SOM OM GUD IKKE FINNES

Transkript

1

2 Magnus Malm SOM OM GUD IKKE FINNES Hva skjer når livet sekulariseres? Oversatt av Hans Ivar Stordal

3

4 2015 Magnus Malm 2015 Mentor Medier AS, Oslo. Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier AS. Orignaltittel: Som om Gud inte finns. En bok om sekularisering Oversatt til norsk av Hans Ivar Stordal Omslagsbilde: Simon Jannerland Omslagsdesign: Benjamin Åkerlund Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: (epub) ISBN: (trykk)

5 Innhold Forord Hvordan koke en frosk levende Opp av rasmassene Bak den religiøse masken «Design Your Life» Når vi har knust vindusrutene Myten om det tomme huset «La henne være» Begynnelsen på en større fortelling Noter

6 Forord I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Så kom mennesket og sekulariserte alt sammen. Dette korte sammendraget av verdenshistorien vekker helt motsatte reaksjoner, avhengig av hva man tenker om Gud. Noen føler lettelse, som om de har blitt fridd fra et åk. Andre føler sorg, som om de har mistet en sammenheng. Men også innenfor disse to gruppene vil det finnes store forskjeller. For enkelte kan et åk hovedsakelig være et symbol på en verden vi ikke lenger lever i, en udramatisk konstatering av at vi nå har bedre måter å frakte ting på. Det er litt som på museum: «Gammelt bæreredskap, ikke rør gjenstanden.» For andre kan åket representere en ytterst personlig erfaring, der gnagsårene etter en undertrykkende religiøsitet fremdeles svir og hemmer bevegelsesfriheten. Blant de sørgende vil reaksjonene spenne fra en vag følelse av noe som fantes en gang, et dunkelt minne som vekker vemod og lengsel til en åpenlys fortvilelse over tingenes tilstand: Hvordan skal vi klare å snu sekulariseringen? Hva vil skje med kirken? Har Gud glemt oss? Mitt eget utgangspunkt er paradoksalt nok både lettelse og sorg. Den lange veien fra oppveksten i et kristent hjem, via 60- og 70-tallets studieår med alle sine ideologiske samfunnsomveltninger, til smått om senn å lande i et kristent heltidsarbeid, først 15 år som journalist og de siste 25 innenfor åndelig veiledning

7 har vært en spennende reise der jeg stadig har måttet frigjøres fra mye jeg trodde var en del av den kristne troen, men som viste seg å ha røtter i helt andre kilder. Dermed har jeg heller ingen problemer med å forstå dem som synes Gud er så vanskelig å skille fra innpakningen, at troen kastes ut med badevannet. Jeg kan ane lettelsen i dette, selv om den for min del altså snarere var lettelsen over at Gud ikke var slik som jeg trodde. Samtidig kjenner jeg en sorg over at så mange har vanskelig for å se den ovennevnte forskjellen. En sorg over at den kirken jeg elsker, sliter sånn med å stå for sin egen overbevisning og så ofte lar seg forme av en mainstream-kultur der saltet til slutt mister sin kraft. Mitt arbeid med åndelig veiledning har lært meg at de fortrengte og ubearbeidede følelsene våre styrer oss mer enn dem vi har hentet fram i lyset. Vi har tusen grunner til ikke å prate om de smertefulle minnene eller de forbudte følelsene, og nettopp derfor er den innflytelsen de har over oss, så vanskelig å håndtere. Kanskje gjelder det samme her: Hvor gøy er det egentlig å snakke om hvorfor mennesker vender ryggen til Gud og kirkene avfolkes? Er det ikke bedre å snakke om det positive og satse på å nå ut med evangeliet til nye grupper? Denne boken er skrevet i overbevisningen om at vi har alt å vinne på å snakke i klartekst om sekulariseringen. Ikke før en person reiser seg fra offerrollen og begynner å snakke sant om sin situasjon, kan noe nytt skje i livet hennes. Ikke før den kristne kirken slutter å se seg selv som et offer for sekulariseringen og begynner å reflektere over sitt eget ansvar, kan vi se en forandring. Her er sju teser om sekulariseringen som kan tjene som et utgangspunkt for samtale. Jeg kommer til å utdype dem i denne boken: 1 Sekularisering er å begynne å leve som om Gud ikke finnes. Det kan innebære at jeg slutter å tro på Gud, men det kan også foregå mens

8 jeg fremdeles beholder troen på Guds eksistens. De avgjørende tegnene på sekularisering lar seg ikke avlese i et menneskes indre liv, men i relasjonene hennes: til Gud, seg selv, andre mennesker, jobben, pengene, miljøet, politikken osv. Dermed er sekulariseringen minst like mye et problem innenfor kirken som utenfor. 2 Det er ikke verden som sekulariserer kirken, det er kirken som sekulariserer verden. Ved å trekke evangeliet tilbake til den private sfæren lar kirken stadig flere områder av livet ligge åpne for sekularisering. Verden kan bare sekularisere en kirke som allerede har sekularisert verden. 3 Sekularisering er ikke et moderne fenomen, ukjent for Bibelens mennesker. Ettersom det først og fremst handler om å leve som om Gud ikke finnes, inneholder Bibelen like ærlige og realistiske skildringer av dette fenomenet som av mennesker som vender seg til Gud. 4 Sekularisering skjer i det store og hele gradvis og uten tydelige markeringer. Det foregår sjelden ved bevisste avgjørelser og oppdages derfor først i etterkant, når forandringen allerede har funnet sted. Mange tar skade av alle disse umerkelige posisjonsforflytningene, både i egne liv og i omgivelsene. Å sette ord på denne prosessen har stor egenverdi, ettersom den i så stor grad foregår i taushet. 5 Sekularisering er et skråplan. Det krever alltid større besluttsomhet og kraft å motvirke sekulariseringen enn å samarbeide med den. Gjør vi ingenting, triller det i utforbakke av seg selv. 6 Hvis en person forlater Gud, har hun en grunn til å gjøre det, og kirken skylder å respektere og lytte til henne. Forakt eller fordømmelse forsterker bare sekulariseringen og stenger for en dialog som er livsviktig, for begge parter. Sekulariseringen forsterkes også av den falske inkluderingen som ikke respekterer menneskers nei: «Innerst inne har vi alle en tro.»

9 7 Sekularisering er et mysterium. Det er like umulig å utrede alle de komplekse faktorene som får en person til å vende seg bort fra Gud, som det er å forklare hvordan det går til når et menneske kommer til tro. Likevel er det viktig å prøve å forstå hvorfor folk forlater kirken og Gud, så langt det er mulig. Ellers øser kirken vann med sil. Er det mulig å skrive om dette uten å plassere seg selv i en uangripelig tilskuerposisjon? «Og selv er du naturligvis ikke sekularisert i det hele tatt?» Er det mulig å få øye på mønstre som er så uatskillelig sammenvevd med våre egne liv? Ønsket om å bryte tausheten og å starte en samtale om dette temaet fikk meg likevel til å gjøre et forsøk. Asklanda, en uventet solrik vinterdag 2015

10 Hvordan koke en frosk levende Henrik elsket å diskutere politikk. Allerede i tenårene oppdaget han at det var noe han var god til. Det fikk også vennene hans erfare, som enten beundret eller ble lei av de skarpe og velbegrunnede argumentene hans. I det velstående villastrøket der han bodde, ble han av og til kalt «Henrik den Røde», noe han irriterte seg over. Ikke prøv å sette meg i en partipolitisk bås, for i mine øyne springer de politiske verdiene mine direkte ut fra min kristne tro. Prøv heller å omvende folkene i menigheten din, da, de ser jo ut til å kunne styre begeistringen sin for politiske spørsmål. Det var det vanlige svaret. Hvordan det nå hadde seg, begynte Henrik med tid og stunder å engasjere seg i et politisk parti. Her spiller det faktisk ingen rolle hvilket, for historien er helt uten partifarge. Han ble raskt en populær studiegruppeleder og følte seg til å begynne med uventet hjemme i sitt nye miljø. Flere tillitsverv fulgte, og karrierepilen hans kunne pekt ganske rett oppover. Hvis han da ikke hadde vært så forbasket stivnakket med sitt kristne ståsted. Den første floken oppsto da han foreslo at partiet skulle stille som medarrangør på en lokal støttemarkering for forfulgte kristne. Vet dere at 80 prosent av all religiøs forfølgelse er rettet mot de kristne rundt om i verden? sa han på møtet. Dette er et spørsmål om