Styret. Styrets beretning

Transkript

1 Årsrapport 2009

2 Styret Selskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret består av 5 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte. Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene for representanter valgt av ansatte er rangert i nummerorden. Styret har i 2009 hatt nedenstående sammensetning: Styremedlemmer: John Ekroll, styreleder Heidi Skaug, nestleder Eva Karin Gråberg Arne Hop Varamedlemmer: Oddbjørn Wærås Arne S. Lillehagen Kim Hugo Nyheim Hanne Skamfer Kjell Reiten Observatør: Alf Inge Remen 1. Alf Inge Remen 2. Are Sæther 3. Odd-Geir Brandsæter Varamedlemmer: 1. Are Sæther 2. Odd-Geir Brandsæter Fra venstre: Kjell Reiten, Eva Karin Gråberg, John Ekroll, Heidi Skaug, adm. dir. Bjørn Dybhavn, Arne Hop, Alf Inge Remen. Styrets beretning VIRKSOMHETENS ART Rauma Energi AS har avsluttet sitt sekstende år som aksjeselskap etter at det ble omorganisert 1. januar Selskapet driver nettvirksomhet som er drift og vedlikehold av høy- og lavspent distribusjonsnettet til og med 24 kv i Rauma kommune, i tillegg til kraftproduksjon i Verma Kraftstasjon og Berild Kraftverk. Administrasjon, driftsentral og montørstasjon er lokalisert på Øran på Åndalsnes. RAUMA ENERGI AS HAR TRE HELEIDE DATTERSELSKAPER: Rauma Energi Kraft AS Selskapet ble opprettet , og er et rent kraftomsetningsselskap som fremstår som den naturlige kraft- og energileverandøren i Rauma kommune og være landsdekkende på utvalgte produkter. Selskapet hadde et godt resultat i Kraftomsetningen er eksponert for prisendringer i kraftmarkedet. Selskapet har sikringsstrategier som gir tilfredsstillende styringen med den finansielle risiko. Rauma Energi Bredbånd AS Selskapet ble opprettet og driver salg og drift av bredbåndstjenester i Rauma kommune. Selskapet har som mål å dekke kundene sine behov for kommunikasjon og samhandling gjennom en framtidsretta bredbåndsteknologi. Selskapet hadde et positivt resultat Rauma Energi Eiendom AS Selskapet ble opprettet og er et rent eiendomsselskap som driver utleie til forretning og næringsvirksomhet. Selskapet har god likviditet, og resultatet var tilfredsstillende i FORTSATT DRIFT Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Sykefraværet var på 6,3%, en nedgang på 0,8% sammenlignet med fjoråret. Det ble i 2009 registrert 3 skader som førte til fravær i bedriften. Ingen av disse var av en slik karakter av de ble meldt til Arbeidstilsynet. Selskapet er medlem av Bedriftshelsetjeneste Vestnes/Rauma. I 2009 er kurs og opplæring gjennomført med fokus på sikkerhet. BHT har gjennomført Helsekontakt og arbeidsmiljøsamtaler. Rauma Energi er IA bedrift og oppfølging av fravær gjøres etter de retningslinjer som gjelder for IA bedrifter. Selskapet har en aktiv personalforening som legger til rette for aktiviteter og arrangerer personalturer. Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av to representanter fra arbeidstakerne og to fra arbeidsgiver. AMUs årsrapport viser at det er behandlet 13 saker. De viktigste: Arbeidsplan for BHT og AMU, avvik under strømstans og nytt IK system. Det gjennomføres regelmessige allmannamøter i bedriften. LIKESTILLING Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. Bransjen har historisk sett hatt et overtall av menn blant de ansatte. Av selskapets 33 ansatte er 5 kvinner. Av styrets 5 medlemmer er 3 menn og 2 kvinner. Av like mange varamedlemmer er det 1 kvinne. MILJØRAPPORT Selve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø, men virksomheten med å produsere og transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser med hensyn til berøringsfare. Aktivitetene drives i henhold til de krav som myndighetene og selvpålagt internkontrollsystem stiller. 2 Forsidefoto: Anunatak

3 Styrets Heading beretning FRAMTIDIG UTVIKLING Søknaden om opprustning av Verma Kraftverk fra juni 2008 ligger fortsatt i NVE til behandling. Direktoratet for naturforvaltning kom i desember 2008 med krav om grensejustering av Vermedalen naturreservat. Denne grensa var fastlagt tidligere av DN og Fylket. Den nye grensa ble nå flyttet til vannspeilet på eksisterende inntaksmagasin. Dette resulterte i at inntaket ikke kunne heves 7,5 meter som var forutsetningen i konsesjonssøknaden. Saken er tatt opp skriftlig med DN både på politisk og juridisk nivå. Høringsfristen på konsesjonssøknaden var satt til 20.januar I desember samme år kom Naturvernforbundet med brev til NVE der de skisserte en løsning med å sprenge ut en tilleggsdam ved siden av den eksisterende dam. Intensjonen med forslaget fra Naturvernforbundet var å unngå å heve dammen og berøre naturreservatet. Rauma Energi AS har svart på brevet fra NVE. En kan ikke anbefale en omfattende sprenging i dette området på grunn av fare for lekkasjer i dammen. Saken ligger i NVE til behandling. Den 11.mai 2009 ga NVE konsesjon på utbygging av Herje Kraftverk. M&R Fylke klaget på konsesjonsvedtaket og ba om at en i konsesjonsvilkåra sikret en løsning som gir stabil vannføring til Herje smoltanlegg. NVE sendte klagen over til OED, der den har ligget siden juni Det å skaffe nok vann til Herje Smoltanlegg er ikke noe krav NVE kan pålegge Rauma Energi AS. Resultatet i selskapet er i 2009 svært godt, selv om kraftpris og produksjon gikk kraftig ned. For å sikre at resursene i selskapet blir utnytta på en tilfredsstillende måte er en helt avhengig av at en får opprusta Verma Kraftverk. Anlegget går på overtid, og lite skal til for at anlegget blir satt ut av drift. Dette vil få store økonomiske konsekvenser for resultatet RE har opparbeidet et godt samarbeid med andre selskaper i regionen, og dette bidrar til en merverdi for selskapet. Samarbeidet med de andre selskapa er stadig i utvikling og flere fagområder blir implementert til beste for alle parter. I tillegg til avregning mot Nordpool og innkjøpssamarbeid, samarbeider vi også på områdene kundeinformasjons- og regnskapssystem. Intensjonsavtalen mellom Rauma Energi AS og Samarbeidsutvalget for elvene i Rauma kommune er viktig for gjennomføringen av prosjekter. I intensjonsavtalen er partene enig om å samarbeide for å oppnå de beste tekniske, økonomiske og miljømessige løsninger innenfor hver sine fagområder. Rauma Energi AS bidrar med økonomisk støtte for sykdomsfrie elver i indre del av Romsdalsfjorden. I forbindelse med småkraftutbygging i Rauma kommune er nå linjenettet i enkelte områder fullt belastet. Linjenettet må da forsterkes eller oppgraderes til høyere spenning. Dette gjelder blant annet i Innfjorden der flere nye prosjekter er innmeldt. I dette tilfelle er det planer om å etablere ny transformering fra 132 kv til 22 kv. Investeringen vil komme på mellom 20 og 25 mill. kr, og kostnadene blir delvis dekket av utbygger ved anleggsbidrag. Utbygging av bredbånd til industribedrifter og utbygging av fibernett til privatkunder er et satsningsområde. Videre fiberutbygging i Isfjorden er på gang. STILLING OG RESULTAT Rauma Energi hadde i 2009 er omsetning på 79,3 mill kroner. For konsernet ble omsetningen 106,6 mill kroner. Dette er en reduksjon i omsetning på ca 11% i morselskapet og ca 8 % i konsernet. Driftsresultatet ble i 2009 på 32 mill kr i morselskapet, og 38,5 mill kroner i konsernet. Dette er henholdsvis 12 og 13,5 mill kr lavere enn i 2008, mens resultatet etter skatt ble redusert fra 22,5 til 13,2 mill kroner i morselskapet. Netto finansposter i morselskapet er vesentlig lavere enn året før, vesentlig på grunn av lavere konsernbidrag fra Rauma Energi Kraft AS. Den langsiktige lånegjelden i konsernet er på 38,2 mill kroner. I tillegg har RE et ansvarlig lån i Rauma kommune på 60 mill kroner. Dette lånet forrentes med 7 % pro anno, noe som gir en årlig renteinntekt på 4,2 mill kroner til Rauma kommune. Investeringene i varige driftsmidler var på 6,6 mill kroner mot 8,1 mill kroner i Investeringen er finansiert via driften. Bokført verdi av varige driftsmidler i konsernet var på 175,7 mill kroner pr Produksjonen er solgt i henhold til vedtatt prissikringsstrategi for egenproduksjonen. Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i gjeldende regnskapslov, og gir etter styrets vurdering et rettvisende bilde av Rauma Energi AS og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Revisjonen er utført av PricewaterhouseCoopers AS Molde. Oppdragsansvarlig revisor er statsautorisert revisor Nils-Kristian Synes. Finansiell risiko: Markedsrisiko Selskapet er eksponert for endringer i markedsprisen på kraft, da en vesentlig del av egenproduksjonen blir solgt i spotmarkedet. Resterende mengde blir prissikret som terminkontrakter hos Nordpool før en går inn i leveringsåret. Kredittrisiko Risiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Styret foreslår følgende disponering av overskuddet i Rauma Energi AS som er på kr : Foreslått utbytte kr Avsatt til annen egenkapital kr Selskapets frie egenkapital pr var kr Åndalsnes, 26. april 2010 Arne Hop Styremedlem Kjell Reiten Styremedlem 3

4 Resultatregnskap Resultatregnskap - mor/konsern Konsernet Rauma Energi Morselskap Konsern Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekt nett Salg egenproduksjon kraft Andre salgsinntekter Leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 2, Kjøp av overf.tj/elkraft Nettap Varekostnad Lønnskostnader 3, Avskrivning på driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Inntekt på investering i datterselskaper Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Nedskrivning finansielle anleggsmidler Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finanskostnader Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat 5, Årsoverskudd Overføringer Avsatt til utbytte Avsatt til annen egenkapital Sum disponert Konsernet Rauma Energi Side 1

5 Heading Balanse Balanse - mor/konsern Konsernet Rauma Energi Morselskap Konsern Eiendeler Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Fallrettigheter Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Maskiner og anlegg/driftsløsøre Sum varige driftsmidler 10, Finansielle driftsmidler Investeringer i datterselskap Lån til fortak i samme konsern Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Lager av varer og annen beholdning Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Akkumulert mindreinntekt Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l. 9, Sum omløpsmidler Sum eiendeler Konsernet Rauma Energi Side 1 5

6 Balanse Balanse - mor/konsern Konsernet Rauma Energi Egenkapital og gjeld Note Innskutt egenkapital Aksjekapital 6000 à Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Ansvarlig lån Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld 10, Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt 5, Skyldige offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Åndalsnes, 26. april 2010 Heidi Skaug John Ekroll Eva Karin Gråberg Nestleder Åndalsnes, Styreleder 26. april 2010 Styremedlem Arne Hop John Kjell Reiten Arne Hop Bjørn Dybhavn Styremedlem Styremedlem Styremedlem Adm.direktør Kjell Reiten Styremedlem 6 Konsernet Rauma Energi Side 2

7 Kontantstrømanalyse Heading Rauma Energi AS Rauma Energi Konsern KONTANTSTRØMOPPSTILLING OPERASJONELLE AKTIVITETER Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Nedskrivning/reversering anleggsmidler Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensj.ordn Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i vareleverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensingsposter Netto operasjonelle aktiviteter INVESTERINGSAKTIVITETER Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Netto endring konsernmellomværende Utbetalinger på andre lånefordringer Utbetalinger ved konsernbidrag til DS Netto investeringsaktiviteter FINANSIERINGSAKTIVITETER 0 0 Innbetalinger ved opptak av annen gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av annen gjeld Utbetalinger av utbytte Netto finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Denne består av: Bankinnskudd m.v

8 Noter Note 1 - Regnskapsprinsipper Note 1 Regnskapsprinsipper Generelt Skattekostnad og utsatt skatt Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god Skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven. Kostnader regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven. består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt. sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Interne transaksjoner og mellomværende er Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de eliminert i konsernregnskapet. inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Interne transaksjoner Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. og Klassifisering mellomværende er eliminert i konsernregnskapet. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og naturressursskatt. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år Grunnrenteinntekten etter balansedagen er medtatt blir beregnet som anleggsmidler. på grunnlag Øvrige av produksjon time Klassifisering eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter for regnskapsperiodens time, multiplisert utløp med er spotprisen oppført som i langsiktig den korresponderende gjeld. timen. Eiendeler Neste års bestemt avdrag på til langsiktig varig eie gjeld eller er ikke bruk, utskilt samt som fordringer kortsiktig gjeld. med forfall Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto Øvrige Varige eiendeler driftsmidler er og klassifisert avskrivninger som omløpsmidler. Gjeld som forfaller Varige senere driftsmidler enn et år er vurdert etter regnskapsperiodens til historisk kost etter fradrag utløp for er oppført bedriftsøkonomiske som avskrivninger skattemessig som verdi beregnet av driftsmidlene på grunnlag i av kraftverket. kostpris og antatt Grunnrenteskatten grunnrenteinntekt. Friinntekt utgjør for ,2 % av gjennomsnittlig langsiktig økonomisk gjeld. levetid. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt, og beregnes på grunnlag av gjennomsnitt- som kortsiktig gjeld. Varelager lig produksjon de siste syv årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kwh. Varige Varelager driftsmidler vurdert til og laveste avskrivninger anskaffelseskost og virkelig verdi for innkjøpte ferdigvarer. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten. Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske Aksjer m.m. avskrivninger som er beregnet på grunnlag av Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i kostpris Aksjer er og vurdert antatt til økonomisk det lavest av levetid. kostpris og virkelig verdi. midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i Varelager Fordringer er /Kundefordringer vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi for regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av årets skattekostnad. Utsatt og forventede skatt avsettes tap. som langsiktig gjeld i balansen. I den grad innkjøpte Fordringer ferdigvarer. oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i Aksjer Pensjonskostnader m.m. og pensjonsforpliktelser balansen ihht god regnskapsskikk. Utsatt skattefordel knyttet til fremførbar pensjonsordning. negativ grunnrenteinntekt I tillegg har selskapet ved en Berild ordning kraftverk, for er implemen- Aksjer Selskapet er vurdert finansierer til det sine lavest pensjonsforpliktelser av kostpris og overfor virkelig de verdi. ansatte gjennom en kollektiv avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av tert antatt f.o.m. fremtidige regnskapsåret pensjonsytelser. 2007, se Den note beregnede 5. påløpte Fordringer forpliktelsen /Kundefordringer sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller Fordringer midler. Det er vises oppført også til i note balansen 4. med fordringens pålydende etter Konsernbidrag fradrag for konstaterte og forventede tap. Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt. Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av nåverdien av periodens Pensjonskostnader pensjonsopptjening, rentekostnad og pensjonsforpliktelser på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på Konsolideringsprinsipper pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og Selskapet forventet avkastning finansierer på sine pensjonsmidlene. pensjonsforpliktelser overfor de ansatte Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Det kon- gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har selskapet en ordning Skattekostnad for avtalefestet og utsatt pensjon. skatt Basert på forsikringstekniske prinsipper soliderte regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene beregnes Skattekostnaden nåverdien knyttet av antatt til det fremtidige regnskapsmessige pensjonsytelser. resultat og består Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte Eiendom AS, hvor morselskapet har direkte kontrollerende eierin- av betalbar skatt Rauma og endring Energi i Kraft netto AS, utsatt Rauma skatt. Energi Bredbånd AS og Rauma Energi og Betalbar oppsparte skatt pensjonsmidler. beregnes på grunnlag Differansen av årets skattemessige føres som netto resultat. pensjonsforpliktelser Grunnrenteinntekten eller midler. blir beregnet Det vises på også grunnlag til note av produksjon 4. time for time, multiplisert skapene med er spotprisen eliminert. i den korresponderende timen. Denne I tillegg beregnes teresser. skatt på Alle grunnrenteinntekt, transaksjoner og og naturressursskatt. mellomværende mellom konsernsel- beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto Periodens grunnrenteinntekt. netto pensjonskostnad Friinntekt utgjør for inngår i % posten av gjennomsnittlig lønnskostnader skattemessig i verdi av driftsmidlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 30 resultatregnskapet. % av netto grunnrenteinntekt. Pensjonskostnaden Naturressursskatt består er av en overskuddsuavhengig nåverdien perio-skattdens syv årene. pensjonsopptjening, Skatten er satt til 1,3 rentekostnad øre pr kwh. Naturressursskatten på pensjonsforpliktelsene, utlignes mot overskuddskatten. og konsernet (Rauma Energi konsern). og Notene beregnes gjelder på grunnlag for både av gjennomsnittlig morselskapet produksjon (Rauma de Energi siste AS) forventet avkastning på pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på Utsatt faktisk skatt og i forventet resultatregnskapet avkastning er skatt på beregnet pensjonsmidlene. på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av årets skattekostnad. Utsatt skatt avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i balansen ihht god regnskapsskikk. Utsatt skattefordel knyttet til fremførbar negativ grunnrenteinntekt ved Berild kraftverk, ble implementert f.o.m. regnskapsåret Pr er den 0,, og det er således positiv grunnrenteinntekt for begge kraftverkene i Se for øvrig note 5. Note 2 Inntekter Konsernbidrag Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomhet er tatt hånd om i regnskapet og i NVE-rapport med hensyn til mer-/ Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt. er kontrollert av NVE. Det vises til note 6 når det gjelder hvordan dette mindreinntekt. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet SEGMENTREGNSKAP viser konsernets 2008økonomiske Produksjon situasjon når Distribusjonsnett konsernselskapene Televirksomhet betraktes en Øvrig regnskapsmessig virksomhet enhet. Avstemming Det konsoliderte Sum selskap regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS, Rauma Energi Bredbånd AS og Rauma Energi Eiendom AS, hvor morselskapet DRIFTSINNTEKTER har direkte kontrollerende eierinteresser. Alle transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert. Energisalg Notene gjelder Nettinntekter for både morselskapet (Rauma Energi AS) 0og for konsernet Rauma Energi Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER Nettap Kjøp av overføringstjenester Lønnskostnader Andre driftskostnader Av og nedskrivninger Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT

9 Heading Noter Note 2 2 Inntekter - Lønnskostnader Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen 2008 nettvirksomhet er kontrollert 2007 av Ytelser NVE. til ledende personer - daglig leder: Lønn Det vises og feriepenger til note 6 når det gjelder hvordan dette 14 er 103 tatt 186 hånd om i 11 regnskapet og i NVE rapport Lønn og annen med hensyn godtgjørelse til mer /mindreinntekt Arb.g.avgift Pensjonskostnader Tall i Revisor Andre ytelser Kostnadsført revisjonshonorar for Rauma Energi AS i 2008 utgjør kr Aktivering SEGMENTREGNSKAP eget arbeid 2009 Produksjon Distribusjons Tele Øvrig ,- Avstemning eks. mva. Sum Konsulentbistand fra revisor er kostnadsført med kr. Nett virksomhet virksomhet Eliminering Selskap Sum DRIFTSINNTEKTER lønnskostnad ,- eks. mva. Gjennomsnittlig Energisalg antall ansatte Nettinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Note DRIFTSKOSTNADER 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Nettap Kjøp av Kollektiv Lønnskostnader pensjonsforsikring/ AFP-ordning Sammensetning 0 17 av 802 årets pensjonskostnad: Foretakets Andre driftskostnader pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede Premie KLP pensjonsforsikring/afp-kostnad tjenestepensjonsordningen Av og nedskrivninger er dekket gjennom pensjonsordning 942 i 189Endring avsetning pensjonsforpliktelse Kommunal Sum driftskostnader Landspensjonskasse. 11 Denne 019 ordningen gir en definert Årets pensjonskostnad ytelse DRIFTSRESULTAT i henhold til tariffavtalen i 28 kommunal 403 sektor Fordi det 14 foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller Økonomiske forutsetninger: den Note kriteriene Lønnskostnad, for det som antall betegnes ansatte, antall godtgjørelser, som ansatte, en Multiemployer lån godtgjørelser, til ansatte plan. mm lån til Forventet ansatte avkastning mm på pensjonsmidler 5,50 % Diskonteringsrente 5,30 % Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift Årlig lønnsvekst 4,50 % All lønn og styrehonorar kostnadsføres og utbetales i Rauma Energi AS og faktureres datterselskaper som administrasjonstjenester etter fordelingsnøkler. kr Årlig økning i grunnbeløpet 4,25 % kr Økning Lønnskostnader i 2008 kr Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 20% - 60% på aldersgruppene Lønn og feriepenger år. Arb.g.avgift Det Pensjonskostnader ble i 2005 avsatt kr , som 207 gjelder tidligere 158 manglende avsetning Andre ytelser på pensjonsforpliktelse ifølge arbeidsavtale adm.dir. Det er ikke Sum gjort før aktivering ytterligere av avsetning eget arbeidfor 20 pensjonskostnad til adm.dir. Aktivering eget arbeid Sum lønnskostnad Gjennomsnittlig antall ansatte Ytelser til daglig leder Lønn og annen godtgjørelse Note 5 - Skattekostnad og utsatt skattefordel Medlemsstatus pr i selskapets pensjonsordning: Antall aktive: 26 Antall pensjoner: 25 Ny Godtgjørelse skattelov for til styret energiselskap ble vedtatt i 1996, og er gjeldende Endring betalbar skatt mindreinntekt fra Rauma Energi AS I tillegg til skatt på alminnelig inntekt skal energisel-17skap svare skatt på grunnrenteinntekt, samt en naturressursskatt på (-) Naturresursskatt 100 Endring tidligere skatteoppgjør Datterselskaper sin Revisjon, produksjon. kostnadsført Betalbar ekskl. skatt mva for grunnrenteinntekt gjelder bare (fratrekkes fellesskatt til staten) for Rauma Verma Energi kraftstasjon. AS Berild Kraftverk som ble satt i drift i oktober Total skattekostnad resultat , Datterselskaper og har 5,21 mill. kr. i fremførbar negativ grunnrenteinntekt pr Den negative grunnrenteinntekten er redusert med årets Betalbar skatt i årets skattekostnad: positive I tillegg grunnrenteinntekt er det i konsernet kostnadsført på 9,94 bistand mill. kr. fra Utsatt revisor med skatt kr. knyttet , til eks mva Ordinært resultat før skatt negativ grunnrente er implementert f.o.m Årets kostnad på Endring i midlertidige forskjeller * ,72 mill. kr. er en del av årets skattekostnad. Permanente forskjeller Note Pensjonskostnader, midler og forpliktelser midler og forpliktelser Grunnlag betalbar skatt skattepliktig inntekt* Endring av sammenligningstall 2007: Årets skattepliktige grunnrenteinntekt Etter Kollektiv ferdigstillelse pensjonsforsikring/ av offisielt AFP ordning regnskap i 2007 ble det foretatt endring Foretakets i behandling pensjonsansvar av mindreinntekt i forhold til den ihht ordinære uttalelse tariffestede fra sentralskatte- tjenestepensjonsordningen Betalbar skatt på årets ordinære resultat (28 %) * Betalbar er grunnrenteskatt dekket gjennom (30 pensjonsordning %) i Kommunal kontoret Landspensjonskasse. for storbedrifter. Denne ordningen Denne medførte gir en definert at selskapet ytelse i henhold ikke til behøver aktuarmessige å ta mindreinntekt risiko mellom til alle inntekt foretakene, skattemessig kommunene før og den fylkeskommunene er fakturert som tariffavtalen Betalbar i kommunal skatt sektor. på korrigering Fordi det mindreinntekt foretas en fordeling av den Betalbar deltar i ordningen, skatt i årets tilfredsstiller skattekostnad den kriteriene * for det som til betegnes kundene, som og en således Multiemployer får en utsettelse plan. på den tilhørende betalbare skatten. Ligningspapirene ble derfor endret i tråd med dette. Dette Betalbar skatt i balansen: medførte Pensjonsforpliktelse ingen endring inklusive i arbeidsgiveravgift skattekostnaden, : da konsekvensen 4ble Betalbar skatt på årets resultat * Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift : en redusering av betalbar skatt og tilsvarende økning i utsatt skatt. Reduksjon i Grunnrenteskatt Sammenligningstallene for 2007 er endret ihht selvangivelsen for 2007, Det ble og i linjer 2005 avsatt hvor tall kr. 2 fra , er som endret gjelder er tidligere merket manglende med *. avsetning på pensjonsforpliktelse Sum betalbar skatt ifølge i balansen arbeidsavtale * adm.dir Sammensetning av årets pensjonskostnad: Friinntekt ved beregning 2009 av grunnrenteinntekt ÅRETS Premie SKATTEKOSTNAD: KLP pensjonsforsikring/afp kostnad Verma Kraftverk Endring avsetning pensjonsforpliktelse Berild Kraftverk Resultatført Årets pensjonskostnad skatt på ordinært resultat: Normrente ved beregning 207 av friinntekt ,2 % 4,9 % Betalbar Økonomiske skatt på forutsetninger: årets skattepliktige resultat* Grunnrenteskatt Forventet avkastning på pensjonsmidler ,70 % 5,50 % Naturressursskatt Diskonteringsrente Skatteeffekten 5,40 av midlertidige % forskjeller 5,30 og % underskudd til fremføring Endring Årlig lønnsvekst i utsatt skatt ihht forskjells-skjema* som har gitt 4,50 opphav % til utsatt skatt og 4,50 utsatte % skattefordeler, spe- Årets Årlig endring økning utsatt i grunnbeløpet skattefordel grunnrente sifisert på typer 4,25 av midlertidige % forskjeller: 4,25 % Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 20% 60% på aldersgruppene år. 9

10 Noter Medlemsstatus pr i selskapets pensjonsordning: Endring Driftsmidler Antall aktive: inkl. 31 forr.verdi Utestående Antall pensjoner: fordringer Gevinst- og tapskonto Pensjonspremie/- forpliktelse Mindreinntekt Note 55 - Skattekostnad * og utsatt og skatt utsatt skatt Grunnlag for beregning av utsatt skatt Anvendt Rauma Energi skattesats: AS 28 % 28 % Utsatt skattefordel forskjells-skjema * Ny skattelov for energiselskap ble vedtatt i 1996, og er gjeldende fra I tillegg til skatt på alminnelig inntekt skal energiselskap svare skatt Fremførbar på grunnrenteinntekt, negativ grunnrente samt naturressursskatt på sin produksjon Betalbar skatt -14 for 265 grunnrenteinntekt 845 har vært gjeldende 584 bare for Verma Skattesats kraftstasjon. Berild Kraftverk som ble satt i drift i oktober 1999, 30 hadde % MNOK 5,21 i fremførbar 30 % negativ grunnrenteinntekt pr I 2009 Utsatt hadde skattefordel Berild Kraftverk grunnrente positiv grunnrenteinntekt på MNOK , Årets kostnad ved -4 tilbakeføring av utsatt skattefordel på den fremførbare negative grunnrenteinntekten, MNOK 1,56, er en del av årets skattekostnad. Sum utsatt skattefordel i balansen * Årets skattekostnad: Resultatført skatt på ordinært resultat: ÅRETS Betalbar SKATTEKOSTNAD skatt på årets skattepliktige KONSERN: resultat Grunnrenteskatt Selskap Naturressursskatt Betalbar skatt Skattekostnad Endring i utsatt skatt ihht forskjellsskjema Rauma Energi AS Årets endring utsatt skattefordel grunnrente Rauma Naturressursskatt Energi Kraft AS til fradrag i årets fellesskatt til staten Rauma Endring Energi tidligere Bredbånd skatteoppgjør Rauma Avsatt Energi skatt ihht Eiendom bokettersyn ansvarlig lån Rauma Kommune, 211 se 380 note Sum Skatt Betalbar av konsernbidrag skatt i årets skattekostnad: Ordinært resultat før skatt Avskriving Permanente utsatt forskjeller skatt inkl. mottatt konsernbidrag Endring i midlertidige forskjeller Sum Grunnlag skatt konsern for betalbar skatt i resultatregnskapet Mottatt konsernbidrag Skattepliktig inntekt, grunnlag betalbar fellesskatt Betalbar skatt på årets skattepliktige inntekt (28 %) Betalbar grunnrenteskatt (30 % av positiv grunnrenteinntekt) Note 6 - Mer-/mindreinntekt Betalbar skatt avsatt ihht bokettersyn Betalbar skatt i årets skattekostnad ÅRETS ENDRINGER FREMKOMMER SLIK: ÅRETS BEVEGELSER MER-/MINDREINNTEKT Sum betalbar skatt i balansen Tilbakeføring merinntekt INNGÅENDE SALDO Tilbakeføring mindreinntekt 0 Inngående Friinntekt saldo ved beregning merinntekt av grunnrenteinntekt 0 Tilbakeføring renter merinntekt Verma Kraftverk Inngående saldo mindreinntekt Tilbakeføring renter mindreinntekt 0 Berild Kraftverk Inngående Normrente saldo ved beregning renter merinntekt av friinntekt 0 Årets merinntekt 2,00 % 5,20 0 % Inngående saldo renter mindreinntekt Årets mindreinntekt Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har Årets gitt avsetning opphav til renter utsatt skatt merinntekt og utsatte skattefordeler, spesifisert 0 KORREKSJONER på typer av midlertidige *) forskjeller: Årets avsetning renter mindreinntekt Inngående saldo merinntekt Endring Inngående Varige driftsmidler saldo mindreinntekt UTGÅENDE 14 SALDI Inngående Fordringer saldo renter merinntekt 0 Utgående saldo 115 merinntekt Inngående Gevinst og saldo tapskonto renter mindreinntekt 0 Utgående saldo mindreinntekt Avsetninger mv Utgående saldo renter 0 merinntekt Pensjonspremie/ forpliktelse KORRIGERT Mindreinntekt INNGÅENDE SALDI Utgående saldo renter 305 mindreinntekt Inngående Sum saldo merinntekt Inngående saldo mindreinntekt Inngående Grunnlag for saldo beregning renter av merinntekt utsatt skatt 0 Korreksjon 17 på 256 kr 2.000,- 998 i saldo 16 mindreinntekt er knyttet til rentesrente i etterberegning for forventet økning i levert energi i perioden Inngående saldo renter mindreinntekt Utsatt skattefordel (28 %) Fremførbar negativ grunnrente Utsatt skattefordel (30 %) Note 7 - Datterselskap Sum utsatt skattefordel i balansen Rauma Årets skattekostnad Energi AS har konsernet: eierandeler i følgende selskaper, som alle har forretningskontor i Åndalsnes: Firma Selskap Anskaffet Eierandel Betalbar Egenkapital skatt Skattekostnad Resultat Verdi Rauma Energi Kraft AS AS % Rauma Energi Eiendom Kraft AS AS % Rauma Energi Bredbånd AS % Rauma Energi Eiendom SUM Avgitt Konsernregnskap konsernbidrag fra Rauma Energi Kraft AS til Rauma Energi AS, kr , er resultatført i morselskap som 973 inntekt på investering i datterselskap. Skatt av konsernbidrag Avskriving utsatt skatt Sum

11 Noter Note Mer /mindreinntekt Aksjer og verdipapirer m.v. Anleggsmidler Årets endringer fremkommer Anskaffelseskost slik: Balanseført verdi Diverse aksjer Sum MER /MINDREINNTEKT INNGÅENDE SALDI Differansen Inngående mellom saldo anskaffelseskost mindreinntekt og balanseført verdi består av årets Inngående nedskriving saldo av renter aksjepost mindreinntekt ihht RSKL Note nr 9 - Mellomværende i konsern Rauma Energi AS Lån til datterselskap Andre fordringer ÅRETS BEVEGELSER MER /MINDREINNTEKT Årets merinntekt Årets avsetning renter mindreinntekt Note nr 10 - Pantstillelser og garantier m.v. UTGÅENDE SALDI Utgående saldo mindreinntekt Bokført Utgående gjeld som saldo er renter sikret mindreinntekt ved pant o.l : Rauma Energi AS Konsernet Note Datterselskap Bokført verdi av eiendeler som er stilt som sikkerhet Rauma Energi for AS bokført har eierandeler gjeld: i følgende selskaper, som alle har 2008 forretningskontor i 2007 Åndalsnes: Bygninger, maskiner med mer Firma Anskaffelses Eierandel Selskapets Selskapets Balanseført tidspunkt stemmeandel egenkapital resultat verdi i mor Påkravsgaranti overfor NordPool ASA med selvskyldner kausjon på kr ,-, med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør. Rauma Energi Kraft AS % Rauma Energi Eiendom AS % Rauma Energi Bredbånd AS % Aksjene i datterselskapene er innarbeidet etter kostprismetoden. Avgitt konsernbidrag fra Rauma Energi Kraft AS til Rauma Energi AS, kr , er resultatført i morselskap som inntekt på investering i datterselskap. Note nr 11 - Bundne midler Det Note er 8 avsatt 8 Aksjer, - Aksjer, midler verdipapirer på verdipapirer særskilt og andeler bankkonto i andre og andeler til foretak skattetrekk m.v. i andre kr. 802 foretak 063,- m.v. het stående på konto. Eventuell disponering av overskytende beløp og depot konto, som sikkerhet for salg av egenproduksjon, på kr på konto må avtales med Nordpool. I tillegg har selskapet en depotkonto med et sperret beløp på kr ,- som sikkerhet for handel 207,- Investeringer for Rauma skjer Energi i morselskapet, AS. Rauma ingen Energi aksjer eller Kraft verdipapirer AS Clearingkunde i underliggende selskaper. hos Nordpool og skal ha tre ukers netto kjøp i markedet som sikker- med regulerkraft. Anleggsmidler Anskaffelseskost Balanseført verdi Diverse aksjer Sum Note Mellomværende med selskap med i samme selskap konsern i m.v. samme konsern m.v. Note nr 12 - Oversikt over varige/immaterielle driftsmidler (alle tall i NOK 1000) Rauma Energi AS VARIGE Mellomværende DRIFTSMIDLER RAUMA ENERGI AS 2009 DATTER 2008 KONSERN Lån til datterselskap Anskaffelseskost Fallrettigheter Maskiner Anlegg/bygg Bygninger, løsøre, tomt Merverdi Totalt Andre fordringer inkl. årets konsernbidrag Ansk kost Tilgang Konsernet i året har en konsernkonto ordning. Innskudd på konsernkonto 0 er klassifisert som fordring på morselskap i balansen, og trekk på 0 konsernkonto Avgang er klassifisert i året som gjeld til morselskap i balansen Ansk. Kost Note Pantstillelser og garantier og m.v. garantier m.v. Samlede av og nedskrivinger Bokf Bokført verdier gjeld som er sikret ved pant o.l : Årets Gjeld ord til kreditinstitusjoner: avskr Årets Rauma nedskr Energi AS Øk Konsernet levetid 5-15 år år år 5 år Avskr plan Ingen Bokført verdi av eiendeler som er stilt som sikkerhet for bokført Lineær Lineær Lineær Lineær Bygninger, maskiner med mer (Berild) INVESTERINGER Påkravsgaranti overfor EKS NordPool MERVERDI ASA med selvskyldner kausjon på kr ,, med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør. Driftsmiddel/investering Maskin, inventar o.l Anlegg og bygninger Note Bundne - Bundne midler midler Sum Det er avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk kr , og depot konto, som sikkerhet for salg av egenproduksjon, på kr , for Rauma Energi AS. Rauma Energi Kraft AS er Clearingkunde hos Nordpool og skal ha tre ukers netto kjøp i markedet som sikkerhet stående på konto. Eventuell disponering av overskytende beløp på konto må avtales med Nordpool. I tillegg har selskapet en depotkonto med et sperret beløp på kr , som sikkerhet for handel med regulerkraft. 11

12 Noter Note 13 - Langsiktig gjeld Note 14 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon Note Oversikt - Oversikt over varige over driftsmidler varige og immaterielle driftsmidler eiendeler og immaterielle eiendeler Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets Rauma Energi slutt. AS Alle eksterne låneopptak gjøres i morselskapet. Aksjonærene Datter i Rauma KonsernEnergi AS Konsern pr var: Maskin, invent og Anlegg og Rauma Bygninger, kommune Totalt Rauma Energi AS og konsern Fallrettigheter 2008 lignende bygninger 2007 Antall løsøre, aksjer: tomt Merverdi avskrivbare Gjeld til kredittinstitusjoner Eierandel: 100 % Ansvarlig lån Stemmeandel: 100 % Ansk kost Pålydende pr. 603 aksje: Tilgang i året Finansielle Avgang i året instrumenter Når Ansk. det Kost gjelder finansiering av Berild Kraftverk 000 har 16 Rauma Energi 253 AS inngått en renteswapavtale med Nordea på restlånet. Dette er gjort for Samlede å sikre av en og nedskrivinger fast rente på lånet Bokf verdier Årets ord avskr Årets nedskr Note Øk levetid 15 - Endring egenkapital Avskr plan Ingen 5 15 år Lineær år Lineær 5 20 år Lineær 5 år Lineær Investeringer,eks merverdi, tall i 1000: RAUMA Driftsmiddel ENERGI / investering AS 2009 Aksjekapital Annen EK Sum 2004 Egenkapital Maskin, inventar pr. o.l Anlegg og bygninger Årets Sum resultat Årets utbytte Avsatt til egenkapital Note Langsiktig - Langsiktig gjeld gjeld Egenkapital Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt. Alle eksterne låneopptak gjøres i morselskapet. KONSERN Rauma Energi AS og konsern Aksjekapital Annen 2009 EK 2008 Sum Egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner pr Ansvarlig lån Årets resultat Avsatt Finansielle utbytte instrumenter Når det gjelder finansiering av Berild Kraftverk, har Rauma Energi AS inngått en renteswapavtale med Nordea på restlånet. Dette er gjort for å sikre Egenkapital fast rente Note Aksjekapital - Aksjekapital og aksjonærinformasjon og aksjonærinformasjon Aksjonærene i Rauma Energi AS pr var: Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Pålydende pr.aksje Rauma kommune % 100 % , Note Endring - Endring egenkapital egenkapital Rauma Energi AS Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital pr Årets resultat Årets utbytte Egenkapital Konsernet Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital pr Årets resultat Avsatt utbytte Egenkapital Note Usikre - Usikre forpliktelser forpliktelser Det har vært avholdt et bokettersyn der det er fremlagt forslag til endringer i grunnlag for avgift og inntekt. En endelig endring i samsvar med forslaget til rapport vil representere en fremtidig avgifts og skattebelastning for selskapet. Usikre forpliktelser som er regnskapsført Det er for året 2002 regnskapsført kr i avgift og kr , i skatt i samsvar med bokettersynsrapporten. Det er ikke avsatt for eventuelle renter/tilleggsskatt. Ledelsen mener at det er sannsynlighetsovervekt for at denne usikre forpliktelsen kommer til oppgjør i Usikre forpliktelser som ikke er regnskapsført Det er ikke regnskapsført kr i skatt basert på fremlagt inntektsøkning i bokettersynsrapporten. Selskapet har heller ikke regnskapsført kr i skatt for 2009 som ville blitt resultatet dersom påstandene i bokettersynsrapportene ble lagt til grunn. Dersom dette hadde blitt regnskapsført ville betalbar skatt og skattekostnaden i selskaps og konsernregnskapet økt tilsvarende. Selskapet mener at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at denne usikre forpliktelsen kommer til oppgjør. Turbin Berild Kraftverk 12 Det forelå ikke avsetning for usikre forpliktelser pr

13 13

14 Nøkkeltall KONSERN Totalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Egenkapitalprosent Driftsmargin Resultatgrad Lividitetsgrad Salgspris egenproduksjon (kr/kwh) Skattesats 30 % 44 % 37 % 55 % 51 % 44 % 51 % 47 % 52 % 58 % KONSERN Driftsinntekter Driftsresultat Finanskostnad Resultat før skattekost Skattekostnad Årsresultat etter skatt (TNOK) Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Sum egenkapital og gjeld Utbytte eier Egenproduksjon Berild og Verma Salgsinntekter egenproduksjon (MNOK) Driftsmargin Totalrentabilitet DRIFTMARGIN= Her uttrykkes driftresultatet i prosent av driftsinntektene. Driftsmarginen forteller oss hvor mye det blir igjen av hver salgskrone til å dekke bedriftens øvrige kostnader. TOTALRENTABILITET (TOTALKAPITAL RENTABILITET) = Viser avkastning på den totale kapitalen som er bundet i bedriften. Avkastningskravet er minimum markedsrente + risikokrav, % regnes som godt Egenkapitalprosent ,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Salgspris egenproduksjon (kr/kwh) SOLIDITET (Egenkapitalprosent) = Soliditet/Egenkapitalprosent viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital i forhold til totalkapitalen. Stor andel EK styrker bedriftens mulighet for å oppnå gode lånebetingelser, noe som er en forutsetning ved finansiering av kapitalkrevende utbygginger. Gjennomsnitt for kraftbransjen er overkant av 50%. 14

15 Administrerende Heading direktør har ordet Årsresultatet for 2009 ble svært godt for selskapet, selv om både kraftprisen og produksjon var vesentlig lavere enn året før. Alle virksomhetene fikk positive resultater, og det har vært lite skade på nettog produksjonsanlegga. Stor aktivitet og klare mål om positive resultater og effektiv drift har prega året. Det blir en stor utfordring å få på plass nødvendig nett og mer Bjørn Dybhavn, adm.direktør. produksjon for å kunne imøtekomme etterspørselen i regionen framover. Det er lite ledig kapasitet på alle nettnivåer. Nettselskapene investerer ikke mer enn det de absolutt må, og utsetter investeringene så lenge som mulig. Å få på plass de viktige prosjektene i sentralnettet ligger til behandling i OED, og det ser ut til at det vil ta lang tid. De investeringer som blir gjennomført i nettet er de som blir pålagt på grunn av lover og regler, og ikke fordi de er økonomisk lønnsomme. Det er lite forutsigbar sammenheng mellom investeringer og kommende inntektsramme. Det gjelder både for store og små selskaper. I 2009 er det tilsatt nye medarbeidere både på drift, tilsyn og marked. En person sluttet og gikk over i pensjonistenes rekker etter over tretti år i selskapet. Det har ikke vært vanskelig å skaffe nye medarbeidere med relevant utdanning. Vi har to lærlinger til en hver tid, og de har blitt tilbydd fast jobb etter læretiden. Søknaden på opprustning av Verma Kraftverk fra juni 2008 ligger fortsatt i NVE til behandling. Etter at DN flytta grensen for barskogreservatet til HRV på inntaksmagasinet, ble det satt en stopper for videre behandling i NVE. Naturvernforbundet har etter en befaring kommet med forslag om et nytt magasin i tillegg til eksisterende for å unngå ny grensejustering. Behandlingen av vår søknad i NVE har stoppa opp, og det kan ta lang tid før konsesjon foreligger dersom ikke myndighetene viser handlingskraft og tar en beslutning til vår søknad slik den foreligger. OED satte ned en strategigruppe Energi21 for tre år siden for å etablere en bred og samlende strategi for forskning og utvikling i energisektoren. Målet var å doble de offentlige investeringene i forskning for 2009 til 400 mill kr. Det var skissert fem områder som var særlig viktig, og hvor Norge har gode muligheter til å hevde seg internasjonalt. Disse er energieffektivisering, klimavennlig kraft, CO2-naytral oppvarming, fleksible energisystemer og en tiltrekkende energi- og næringspolitikk. Mange er det som har store forventninger til denne satsningen. Da jeg slutter 1. juni 2010 og går over i pensjonistenes rekker er dette min siste årsrapport i Rauma Energi AS. Jeg vil i den anledning takke for samarbeidet gjennom 14 år. Med hilsen Bjørn Dybhavn Adm. direktør Etter en lang prosess fikk Rauma Energi 11.mai endelig konsesjon på utbygging av Herje Kraftverk. Da trudde vi at nå kunne prosessen som vi hadde ventet på lenge starte opp. Bare en måned senere kom anken fra Møre & Romsdal Fylke på behandlingen, og saken ligger nå i OED til endelig avgjørelse. Hvor lang tid det vil ta er usikkert. Avgang og tilgang Reidar Ellingseter Pensjonerte seg etter over 30 år i bedriften. Har de siste årene fungert som tilsynsleder. Skjalg Hostad Avsluttet sitt arbeidsforhold som Tele- og IT-sjef i Rauma Energi AS Kjetil Alnæs Nyansatt som tilsynsleder i 100% stilling Mulonda Mwanya Mulonda startet i sin 100% stilling som driftsingeniør i april Oddny Flatmo Gikk inn i 50% stilling som driftsingeniør i mars Tom Erik Larsson Gikk i mars 2009 inn i 100% stilling som markeds/salgsmedarbeider med bredbånd som hovedområde. Gunhild Åfløy Ulvestad Startet som markedskonsulent i 100% stilling. Gunhild kom fra stilling som økonomikonsulent i Rauma kommune. Eric Berget Eric gikk sin læretid i Rauma Energi, og hadde fullført sin utdanning i april Han gikk da inn i stilling hos jernbaneverket i Trøndelag. Espen Hjelden Espen erstattet Eric som lærling i august

16 Nettdrift Heading Distribusjon - drift Rauma Energi AS har områdekonsesjon for Rauma kommune. Utenom kommunesenteret Åndalsnes, er bosetningen spredt langs begge sider av Romsdalsfjorden, og opp Romsdalen mot Bjorli. 236 km luftlinje og 77 km jordkabel forsyner 365 fordelingstransformatorer med en samlet ytelse på 66 MVA. Lavspentnettet består av 235 km luftledning og 237 km jordkabel. Lokal kraftproduksjon i distribusjonsnettet var i 2008 på 154 GWh, mens forbrukskunder tok ut 140 GWh. 22 kv nettet er bygget for uttakskunder og dimensjonert for dette. Nye småkraftverk kobles til langt fra innmatingspunkt mot overliggende nett, og med topp produksjon i de perioder det er lavest uttak, og tilnærmet null produksjon når uttakskundene har topplast blir det stadig mer krevende å overholde krav til leveringskvalitet for kundene. Det er søkt konsesjon på bygging av 132/22 kv trafostasjon i Bø i Innfjorden for å ta mot innmating fra bestående og forventet nye kraftverk. NVE har bedt om ytterligere beregninger for 22 kv løsning som alternativ. Dersom alle potensielle vassdrag i området får konsesjon fra NVE er 22 kv løsning ikke mulig. Blir derimot en del vassdrag nektet konsesjon vil forsterkning av 22 kv nettet være den riktige løsning. Problemet for Rauma Energi er at utbyggingen må foretas for å kunne ta mot produksjon som allerede er innvilget konsesjon, og er under bygging, før NVE har behandlet alle søknader. Ny produksjon fører til at nettselskapets oppgaver øker, og dermed behovet for økt inntektsramme. Dette fanges ikke opp av dagens nettregulering. Nettselskap med stor lokal produksjon vil få redusert avkastning, og uttakskundene får økt nettleie. Tilstandskontroll og befaringer er gjennomført i henhold til forskriftskrav og egne rutiner. Vedlikehold i nettet utføres på basis av tilstandskontroll. Registrerte avvik må i større grad risikovurderes i forhold til Kilekostnader for utbedring. Det er utarbeidet plan for toppbefaring av 22 kv linjenett etter pålegg fra DSB. Skogrydding Skogrydding i høyspent og lavspentnett har vært sterkt prioritert de siste år, og det er nå lite rapporter om skog ved linjebefaringer. Det er ikke praktisk mulig å rydde så brede linjegater at skogen ikke berører linjen ved trefall. Et stadig tilbakevendende problem er at grenvekst inn mot lyset i linjegaten øker etter rydding, slik at en etter et par år får skog som legger seg inn mot linjen ved stor snølast. På slutten av året hadde vi flere slike tilfeller som førte til utfall av linjer som var fullryddet 2 år tidligere. utfører også oppdrag for andre virksomhetsområder, som bredbånd og offentlig belysning. Utførende funksjon har nå full bemanning i henhold til strategiplan. Ved årsskiftet er ansatt 7 energimontører og 1 fagarbeider/reparatør. Videre er 2 lærlinger under opplæring. Driftsavdelingens administrative personell har, i tillegg til drifts- og planoppgaver i nett, gatelys og bredbåndsutbygging, ansvar for en stor del av bedriftens fellesfunksjoner, som lager/innkjøp og bygningsvedlikehold. Det har i de siste år vært vakans i viktige stillinger. I begynnelsen av året ble det ansatt to ingeniører. Den ene ble sykmeldt etter en periode med redusert arbeidstid, og har nå permisjon frem til september Ved slutten av året ble det ansatt en ingeniør med bakgrunn fra bransjen, som begynner 1. Mars. Etter en periode med opplæring beregner vi å være tilbake til normal beredskaps- og planleggingsfunksjonalitet i løpet av året. Det siste året har det blitt leid inn en del eksterne konsulenter for å avhjelpe situasjonen. Administrative system Nettdriftens hovedverktøy innen planlegging og dokumentering er Netbas. Videre utvidelse av bruk og dokumentasjon av nettdata har blitt nedprioritert på grunn av manglende kapasitet. Det planlegges en større oppgradering av fjernkontrollsystem med høyere IT-sikkerhet i begynnelsen av Arbeidsordresystemet er oppgradert i 2009, og kobling mot økonomisystem sparer tid, og øker oversikten for prosjektledere. Det arbeides med innføring av risikovurdering i systemet. Prosjekt/nyanlegg 2009 Et stort antall mindre utbygginger og utvidelser av eksisterende anlegg har krevd resurser langt over budsjettert. Ombygging av nettstasjoner med plattform fortsetter, og det er bygget om 5 anlegg. Vi har prioritert etter risikovurdering av anleggstilstand. Arbeidet må forseres for å komme i mål innen tidsfrist. 22kV nett i Rødven bygges om i egen regi, og delvis som opplæringsprosjekt for montører med liten erfaring i linjearbeid. Ny nettstasjon Haugan boligfelt satt i drift. Feltet har ca 25 boliger. Glutra Kraftverk med en ytelse på 1 MW tilkoblet nettet via kabel fra 22 kv linje i Dalsbygda. Anlegget har måling og linjevern på 22kV side av trafo. Feil og avbrudd Ny ordning der også kortvarige avbrudd er inkludert. Som et eksempel på hva dette innebærer er det foretatt en beregning for strekningen Innfjorden til Vestnes grense med en last på 3,2 MW. Startkostnad (KILP) blir da kr 27000, og tidsvariabel kostnad (KILE) kr pr time. Total rapportert avbruddskostnad for 2009 er kr Total mengde ikke levert energi tilsvarer ca halve årsforbruket til en enebolig. Ingen utfall i overliggende nett. Bemanning drift Bemanningen er dimensjonert ut fra beredskapshensyn. Det benyttes entreprenørtjenester til oppgaver som avdelingens egne mannskaper ikke har kapasitet til å utføre. Driftsopgaver og beredskapsvakt samordnes med produksjonsavdeling for rasjonell utnyttelse av tilgjengelige resurser. Driftsavdelingen AVBRUDDSKOSTNADER. TALL I NOK Feil i andre nett Feil i eget nett

17 Nettdrift Heading KUNDESERVICE Vi har hatt en svak nedgang i antall nettkunder, og tallet er nå Av disse er det 480, eller 9,5% som har annen kraftleverandør enn Rauma Energi Kraft AS. Denne andelen har økt noe i 2009 sammenlignet med 2008, da andelen var 9%. En firedel av kundene som har annen kraftleverandør er større foretak som er egne aktører i markedet, eller som har avtale med annen landsdekkende leverandør. Automatisk måleravlesning toveiskommunikasjon Det var ventet at forskriften fra NVE tilknyttet Avanserte måleog styringssystemer, AMS, skulle foreligge i løpet av 2009, og Rauma Energi AS har vært klar til å ta fatt på utbyggingen. Valg av leverandør til fullskalautbyggingen ble gjort i 2008, og målsettingen var å signere en avtale så snart NVEs krav foreligger. Forskriften er imidlertid utsatt nok en gang. NVE begrunner vedtaket med at internasjonale standarder er en viktig forutsetning for å sikre en reell konkurranse mellom leverandører av tjenester til sluttbrukere, mellom leverandører av målerog kommunikasjonsutstyr og mellom tilbydere av de ulike IT-systemene. Europeiske standarder på dette området vil tidligst forligge i løpet av første halvår Avtalegiro og faktura Nærmere 2400 kunder benytter seg av elektronisk faktura eller avtalegiro, fordelt med henholdsvis 33% og 67%. Kundene får en enkel håndtering av fakturaene, med mulighet for månedlig innbetaling, mens vi slipper å sende regningene i posten. Dette er løsninger vi markedsfører kontinuerlig. Måleravlesning Andelen kunder som leverer måleravlesning elektronisk er ganske konstant rundt 60%. Vi legger vekt på å informere om at det er viktig at måleren leses av, slik at fakturering blir så korrekt som mulig. Pålegg fra Justervesenet Rauma Energi AS har også i 2009 blitt pålagt å skifte ut enkelte mekaniske målere. Dette dreier seg om målere som i enkelte tilfeller kan ha marginale målefeil. For Rauma Energi AS sin del, dreier deg seg om målere i året. Dette medfører en bruk av ressurser som vi anser som meningsløs, all den tid samtlige målere skal skiftes ut i forbindelse med innføring av toveiskommunikasjon. DET LOKALE EL-TILSYN I juni 2007 ble det opprettet et DLE-forum. Dette forumet består av representanter fra et utvalg av DLE er i nettselskaper spredt på de forskjellige regionene. En representant fra DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap) leder dette forumet. DSB har også sekretærfunksjonen. Formålet med dette forumet er å danne et grensesnitt og en kommunikasjonskanal mellom DLE og DSB. På slutten av 2008 var dette operativt for fullt, og har i 2009 fungert etter hensikten. DLE Rauma Energi kan gjennom sin representant fremme saker og få svar på spørsmål til og fra DSB. I 2009 ble også alle stillingene som DLE ansvarlig ved de fem regionskontorene besatt. Dette fører til en tettere oppfølging av DLE enn hva som har vært tilfelle tidligere. De fleste nettselskaper er med hjemmel i tilsynsloven pålagt å føre tilsyn innenfor sitt forsyningsområde. Det lokale el-tilsyn ved nettselskapet er derfor en del av det offentlige tilsynsapparatet for el-sikkerhet og utøver tilsyn under DSBs kontroll. Hva er Det lokale el-tilsyn? Er en del av nettselskapet Er faglig underlagt regionen i det området nettselskapet ligger. Fører tilsyn med alle elektriske lavspenningsinstallasjoner som er tilknyttet nettselskapets forsyningsanlegg. Fører tilsyn med omsetningen av elektrisk utstyr innenfor nettselskapets forsyningsområde. Utfører sitt tilsyn etter rammer fra DSB og er pålagt å rapportere til regionen om planlagte tilsynsaktiviteter og resultater. DLE ved Rauma Energi AS har i 2009 bestått av to personer som har brukt ca 15 månedsverk på tilsynsvirksomheten, resten av tiden er brukt til diverse andre gjøremål i forbindelse med kundeservice, informasjonsarbeide o.a. Tilsynsvirksomheten er utført etter de føringer som står i DLE sitt rammebrev for vedtak (rapporter) er skrevet ut i 2009, disse fordeler seg på boliger, næringsvirksomheter, jordfeilmeldinger og div. kommunale anlegg. Det har vært relativt rolig med hensyn til nye anlegg, dette skyldes nok i hovedsak midlertidig byggeforbud i forbindelse med mannen, samt ringvirkninger fra finanskrisen. I 2009 ble det gitt ekstra oppmerksomhet til boliger som hadde fått installert varmepumpe. Dette viste at det var en betydelig del av disse som ikke hadde tilfredsstillende jordforbindelse. Hovedårsaken til dette er at det er kunden som må kontakte el-entreprenør for forskriftsmessig tilkobling til nettet, og at dette ofte blir glemt eller utsatt til senere. Her er informasjon i forkant viktig. Vi deltok i aksjon boligbrann 2009, og ca 30 husstander ble besøkt. Informasjon om el-sikkerhet til skoler, til eldre ved hjelp av hjemmehjelpen og hjemmesykepleien, er utført som tidligere. 160 Sammenstilling av forbruk og produksjon i Rauma Forbruk i RE's nett (GWh) Produksjon i RE's nett (GWh)

18 Produksjon Verma Kraftstasjon Produksjonen i 2009 ble i Verma MWh. Verma har også i år fungert bra, selv om mye av utstyret er nedslitt. Isgangene som går ned i inntaksdammen fører med seg mye is og sand. Når denne isen smelter blir mye av sanden med inn i vannveien og gjennom turbinene. Sanden fører til slitasje og derfor har vi i 2009 måtte slipe løpehjulene for begge turbinene. Andritz Hydro AS sto for sliping og sprekkontroll av løpehjulene, dette arbeidet gjorde at aggregatene var ute av produksjon i 10 døgn. Egne mannskaper har i 2009 foretatt opprydding ved gamle Verma Kraftverk (ved jernbanelinja), her har vi demontert og kjørt til Åndalsnes det som var igjen av utstyret inne i kraftstasjonsbygningen, det har også blitt foretatt opprydding langs med traseen der rørgata gikk PRODUKSJON VERMA KRAFTSTASJON (GWh) ventilåpningen i forhold til vannstanden i Berildvatn slik at minstevannføringen som slippes er konstant på 200 l/s fra 15. mai til og med 31. august. Et publikumsdisplay som viser hvor stor minstevannføring som slippes er satt opp ved opplysningsskilt ved Berildvatn. HydPro AS har leverte datautstyret for minstevannføringen, og ventilen ble levert av Brødrene Dahl AS. NTNU holder fortsatt på med fiskeribiologiske undersøkelser i Innfjordelva i forbindelse med pulskjøring av Berild Kraftverk. Sluttrapport for undersøkelsen er lovt levert i begynnelsen av ble det sendt meldingsskjema med vedlegg til NVE for vurdering av konsesjonsplikt for en ekstra turbin i Berild Kraftverk, NVE vil se sluttrapporten for fiskeundersøkelsen i Innfjordelva før de gir svar på dette. 17. september 2009 fikk vi brev fra NVE om å dokumentere manøvreringen av magasinene til Berild Kraftverk fordi NVE hadde fått en henvendelse fra Bøstølen og Svartrøsta Grunneigarlag. I oktober 2009 sendte vi vår kommentar og dokumentasjon på manøvreringen, vi har ennå ikke mottatt svar fra NVE på denne PRODUKSJON BERILD KRAFTVERK (GWh) Planer Verma Kraftverk 15. januar 2009 mottok RE brev fra DN (Direktoratet for naturforvaltning) om endring av vernegrensen for Vermedalen naturreservat, der grensen er flyttet ned til vannkanten for nåværende inntaksdam. 29. januar 2009 sendte RE søknad til DN om grensejustering ved nåværende inntak slik at det skal bli mulig å heve vannspeilet til kote 585. I brev fra DN datert 20. juli 2009 fikk RE avslag på søknaden om justering av vernegrensen for Vermedalen naturreservat Høringsfristen for konsesjonssøknaden som var sendt juni 2008 for bygging av nye Verma Kraftverk gikk ut 20. januar RE sendte brev til NVE, datert , med kommentar til høringsuttalelsene. Ved årsskiftet hadde NVE ikke behandlet konsesjonssøknaden. 29. oktober var RE med politikere (lokalt og fra fylke) fra Arbeiderpartiet på befaring til Storhaugen. Det jobbes fortsatt politisk med RE planer om inntak ved Storhaugen. Berild Kraftverk Produksjon i 2009 ble i Berild MWh. ABB har vært på besøk på slutten av året for feilsøking i kontrollanlegget da vi enkelte ganger mister noen måleverdier. Berild Kraftverk har ellers fungert meget bra. I tillegg til vanlig vedlikehold kan nevnes: RE fikk pålegg fra NVE 11. september 2008 om dokumentasjon av minstevannføring ved Berildvatn. Vi ble pålagt å sende en plan på hvordan denne dokumentasjonen skal utføres innen Utføring av planene skal skje innen I 2009 har det derfor blitt skiftet ventil for minstevannføring og satt inn utstyr for regulering av denne. Ett dataprogram juster nå Planer Herje Kraftverk I februar 2009 fikk vi e-post fra NVE der de ønsket tilleggsopplysninger på alternative kraftstasjonsplasseringer, rørgatetrase, etc. I mars 2009 var det utført befaringer med grunneierne ang. kraftstasjonsplassering, rørgatetrase, etc. 24. mars 2009 sendte RE e-post til NVE med kommentar på alternative kraftstasjonsplasseringer etc. 11. mai 2009 ble det gitt Vassdragskonsesjon for tillatelse til bygging av Herje Kraftverk. NVE mener at ulempene ved regulering av Herjevatnet er større en fordelene, derfor har RE ikke fått konsesjon for regulering av Herjevatnet. Detaljerte planer for utbyggingen skal forelegges NVEs regionkontor i Førde for godkjenning. Inntaket skal plasseres i ca kote Rørgaten skal graves ned dersom NVE ikke godkjenner annet av miljømessige hensyn. Kraftstasjonen skal plasseres ca. ved kote 10 der Herjeelva løper sammen igjen til ett elveløp. Det er pålagt minstevannføring på 160 l/s i sommerperioden (1/5-30/9 ) og 50 l/s i vinterperioden ( 1/10 30/4). I juni 2009 klaget Møre og Romsdal Fylke på konsesjonsvedtaket. Fylket mener at det i konsesjonsvilkåra må sikres en stabil 18

19 Produksjon Heading vassforsyning til Herje smoltanlegg. RE har registrert vannføringen i Herjeelva siden 2005, og det er observert at vannføringen er under det smoltanlegget bruker i tørrperioder. I høringsuttalelsene var Fylke negativ til regulering av Herjevatnet, selv om de i dag bruker de en del av den gamle reguleringen for å sikre nok vann til smoltanlegget. Leieavtalen mellom Fylke og RE for bruk av vann til smoltanlegget gikk ut i NVE mener at leieforholdet er et privatrettslig forhold som må løyses mellom partene. Klagen fra Fylke på konsesjonsvedtaket er nå sendt til OED for endelig avgjørelse. Konsesjonssøknad for Herje Kraftverk ble sendt til NVE i januar Ennå er det ikke klart (mars 2010) for å sette spaden i jorda, for start av utbyggingen. Sammendrag Samlet produksjon for Verma og Berild ble i 2009 på 124,028 GWh.Vinteren 2008/2009 var snødybden ved Vermevatn ca 1,2 meter ved årsskifte Luken i Vermevatn ble helt stengt 27.april, og da var vannstanden 0,27 meter over LRV og snødybden var ca 1,4 meter. Tappesesongen fra Vermevatn begynte i oktober, da manglet det ca.1,5 meter før magasinet var fullt. Lite snø i Vermedalen og kaldt vær på vinteren før årsskiftet 2009/2010 gjorde at vi kjørte med redusert last ved Verma kraftstasjon pga fare for isgang ned i inntaksmagasinet. Ved årsskiftet, var beholdningen i magasinene, vannstander ( fra HRV.): Vermevatn 3,44, Langvatn - 1,00, Sjøbolet -2,60 og Taskedalen -1,95 meter. Aktiviteter Vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) fra Tafjord Kraftproduksjon har utført årlig kontroll av vassdragsanleggene i Verma og Innfjorden. I tillegg til vanlig drift og vedlikehold av produksjonsanleggene har 2 ansatte fra produksjonsavdelingen også deltatt på over/underordnet vakt. Ansatte i produksjon har også gravd ned kabler og montert utstyret for minstevannføringen ved Berildvatn. Det er i 2009 foretatt opprydding ved gamle Verma Kraftverk(ved NSB). Etter pålegg og avtaler er det i år satt ut 4430 settefisk fra Settefiskanlegget Lundamo. 29. april var det omvisning i Berild Kraftverk for elever og lærere fra videregående skoler i Møre og Romsdal. Anunatak AS har laget en 90 års brosjyre. RE var med å gi oppgave under Gründercamp, elever fra ungdomsskolen fikk følgende oppgave, Kartlegg potensialet for småkraftutbygging i Rauma kommune. Annen Nettdrift virksomhet Arbeid for andre og handel Driftsavdelingen utfører en del arbeid utenfor nettvirksomheten. I hovedsak gjelder dette etablering av byggestrøm, reparasjoner på private anlegg og mindre oppdrag med spesialutstyr som liftbil. Bedriften har gode innkjøpsavtaler på materiell, og videreselger til entreprenører og kunder. Virksomheten har begrenset omfang, og liten økonomisk betydning. Offentlig belysning Det er 2500 gatelysarmaturer i kommunen, fordelt på et stort antall veistrekninger. Disse anleggene er i stor grad integrert med andre lavspentanlegg, og forsynes direkte fra disse. Belysningsanleggene er derfor vanskelig å skille eiendomsmessig fra det ordinære lavspentnett. Av den grunn står Rauma Energi AS som eier og driftsansvarlig, men Rauma kommune dekker totale kostnader med drift, inklusiv avskrivning. Nettleie avregnes etter brukstid ganger total effekt på lamper. Statens Vegvesen betaler driftstilskudd for belysning på en del riksveistrekninger innen kommunen. Bredbånd Rauma Energi AS eier og bygger ut infrastruktur for bredbånd. Utbyggingen startet i 1999 i samarbeid med Enitel. BaneTele (nå Ventelo NetWorks) tok over rettighetene til Enitel, og i 2003 ble det inngått avtaler om bruk av infrastruktur og levering av tjenester. Det satses hovedsakelig på fiber, men det er også bygget en del radiobaserte forbindelser mot lokasjoner der fiber blir for kostnadskrevende. I tillegg er det bygget ut tre xdsl sentraler i henholdsvis Isfjorden, Åndalsnes og Måndalen. Fiberanlegg i området Hensengan via Liabygda, Sivilforsvarsleiren, Åsen og frem til Dalsbygda ble fullført i Deler av Moa ble også bygd som en del av dette prosjektet. Området Kavli til Grøvdal ble også utbygd med fiber. Dette anlegget ble fullført i Begge disse prosjektene var støttet av Høykom via Rauma kommune. I forbindelse med ny vannledning fra Toklehagen og utover Brevikstranda, ble det lagt fiberrør i samme grøft. Høsten 2009 ble dette anlegget knyttet sammen med eksisterende fibernettet i Hen sentrum. Driftsavdelingen bistår med utbygging og vurderer rør til fiber ved alle gravearbeider. Lavspent kabler med integrert fiberrør er standard ved utbygging av lavspent fordelingsnett. Videre fremdrift: Det planlegges fiberutbygging i deler av Isfjorden byggefelt. Dette blir gjort i sammenheng med å kunne levere fiber til det nye byggefeltet Haugan boligfelt som ligger mellom Langhauan og Storrøsta. Andre områder for videre utbygginger blir vurdert løpende. Bredbånd infrastruktur som disponeres av Rauma Energi AS leies ut til datterselskapet Rauma Energi Bredbånd AS i henhold til avtale mellom selskapene. 19

20 HØGTRYKK AS - ÅNDALSNES Berild Kraftverk Rauma Energi, postboks 214, 6301 Åndalsnes. Tlf.: