Strin6en.j d. gpnrebank. Praktisk og nyttig julegave! Fasadestein, stubbeloftsfyll. A JULEKORT. Flygler, Planoer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strin6en.j d. gpnrebank. Praktisk og nyttig julegave! Fasadestein, stubbeloftsfyll. A JULEKORT. Flygler, Planoer"

Transkript

1

2 L Praktisk og nyttig julegave! Sparebsssen 11 Hjemmets Bank" bar anuendes i a1le hjem. Bruk Sparebossen med kontrabok som gave ued de forskjellige anledninper. Bosser utldnes g r a t l s mot ~t forste rnnskudd au htt C-- Strin6en.j d gpnrebank - Bessk vor Flygler, Planoer Alle drets nyheter i baker og jule- A JULEKORT Stonw-y & monr mockrtrln miutknrr Ronlrah RltCor Zlmmmrmrnn rned flere. ORGLER tra de bedste norske og utenlandske fabrikker. Lempelige vilkdr. - Brukte instrumenfer tas i bytte. Fasadestein, stubbeloftsfyll.

3

4 Gi1 alle skolebarna i Strinda! Nu er det jul igjen, og idr kommer <<Julehilsen fra Strinda>>. Det er tredje gangen den kommer nu, og vi sum har vtllrt med i juleheftekomiteen, hdper dere vit like juleheftet deres denne gangen ogsd. Stoff har det vtllrt i massevis, bdde ti1 tekst og billeder. Vi fikk dessverre ikke plass til halvparten engang. Alle bidragsytere skal ha takk for at dere tegnet og skrev til oss. Yryssordopgaven er en premieopgave. Blandt de riktige losningene vil det ved loddtrekning bli delt ut fern premier. L0sningene md dere ha levert inn pd skolen innen 15. januar YOMITEEN.

5 NAR JULEKLOKKENE KALLER AR kirkeklolkkene en.sttlle julaften begynner A lyde, Apner vi gjerne vinduet og st&r og harer. Nettop ~da i kveldingen legger ldisse toner en egen stemning inn over oss. De stemmer oss ti1 helg ogt hagtid. De baerer helg og hagtid inn i stuene, og vi sier gjerne at nu er julehelgen kommen ogsa iar. Vi minnes et par verselinjer: - klokker enn kimer og kaller, cckaller pd gammel og pd ung, mest dog pd sjelen trett og tung, syk for den evige hvi1e.w Ja, det glemmer vi ikke at disse klokketoner baerer bud ti1 oss mennesker, ti1 'oss alle, ti1 barn og voksne, ti1 sorgtunge og glade mennesker. De minner oss om Jesu komme ti1 verden, og sb sier de at vi skal komme ti1 halm. Derfor lyder de ut over hele landet vart og utover alle land og alle verdensdeler sa langt sorn Jesu navn er kjent. Underlig i tenke ph at klokkedmen skjelver i luiften sa vide om land og baerer bud om Jesus, dette navn sorn er det stsrste i verden og det navn sorn vi er dapt iil. Og denne klokkeklangen trenger inn ti1 det dypeste i var sjel og skaper minner som falger oss. - - Det var ved juletid i Oppe pl5 Frantz Josds land 15 to norske menn i en hytte de hadde laget sig. Det var Nansen og Hjalmar Johansen sorn nu var pa vei tilbake ti1 Norge. De hadde vaert nordover polarisen, 320 km. lenger enn noe menneske hadde vzrt far. Der oppe er det sammenhengende vinternatt i flere mhneder, og denne vinternatten er ikke h spoke med. Is og sne og svaer kulde, og over en er det flimrenlle nordlys, blinkende stjerner og en blek mane sorn tyst og langsomt seiler frem gjennem det deride rum. Alt er stille, engstende stille. SA konl julaften. 24 kuldegrader, kaldt og blhsende. ghvor her er adslig; aldri har vi hatf en slik julekveld,, skriver Nansen i dagboken sin. <<- -- Nu ringer de julens hagtid inn -. der hjemme. Jeg kan hare klokkeklangen svinge gjennem luften fra kirkearnene. Hvor vakkert det lyder.~ --- <<Nu tendes lysene pi juletraerne, barneflok- ken sliplpes inn og danser rurrdt i julblende glede. Jeg ma holde julegilde for barn nar jeg lcommer tilbake. Nu er gledenls tid, og der er fest i hver hytte der hjemme.w 31. desember skriver han:, <<Nu ringer de ut 'det g8mle hret der hjemme. - Vhr kirkeklokke er den isnende vind sorn uler over brae og ismark.>> SAdan kan julens glade stemning og kirkeklokkenes klang om julekveld falge en de lange marke veier langt inn i polarnatten og inn i ensomheten og lyse og vaime op i sinnet. SA vil jeg mske alle barna i Strinda og alle andre sorn kser <<Julehilsen fra Strinda,, at den julehelg sorn vi nu venter, ma f2 skape lyse og gode minner hs hver enkelt, slike minner som en blir glad ved A ta frem senere. En gledelig jul vil jeg onske alle. H. N. OSNES.

6 < _ Juletreet forteller om sig selv. Jeg dalte og dalte. Endelig nadde jeg jorden. Jeg falt ned pi en myk gressbakke. Men uff, hvor koldt det var, da! Jeg hutret og fras, og tenkte rned lengsel pa den varme konglen som hang pi et stort tre, og son1 jeg var kommet fra. En kufot trampet rnig langt ned i mulden, og jeg trodde at jeg skulde ds og aldri se solen mere. Men en vakker vardag da sneen som hadde dekket rnig hele vinteren, smeltet, kjenfe jeg jeg levde, og jeg stakk hodet op gjennem gresstorven. A, hvor forbauset jeg blev da jeg fikk se det grsnne gresset, de store traerne, og farst og fremst den store gloende kulen hait deroppe pi himmelen! Den varmet sa godt. Rundt rnig stod ogsa nogen andre sm%traer ute pa gressbakken. Litt lenger borte rant en liten bekk. Den klukket og lo si muntert bestandig. Vi to blev svzrt gode venner. Nu gikk det mange Ar. Jeg vokste rnig stor og rank, og stundom harte jeg de andre trarne hviske sig imellem om-hvor vakker jeg var. Jeg fikk nok ogsi ord for at jeg var overlegen og kry fordi jeg var penere og rankere enn dem. - SA var det en vinterdag. Sneen 1% langt opover stammen min. Jeg stod og s% utover skogen. Den lille bekken klunket og nynnet under sneen og isen. Jeg var sa underlig tilsinns den dagen. Jeg falte pa mig at det skulde hende noget stort, noe sam helt skulde forandre min tilv~relse. Det hendte ogsa. Mens jeg stod i mine egne tanker og dramte, harte jeg plutselig stemmer borte i skogen. <<Det der mi vi ta, far,>> harte jeg en lys guttestemme si. SA fikk jeg se en gutt og en mann komme fremover ti1 mig. << Ja, det er fint,>> svarte faren. Gutten sprang omkring rnig og si pa rnig fra alle kanter. <<A, for et vakkerl tre!>> jublet han. SA tok mannen frem en 0ks og begynte i hugge rnig ned. Jeg falt overende i sneen. Heldigvis brat jeg ikke av nogen av grenene mine. De andre traerne s% forbauset pa mig. <<Der f%r du fordi du var sa kryp sa de. SA la mannen rnig pa en liten slede,.og avsted bar det. Jeg fikk ikke engang sagt farvel ti1 min beste Venn, bekken. Nu skulde jeg aldri mer fb hare den klunke mellem stenene. SA f8r vi langt avsted. Vi kom frem ti1 en liten vei. Der gikk det lynende fort nedover. Og si var vi fremme ved en gard. Der blev jeg hilst av en jublende flokk barn. En liten pike kom frem og klappet rnig pa stammen. <<Pent juletle,,) sa hun. Jeg blev satt inn i vedskjulet, og jeg stod der ti1 kvelden naeste dag. Da kom de og tok rnig op. De satte en juletrefot under mig, og jeg blev satt inn i en varm stue. Jeg rent svettet farst; men snart blev jeg vant ti1 varmen. SA begynte de sannelig henge pa rnig noe. Det var skinnende blanke rode og bla kuler, glitter og meget annet fint. I toppen blev det satt en vakker stjerne. A, hvor stolt jeg var! Nu skulde de andre trzrne ha set4 mig, tenkte jeg. Jeg frillte rnig som en dronning, - 4 men sa var jeg jo ogsa midtpunktet for alle. sa pi rnig rned skinnende oine. A jo, jeg var nok v&- ker nu. SA slukket de plutselig llyset, og tendte istedet mange sma lys som de hadde satt pa mig. Nu &- gynte de A ga omkring rnig og synge julesalmer. 2, ' hvor lykkelig og glad jeg var! Aldri hadde jeg dr0&+ om at jeg skulde f% st8 der en hellig julekveld, og vaere ti1 glede og hygge for s% mange mennesker. DL_ er ikke mange graner som opnar det. Det syntes var en stor Ere. Jeg stod nu der hele julehelgen. Jig var lett og glad tilsinns. Og da de tok av rnig pynten '. og bar rnig ut, felte jeg ingen bitterhet over det. Jeg hadde opnadd det starste som en gran kan opna: A f% st8 ti1 minne om Jesusbarnet som blev fadt den ferste julekvel'den for nesten to tusen Ar siden. Mildrun S~ther,, skole..% ,-- Da jeg skulde vare barmpike. &-" Det hendte en sommer da vi hadde nogen slekt:, ninger pa besak. De hadde to barn, og de var ganske sma. Den eldste, som var 5 Ar, hette Brita. Den andre, " tre Aringen, hette Svend. Slektningene hadde ikke vzer t pi disse kanter far, og de hadde lyst ti1 A se sig om. I, SA var det en sandag da solen skinte, og vannet var sa speilblankt, at jeg blev bedt om % vzre hjernme og passe barna. De andre skulde ut p% tur. Jeg hadde sleit ingen lyst ti1 % vzre barnepike p% en -slik herlig dag, jeg som ikke var vant ti1 smibarn. Jo, dette skulde bli fine greier! Svend var en ekte skrikerunge, og Brita skal opvartes fra ferst ti1 sist, og ha sin vilje i alt mulig. Det farste Svend gjorde, var A klemme fingrene sine i kjakkendgren. Han satte i et hyl, og det varte bide godt og vel en halv time far jeg fikk ham ti1 A holde op. Ute kunde jeg ikke vzre rned dem, fordi de bare skitnet sig til. SA satte jeg dem p% hver sin st01 inne I dagligstuen, og gav dem hver sin billedlbok. Selv satte jeg rnig ti1 A lese..men om ikke lenge harer jeg rivning av papir, og da jeg ser op, sitter Brita og Svend og drar i hver sin ende av den fineste billedboken min. Jeg farer op og river boken fra dem, men <<Askepott)> og <rtornerose>> var hodene revet av, og prinsene deres hadde fitt rivninger bade her og der, de med. Da Bri- we ta skjanner at hun ikke f8r ha bokeil lenger, begynner, hun A storskrike, og Svend hjelper og& til. A, den skrikingen! Jeg synes jeg horer den enda. Jeg miit-' le ut rned dropsposen min, og la dem fa se den fineste sovedukken min, for jeg fikk dem ti1 ro. De vilde nas turligvis leke rned dukken, men det gikk jeg ikke mejf pi. Jeg var lur nok ti1 A gjemme'3en bort i tide Est stund dter vilde Svend ha mat, og da Brita hlrrte det, vilde hun ogsa ha. SA gav jeg 'dem hver sin bke. Svend spiste op sin, men Brit3 smuldret sin utwer sum ' i; --e

7 hun pleier. SA fikk hun oie pi en liten nipsfl ur oppe pa et skap. << Jeg vil ha den!)) skrek -8 an. Men da jeg ikke vilde la henne fa den, skapte hun sig vrang og satt og furtet resten w timen. Nu begynte jeg ii bli trett av alt maset rned barna og satte mig igjen ti1 A lese. Jeg brydde nlig slett ikke om at Svend gikk ut av doren, og litt efter hadde jeg glemt bade Brita og Svend for den spennende boken ti1 klokken slo 7. Da forst korn jeg ti1 A huske pi Svend. Hvor i allverden var han henne? Jeg sprang gjennem vzrelsene og lette efter ham, men ingen Svend var A se. Jeg blev fryktelig reldd, og alle slags tanker dukket op i 53 hodet mitt. Men der korn jo sannelig veninden min leiende rned Svend. Veninden min sa at %un skulde op ti1 mig, og sa hadde hun truffet Svend pa veien. Hun blev med rnig op, og sa laget vi kveldsmat ti1 barna. Da de +dd& hadde spist, la vi dem ned. Jeg matte beundre 8 - u 6U. knne fordi hun sa snart fikk dem ti1 ro. Da jeg spurie pa rette maten.>) Dette var mitt forste forsok sorn barnehenne om det, svarte hun: ccdet gjelder bare A ta dem pike. Signe Haugen, Strindheim skole, 7. kl. b. Da jeg var julenisse. Kirkeklokkene hadde allerede rned stor hoitidelighet singt inn den storste hoitid i Aret, julehelgen. For oss barn 10d kirkeklokkenes toner sorn et varsel om at snart begynte pakkeutdelingen. Det var nemlig gavene vi barn tenkte mest pa. Min s0ster og jeg skulde ga ti1 vare veninder rned nogen sma julepresanger. Da korn far iiln rned en julemaske og sa at jeg skulda f% klz mig ut sorn julenisse. Jeg fikk pi mig masken og en stor, r0d topplue. Mos fant frem nogen svzre finn-sko sorn jeg tok pa. Min soster vilde vzre med for A se om jeg korn frem i disse crlabbene.), Da vi var fremme, kostet vi sneen av oss, og jeg banket pa doren og gikk inn. Jeg provde A gjore stemmen sa grov som mulig, men jeg hadde mest lyst ti1 A le, for jeg skjonte at det lisrtes unaturlig for en jente A snakke sorn en olding. Heldigvis fikk jeg da ti1 A vzre sa alvorlig at min veninde ikke kjente mig igjen. Da min venindes lille soster fikk se mig, sprang hun bort ti1 sin mor og klamret sig fast ti1 henne. Hun var oiensynlig blitt redd for den <<farlige)> nissen, men da jeg gikk bort og snakket rned henne blev hun efter hvert mere dristig Hun spurte om det var den samme crdovregubben)) sorn hadde gitt henne en dukke forrige jul. Jeg matte na- turligvis svare ja, skjont jeg aldri har provd mig pa % vzre nogen <<Dovregubbe)> for. Da jeg hadde gitt min veninde gaven, sa jeg adj0 sa snart sorn mulig; for jeg blev klar av A puste igjennem den lille maskenesen. PA hjemturen snedde det, og masken blotnet op ti1 jeg korn hjem. Skjegget losnet av masken, sa det hadde jeg altsa blitt kvitt ganske fort. Farvene pa masken smittet over pa mine kinner sa jeg blev aldeles rod, men jeg kom da hjem, riktignok utei~ skjegg og rned rode kinner, men likevel var det morsomt vzre julenisse, ism nar man far tittelen crdovregubb_en.)> Ingeborg Ar0, 6. kl., Bybsen.

8 ET MINNE FRA I SOMMER Sommerferien tilbragte jeg y-,*fi '&fan&*& 9m+w stens studervzrelse. Daren pi Toten sammen med mine foreldre. En sondags morgen skulde vi reise ti1 Lillehammer. Det var Bjornsonstevne pi Maihaugen der. Vi reiste fra Kapp pi Toten rned dampskibet Skibladner. Det er den eneste iijulbit som gir i rutetrafilkk i Norge. Det var en solklar dag. Fra kaien pi Kapp mitte vi ro ut ti1 biten. Det var for grunt i legge ti1 inne ved kaien. Skibladner var hvitmalt og fin. Pi hver side av den var et hjul sam gikb hurtig rundt og pisket vannet s% det blev hvitt av skrum. Undtatt bolgene av skibet, 1% Mjosa blank og stille som el speil. Pi begge sider av vannet var det store girder rned frukthaver omkring husene, og store opdyrkede - jmkr. Skibladner gled nu stille capaver Mjosa. Det forst? stoppested vi korn til, var Gjovik, og der var det en masse folk pi kaien. Da vi var nesten fremme, si vi der hvor Ligen renner ut i Mjosa. Kaien i Lillehammer er i en utkant av byen. Vi spurte en gutt om veien ti1 hotellet hvor vi skulde bo. Da vi korn dit, hvilte vi oss en stund. Edterpi gikk vi op pi Maihaugen og besi de Sandvigske samlinger. Der si vi en gammel prestegird. Det forste vaerelset vi kom ti1 der, var pre- ti1 ovnen i dette rum g&k ut i et annet vaerelse. Hun som viste oss rundt, sa spprkende, at det var for at presten ikke skulde forstyrres i sine studier nir det blev lagt i ovnen. Storstuen var en meget stor og pen stue, tapetet pi veggene var hindmalt pi strie. Efterat vi hadde forlatt prestegirden, korn vi ti1 en gird som blev kalt K'apteinsgirden, det skulde vzre den farste gird i Norge som var bygd rned to etasjer. Si korn vi ti1 en irestue rned ipent ildsted midt pi gulvet. Det var ogsi en masse andre bygninger der, det var kirker, moller og verksteder fra gammel tid. Tilsllutt si vi el stort innhult tre rned et falskmyntneri i. Det var avsaget omtrent si hait som et enetasjes hus, og det var si tykt at vi son1 var tre barn, ikke nidde rundt det om vi tok sammen. Dsren var bare et stykke som var saget ut av selve stammen, og den gikk pa store smijernhengsler. Oppe fra haugen hadde vi vidt utsyn over Lillehammer og Mjgsa. Om kvelden blev skuespillet Sigurd Jorsalfar av Bjornson opfort pi ~aihaugens friluftscene. Det var meget interessant B se. Magnhild Holte, Berg skole, 7. kl. Min fgrste sorg. Min forste sorg var over lammet mitt. Jeg fikk det av bestemor da det var bitte lite. Bestemor bor i Opdal, si hun m5tte sende det rned toget. Jeg var ned pi stasjonen og hentet det. Med det samme jeg fikk se det, satte det i i brzke, akkurat som det vilde si goddag fil mig. Det var snehvitt. Jeg syntes jeg aldri hadde sett vakrere lam. Jeg kalte det Tulla. Om dagene nir jeg slapp det ut, korn det bestandig springende efter rnig, bide inne og ute. Det 1% ogsi pi fanget mitt. Nir leg gikk bort, kom det efter mig, hvis jeg ikke stengte det inne. Si korn vinteren, og da mitte det stenges inne far alvor. - Men jeg var borte hos det hver dag. Jeg hadde da rned noe godt ti1 det, enten litt salt eller flatbrud, og si snakket og kjaelte jeg rned det. Si korn viren. Jeg gledet mig si ti1 at lammet skulde f i komme ut igjen. Men det fikk ikke vaere hjemme

9 mange dagene, for det var blitt si stort nu at det mitte op i marken. Det var langsomt da Tulla var borte. I&gn somme sondager var jeg oppe i marka og si om lammet. Nir jeg lokket pi det, korn det bestandig - springende. Jeg hadde da oftest litt salt med ti1 det. ' En sondag vi skulde ivei og se om det, var det borte, og alt det vi lokket, si korn det ikke. Vi lette da en stund; men vi fai~t det ikke, og Ci mitte vi tilslutt gi hjem. Jeg fikk ikke sove den natten. Jeg tenkte pi lammet mitt. Kanskje det hadde gitt sig utover et stup og slitt sig ihjel? Jeg kunde ikke tenke rnig ti1 at Tulla var d0d.- Neste dag skulde far og en ti1 ivei og lete dter det Jeg gav mig ikke for jeg fikk vare med. Da vi hadde lett en halv times tid, korn vi ti1 et bratt berg. -Men hvad si jeg? Der 15 Tulla! Jeg sprang bort til. Men det rorte sig ikke. Da korn far og tok i det. Han sa det var dgdt. Det hadde gitt sig utover berget og slitt sig ihjel. ' Jeg fikk en klump i halsen. Jeg var griteferdig mange ganger pi hjemveien. Da jeg korn hjem, sprang jeg op pi sovevxrelset og la mig over - sengen og grit. Elvida Olso, Asvang skole, 7. kl Pa sykehuset. Jeg hadde mange ganger h0rt om sykehuset, sett det ogsii, men jeg hadde aldri v ~rt der. Men i sommer blev jeg syk. Jeg blev syk en fredag. Lordag hadde vi doktor. Han sa at jeg mitte pi sykehuset, og han trodde at jeg mitte bli operert. Og jeg sorn lhadde gledet mig si ti1 eksamen, for ifjor blev jeg ogsi syk like for eksamen. Straks jeg korn dit, bar de rnig op pi badet. Jeg li lenge og ventet. Men endelig korn da doktoren, og jeg blev undersokt. Dioktoren sa at jeg ikke skulde bli operert straks. Efterpi blev jeg kjort pii trallen inn pi barnestuen. Der var det mange senger. Det var biide smi og store barn. Noen hadde ondt i benene, andre i ryggen, to var blitt overkjort og noen-hadde verk i lungene. En literi gutt som nylig var operert, 1i og grit hele dagen. De bandt ham fast ti1 sengen for at han ikke skulde fi reise sig. Og vannglasset mbtte han ikke fi fatt pi. Hver dag li vi og ventet pi at klokken skulde bli to. Da fikk alle sorn bodde i byen besok. Men de sorn bodde langt pi -.indet, de fikk sjelden noen. Alle de sorn ikke hadde ondt i maven, fikk gotter hver dag. Og hendte det en dag de ihke fikk, grit de. Jeg blev ikke operert. En formiddag da overlgxen kom pi visitt, sa han at jeg skulde fii sti op. Neste dag skulde jeg fi reise hjem. Da kan dere tro at jeg blev glad. Johanne Ofsfad Nidarvoll skole, 6. kl. b. Pd besgk hos de urtderjordiske. Det var kvelden f0r julaften, og jeg hadde lagt mig. Jeg 15 og tenkte pi hvorledes de underjordiske hadde det. Mens jeg lii og tenkte, sovnet jeg. Jeg syntes jeg var pi besok hos nissene. Vi var i en stor sal, og midt pi gulvet stod det et stort juletre. Borte i en krok satt en gammel, gammel nissegubbe. Han satt og spilte pi en fele. Jeg var si forundret at jeg blev bare stiende borte ved dgren. Men der korn det en liten kar bort ti1 rnig og bukket dypt og sa: +Vxr si god og korn frempi og sitt! Vi er ikke farlige nogen av oss, det vet du vel.>> Jeg var litt redd i f~rstningen, men blev modigere da jeg hadde vart inne en stund. Jeg gikk bort ti1 den gamle gubben borte i kroken og spurte si forsiktig jeg kunde: ((Var det du sorn var hos oss julaften ifjor? Du er si forferdelig lik den karen.>> (<Ja, det var rnig det, ja.>> ((Var det hos dig jeg fikk de fine skiene ogsli?>> spurte jeg. crja, det var det. Hvordan er de 3 renne pi da?>> spurte gubben. ((De g5r ganske bra,>> sa jeg. Om en stund begynte gubben i spille igjen, og alle de smi nissene hoppet ornkring juletreet. Jeg blev bare stiende og se pi, for nissene var morsomme. De gikk ikke ruildt juletreet stille og rolige som vi bruber. De hoppet og dansef, og de sang rare sanger. Si slo nissemor pi et lokk, og alle nissene samlet sig om henne. (,NU skal vi spise grot,>> sa hun. ((Grot med rosiner i?>> ropte de i munilen pi hverandre. c<ja ikveld er det rosiner i groten,>> sa nissemor. +Jam, nam!>> sa de, ~g-dsvar borte ved bordet i ett sprang. ((Sitt nu rolige, bassene mine, si kommer groten snart ogsi!~ brummet gubben. Han var kommet sig bort ti1 bordet, han ogsi. An, hvor jeg slo mig! Jeg falt ut av sengen rned et brak, si mor viknet og korn inn og sa: ((Hvad er det du holder pi med da, barn?>> (< Jeg falt bare ned av stolen da jeg satt og spiste grut hos nissene,>> sa jeg. Si krabbet jeg op i sengel? og la rnig ti1 i sove igjen. Julie Hegstad, 7de kl. Ranheim skole. I siste liten. Det var lille juleaften. Jeg hadde alle julegavene ferdige, si nar som 6n. Derr var ti1 pappa. Jeg hadde jo nesten to dager i gjsre pi, men jeg hadde bare nogel1 f2 orer igjen pii sparebgssen..alle sparepengene haldde jeg brukt op ti1 de andre julegavene. Det kunde jo tenkes at jeg kunde fi ti1 % spare si mange penger at det kunde Mi en liten presang til. Lille julaften gikk, og julaften kom. Enda hadde jeg bare 13 ore pi bossen. Et uheldig tall. Huff! Jeg vilde ikke sporre de andre

10 om A f% nogen orer heller, for det var s% leit, syntes jeg. Det meste av formiddagen gikk rned ti1 % pakke inn julepresangene og stelle rned andre smiting. Jeg gikk og sturet hele tiden. Klokken blev 12, og jeg mitte springe et zrend. Jeg hadde s% vidt kommet ut p% veien, da det ropte: <<Hal10 du! )) Jeg snudde mig, men si ingen. Det ropte det samme en gang til. Da opdaget jeg hvem det var. De4 var den damen som nettop hadde flyttet inn ti1 oss. Jeg sprang bort ti1 vinduet. <rdu vil ikke vaere si snild i springe bort ti1 den narmeste butikken og gjrare nogen innkjop?>) spurte hun. <<Jo da, jeg skal da samme veien,,) svarte jeg. Jeg blev borte et kvarters tid. Jeg fikk 50 ore hos den nye leieboeren, da jeg korn tgjen. Jeg takket og gikk. Da jeg korn hjem, sa mamma: <(Hvar snar du blev da, her skal du f% nogen orer ford1 du gikk.>> Jeg fikk 12 ore. Nu hadde jeg akkurat 75 ore. Hurra! Nu visste jeg hvad jeg skulde kjrape. Jeg lop bort ti1 kjosken. Mannen trakk gardinen ned akkurat da jeg var like ved, men doren var ikke list heldigvis Jeg spurte andpusten: <<Har De Tiedemanns miksture?)> (,En eske igjen, lille Venn,>) svarte mannen. <<La mig f% den da,>> sa jeg. Da jeg korn hjem, pakket jeg inn esken i minst tre avispapir, og sii et pent julepapir. Siledes gjorde jeg rned alle pakkene, s% blev de store. Jeg var ikke lite kry da mamma ropte inn fra bestestuen: <%Nu kan dere komme,a og jeg kom rned fanget fullt av store pakker. <<Det var da smi pakker du kommer rned denne gangen da, jeg har jo ikke sett at du har arbeidet rned en eneste en, jeg,,) sa pappa. <<Men det var i siste l k -jeg blev ferdig med dem og,~ svarte jeg. Si gikk vi rundt juletreet, og siden spiste vi en he1 del deilig mat. Vi feiret julen rned glede. Sigrid E. Bien, 6, kl. b, Strindheim skole. dre bg mindre, og ti1 slutt er hun like liten sorn aissegutten. Han gir dragen noen ordrer, og i susende fart flyver de ut gjennem vinduet. Utover mot havet barer det. Snart svever de henover den speilblanke havflaten. En havfrue vinker op ti1 dem, og nissegutten vinlgg. igjen. <<Se, der er eventyrland!)) sier nissegutten plut- ' selig, og peker mot en skinnende stripe langs horiscgg ten. Nu skimtet de nogen hoie, hvite tirn. Nissegutten fortalte at de var av marsipan. Rundt omkring tarneep kjorte leketraistog rned sm5 nissebarn og alfer. OppeT1 luften fl0i det leketoisflyvemaskiner og somn~erfugler. Hvem som helst kunde f% flyve. <<Der bor eventyrkongen,), sa nissegutten og pekte pi et stort marsipanslott. Kongen selv kom nettop ut, og han hilste prinsesse Ragnlhild velkommen lil eventyrland. Nissegutten sa farvel ti1 henne, og eventyrkongen viste henne rundt I landet. Istedenfor vann var det brus i sjoene. Stenenc. var av sjokolade og marsipan. Prinsesscn spiste alt hun bare orket. Da de hadde hilst p% Hans og Grete, samt, trollet i bergene bli, vilde hun hjem. Eventyrkongen kalte pi en leketoisdrage. Hun satte sig pi, og i su:' sende fart bar det hjemover. Snart si de slottet, og som en pi1 for de nedover mot jorden. Gjennem vindusruten for dragen. Prinseesen lukket rainene i forskrekkelsen:' Da hun atter slo oinene op, var hun alene i barnevarelset sammen med dukkene sine igjen. Bjmn Skaun, Asveien skole, 5. kl Prinsesse Ragnhilds reise ti1 eventyrlad. En dag satt prinsesse Ragnhild og lekte sig i barcle- \jarelset. Hun hadde tatt alle dukkene sine frem. Plutselig horer hun en rar lyd fra vinduet. Hun snur sig for % se hvad det er. Pi-vinduskarmen stir en rar liten fyr i rod topplue. Han bukker dypt for prinsessen, og sper om hun har iyst ti1 i vxre med ham ti1 eventyr- Da vi lekte indianeye; + land. <<Ja, det vil jeg gjerne,), sier hun. Nissegutten hopper iled p5 gulvet der *Ragnhild st%r. S% bliser han i en liten floite, og i det samrne kommer det svevende en leketraisdrage inn gjennem vinduet, og den daler ned pi gulvet. <<Vaer si god % sette dig PA,>) sier nissegutten rned en innbydende bevegelse rned hinden. <<Men den er dog altfor liten for mig,,) sier hun, men nissegutten sier at hun bare ma sette sig. Men i det samme hun skal ti1 5 sette sig, begynner hurl 5 bli min- En sondag ihrast sa mor at vi mitte ta oss en tur ut, hun vilde ha det stilt en stund. Vaeret var fint og vi f6r snart nedover trappene. <<Hvad skal vi finne pi?>> sa Reidar. cvi gir i skogen og leker indianerp sa jeg. <, Jentene skal ogsa fa vxre med,.hvis de er lydige., yi ~ustet oss rned buer, revolvere og sabler. Jeg hadde ogs5 kniv og fyrstikker med. <<Opstilling!>> kommanderte jeg. <<Fremad marsj!)) Og ivei bar det. Vi mar-

11 sjerte ti1 vi korn op ti1 sommerfjsset pi Ffermstad. Der skulde vi dele oss i to partier. Reidar, Sigrid og Beret '~3- pi et parti, Bjsrg og jeg pi det andre. Da vi var skilt, holdt Bjsrg og jeg krigsrid. jeg hadde bue, revplver og sabel. Bjsrg fikk sabelen og jeg skulde ha buen og revolveren. Jeg matte vise Bjsrg hvorledes hun skulde bruke sabelen. Si sa jeg ti1 Bjorg at hun skulde gi frem og speide. Jeg holdt buen klar.om nogeil skulde kamme og forfslge henne. Hun korn tilbake og fortalte at hun hadde sejt at Sigrid hadde sprunget og gjemi sig bak en enerbaerbusk. Vi skulde nu ti1 angrep. Bjorg var svaert ivrig efter i sliss. Da fir jeg lse et hode stikke op bak en busk. Vi bsier oss ned, og i det samnle suser og plulcket ugress. Haven var aldeles ny. Tante Marit ropte pi oss at vi matte komme inn og spise. Og da vi var ferdige rned A spise, gikk jeg og Hans og Frsy ut rned badeballen min. Vi holdt pi A kaste den i varet. Frsy bjeffet efter den. Plutseliig bet Froy ballen si den gikk i stykker. I tusen knas gikk blara sunn. - Vesla Herje, Berg skole, 8 br gl. Gbr i annen klasse. en pi1 leit over hodene vire. Jeg sendte en pi1 tilbake, 5.:- og den traff Sigrid bent i hodet. Da kommer de alle stormende frem. Bjsrg fektet rned sabelen rundt sig. Jeg fikk drevet dem tilbake. Men Sigrid vilde visst ilcke gi -- sig. Hun og Bjsrg holdt ennu pa i fekte. Da rned ett gir sabelen ti1 Bjsrg tvert av. Da blir hun sii sint at ' hun hiver den stumpen hun har igjen efter Sigrid. Jeg fanget da Sigrid. Hun ropte om hjelp, og Reidar og Beret korn til. Men vi vant over dem. Vi var nu bra sultne og gikk heim. Mor var glad over at vi hadde vart borte si lenge. Hun laget god mat ti1 oss. En skoletur. Anders J. Huseby, 13 ir, BrurPk skole En dag fortalte larerinnen at vi skulde ha tur ti1 Fjeldsaeter. Vi gikk og gledet oss lenge i forveien. Endelig korn dagen. Vi.skulde msje op pi skolen klokkeri Pa landet. ni. Det var klarvzr og solskinn om dagen. Alle barna var mstt op presis. Somlme hadde ski eller spark, og ~e~ har vaert borte i hele ~Omner alene. Far og Kari - somme hadde kjelker. Endelig bar det ivei opover bakvar borte i itte dager. Marit og mor og Erik var hjemme. kene. ~~t var litt tungt gi; men frem kom vi da. ~~t Vi reiste i midten av juni. Far og onkel Karl bestilte var en masse barn fra byen som skulde ti1 ~ j ~ log- d ~ ~! en bil klokken to om natten. Biten reiste klokken tre. si. vi glade da vi var kommet op, for vi var bide Da vi kom frem, stod Hervor, Marit og Kire og tank torste og sultne. Vi stormet inn i det varme mmmet, og ~aroline pi kaia. Ola begynte i snakke med en gang her vi varm melk, og spiste smsrbrsd til. Efterpi han kom sig av biten, for han var ikke undselig, men gikk vi ut og sa litt mkring. I et skur fikk vi se to all? vi andre mr si genert. Kari l-'ar verst. Og si sprang vaskebjsrner, som klatret omkring. Senere gikk vi ti1 Skivi op, jeg sprang fsrst av alle sammell. Jeg larte lloget si~en, hvor det var stort langrenn, som jeg ikke hadde llytt av dem, det kaltes lvikula er gjomt, og si lekte vi sett pi for. Det var morsomt i se lsperne komme inn. sur og d gjemkul. Hervor, hlarit og Kire PA sta- De var bide slitne og trette. Da lspet var slutt, drog sjonen. Men vi andre li i villaen hots bestefar og bestemor, for de bodde der. Hver morgen korn de fra stasjonen for vi var viknet. Straks vi viknet, spiste vi, og ' wed en gang gikk vi ut og lekte. Neste dageil skulde vi reise rned motorbit ti1 Strom og besske tante Marit og onkel Fredrik og Hans. Jeg hadde rned mig badeballen. Jeg holdt pi i kaste den op og ned. Den datt aldri ried, flor jeg holdt den fast i remmen. Og si stod vi av pa en rar brygge. Den var vel rar. Det var si mange bittesmi hus som stod der, som var fulle av fisk. Vi gikk opover en bratt bakke. Ola og Karstein gikk langt nede i bakken, for de var si klar av i gi. Nu si vi en lang grprnn slette langt borte. Og heldigvis si var vi fremme. Vi hilste pi dem. Hans og tailte Dordi var ute i haven -9-

12 vj pi hjemveien. Det gikk i susende fart nedover bakkene, og snart var vi hjemme. Middagsmaten smakte go&; men vi var enige om at det hadde vaert en mar- - - som tur. Mdlfrid Anthonsen,. 4. klasse, Asveien skole. En uheldig skitur < _ ---. cr-.. Det var en dag like far jul. Jeg viknet noksi tidlig om morgrnen og var Ute og kjente PA f0ret. J'% hadde med sig mennene lange stykker. Da lo vi mdt. Neste oemlig bestemt mig 61 ~r0veho~~e mine nye ski. dag vi ti1 Kalvig med &rottene, som sendes var utmerket. Ingen av de andre guttene var stilt OP videre ti1 Bergen. Den store kassen blev heist op pa mda, si jeg matte dra ivei alene. Jeg fikk P; mig skine kaien i et heiseapparat. Derefter rodde vi bort ti1 en sjo: I en fart og la ivei si sfl0spruten stod omkring mig. Jeg b, ti1 fetter Rasmus. Han bodde der for s!ommeren for la kursen mot en liten hoppbakke som nmrsll1eha gjore i stand fiskesk0iten deres, sm hadde forlist i trear. Del hadde falt litt nysne om natten, sa bakken var vjnterotormen. Utenfor la to sma, fine, hvite robitera ~nyk cg fin da jeg kom dit. To~~fart takes, sa jeg Sjobua var i mange etasjer. Ferrste etasje var et sbrt ti1 mig selv. Jeg gikk OP toppen og stod litt lurte veldig lagerrum riled fiskenett, salt-tsnner, fiskekasser og for jeg satte ti]. Men SA mannet jeg mig OP Og la ivei. sjast.vler, som hang under bjelken. I annen etasje var ~ egikk t gli~mrende,-og jeg var over hoppet for jeg visste det flere soverum rned nummer pi hver d0r. Da vi kom av det. ~ evar t noksi mye sprett PA hoppet, si det var in, i Rasmus' rulm, spilte han pi sin grammofon: vanskelig i holde balansen. Men jeg klarte mig da denlne,ige>> og * D gamla ~ du fria>>. ~~t skulde vaere dl Ere gangen. Jeg gikk tilbake igjen for 2 se hvor for OS, sa ban, for vi var halvsvensker. Si kom vi inn hadde hoppet. Det blev 15 meter, regnet jeg ut. Det. hushajlderskens rum. Der hadde hun dekket pi med sar ikke si aller verst, syntes Metrene jeg brukte kaffe i kjempekopper og Kalvig.bred. Det smakte vei var muligens i minste laget. gikk jeg op og satte godt! I Mje etasje var det ogsi sovemm rned flere igjen, for jeg var mere modig nu. Men det samme jeg,nger i hvert rum, den ene sengen ovenpi den annen kom ti1 hoppet, skar den ene skien ut, og jeg flakset Sjsbua benyttes som et slags hotell i fisketiden. Da vi gjennem luften som en skadeskutt kra'ke. Jeg giy rundt den to timers lange vei, fikk Ingrid og jeg i tull ned gjennen~ hele unnarennet, og havnet ti1 slutt i lljelpe ti1 ro. F~~ sa at vi var riktig flirike. ~t skd en snefonn nede PA flaten. Jeg var temmelig 01- i hodet det SA trangt mellem skjaerene at det kalles Lalmbe; rned det samme, men jeg fikk da omaider kravla mig OP, rzva. - Dagen efter rodde vi ti1 en annen 0y ute i havet, og begynte i se PA Sandelk hadde ikke den ene SO, heter Gis0y. Ingrid og jeg holdt ass mest rned de skia sprukket tvers av. Jeg var PA griten da jeg merket andre barns i motorbiten, men lille Marta syntes det var det, og jeg var visst temmelig sid i munnvikene da jeg mere 2 sitte i en stor krabbekasse og ro rned en halv ruslet hjemover rned den ene skia pi nakken. Are. Vi fikk smake laks som de selv hadde fisket, for dd er meget laks i Gisery. Den sommeren hacdde de fitt ni Gunnar Leikvoll, Radheim skole, 5. kl. b. hundre kilo. Da vi rodde tilbake ti1 Vaerey, var det helt msrkt. Vi si ikke annet enn blinkene fra Kvanhovden og Yttersy fyr. Det var vel at kusine Marie var med og rodde, for hun kjente iil hvert eneste lite skjaer. Marie fortalte at engang hun var alene ute i en seilbit, kom - Et sommerminne. det en kastevind og veltet biten. Men efter hvert SO^ 1 biten gikk rundt, krabbet hun opover, si hun blev sit- Da vi i sommer var pi Vestlandet, gjoude vi etpar da- tende pi kjslen. Hefldigvis var det nogen menn i en angers besclk i Vzrey. Det er en 0y langt ute i havet; sam nen bit, som si henne og kolm ti1 hjelp. Vi barn blev mcrbror selv har dyrket op, fra mose og lyng ti1 en fin virkelig litt redde i mc?rket, og lille Marta krop op i fangird med seks kyr, flere kalver og en masse sauer. Den get ti1 mor og sovnet. dagen vi kom, haldde de hentet seks vaerer fra Havrrya. - Liv Ytrehus, A Bide Per og drengen hadde vaerene i band, for i f i dem Strindheim skole, kl. 4 a ned ti1 bithuset, der de skulde slaktes. Vaerene drog a

13 Sk jmeungen. En upbw1.e fra sommederien. Sommeren 1929 var jeg i Bods pi bessk hos en venen bodde far 'g sin redei heit d' inde av mor. Jeg kaller henne tante, og hennes far kalpeltreet. Den had& ire sesken, alle likedan Sam ler jeg bestefar. Bestefar bar forr;tninp i byen, og en v. De skrek munnen pi hverandre dagen langy nydelig villa tett ved byen. Han bar ogsa fj~s. I fjsset 'g fikk gjort enn mate dem. er det 4 kuer og mange hens. Men det aller beste at de En dag da sommervinden var litt sterk, falt den ene har en svaer St. Bernhardshund som heter Boy. Han blev av saskenene dens ned og katten tok den. Den siygge, min lekekamerat. Alle steder hvor jeg gikk, var Boy med. fzle katten. Skjareparet gjorde sitt beste for A berge Han passet godt pi huset, men en natt hendte det noget. ungen, men det hjalp ikke: Ikke lenge efter var det Tante mitte reise en tur ti1 Oslo. Hun reiste kl. 11 om afsin tur Q falle ned. Den falt hirdt mot marken og ten. Samme aften v2knet begge pikene kl. 12 rned at Boy kk vingen sin. Den 18 lenge i gresset og skrek. Men stod utenfor daren og skrapte og gjsdde. Pikene bad kunde ikke hjelpe den, og den 18 der hjelpelss. Ds ham gi og legge sig. Boy brukte i ligge i en stor kurv ar det jeg fant den. Jeg tok den op av gresset, la den nede i gangen, men han vilde ikke legge sig ti1 ro. Pihuen min og bar den inn i stuen. Den var redd mig, kene tok ham si inn ti1 sig, men han li bare og knurret. en skrek ikke, men jeg kjente at hjertet banket sterkt i De kunde ikke forsti hvad som feilte ham. Mitt vaerelse en. Fsrst vilde den ikke spise noe, men da etpar dager 15 naermest trappen. Jeg viknet kl. 1/23 rned at det gikk hadde gitt, og den var kommet i vane rned Q se mig, spi- i dsren hos mig. Jeg blev stiv av redsel, for inn korn en litt, og efter hvert blev den mere og mere tam. full mann. Jeg satte i i rope <<mamma>>. Han vinket ti1 jeg baere den omkring hvor jeg vilde, ikke en- rnig og sa at jeg skulde bare ti stille. <<Jeg skal ga tten var den redd nqr jeg bar den. Katten slikket straks,>> sa han, og det gjorde han ogd. Da jeg hsrte sig om rnunnen, den hadde visst lyst i smake pi den. han gikk ned trappen, listet jeg mig op og gikk inn ti1 En dag hadde jeg den rned pi skolen, men jeg kunde jo l~ikene og vekket dem. Jeg fortalte at det hadtde vaert en ikke ha den rned inn. Si la jeg den ved en sten, og der full mann inne pi vaerelsethos mig; men de trodde jeg satt den ti1 jeg sluttet den dagen. bare hadde drsmt. Men med ett fir de hare en st& uten- Da den blev stsrre, satte jeg den oppe pi en stolpe ute for. Vi vekket si bestefar og gik'k alle ned, Boy farst. Da I girden. Da hendie nee rart. Moren som den si lenge vi kommer ned i gangen, fir vi se at der er hadde vaert ifra, %om flyvende bort ti1 den, gav sig ti1 a slitt i stykker. Mannen hadde rotet alle steder. I spisestryke fjaerene dens, og efterpi flsi den efter mat og gav stuen stod darene ti1 bufeen ipne, men ingenting var tatt. sig ti1 2 mate den. Den laerte aldri Q spise selv, nebbet Men i kjdleren og i spiskammeret hadde han forsynt sig. dens var skjevt. NQr ungen var inne, koim ofte moren Han hadde drukket op flere flasker 01 og sslt utover og kakket pi ruten og vilde inn ti1 den, og for hver gang romme. Et spekelir var borte, og meget mer. Politiet noen hjemme korn ut av dsren, satt moren pi taket og blev varslet og korn rned en gang, men tyven var forskrek. Si husker jeg en dag Pelle satt ute i girden svunnet. Ingen uten jeg hadde sett ham. Poliliet spurte alene. Da korn katten listende bort ti1 stolfpen, strrak sig om jeg kunde si hvordan han si ut. Jeg sa han hadde fsrst kjaelende optil den og si begynte den 2 klatre op. msrkebli bukse, brun trrrie, gri hue og briller. Politiet over. Jeg stod i kj~kkenvinduet og si pq, ferdig ti1 i gikk, men vi torde ikke legge oss. Pikene begynte i springe ut. Med ett korn skjaeremoren flyvende fra pop- ordne up. Inne pi spisestuen i en sykurv Ii det en papirpeltreet og begynte 2 slite katten i halen. Dere tror kanlapp, og pq den hadde han skrevet: <<Undskyld! Gentleskje ilkke det er sant, men det er det. Katten blev arg den rnannstyven>>. En ny hqndveske som jeg hadde, 18 inne I gangen og gikk sin vei. Den gangen berget moren un- bestestuen pi et bord. Han hadde brukket l%sen i gen sin. Og dagene gikk, og Pelle vokste litt, men ikke stykker pi den. Dagen efter korn politiet og fortalte at meget. Den laerte aldri 2 flyve, vingen hadde fitt skade tjven var fakket. Jeg mitte vaere rned ti1 fengslet og se for alltid, mm den hopplet da omkring. Si en dag den om jeg kunde kjenne ham igjen. Jeg hadde ikke lyst ti1 hoppet iomkring i gqrden, fant den pi i ta sig en tur i gi dit, men en av pikene fulgte mig. Da vi korn dit, utgjennem porten. Da korn en bil i susende fart. Pelle fulgte pditiet oss inn i et vaerelse. Der satt 4 mann. Jeg hoppet bort i hjulene. Hjulet gikk over den, og stakkars blev spurt om jeg kunde kjenne tyven igjen, og jeg pekte v drept. SA grov jeg den ned i haven, satte en pi ham. Men tyven sa: <<Jeg har aldri sett henne fsr.>> pinne rned Pelle pi over, og der ligger den nu. Ja, dette Vi fikk sq gi hjem. Et par dager efterpq kom Boy rned Pelle, og snildere Venn har jeg ikke hatt. spekeliret; han hadde funnet det nede i haven. Tyven frkk 3 mineders fengsel. Han hadde ogsi gjort innbrudd Egil Scheide, flere steder. Dette hendte fsrste gang jeg var i Nord- Nidarvoll skole, 5. kl. land. [nger Bjornstad, Ranheim skole, 7de kl. a

14 Det var en vakker maidag. Jeg fulgie en liten skogsti som snodde sig mellem traerne. Om litt kom jeg ut pi en lysning i skogen hvor en liten bekk rislet avsted. Jeg var komlmet for i se om det ogsi iir var kommet fioler her. Og ganske riktig, der stod de ferrste blomster hdt ~ltsprungne. Jeg satte mig ned pi gresset, plukket en av dem og si naie pi den. <<Vakrere blomst finnes ikke,>> tenkte jeg. Og rned de morkegrernne blald, den fine lysegrnnne stilken og den hlifiolette kronen, er fiolen ogsi en pen bliomst. Jeg synes aldri det blir helt vir far fioilen kommer. Fin og skjaer vugger den i den linne virvinden. Det var som om den sang ti1 mig: Kom hit ut og se mig, jeg er si fin og skjaer. Se nu litt omkring dig, jeg er dig ganske naer.>> Ragnhitd 0ien, Solbakken skole, 3. klasse. og gikk i kjelkebakken for 8 renne oss. Der var det moro. Det var fuilt av barn; store og smi. Det var rasenide morsomt hele dagen. Vi var pi3 Frosta helt ti1 annen piiskedag, da reiste vi hjem. Det var den morsom'ste pisketur jeg h'a~ vaert rned pi. Ingebjorg Aune, hvang skole, 4. kl. Litt om Leira gods. Leira har fra gammel tid vart et siort gods. Far branden i fjorherst var der to store stuebygninger. En hvit bygning som var hovedbygming, rned mange vaerelser, og en gri bygiling rned enda flere vaerelser. Den kunde ha inneholdt 20 leiligheter. De som bygde op sluebygningene og ringburet, var f rerkenenle Rodenhoff. En pasketur. Mine foreldre og min serster og jeg bestemte at vi skulde reise ti1 Frosta pi pisketur. Jeg og min saster gledet oss slik at vi tenkte at den dagen vi skulde reise aldri kom. Men endelig kom den. Om morgenen sprang vi pi butikkei~ for i kjope det vi skulde ha rned oss pi turen. Vi reiste fra byen klolcken 4 om efterrniddagen. Vi hadde kjelken rned oss. Olmbord p i biten var det si meget folk, at det var umulig i kolmme inn i en lugar. Det var ski overalt. Hvor vi gikk, syntes vi det var ski. Pi Frosta var det aldeles hvitt av sne over alle markene. Det var bra vi tok rned oss kjellken, for det var fint f~re, og det var mange store bakker. Da vi korn frem, fikk vi mat, og da vi hadde spist, satt far og mor og tante og snakket sammen en stunld. Men da sa mor at vi matte gi og legge oss, for klokken var ti. Vi sa da god natt og gikk og la oss. Vi sovnet naesten rned en gang. Naeste morgen var det fint solskin og deilig fare. Vi klaedde pi oss og spiste. Jeg og min ssster tok kjelken Bygningene b'lev fredet. Leira eiedes senere av oberst Krog, men han mitie selge girden, og den gilck ti1 auksjon. Oveseil fikk iilslaget. Han blev si spurt om kausjoner. Da banket han pi en pank han hadde i hinden og sa: <<Her har jeg kausjonene.,, Han betalte da ut girden. Pi Leira gird var det 40 husmeiln den gangen. De arbeidet alle pi g8rden. Hast og vinter fiikk de 8 skilling dagen; men i slittonna fikk de 12 skilling dagen pi egen kost. De redskaper de brukte i hoionna den tiden, var ljier og river. Slimaskiner var ikke brukelig den gangen. Om slolmmeren gikk det 30 husmenn og slo hele sommeren igjennem. Heriet bllev innkjerrt pi tremel- sleder rned 2 hester for hver. Pi Leira wr det den gangen 12 brulcshester og 2 kjerreokser. I fjaset var det 100 kreaturer bestandig. - Det var to husmenn som passet kreaturene. En mann kjgrte melk, scvm de leverte. rundt om. Melken blev transportert i kagger og trebertter, for det var ikke spann den tiden. Ovesen var ungkar og bodde i den hvite bygningen. Inlgen annen bodlde der. Ti1 i stelle for sig hadde han en husjomfru, en stuepike og en kokkepike. Ovesen skjenket slom gave Leira bedehus rned grunn. Han gav bort Isakstraa ti1 et hjem for falne kvinner. En huvnlannsplass som hette Risvoll, naer ved Kvamshaugen, gav han ti1 barnehjem. Disse to hjem er ennu ikke oprettet efter 53 8ns forlrsp.

15 Ovesen dade i februar 1881 og blw begravei i byen. Arden brente ned 25. november Nu er den delopbygget, men Leira gods kommer -aldri i den le stil.. Ella E kle, Lialgkken skole. En julefortelling. I den tiden da sortedsden raste i Narge, var det en bygd hwr det fantes bare et eneste levende menneske igjen. Det var en kvinne sorn hette Tore. Hun vils'ste ikke hvad tid det var pi iret, men det var sorn hun ' kjente det pi sig, at det led ti1 jul. SA vilde hun ga ti1 nabobygden og hare hvor lenge det var igjen ti1 jud. Da hun var kommet et stykke pi veien, harbe hun plutselig det begynte A synge omlkring sig: '<<B%kki, blikka, Tur, ilkkje brad i bur, ikkje ved i skjul, g* natta ei og dagan to te jul!>>, med grd ti1 nissen. Jeg gilkk inn i stuen ti1 tjenestepiken og sa: <<Du, kan du vaere si snlild ii la mig f i - fcs -.>> gni, hvad er det du vil?>> spurte hun. c<jo, kan jeg fa lov A - A gi nissen vir grot i - i - kveld?~ stammet jeg frem. Efter noen spsrsmai og svar f?kk jjeg enidelig lov. <<Men jeg tror ni ikke nloe p4 den nissen, jeg da,>> sa hun. <<Det er vel bare Leif som har narret dig igjen.>> Men jeg villde se nilssen, og si gikk jeg mrd tjenestepiken ut i kjakkenet og fikk et fat mfid grot. Si stabbet jeg over gardsplassen, op livebrua og inn pi 1%- ven rned gratfatet i hendene. Der satte jeg det fra mig midt pi gulvet, og si gjemte jeg mig i den msrkeste kroken jeg fant. Jeg stcd og ventet en stunld, men ingen jtuleni~sse kom. Jeg begynte i b11i utal~modig. Plutselig harte jeg det pustet og tuslet et steds pi liven. Og der, borte ved fjssluken, si jeg en rod topplue komme frem. Ti1 dutt hom hele anlsiktet ti1 syne; det var nok selveste fj~snissen sorn kom for A se ti1 gratfatet. Og plvtselig da han iikk aiie pa det, satte han i A synge: c<bakka, bikkii, Tur, ikkje brad i bur, ikkje ved i skjul, natta ei og dagan to te jul!>> Jeg syntes det var si morsomt at jeg storlo. Da var det sorn nissen halck. Han skyndte sig, og vips, si var han borte! - Nu sprang jeg ned fra liven og inn i stuen. << Jeg har sett nissen, jeg, ja!>> ropte jeg. Meil det var ingen sorn trodde mig. <<Jeg skal si dig en ting. jeg,>> sa far, <<det finnes ikke njoe sorn heter julenisse.,, c(det.tror jeg ikke, for jeg sii den jo,>> sa jeg. << Ja visst, men det var bare Leif som hadde klaedd sig ut!>; svark far. Si blev det med det. - NAr jeg nu tenker pi at jeg var sa dum ii tro pi ju~lenissen, synes jeg det er svaert rart. Men barn er nu barn, samme hvor man meter dem! Gudrun Myrholt, Berg skole, 6. kl. b. Det var nissen som sang for A forberede julen for henne. Hun gilhk straks hjem og begynte i stelle ti1 jul. - Denne histoflie fortdles ennu den dag i dag i mange bygder, og del er flere mennesker som sier at de har sett nissen olg hart ham synge verset, likevom for A minne om at snart er det jul. Min bror sier ogsi at han har sdt nissen, men om det er sant, det vet jeg ikke. Si varr det en gang for mange Ar siden. Vi boldde i Sparbu den gangen, og jeg var tre i r gammd. Det led mot jul. Min bror haldde nettop fortalt mig at han julenfar hadde sett n~issen og hart ham synge. Jeg var durn nok ti1 A tro det, og derfor vilde ogsii jeg se ham. Jo da, jeg skulfde bare ga pii 1Aven etpar dager far jul, sa min bmr, og held miitte jeg ha med grot till nissen. Han kom heller frem nar han kjente gratduften, sa had. Jd-ha, jeg fikk da sp$rre om jeg fikk lov A ga pa liven Hos tannhgen. Huff, denne tannpinen! Nu har jeg pu~sset tenne~le bade sent og Wig, og det har jeg hart skal vaere sa bra. Men tror dlu det er ti1 noen nytte? Jeg har allikevel fatt et stort hull i en tann. En kvelld begynte den A vefie litt. Men det var ikke verre enn jeg fikk sove. Utpi natten viknet jeg av en fryktelig smerte. Det blev ikke m:rr scavn den natten. Jeg siod pi hodet, og sparket og skrek gjorde jeg ogsi helt till det blev morgen. Da bar det i vei ti1 tannlaegen. Der matte jeg vente en stund, for det var mange sorn Tar kommet far mig. Jeg satt og sa pi nogen billeder pi veggen i ventwaerelset. Det var av nogen store tenner. Rattene var si store scm pi et grantre. Jeg hipet at det ikke var slike r~tter pi mine ten- ner. Nu var det snart min tur. Der salt bare en ung dame igjen. Jeg var ikke lite nervcas da jeg gikk inn, for jeg tenlcte pii de lange rsttene. M'6h nu var det foisent

16 5 snu. Jeg satte mig i stolen og holdt mig godt fast. <:Gap op!~ sa tannlagcn. Det var lettere sagt enn gjort, fcr jeg var si ophomet. Han tok en liten spr~ite rned en nbl i og stakk den bort i tannkjottet like ved den dirlige tannen. Merkelig nok gjorde det ikke det spor vondt. Han gikk inn i et annet vaerellse, og jeg horte han skranglet rned verktoiet sitit. Nu kom han inn med noe i hinden. Han provde i gjemme det, men jeg skjonte det var gi ti1 nedre GrAurtjern for i prove fisken der, men det viste sig at det ikke var noget i fb der, derfor gikk vi op ti1 ovre.graurtjern. Min bror, Erling, slynget uti, irnens gikk far og jeg op i en gressbakke hvor vi spiste smorbrodet virt. Da horte far plutselig et plask ute i tjernet, og vi opdaget at det var en orret soma~spratt. Ikke lenge efter si Erling at fiisken bet, han skyn~dte sig i dra op. Si.startet vi pi hjemveien. tangen. Si var det i gape op igjm. Han tolk glodt tak i Sverre Myrhalt, tannen og vred ti1 alle sider, si det knaket i hde kjeve- 2. kl. a, Berg skole, 8 Br. benet. Men ut mitte den. Det var ikke si fryktelig vondt heller, men jeg var glad at det var gjort. Si tok tannlaegen et Fite speil og si over alle tennlene mline. Han sa jeg mitte lcomrne igjen og plornbere. Jeg gruer mig. Einar L illealtern, Min lbeste kamerat heter Johan. Vi har vaert sammen Asveien skole, 5. kl. helt siden vli var smi og kunde ferdes ute. Da vi blev litt elldre, kom han ofte ti1 osls og vilde ha mig mod pi Min beste venn bland t dyreae. skitur. Oppe i skogen hadde vi satt op haresnarer, sorn v; fanget harer i. Nogen dager for jul bestemte vi oss for i sette op snarer. Juleaftenfs morgen drog jeg tildlig Det dyret jeg liker best, er katten. Vi har en katt som er hvit som sne. Den heter Pelle, og er min kjaeladegge. Da jeg fikk den, var den liten log sot, met1 nu er den sior og forstandig. Hviis vi roper pa $den, kommer den med en gang. Nir den ser noget solm rorer sig, vil (den leke med det. Eln gang kom den bort for mlig. Den var borte i en uke. Jeg grit svaert meget, for jeg trodde ikke at den skullde lcomme tlilbake. Si averterte vi i avisen. En dag ringte det i telefonen. Det var nogen som fortalte a+ katten vir var i St. Olavs gate. Jeg gikk lmed en opover ti1 snarene for i se om det var noget i dem. I en av snarene IA en stor, pen hare. Jeg stod lenge og stirret pa den. Jeg snuldde om for i rentie hjem efter en ryggsekk og ha den i, si del ikke vakte slik opsigt. Hjemover gikk det i susende fart, og jeg var snart tilbake igjen. Men da var haren borte, og i sneen var det f~iske skispor. Jeg fulgte dern et stykke, og nede i bakken fikk feg se min kamerat meld haren pi ryggen. Jeg blev si sint pi mig selv, fordi jeg ikke tok rned mig haren forste gangen. Jeg kunde bare ha puttet den inn under gang 3il byen for i hente den. Da var den I& sotet, og tioien. Jeg rehte hjem for i hugge juleved ti1 helgen. det lu~ktet lcom sild av den. Nbr jeg kom hje,m meld den, vasket jeg (den i Lux. Men jeg var nu svaert glad for at jeg hadde fitt 'den igjen, og Pelle var visst ogsi glad. NAr den vil ut etler inn, mjauer den pi doren. Da jeg kolm hjem, spurte mor hvorfor jeg si si bedrovet ut. <<Det er nogen sorn har tatt haren som jeg har fanget,>> sa jeg. <<Det var da kit,>> sa mor, <<og jeg sorn tcnkte jeg ~sku~l~de fi harestek ti1 middag imorgen,n la hun til. Jeg gikk ut i vedskjulet for4 hugge ved. Da fikk Elsa Marie Bolling, jeg se nogen som kom rennende nedover lien. Det var Byi~sen skole, 7. kl. min kamerat sorn kom rned haren. Han fortalte at han hadde tatt )den med, forat ingen skulde stjele den. Han hadde altsi gjort det i god rnening. Og jeg sorn hadde vaert sint pi ham! Dagen efter fikk han homme ti julebeserk hos oss, og da hadde vi det morsomt. En dag i sommer bestemte vi oss for A gi en fur oppi Svend Dahlberg, fjellene. Vi hadde snakket om at vi skulde slippe fisk i et Byisen skole, 6. ~b. tjern som heter Skaftskilon. SA drog vi avsted. Vi gikk cpover en dal som kalles Kleivdalen. I den dalen rlinner en elv. Vi hadde rned oss to fiskestenger, og et spann scm vi skulde ha fisken i. Pb turen crpover fisket vi og fikk tolv fisker. Si begynte vi rnarsjen opover mot tjernet. Veien var dryg, sa det tok tid for vi kom frem. Men. ornsider var vi da der. Si skulde vi sliippe fisken uti. Dd var jeg nysgjerrig, for jeg hadde aldri sett at nogen lradde sluppet fisk nogen gang for. Jeg syntes det var s% morsomt i se pi at de svsn~te omkrit~g, s5 jeg haldde ikke moret.mig slik pi lenge. Sa skupde vi bryte op og Ding, dang, ding, dang! Det Ijobmer av klokkeklang. Klokkene ringer og julen inn de bringer. Julehelgens fred og gammen kommer ti1 olss alle sammen. Dinlg, dang, ding, dang! Det ljomer av klokkerlang. 0. H. E A. S. Berg skde, 7. ki

17 Snemannen var. Nu vil jeg fortelle om en gang vi laget en snemann. Det var en,dag at det kom en veninde ti1 mig. cihvad skal vi finne PA?>> sa jeg. <<Tror du jeg vei det da?>> sa Anna. <<Nu vet jeg det,>> sa jeg. <<Vi bygger en snemaim nu nir det er k1abbsne.w SB tok vi fatt og begynte B bygge. Anna btgynte i rulle sneballer, og ilmens sprang jeg efter en hatt og kullbeter som vi slkulde ha ti1 oine. Si gilrk oglsi jeg og hjalp ti1 rned B rulle sneballer. Da jeg kom dit Anna holdt pi, hadde hun allerede rullet si meget at vi hadde nok ti1 kropp ti1 snemannen. Da vl hadde satt alle sneballene op pi hverandre, blev snemannen si h0i at jeg mbtte springe efter en stige. Da jeg kom inn i girden, traff jeg min bror. Han spurte rnig hvad vi holdt pi med. c<vi lager en snernannp sa jeg. <<Og nu er den si h0i at vi mi ha en stige.>> Han blev rned rnig og hjalp ti1 i sette pi hodet og hatteil. Efterpi satte vi kulllbetene ti1 oine og en liten sneball ti1 nese. Si var snemannen ferdig. Ingebjorg Hugds, Asvang skole, kl. 5. Da vi barn gar alewe hjemme. En kvelld far og mor var buden i selskap, skulde vi barn vaere alene hjemme. Vi hadde fitt lov i be nogen av vire venner ti1 oss. Min eldste sosier kokte sjokolade ti1 oss, og vi spiste op fire fat smorbrod rned haug oppi. Men 'da var ogs5 alle mette. Da vi haldde spist, ~skulde v; leke skale, og imin bror var laerer. Jeg blev hort i bi- belhistorie, men kunde itkke et ord av den. Han ble~ meget sint, og sa jeg skulde fi sitte igjen. Nogen andre biev ogs% hort, og de kunde den utmeflket. SB blev det friminutt. I friminuttet hadde en gutt vaert uskikkelig, og derfor fikk han komme pi laerervaerelset. Han hylte sb forferdelig, at det kom en pike op og spurte hvad som var pi? ferde. Vi sa det var en gutt son1 var si slem, at han mitte gb pi laerervaerelset. Si gikk hun igjen. Det ringte igjen, og vi gikk og stilte op. I denne time skulde vi ha diktat. Den som snakket, gkulde fi st2 i skamlmekroken, sa laereren. Om en stund hadde jeg glemt det, og jeg begynte i snakke ti1 min s~ster. Da blev jeg pufiet bort i skammekroken. Jeg syntes det varte en he1 eviglhet f0r jeg E$kk gi pa plass. Ikke blev det skrevet nagen diktat heller. SB blev det ringt igjen. Laereren sa at vi skulde slutte tidlig idag, og si sang vi en sang og gikk hjem. Men jeg mitte sitte igjen ti minutter efter de andre og laere leksen. E'fterpi blw Milfrid og jeg enige om i lklz oss ut som tatere. Hun skulde vzre taterkose, og jeg taterkall. Vi gikk op pi loftet og fant frem nagen gamle klaer. MBlfrid hadde roldt skjort pb og en gronn bluse med blanke knapper. PA holdet hadde hun et spraglet hodetorklae, store ringer i orene og uekte smykker rundt hals og armer. I hinden haldde hun en gitar, sorn hun spilte pi. Jeg 'fant frem et par gamle bukser, sorn var altfor store, og en troie. Rundt halsen hadde jeg et turklae, og pi hodet en ljten rod lue. I munnen hadde jeg en krittpipe. Si listet vi oss neldoyei. trappen. Jeg kakket hirdt pb doren, og en svak stemme svarte: <<Kom!>> <<De kan vel ikke gi osls fattige folk nogen orer?>> sa jeg. <<Nei, vi har ikke nogen penger,,, sa de. <<Men kan jeg ikke synge for ti ore?>> tigget jeg. GNU Nils, mi du hore nir ikke madamen harp sa. Milfrild. For hun kalte min 'soster for madamen i huset. c<adj~, gr&dige folk,>> sa jeg 3g slo doren igjen rned et smell. Si listet vi oss op pi loftet og klaedde'av oss. Si gilkk vi ned igjen. Da vi var kommet inn, lot vi oss ikke merke rned at det var vi sum hadde klaedd ass ut. De fortalte at det hadde vaert tatere der. Da mor og far kom hjem, fortalte vi hvor inorsomt vi hadde hatt det, og dc andre begynte B fortelle om taterne. Men da lo MBlfrid og jeg, og sa det var vi som hadlde klaedd oss ut. De blev litt skamfulle, ford de hadde vaert si redde. Si sz vi god natt ti1 vire venner og glikk og la oss. Kristine Hovind, 5. kl., dsveien skole. En ferntiare forteller. En dag stold jeg og tellet pengene pi sparebossen min. Da begynte en femtiore i snakke. <<Akk ja, alck jap sa den. <<Jeg er blitt skropelig nu dter alt det jeg har gjennemgbtt. Nu skal du hore: For mange ir siden var jeg nede pi Vestlandet. Den mannen jeg var has, hadde flmere slilke som mig. En dag kom en mann n~ed en hone. Mlin eier flikk hona, den an~dre fikk mig. Han byttet mig bsrt for et stykke skritobakk. Si 12 jeg en stund i skuffen ti1 landhandlcren. En mork natt kom en mann mad en maslce for ansiktet. Han tok alle mine kamerater og rnig og

18 puttet oss ned i en sekk. SA la han avgarde med oss. Neste dag blev jeg byttet bort for en flalske 01. Siden kom jeg ti1 en gammel dame. Hun pttttet mig ned i en kisk. Jeg fiikk nye kamerater for hver dag. SA dade den gamle damen. Jeg blev tatt op og lag4 i en pengepung. En gang pungen blev Apnet, sa jeg (mitt snitt ti1 b hoppe ut. Der la jeg da ti1 du kom og fant mig. Du tck mtg op og la mig ned pi sparebossen din, og nu ligger jeg her. Hermann Dragsnes, 5. kl. b, Berg skole. to stykker, en han og en hun, sorn jeg skulde passe klt alene. Jeg syntes at de var enlda penere enn de fsrste. De var litt morkere og hadde r ~de raine. De sprang kate omkring i buret sa snart de fikk se mig. Nu har ogsa de vaert pa utstillingen og fiitt premie. Hunnen fikk forsle premie, og.hannen annen premlie. Jeg er nu bme siolt og glad over mine dyr. Bjarne Bach,, Berg skole, 7. kl, a. Kaninene mine. En dag kom min far hjem med to sma, sate og vakre kaninunger, en hun og en hankanin. De var av sobelrasen og var brune med en morkere fame pi ryggen. Far laget store, fine bur ti1 dem. Jeg var ofte hos delin med mat scm de spiste si pent og forsiktig. I brstningen var de svaert redde av sig, men de blev snart tamme og likte slig gcdt nar vi konl inn ti1 dem. Det blev store, L.* fine dyr, og jeg blev mere og mere glad i dem. Da hannen var ni maneder, kjsrte jeg den pi utstillingen, og der fikk han forste premie. Hunnen rnitte vaere l~jemme, for hun hadde fitt seks smi unger som 1i i et reide av har som nloreil hadde revet av sig. Av de unlgene fifkk jeg Et idrettsstevne. Dct var en vakker junlirnorgen. Solen kaistet sine ska~pe striler over det vakre og ellers stille landslcap. net var ssndag, men idag var det livligere enn nlogensinne her oppe pi Orkanger. Biler og vogner kjorte i full fart pi veien, og naesten al'le bygdens folk var pi 'benene. Det skullde vaere et turnstevne her idag. Da klokken var tolv, var de fleste tillskuere mott frem bade fra land og by, og de stod nu glaide og forventniingsfulle qg ventet pa art turnerne skulde komme. Presis blv kctm de marsjerende inn pa plassen. I spissen glikk et musikk-korps, som spilte en livlig <<stump)). Efter hom turncrne kjekke og spenstige, og de holdt takten jwnt hele tiden. Det sa ut som det var et helt kornpani som beveget sig fremover. Folket jublet, og det blev holdt en tale hvor man hipet at det mitte bli et vdlykket steme. Efter talen ~spiltes cr Ja, vi elsker,)) og ei begynte de forskjellige ovellser. Fsrst var det linjegymnastikk bilde for damer og herrer, og de s+od alle som perler pi en snor. Till disse llinje~velser var det hele 'tiden musihk, Det var flere foreninger, og hver forening hadde hver sine drakter. Efter hvert som tiden gikk, blev solen varmere og varmere, og idag blev alle turnerne stekte. Da de hadde gjort nogen linjeravellser, fordelte damene og herrene sig i forskjellige felter, og flere andre ovelser blev nu fremvist. <(No a det vel mannfolka som skal vise siine lcunster,,) lcom det fra en gammel bonde slom stod bak crss, da han sa at ~herretroppen marsjerte frem ti1 de enkelte apparater. c( Jo, riktig,)) svarte en spinkel damestemme lengere fremrne. - Nu gikk ovelsene raskt for sig. De hoppet over hoie bukker og svigget (sig i stenger sb &t knakct i bena llang vei. Landsfolket var rneget begeistref; for det var vel ikke mange av dem som hadde sett slike rnesterstykker for. Blandt turnerne var det en li-

19 at det var de som hadde tatt hesten. Da de var kommet opunder svarteste fjellet, begynte de A bli redde for at trallene skulde komme. Der oppe hadde det ikke vaert folk i manns minne. De hadde begge laddet bcrrsene sine rned runde blykuler. Som de stod der; fikk de hare det dunket oppe i fjellet. I det samme fike de se trollmannen fare rned en stor stokk under armen. Bt gikk efter ham for A se hvor det blev av ham; men knaerne vil~de ikke riktig baere dem. Da de nadde efter ham igjen, siod hail og brcrt av stokken pa kneet sitt, og kjerringen 15 pi kne og skullde gjcrre op varme. Hun var sa,stygg a+ de blev rent fra sig selv av redsel. De stod godt skjult bak skogen. Men s% fikk de se hesten sstd bbudet ved et tre ikke langt fra trollene, og da begynte de A undre sig over hvorledes de skulde fa fatt i den. Imens hadide kj'err~ingen fatt op varme, og troll'kallen gikk bort ten, tykk fyr solm alle bet 'sig merke i. Nu og da kunde- ti1 hesten og skuljde ta og sttke den. Hesten sllet i bandet vi hore folk si at <<den grisen,) kommer sig vel $kke over bukken, lmen sannellig, han var en av de beste; han spratt som en gummib~all. En annen ovelse lde gjorde, var heidesprang. Mange presterte fine hlopp, og alt tglikk sorn det var smurt. Snart kunde vi se at de hang efter bena, snart stod de pa hendene. Av og ti1 hoppet de en 31g en efter hverandre pa ez: springbrett og floi hnit op i luften. men kom ned igjen i fin stilljing. Efterat lherrene var ferdige >med sine apparatovelser, var det damenes tur. De brulte ikke apparater, men gjorde flere morsomme bevegelser. Det morsom~ste av alt liar i se pi den fiine takten de hadde. De laget ogsa en pyramidel og (den var meget flott. Da partiene hadde vist frem sine ovelser, blev det en kunstoptreden av de flinkeste turnere. Elfter dette blev det overrakt de beste turnlxrere en blomsterbukett log de blev tahket for den utmerkede opllaering de hadde gitt de unge. SA var opvisningen slutt, men om kvelden blev det holdt fest, 11wr turnerne moret sig fortreffelig efter dagens torn. Solveig Mihle, Bylsen skole, 7 b. Stortrollet i Vassfjellet. Mellem Klzebu og Melhus ligger Vassfjellet. I gamle dager lrodde det to troll i et stort hull deroppe. Gamle folk har fortalt mange hlstorier om dem. Engang forsvant en hest der i fjellet. Folk var ute og letbe efter den, men den var ikke A finne. Folk var redcle A ga for innover fjel'let for trollene. Mannen solm eide hesten, lode ut en stor sum penger ti1 den sorn kunde finne hesten ham igjen. Det var en vverdifull hest. SA var det en dag at to menn blev enige om A g& og lete. Det var rikbig to kraftkarer. Den ene skulde vaere sa stellk at han enganlg hadde leftet en hest, og den andre var ikke darligere. De hadde rned sig hver sin munnladningsrifle for A prove P skyte trollene, for de skjonte redsel for trollmannen. Men trollet tok ham i den ene bakfoten og slengte ham pi nakken og skullde ga bort ti1 varmen rned hesten. Da var det som redtselen var borte rned en gang a17 karene. SA sa 'den ene: ((Tar ciu akjerringen, tar jeg kallen,), og dermed la de borsene ti1 kinnet og brente 10s. Kjerringen stupte rned en gang og blev liggende pa nesen i varmen; men kallen begynte % hoppe og brole si det ristet under dem. Meld ett falt han ogsa overenide og blev liggende. SA tok mennene hesten og gikk hjem rned den. Fra den dagen var der ikke mere troll i Vassfjellet. Ole Dahlen, LialGkken skole. Srugnet fra Leksvikfiellet. Langt inne pi Leksvikfjellene ligger Skjelbrevannei stilile og svart en sommerheld. Bulskapen er neltop kammet hjem, og budeien gjor ferdig fjvsstel~let pi Juvasseteren. Folkene er nettop gatt ti1 bords. Mens de sitter og spiser, sier gamle Einar: (<Nu skal jeg fortelle

20 dere sagnet om Lars som druknet i Skjellbreivannet iret Han kremfer etpar ganger, og.si begynner han: <(Ja, ser dere, det er mange i r siden nu. Jeg var bare guttutngen den gangen dette hendte. Lars stir oppe i lien og hugger tommer. Solen skinner, og fisken vaker pi vannet. Det er varmt idag. Av og ti1 strylker han svetten av med hindbaken. Da med ett fir han here aet knaker i nogen tsrre kister bak sig. Lars snur sig. Han stivner av skrekk. En stor bjsrn kommer byksende imot ham. Lars kaster sksen og legger pi sprang nedover lign mot vannet. Bjsrnen efter. Lars vasser uti og 'legger pl5 svem. Han svsmmer med kraftilge tak ubver mot en holime, som den dag idag heter Larsholmen. Men bj~rnen jumper uti efter ham. Lars nir utmattet holmen og kravler slig opp%, men bjsrnen er like ved. Lars mi igjen legge pi svsm, men kreftene strekker ikke til. Han synker tilbunns. Viren efter blev han funnet dnivende pi vannet. Si'den den dag blev holmen kalt -Larsholmen. Det fortelles at flere har hsrt uhyggellige skrik fra holmen, isaer om hostkvelldene. Dette var sagnet om Larsholmen. 0ivind Bjornebo, 7. kl. b, Nidarvoll skole. En LrdagskveZd pd setrd. Det er lsrdagskveld. Kari budeie og jeg er alene pi setra. Kari har gjort fra sig alt arbeide. Hun har melket osg vaert i skogen og hentet bar. Inne er alt si rent og ordmtlig. Gulvet er hvitskuret og overstredd med einer. Jeg har vaert i skogen og plukket blomster, og nu dufter det si iddlig fra blomstervasene pi bordet. Alt er nu ferdig ti1 helgen. Ikveld venter vi bygdefclk opover. Vi gir bort pi haugen og setter oss. Over alt er det likesom si stemaingsfullt og vakkert. Solen sender sine gylne striler utover landskalpet. Etpqr kvitrende fugler flyver av og ti1 over hustake4, og tilslutt blir de borte inne i skogen. Vi sitter og ser utover. Nede i dalen ser vi bygden. Naesten alle girdene kan vi se. Bare de som ligger lengst nedi dalbunnen, dekker skogen for. Og nedenfor bygden ligger Mjssa, stor og bred. Milevidt borte kan vi sine de snedekte toppene. En slik kveld kan en sitte og se og se utover - en blir aldri trett. Og en kommer vifkel'ig ti1 % tenke pi hvor vakkert Norge er. - Vi reiser oss - lytter. Ikke annet hsre enn grantoppenels sakte susen, fuglenes kvitren og bekken som kommer lspende nedover fjdlsiden. Jo, det er hesteskritt vi hmer nede I veien. De heres naermere og naermere. Nu ser vt Brunens h'ode stikke frem mellem granene. Vi gir ned '

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE

SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE SANGER SOM VI SYNGER OFTE I TRONES BARNEHAGE God mor'n god mor'n her er vi igjen. Vi kommer s å glade til barnehagen henn. Vi synger, vi leker vi har det s å flott. Vi vil ikke bytte med kongens eget slott.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

SANGER DESEMBER 2013, LOHOVE SMÅBARN

SANGER DESEMBER 2013, LOHOVE SMÅBARN SANGER DESEMBER 2013, LOHOVE SMÅBARN TENN LYS! Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

PRIKK TIL PRIKK. Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene!

PRIKK TIL PRIKK. Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene! PRIKK TIL PRIKK Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene! 45 46 47 22 23 42 43 44 25 26 24 27 50 49 48 21 1 54 51 8 17 20 18 19 40 39 36 4 3 2 53 52 7 5 32

Detaljer

Knottens lille sangbok

Knottens lille sangbok Knottens lille sangbok Noen av våre favoritter Bygge sangen Jeg bygger Jeg bygger Jeg bygger meg en bil. Jeg sager, Jeg sager så blir den riktig fin Jeg maler jeg maler i gult og i blått og starter motoren

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Sanger på Månestråle

Sanger på Månestråle Sanger på Månestråle Navnesanger: Ada er her Og Ada er her Og Kaja er her Takk og pris for at Jesper er her Og i vår lille flokk har vi Emma også her Og Marius er her og det er bra Hipp Hurra! Napoleon

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

MARI ULSET. Biltur FORLAGET OKTOBER

MARI ULSET. Biltur FORLAGET OKTOBER MARI ULSET Biltur FORLAGET OKTOBER MARI ULSET Biltur Forlaget Oktober AS, Oslo 2011 Bokomslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg EXIL DESIGN Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN 978-82-495-1474-8

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

SANGHEFTE FOR LOPPEKASSA

SANGHEFTE FOR LOPPEKASSA SANGHEFTE FOR LOPPEKASSA RO, RO TIL FISKESKJÆR Ro, ro til fiskeskjær Mange fisker får vi der. En til far og en til mor, En til søster og en til bror. Og to til den som fisken dro Og det var vesle RO, RO,

Detaljer

Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover

Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover Her er en oversikt over populære sanger som synges på knøttene nå og fremover Navnesangen Og Ada er her Og Kaja er her Takk og pris for at Jesper er her Og i vår lille flokk har vi Emma også her Og Sander

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

SANGER, RIM OG REGLER.

SANGER, RIM OG REGLER. SANGER, RIM OG REGLER. Her har vi lagd et lite utvalg av sanger, rim og regler fra Gunhilds Minne. Pitt Pott Nøtt Pitt Pott Nøtt skulle ut og gå, men han hadde ingen bukse på. Så tok mor et rutet skjørt,

Detaljer

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården.

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. Il il A-TEKST Mart!n kommer frem Kapittel U3 Oppgave A-U2 Svar ja eller nei. ja/nei 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. 4. Det er griser

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

og de danser, danser rundt i ring. Men nissefar han truer med sin store skje og kom avsted. For grøten min vil jeg få lov å ha i fred,

og de danser, danser rundt i ring. Men nissefar han truer med sin store skje og kom avsted. For grøten min vil jeg få lov å ha i fred, JULESANGER PÅ LÅVEN SITTER NISSEN På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt. Han nikker, og han spiser, og han er så glad, for julegrøten vil han gjerne ha. Men rundt omkring

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Songar til julefesten 2014

Songar til julefesten 2014 Songar til julefesten 2014 Tenn lys! Det lyser i stille grender Nå tennes tusen julelys Deilig er jorden Glade jul Et barn er født i Betlehem O Jul med din glede Jeg gikk meg over sjø og land Så går vi

Detaljer

Sang og reglehefte for Lohove småbarn, blåbær og rognebær august- september 2013

Sang og reglehefte for Lohove småbarn, blåbær og rognebær august- september 2013 Sang og reglehefte for Lohove småbarn, blåbær og rognebær august- september 2013 Du og jeg. Du kan gjerne få smake på min appelsin, for i dag er du den aller beste vennen min. Den kan deles i båter til

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Alf Prøysen. Jubileumsutgave

Alf Prøysen. Jubileumsutgave Alf Prøysen Sirkus Mikkelikski Jubileumsutgave N å skal du få høre fortellingen om «Sirkus Mikkelikski». Det er et dyresirkus som har forestilling bare en gang i året. Mikkel rev er sirkusdirektør, og

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

Minner fra barndommens jul

Minner fra barndommens jul Minner fra barndommens jul Når jeg i dag ser tilbake på ei jul for ca 60 år siden, da er det mye som er forandret. Det var annerledes både for stor og liten. I dag får vi kjøpt alt som tilhører hjemmet

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN.

PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. PÅSKEVANDRING PÅ SØNDAGSSKOLEN. En påskevandring er som en reise der barna blir tatt med og får oppleve de ulike elementene i påskefortellingen på ulike måter. Barna får komme med hele seg og bli med på

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Reve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig

Reve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig Her kommer Klatremus lillemann, en mus som synge og spille kan, En riktig synge- og spillemann, det er Klatremus lillemann. Tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la Jeg vil plukke

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal

Åsa Larsson & Ingela Korsell. Utburden. Illustrert av Henrik Jonsson. Oversatt av Jørn Roeim MNO. Gyldendal Åsa Larsson & Ingela Korsell 3 Utburden Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Jeg blir farligere enn du skjønner Estrid legger øret mot ytterdøra og lytter. Løshunden

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Sanne Mathiassen. Bare en time til

Sanne Mathiassen. Bare en time til Sanne Mathiassen Bare en time til Til deg som ga meg denne ideen, da jeg var liten. En sommar e forn. Det e haust uti fjorn. Og i fjæra står vijnntern og veinnte. Arvid Hanssen Det er noe med sykehuslamper

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

SANGER JANUAR FEBRUAR 2014, LOHOVE SMÅ BARN. Det snør, det snør. Se opp, snør det? Kom, vesle hvite snøfnugg:

SANGER JANUAR FEBRUAR 2014, LOHOVE SMÅ BARN. Det snør, det snør. Se opp, snør det? Kom, vesle hvite snøfnugg: SANGER JANUAR FEBRUAR 2014, LOHOVE SMÅ BARN Det snør, det snør Det snør, det snør, det er det det gjør, Nå snør det mye mer enn før, - og huttemeg tu. Så kaldt det er, Jeg kjenner det her,. Jeg kjenner

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på?

Da fikk jeg en ide for så å si hva om vi fikk dem til å forandre seg, vil du slippe oss inn med tankene på at forbannelsen vil heves etter på? Hvor skal vi egentlig Selena? Jeg begynner å bli sliten her bak. jeg snakket til store søsteren min Selena hun snur lett på hodet sitt for så å si du sa til meg at du ville tegne noe storslagent Anora,

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Jostein Gaarder. Froskeslottet

Jostein Gaarder. Froskeslottet Jostein Gaarder Froskeslottet 1988, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25364-5 Bibliotekutgave - kun

Detaljer

En sangbok med PCS-symboler.

En sangbok med PCS-symboler. En sangbok med PCS-symboler. Dette er et lite eksempel på hvordan symboler kan brukes for å visualisere sanger. Trøndelag kompetansesenter arbeider med tilrettelegging av kommunikasjon for mennesker som

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Margaret Skjelbred. Du skal elske lyset. Roman. Tiden Norsk Forlag

Margaret Skjelbred. Du skal elske lyset. Roman. Tiden Norsk Forlag Margaret Skjelbred Du skal elske lyset Roman Tiden Norsk Forlag 2011 Tiden Norsk Forlag et imprint i Gyldendal Norsk Forlag as Omslag: Blæst Aud Gloppen Sats: Type-it AS, Trondheim 2011 Skrift: 11/15 Sabon

Detaljer

Liv Frohde. Jacob og hunden

Liv Frohde. Jacob og hunden Liv Frohde Jacob og hunden PROLOG Hunden strakte labbene ut foran seg og gløttet på øyelokkene. Det var halvmørkt i rommet. Stille. Bare en raspende lyd kom fra senga der matmor lå. Av og til stoppet

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer