesialist Bård Grønstøl synes det er både givende og vanskelig å jobbe for dem som har falt utenfor samfunnet. Hvordan ser en god arbeidsdag ut for deg? En god arbeidsdag er en dag hvor jeg både får sjansen til å ha gode pasientsamtaler og hvor jeg føler at jeg har et godt samarbeid, både med kollegaer i teamet og samarbeidspartnere i kommunen og sykehuset for øvrig. Hva er det beste med jobben min? Navn: Bård Grønstøl Alder: 49 år Stilling: Psykologspesialist Aktuell fordi: Skal holde et innlegg om ROP Vestfold under en internasjonal konferanse i Oslo i slutten av juni. Han skal fortelle hvordan de har organisert arbeidet med pasienter med både psykiske lidelser og rusavhengighet. Det er å få mulighet til å jobbe med en gruppe som trenger et tilbud fra oss. Jeg føler meg privilegert som får være med i et prosjekt hvor vi jobber med dem som har falt utenfor samfunnet og hjelpeapparatet, og som sliter med både rusavhengighet og psykiske lidelser. Målet vårt er å få dem inn i hjelpeapparatet igjen. Det er både vanskelig og givende. Hvordan kommer du deg på jobb? Jeg har ikke noe valg - jeg må kjøre bil. Det går ikke buss opp hit, og det er noe jeg savner fra da jeg jobbet i Tønsberg. Noen ganger får vi til samkjøring, men det er ikke så lett å planlegge arbeidsdagen fordi vi aldri helt vet når den er slutt. Det har noe å gjøre med den pasientgruppen vi jobber med. Hva driver du med når du ikke er på jobb? Det viktigste jeg gjør er å følge opp mine to barn. Ellers planlegger jeg å begynne å trimme, men kommer aldri helt i gang. Jeg liker også å lese og sier ikke nei takk til en god metalfestival. Hva er det folk ikke vet om deg? At jeg er god i fotball! Jeg er nemlig en gammel fotballspiller, selv om det ikke er så lett å se på meg i dag. Det beste jeg har oppnådd i senere tid er at jeg ble kretsmester i bedriftsfotball i 3. divisjon. Dessuten er jeg en habil wordfeudspiller. Sykehuset i Vestfold, Halfdan Wilhelmsens alle Tønsberg Tlf Ansvarlig utgiver Stein Kinserdal Redaktør Merete Bugsett Lindahl Tekst og foto Torbjørn Endal Anja Jasinski Kandal-Wright Grafisk design Anja Jasinski Kandal-Wright Har du tips? Send e-post til informasjon@siv.no Trykket opplag: KurSiV NR