Årsrapport 2012 for Glitne AU-DPN OW MF-00350

Transkript

1 Årsrapport 2012 for Glitne

2

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelser Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Brønnstatus Boring av oljeholdig vann sstrømmer og vannbehandling Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann av olje av løste komponenter i produsert vann Metoder og laboratorier Resultater fra miljøanalyser i av tungmetaller Bruk og utslipp av kjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk og utslipp av AFFF (Brannskum) Evaluering av kjemikalier Substitusjon av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Kjemikalier i lukkede systemer Samlet utslipp fordelt på miljøegenskaper Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter til luft

4 7.1 til luft fra forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Generelt Akutt forurensning Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Næringsavfall Vedlegg

5 1 Feltets status 1.1 Generelt Glitne er et oljefelt. Feltet ligger i Sleipnerområdet, ca. 40 km nord-nordvest for Sleipnerfeltet, nær grensen til britisk sokkel. Reservoaret består av tertiær sandstein i Heimdalformasjonen. Hydrokarboner utvinnes uten trykkstøtte. Rettighetshavere i Glitnefeltet: PL048B Statoil ASA (Operatør) 58,9 % Total E&P Norge AS 21,8 % Det norske oljeselskap ASA 10,0 % Faroe Petroleum 9,3 % Denne rapporten dekker utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall for Glitnefeltet i rapporteringsåret. Feltet er bygget ut med syv enkeltstående brønner, seks oljeprodusenter og én vann/gassinjektor, koblet opp til det fullintegrerte produksjonsskipet Petrojarl I gjennom fleksible stigerør. Oljen eksporteres ved hjelp av skytteltankere, mens assosiert gass som ikke brukes til brenngass og fakkel, reinjiseres i Utsiraformasjonen. Produsert vann har fram til juni 2009 vært reinjisert, men slippes nå til sjø som følge av at feltet er i haleproduksjon og det produseres for lite gass til å drifte injeksjonspumpene. Årsaken til at vanninjeksjonspumpen ble stoppet i juni 2009, var økt mottrykk i reservoaret. Statoil besluttet at en ikke ville øke trykket på vanninjeksjon, basert utfra fare for oppsprekking av reservoaret, og en mulig fare for kollaps av tubing i brønnen. 5

6 PUD for Glitnefeltet ble godkjent av Stortinget stillatelse for produksjon ble gitt , og produksjonen startet Feltet er planlagt nedstengt i Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status for forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Glitnefeltet. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Glitne. Data i begge tabellene gis av OD, basert på Statoils produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO2-avgift. Tabell 1.1 Status for forbruk (EW tabell 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

7 Tabell 1.2 Status for produksjon (EW tabell 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Brutto olje er definert som eksportert olje fra plattformene, uten vann ** Netto olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnene **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet startet produksjonen i Tallene til og med 2021 er produksjonstall, mens det for 2013 er oppgitt prognose. Data for prognoser er hentet fra oppdatert produksjonssøknad for Glitne. 7

8 Olje (Mill Sm3) Gass (Mill Sm3) Årsrapport 2012 for Glitne 2, , Produksjon av olje 1,50 80 Prognose oljeproduksjon 1, Produksjon av gass Prognose gassproduksjon 0, , Figur 1.4 Historisk produksjon av olje og gass fra feltet samt prognoser for kommende år. 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Gjeldende utslippstillatelser for Glitne er listet i Tabell 1.3. Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Glitne stillatelse Dato Klifs referanse Tillatelse etter forurensningsloven Boring av brønn 15/5-A-7H-AH på Glitne / Tillatelse etter forurensningsloven endret tillatelse / Tillatelse til kvotepliktig utslipp Glitne endret tillatelse for Glitnefeltet NO-2007/ Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Det har ikke vært overskridelser av utslippstillatelsen for Glitne i

9 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon I 2012 ble korrosjonshemmeren KI-350 substituert med KI Tabell 1-1 Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for utskiftning Produktnavn Funksjon Kategori Dato for utfasing Status Nytt kjemikalie Bore- og brønnkjemikalier Bentone 38 Viskositetsendrende Rød Pågående - kjemikalie i oljebasert borevæske Bentone 128 Viskositetsendrende Rød Pågående - kjemikalie i oljebasert borevæske EDC 95/11 Oljebasert borevæske Gul Pågående - EDC 99 DW Oljebasert borevæske Gul Pågående - One Mul Emulgator Gul (Y2) Pågående - Safe-Scan HSN H2S-scavenger/fjerner Gul Pågående - Versatrol Viskositetsendrende kjemikalie i oljebasert borevæske Rød Pågående - 9

10 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Glitne er nå i en driftssituasjon hvor man slipper alt produsert vann til sjø som følge av nedadgående gassproduksjon og mangel på gass til å drive injeksjonspumpene for produsert vann. Årsaken til at vanninjeksjonspumpen ble stoppet i juni 2009, var økt mottrykk i reservoaret. Statoil besluttet at en ikke ville øke trykket på vanninjeksjon, basert utfra fare for oppsprekking av reservoaret, og en mulig fare for kollaps av tubing i brønnen. I 2012 ble Environmental Impact Factor (EIF) beregnet basert på situasjonen i Tabell 1.6 viser historisk oversikt over EIF på Glitne. EIF har gått ned fra 98 i 2010 til 48 i Bruk av korrosjonshemmer er en faktor som i stor grad påvirker EIF på Glitne (Figur 1.4). I 2012 ble det tatt i bruk en ny korrosjonshemmer - det forventes at denne vil gi en reduksjon av EIF. Tabell 1.6 Historisk utvikling av EIF på Glitne EIF

11 Figur 1.4: Kakediagram som viser hvordan ulike parametre virker på den beregnede EIF-faktoren for Glitne i Brønnstatus Tabell 1.7 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.7 Brønnstatus 2012 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vann/gassinjektor Gassinjektor Glitne

12 2 Boring Den mobile riggen COSL Pioneer var på Glitne fra mars juni 2012 for å bore et sidested til eksisterende brønn 15/5- A-7 H. Det har ikke vært noe boreaktivitet på Glitne siden 2010 da Ocean Vanguard var på feltet. Tabellene i dette kapittelet viser bruk og utslipp av borevæsker samt disponering av kaks ved bruk av borevæske for disse boreoperasjonene. Tabell 2-1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 15/5-A-7 H Tabell 2-2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 15/5-A-7 H Tabell 2-3 Boring med oljebasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 15/5-A-7 AH

13 Tabell 2-4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 15/5-A-7 AH

14 3 av oljeholdig vann Akutte utslipp er rapportert i kapittel 8. Disse er derfor ikke inkludert i kapittel sstrømmer og vannbehandling Hovedkildene til oljeholdig vann fra Glitne er: Produsert vann fra 1. og 2. trinnsseparator og coalescer Drenert vann fra åpent og lukket system Glitne fikk i september 2009 endret sin utslippstillatelse som følge av at feltet er i haleproduksjon og derav ikke produserer nok gass til å drifte injeksjonspumpene, ref kap 1.1. Alt produsert vann og slop er sluppet til sjø i Årsaken til at vanninjeksjonspumpen ble stoppet i juni 2009, var økt mottrykk i reservoaret. Statoil besluttet at en ikke ville øke trykket på vanninjeksjon, basert utfra fare for oppsprekking av reservoaret, og en mulig fare for kollaps av tubing i brønnen. Produsert vann fra testseparator, 1. og 2. trinnsseparator og coalescer renses i hydrosykloner før det samles opp i avgassingstank. Fra avgassingstank kan produsert vann slippes til sjø eller ledes til sloptank. Vann fra sloptank blir renset i en sentrifuge der oljen går til cargotanker og vannet til sjø. Figur 3.1 viser en prinsippskisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Petrojarl I. 14

15 Figur 3.1 Skisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Petrojarl I Drenasjevann på Petrojarl 1 ledes til sloptank, settles og pumpes derfra gjennom en sentrifuge som separerer olje og vann. Oljen går til cargotank, mens slopvann slippes til sjø via en OiV-måler. Figur 3.2 viser en prinsippskisse av renseanlegget for drenasjevann på Petrojarl I. Figur 3.2 Skisse av renseanlegget for drenasjevann på Petrojarl I 15

16 Alt drenasjevann på COSL Pioneer ledes til sloprenseanlegg (Baroide surface Solutions Offshore Slop Treatment Unit) og slippes till sjø. Innretningsspesifikke data er gitt i vedlegg (Tabell ). 3.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Det tas daglige prøver av oljeinnholdet i produsert vannet som analyseres ombord på Petrojarl I ved hjelp av Infracal. Analyseverdiene korrigeres deretter mot etablert korrelasjonskurve for å kunne rapportere oljeindeks direkte etter referansemetode (OSPAR ). To ganger pr. år sendes prøver av produsert vann til uavhengig laboratorium for analyse av aromatfordeling og tungmetallinnhold. Data fra disse prøvene benyttes ved beregning av årlige utslipp av aromater og tungmetaller. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking og analyse ble sist utført av lab i oktober Det ble ikke gjennomført revisjon høsten 2012 grunnet snarlig nedstengning av Glitnefeltet. 3.3 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Figur 3.3 viser utviklingen i produksjon, injeksjon og utslipp av produsert vann, mens Figur 3.4 viser tilhørende utslipp av olje. Tabell 3.1 av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Midlere oljevedheng på sand (g/kg) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning 0.0 Drenasje Annet

17 Olje m3 Årsrapport 2012 for Glitne Total vannmengde Injeksjon Figur 3.3 Historisk utvikling for produsert vann fra Glitne Figur 3.4 Historisk utvikling av total mengde olje fra produsert vann til sjø. Glitnes totale vannproduksjon har gått tilbake fra 2011 til 2012 (Figur 3.3) dette skyldes nedgang i produksjonen. Som en følge av redusert volum av produsert vann var det også en nedgang i oljeutslipp til sjø (Figur 3.4). Gjennomsnittslig oljeinnhold i produsert vann har økt litt i 2012 (12,0 mg/l) i forhold til 2011 (11,3 mg/l). 17

18 3.4 av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell Figur 3.5 viser historiske trender for ulike typer organiske forbindelser. Figur 3.6 viser fordelingen av organiske forbindelser i produsert vann fra Glitne i Metoder og laboratorier oratorier og metoder som inngår i miljøanalysene utført i 2012 er listet i Tabell 3.2. Tabell 3.2 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2012 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2012 Metode Komponent: nr.: Komponent / tekninkk: Metode oratorie Alkylfenoler 2 Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Intern metode M-038 AS PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO / OSPAR AS BTEX 7 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 AS Metanol 7 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 AS Organiske syrer 7 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 AS Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 AS Kvikksølv 14 Kvikksølv i vann, atomfluorescens EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia 18

19 3.4.2 Resultater fra miljøanalyser i 2012 Tabell gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser fra feltet i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over konsentrasjoner for 2012 finnes i Tabell til Tabell 3.4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell 3.5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen Toluen 367 Etylbenzen 335 Xylen Tabell 3.6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren

20 Antrasen* 0.05 C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren 9.41 Dibenzotiofen 8.61 C1-dibenzotiofen C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen 0.76 Acenaftylen* 0.73 Acenaften* 1.58 Fluoren* 6.86 Fluoranten* 0.39 Pyren* 0.44 Krysen* 0.27 Benzo(a)antrasen* 0.10 Benzo(a)pyren* 0.05 Benzo(g,h,i)perylen* 0.13 Benzo(b)fluoranten* 0.13 Benzo(k)fluoranten* 0.02 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.02 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell 3.7 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) (EW Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) 965 Tabell 3.8 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår

21 Tabell 3.9 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler 0.10 C7-Alkylfenoler 0.39 C8-Alkylfenoler 0.05 C9-Alkylfenoler Tabell 3.10 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 455 Tabell 3.11 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell 3.12 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg)

22 kg Årsrapport 2012 for Glitne Tabell 3.13 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre Naftensyrer BTEX PAH Fenol Alkylfenol C1- C9 Organiske syrer Figur 3.5 Utviklingen i utslipp av organiske forbindelser med produsert vann på Glitne (merk logaritmisk skala på y- aksen). 22

23 Organiske syrer 76,6 % BTEX 19,0 % PAH 2,9 % Fenol 0,03 % Alkylfenol C1-C9 1,5 % Figur 3.6 Fordelingen av organiske forbindelser i produsert vann fra Glitne i

24 3.5 av tungmetaller Tabell 3.14 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter halvårlige analyser av produsert vannet. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i Tabell Figur 3.7 viser historiske trender for de ulike metallene. Figur 3.8 viser fordelingen av tungmetaller i produsert vann fra Glitne i Tabell 3.14 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) (EW tabell ) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 2.39 Bly 1.59 Kadmium 0.24 Kobber 2.39 Krom 0.40 Kvikksølv 0.06 Nikkel 2.39 Zink Barium Jern

25 kg Årsrapport 2012 for Glitne ,1 0, ,001 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Barium Jern Figur 3.7 Utviklingen i utslipp av tungmetaller fra produsert vann på Glitne (merk logaritmisk skala på y-aksen). Arsen 4 % Bly 2 % Kadmium 0 % Kobber 4 % Krom 1 % Kvikksølv 0,1 % Nikkel 4 % Sink 85 % Figur 3.8 Fordelingen av tungmetaller i produsert vann fra Glitne i 2011 (barium og jern er ikke inkludert). 25

26 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet innenfor de ulike bruksområdene er registrert i Statoils miljøregnskap. Data herfra, sammen med opplysninger fra HOCNF, er benyttet til å beregne utslipp. Brannskum (AFFF) omfattes ikke av oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalie i tabellene i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. For brannskum er det laget en egen oversikt se kap Forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over kjemikalier forbrukt og sluppet ut i 2012 (se Tabell for massebalanse innen hvert bruksområde). Det samlede forbruket av kjemikalier fra feltet er høyere i 2012 sammenlignet med 2011 (Figur 4.1). Dette skyldes en økning i bruk av bore-og brønnkjemikalier da det ikke var boring på feltet i 2011 (Figur 4.2). For produksjonskjemikalier er det redusert forbruk og utslipp i 2012 sammenlignet med 2011 (Figur 4.3). Dette skyldes primært at bruk av avleiringshemmer er redusert. Det har ikke vært forbruk av injeksjonskjemikalier i rapporteringsåret (Figur 4.4). Forbruket og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (metanol) er lavere i 2012 sammenlignet med 2011 som følge av mindre brenngass (Figur 4.5). Forbruk av hjelpekjemikalier har økt på Glitnefeltet i 2012 (Figur 4.6) siden forbruk på COSL Pioneer er medregnet. av hjelpekjemikalier er uforandret fra 2011 til 2012 (se vedlegg, Tabell ). 26

27 Tonn Årsrapport 2012 for Glitne Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C D Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk Figur 4.1 Historisk utvikling for samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 27

28 Tonn Tonn Årsrapport 2012 for Glitne Bore- og brønnkjemikalier Forbruk Figur 4.2 Forbruk av bore- og brønnkjemikalier (for 2010 og 2011 vises forbruk av diesel til brønn) Produksjonskjemikalier Forbruk Figur 4.3 Historisk utvikling for forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 28

29 Tonn Tonn Årsrapport 2012 for Glitne Injeksjonskjemikalier Forbruk Figur 4.4 Forbruk av injeksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Forbruk Figur 4.5 Forbruk av gassbehandlingskjemikalier 29

30 Tonn Årsrapport 2012 for Glitne Hjelpekjemikalier Forbruk Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 4.2 Forbruk og utslipp av AFFF (Brannskum) Det har ikke vært forbruk eller utslipp av brannskum på Glitnefeltet i Evaluering av kjemikalier 5.1 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS. I NEMS-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) 30

31 Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Rutiner for oppdatering av HOCNF-dokumentasjon i NEMS-databasen endres fra 2013 og medfører at alle HOCNFdatablad skal oppdateres hvert 3. år. Miljøegenskaper for kjemikalier (inklusive gul og grønn miljøfarekategori) blir dermed vurdert minimum hvert 3. år. Alle gule kjemikalier omfattet av rammetillatelsene inkluderes i substitusjonslistene og substitusjonsmøtene fra Grønne/PLONOR kjemikalier vurderes normalt ikke for substitusjon basert på miljøegenskapene, men disse kjemikaliene er inkludert i helhetlige vurderinger som tar hensyn til alle HMS-egenskapene til kjemikalier i alle faser (bruk, transport, lagring, produksjon m.m.). Iboende egenskaper (Helse, Miljø, Sikkerhet), bruksmønster/eksponeringsrisiko og mengder er blant variablene som vurderes. En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke. Tabell 5.1 viser oversikt over Glitne-feltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Inretningsspesifikke tilsvarende data er gitt i vedlegg. 31

32 Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 5.1) Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Mangler test data Hormonforstyrrende stoffer 0 Svart 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV and V 99 Gul Andre Kjemikalier 100 Gul Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 102 Gul Gul Det har vært en økning i forbruk av kjemikalier og en nedgang i utslipp av kjemikalier på Glitne-feltet. 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering Statoil gjennomførte i 2010 et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapportering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør ± 3 %. 32

33 Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet var at komponenter i enkelte tilfeller ble oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vanndelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF settes til ± 10%. 5.3 Kjemikalier i lukkede systemer Januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene har gjennom 2012 medført god dekning av HOCNF på denne type kjemikalier og dette bruksområdet. De fleste relevante kjemikaliene har HOCNF i henhold til KLIFs krav, noen utestående produkter vil bli innhentet i tiden fremover. Utfallet av økotoks-testene var som forventet og de fleste produktene i denne kategorien er klassifisert som svarte kjemikalier grunnet tung nedbrytbarhet og høyt bioakkumuleringspotensiale. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene og de vil ikke medføre noen reell miljørisiko ved ordinær bruk. Statoil følger videre opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandører og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse produktene innenfor teknisk forsvarlige rammer. Inretningsspesifikke tilsvarende data er gitt i vedlegg. 5.4 Samlet utslipp fordelt på miljøegenskaper Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på miljøegenskaper er oppgitt i Tabell 5.1. Historisk utslippstrend for kjemikaliene kategorisert etter farge er vist i Figur

34 Det er en reduksjon av utslipp av grønne kjemikalier fra 2011 til Dette skyldes hovedsaklig en reduksjon av metanol. Reduksjon i bruk av avleiringshemmer bidrar til en reduksjon i utslipp av gule kjemikalier. Det har vært en økning i utslipp av røde kjemikalier. I 2011 var det en reduksjon i utslipp av røde kjemikalier siden thrusteroljen Castrol Alpha SP 100 ble helt utfaset i løpet av 2010 og det i 2011 var kun Castrol BioStat 100 som ble brukt. I løpet av 2012 har imidlertid bruk av Castrol Alpha SP 100 blitt gjenopptatt siden Castrol BioStat 100 ikke fungerte godt nok. KLIF har gitt tillatelse til ny bruk av Castrol Alpha SP 100 i utslippstillatelse fra (KLIFs referanse 2011/638-31). Det har også vært en nedgang i bruk og utslipp av gule kjemikalier i tillegg til økning i bruk og utslipp av røde og grønne kjemikalier. Dette skyldes nok også gjenopptatt boreaktivitet på Glitne-feltet og bruk av noe oljebasert boreslam ved boring av sidesteg 15/5-A-/ AH på Glitne. Figur 5.2 gir en oversikt over sammensetningen av det samlede utslippet av kjemikalier fra Glitnefeltet i 2012 i forhold til fargekategorier. 34

35 Tonn Tonn Tonn Tonn Årsrapport 2012 for Glitne ,5 0,07 2 1,5 0,06 0,05 0,04 1 0,5 0,03 0,02 0, Figur 5.1 strender for kjemikaliene kategorisert etter farge. Gule 4 % Røde 0,0260 % Svarte 0,001 % Grønne 96 % Figur 5.2 Sammensetningen av det samlede utslippet av kjemikalier i 2012 i forhold til fargekategorier. 35

36 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som ihht. miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se kategori 1-8 i tabell 5.1). I 2006 faset Statoil ut all PFOS, men har også planer om substitusjon av det brannskummet som benyttes i dag. I samarbeid med leverandør er det formulert et nytt produkt med bedre miljøegenskaper enn dagens AFFF (Aqueous film forming foam). Det er utført en fullskala test offshore i 2012 og resultatene fra denne testingen er tilfredsstillende. I løpet av 2013 planlegges produktet faset inn på enkelte installasjoner og dette arbeidet vil fortsette i årene som kommer. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det i 2012 gjennomført informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum. Målgruppen har vært personell som opererer slukkesystemene og personell som planlegger for vedlikehold/testing på systemene. Denne kampanjen planlegges videreført i Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser ihht. kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unntatt offentlighet, er tabellen ikke vedlagt rapporten. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten - se EW. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter EW tabell 6.2 og 6.3 er ikke aktuelle for Glitne i rapporteringsåret. 36

37 7 til luft 7.1 til luft fra forbrenningsprosesser Kilder til utslipp til luft fra forbrenningsprosesser er turbiner (gass eller diesel), motorer, kjel (gass eller diesel) og fakkel. Tabell 7.1a gir en oversikt over utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanente installasjoner. Figur 7.1 viser historisk utvikling i forbruk av brenngass, diesel og fakkelgass. Brenngassforbruket er redusert fra 2011 til 2012 som følge av mindre tilgjengelig brenngass generelt. Dette har medført økt dieselforbruk. Mengde fakkelgass er redusert i forhold til Figur 7.2 viser historisk utvikling av CO2- og NOx-utslipp. et av CO2 i 2012 er noe mindre enn i 2011, mens NOx-utslippet har økt. Dette skyldes det økte dieselforbruket. Tabell 7.1a til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger *) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder *)I forbindelse med klimakvoterapporteringen har Glitne et unntak fra klimakvoteforskriften når det gjelder beregning av CO2-utslipp. Beregningsmodellen inkluderer kun samlet gassvolum og skiller ikke mellom turbin, motor og kjel, og har tidligere vært presentert som "fakkel" og "andre kilder" i tabellen i EW. Her i årsrapporten vises estimert fordeling mellom forbrukerne i 2012: Turbin: 9,8 %; Motor: 54,8 %; Kjel: 35,4. 37

38 Gass (Sm3) Diesel Årsrapport 2012 for Glitne Tabell 7.2 Oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft Kilde CO2 utslippsfaktor Fakkel 0,00373 tonn/sm 3 Turbin gass 0,0022 tonn/sm 3 Motor gass 0,0022 tonn/sm 3 Turbin - diesel 3,17 tonn/tonn Motor - diesel 3,17 tonn/tonn NOx utslippsfaktor 3 0, tonn/sm 3 0, tonn/sm 3 0, tonn/sm 0,025 tonn/tonn 0,07 tonn/tonn nmvoc utslippsfaktor CH 4 utslippsfaktor SOx utslippsfaktor 0, , , tonn/sm 3 tonn/sm 3 tonn/ppm H 2S/Sm 3 0, , , tonn/sm 3 tonn/sm 3 tonn/ppm H 2S/Sm 3 0, , , tonn/sm 3 tonn/sm 3 tonn/ppm H 2S/Sm 3 0,00003 tonn/tonn 0,005 tonn/tonn 0, tonn/tonn 0, tonn/tonn Fakkel Brenngass Diesel Figur 7.1 Historisk utvikling i forbruk av fakkelgass, brenngass og diesel på Glitne. 38

39 Tonn CO2 Tonn NOx Årsrapport 2012 for Glitne CO2 Nox Figur 7.2 Historisk utvikling i utslipp av CO2 og NOx fra Glitne. Glitne har ikke lavnox-turbin, EW-tabell 7.1aa er derfor ikke aktuell. til luft fra flyttbare innretninger i rapporteringsåret, er rapportert i EW-tabell 7.1b. Tabell 7.1b - til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder

40 7.2 ved lagring og lasting av olje Tabell 7.3 gir en oversikt over utslipp ved lagring og lasting av olje. Det er ikke installert gjenvinningsanlegg for VOC på Petrojarl 1. Glitne deltar i VOC Industrisamarbeidet for å redusere utslippene av nmvoc. av CH4/nmVOC fra lagring og lasting er i henhold til data fra Industrisamarbeidet. Tabell 7.3 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder (EW Tabell nr 7.2) PETROJARL 1 Type Totalt volum (Sm3) sfaktor CH4 (kg/sm3) sfaktor nmvoc (kg/sm3) CH4 nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) Lagring Lasting Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.4 gir en oversikt over diffuse utslipp til luft. Diffuse utslipp beregnes i henhold til OLFs retningslinjer, som tar utgangspunkt i prosess- og brønnrelaterte forhold. ene er relatert til mengden gass produsert totalt. Tabell 7.4 Diffuse utslipp og kaldventilering (EW Tabell nr 7.3) Innretning nmvoc CH4 PETROJARL

41 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Det har ikke vært benyttet gassporstoffer på Glitne i rapporteringsåret. EW tabell nr 7.4 er derfor ikke aktuell. 7.5 Generelt Statoil er i et uavklart forhold med myndighetene om hvorvidt mobile rigger skal være feltoperatørens ansvar når det gjelder NOx avgift og klimakvoter. Rapportering av utslippene fra mobile rigger i denne rapporten er ingen aksept for dette ansvarsforholdet. 41

42 8 Akutt forurensning Det har vært totalt fem uhellsutslipp til sjø på Glitne i 2012 (Tabell 8.1), hvorav én hendelse innebar utslipp av både olje og kjemikalier ( ) og er registrert i figur 8.1. som 2 utslipp. Figur 8.1 viser historisk utvikling for antall hendelser (utslipp til sjø) og volum til utslipp. I forhold til 2011, var det en fordobling av antall uhellsutslipp til sjø. Totalvolumet er stort, og her utgjør dieselutslippet i januar over halvparten. Tabell 8.1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige akutte utslipp Dato Synergi nr Type utslipp og mengde Metanol 350 liter Diesel 1687 liter Årsak MI-S line ikke var plugget på A7 etter dykkeroperasjon Tiltak Dummystab er montert og trykktestet OK. Årsak var at det var satt inn en cap i plastikk som ikke holdt når systemet ble trykksatt Hydraulikkvæske (Oceanic HW 443R) 200 liter Hull i slange til ventil Diesel 600 liter Ifm. bunkring av diesel ble bunkersslangen dratt inn i bb propell. Bunkersslangen satte seg fast i propellen, og ble skadet Olje (Tellus 22) 0,3 Lekkasje ved åpning av liter trykkventil Thrusterolje (Castrol Årsaken er sannsynligvis Alpha SP100) 80 defekte tetninger i liter propellhodet. Feil type slange ble brukt, derav lekkasje til sjø. Slange byttet og OK. Ny revidert prosedyre på St By / supplybåt er tatt I bruk for å unngå dette. Utskiftning av defekt manipulator Etterfylle olje for å forhindre vanninntrenging. Kontinuerlig kontroll og etterfylling ved behov 42

43 m3 Antall Årsrapport 2012 for Glitne Kjemikalier Olje Volum akutte utslipp (m3) 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Kjemikalier Olje Antall akutte utslipp Figur 8.1 Akutte utslipp (volum/antall) av oljer, borevæsker og kjemikalier på Glitne i perioden 2001 til Akutt oljeforurensning Det har vært tre akutte oljeutslipp i 2012 (Tabell 8.2). Se Tabell 8.1 for nærmere beskrivelse av hendelsene. Tabell 8.2 Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret (EW tabell nr 8.1) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Andre oljer Diesel Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Det har vært tre uhellsutslipp i 2012 (Tabell 8.3 og 8.4). Se Tabell 8.1 for nærmere beskrivelse av hendelsene. 43

44 Tabell 8.3 Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret (EW tabell nr 8.2) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Tabell 8.4 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker fordelt etter deres miljøegenskaper (EW tabell nr 8.3) Kategori Klifs fargekategori Mengde sluppet ut Mangler test data 0 Svart Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige (Kategori 1.1) 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV and V 4 Svart 6 Rød Rød 8 Rød 99 Gul Andre Kjemikalier 100 Gul Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn

45 8.3 Akutt forurensning til luft Det har ikke vært uhellsutslipp av denne typen i rapporteringsåret. EW tabell 8.4 er derfor ikke aktuell. 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop ( ,) er håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje & gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Oljeholdig slop og slam/ sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 45

46 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over mengden farlig avfall i rapporteringsåret. Volumet økte fra 2011 til 2012 (Figur 9.1) pga boreaktivitet. Det var ett sorteringsavvik i 2012 (Tabell 9.2). Innretningsspesifikke data er gitt i vedlegg (Tabell ). Tabell 9.1 Farlig avfall (EW Tabell nr 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Løsemidler Organisk avfall uten halogen _Løsemidler Blybatteri (Backup-strøm) Bremsevæske Drivstoff og fyringsolje Drivstoffrester (Diesel/helifuel) Frostvæsker som inneholder farlige stoffer Herdere, organiske peroksider Hydraulikk- og motorolje som spillolje Løsemidler Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling med løsemiddel Oljef.masse-uspesifisert Oljefilter Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Oljeholdig avfall Oljeholdig kaks Oppladbare nikkel/kadmium ORG WASTE NO HAL UNSPEC Org-løsem u/halog. Uspes Org. avf. m/halogen-kjem.bland Org. avf. u/halogen-kjem. bland

47 Organisk avfall uten halogen Orgavfall u/halog. Uspes Radioaktivt avfall, ikke deponipliktig Rengjøringsmidler Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Slop Sloppvann rengj. tanker båt Spillolje (Ikke refusjonsberettiget) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) m/ref Spillolje (Refusjonsberettiget) Spillolje - ikke refusjonberettiget Spraybokser Tankslam Tomme fat/kanner med oljerester Uorganiske salter og annet fast stoff Voks- og fettavfall

48 Tonn Årsrapport 2012 for Glitne Figur 9.1. Historisk utvikling for mengde farlig avfall i perioden 2001 til 2012 Tabell 9.2 Registrerte avvik på farlig avfall Glitne Dato Synergi nr Type avvik Feil deklarering. 9.2 Næringsavfall Tabell 9.3 gir en oversikt over mengden kildesortert vanlig avfall i rapporteringsåret. Den totale avfallsmengden har økt fra 2011 til 2012, siden næringsavfall fra den mobile riggen COSL Pioneer er med i regnskapet. Næringsavfall på Petrojarl 1 i 2012 var tilsvarende som i Sorteringsgraden for næringsavfallet var på 88,9 %. Gjenvinningsgrad var 93,8 %. Det var ingen sorteringsavvik i Innretningsspesifikke data er gitt i vedlegg (Tabell ). 48

49 Tonn Årsrapport 2012 for Glitne Tabell 9.3 Kildesortert vanlig avfall (EW Tabell nr 9.2) Type Mengde Matbefengt avfall 31.9 Våtorganisk avfall 0.3 Papir 7.3 Papp (brunt papir) 3.9 Treverk 16.3 Glass 1.3 Plast 4.5 EE-avfall 2.4 Restavfall 16.2 Metall 82.6 Blåsesand Sprengstoff Annet Figur 9.2. Historisk utvikling for mengde næringsavfall i perioden 2001 til

50 10 Vedlegg Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann COSLPioneer Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember PETROJARL 1 Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

51 August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann COSLPioneer Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember PETROJARL 1 Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars

52 April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann COSLPioneer Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

53 PETROJARL 1 Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for annet oljeholdig vann COSLPioneer Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober 53