UTDANNINGSVALG. Etterutdanning kursdag.

Transkript

1 UTDANNINGSVALG Etterutdanning kursdag.

2 Program Åpning. Innspill, forventninger, behov hos deltagerne Lovverk og styringsdokumenter. Åse Fretheim leder Senter for yrkesrettleiing Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Struktur, innhold og fleksibilitet. Audhild Tveiterås og Sigrid Hiller ved Opplæringsavd. Hordaland fylkeskommune Pause. Kaffe/te og frukt Kunnskapsløftet forts Lunsj Utdanningsvalg, læreplan, innhold og valgprosessen Pause. Kaffe/te og lefse Arbeidsmarkedet som premiss i valgprosessen Harald Simonsen, NAV Hordaland avd. for marked og samfunn Oppsummering etter første dag. Neste samling torsdag kl 09.00

3

4 God karriereveiledning bidrar til bevisste utdannings- og yrkesvalg, motvirker feilvalg og hindrer frafall fra opplæring

5 OECD (2002) Review of Career Guidance Policies. Fragmentert Mangler helhetlig perspektiv på tvers av sektorene Internasjonal satsning

6 St.meld. nr. 30, Kultur for læring ( ) Regionale partnerskap for ) karriereveiledning Samordning av karriereveiledningstjenesten i ulike sektorer Partnerskap i alle fylker

7 St. meld 16 ( )..og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring Helhetlig styrking av karriereveiledningstjenesten: - rådgivertjenesten i skolen - nettbasert tjeneste Samarbeidsavtale mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og AID 2007 Samarbeid mellom NAV og utd.myndighetene fylkeskommunene

8 Kunnskapsløftet: - Utdanningsvalg - Prosjekt til fordypning St.meld nr. 44( )Utdanningslinja: Arbeidslivsfag

9 Yrkesveiledning i NAV. Individrettet Systemrettet Senter for Yrkesrettleiing i Hordaland Kurs og konferanser Individuelle samtaler Spørsmål/ svartjeneste Møter mellom bedrifter og ungdomsskoleelever. Fag/arbeidsmarkedsinfo. Undervisningsressurs

10 Kunnskapsløftet i videregående opplæring Struktur, innhold og fleksibilitet v/audhild Tveiterås og Sigrid Hiller Opplæringsavdelinga - HFK

11 Kunnskapsløftet Rundskriv F-12/2008 Fag- og timefordeling for grunnopplæringen Vedlegg 2:Hele tilbudsstrukturen for VGO Kryssløp er vist i fotnoter

12 Nye begreper Vg1 = GK Vg2 = VkI Vg3 = VkII Utdanningsprogram = Studieretning Programområde (Vg2) = kurs (VkI) Fellesfag (FF) = Felles allmenne fag Programfag = Studieretningsfag Felles programfag Obligatoriske programfag Prosjekt til fordypning (PF) - i yrkesforb. utd.pr.

13 12 utdanningsprogram 3 STUDIEFORBEREDENDE Studiespesialisering Formgivingsfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Idrettsfag Musikk, dans og drama Musikk Dans Drama

14 12 utdanningsprogram 9 YRKESFAGLIGE Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon

15 Hva er videregående opplæring? Du kan oppnå studie- eller yrkeskompetanse Gjeldende per Side 5

16 Hele eller en større del av opplæringen i bedrift Fylkeskommunen kan godkjenne at inngår lærekontrakt/opplæringskontrakt rett etter grunnskolen avbryter opplæringen i videregående skole og inngår lærekontrakt/opplæringskontrakt tidligere enn læreplanen fastsetter opplæringen i skole og bedrift tas i en annen rekkefølge enn det læreplanen fastsetter

17 Fleksibel opplæring i Hordaland For skoletrøtte elever som skal i lære Kombinerer arbeid i ei lærebedrift og teori på skolen i 4 år Fitjar, Sandsli, Åsane, Askøy og Rogne Bygg og anleggsteknikk Helse- og sosialfag Restaurant og matfag Kan ikke søkes spesielt på avgjøres etter skolestart

18 Lærekandidatordningen Alternativ til å være lærling for elever som ikke mestrer ordinært opplæringsløp Fleksibel modell år Alle år i bedrift Opplæringsplan kontrakt (Fagopplæringskontoret godkjenner) Kompetanseprøve kompetansebevis Tilskudd som for lærling

19 Generell studiekompetanse oppnås ved: å fullføre og bestå tre år videregående opplæring fra utdanningsprogram for: Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon med Vg3 medier og kommunikasjon Naturbruk med Vg3 naturforvaltning

20 Påbygging til generell studiekompetanse Generell studiekompetanse kan oppnås ved å fullføre og bestå Vg3 påbygging til generell studiekompetanse etter at du har fullført og bestått Vg1 og Vg2 fra et yrkesfaglig utdanningsprogram eller oppnådd yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev eller oppnådd yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev

21 Studiespesialisering vg 2 og vg 3 Programområde for: realfag språk, samfunnsfag og økonomi formgivingsfag

22 Fag- og timefordeling vg1 stusp. Norsk (avsluttes på vg3) Engelsk Matematikk (kan avsluttes på vg 2) Naturfag Fremmedspråk (kan avsluttes på vg 2) Samfunnsfag Geografi Kroppsøving (avsluttes på vg 3)

23 Programfag i programområde for realfag vg2 og vg3 Matematikk X, R1, R2, S1 og S2 Kjemi 1 og 2 Fysikk 1 og 2 Biologi 1 og 2 Informasjonsteknologi 1 og 2 Geofag X, 1 og 2 Teknologi og forskningslære X, 1 og 2

24 Programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi vg2 og vg3 Engelsk (internasjonal engelsk, samfunnsfaglig engelsk, engelsk litteratur og kultur) Fremmedspråk I, II og III Antikkens språk og kultur (antikkens kultur, latin 1 og 2, gresk 1 og 2) Kommunikasjon og kultur 1, 2 og 3

25 Programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi vg2 og vg3 Historie og filosofi 1 og 2 Næringslivsøkonomi Samfunnsøkonomi 1 og 2 Markedsføring og ledelse 1 og 2 Politikk, individ og samfunn (sosialkunnskap, samfunnsgeografi, sosiologi og sosialantropologi, politikk og menneskerettigheter)

26 Programfag i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi vg2 og vg3 Rettslære 1 og 2 Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og 2 Reiseliv og språk Samisk historie og samfunn Psykologi 1 og 2

27 Eksamen Eksamensordning omtalt i læreplanene for fagene Trekkordning for eksamen

28 Matematikk - studieforberedende Skjerpet krav til matematikk i videregående Minimum timer Valg mellom P (praktisk) og T (teoretisk) matte Nødvendig å tenke gjennom valget på ungdomsskolen

29 Andre fremmedspråk Eleven skal gå videre med språket fra ungdomskolen - skal ha faget i to år Kan ta det også i 3. klasse får tilleggspoeng fra studieåret 2011/2012 Kan bytte språk og ha det i to år Kan ikke begynne på nytt med samme språk Elever uten språk i ungdomsskolen skal ha språket i tre år i vgs

30 Skoleår i utlandet Vg1 og vg2 studieforberedende kan taes i utlandet se regler for godkjenning F12-08 ( ) Vg3 kan ikke taes i utlandet da må godkjenningen komme fra den utenlandske skolen Rektor godkjenner

31 Yrkeskompetanse Yrkeskompetanse uten fagbrev eller svennebrev får du i yrkesfag som ikke hører inn under lærefagene Yrkeskompetanse med fagbrev eller svennebrev får du i lærefag fra de 9 yrkesfaglige utdanningsprogrammene

32 Færre yrkesfaglige kurs 9 yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1 Ca 50 programområder på Vg2 Ca 150 lærefag Elevene skal bli kjent med flere yrker på færre skoletimer 20% av opplæringen i skole skal være kompetansemål fra Vg3 bedrift. (Prosjekt til fordypning)

33 Struktur eks. Helse- og sosialfag

34 Utdanningsprogram for elektrofag Utdanningsprogram for elektrofag Foreløpig struktur fra Vg3 og videre. Strukturen vil bli fastsatt høsten Programområder Programområder Programområder Videregående trinn 1 (Vg1) Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående trinn 3 (Vg3) eller opplæring i bedrift Fører til Yrkesbetegnelse 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år Elektrofag Automatisering 1 Automatiseringsfaget Automatiseringsfaget Fagbrev Automatiker og automatikkmekaniker Fjernstyrte undervannsoperasjoner Fagbrev FU-operatør Tavlemontørfaget Fagbrev Tavlemontør Vikler- og transformatormontørfaget Fagbrev Vikler og transformatormontør Data og elektronikk Dataelektronikerfaget Dataelektronikerfaget Fagbrev Dataelektroniker Produksjonselektronikerfaget Fagbrev Produksjonselektroniker Romteknologi Yrkeskompetanse Romteknolog Telekommunikasjonsmontørfaget Fagbrev Telekommunikasjonsmontør Elenergi Elektrikerfaget Fagbrev Elektriker Elektromotor- og transformatorreparatørfaget Fagbrev Elektromotor- og transformatorreparatør Elektroreparatørfaget Fagbrev Elektroreparatør Energimontørfaget Fagbrev Energimontør Energioperatørfaget Fagbrev Energioperatør Heismontørfaget Fagbrev Heismontør Signalmontørfaget Fagbrev Signalmontør Togelektrikerfaget Fagbrev Togelektriker Flyfag Avionikerfaget Avionikerfaget Fagbrev Avioniker Flyfag Flymotormekanikerfaget Fagbrev Flymotormekaniker Flystrukturmekanikerfaget Fagbrev Flystrukturmekaniker Flysystemmekanikerfaget Fagbrev Flysystemmekaniker Kulde- og varmepumpeteknikk 1 Kulde- og varmepumpemontørfaget Fagbrev Kulde- og varmepumpemontør Alle programområder Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Generell studiekompetanse 1 Kan tas som kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon

35 Kompetanseplattform Kompetanseplattforma (1 side) beskriver lærefaget: Daglig arbeid Fagets utvikling og plass i samfunnet Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

36 Kompetanseplattformer Læretid i bedrift vg3 Læretid i bedrift vg2 FF 9 timer FPF 17 timer 9 timer vg1 FF 12 timer FPF 17 timer 6 timer

37 Prosjekt til fordypning Viktigste nyvinning i Kunnskapsløftet Skole og bedrift knyttes sammen Lokale, individuelle læreplaner Skolen sitt ansvar virksomheter/bransjer kan påvirke Elever skal arbeide med lærefagfagplaner 1. og 2. år i skole

38 Prosjekt til fordypning (PF) Overordnet formål Tilpasset opplæring ut fra elevenes forutsetninger, evner og interesser Hindre feilvalg bedre gjennomstrømningen Det lokale næringslivets behov for kompetanse Virksomheter kan i samarbeid med skolen lage opplæringsplaner Gi mulighet for små og verneverdige fag Mulighet for praksis i arbeidslivet

39 Prosjekt til fordypning (PF) Vg1: Få oversikt over mulighetene og prøve ut enkelte lærefag innen utdanningsprogrammet Vg2: Fordype seg/prøve ut lærefag innen programområdet. Elevene kan evt. velge programfag fra studieforberedende program eller fellesfag i språk

40 Lokale læreplanar (PF) HFK har utarbeidet en mal for lokal læreplan Kompetansemål fra Vg3 (bedrift) Lokale konkretiseringer Elevene har betydelig egeninnsats i utvelgelse av kompetansemål, rapport- og loggskriving og egenvurdering Dokumentasjon av praksis

41 Konsekvensar av valg (PF) Alle elever har adgang til å tegne lærekontrakt innen programområdet, etter avsluttet Vg2 (uavhengig av valg av lærefag i Prosjekt til fordypning) Bedriften bestemmer selv hvem de tegner lærekontrakt med

42 Fleksibilitet Kryssløp mellom utdanningsprogram Valgfrie programfag stusp. Prosjekt til fordypning (PTF) yrkesfag Påbyggingskurs til generell studiekompetanse for yrkesfagelever Skoleår i utlandet

43 Utdanningsvalg Valgprosessen Læreplaner og innhold

44 Utdanningsvalg En politisk bestilling Et tiltak Et fag? Et redskap En ferdighet? En prosess? Målsetting

45 Læreplanens hovedområder Om videregående opplæring og arbeidsliv 20% (ca 22t) Utprøving av utdanningsprogram 60% (ca 68t) Om egne valg 20% (ca 22t)

46 Årsplan i faget Informasjon om Kjennskap til Utprøving av Egne evner Interesser Muligheter der jeg bor? Hvem er jeg? Mitt valg? Men hvordan gjør vi det i praksis? Gode eksempler?

47 Valget må få være en prosess! Hvem sitter i førersete? Viktige støttepersoner Unge ulike, modenhet Åpne eller stenge for fremtidige valg Ting tar tid en modningsprosess Uendelig mange muligheter Uoversiktlig arbeidsmarked?