TEMANUMMER: DIALOG. Dialog eller konfrontasjon? - side 4 og 5 -

Transkript

1 NR ÅRGANG TEMANUMMER: DIALOG Undringsgruppe i Rørvik, med deltagere fra ulike tros- og livssynssamfunn. Sentrale aktører, f.v.: Sissel M. Busch fra Human-Etisk Forbund, sokneprest Jan Korssjøen og bibliotekar Mari-Ann Refsaas. Foto: Svein Kåre Johansen les mer på side 6-7 Landskonferansen 2010: Dialog eller konfrontasjon? - side 4 og 5 - Nasjonal konferanse om dialog i 2011: Manifestet Leve Sammen - side 10 - Dialog ved vigsel og gravferd: Intervju med Sissel M. Busch - side 8 og 9 -

2 NR ÅRGANG Medlemsblad for Human-Etisk Forbund Nord-Trøndelag fylkeslag I redaksjonen: Fylkesstyret Tove Tangerud (redaktør) Opplag: 1300 HUMAN-ETISK FORBUND NORD-TRØNDELAG FYLKESLAG: Postadresse: Postboks 395, 7601 Levanger Gateadresse: Kirkegata Levanger Telefon: E-post: nord-trondelag@human.no web: Åpningstider: Man. - fre. kl 9-14 «Fylkesledern s røst» Jeg synes sannelig ikke det er lenge siden sist jeg skrev en leder til julebladet vårt. Er det et tegn på en travel hverdag som har tatt overhånd, eller at en rutinemessig apati har fått dominere? Det er neimen ikke godt å si, men jula er uansett et kjærkomment avbrekk i vår familie. Mange humanetikere, eller humanister om du vil, synes det er vanskelig å navigere livssynsmessig i juletida. Hvordan skal man som humanist forholde seg til tradisjoner som er forbundet med jula? Jeg har skrevet om dette ved flere anledninger tidligere, men synes det er et såpass viktig tema for oss hverdagshumanister at jeg ser det opportunt å nevne igjen. Selv om man er humanist, er det ingen grunn til å forkaste alt som er skapt i en religiøs kontekst. For mange av oss er tradisjonene i jula preget av dette. Selv synes jeg det er stemning både med julesanger, lysestake eller stjerne i vinduet og en engel eller to på juletreet. Det er ikke dermed sagt at disse elementene forringer min personlige innstilling til humanismen som livssyn. Jeg har tidvis blitt møtt med argumenter som at ikke-kristne heller ikke burde få feire jul men heller jobbe som vanlig. Dette blir for begrensende for meg. Julefeiringen (Jol) har lange tradisjoner her til lands, både som lysfest og fruktbarhetsfest. Man markerte at grøden var i hus og tok en pust i bakken sammen med venner og familie. Dette er en god strategi, og noe i allefall jeg har planer om å gjøre. Dermed vil jeg benytte sjansen til å ønske alle våre medlemmer en god jol og et godt nytt år! La dere ikke hemmes av rigide forventninger til hva vårt livssyn representerer, men nyt denne tiden med alle de tradisjoner som gir dere den rette stemningen med god samvittighet. Hilsen Kristine Rostad Dahl Organisasjonssekretær: Tove Tangerud HUMAN-ETISK FORBUND Hovedkontor,Oslo: Postadresse: Postboks 6744, St. Olavs plass 0130 Oslo Gateadresse: St. Olavs gate 27 (Humanismens Hus) Telefon: Web: Innherred Grafisk AS 2

3 Prisoverrekkelse NORD-TRØNDELAG FYLKESLAG Styret 2010: Leder Kristine Rostad Dahl P.b. 705, 7601 Levanger Tlf.: E-post: Fikk prisen sin: f.v. Ingvild Larssen og Per Steinar Gravås fra Human- Etisk Forbund Nord-Trøndelag, Torbjørn Slungaard med sønnen Torjan og Anne Karen Hårberg fra Nord-Trøndelag Fosterheimsforening. (foto: Anne Ulvin) I forrige medlemsblad kunne du lese at Norsk Fosterhjemsforening Nord-Trøndelag hadde blitt tildelt Human-Etisk Forbund Nord- Trøndelags pris Nordtrønderhumanisten Søndag 29. august hadde fosterhjemsforeningen sitt årlige familietreff i Brandheia i Steinkjer og overrekkelse av glassfat og diplom kunne finne sted. Fylkesleder Torbjørn Slungaard og Anne Karen Hårberg tok imot prisen på vegne av foreningen og alle fosterfamiliene. De uttrykte at prisen er en fin bekreftelse på den jobben de gjør. Regional samling for vigslere Lørdag 18. september var ni vigslere fra Human-Etisk Forbund avd. Midt-Norge samlet i Trondheim. Vigselstalen var hovedtema for samlingen, med fordyping i sjangerforståelse, verdiformidling og litterære og håndverksmessige kvaliteter. Erfaringsutveksling var det også satt av tid til, noe de trønderske vigslerne også så ut til å mene var svært nyttig. Deltagende vigslere fra Nord-Trøndelag var Arvid Hageler (Steinkjer) og Gunnar Vestvik (Verdal). Ola Ingul fra Levanger ledet samlingen, sammen med Tonje Hellstrøm fra Oslo. Estetikkurs; Samling om seremoni Lørdag 13. november arrangerte Human-Etisk Forbund Nord- Trøndelag kurs for arrangører av gruppeseremoniene, konfirmasjon (HK) og navnefest (HN). Sju seremoniarrangører var samlet, på et kurs ledet av Ole André Urvold (Levanger) og Dorthe Lønvik (Inderøy). Deltagerne var innom tema som for eksempel; seremonien som genre, seremonienes regi og produksjon, verbale innslag og hvordan synliggjøre menneskerettighetene i seremoniene? Deltagere på kurset var: Marit Bentzen (HN Stjørdal), Pål Wegg (HK Grong), Bjørg Marie Østerås (HK Steinkjer), Kari Mortensen (HK Namsos), Torunn Pedersen, Liv Aalberg (begge HN Namsos) og Tove Tangerud (org.sekr. fylkeslaget). Nestleder Ingvild Larssen Øvre Heggesåsen 1, 7715 Steinkjer Tlf.: E-post: ingvildla@gmail.com Kasserer: Dag Ingebrigtsen Granittvn. 47, 7500 Stjørdal Tlf.: E-post: indag@online.no Styremedlem: Else Sirum Markvn. 24, 7600 Levanger Tlf.: E-post: else.sirum@hnt.no Torbjørn Nordal Skrenten 6, 7800 Namsos Tlf.: E-post: torbjorn.nordal@ namsos.kommune.no Varamedlem: Svein Holthe, Levanger Torunn Pedersen, Namsos Per Steinar Gravås, Steinkjer Valgkomité: Morten Aasheim, Steinkjer Tlf.: Liv Hægstad, Inderøy Anne Cecilie Holm, Namsos Revisorer: Roy Pedersen, Namsos Tlf.: E-post: roy.pedersen@ntebb.no Geir Finstad, Steinkjer Tlf.:

4 Landskonferansen 2010: Dialog og konfrontasjon Dialog eller konfrontasjon? var tittelen på temaet for Human-Etisk Forbunds (HEF) landskonferanse, som gikk av stabelen i Lillehammer siste helga i november. 120 humanister fra alle deler av landet var samlet til kunnskap, påfyll og debatt om dette viktige temaet. Et tema det er knyttet sterke følelser til og ulike meninger om. På landskonferansen for Nordtrønderhumanistan. Tekst og foto: Tove Tangerud Hva er egentlig dialog og konfrontasjon i tros- og livssynssammenheng? Hvordan ser historien ut og hvordan skal vi forholde oss fremover, til disse to viktige dimensjonene når det gjelder vårt forhold til trosgrupper og livssynsorganisasjoner? Er det et enten eller? Disse spørsmålene fikk en stor forsamling HEF ere bryne seg på i OL-byen ved Mjøsa. Og valget av sted for konferansen var ikke tilfeldig. Lillehammer var åsted for de første dialogprosjektene i Norge på 90-tallet. Den herredømmefrie samtalen Oddbjørn Leirvik, professor i interreligiøse studier ved Universitetet i Oslo, ga deltagerne et blikk inn i dialogens definisjoner og historie. De aller fleste av verdensreligionene har kommet til i en akutt konflikttilstand; en utbrytergruppe river seg løs fra moderreligionen. Og samtaler mellom religioner og livssyn i førmoderne tid var alltid på den sterkeste parts premisser. Men for den moderne dialogen har den herredømmefrie samtalen (filosofen J. Habermas) og det likeverdige møtet vært inspirasjon og ideal. Leirvik formidlet at dialog kan defineres som et møte, ansikt til ansikt, uten skjult agenda, ikke for å forandre den andre, men for den gjensidige forandringen som kan skje gjennom et slikt møte. Norsk dialog i 25 år Den moderne dialogen mellom tros- og livssynssamfunn i Norge startet på midten av 80- tallet, i miljøet rundt Nansenskolen på Lillehammer. Og HEF var helt fra starten av med på de årlige samtalene på tvers av religioner og livssyn som ble startet her. Leirvik hevder at motbegrepet til dialog er konfronterende identitetspolitikk, ikke konflikt. Tosidigheten mellom dialog kontra en konfronterende linje var til stede helt siden starten på 90-tallet, både fra HEF s og Den norske Kirkes side. Men det kom alltid en motvekt gjennom initiativ til dialog etter utspill om konfrontasjon. Med samtalene på Lillehammer tok HEF steg ut av den konfronterende identitetspolitikken, mener professor Leirvik. Tidlig religionskritikk Religionskritikkens tidlige historie fikk konferansen redegjort om av Arne Bugge Amundsen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Amundsen tok for seg vantroens historie og grammatikk, fra 1500-tallet og frem til moderne tid. Det var ikke mulig å være ateist på 1500-tallet, men man kunne bedrive indrereligiøs kritikk. Det ble gjort og det ble den tidlige forløperen til den moderne religionskritikken. Metodene for den tidlige religionskritikken var å distansere seg, raljere og bruke humor for å kritisere det etablerte. Amundsens konkluderte med at religionskritikkens grammatikk er at man artikulerer seg langs det alternative og det omstyrtende, bruker distansens grammatikk, etablerer alternative ritualer og uttrykker seg gjennom humor. Mange av disse strategiene går 4

5 igjen i religionskritikken senere, fra fritenkerne på tallet og religionskritiske grupper og personer i dag. Konfrontasjon gjennom dialog Det ble en nyansert debatt blant konferansedeltagerne og konklusjonene ble at HEF i dag står for en Ole Brum-tankegang med hensyn til dette: ja takk, begge deler! Dialog er svært viktig og det skal organisasjonen fortsette med og forsterke. HEF skal være tilstede i dialoger og vise hvem vi er og hva vi står for. Men vi skal også bedrive religionskritikk. Tidligere generalsekretær i HEF Lars Gule formulerte det slik: - Trosforestillinger kan kritiseres, for de som ønsker det. Men krenkelser på bakgrunn av religion og tro skal vi påpeke og kritisere. Det så ut til å være en felles holdning om at det først og fremst er religiøse handlinger som strider mot det vi står for (brudd på menneskerettighetene, kvinnediskriminering, overgrep mot barn m.m. Red.anm.) som skal konfronteres. Og at kritikken må være basert på kunnskap og fremføres med folkeskikk. Sjikane og hets av religioner og andre livssynssamfunn skal ikke forekomme. Hovedstyremedlem Bård Thalberg formulerte det på en fin måte; Konfrontasjon gjennom dialog, når konfrontasjon er nødvendig. Best conference ever! Landskonferansen inneholdt i tillegg flere spennende og interessante problemstillinger, som det dessverre ikke er plass til å gå nærmere inn på her: Religionskritikkens pris Hva har det kostet?, Nyateismens religionskritikk frisk nysatsing eller usaklig avsporing?, Det flerkulturelle samfunn assimilasjon/ monokulturalisme eller apartheid/multikulturalisme? og Når staten blir religionskritisk om sektrapporter. Generalsekretær Kristin Mile kalte i sine avslutningsord arrangementet The best conference ever, inspirert av Juan Antonio Samaranch og en betimelig benevnelse etter ei berikende helg i den vinterkledde OL-byen. Nordtrøndere i godt selskap; Deltagere fra HEF Nord-Trøndelag, Kari Aarnes (Steinkjer) og Gunnar Vestvik (Verdal), i hyggelig møte med hovedstyreleder Åse Kleveland. 5

6 Rørvik der vi undres Startet undringsgruppe; Sissel M. Busch fra Human-Etisk Forbund sammen med initiativtagerne. F.v.: Sissel, sogneprest Jan Korssjøen og bibliotekar Mari-Ann Refsaas. Rørvik er tettstedet i Vikna kommune, en kommune lengst nord i Nord-Trøndelag. Bruforbindelse til kommunen ble åpnet i 1981, og siden den gang har Rørvik vokst, sakte men sikkert. Folk her ute er vant til harde forhold. Vi har i generasjoner kjempet mot naturkreftene, og ofte tapt. Vi lar oss ikke knekke, men står han av. Undringsgruppe på tvers I dette miljøet har vi en undringsgruppe. En gruppe mennesker fra forskjellige deler av befolkningen som samles for å snakke om ting vi undres over. Og det er 6 mange ting vi unders over: Hva er sannhet; Min humanisme; Annerledeshet (hva er normalt?); Hvordan oppføre meg overfor mine medmennesker?; Hjernen - en muskel?; Aksept, m.m.m. Vi møtes den første tirsdagen i måneden, og har gjort det i over ett år. Det var sogneprest Jan Korssjøen som hadde med seg ideen fra der han var prest før. Han luftet ideen for en av våre bibliotekarer; Mari-Ann Refsaas, og hun tente på ideen og vi satte i gang. Møtes på nøytral grunn Det var et sterkt poeng at vi ikke skulle møtes i menighetshuset eller kirka, for dette skulle være for alle, også for meg som humanist. Derfor møtes vi i bibloteket. Vi har med oss folk som har vært hos baptistene, og noen er det de kaller for personlig kristen (Vet du forresten hva en Upersonlig kristen er? Ikke jeg heller ). Så er det noen uten kristen tro, som enten har mistet den, eller som aldri har hatt noen kristentro. Vi har noen som har en såkalt «alternativ tro», hva nå enn det kan være, og så er det meg; humanisten. Jeg har utfordret mine likesinnede til å delta, men de mener at det

7 kan de ikke; presten er jo med, og dermed tror de at det er en kristen forsamling Ikke kritikk av andre Ett av hovedkriteriene for å få lov til å være med her, er at jeg skal snakke for meg selv. Jeg har ikke lov til å kritisere andre for det de sier, men kan bygge på det som er sagt når det blir min tur. Noen ganger må vi vente en stund på tur; det er mange som vil si mye om dagens tema. Andre ganger er det stille; vi tenker over det som ble sagt, og lar det synke inn. Vi respekterer den som har ordet ved å holde munn selv mens den andre snakker. Vi viser ved tegn at vi vil snakke etterpå, og blir det mange som vil ha ordet, er det en «ordstyrer» som sorterer oss og gir meg et lite hint når det blir min tur. Jeg er bare meg Vi møter som privatpersoner; Jan prest er bare Jan, bibliotekar Mari-Ann er bare Mari- Ann, jeg er bare meg osv. Vi legger igjen det vi jobber med og hvordan vi definerer oss når det gjelder livssyn i den grad det er mulig når vi møtes. Slik kan vi sikre en god dialog på tvers av yrker og livssyn. Det er klart at vi noen ganger kommer inn på livssyn eller yrke; det skulle bare mangle. Likevel er det viktig at vi ikke bare er en representant for yrket eller livssynet, men også en person med andre tanker og meninger. Som filosofisk kafé Undringsgruppa kan langt på vei minne om filosofisk kafé, slik jeg som humanist har lært den å kjenne. Vi har en som har ansvaret for å styre oss, men vedkommende er berettiget sin mening og kommer gjerne med den, til forskjell fra filisofisk kafe hvor ordstyrer ikke skal ha en mening. Hvem som har ansvaret som ordstyrer varierer med hvem som er til stede. Ofte er det Jan fordi han er en naturlig kandidat. Er han borte, og Mari-Ann er til stede, blir det til at hun styrer oss. Er ingen av disse til stede, blir det en av oss andre. Uansett er det viktig at vi har en til å «holde oss i nakken» hvis vi glemmer hvordan vi skal oppføre oss, og til å styre hvem som er nestemann til å si noe. Får energi Når en slik undringsgruppe er over, etter et par timer med intense samtaler, går vi hjem med en følelse av at vi har fått masse energi. Til tross for at møtene er på kveldstid, folk har gjerne vært på jobb og kan være slitne; når vi går hjem er det alltid i en oppløftet stemning. Hva som skjer i gruppa er vanskelig å beskrive fullt ut, men at møtene er givende er helt sikkert! Jeg vil utfordre alle til å starte en undringsgruppe, og mine likesinnede i Vikna til å delta på undringsgruppen vår! Tekst: Sissel M. Busch Foto: Svein Kåre Johansen I gang med felles undring; slik ser det ut når undringsgruppa i Rørvik er samlet. 7

8 - Mannen min og jeg får mange spørsmål om akkurat dette, smiler Sissel. - Så lenge man klarer å ivareta respekten for hverandre, kan man godt leve sammen med ulike livssyn. Dette gjelder både privat og generelt i relasjoner til andre mennesker, påpeker hun. Respekt må til Sissel tilbrakte store deler av barndommen i Bodø, men flyttet i voksen alder til Steinkjer. Der traff hun etter hvert Mannen i sitt liv og flyttet til hans bosted Rørvik, ytterst i Nord- Trøndelag. Og trives godt med det. Sissel og hennes utkårede giftet seg i fjor sommer og de nyter gode dager sammen i kystsamfunnet. Siden de begge er tydelige representanter for hvert sitt livssyn, er det nok enkelte i lokalsamfunnet som lurer på 8 Dialogens kunst hvordan dette går. Men Sissel og Svein Kåre opplever ikke det som problematisk. De deltar sammen, både i kirkelige arrangementer og i andre sammenhenger. Vi er begge opptatt av å vise respekt for andre og forlanger det samme tilbake. Med en slik holdning kommer man langt og kan leve godt sammen, på tross av ulike oppfatninger på noen områder, Som vigsler og gravferdstaler for Human- Etisk Forbund må Sissel M. Busch være god på dialog. Hun er i tillegg gift med kirkevergen i Vikna menighet, noe som skulle tilsi at hun ikke er så verst til det på hjemmebane også. Det er ikke vanskelig, det handler om ett ord: Respekt. Sier nordlendingen som nå er bosatt i Rørvik i Ytre Namdal. sier Sissel engasjert. Dette er noe hun er opptatt av. Undrer seg med andre Undringsgruppa i Rørvik (se side 6-7) er en annen arena for dialog Sissel deltar i. - Å samtale om verdispørsmål og livssyn på tvers av tro og livssyn oppleves som veldig verdifullt, sier Sissel. Og jeg har vanskeligheter med å forstå at noen inntar den holdningen at dette kan de ikke være med på, fordi de er humanetikere. Sier gravferdstaleren og vigsleren, som mener at dialog er det beste våpenet vi har for å skape forståelse og respekt mellom ulike grupper. I dialog; Som gravferdstaler og vigsler for Human-Etisk Forbund må Sissel Busch ha god dialog med de pårørende og brudeparene.

9 To ulike roller Som vigsler og gravferdstaler er den gode samtalen også arbeidsverktøyet for Sissel. Men de to rollene og situasjonene er veldig forskjellig, sier hun med trykk på veldig. Og den aller største forskjellen er tida. Et par som skal vies planlegger kanskje et år i forvegen, mens ved dødsfall skal gravferden skje på få dagers varsel. Ellers vil et brudepar som regel boble over av glede, forventning og planer og det er ikke store vansker med å få samtalen i gang! I en samtale med pårørende etter et dødsfall, er situasjonen selvsagt en annen. Det gjelder å møte de sørgende med forståelse og ro, slik at praten kommer i gang og de kan fortelle om avdøde. Både som gravferdstaler og vigsler bør du være strukturert og du må kunne formidle trygghet og inngi tillit. Og så kan du selvsagt ikke være redd for å stå foran en forsamling, smiler Sissel lurt. Brukte tid Hun brukte tid på å komme frem til at hun også ønsket å bli gravferdstaler. Vigsler hadde hun vært siden Human-Etisk Forbund fikk vigselsrett og startet opplæringen av vigslere. Jeg hadde respekt for situasjonen og tenkte at det er mer utfordrende, tøffere enn å være vigsler. Jeg var ikke klar, sier Sissel. En gravferdstaler må greie å møte sine egne tanker og følelser omkring døden og det å miste noen. Nå er hun i stand til det og setter pris på samtalene også denne rollen medfører. Samliv i respekt: Sissel og hennes mann, som er kirkeverge i Vikna, lever godt med forskjellene i tro og livssyn. Respekt er nøkkelen, sier de. Og gravferdstaler har hun vært i fire gravferder nå, og fått gode tilbakemeldinger fra de pårørende. Når hun møter de pårørende er hun obs på å stille de riktige spørsmålene, slik at de kan komme i gang med å fortelle. Etterlatte er i en svært sårbar situasjon og det gjelder å gå fint frem, men samtidig få til en åpen dialog. Hun bruker for eksempel alltid uttrykket personen som er død og ikke gått bort, for å konkretisere og bidra til at de pårørende forholder seg realistisk til det som har skjedd. Ellers er det å bruke tid og la samtalen gå, så kommer det frem mye, forteller en ydmyk gravferdstaler. Landingsstripe At hennes egen innsats som gravferdstaler er et viktig ledd i de pårørendes sorgprosess, er noe hun har fått et mer og mer bevisst forhold til. Sissel har tatt i bruk et uttrykk fra Kråkerøy-presten og forfatteren Steinar Ekvik. Jeg kan være landingsstripe for de som er i sorg, det synes jeg er et fantastisk godt bilde sier hun. De sørgende er et fly som kommer med en stor og tung last, og de leter etter en landingsstripe. Og Sissel kan være det for dem, med trygghet og respekt, inntil de letter igjen. Tekst: Tove Tangerud Foto: Privat 9

10 Leve sammen Arbeidet med den store livssynskonferansen i Levanger under 1000års-jubileet neste år, skrider frem. Prosjektgruppen, med deltagere fra Den norske Kirke, Elihu-menigheten, HiNT, Levanger kommune og Human-Etisk Forbund, har nylig kommet i mål med å forfatte manifestet Leve sammen. Manifestet kommer til å prege konferansen og prosjektgruppen ønsker at det får bred tilslutning og kan bidra til økt dialog og forståelse tros- og livssynsgrupper imellom. Som beskrevet i forrige utgave av Nordtrønder-humanistan, ble en prosjektgruppe nedsatt for å planlegge en nasjonal livssynskonferanse i anledning Levanger kommunes tusenårsjubileum i Prosjektgruppen er nå godt inne i arbeidet og har brukt mye tid på å komme frem til felles formuleringer i manifestet Leve sammen. Prosjektleder for Levanger 1000 år, Grete Ludvigsen, ønsker at manifestet Leve sammen skal gi ringvirkninger, også utover i landet. 10 Handler om aksept og respekt Nå skal det endelige manifestet legges frem for jubileumskomiteens hovedstyre og formannskapet i Levanger kommune og prosjektgruppen håper og tror at dette er noe de vil gå inn for og slutte seg til. Leve sammen er en samling av ti setninger, som sier noe om hvordan vi ønsker å leve sammen i et bærekraftig trosog livssynsmangfold. Aksept, respekt, lære av hverandre og verdsette er ord som preger manifestet. Og i bunnen ligger den første av de ti setningene, som formulerer at vi ikke aksepterer brudd på menneskerettighetene. Vedlagt Leve sammen er en kort introduksjon til manifestet, som gir oss blikket bakover i historien, hvilke ønsker har vi for fremtida, hvorfor er manifestet laget, samt at alle tros- og livssynssamfunn, verdibaserte grupperinger, skoler og enkeltpersoner oppfordres til å skrive under på manifestet i løpet av jubileumsåret NR ÅRGANG Felles konferanse i 2011 For dialog og samarbeid; Det planlegges en nasjonal livssynskonferanse i Levanger, høsten I prosjektgruppa, f.v.: Rune Thodesen (Elihu), Nils Åge Aune (DNK), Tove Tangerud (HEF), Tone Volden Rostad (Levanger kommune), og Idar Kjølsvik (HiNT) les mer på side 4-5 Nordtrønderhumanisten 2010 til Fosterhjems- Foreningen N-T side 6 til 7 Kursleder med miljøengasjement; Hilde Grøtting side 8 til 9 Felles seremonirom; til behandling i MidtreNamdal Samkommune - side 10 Faksimile fra Nordtrønderhumanistans forrige utgave. God dialog Deltager i prosjektgruppa og prosjektleder for Levanger 1000 år, Grete Ludvigsen, mener manifestet er viktig. Det kan nesten sammenlignes med MOT; dette vil vi stå for. Det er sentrale spørsmål som berører oss når vi tar tak i våre innerste tanker om hvordan vi vil leve, sier Ludvigsen. Hun mener at jubileet er en gylden anledning til å sette ekstra fokus på hvordan vi kan leve sammen med de ulikhetene vi har. Arbeidet i gruppa har vært preget av konstruktiv dialog og gode diskusjoner, forteller prosjektlederen. Nå håper de at manifestet kan bidra til det samme i Levanger og forhåpentligvis gi ringvirkninger utover i landet. Tekst: Tove Tangerud Foto: Levanger kommune

11 Levanger og Verdal-Inderøy lokallag slås sammen: To blir ett Levanger og Verdal-Inderøy lokallag av Human-Etisk Forbund er snart historie. Med bakgrunn i behovet for å bruke sine personressurser i større grad på seremoniarbeidet, slår nå de to lokallagene seg sammen. Det blir ett felles styre, men seremoniutvalg på alle stedene - som før. Nå etterlyser de gode forslag på navn for det nye, sammenslåtte laget. Det er ikke til å stikke under en stol. Det å få folk til å sitte i styreverv og samtidig få nok folk til å arbeide med seremoniene er en utfordring for mangt et lokallag, også i Nord- Trøndelag. Levanger og Verdal-Inderøy tar nå konsekvensen av dette og slår sammen sine to lokallag. Slik håper de at flere ressurser vil bli frigjort til å gjøre seremoniarbeidet, som stort sett er den eneste aktiviteten i lagene. 20 år hver for seg Vedtak om sammenslåing ble gjort på årsmøtene i de respektive lokallagene i år. Representanter for de to lagene er nå i gang med å gjøre det forberedende arbeidet som skal til for å slå seg sammen. På et møte i høst ble felles valgkomitè etablert og planlegging mot felles årsmøte i februar 2011 startet. Da vil sammenslåingen være et faktum, etter ca 20 år som to organisatoriske enheter. Forslag på navn? En av sakene på årsmøtet blir navn på det nye laget. Og den forberedende instans ber nå alle medlemmer i det gjeldende området om å legge hodene i bløt, for å komme opp med gode forslag. Forslag sendes til: anne.ulvin@ntebb.no Levanger og Verdal-Inderøy lokallag Medlemmer i Levanger, Frosta, Leksvik, Mosvik, Inderøy og Verdal inviteres med dette til årsmøte i lokallaget Tid: ons. 9. februar 2011 kl Sted: Øynaparken i Inderøy Agenda, i tillegg til ordinære årsmøtesaker: Sammenslåing av Levanger og Verdal- Inderøy lokallag - navn på det nye laget. Påmelding sendes til Anne Ulvin; anne.ulvin@ntebb.no Tlf.: Forbereder sammenslåing av lokallagene; F.v.: Aksel Hembre, Anita Østerås, Anne Ulvin, Terje Veimo og Olga Silseth. Gode forslag på nytt navn på laget ønskes. 11

12 Behov for livssynsfleksibelt seremonirom i Levanger; Endre Levanger kapell Gravferdstaler Ola Ingul i Human-Etisk Forbund Levanger lokallag ønsker at Levanger kapell blir rustet opp og omgjort til et livssynsfleksibelt seremonirom. Etter år med henvendelser til kommunen med krav om nytt livssynsnøytralt seremonirom, håper de med dette forslaget nå å få til et konstruktivt samarbeid med både kommunen og kirka. Vi er i Levanger kapell en grå høstdag, Ingul og undertegnede. Her er det ikke så mye man trenger å gjøre for å få dette til å bli et fleksibelt rom, hevder Ingul. Et svært Kristusmosaikkbilde, som vekker minner fra barndommens idylliserte søndagsskolebilder, dekker omtrent hele bakveggen i det halvstore rommet. Men for øvrig er det ingen andre symboler som formidler den kristne tro. Forslaget til Ingul går ut på å montere et lerret på bakveggen, som kan dras ned ved bruk av andre tros- og livssynssamfunn enn statskirken. Hvis man i tillegg monterer en videoprosjektor, kan de ulike brukerne ha det bildet de ønsker på bakveggen, sier Ingul. Ønsker endring; gravferdstaler Ola Ingul ønsker et lerret som kan dras over Kristus-bildet i Levanger kapell. Samfunn og politikk i endring Den første henvendelsen i denne saken gikk til Levanger kommune ved ordføreren så langt tilbake som i Kommuneledelsen svarte da kort at kapellet blir brukt ved ikke-kristne gravferder. Mye har skjedd siden den gangen, både politisk og i samfunnet ellers. Et stortingsforlik fra 2008 tar sikte på lovfesting av kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes, til bruk ved gravferd og ekteskapsinngåelse. Og samfunnet endrer seg. Vi får stadig flere nye landsmenn, med en annen religion enn den kristne tro og stadig flere nordmenn frir seg fra de tradisjonsbundne familiekrav ved livsfaseoverganger og kan tenke seg å velge humanistiske seremonier, som er mer i tråd med deres eget livssyn. Men en del mennesker dropper å ta det valget, nettopp fordi lokalene ikke har den verdighet som situasjonen krever og det livssynsmessige uttrykk som passer dem, sier Ola Ingul. Hele denne samfunnsendringen bør kommunene i Norge ta inn over seg og spesielt legge til rette for at alle skal få en like verdig løsning ved sine kjæres bortgang. 12

13 Eksempel til etterfølgelse i Drammen Vi ser nå starten på at det dukker opp livssynsfleksible seremonirom flere steder i landet. For eksempel i Drammen. Der har de nettopp fått pusset opp og endret på et tidligere rent kristent kapell. Med lerret på bakveggen, videoprosjektor og fin lyssetting. Og både muslimer, humanetikere og de kristne har sagt at de vil bruke rommet. Det er dette gravferdstaler Eksempel i Drammen; Livssynsfleksibelt seremonirom med lerret foran i salen. Foto: Human-Etisk Formund Ingul nå ønsker å få til også i Levanger. Og gjerne i samarbeid også med muslimer. Mange muslimer har bodd lenge i Levanger nå og noen kan sikkert tenke seg å bli gravlagt her. Da bør kommunen ha et fleksibelt rom, som også kan huse deres gravferder, avslutter Ola Ingul. Tekst og foto: Tove Tangerud Ordfører Robert Svarva positiv; Kommunen tar initiativ til møte Nordtrønderhumanistan får avtale med Levanger kommunes øverste politiske leder og tropper opp på ordførerens kontor. Robert Svarva er ikke sen med å beklage at saken har tatt så lang tid fra kommunens side, etter flere henvendelser fra Human-Etisk Forbund over mange år. Jeg vil ikke prøve å lage en unnskyldning som bortforklarer. Det har rett og slett gått for sent, sier Svarva. Etter å ha sett på forslaget fra gravferdstaler Ingul og eksempelet fra Drammen, mener Svarva at dette må kunne være mulig å få til. Det er ikke kostnadskrevende og alle parter kan på en enkel måte få det som de ønsker. Men det må selvsagt skje i samråd med kirken. Det er jo de som eier bygningen og er en viktig part i dette, sier han. Men vil ikke fjerne kors på taket Etter kommentar fra undertegnede om at korset på taket av kapellet også bør diskuteres i endringsprosessen, er imidlertid Svarva langt mer skeptisk. Han mener kapellet originalt er kristent og at det umulig kan gjøre noe for en humanetiker at det korset står der, så lenge rommet inni bygget kan gjøres nøytralt. Det er nå min personlige mening at toleransen ikke strekker seg langt nok, hvis man ikke kan gå inn i et bygg med et kors på taket, sier ordføreren. Lover møte Han lover før vi tar avskjed å ta initiativ til et møte hvor kirken, Human-Etisk Forbund i Levanger og kommunen drøfter saken. Og denne gangen skal det ikke ta på langt nær så lang tid som det har gjort til nå, bedyrer kommunetoppen Svarva. Ordføreren tar tak; Levangers ordfører Robert Svarva vil ta initiativ til et møte, for å diskutere endring av Levanger kapell til et livssynsfleksibelt seremonirom. 13

14 14 Konfirmantkursledere kurset Hele gjengen samlet; Foran f. v.: Margit Himo (Grong), Guri Sivertsen Haugan (Levanger), Tora Persent (Stjørdal), Rigmor Andersen, Astrid M. Smevik (begge Namsos), Ole André Urvold (Levanger) og Marthe Mølstre (Bodø). Midtre rekke f.v.: Dina Viken Sivertsen (Levanger), Margareth Halle, Dorthe Lønvik (begge Inderøy), Bjørg Marie Østerås (Steinkjer), Sissel M. Busch (Rørvik), Marit Fordal (Stjørdal) og Kristin Romundstad (Grong). Bakerst f.v.: Håkon Alstadheim (Stjørdal) og Morten Aasheim (Steinkjer). Hilde Grøtting (Levanger) var ikke tilstede da bildet ble tatt. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen; kurslederkurs for kursledere i Humanistisk Konfirmasjon. Bak det litt tunge navnet skjuler det seg et intensivt døgn, for Human-Etisk Forbunds konfirmasjonshelter! Femten kursledere for konfirmanter i Nord-Trøndelag var samlet ei novemberhelg, for opplæring og erfaringsutveksling. Blant deltagerne var det noen sprell ferske kursledere og noen mer modne, med mange års erfaring i å holde kurs for konfirmanter. Dette var en utfordring for kursinstruktørene, Rigmor Andersen og Astrid M. Smevik (begge fra Namsos, også de kursledere. Red. anm.). Det ble forsøkt løst ved å dele opp i to grupper på fredagsøkta. Når det kommer til erfaringsutveksling, kan imidlertid de med fartstid dele av sine erfaringer til de nye, noe som fungerer godt. Mange tema, kort tid Kurslederne var igjennom mange tema på et kort døgn; Innføring i kurslederrollen og kurslederens oppgaver, om ressurssidene for kursledere på nettet, opplæring i Seremonibase - det nettbaserte påmeldingssystemet for konfirmasjon (for de som skal administrere det), om Må-lista for Humanistisk konfirmasjon, om filmen Femten sju ungdommer om livet i tenåra, om refleksjon med konfirmantene og sist men ikke minst erfaringsutveksling. 3 nye på kurs 1. Hvorfor vil du bli kursleder/jobbe med konfirmanter? 2. Hva har du lært på kurset? Tora J. Persent, kurslederassistent: 1. Ønsker å bli kurslederassistent fordi jeg vet hvor verdifullt det kan være for konfirmantene å ha ungdom rundt seg under kurset. 2. Om hvordan man kommer inn på ungdommene og får dem til å reflektere og åpne seg i større grupper. Margareth Halle, kursleder: 1. Jeg liker å ta på meg nye oppgaver og nye utfordringer; dette blir spennende. Vet samtidig at jeg har kunnskap, tid og energi til å bidra til mer bevisste ungdommer og en styrking av humanistiske verdier i samfunnet. 2. Bra med erfaringsutveksling; fikk konkrete råd og tips om aktiviteter og organisering. Tekst og foto: Tove Tangerud Kristin Romundstad, kursleder: 1. Det var behov for folk i Grong/Indre Namdal og jeg ønsker å bidra til at det gode opplegget for konfirmanter i vårt distrikt videreføres. Og så synes jeg det er artig å være sammen med ungdommer i den alderen. 2. Lærte mye av erfaringsutvekslingen. I kurspermen var det samlet mye nyttig informasjon og så fikk vi se hvor vi finner mer informasjon på nettsidene

15 LEVANGER LOKALLAG Leder: Lokallaget er p.t. uten leder. Sekretær er kontaktperson. Sekretær: Olga Silseth Langnesset, 7600 Levanger Tlf.: E-post: Humanistisk navnefest: Grethe Friedrich Skjeflovn. 3, 7600 Levanger Tlf.: E-post: Humanistisk konfirmasjon: Kristin Lien Alstadhaug, 7600 Levanger Tlf.: e-post: Humanistisk konfirmasjon, Frosta: Anne Fugleberg 7633 Frosta Tlf.: E-post: Humanistisk gravferd: Ola Ingul Borgly, 7600 Levanger Tlf.: E-post: NAMDAL LOKALLAG Leder: Bård Braateng Mørkvedtunet 16, 7800 Namsos Tlf.: E-post: Humanistisk navnefest: Torunn Pedersen Niels Bjørums gt. 12, 7800 Namsos Tlf.: E-post: Humanistisk konfirmasjon i Namsos: Rigmor Andersen Nordahl Griegsv. 13B, 7800 Namsos Tlf.: E-post: rigmoa@hotmail.com Humanistisk konfirmasjon i Indre Namdal: Margit B. Himo Sklinnteigen 7870 Grong Tlf:: e-post: margit.himo@frisknett.no Humanistisk gravferd: Margit B. Himo, Grong Se over. STEINKJER LOKALLAG Adr. Postboks 3027, 7709 Steinkjer Leder: Trond Olav Skevik Heggesåsen 2, 7715 Steinkjer Tlf.: e-post: trond.olav@prikkogstrek.no Humanistisk navnefest: Trond Olav Skevik Se styreleder Humanistisk konfirmasjon: Morten Aasheim Røysing, 7718 Steinkjer Tlf.: E-post: moaash@online.no Humanistisk gravferd: Kari Helene Alstad Øvre Kvam, 7732 Steinkjer Tlf.: E-post: karihea@hotmail.no VERDAL/INDERØY LOKALLAG Leder: Anne Ulvin Vennesborgvn. 7, 7670 Inderøy Tlf.: E-post: anne.ulvin@redcross.no Humanistisk navnefest: Har ikke utvalg - se Levanger lokallag Humanistisk konfirmasjon i Verdal: Kontakt styreleder Humanistisk konfirmasjon i Inderøy: Dorthe Lønvik Røsethvn. 5 B, 7670 Inderøy Tlf.: E-post: d-lon@online.no Humanistisk gravferd: Gunnar Vestvik Fætten, 7650 Verdal Tlf.: E-post: gunnar@gv.no STJØRDAL LOKALLAG Adr.: Postboks 177, 7501 Stjørdal Leder: Robert Skrede Halsenvn. 5 D, 7500 Stjørdal Tlf: e-post: robertskrede@hotmail.com Humanistisk navnefest Kjersti Albrechtsen Camilla Colletts v 7, 7045 Trondheim Tlf.: E-post: kjersti.albrechtsen@stfk.no Humanistisk konfirmasjon: Kari Vikan Welde Helleberget 7, 7500 Stjørdal Tlf.: E-post: kari.vikan.welde@ktv.no Humanistisk gravferd: Robert Skrede Se styreleder YTRE NAMDAL LOKALLAG Leder: Anton Bævre Dalsethsgt. 4A, 7900 Rørvik Tlf.: E-post: inganton@online.no Kontaktperson Humanistisk Navnefest: Hanne Haugland P.b. 212, 7901 Rørvik Tlf.: E-post: hannemi@online.no Humanistisk Konfirmasjon: Merethe Lervåg Kvernhusgata 4, 7900 Rørvik Tlf.: E-post: merethe.lervag@ntfk.no Humanistisk Gravferd: Sissel M. Busch Ragna Jentoftsv. 12, 7900 Rørvik Tlf.: E-post: svk-joha@online.no 15

16 Returadresse: Human-Etisk Forbund Nord-Trøndelag fylkeslag Postboks 395, 7601 Levanger B Jula er en tid for kontemplasjon, nytelse og ekstravaganse. Derfor presenterer vi her et par oppskrifter, som burde få den mest blaserte på gli. Konjakk eller romtrøfler (ca 35 stk) 2,5 dl kremfløte 300 gr mørk sjokolade 2 ss konjakk, eller rom Til å rulle i: 1 dl kakaopulver Kok opp fløte. Ta av kjelen fra varmen, bryt sjokoladen i biter og ha i den varme fløten. Rør til sjokoladen har smeltet tilsett konjakk. Hell røren i en form, dekk til og sett det kaldt natten over. Lag kuler med "kulejern" som er skyllet i varmt vann. Form den eventuelt enda rundere med hendene (de må ikke være varme). Rull trøflene i kakaopulver og oppbevar kjølig. Amerikansk Fudge 75 gr. smør 6 1/4 dl sukker 1 3/4 dl vikingmelk 300 gr. Sjokolade 200 gr. Marshmallows ca 2 dl. Valnøtter (kan sløyfes) 1 ss vaniljesukker, eventuelt 1 ml vaniljearoma Kle en form på ca. 25x35 cm med sølvfolie før du begynner. Hakk sjokolade og nøtter i småbiter. Nå begynner moroa Varm vikingmelka på middels varme i en kasserolle som rommer minimum 3,5 liter. Ha sukkeret i og kok opp på middels varme. Rør hele tiden med ei tresleiv. Tilsett marshmallows og smør. Kok opp og la det fosskoke i 4,5 minutter. Ta tiden fra det begynner å boble. Hvis du underveis får brune flak oppi kasserollen er dette et tegn på for sterk varme. Ta kasserollen av plata og rør i sjokolade og nøtter. Rør til sjokoladen er helt smeltet og ha røren i formen. Avkjøl. Fjern formen og folien - kutt i biter. God Jol! Kristine Rostad