Høgskolen i bergen. Studiekatalog hib.no

Transkript

1 Høgskolen i bergen Studiekatalog hib.no

2 Høgskolen i Bergen Innhold 2 Kjære søker 6 Slik søker du 9 Verdt å vite 10 Studentportrett Helse- og sosialfag 19 Bachelorgrader 27 Mastergrader 33 Videreutdanninger Lærerutdanning 43 Lærerutdanninger 55 Andre bachelorgrader 59 Mastergrader 67 Andre studier Teknologiske og økonomiske fag 73 Bachelor i ingeniørfag 87 Andre bachelorgrader 91 Mastergrader 99 Forkurs og realfagkurs 100 Årsenheter 241 MILJØMERKET Trykksak 699 Redaksjon: Seksjon for kommunikasjon. Utforming: Mediesenteret Foto: Siv Systad og Mauricio Pavez. Trykk: Bodoni 103 Ta deler av studiet i utlandet 105 Studentsamskipnaden i Bergen 106 Fleksible studier for arbeidslivet Indeks

3 kjære søker Høgskolen i Bergen er en av landets største høgskoler, med utdanninger innenfor helseog sosialfag, lærerutdanning, ingeniørutdanning og økonomisk-administrative fag blir et spesielt år for Høgskolen i Bergen. 20 år etter at HiB ble etablert ved at seks høgskoler ble fusjonert, skal vi endelig samle studenter og ansatte. Høgskolebygget på Kronstad er et topp moderne bygg praktisk, miljøvennlig og nyskapende. Det er bygget på NSBs gamle verkstedstomt, og på samme måte som Høgskolen i Bergen tar det vare på tradisjonene, samtidig som det setter tonen for fremtiden. Vi gleder oss til å ta det i bruk! De siste årene har HiB hatt en formidabel vekst. For å få plass til alle, vil deler av høgskolen holde til i Møllendalsveien. Campus Møllendalsveien ligger 1,5 km gange fra Campus Kronstad, og med bare ett bybanestopp i mellom. Bygget er allerede brukt av flere av våre utdanninger, og vi har gjort flere oppgraderinger i bygget. Kantinen og biblioteket er helt nyoppusset. dag til å løse viktige samfunnsoppgaver. På Høgskolen i Bergen får du engasjerte formidlere, god oppfølging og relevant praksiserfaring. Vi tilbyr mastergrader innen en rekke fagfelt, og utvikler for tiden egne doktorgradsløp. Studerer du ved Høgskolen i Bergen, studerer du ved en institusjon med høy faglig kvalitet og motiverte medstudenter. Studentene våre har høyt karaktersnitt, og vi har høy gjennomføringsgrad på våre studier. Uansett hva du velger, kan du være trygg på at utdanning lønner seg. Vi ønsker deg velkommen som søker! Med vennlig hilsen Samlingen skaper tette koblinger mellom mangfoldet av høgskolens utdanninger, og gir gode faglige muligheter for både studenter og ansatte. Våre utdanningsløp henter det beste både fra forskningen og praksisfeltet. Studentene som uteksamineres hos oss bidrar hver Ole-Gunnar Søgnen rektor Audun Rivedal høgskoledirektør 2

4 Høgskolen i Bergen En ny hverdag Fire år med byggeaktivitet og 20 år med venting er snart over. Til høsten flytter vi inn i et flunkende nytt høgskolebygg på Kronstad, like utenfor Bergen sentrum. Aller helst skulle vi ønske at alle kunne samles under ett tak. Men høgskolen har hatt en formidabel vekst i antall studenter, og derfor vil noen holde til i Møllendalsveien. Heldigvis er de to byggene nær hverandre, og samlingen byr på ny hverdag, nye møteplasser og nye muligheter for alle. Bli med på å forme framtiden på HiBs nye campus! 3

5 Høgskolens nybygg ligger på Jernbaneverkets gamle verkstedstomt på Kronstad, ca. 3 km sør for Bergen sentrum. Bybanen stopper like utenfor skolen, og det er parkering til 900 sykler. 4

6 På tomten ligger fem gamle verkstedbygninger, og tre av dem er verneverdige. Alle de gamle husene tas i bruk, og i ett av dem får studentene egen bar, lounge og møtelokaler. Kronstad ligger i en del av byen som urbaniseres raskt, noe høgskolen også bidrar til. Her kommer en stor studentkafe, kaffebar, bibliotek og bokhandel, og kultursalen «Mimes brønn» vil ha plass til 360 personer.

7 slik søker du Bachelorstudier søker du elektronisk gjennom Samordna opptak, samordnaopptak.no. Nettsøknaden åpner 1. februar. På Samordna opptak sine nettsider finner du informasjon om opptaksprosessen, opptakskrav, regler for poengberegning og de ulike studietilbudene over hele landet. Høgskolen i Bergen tilbyr også mange studier der du må søke direkte til oss (lokalt opptak). Disse studiene søker du gjennom høgskolens søknadsweb på hib.no/studier. Søknadsfrister 15. april er ordinær søknadsfrist i Samordna opptak. 1. mars er frist for søkere med: dokumenterte grunner for tidlig opptak dokumenterte grunner for spesiell vurdering søkere med IB (International Baccalaureate) søkere med videregående utdanning fra land utenfor Norden søkere med realkompetanse Studier med lokalt opptak har frist 1. mars i de fleste tilfeller. Restplasser Ledige studieplasser blir lyst ut rundt 20. juli. Disse kan søkes av alle som fyller opptakskravene. Informasjon om ledige studieplasser finner du på hib.no eller samordnaopptak.no. Opptakskrav For å kunne studere ved Høgskolen i Bergen kreves det normalt generell studiekompetanse. Dette oppnås ved å fylle ett av kriteriene i boks 1, og i tillegg dekke de obligatoriske fagkravene i boks 2. Generell studiekompetanse kan oppna s ved: vitnemål for fullført og bestått 3-årig videregående opplæring, eller fagopplæring med fagbrev/svennebrev, eller yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen. Søkere som fyller 23 år eller mer i opptaksåret kan få generell studiekompetanse når de har dekket alle fagkrav, og har minst 5 års fulltids arbeidserfaring og/eller utdanning Obligatorisk fagbrev (fellesfag) Fra Kunnskapsløftet Fra Reform 94 norsk (393 årstimer) norsk (14 uketimer) matematikk (224 årstimer) matematikk (5 uketimer) naturfag (140 årstimer) naturfag (5 uketimer) engelsk (140 årstimer) engelsk (5 uketimer) samfunnsfag (84 årstimer) samfunnslære (2 uketimer) historie (140 årstimer) nyere historie (4 uketimer) + 6

8 Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen Kantinen i Møllendalsveien holder til øverst i bygget, med utsikt over Store Lungegårdsvann. I likhet med biblioteket er spisestedet nyoppusset, og SiB byr daglig på en rikholdig salatbar, ferdigsmurte smørbrød og varm mat. Til enkelte studier er det spesielle opptakskrav i tillegg til kravet om generell studiekompetanse. Opptakskravet finner du under hvert enkelt studietilbud. Teknisk fagskole Har du bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger) er du kvalifisert for å søke opptak til ingeniørutdanninger. Søkere med nyere godkjent teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003), må ta matematikk R1+R2 og fysikk FYS1 i tillegg. Realkompetanse Personer som er 25 år eller eldre i opptaksåret, og som ikke har generell studiekompetanse, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse vurderes ut fra kravene til hvert enkelt studium og det kreves at man har realkompetanse for det studiet man søker opptak til. Til studier med særkrav, er det krav om at man dokumenterer kompetanse i disse fagene. Det er det enkelte lærestedet som vurderer om du er kvalifisert for opptak på grunnlag av realkompetanse. Høgskolens retningslinjer for opptak på grunnlag av real-kompetanse finner du på: hib.no/om/sentrale-dokumenter/lover-og-regler/ realkompetanse.htm Studiestart Grunnet flytting til nye lokaler skjer offisiell studiestart senere enn normalt, og blir 25. august Enkelte studier kan avvike fra dette. Registrering av nye studenter vil skje elektronisk før offisiell studiestart. Du vil få mer informasjon om dette i tilbudsbrevet. 7

9 Inne i en av de gamle verkstedhallene, i hjertet av Kronstad, ligger biblioteket. En lys og luftig bibliotekhage, myke sofaer og rikelig med arbeidsplasser: Alt ligger til rette for informasjonssøkende studenter og forskere i dette moderne studie- og forskningsbiblioteket. 8 Illustrasjon: HLM arkitekter og MIR

10 Høgskolen i Bergen Verdt a vite Tidlig opptak Søkere som dokumenterer at de trenger hurtig tilbakemelding om opptak, kan få tidlig opptak. For å få tidlig opptak må du ha en poengsum som er høyere enn gjennomsnittet til de som ble tatt opp til studiet ved siste ordinære opptak. Tidlig opptak blir ikke gitt i lokalt opptak, som vanligvis har søknadsfrist 1. mars. Reservert studieplass Tildelt studieplass kan reserveres til året etter dersom det kan dokumenteres tungtveiende grunner. Slike grunner kan være militær-/ siviltjeneste, svangerskap eller langvarig sykdom. Utsatt studiestart Dersom du av tungtveiende grunner ikke kan møte til studiestart, kan du søke om utsatt studiestart. Ferie blir ikke regnet som tungtveiende grunn. Møter du ikke til studiestart mister du studie-plassen, med mindre høgskolen har godkjent fraværet. Fagplaner Fagplanene beskriver hvordan studiet er oppbygd, målet for studiet og vurderingsformer. Fagplanene finnes på høgskolens nettsider: student.hib.no/ fagplaner Funksjonshemming Studenter som har spesielle behov i studieog/eller eksamens- situasjonen, bør ta kontakt så snart som mulig, slik at forholdene kan legges til rette på best mulig måte. Politiattest Følgende studenter må levere politiattest: lærerutdanningene (grunnskolelærer, barnehagelærer, PPU), idrettsfag, døvetolk, og helse- og sosialfagutdanningene (sykepleier, vernepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og radiograf). Mer informasjon finner du i Søkerhandboka og på hib.no. Framvisning av originaldokumentasjon Søkere er selv ansvarlig for at innsendte papirer er korrekte. I løpet av første semester vil høgskolen be et tilfeldig utvalg av inntatte studenter om å framlegge originale vitnemål og attester. Uriktige eller misvisende opplysninger kan føre til at du mister retten til å fullføre utdanningen din. Forfalskninger rammes av Straffelovens 182, og vil alltid bli politianmeldt. Vaksinasjon Skal du studere helsefag, sosialfag eller ta pedagogisk utdanning, gjelder særskilte regler. Har du vært utenlands i minst tre måneder i land utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia, New Zealand eller Japan, må du ta en tuberkulosetest tidligst to måneder etter at du er tilbake, og før praksis. Studenter som i løpet av de siste 12 månedene har arbeidet i helsevesenet, eller vært innlagt på helseinstitusjon utenfor Norden, må undersøkes for meticillinresistente gule stafylokokker. Kravet gjelder også om du på andre måter kan være utsatt for smitte. Studenter som faller inn under disse reglene må selv ta ansvar for å bli undersøkt. Forbehold om oppstart Høgskolestyret tar forbehold om at enkelte studier kan bli trukket fra opptaket. La nekassen Lånekassen informerer deg om ordningene for stipend og lån til utdanning, og om tilbakebetaling av studielånet. De behandler søknader om stipend og lån, betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelse av studielån. Lånekassen betaler ut støtte til studenter og elever, og krever lånet tilbakebetalt. Nettsøknad sender du direkte til Lånekassen: lanekassen.no. hib.no/om/kontakt 9

11 Vil utvikle miljøvennlige produkter Når Katrine Østgaard er ferdig utdannet produksjonsingeniør, kan hun gå inn i en rekke forskjellige jobber. Helst vil hun jobbe med produktutvikling og design. Tekst: Kenneth Nodeland Produksjonsingeniører lærer mye forskjellig, og er ikke så direkte knyttet opp til én type jobb eller bransje, sier Katrine Østgaard. Hun går tredje året på produksjonsingeniør, og trives veldig godt. Men da Katrine satte opp sin søknad hos Samordna opptak for tre år siden, var det med undervannsingeniør på førsteplass. Den gang var det veldig fristende å jobbe i oljebransjen. Det har jeg fått mindre lyst til etter hvert, og dessuten syns jeg fagene i produksjonsingeniør er gøyere, sier hun. Teknologi og verdiskaping Blir man ingeniør, kan man som regel få mange forskjellige typer jobber. Men det er kanskje ingen som har flere valg enn nettopp produksjonsingeniørene. Produksjonsteknikk gir tverrfaglig kompetanse innenfor teknologi, verdiskaping og administrasjon Vi som blir produksjonsingeniører er mer potet enn andre ingeniører, forklarer hun. Utdanningen tar utgangspunkt i grunnleggende fag innen maskinteknikk, og kvalifiserer derfor til flere av de klassiske maskiningeniørstillingene. Videre gir utdanningen kompetanse som blir krevd ved daglig drift og ledelse av bedrifter i de fleste bransjer. Fagbrev som industrirørlegger Katrine har tidligere tatt teknisk allmennfag (TAF). Det er en fireårig kombinasjonsutdanning, med både praksis i bedrift og teori på skole. TAF-elever får både fagbrev og studiekompetanse. Det er en veldig bra utdanning! Du får til sammen fire år med jobberfaring, samtidig som du lærer mye teori på skolen. Gjennom TAF-ordningen er Katrine sikret minst ett år jobb i bedriften hvor hun hadde sin praksis. Jeg var lærling på Ulstein Verft, og trivdes veldig godt. Da jobbet jeg i produksjonen, men når jeg kommer tilbake som ingeniør, skal jeg jobbe på kontor, sier hun. Vil utvikle nye produkter Produksjonsingeniører kan bidra til å utvikle, tilpasse og innføre nye teknisk-administrative løsninger i takt med skiftende forhold i og utenfor virksomheten. Jeg er opptatt av miljøet, og vil tenke alternativt. Oljen vil ta slutt en dag, og da må vi tenke nytt. Hun tror erfaringen med både teori og praksis vil komme godt med når hun skal jobbe som ingeniør Jeg vil gjerne jobbe med produktutvikling og design, for jeg liker veldig godt å jobbe kreativt. En jobb der man må tenke alternativt og komme opp med nye ting, virker veldig fristende. 10

12 Helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Les mer om produksjonsingeniør på side

13 Kobler interesser og fag 12 Interessen for kroppsøving og matematikk har ledet Tor Inge Vethe til læreryrket. Nå vil han skrive masteroppgave om effektiviteten av å koble sammen disse fagene i undervisningen. Tekst: Maria Gabriella Fehr Johansen

14 Høgskolen i Bergen Å være fysisk aktiv i undervisningen på skolen kan ha betydning for elevenes læreprosess. Det er mye lettere å skape engasjement når elevene selv tar aktivt del i undervisningen, mener Tor Inge Vethe. Tor Inge tar master i undervisningsvitenskap ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen, og har planer om å skrive oppgave om hvor effektivt det er å lære matematikk gjennom kroppsøving. Det er naturlig for elevene å lære gjennom aktivitet. Bare tenk på hode-skulder-kne-og-tå-sangen som er en gjenganger i barnehagen. Det er jo slik vi lærer navnet på kroppsdelene våre, sier studenten, som påpeker at aktiviteten også kan stimulere til en gruppefølelse og videre til en sunn form for konkurransementalitet mellom elevene. Læring gjennom aktivitet Tor Inge begynte på mastergraden etter tre år grunnskolelærerutdanning. Grunnen var en bacheloroppgave som gav mersmak. Prosjektet hans gikk ut på å studere hvordan læringsprosesser foregikk i en gruppe som hadde kroppsøving samtidig som det ble undervist i andre fag, sammenlignet med en gruppe som bare hadde vanlig undervisning. Jeg fant umiddelbart ut at dette var noe jeg ville forske mer på, gjerne gjennom en større kvantitativ studie. Er det noen forskjell om man er i fysisk aktivitet når man lærer matematikk? spør han. Tanken er at en skal utnytte seg av interessen elevene har for et fag, og bruke det i andre fag ved å kombinere fagundervisning. Følg interessene dine At Tor Inge havnet på grunnskolelærerutdanningen noen år tilbake var litt tilfeldig. Han hadde nemlig aldri sett for seg at han skulle ende opp som lærer. Det er summen av interessene hans som har ledet ham dit han er i dag. Jeg tenkte: Hvordan kan jeg utnytte interessene mine best mulig og hvordan kan jeg koble interessene sammen? Dessuten visste jeg at jeg likte å spre engasjement og skape nysgjerrighet, men læreryrket kom ikke på bane før samboeren min foreslo det, smiler han. Han anbefaler andre å følge interessene sine når man skal velge studie. Brenner man for fagene sine, vil det jo slå tydelig ut i undervisningen, forteller Tor Inge. Selv brenner han for kroppsøving og matte, som blir fordypningsfaget hans i masteren. Ville vite mer Selv om han var engasjert og brant for fagene sine, følte ikke Tor Inge seg som en ferdigskolert lærer når grunnskolelærerutdanningen gikk mot slutten. Jeg var ikke klar for å undervise da jeg hadde ett år igjen. Jeg følte jeg ville vite mer før jeg kom ut i klasserommet, forklarer han. Svaret ble å ta en master i undervisningsvitenskap. Et halvt år inn i masterstudiet har han blitt mer trygg på seg selv. Jo mer han har lært, jo mer har han lyst å finne ut av. Studenten synes en slik nysgjerrighet ikke bare er sunt, men nødvendig for lærere. Læreryrket er jo stadig i endring. Man blir mer åpen for å endre hvordan man underviser når man har lært og studert mer. Det handler om å prøve å feile og endre seg deretter. Målet mitt å utvikle meg som lærer, få ulike syn og tilpasse meg, sier masterstudenten fra Voss. Først lærer, Sa forsker Tor Inge er fornøyd med valget av mastergrad, og synes han utvikler seg langt mer som masterstudent. Forelesningene er praktisk rettet mot teori, metode og oppgaveskriving, og derfor både nyttige og relevante. Som masterstudent ser jeg nytteverdien av det vi gjør i langt større grad enn jeg har gjort tidligere, forteller han. Studenten er ikke fremmed for å forske mer når han er ferdig med mastergraden sin, Men planen er å skaffe erfaring i klasserommet først, avslutter han. Les mer om grunnskolelærerutdanning på side 48, og om master i undervisningsvitenskap på side

15 Jeg har funnet det jeg vil drive med! Andrea Håvik Hauge visste at hun ville jobbe med mennesker. Nå er hun snart ferdig utdannet sosionom og føler hun har tatt det riktige valget. Tekst: ingrid Hope 14

16 Høgskolen i Bergen Som sosionom må du først og fremst være en god lytter, du må være interessert i mennesker, og du må være glad i å hjelpe andre. Samtidig må du kunne tåle å se at mennesker har det vanskelig, forteller Andrea. Ville bli psykolog Vi møter henne ved Bergenhus barneverntjeneste der hun er ute i praksis. På sosionomstudiet er det praksisperioder i første og tredje studieår slik at studentene får erfart hvordan yrket er i virkeligheten. For Andrea har praksisen bare gitt mersmak. I begynnelsen hadde jeg lyst til å jobbe innenfor psykiatrien. Men nå, etter å ha vært i praksis her, kunne jeg faktisk tenke meg å jobbe innenfor barneververnstjenesten. Ingen dag er lik og du vet aldri hvordan dagen blir. Plutselig kan du få inn en bekymringsmelding og må handle raskt. Andre dager er roligere, forteller hun. Andrea sier at hun har fått et mer nyansert bilde av barnevernet etter å ha jobbet der. I media blir alt fremstilt svart-hvitt, men her får jeg se hvordan det faktisk fungerer i praksis, poengterer hun. Det var egentlig psykolog Andrea ville bli. Hun begynte på psykologistudiet ved Universitetet i Bergen og gikk der i to år. Men nåløyet er trangt for å komme videre inn på profesjonsstudiet i psykologi. Andrea begynte å tenke på andre alternativer og fant ut at sosionom kunne være det rette for henne. Det er litt den samme jobben. Det handler om å snakke med mennesker i vanskelige situasjoner. Når jeg visste at det var mennesker jeg ville jobbe med var ikke det et dårlig alternativ, sier hun. Samtaler og etterforskning Å jobbe som sosionom er egentlig et spennende etterforskningsarbeid, mener Andrea. Du vet aldri omfanget i en sak. I begynnelsen ser du kanskje bare overflaten, men så kommer det frem flere problemer etter hvert. Det gjør jobben både utfordrende og spennende, forteller hun. Selve studiet ble hun positivt overrasket over. Utdanningen er veldig relevant, både teoretisk og praktisk. Jeg liker spesielt godt fokuset på samtaler. Vi lærer samtaleteknikker, hvordan vi snakker med grupper og enkeltindivid og vi øver gjennom å filme samtalene. Andrea har også fått god øvelse gjennom å jobbe som frivillig i Bergen Uavhengige Sosialrådgivning. Det er et hjelpetilbud ved Høgskolen i Bergen som blir drevet av 2. års sosionomstudenter. Nå som Andrea er student på siste året, er hun studentassistent for de andre studentene og hjelper de med praktiske råd. Det er fint at høgskolen har dette tilbudet. Her får du litt erfaring med forvaltningen og du får praktisk trening i å bistå mennesker med ulike problemstillinger, sier hun. Mange muligheter Tre års profesjonsutdanning er snart over for Andrea. Hva nå? En av fordelene med sosionomutdanningen er i hvert fall at det er mange ulike jobbmuligheter. Mange sosionomer arbeider i sosialtjenesten i NAV, i den kommunale barneverntjenesten og på barnevernsinstitusjoner. Andre arbeider i helsevesenet med rusproblematikk, eller i psykiatrien. Sosionomer jobber også i kriminalomsorgen, skoleverket eller i frivillige organisasjoner, eller de kan jobbe med prosjekter og utvikle sine egne arbeidsplasser. For Andrea ligger nå mulighetene foran henne. Nå har jeg funnet det jeg vil drive med. Det er en fin følelse! smiler Andrea. Les mer om sosionomstudiet på side

17 16

18 Høgskolen i Bergen Bergen er hjem for rundt studenter fra hele landet, og byen er godt tilrettelagt for at du skal trives. Den er både urban og intim, og du får tak i alt du trenger i sentrum. Også utenfor bykjernen har det begynt å poppe opp kafeer og spisesteder. 17

19 18

20 Høgskolen i Bergen Helse- og sosialfag AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG har et bredt studietilbud og tilbyr både bachelorgrader, videreutdanninger og mastergrader. Vi utdanner blant annet sykepleiere, sosionomer, vernepleiere, radiografer, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Rundt 2200 studenter og 240 ansatte studerer og arbeider her. Vi har fire ulike mastergrader: Klinisk sykepleie, klinisk fysioterapi, samfunnsarbeid og kunnskapsbasert praksis i helsefag. Les mer om disse på side

21 ERGOTERAPI - bachelor Ergoterapi handler om å sette mennesker i stand til å mestre hverdagslige aktiviteter ut fra egne premisser. Omfang: 3 år 180 studiepoeng Søknadsfrist: 15. april Opptakskrav: Generell studiekompetanse Søk via Samordna opptak Praksis Ergoterapeuten bidrar til å løse aktivitetsutfordringer som kan oppstå ved sykdom eller skade hos en person. Ergoterapeuten arbeider også med helsefremming, forebygging og (re) habilitering. Ergoterapeuter er nøkkelpersonell innen hverdagsrehabilitering. Ergoterapeutens utgangspunkt ligger i menneskets behov for å være i aktivitet. Dette er fagets grunnlag for ulike tiltak som behandling, opptrening, tilpasning av omgivelser eller bruk av tekniske hjelpemidler. Tiltak kan iverksettes i tilknytning til hjem, arbeid, skole og fritid, både for enkeltpersoner og grupper. En bachelorgrad kvalifiserer til videre studier eller mastergradsutdanning. Studiet inneholder både teori og praksis. Det er praksis hvert studieår. Hvor Fa R du jobb? Som ergoterapeut kan du arbeide med brukere av helse- og sosialtjenesten, for eksempel i hjemmetjenesten, ved rehabiliteringsinstitusjoner, sykehus, sykehjem, innen psykisk helsevern eller som miljøterapeut. Ergoterapeuter kan også arbeide med helse, miljø og sikkerhet (HMS), som rådgivere i kommuner eller bedrifter. Ergoterapeuter arbeider over hele verden. Utveksling Du kan reise på utveksling i andre og tredje studieår. Du kan reise på utveksling til partnerinstitusjoner i Europa og Tanzania. 20 Visste du at ergoterapeuter samarbeider med ingeniører og arkitekter i tillegg til helsepersonell?

22 Helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen FYSIOTERAPI - bachelor Fysioterapeuter møter mennesker i alle aldre, med ulike grader av funksjonsproblemer. Endringer i befolkningssammensetningen, samfunnsutviklingen og reformer i helsevesenet stiller nye krav, og gir fysioterapeuter stadig nye utfordringer. Fysioterapeuter jobber med kropp og bevegelse i et helseperspektiv. Et overordnet mål er å legge til rette for tiltak som stimulerer og utnytter menneskets ressurser. Fysioterapi er rettet mot individ, grupper og miljø, og kan være helsefremmende og forebyggende, behandlende eller habiliterende/rehabiliterende. Målet med fysioterapi er å utvikle, gjenvinne eller vedlikeholde den enkeltes funksjonsevne og å skape bedre forhold for helse og livsutfoldelse. Fysioterapi er et praktisk yrke med krav til akademisk kompetanse. Fysioterapeutene samarbeider ofte nært med andre instanser og yrkesgrupper. Utdanningen kvalifiserer deg for opptak på ulike videreutdanninger og mastergradsstudier. Hvor Fa R du jobb? Som fysioterapeut kan du arbeide i kommunal helsetjeneste, på sykehus og institusjoner, i bedriftshelsetjeneste eller i private fysikalske institutter, eller organisasjoner som f.eks. idrettslag. Fysioterapeuter kan også arbeide i forvaltningen, for eksempel hos fylkeslege, helsetilsyn eller i et departement. Utveksling Vi har avtaler med institusjoner over hele verden: Europa, USA, Australia og Afrika. Du kan reise på utveksling i andre eller tredje studieår. Du kan velge mellom å ta ett av praksisoppholdene i utlandet eller å ta et helt semester med teoretiske fag. Omfang: 3 år 180 studiepoeng Søknadsfrist: 15. april Opptakskrav: Generell studiekompetanse Søk via Samordna opptak Praksis Visste du at den første fysioterapiutdanningen i Norge ble opprettet i 1897 ved Christiania orthopædiske og medico-mekaniske institutt? I Bergen startet utdanningen i

23 Radiografi - bachelor Radiografer arbeider med å framskaffe digitale bilder av menneskekroppens indre for å oppdage, behandle eller lindre sykdom og lidelser. Omfang: 3 år 180 studiepoeng Søknadsfrist: 15. april Opptakskrav: Generell studiekompetanse Søk via Samordna opptak Praksis Ved bruk av avansert teknologi kan radiografen produsere nødvendig bildemateriale for å oppdage, behandle eller lindre sykdom og lidelser. Bildene skal gi legene en god forutsetning for å stille riktig diagnose og for å gi pasientene korrekt behandling. Studiet består av hovedemnene radiograffaglig bildeframstilling og behandling, samt samfunnsvitenskapelige, naturvitenskapelige og humanistiske emner. Strålefysikk er en sentral del av de naturvitenskapelige emnene og det er en fordel å ha fordypning i, eller interesse for, matematikk og fysikk. Hvor Fa R du jobb? Som radiograf kan du arbeide ved radiologiske, stråleterapeutiske og nucleærmedisinske avdelinger, fortrinnsvis på sykehus. I tett samarbeid med annet spesialutdannet helsepersonell vil du bidra til å gjøre en forskjell for det enkelte menneske. Du kan også ha stillinger på institutter, innen undervisning, industriell radiografi eller i firmaer som produserer radiologisk utstyr, kontrastmidler og lignende. Utveksling I siste semester av utdanningen får du muligheten til en utvekslingsperiode på tre måneder. Radiografutdanningen er medlem av nettverket Erasmus Radiography Group (ERG) og studenter får tilbud om utveksling til en av partnerinstitusjonene i nettverket. Vi har også samarbeid i Tanzania og det er mulig å reise på utveksling dit. 22 Visste du at det første røntgenbildet i Norge ble tatt av fysikeren Kristian Birkeland? I mars 1896 publiserte han et bilde i Teknisk Ukeblad av hånden til en kollega.

24 Helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Sosialt arbeid - bachelor God evne til kommunikasjon og innlevelse i andres situasjon, samt kunnskap om hjelpeapparatet og sosiale rettigheter, er sosionomens viktigste verktøy. Sosionomer arbeider med mennesker som trenger støtte i en vanskelig livssituasjon. Det kan være mennesker med svært ulik bakgrunn og med forskjellige typer problemer. Studiet gir kunnskap om faktorer i samfunnet som skaper og opprettholder sosiale problemer, om folks lovmessige rett til hjelp, og om ulike arbeidsmåter i sosialt arbeid på individnivå, gruppenivå og samfunnsnivå. For å bli en god sosionom må du ha god forståelse for andre mennesker, like å ta ansvar, og være samfunnsengasjert. Studiet kvalifiserer til videre studier, blant annet tilbyr høgskolen master i samfunnsarbeid. Hvor Fa R du jobb? Mange sosionomer arbeider i sosialtjenesten i NAV, i den kommunale barneverntjenesten og på barnevernsinstitusjoner. Andre arbeider i helsevesenet med rusproblematikk, eller i psykiatrien. Du kan også jobbe i kriminalomsorgen, skoleverket eller i frivillige organisasjoner, eller du kan jobbe med prosjekter og utvikle din egen arbeidsplass. Utveksling Studiet gir muligheter for internasjonal fordypning gjennom utenlandsopphold i form av praksis og teoristudier, men også gjennom internasjonale nettbaserte kurs. Vi samarbeider med utdanningsinstitusjoner i mange land i Europa, samt i Tanzania, USA og Australia. Omfang: 3 år 180 studiepoeng Søknadsfrist: 15. april Opptakskrav: Generell studiekompetanse Søk via Samordna opptak Praksis Visste du at antall mottakere av arbeidsavklaringspenger utgjør 5 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18 til 66 år? 23

25 SYKEPLEIE - bachelor Sykepleiestudiet gir en allsidig utdanning, med muligheter for å jobbe med mennesker over hele verden. Omfang: 3 år 180 studiepoeng Søknadsfrist: 15. april Opptakskrav: Generell studiekompetanse Søk via Samordna opptak Helsetjenesten står overfor store utfordringer og samfunnet har behov for kvalifiserte sykepleiere. Som sykepleier jobber du med pleie av mennesker i ulike situasjoner. Hjørnesteinene i en sykepleiers kompetanse er forebygging, pleie, omsorg, behandling og rehabilitering. Utdanningen gir deg en bred innføring i praktisk medisinsk arbeid, fysisk stell av pasienter, og i de psykiske og emosjonelle aspektene som ofte følger pasienter i vanskelige situasjoner. Sykepleieren skal også ha kompetanse om helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning. Utdanningen kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergrader både ved Høgskolen i Bergen og andre institusjoner. Vi har mer enn ti ulike videreutdanningsmuligheter for sykepleiere. Hvor Fa R du jobb? Som sykepleier kan du arbeide i alle deler av helsetjenesten: Sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, i bedriftshelsetjeneste, offshore, i ambulansetjenesten og i internasjonale hjelpeorganisasjoner. Utveksling Du kan reise på utveksling i andre og tredje studieår. Vi samarbeider med sykepleierutdanninger og helseinstitusjoner i Norden, Europa, Australia, Canada, Afrika og Cuba, og utveksler studenter i praksisstudier i sykehus, kommunale hjemmetjenester og i psykisk helsearbeid, samt forebyggende helsearbeid. Praksis Visste du at den første sykepleieutdanningen i Bergen ble etablert i 1908 og at den var Norges første treårige sykepleierutdanning? 24