Presteforeningens avgitte høringsuttalelse om forslag til ny tekstbok

Transkript

1 Presteforeningens avgitte høringsuttalelse om forslag til ny tekstbok Uttalelsen ble avgitt 15. september 2009 i samsvar med høringsspørsmålene. Sentralstyret har drøftet og avgitt uttalelsen etter at Fagråd for kristen spiritualitet og Representantskapet har gitt innspill i prosessen. Sekretær for høringsuttalelsen har vært rektor Hans Arne Akerø. Høringsuttalelsen går særlig inn på tekstforslagene fra 1.s.i advent til Kristi himmelfartsdag, altså tekstboken s a. Mener dere tekstutvalget er bredt nok, ut fra et bibelhistorisk perspektiv. Nei. [PS. Kun svaret nei i dataprogrammet gir mulighet til åpent tekstfelt for ytterligere kommentarer og forbedringer. Av kommentarene nedenfor fremgår det at vårt svar er positivt] 141.b. Mener dere tekstutvalget er bredt nok ut fra et teologisk perspektiv. Nei.[Ps. Av samme datatekniske grunn som ovenfor besvares spørsmålet med nei] Kommentar til 141.a. og b.: 12 a og b: Utvidelsen fra to til tre tekstrekker gir et mer mangfoldig tekstutvalg. Det dukker opp mange spennende tekster som vil utvide perspektivet på de enkelte helligdager og gjøre menigheten mer kjent med Bibelen. Vi tror at mange prester ser fram til å preke over nye tekster. Det er greit å ta bort kategorien tilleggstekster. At det til hver søndag er lagt en poetisk tekst, er også en vinning. Det viser at Bibelen også har en sterk poetisk dimensjon og inneholder en bønnebok, altså Salmenes bok. Det er en god idé at det til hver søndag/helligdag er lagt en fortellingstekst fra Bibelen, som kan velges i stedet for de oppsatte tekstene på den enkelte kirkeårsdag. Samlet sett skal disse utgjøre en bibelhistorie for barn og voksne. Forslaget innebærer en stor forbedring i bibelhistorisk bredde i forhold til nåværende rekker. Men noen kjente og sentrale bibeltekster savnes, både på grunn av sin kulturhistoriske og bibelhistoriske betydning, men også på grunn av sitt teologiske innhold. Det gjelder bl.a. 1. Mos 1,27-31 (Gud skapte mennesket i sitt bilde) inngår i den lange skapelsesteksten påskenatt, men dette avsnittet bør også ha en plass annet sted i kirkeåret. 1. Mos 22,1-13 (Gud setter Abraham på prøve), Jes 6,1-8 (Sanctus-teksten og kallelsen i templet), Jes 49,13-16 (Glemmer vel en mor sitt barn), Luk 8,1-3 (Kvinnene som fulgte Jesus), Apg 16,12-15 (Lydia), Titus 3,4-7 (Han frelste oss ved det bad som gjenføder), 1

2 1 Pet 2, 4-12 (Dere er et hellig folk eventuelt et kortere avsnitt innenfor denne tekst) Mange gode tekstvalg er gjort: 1.søndag i advent har fått inn en fin tekst fra Åp 3,20-22 som passer godt på kirkeårets første dag. Nyttårsdag har i 3.rekke fått inn en fin tekst om bønn på årets første dag (Joh 14, 13-14). 3. søndag i åpenbaringen ( 2. rekke) har teksten om Abrahams representant som møter som Rebekka ved brønnen (1. Mosebok 24) som lesetekst. Den danner en fin bakgrunn til teksten om Jesus som møter kvinnen ved brønnen. 2. påskedag ( 2. rekke) er fortelingen om Josef som møter brødrene ( 1.Mos 45) bakgrunnstekst for Jesu møte med disiplene. Flott! Maria budskapsdag har utvidet perspektivet. I tredje rekke hører vi historien om Hanna som slipper taket i sønnen Samuel (1.Sam.1) som bakgrunnstekst for historien om Maria ved Jesu kors. Flott! Midt i alt det positive er det ikke så lett å forstå hvorfor Matteus er tekst på 4.søndag i advent ( 1.rekke). Når en slektstavle er evangelietekst blir det ikke lett hverken for predikant, tekstlesere eller tilhørere. PLASSERING AV TEKSTER PÅ DAG I julen er Mikateksten (om Betlehem) flyttet bort fra julaften og folkekirkemenighet. Er det lurt? Fortellingsteksten på Stefanusdagen er (Luk ) hyrdene på marken. Det er en fin tekst om en vil legge bort det preget som Stefanusdagen har. Men kanskje kunne Flukten til Egypt (Matt 2,13-15) bedre ivareta dagens preg. 6.søndag i åpenbaringstiden har Luk 15,1-10 som fortellingstekst. Er det ordet glede som er fellesord til evangelieteksten? Det er ikke så lett å se sammenhengen mellom fortellingen og de andre tekstene. 6.søndag i åpenbaringstiden (3. rekke) har Jesaja som lesetekst. Burde ikke den vært spart til Såmannssøndag, der den allerede er plassert? DUBLETTER. Med en så rikholdig bibel er det ikke så lett å forstå hvorfor noen av tekstene går igjen på flere helligdager: Evangelieteksten Stefanusdag (3. rekke) fra Johannes 1, blir nesten en dublett til juledagsteksten. På Romjulsøndagen blir fortellingen om flykten til Egypt ( Matt 2) en dublett av 2. juledags evangelietekst. På 7. søndag i åpenbaringen ( 2. rekke) blir Matt 20,1-16 en dublett til Vingårdsøndagen (1.rekke). 2

3 SAMMENHENG MELLOM TEKSTER Noen steder åpner sammensettingen av tekster for nye spennende dimensjoner. Andre steder er det mer vanskelig å se sammenhengen. Menighetene etterspør ofte temagudstjenester. Mange har et ønske om å oppleve at søndagen handler om et spesielt tema og ønsker at tekster henger sammen på begripelig vis. Det er derfor kanskje viktig at de opplever dette også når det ikke er tillyst temagudstjeneste. 2.søndag i åpenbaringstiden er (1. Mos ) Jakobs drøm lesetekst. Det er ikke lett uten videre å se hvorfor den er plassert her. 3.søndag i åpenbaringstiden ( 1. rekke) er Ordspr.9 lesetekst. Det er ikke så lett å finne sammenheng utover at ordet vin går igjen. SAVNEDE ELEMENTER Åpenbaringstiden som handler om å se hvem Jesus er. Vi etterlyser tekster om hva den Hellige Ånd gjør. 3. søndag i åpenbaringen ( 3. rekke) gir oss et bilde av Gud som taler i ild. (5. Mos 5, 23-27). En flott tekst om Gud som taler som ild i mørket. Teksten taler om Guds storhet, mektighet og annerledeshet. Kanskje kunne det vært plassert inn flere tekster om dette i åpenbaringstiden? Kristi åpenbaringsdag kunne kanskje også hatt med Bileamsprofetien i første del av 4. Mos 24,17? Kanskje kunne det og vært en mulighet (2. s. i åpenbaringstiden) å hatt med utgangen fra Egypt gjennom Sivhavet eller Naaman som renses i Jordanelven (2. Kongebok 5) som forbilder på dåpen? 141.c. Mener dere at tekstutvalget omfatter tekster som burde vært avgrenset på en annen måte? I så fall hvilke tekster og hvilke avgrensning? Kommentar: Det er ikke så lett når leseteksten blir svært lange. Totallengden på de tre tekstene er viktig. Evnen til å følge med er ofte begrenset. Kanskje kunne en forkortet noen av tekstavsnittene for å konsentrere. 4.søndag i påsketiden (3. rekke) starter med å nevne Judas (Joh. 13,31-35). Kanskje kan hans navn her bli et mer forvirrende enn et forklarende element. Burde teksten heller starte med v. 31b? 141.d Er utvalget av kjerne tekster bredt nok når det gjelder skapelse, miljø og miljøansvar. Nei. 3

4 Det er vanskelig å finne igjen dette fokuset i første halvdel av kirkeåret. Vi viser her til at den grunnleggende skapelsestekst i 1. Mos 1,27-31 kunne fått en mer selvstendig plass i tiden søndag i treenighetstiden. Noen har hevdet at teksten er årsaken til miljøkrisen. Det er neppe riktig, men gjør det nødvendig å lese teksten, utover det at den inngår som del av lengre lesning i påskenattsgudstjenesten. 141.d. Hvordan vurderer dere tekstutvalget og plasseringen av tekstene om menigheten og Den hellige Ånd? Første halvdel av kirkeåret har ikke så mange søndager utover vingårdssøndagen som fokuserer menigheten. Når det gjelder den Hellige Ånd, hadde det vært fint om den ble en mer integrert del av åpenbaringstiden Forslaget legger til grunn en bred forståelse av inkluderende språk, med fokus på kjønn, barn og funksjonshemmede Hvordan mener dere dette kriteriet er ivaretatt i forslaget?. Når det gjelder språket, er det naturlig at dette følger den siste bibeloversettelsen. Når det gjelder de nevnte spesielle fokus, er det ikke så lett å finne mange tekster om dette i kirkeårets første del. 4 søndag i åpenbaringstiden fokuserer Jesu helbredelser av funksjonshemmede. Gt-teksten denne dagen (1. rekke) fra Ordspr. 14 utfordrer våre holdninger. Men det sies ikke så mye om det å leve med funksjonshemming. På Romjulssøndagen er det flott at historiene om Anna og Simeon er tekst to forskjellige år. På den måten vil en lettere kunne ivareta både kvinne- og mannsperspektiv. Vi har også foreslått ovenfor at tekstene Jes 49,13-16, Luk 8,1-3 og Apg 16,12-15 tas med. Den første gir en morsmetafor og de to siste tekstene fremhever kvinnenes sentrale rolle i urkirken. 143.a Fortellingsteksten kan velges i stedet for de oppsatte tekstene. Er det en god ordning? Ja 143.b hvilken grad mener dere at utvalget av fortellingstekster er dekkende? I liten grad 143.e I hvilken grad mener dere at utvalget er egnet for kirkens trosopplæring? Liten 4

5 FORTELLINGER Det er fint at det dukker opp fortellingstekster knyttet til de enkelte helligdager. Dette vil gjøre det lettere blant annet når det skal feires gudstjenester der barn medvirker. Bibelen er full av fortellinger og det er viktig å ta vare på disse gamle historiene som referanser til å tolke eget liv. Dette gjelder både voksne og barn. Bibelkunnskapen og de gamle fortellinger forsvinner. Kommende generasjoner vil nok i mindre grad få med seg disse i skole og oppvekst. Fortellingstekstene i gudstjenesten kunne vært en mulighet for at de gamle kjernehistoriene ble blankpusset. Hvis dette er noe av målet, bør det gjøres et større arbeide med utvalget av fortellingstekster. Fortellingen for 2. søndag i advent om Sara som skal få barn (1. Mos 17,15-17 og 18,1-15) er flott å få med i adventstiden. Tilsvarende gjelder fortellingen om Maria og Elisabet (Luk 1,39-45) på 4. søndag i advent. Fortellingen om Jesus i templet (Luk 2, 41-52) (Kristi åpenbaringsdag) er også god. Men det finnes en del tekster som ikke uten videre kommer inn under det vi tradisjonelt kaller fortellinger: 2. søndag i advent har for eksempel Joh. 14,1-6 som en mulig fortelling. Tilsvarende har 3.søndag i advent Jesaja 9,2-7 som fortellingstekst. Dette er fine bibelavsnitt, men kanskje det hadde vært fint å få historiefortellingen? Nyttårsaften, mangler fortellingstekst. Hvis menigheter arrangerer kveldsgudstjeneste som inkluderer barn, hadde det vært fint å ha en fortellingstekst. På fastelavnsøndag er fortellingen hentet fra Esters bok. Det er bra at boken brukes, men det er ikke lett å komme på innsiden av historien. Fastetiden har fortellinger der vi følger Josef. Det er bra! 144. Kirkeåret 144.a. Vi slutter oss til benevnelsen påsketiden og treenighetstiden framfor nåværende tiden etter påske/pinse, samt de øvrige kirkeårsbenevnelsene. 144.b. Romjulssøndag er en god benevnelse. 144.c. Sentralstyret er ikke enig i at Maria budskapsdag flyttes til søndag før palmesøndag Det er folkepedagogisk god grunn til å holde fast ved tidsberegningen 9-måneders-førjulaften, selv om det omtrent hver tredje påske ikke er mulig å legge den til nærmeste søndag til 25. mars. 5

6 144.d. Vi slutter oss til de historisk-økumeniske begrunnelsene som gis i Høringsdokumentet (side 49) for å flytte Kristi forklarelsesdag fra åpenbaringstiden til 8. søndag i treenighetstiden. 144.e. Bots- og bededag Vi kan ikke se at det er noe poeng i ta bort Bots-og bededag som en egen dag og benevnelse på siste søndag i oktober og la den inngå (som parentes) i 20. søndag i treenighetstiden. Man mister da den karakteristiske og innarbeidede spenningsfulle sammenheng mellom bots-og bededag og (den etterfølgende) allehelgenssøndag (første søndag i november). La bots-og bededag få være litt i fred nå etter den lange omflakkende tilværelsen i kirkeåret i Norge! 144.f. Vi mener det bør utformes en egen liturgi for Bots- og bededag, tilsvarende dagens ordning. For øvrig er vi enig i at betegnelsen Domssøndag faller bort. Ved betegnelsen Siste søndag i kirkeåret synliggjør man selve kirkeårstanken og skaper forventning til adventstiden Tekstbok og de enkelte søndager 145.a. Vårt inntrykk er at det er god sammenheng mellom de ulike tekstene på hver enkelt søndag 145.b Den nye grupperingen av tekster i treenighetstiden er en stor vinning. 145.c. Ja 146 Tekstbok sammenfattende Med de endringsforslag vi har gitt ovenfor svarer vi et bekreftende ja på de 4 spørsmål under dette punkt: Prinsippene for tekstboken er gode - og dens struktur. Med de endringer som er foreslått vil Tekstboken gi et samlet uttrykk for det bibelske budskap og vil være et godt redskap for gudstjenestefeiringen. 6