FORFATTER(E) Snorre Angell OPPDRAGSGIVER(E)

Transkript

1

2 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt Ebbellsvei Ranheim Telefon: Telefaks: E-post: Internet: Foretaksregisteret: NO MVA Utvikling og Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad FORFATTER(E) Snorre Angell OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsøk og veiledning Norges forskningsråd Bull Gummi-Industri A/S RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF80 A Åpen Dagfinn Lilleng (F.DIR) / Turid Hiller (NFR), Atle Jarl Ellingsen (Bull) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. TALL SIDER OG BILAG sider ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Rapport, snurrevadforsøk Snorre Angell Birger Enerhaug ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Håvard Røsvik, Forskningssjef Gjennom forsøk ved bedriften SM TRIPLEX på Averøy og tokt med snurrevadbåten Kvernsund har en testet håndteringsegenskapene til en snurrevadversjon av Flexirist. Forsøkene ved SM TRIPLEX viser at Flexirist kan kjøres gjennom en triplex nothaler uten at det oppstår skader på rister eller nettseksjon, såfremt ristenes bredde ikke overstiger høyden på nothalerens ruller. De oppfølgende forsøkene på sjøen med Kvernsund viser at det er fullt mulig å håndtere Flexirist ombord i en snurrevadbåt som har triplex og/eller kraftblokk for haling av snurrevaden. Dette uten problemer og vesentlige endringer i operasjonen av redskapen. Håndteringsmessige aspekter begrenser således ikke lenger mulighetene for å utrede rist som et alternativt seleksjonssystem i snurrevad. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Snurrevad Scottish seine / Danish seine GRUPPE 2 Seleksjon Selectivity EGENVALGTE Flexirist Flexigrid

3 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad 2 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 MATERIALER OG METODER RISTER NETTSEKSJON SM TRIPLEX, AVERØY KVERNSUND 6 3 GJENNOMFØRING SM TRIPLEX, AVERØY KVERNSUND 8 4 RESULTATER / DISKUSJON 10 5 KONKLUSJON 11 6 REFERSER 12

4 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad 3 1 INNLEDNING Utvikling og testing av et fleksibelt seleksjonssystem Flexirist for trål har pågått siden våren Systemet ble i januar 2002 godkjent på linje med andre sorteringsrister i norske farvann. Utviklingen har siden 2001 foregått gjennom prosjektet Fleksibel skillerist for torsketrål og snurrevad, som finansieres av Norges forskningsråd. Prosjekttittelen avslører at det også skal utvikles et system tilpasset snurrevad. Uten å gå i detaljer om bakgrunnen kan en kort nevne at det i 1991 og 1992 ble gjort forsøk med stålrister i snurrevad (Isaksen, 1993). Seleksjonsresultatene var lovende, men pga håndteringsmessige forhold ble systemet lagt på hylla til fordel for kvadratmaskeposer. Testing og utvikling fra 1993 til 1996 førte til at en fra juli 1997 kunne fiske med snurrevad innmontert kvadratmaskeposer i områder som ellers var stengt pga for mye små fisk (J ). Senere har det vært en diskusjon, som alltid ved innføring av seleksjonssystemer, om hvorvidt kvadratmasker er hensiktsmessige. Spørsmål vedrørende om seleksjonen foregår i overflaten eller på bunn, og hvorvidt fisk selekteres i overflaten overlever, har vært reist (Luther 1998). Videre har den høye prisen på kvadratmaskeposer i knuteløst lin vært kritisert. Ved utviklingen av Flexirist til trål har en sett muligheter får å lage ei rist som kan kjøres gjennom triplex og kraftblokker. I såfall ville de håndteringsmessige problemene med stålrister være løst og en ville fått ett funksjonelt alternativ til kvadratmaskeposen. Utfordringene var altså først og fremst hvorvidt det kunne lages en type rister som lar seg håndtere enkelt ombord i en snurrevadbåt. I samråd med Fiskeridirektoratet Kontoret for fiskeforsøk og veiledning ble en enige om å gjøre innledende forsøk med dette som fokus og se bort fra seleksjonsegenskapene. Hvis systemet ikke lar seg håndtere, er det forholdsvis uinteressant å finne ut av seleksjonsegenskapene. I denne rapporten beskrives utviklingen av ristene og nettseksjonen til seleksjonssystemet for snurrevad, samt testingen av systemets brukeregenskaper ved forsøk hos SM Triplex på Averøya og ved tokt med snurrevadbåten Kvernsund. Toktet ble finansiert og organisert av Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsøk og veiledning. Bull Gummi-industri AS har produsert og finansiert ristene, mens SINTEF Fiskeri og havbruk A/S har vært faglig ansvarlig for utviklingen og forsøkene.

5 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad 4 2 MATERIALER OG METODER 2.1 RISTER Spesifikasjonene og kravene til rister som skal kunne kjøres gjennom triplex og kraftblokk er nødvendigvis annerledes enn hva som kreves av ei rist brukt ombord i en tradisjonell hekktråler. Materialene må tåle andre bøyningsradiuser og være mer fleksible både i lengde- og bredderetningen. Samtidig må ikke spilene være så myke at fisken kan påvirke spileavstanden. Videre må ytre mål tilpasses. Tidligere i år er det utviklet og testet Flexirist for mindre trålere som bruker trommel for halling og oppbevaring av trålen (Angell, 2002). I den sammenheng ble det gjort nøye undersøkelser vedrørende ulike typer spiler på markedet, og forskjellige gummiblandinger til tverrbåndene ble testet. Med dette som bakgrunn ble nylonspiler uten glassfylling med 16mm diameter valgt. Den valgte typen er mer fleksible og seigere enn spilene benyttet i systemet til hekktrålerne. Til tverrbåndene ble det valgt en mykere gummiblanding enn hva som er brukt i ristene til hekktrålerne og til trålerne med trommel. Valg av ytre mål ble relatert til triplex og kraftblokker som benyttes i snurrevadfisket, samt bredde og lengde på stålristene som tidligere er prøvd. Vanlige triplex benyttet av disse båtene er Type 380 og Type 504. Høyden på rullene (avstanden mellom vangene) er hhv og 830mm. Rapp Hydema leverer en not-snurrevad haler kalt HNH-10-O som har en rullhøyde på ca 590mm. Vanlige kraftblokker er f.eks. KB-19 og KB-24 fra Rapp, som har en innvendig diameter på hhv og 406mm. Diameter på 290mm tilsvarer en omkrets på 911mm. Bredden på stålristene som ble prøvd var 700mm. Med ovenstående som bakgrunn valgte en å lage rister med en bredde på 614mm. Bredden fremkommer ved 9stk 16mm spiler og 8 mellomrom av 55mm, samt et endestykke av tverrbåndet på 15mm på hver side (16mm 9stk + 55mm 8stk stk = 614mm). De ordinære ristene brukt i torsketrål i Norge har en avstand mellom tverrbåndene på 600mm og spiler på 20mm. Ved å gå ned til 16mm spiler må en ha kortere avstand mellom tverrbåndene for å få samme stivhet i spilene. Med 500mm avstand mellom spilene, tverrbånd med bredde på 80mm og sjakler med 50mm høyde i endene blir ristens totale lengde 1340mm (500mm 2stk + 75mm 3stk + 50mm 2stk = 1340mm). Ved produksjon av nye rister ligger kostnaden og tidsbruken i fremstillingen av nye former til tverrbåndene. Utfra ei vurdering av nytteverdi, kostnad- og tidsaspektet ble det bestemt at en ikke ville produsere nye former før en var sikker på at det lot seg gjøre å håndtere Flexirist i snurrevad. Ved å lage tverrbåndene i samme formen som ble benyttet under produksjon av rister til trålere med trommel kunne en fremstille ei rist med de foreskrevne egenskapene for snurrevad, bortsett fra at spileavstanden ikke var 55mm men 40mm. Forskjellen i spileavstand ble vurdert til ikke å ha noen praktisk betydning for vurderingen av håndteringsegenskapene. Med dette ble ristenes bredde 606mm (16mm 11stk + 40mm 10stk stk = 606mm) og lengde 1340mm (se Figur 3 side 13).

6 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad NETTSEKSJON Nettseksjonen ble utformet etter samme prinsipper som nettseksjonene i trål. Det vil si en todelt seksjon med skråskjært forpart og rettskjært bakpart. Ristene monteres i den rettskjærte seksjonene med ei rist i underpanelet og ei rist i overpanelet og ledepanel i bakkant av ristene. Til forskjell fra trålnøter består snurrevadnøtene tradisjonelt av fire paneler i bakparten slik at nettseksjonen til ristene også ble laget i fire paneler. Materialet var 3.2mm PE med 140mm maskelengde. En annen forskjell er at en i snurrevad er avhengig av tilstrekkelig lengde på nettseksjonen mellom ristene og sekken, slik at tørking av sekken kan skje uten at ristene må frem og tilbake gjennom kraftblokk/triplex. Basert på erfaringer fra tidligere forsøk med rist i snurrevad (Isaksen, 1993) ble det valgt å lage en ekstra forlengelse bak ristene på ca 7m. Total lengde på nettseksjonen var 105 masker som tilsvarer en lengde på 14,7m. Oversikt over nettseksjonen og monteringen av ristene er gitt i Figur 4 og Figur 5 side 14 og SM TRIPLEX, AVERØY For testing av håndteringsegenskapene ble to forsøk gjennomført. Det ene var en ren test om hvorvidt ristene kunne kjøres gjennom en triplex og ble gjennomført i en av hallene til SM TRIPLEX på Averøya. Det andre forsøket ble gjennomført i form av et kort tokt på snurrevadbåten Kvernsund. På bakgrunn av tidligere kontakt mellom SM TRIPLEX ved Adm.dir. Per Olav Blikås og SINTEF Fiskeri og havbruk A/S, tilbød Blikås å rigge opp to triplex i sine lokaler slik at vi kunne teste snurrevadristene før gjennomføringen av toktet. Den ene var type 380//225 som er den minste nothaleren fra Triplex. Som nevnt er høyden på rullene 580mm, med en diameter på rullene på 225mm. Den andre var type 504/300 med en rullhøyde og diameter på hhv 830 og 300mm. Ved visuell observasjon og dokumentasjon i form av digital video og foto skulle en teste om ristene lot seg kjøre gjennom triplexene og om de tok skade av prosessen.

7 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad 6 Figur 1 Type 380/225 til venstre og Type 504/300 til høyre 2.4 KVERNSUND I regi av Fiskeridirektoratet, kontoret for fiskeforsøk og veiledning ble snurrevadbåten Kvernsund innleid for gjennomføring av kommersiell test av håndtering av Flexirist. Kvernsund er 24,16m lang (Loa) og 7m brei. Fartyet drives av Finnmark Maritime Management AS og har et mannskap på fem. Hovedmotoren er en Caterpillar 3508 på 905 bhp. Kvernsund har vært brukt som tråler på Island under navnet Ægir og Sænes Jr. Fartøyet har diverse vinsjer og kraner og har kraftblokk og triples for redskapshåndtering. Kvernsund er således godt utrustet for redskapsforsøk. Kraftblokka er av typen Rapp Hydema KB-24 og nothaleren er ei Triplex type 504/300. Rorhuset er normalt utrustet med navigasjons- kommunikasjons- og fiskeletingsutstyr. Det er ikke Scanmar eller lignende utstyr for overvåkning av snurrevaden. For øvrig er det god standard på messe, dagrom og lugarer. Ved visuell observasjon, diskusjon/intervju med mannskap og dokumentasjon i form av digital video og foto skulle en teste hvorvidt Flexirist lot seg håndtere i snurrevad. Det ble ikke gjort noen form for seleksjonsforsøk under toktet. Figur 2 Kvernsund til kai i Tromsø

8 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad 7 3 GJENNOMFØRING 3.1 SM TRIPLEX, AVERØY Forsøkene ble gjennomført 6.september d.å. i SM TRIPLEX sine lokaler på Henda, Averøy, med Magne Foosnæs og Snorre Angell fra SINTEF. Da vi ankom SM TRIPLEX, var de nevnte 380/225 og 504/300 rigget opp i en av hallene. Notvinsjene var fullt ut operative. Flere av de ansatte deltok og hjalp til under gjennomføringen. 380/225 Nettseksjonen med innmonterte rister ble først forsøkt kjørt gjennom den minste notvinsjen, noe som viste seg vanskelig. På grunn av at tverrbåndene på ristene var noe breiere enn høyden på rullen (606mm mot 580mm) kilte de seg fast mellom vangene på vinsjen og rullene klarte ikke å dra systemet gjennom. Etter noen forsøk og ved å dra kraftig i linet i forkant fikk vi til slutt ristene ut på andre siden. Ved at tverrbåndene ikke kunne kjøres gjennom i utstrakt lengde fikk de tilsynelatende store og ugunstige påkjenninger. Bøyningsradiusen som oppsto på spilene antas å være tilstrekkelig liten til at den ikke medfører skader. For øvrig observert en ingen skader på ristene under forsøkene men en kan anta at lengre tids bruk vil påvirke tverrbåndene negativt med det forholdet som her var mellom bredde på rister og vinsj. Bilde 1 Flexirist på tur gjennom 380/225 Forsøkene viste at ristenes bredde ikke bør overstige høyden på rullene, da dette gir en vanskelig håndtering og store påkjenninger på ristene. 504/300 På samme måte som for den mindre vinsjen, ble nettseksjonens forkant lagt i triplexen og systemet forsøkt kjørt igjennom. I motsetning til den mindre vinsjen var det her ingen problemer med gjennomkjøringen. Ristene av plast og gummi viste seg å ha meget god friksjon mot rullene. Det var således ikke behov for å dra systemet gjennom. Vi gjorde ulike forsøk med å legge ristene skjevt inn mot rullene samt å reise dem på tvers for å se om dette skapte problemer. I alle tilfellene rettet systemet seg opp og ristene kom igjennom i full bredde uten at tverrbåndene ble hengende i vangene på vinsjen. Bilde 2 4 Flexirist på tur gjennom 504/300

9 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad KVERNSUND Forsøkene ble gjennomført fra 23. til 25. oktober 2002 med Tromsø som utgangspunkt. De seks halene ble gjort nord, nordvest av Andenes ut mot eggakanten. Fisket var moderat med 600 til 1000 kg i halet. På tur ut fra Tromsø ble Flexirist montert i snurrevaden mellom forlengelsen til sekken og selve nota. Nota ble delt og nettseksjonen festet ved å tre et tau mellom maskene. Nota med ristseksjonen ble så greid og gjort klar på vanlig måte. Settingen av snurrevaden forgikk som normalt. Etter at ene tauarmen var satt, gikk ene vingen og videre nota på sjøen. Rista ble dumpet på samme måte som resten av nota og sekken. I følge mannskapet var det ingen forskjell i å sette nota med rist i forhold til uten rist. De kommenterte imidlertid at en burde sørge for at rista ikke blir dumpet foran overtelna på nota fordi den da vanskelig retter seg ut igjen i sjøen. Ved ett av halene hadde bakre del av nota med ristseksjonen gått over overtelna. Dette hadde enten skjedd ved at rista ble dumpet fremfor overtelna under utsetting, eller at vannstrømmen hadde ført bakre del av nota med ristene fremover. At strømen tar nota er noe som også skjer under snurrevadfiske uten bruk av rist. Forskjellen ligger hovedsakelig i at nota vanskeligere greier seg av seg selv i sjøen og hvis nota kommer opp i en vase blir det litt mer arbeid å få orden på sakene når ristene er montert. På Kvernsund hales nota ved hjelp av triplexen. Etter at tauarmene har kommet inn legges haneføttene i triplexen ved hjelp av en frelser og en begynner haleprosessen. Fra triplexen går nota opp i kraftblokka og den blir greid fortløpende. Når seksjonen med ristene nærmet seg båten observerte vi at det sto noe fisk foran ristene og ved ett tilfelle var det snur på linet fremfor ristene. En stor del av fisken hadde imidlertid gått bak i sekken, slik at den observerte snurren måtte ha kommet i slutten av halet/haleprosessen. Etter hvert som ristene nærmet seg triplexen rettet snuren seg opp og fisken som stod i forkant gikk bak i sekken. Bilde 5 og 6. Øverst; snur på linet foran rista. Nederst; nota gjennom triplex Før ristene ble kjørt gjennom triplex forsøkte vi i størst mulig grad å rette de ut i bredderetningen. Ved ett tilfelle ble imidlertid ristene kjørt gjennom uten at de var rettet ut. Det viste seg at når triplexen stod i oppreist posisjon ble linet samlet i en streng og påstanden fra nota gjorde det vanskelig å spre linet og dermed også ristene. Selv om ristene tålte å bli kjørt gjennom triplex i sammenbrettet tilstand anses dette som lite gunstig i forhold til slitasje og skader på tverrbåndene. Ved neste hal la vi ned triplexen (vannrett) de siste meterene før rista. Dermed ble notlinet spredd ut over rullens bredde og rista entret triplexen uten problemer. Vi registrerte at det var meget god friksjon mellom spilene/tverrbåndene og rullene på nothaleren. Etter at ristene hadde passert triplex skulle de igjennom kraftblokka. På grunn av at det her ikke var påstand på linet var ristene utspredd i bredderetningen og dermed litt vanskelige å få gjennom kraftblokka. Ristene stoppet mot vangene på blokka og linet/ristene fikk ikke tak mot gummien i

10 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad 9 blokka. Mannskapet lærte seg imidlertid fort en teknikk med å snu ristene slik at de entret blokka på høykant. Dermed oppnådde en friksjon mot blokka og systemet gikk igjennom. Siden kreftene fra nota ligger i triplexen var det ingen problemer med å hekte nota ut av kraftblokka og ta nytt tak bak ristseksjonen. Plasseringen av ristene og den ekstra forlengelsen i nettseksjonen bak ristene viste seg tilstrekkelig lang til at tørking og sekking gikk som normalt med de fiskemengdene en fikk under toktet. Ingen skader ble observert på rist eller nettseksjon i løpet av toktet. Bilde 7 10 Flexirist gjennom triplex og kraftblokk (nederst til venstre.

11 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad 10 4 RESULTATER / DISKUSJON Den generelle oppfatningen blant mannskapet på Kvernsund og toktdeltakerne var at Flexirist lar seg håndtere i snurrevad uten problemer og vesentlige endringer i operasjonen av redskapen. I forhold til rister av stål kan Flexirist kjøres direkte gjennom tirplex og kraftblokk. Fleksibiliteten og den lave vekten gjør at ristene lett lar seg håndtere manuelt på dekk, og disse faktorene bidrar til den positive oppfatningen. Kværnsund er en godt utrustet båt med hensyn til antall og størrelser på vinsjer/nothalere. Mannskapet hadde også en positiv holdning til å forsøke noe nytt. Det kan tenkes at fartøy med en annen utrustning og mannskap ville opplevd større grad av tilpasningsproblemer. Som vist under forsøkene hos SM Triplex ville fartøy med f.eks. den mindre triplex 380/225 fått problemer ved kjøring gjennom nothaleren. Det bør således vurderes om bredden på ristene skal reduseres med ca 50mm. Forsøkene viste at det kunne være litt vanskelig å få ristene gjennom kraftblokka. Hovedårsaken til dette var at det ikke var strekk i linet foran/bak ristene og at de således var fullt utspent i bredderetningen. De mindre snurrevadbåtene bruker kraftblokk til haling av nota og det er således mulig at de vil oppleve problemer med å ta ristene direkte gjennom denne. Forsøkene fra trål og ved haling av nota med triplex viser imidlertid at når linet er samlet i en streng og med påstand, vil ristene være sammenbøyd og nærmest dråpeformet i bredderetningen. Dermed vil de få tak i gummien på kraftblokka og ikke bli hengende fast i vangene. Som nevnt var det god friksjon mellom ristene og gummien i nothalerne. Dette ble diskutert med mannskapet ombord i Kværnsund, som hadde samme oppfatning. De mente for øvrig at det ikke ville være vanskelig å benytte en frelser bak ristene for å unngå å kjøre dem gjennom blokka. Nota kan hales med kraftblokka frem til ristene. Frelseren settes på nokka, kraftblokka hektes av og en drar ristseksjonen ombord. Kraftblokka hektes på igjen bak ristseksjonen og en fortsetter halinga som normalt. Mannskapet mente dette var enkelt sidene ristene lot seg håndtere manuelt. Det er også muligheter for å benytte en mykere gummiblanding i tverrbåndene. Dette gjør at ristene lettere bøyer seg i bredderetningen og dermed går enklere gjennom kraftblokka. Basert på forsøkene ved SM TRIPLEX, bør en vurdere bredden på ristene. Hvis det fremkommer at en del av flåten benytter nothaleren 380/225 bør ristene ikke overstige 550mm. Som nevnt observerte en ingen skader på rister eller nettseksjon under forsøkene. Materialvalget og monteringen av systemet synes således meget tilfredsstillende. Vi vet imidlertid lite om effekten av lang tids bruk Det ble ikke gjort noen form for seleksjonsforsøk under toktet med Kvernsund. Eneste indikasjonen på at det skjer utsortering av små fisk er uttalelser fra skipperen. Før og etter toktet lå de og fisket i samme området og fikk da innblanding av små uer og annen såkalt skrapfisk. Dette var fraværende med Flexirist innmontert.

12 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad 11 5 KONKLUSJON Forsøkene ved SM TRIPLEX viser at snurrevad-versjonen av Flexirist kan kjøres gjennom en triplex uten skader på rister eller nettseksjon, såfremt ristenes bredde ikke overstiger høyden på nothalerens ruller. De oppfølgende forsøkene på sjøen med Kvernsund viser at det er fullt mulig å håndtere Flexirist ombord i en snurrevadbåt som har triplex og/eller kraftblokk for haling av snurrevaden uten håndteringsmessige problemer og vesentlige endringer i operasjonen av redskapen. De positive erfaringene vedrørende håndteringen kommer som en følge av materialvalget i ristene som gjør dem lette og fleksible samt konstruksjonen av systemet. Håndteringsmessige aspekter begrenser således ikke lenger mulighetene for å utrede rist som et alternativt seleksjonssystem i snurrevad. Takk Til Per Olav Blikås og ansatte ved SM TRIPLEX på Averøy for tilrettelegging og hjelp med forsøkene. Til skipper og mannskap på Kvernsund for godt samarbeid Til Fiskeridirektoratet Kontoret for fiskeforsøk og veiledning for finansiering og organisering av toktet. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd. Bull Gummi-Industri AS har bidratt med egeninnsats og produsert ristene.

13 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad 12 6 REFERSER Angell, Snorre 2002: Developing and testing of Flexigrid in Argentina. SINTEF Fisheries and Aquaculture, Trondheim, August pages. STF restricted. Isaksen, Bjørnar 1993: I. Kort oppsummering av forsøk med rist i snurrevad; II. Monteringsbeskrivelse. Rapport fra senter for marine ressurser nr Havforskningsinstituttet, Bergen, 5.januar s. J , 1997: Forskrift om adgang ti å fiske med snurrevdpose med kvadratiske masker i stengte områder. Fiskeridirektoratet, Bergen, 11.Juli s. Luther, Arne 1998: Vedrørende tvilsom bruk av snurrevad med kvadratiske masker i stengte områder. Rapport til Fiskeridirektoratet, Avdeling for kvalitetskontroll. Fiskeridirektoratet, Kontrollverket i Troms og Finnmark, 10. Juni s.

14 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad 13 Fleksibelt seleksjonssystem (Flexirist, Snurrevad versjon) 1340mm 1240mm Transverse rubber bars 606mm Shackles Longitudinal plastic bars 40mm 500m 500m mm Figur 3 Flexirist, snurrevad-versjon

15 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad 14 Underpanel 25# Overpanel 25# Sidepanel x 2 25# 10.5# à 140 Æ 3.2 PE 1N 1B 10.5# à 140 Æ 3.2 PE 1N 1B 10.5# à 140 Æ 3.2 PE 1N 1B 15# à 140 Æ 3.2 PE 31# à 140 Æ 3.2 PE 35# 26# 42# à 60 Æ 1.8 PA 20 35# 35# 26# 42# à 60 Æ 1.8 PA 20 95# à 140 Æ 3.2 PE 35# 54# à 140 Æ 3.2 PE 38# à 140 Æ 3.2 PE Figur 4 Nettseksjon til Flexirist i snurrevad

16 Testing av håndteringsegenskapene til Flexirist i snurrevad 15 31# N 7# N 19 # N 38# N Taueretning ca 25 Overrist Underrist T 15# T ca 25 Ledepanel 15# N Figur 5 Montering av Flexirist i snurrevad 7# N 19# N 95 # N