Regional plan om små vannkraftverk. Høringsuttalelse fra energiaktører i Nordland

Transkript

1 Regional plan om små vannkraftverk Høringsuttalelse fra energiaktører i Nordland 1

2 Innhold SAMMENDRAG... 3 INNLEDNING... 4 POSITIVE SIDER VED UTBYGGING AV SMÅKRAFTVERK... 5 Betydning for Norges produksjon av fornybar kraft... 5 Elsertifikat... 5 Lokal næringsutvikling... 6 Ekstrainntekt til grunneiere... 7 Skatteinntekter... 7 Veier som gagner grunneiere og generell atkomst til nye friluftsområder... 7 DAGENS UTBYGGINGSPRAKSIS... 8 Stor grad av uregulert kraft... 8 Grunneierne er direkte involvert... 8 Krav om vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn... 8 Avbøtende tiltak... 9 Godkjenning av detaljplaner, plan for landskap og miljø... 9 BALANSEN MELLOM VERN OG NÆRINGSUTVIKLING Naturvernområder Vernede vassdrag Konsekvenser av vern Samla plan Forvaltning av arealene som ikke er vernet KOMMENTARER TIL PLANENS ULIKE PUNKTER Planens bidrag for å nå den overordnede målsetningen om økt utbygging av små vannkraftverk i Nordland De overordnede strategiene for utbygging av små vannkraftverk Planens vurdering av de arealmessige konsekvensene av utbygging av små kraftverk Planens inndeling i ulike restriksjonsnivå som indikerer hvordan ulike tema skal vurderes VÅR KONKLUSJON OG ANBEFALING Vår vurdering av planen Vår anbefaling vedrørende framtidig politikk

3 SAMMENDRAG Nordland fylkeskommune har valgt å utarbeide en plan for små vannkraftverk slik det blir oppfordret til i Olje- og energidepartementets retningslinjer for små vannkraftverk (OED 2007). Utkastet til plan for Nordland angir et restriksjonsnivå for hvordan enkeltsaker skal vurderes i forhold til et sett av andre miljø- og samfunnsmessige tema som kan være relevante for saken. Som sentrale aktører i kraftfylket Nordland foreslo vi ved første høring flere endringer i planens hovedfokus og oppbygging. Revidert plan for Nordland er nå ute på høring. Gjennom naturvern og vassdragsvern er både variasjon av vassdragsnatur, naturtyper og arter godt sikret i Nordland. 38 % av Nordlands areal er vernet på en måte som utelukker nye vannkraftverk. Utbygging av små vannkraftverk er i tråd med regjeringens politikk og det er et regionalpolitisk mål i Nordland å bygge ut ny vannkraft der konsekvensene for andre arealbruksverdier er akseptable. Sett i lys av at all slik utbygging skal skje i områdene som ikke er vernet, samtidig som det er kun utvalgte områder som egner seg for vannkraft, er det svært begrensede områder som er aktuelle for utbygging. Også i de ikke-verna områdene er det sterke føringer for hva som kan bygges ut av små vannkraftverk, og med en restriktiv forvaltningspolitikk utenfor de vernede områdene vil det generelt bli liten mulighet for næringsutvikling i Nordland. Ved gjennomgang av revidert regional plan om små kraftverk stiller vi oss igjen uforstående til dens intensjon som et middel for å nå den overordnede målsettingen om økt utbygging av små vannkraftverk i Nordland. Planen inneholder mye nyttig informasjon som vil bli benyttet i planlegging av små kraftverk, men hele innretningen går på å klargjøre restriksjoner for videre utbygging av små kraftverk. Det settes et entydig fokus på begrensninger, og utelater helt mulighetene for økt utbygging og hvordan løse viktige flaskehalser som begrenset nettkapasitet og myndighetenes lange behandlingstid av konsesjonssøknad. Flere av retningslinjene vi kommenterte ved forrige høring er blitt modifisert for å tilnærme seg de føringene OED opererer med. Allikevel legges det forsatt opp til en strengere forvaltningspraksis i Nordland på visse punkter, i forhold til de nasjonale føringene fra OED. De sentrale myndighetene har siden forrige høring vist stor vilje til økt satsing på vannkraft gjennom oversending av lovforslag om elsertifikat, og det legges opp til en størrelsesorden på 7,5 TWh i utbygging i Norge. Denne planen viser at kraftfylket Nordland ikke ser denne muligheten til økt satsning og verdiskapning som regjeringen legger opp til. Dersom planen blir vedtatt vil det bli svært vanskelig å nå målsetningen om økt utbygging av små vannkraftverk i Nordland 3

4 INNLEDNING Nordland fylkeskommune har valgt å utarbeide en plan for små vannkraftverk slik det blir oppfordret til i Olje- og energidepartementets retningslinjer for små vannkraftverk (OED 2007). Regional plan om små vannkraftverk for Nordland angir et restriksjonsnivå for hvordan enkeltsaker skal vurderes i forhold til et sett av miljø- og samfunnsmessige tema som kan være relevante for saken. Ved 1. gangs høring kom vi i energibransjen med flere generelle og konkrete kommentarer til planens oppbygging og ordlyd. Det ble foreslått flere endringer som vil gjøre planen til et bedre dokument til bruk i forvaltningen. Spesielt ble det spesifisert at planens innskjerping av dagens forvaltningspraksis, og dens entydige fokus på å begrense småkraftutbygging ville gjøre det vanskelig for Nordland og ta del i Norges mål om å øke bruken av småkraft. Vi foreslo derfor betydelige endringer i planen. Ettersom vi er sentrale aktører i kraftfylket Nordland stiller vi oss uforstående til hvorfor vi ikke er blitt imøtekommet på flere punkter i den reviderte planen. Etter forrige høring har regjeringen fremmet et lovforslag for innføring av et elsertifkiatmarked, der formålet er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder. For Nordland som kraftfylke er dette en stor mulighet til å dra nytte av de naturgitte forutsetningene for økt vannkraftproduksjon. Myndighetene legger til rette og viser stor politisk vilje for utbygging, og regionene bør derfor følge dette. Den reviderte utkast til regional plan om små vannkraftverk er nå på høring, og Fylkeskommunen ønsker innspill på følgende punkter: Planens bidrag for å nå den overordnede målsettingen om økt utbygging av små vannkraftverk i Nordland. De overordnede strategiene for utbygging av små vannkraftverk. Planens vurdering av de arealmessige konsekvensene av utbygging av små vannkraftverk. Planens inndeling i ulike restriksjonsnivå som indikerer hvordan ulike tema skal vurderes. De som har lokal kunnskap og annen relevant faglig informasjon bes om å spille dette inn sammen med forslag til hvordan disse forholdene bør hensyntas i det videre arbeidet. Vi i energibransjen vil gjerne ta del i denne utviklingen og ser denne regionale planen om små kraftverk som et viktig dokument for den framtidige utviklingen av småkraftverk i Nordland. Vi har derfor igjen valgt å gå sammen om å gi en felles uttalelse som er omforent og som representerer energibransjens syn på planen slik den nå foreligger. Energibedriftene som står bak denne uttalelsen er: HelgelandsKraft AS, Statskog, SKS Produksjon, Miljøkraft Nordland AS, Nord-Norsk Småkraft AS, Sørfold Kraftlag, Ballangen Energi AS, Rødøy-Lurøy Kraftverk, Nord-Salten Kraftlag AL, Dragefossen Kraftanlegg AS, Fjellkraft, Sjøfossen Energi, Småkraft AS og Småkraftforeningen. 4

5 POSITIVE SIDER VED UTBYGGING AV SMÅKRAFTVERK En av de største utfordringene vi står overfor, er å redusere omfanget av klimaendringer. Det legges derfor betydelig innstas i å oppnå forpliktende internasjonale avtaler, i forskning og i forvaltningsmessige grep som vil bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Norge har svært gode forutsetninger for produksjon av fornybar kraft. Tradisjonelt har dette vært utelukkende vannkraft, og den senere tid har også omfanget og ønsket om å produsere vindkraft blitt sterkere fra norske myndigheter. Det er derfor et omforent mål at Norge skal videreutvikle sine naturgitte forutsetninger for å produsere fornybar kraft. Norske myndigheter har presisert at videre satsing på små vannkraftverk ( 10MV) er en ønsket utvikling. I Soria Moria I-erklæringen står det at bruken av små-, mini- og mikrokraftverk må økes uten å komme i konflikt med naturverninteresser. I 2009 ble det inngått en intensjonsavtale med Sverige om grønne sertifikater. Dette er stimuleringstiltak som skal ha til hensikt å øke nybyggingen av blant annet småkraftverk. Det er derfor svært viktig at den regionale planen for Nordland legger til rette for at den ønskede utviklingen vil skje. Betydning for Norges produksjon av fornybar kraft Norge er verdens sjette største vannkraftprodusent og i et midlere år produseres det ca. 123 TWh fornybar energi. Av dette er ca. 98 % vannkraft. Det bygges også ut vindkraft, samt at det gjøres forsøk med produksjon av energi gjennom bølge- og tidevannskraft, men vannkraft vil også i fremtiden stå for det meste av produksjonen av fornybar energi. Vannkraft vil være viktig for å bidra til at Norge skal nå sine klimamål innen Man regner med at det i norske vassdrag finnes et uutnyttet kraftpotensial for små kraftverk på over 18,5 TWh. I dag utgjør produksjonen fra småkraftverk ca 5 % av vannkraftproduksjonen, men bidraget fra småkraftverk er raskt voksende. Elsertifikat Regional plan for små vannkraftverk fra Nordland fylkeskommune var på første høring i Siden den gang er det gjennom nasjonal interesse blitt aktuelt med innføring av elsertifikat for å øke produksjon av fornybar energi. I april 2011 fremmet regjeringen et forslag til lov om elsertifikater, der formålet er å bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder på bekostning av fossilbasert kraft. Dette skal gjøres ved innføring av et elsertifikatmarked som fra 1. januar 2012 skal koble Norge sammen med det svenske elsertifikatmarkedet. Sammen vil de to nasjonene ta sikte på å øke elproduksjon basert på fornybare energikilder, samtidig som systemet legger viktige føringer for Norges videre energipolitikk i denne perioden. Elsertifikatsystemet er laget for å stimulere til å øke produksjonen av fornybar kraft, og dermed også være et viktig ledd i å nå det omforente målet om at Norge skal videreutvikle 5

6 sine naturgitte forutsetninger for fornybar elproduksjon. Det innebærer at produsenten får en stabil og sikrere mulighet til å investere i ny fornybar produksjonskapasitet. Systemet fungerer slik at produsentene av elektrisitet basert på fornybare energikilder, får en økt inntekt fra salg av elsertifikater gjennom at kjøper pålegges å kjøpe et visst antall sertifikater i henhold til hvor mye strøm det omsettes. Dette kommer i tillegg til den ordinære inntekten produsent får for salg av elektrisk kraft. Inntekten fra elsertifikatene vil bidra til å gjøre det atskillig mer lønnsomt å bygge nye anlegg for fornybar elproduksjon, og det gir dermed norsk kraftnæring en unik mulighet til å gjennomføre nye prosjekter. Innføringen av dette systemet vil gjøre at prosjekter som tidligere ikke var lønnsomme nå vil kunne gjennomføres. Ved innføring av elsertifikatmarkedet i januar 2012 har Norge og Sverige et samlet mål om å bygge nye anlegg som vil ha en produksjon på 26,4 TWh i Dette tilsvarer mer enn halvparten av forbruket til norske husholdninger. Det finnes ingen retningslinjer for i hvilket land utbyggingen skal foregå, og det vil da bli markedsaktørene som bestemmer om investeringene skjer i Norge eller Sverige. Det fører til et utbyggingskappløp mellom landene for å sikre seg størst mulig andel av den ønskede produksjonen. I en fordelingsmodell regnes det med at Norge skal kunne sikre seg over 15 TWh av denne produksjonen, der vannkraft skal stå for 7,5 TWh av disse. Det er derfor viktig at Norge utnytter denne situasjonen og sikrer seg den verdiskapingen som ligger i Elsertifikat sytemet. Det knyttes samtidig bekymring til at flaskehalser som manglende nettkapasitet og lang saksbehandlingstid vil føre til at Norge ikke vil ha mulighet til å sikre seg den ønskede produksjon og dermed henge etter svenskene i utbyggingen. For Nordland som kraftfylke er dette en stor mulighet til å dra nytte av de naturgitte forutsetningene for økt vannkraftproduksjon. Myndighetene legger til rette og viser stor politisk vilje for utbygging, og regionene bør derfor følge dette. Det vil bli en stigende interesse for utbygging av småkraftverk ettersom produksjon av fornybar energi vil bli mer lønnsomt, noe som vil få positive ringvirkninger lokalt og regionalt. Det er derfor viktig at en gjennom denne regionale planen for småkraftverk benytter seg av denne muligheten. Lokal næringsutvikling Et vanlig småkraftverk produserer fra ca 4 40 GWh pr år, hovedsakelig avhengig av vannmengde og fallhøyde. En utbygging av disse kraftverkene koster fra ca 10 millioner kroner og opp til over 150 millioner kroner. Selv om disse kraftverkene er små sammenlignet med de store utbyggingene som var vanlige de tre første 10-årene etter andre verdenskrig, er det lokalt sett betydelige investeringer. Dette skaper naturlig nok aktivitet i de berørte lokalsamfunnene som er viktig for både økonomi, sysselsetting og framtidstro. Utbygging av småkraftverk er viktig for entreprenørbransjen, leverandørindustrien, lokal arbeidskraft og grunneiere. 6

7 Ekstrainntekt til grunneiere For å bygge ut vannkraft, må man disponere fallretten. Tidligere var det vanlig at denne ble ekspropriert når det forelå en utbyggingstillatelse. Erstatningen til grunneierne/fallrettseierne var generelt sett lav. Ved utbygging av småkraftverk i dag skjer det enten ved at grunneierne bygger ut i egen regi, eller i regi av et energiselskap i overensstemmelse med grunneierne. Det er det en forutsetning fra NVEs side at utbygger har inngått avtale med de aller fleste av de berørte grunneierne før konsesjonssøknaden blir behandlet. Det er flere modeller for hvordan samarbeidet og fordelingen av inntekt mellom grunneiere og utbyggingsselskap kan ordnes. Ofte får grunneierne tilbud fra flere energiselskap før de velger samarbeidspartner. For mange grunneiere utgjør dette en betydelig del av årsinntekten. Skatteinntekter Bygging av småkraftverk øker skatteinngangen til både kommune, fylkeskommune og stat. Alle grunneierne som er involvert i småkraftverk, skatter av sin inntekt på vanlig måte. Skattereglene for kraftforetakene innebærer at alle kraftforetak skal overskuddsbeskattes. Skattereglene er i utgangspunktet de samme som for andre foretak. Det vil bl.a. si at overskuddet (alminnelig inntekt) skattlegges med 28 %. Kraftforetakene betaler naturressursskatt på 1,3 øre/kwh. Naturressursskatten fordeles med 1,1 øre til kommunen og 0,2 øre til fylkeskommunen. Grunnlaget for naturressursskatten er gjennomsnittet av det enkelte kraftverks samlede produksjon over de 7 siste årene. Både naturressursskatt og grunnrenteskatt skal bare belastes for kraftverk over 5,5 MVA. Kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på det enkelte kraftanlegg, på samme måte som for annen næringseiendom. Veier som gagner grunneiere og generell atkomst til nye friluftsområder Ved bygging av småkraftverk blir det som regel bygd midlertidige og permanente veier som kommer grunneierne til gode, også når det gjelder andre hensyn enn selve kraftverksdriften. I de aller fleste tilfellene blir det bygd permanent vei fram til kraftstasjonen. Av og til blir det også bygd vei fram til inntaket, men dette varierer i forhold til problematikk med framkommelighet og hensynet til miljøinteressene. Der det blir bygd vei, blir det ofte lettere å drive skogsdrift, og det blir lettere å føre tilsyn med husdyr og bygninger som ligger i utmarka. Dette er sekundæreffekter som kommer grunneierne til gode. Veiene kan også åpne mulighetene for å ta i bruk nye områder i friluftslivssammenheng. Dette kan for eksempel være områder som tidligere var vanskelig tilgjengelige for allmennheten. Veier kan også bety at nye brukergrupper kan ta i bruk slike områder (for eksempel barn, eldre, bevegelseshemmede). 7

8 DAGENS UTBYGGINGSPRAKSIS Mange forbinder fortsatt vannkraftutbygging med tørre elver, store reguleringssoner i vannene og en utbyggingspraksis som ikke tar hensyn til miljø og lokale samfunnsinteresser. Dette skyldes nok at det fra siste verdenskrig og fram til 1970-tallet ble lagt ensidig vekt på å utvikle ny kraftproduksjon. I dag er utbyggingspraksis en helt annen. For alle konsesjonspliktige kraftverk blir konsekvensene for miljø og samfunnsinteresser belyst og ved avgjørelse om konsesjon blir det lagt avgjørende vekt på om nytteverdien for samfunnet er større enn skadeomfanget. Stor grad av uregulert kraft Dagens småkraftverk drives som regel på det tilsiget av vann som naturlig kommer i elva på ethvert tidspunkt. Ved bygging av småkraftverk er det sjelden at det etableres reguleringsmagasiner. Vannføringen blir derfor ikke endret verken oppstrøms inntaket eller nedstrøms kraftverksutløpet. Fra inntaksdammen blir vannet ført inn i et rør som graves ned i terrenget, eller evt. gjennom en tunnel. Det er ikke lenger vanlig med rørgate i dagen, slik som tidligere. En kraftstasjonsbygning for et typisk småkraftverk vil ha et areal på m 2. Kraftstasjonen blir vanligvis lagt nær elveleiet slik at vannet kan slippes direkte tilbake i elva. På strekningen mellom inntaksdammen og kraftstasjonen vil vannføringen bli redusert, men det stilles krav til vannslipping, slik at elva aldri går tørr. Grunneierne er direkte involvert Tidligere var det vanlig at de store kraftprodusentene eksproprierte fallrettigheter, og grunneierne satt igjen med liten økonomisk kompensasjon. I 1992 ble den nye Energiloven vedtatt. Denne ga grunneierne lettere anledning til selv å utnytte sine egne vannkraftressurser. Dette har ført til at en rekke grunneiere har gått i gang med å bygge kraftverk med egne midler. For å redusere den økonomiske risikoen, og for å knytte til seg kompetanse, velger de fleste å inngå avtaler med kraftselskap som stiller med kapital og kompetanse og som tar ansvar for planlegging, utbygging og drift av anlegget. Dette gir en større økonomisk sikkerhet for den enkelte grunneier. En avtale kan for eksempel gå ut på at kraftselskapet leier fallrettigheten av grunneier mot ulike typer kompensasjon knyttet til inntekter fra kraftsalget. Krav om vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn Små kraftverk som ikke kommer i konflikt med allmenne interesser, kan av NVE innvilges konsesjonsfritak. Disse kraftverkene bygges ut iht. Plan- og bygningsloven som er ordinær byggesak. For alle andre kraftverk stilles det stadig strengere krav til at konflikter med naturmiljø (flora, vegetasjon, fisk og ferskvannsorganismer) og andre allmenne interesser (bl.a. fagtema landskap, friluftsliv, kulturminner, reindrift og landbruk) utredes når det søkes om konsesjon. I konsesjonssøknaden skal det redgjøres for hvilke konsekvenser kraftverket forventes å få for alle relevante tema innen miljø- og samfunnsforhold. I tillegg kreves det at 8

9 det utarbeides en egen og uavhengig utredning av tiltakets konsekvenser for biologisk mangfold. Avbøtende tiltak Det blir i de aller fleste vannkraftkonsesjoner stilt vilkår om slipping av minstevannføring på den berørte delen av elva. Hensynet til de ulike interessene i vassdraget er med på å bestemme hvor stort vannslippet skal være. Det er ofte fagfelt som landskap, fisk og forekomster av bekkekløfter / fossesprutsoner som avgjør størrelsen på vannslippet. I vassdrag med anadrom laksefisk (laks, sjøørret, sjørøye) er det vanlig at kraftstasjonen plasseres ovenfor vandringshinder slik at disse artene ikke blir berørt. I enkelte kraftverk installeres det såkalte omløpsventiler for å redusere risikoen for at fisk skal strande på grunn av plutselige fall i vannføring. Ved utfall i kraftverket åpnes omløpsventilen automatisk slik at elva ikke går tørr. Reindriftsnæringen begrenses stadig av flere arealinngrep og forstyrrelser som gjør det vanskelig å drive med rein. I småkraftsaker forsøkes det å komme fram til gode løsninger for å hindre for store konflikter med næringen. Et avbøtende tiltak i forhold til reindrift kan være at en tar en pause i anleggsarbeidet i den perioden reinen drives gjennom området. Når det gjelder kulturminner kan det også være aktuelt med avbøtende tiltak. Dette kan for eksempel være at en justerer trasé for nedgravd vannvei for å hindre at den berører kulturminner. Godkjenning av detaljplaner, plan for landskap og miljø Hvis et småkraftprosjekt blir gitt konsesjon, skal utbygger utarbeide en detaljert plan for landskap og miljø. Før byggingen kan starte skal planen godkjennes av NVE. Detaljplanen skal i tillegg til selve kraftverket med inntak, vannvei og kraftstasjon, omfatte anleggsveier, masseuttak, plassering av overskuddsmasser og utforming av andre inngrep. Planen skal inneholde detaljerte kart og tegninger som viser hvordan anlegget skal se ut. Kommunen vil få mulighet til uttale seg om arealbruken før NVE godkjenner planen. Det er ikke anledning til å sette i gang med byggingen før planen er godkjent. 9

10 En visualisering av HelgelandsKrafts planlagte Bjørnstokk kraftverk sammenholdt med området før utbygging. Det er krav til slike visualiseringer i detaljplanene. 10

11 Visualisering av inntaksdammen til HelgelandsKrafts planlagte Tosdalen kraftverk i Brønnøy. Det vil alltid bli stilt krav om minstevannføring. Elveløpet blir derfor ikke tørrlagt slik det kan se ut på visualiseringen. 11

12 BALANSEN MELLOM VERN OG NÆRINGSUTVIKLING På en stor del av arealet i Nordland er det forbud mot kraftutbygging. Naturvernområder og vernede vassdrag skal sikre at mangfoldet av vassdragnatur, naturtyper og arter har gode leveområder. For områder som ikke er vernet har Samlet Plan for vassdrag vært verktøyet som skulle sikre at de vannkraftprosjektene som var de beste for samfunnet skulle realiseres først. Vannkraftprosjekter som var enten dyre eller innebær betydelig miljøkonsekvenser, ble satt på vent. Naturvernområder Naturvernområder er områder verna etter naturvernloven (nå naturmangfoldloven) på grunn av spesielle naturverdier. Dette kan være verdier for landskap, opplevelse, arter, økologiske prosesser, osv. Over 16 % av Norges areal er naturvernområder. I Nordland er tallet nær 21 %. I naturvernområder (uansett verneform) er inngrep som kan skade verneverdiene forbudt. Dette inkluderer vannkraftutbygging. I tillegg til områdene som allerede er verna, er to større områder i Nordland foreslått verna (Tysfjord Hellemo nasjonalpark og Sunfjordfjella naturreservat). I praksis innebærer dette at kraftutbygging ikke er mulig i disse områdene så lenge vernespørsmålet ikke er avgjort. Andelen av Nordland som er båndlagt til naturvern utgjør derfor 24 %. Vernede vassdrag Vassdragsvern innebærer et vern mot ny Vern i Nordland. Røde områder er kraftutbygging. Vassdragene er valgt ut for å naturvernområder, lilla områder er foreslåtte sikre at variasjonsbredden av vassdragsnatur bli naturvernområder, blå områder er verna vassdrag. bevart for ettertiden. 62 verna vassdrag har arealer innenfor Nordland fylke, og til sammen er ca. 25 % av arealet i Nordland omfattet av vassdragsvern. I de verna vassdragene kan det søkes om minikraftverk (under 1 MW), men praksis har vist at det er svært vanskelig å få tillatelse også til slike anlegg i de verna vassdragene. 12

13 Når det gjelder Vefsna, som ble vernet i juni 2009, legges det opp til at det skal gjennomføres et regionalt planprosjekt for å få bedre oversikt over verdiene i ulike deler av vassdraget. Deretter kan det i de delene av vassdraget der verneverdiene ikke er store, åpnes for utbygging av vannkraftverk som ikke påvirker verneverdiene. Alle slike kraftverk må konsesjonsbehandles, og ingen saker skal behandles før den samla planen for vassdraget er godkjent. En eventuell tillatelse til kraftproduksjon forutsetter at denne ikke er i strid med verneverdiene, og det legges opp til et strengt forvaltingsregime også i Vefsnavassdraget. Konsekvenser av vern En del av de verna vassdragene ligger i områder som samtidig er vernet etter naturvernloven/naturmangfoldloven. I sum er ca. 38 % ( km 2 ) av Nordlands areal vernet på en måte som utelukker nye vannkraftprosjekt. Gjennom naturvern og vassdragsvern er både variasjonen av vassdragsnatur, naturtyper og arter godt sikret i Nordland. Nordland ligger langt over landsgjennomsnittet når det gjelder omfang av vern. I de vernede arealene ligger det et svært stort vannkraftpotensial som ikke blir utnyttet, og hvor verneinteressene er enerådende. Enkelte delområder og kommuner i Nordland peker seg ut med en ekstra stor andel båndlagt areal i form av vern. Dette gjelder spesielt områdene Vefsnfjorden og Skjærstadfjorden, og Saltdal kommune. Med en svært restriktiv forvaltningspolitikk utenfor de verna områdene vil det i disse områdene bli liten mulighet for næringsutvikling. Samla plan Utviklingen av norsk vannkraft og vern har utviklet seg parallelt i mange tiår. Verktøyet som ble utviklet for å balansere utbygging mot vern, Samlet Plan for vassdrag (SP), Sikret at de vannkraftprosjektene som ga mye kraft til en lav utbyggingspris, og som hadde små negative konsekvenser ble prioritert for utbygging. Vassdragene med de største verneverdiene ble overført til verneplan for vassdrag, mens de utbyggingsprosjektene som var mest fordelaktig for samfunnet ble realisert. En stor gruppe prosjekter i midten når det gjelder lønnsomhet og konsekvenser, ble plassert i SP kategori II. Dette er urealiserte kraftprosjekter som ikke kan konsesjonssøkes. Forvaltning av arealene som ikke er vernet Utbygging av små vannkraftverk er i tråd med regjeringens politikk (jfr. Soria Moria erklæringen og ny regjeringsplattform etter stortingsvalget i 2009). Det er også et regionalpolitisk mål i Nordland å bygge ut ny vannkraft der konsekvensene for andre arealbruksverdier er akseptable. All slik utbygging skal i praksis skje i arealene som ikke er vernet, og det er disse arealene planen gjelder for. 13

14 Små kraftverk som kan ha negative konsekvenser for allmenne interesser krever konsesjon, og gjennomgår en omfattende saksbehandling. I konsesjonssøknaden er det krav om at utbygger utreder ulike tema, og saken blir deretter sendt på høring. Denne prosessen sikrer at alle konsekvenser av utbygging kommer fram. NVE behandler deretter søknaden på grunnlag av OEDs retningslinjer og NVE veileder for kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk. Her ligger det strenge føringer for vurdering av konsekvenser, og NVE veier negative konsekvenser opp mot samfunnsnytten i prosjektene. Også i de ikke-verna områdene er det altså sterke føringer for hva som kan bygges ut av små vannkraftverk. Det skjer en streng siling av prosjekter gjennom saksbehandlingen til NVE. KOMMENTARER TIL PLANENS ULIKE PUNKTER Nordland fylkeskommunen har utarbeidet en revidert plan for små vannkraftverk i tre deler. Del 1 oppsummerer de politiske omforente retningslinjene for utbygging av småkraftverk gjennom et sett overordnede strategier og tematiske retningslinjer. Del 2 omhandler rammebetingelser, metode og det faglige kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for planen, mens i del 3 er det en beskrivelse av de 10 delområdene i Nordland med kart med informasjon om utredede tema. Fylkeskommunen har i dokumentet Høring: Regional plan for småkraftverk listet opp flere punkter som det ønskes innspill på. Under er disse kommentert hver for seg: Planens bidrag for å nå den overordnede målsetningen om økt utbygging av små vannkraftverk i Nordland Nordland fylkeskommune har valgt å utarbeide en plan for små vannkraftverk slik det blir oppfordret til i Olje- og energidepartementets retningslinjer for små vannkraftverk (OED 2007). Utkastet til plan for Nordland illustrerer problemstillinger knyttet til utbygging av små vannkraftverk og skal fungere som et verktøy for hvordan disse problemene skal imøtekommes i behandlingen av enkeltsaker. Det angis restriksjonsnivå for hvordan enkeltsaker skal vurderes i forhold til et sett av miljø- og samfunnsmessige tema som kan være relevante for saken. Den regionale planen er derfor et svært viktig dokument for den fremtidige utviklingen av småkraftverk i Nordland. Utgangspunktet for planen er at det er et regionalt mål å bygge ut ny vannkraft der hvor konsekvensene for andre arealbruksverdier er akseptable. Dette er et mål som bør bidra til å 14

15 øke andelen fornybar energi på bekostning av fossile kilder. Målsetningen er også sentral for å oppnå lokal og regional verdiskapning. Det er gjennom nasjonale myndigheters innføring av elsertifikatmarked vist at det er sterk politisk vilje for økt utbygging av små kraftverk, og det er viktig at denne viljen føres videre i regionene. Planen bør sikre bærekraftig utvikling innen næringen, på en måte som sikrer økt verdiskapning i regionen. Det er derfor svært viktig at denne regionale planen for Nordland legger til rette for at denne ønskede utviklingen vil skje. Slik planen fremstår i dag vil den ikke kunne bidra til å nå den overordnede lands- og regionalpolitiske målsetningen om økt utbygging av små vannkraftverk i Nordland. Den fokuserer i hovedsak på begrensninger ved utbygging og tar ikke tak i flaskehalser, muligheter og hvordan det kan legges til rette for en forsvarlig utbygging. Blant annet vil manglende nettkapasitet og lang saksbehandlingstid ved konsesjonssøknad begrense mulighetene til økt utbygging av småkraftverk. Dette burde være utredet i planen og mulige løsninger burde vært presentert. Planarbeidet har et ensidig fokus på andre miljø- og samfunnsverdier, mens den reelle påvirkning og faktisk konflikt mellom utbygging og miljøet omtales lite. Planen legger i flere tilfeller opp til en innskjerping av dagens forvaltningspraksis, og vil bidra til at Norges målsetting om å øke utbygging av små kraftverk kan bli vanskelig for Nordlands del. Dermed begrenser planen også Nordlands mulighet til å utnytte denne naturgitte muligheten for økt verdiskapning i fylket. Et slikt dokument burde vært svært viktig for å oppnå økt utbygging av små vannkraftverk i Nordland. Det knyttes derfor bekymring til planen slik den fremstår i dag, og at den kan virke som et hinder for utbygging istedenfor å kunne bidra til å nå den overordnede målsetningen. De overordnede strategiene for utbygging av små vannkraftverk Med bakgrunn i regional og nasjonal politikk, og de tematiske utredningene er det foreslått 19 overordnede strategier for utbygging av små vannkraftverk. Innebefattet i disse strategiene bør det tas tak i regionalpolitiske mål og muligheter, foretrukne utbygninger og samfunnsnytten rundt utbygging, samtidig som det settes fokus på hvordan ivareta andre miljø- og samfunnsinteresser på best mulig måte. De utarbeidede overordnede strategiene skal knyttes til prinsipper for god planlegging, regional politikk og generelle konsesjonsvilkår. Ved en utarbeidelse av regional plan om små vannkraftverk bør retningslinjene i denne sammenfalle med de overordnede strategiene. Slik planen foreligger settes det nærmest et ensidig fokus på begrensningene rundt utbygging, og det settes lite fokus på mulighetene og det utviklingspotensialet som foreligger i Nordland. Det er helt utelatt å fokusere på hvordan en kan håndtere flaskehalser som lang behandlingstid i konsesjonssøknader og den begrensede nettkapasiteten. Ettersom flere av 15

16 de overordnede strategiene er tvetydige og kan misforstås, er det vanskelig å finne samsvar mellom de overordnede strategiene og den regionale planen slik den foreligger i dag. Det er uansett knyttet bekymring til at strategiene ikke vil ha noen gjeldende effekt, men heller bare være løse ord eller visjoner som overskygges av retningslinjene i den regionale planen. Å kunne sette fokus på både begrensninger og muligheter ser vi på som en forutsetning for å nå den overordnede målsetningen om forsvarlig utbygging av småkraftverk, og vi mener at de overordnede strategiene må ha en tydelig vinkling på de mulighetene som foreligger, samt hvordan dette kan oversettes til praktisk handling. Strategiene vil dermed kunne bygge opp om det overordnede mål om økt utbygging av småkraftverk. Kommentarer til enkelte strategier følger under: Punkt 1. Det er positivt at det settes et regionalpolitisk mål om å bygge ut vannkraft hvor konsekvensene for andre arealbruksverdier er akseptable. Det oppsatte målet på 1.3 TWh sees allikevel som et mål basert på dagens kjente investeringsmuligheter. Ved å fokusere mer på muligheter og forbedringer, og mindre på begrensingene, kan dette målet legges høyere. Samtidig legger den regionale planen opp til en begrensning i utvikling av småkraft i Nordland i forhold til dagens forvaltningsregime. Det er vanskelig å predikere hva resultatet av planen blir, men det er stor fare for at ytterligere begrensninger for nye prosjekter vil medføre at målet ikke kan oppnås for Nordland. Punkt 2, 3, 4 og 5. Det settes spørsmål til hva som menes med bør prioriteres ettersom det er stort rom for mistolking. Vi ser det som naturlig i en slik type plan at bør prioriteres viser til at utbyggingene bør prioriteres på en slik måte at lokale og regionale myndigheter legger spesielt til rette for at slik utbygging skal skje. Menes det derimot at de nevnte utbyggingene vil bli lagt øverst i søkebunken og dermed føre til utsatt behandling av andre søknader mener vi at disse punktene er med på å støtte opp under planens begrensende ordlyd til utbygging. Det er positivt at en prioriterer utbygninger som vil ha stor samfunns- og næringsmessig nytte lokalt og regionalt i området. Det er likevel viktig at det ikke skal telle negativt i konsesjonsbehandlingen for utbygginger i områder som ikke er prioritert i henhold til disse punktene. Punkt 9. Her heter det at kommunene skal vise lokalisering av små vannkraftverk, og angi prioriterte områder for fremtidig utbygging. Det er i hovedsak energiselskapene som identifiserer hvilke områder som er av interesse for utbygging av små kraftverk. Det er derfor viktig at om kommunene ikke har avsatt områder for utvikling av små kraftverk i kommuneplanenes arealdel, skal dette ikke vurderes negativt i konsesjonsbehandlingen. 16

17 Punkt 10. De regionale utarbeidede kartene i planen er grove, og det er vanskelig å basere planarbeid i kommunene på dem. Vi forutsetter at kommuner og andre arealplanleggere vil få tilgang på mer detaljerte digitale data. De regionale kartene må derfor benyttes med varsomhet, kun på et overordnet nivå og ikke som grunnlag for vurderinger av enkeltsaker. Aktuelle prosjekter må uansett sees på i detalj, og en søknad om konsesjon krever både verdi- og konfliktvurderinger. Datagrunnlaget etter en slik prosess vil være mer tilfredsstillende enn det som framstilles på kartene i denne planen. Planens vurdering av de arealmessige konsekvensene av utbygging av små kraftverk Planens vurdering av de arealmessige konsekvensene ved utbygging av små kraftverk virker som et utgangspunkt for utarbeidelsen av restriksjoner og retningslinjer ved behandling av småkraftprosjekter. Det bør derfor være satt fokus på mulighetene og samfunnsnytte rundt utbygging, vurdert opp mot eventuelle arealkonflikter som kan foreligge. Når det gjelder metodikken brukt i planarbeidet er den stort sett knyttet opp mot miljø- og samfunnsverdi. Det er lite fokus på påvirkning og faktisk konflikt mellom utbygging og verdiene. Sistnevnte må ha et større fokus i planen. Det er mange eksempler på at områder med stor verdi ikke blir negativt påvirket, selv med realisering av små vannkraftverk. Kvaliteten på datagrunnlaget som ligger til grunn for planene er dessverre varierende og delvis mangelfull for de fleste tema. Dataene kan derfor kun benyttes som et utgangspunkt, og mangler må tydeligere komme fram slik at det vil bli tatt hensyn til i søknadsbehandling. Ettersom det er disse vurderingene som legges til grunn for de tematiske retningslinjene er det bekymringsfullt at data av slik kvalitet og begrensende fokus brukes. Det er ikke holdbart å basere de tematiske retningslinjene og dermed forvaltningen fullt og helt på et slikt grunnlag, og bastante slutninger i søknadsbehandling må ikke trekkes før samfunnsnytte og faktisk konflikt er vurdert i hvert tilfelle. Når det gjelder vurderingene for de ulike tema som er presentert har vi mer spesifikke kommentarer til noen av dem: Nettkapasitet Ved vurdering av konsekvensene av utbygging av små kraftverk på nettkapasitet er de framtidige scenariene (år ) kun basert på nettinvesteringer som er planlagt og kjent i dag. Dette er en urealistisk forutsetning for utviklingen i regionen (nye planer for nettinvesteringer bør og vil komme). I utredningen av nettkapasitet fokuseres det kun på begrensinger. En slik plan må imidlertid se på begge sider: begrensinger og muligheter. Temaet bør se på muligheter for å utvikle økt kapasitet både i sentralnettet så vel som regional- og distribusjonsnettet. For å bygge opp under den overordnede målsetningen om 17

18 økt utbygging av små kraftverk i Nordland bør en prioritere tiltak for å redusere flaskehalser og da bør framtidige nettinvesteringer prioriteres. En bør videre fokusere på den store samfunnsnytten småkraftverkene vil ha for regionen og derfor se på mulighetene for hvordan en kan tilrettelegge og stimulere til økt utbygging gjennom å øke den sentrale-, regionale- og distribusjonsnettkapasiteten. Sumvirkninger I følge utredningen som planen støtter seg til er det størst potensial for negative sumvirkninger i urørte dal- og fjordsider, men det er ikke er grunn til å tro at et realistisk utbyggingsnivå vil påvirke Nordlands naturkarakter som helhet negativt. Ut over disse generelle konklusjonene har utredningen liten nytteverdi i forhold til praktisk forvaltning. Verdifulle landskapselementer Planen presenterer mange landskapselementer, men det er lite diskusjon rundt i hvilken grad småkraftutbygging endrer landskapet. Ofte er vassdragene lite synlige, og småkraft innebærer sjelden inngrep som endrer landskapsbildet vesentlig. Mange av områdene som er avmerket i utredningen er dessuten store, og landskapsverdien vil variere innenfor områdene. Fjordlandskap og fosser Områdene som er verdisatt er store i utbredelse, og landskapsverdien vil variere mye innenfor hvert område. Samtidig er det stor variasjon i graden av konsekvens hver enkelt sak vil ha på fjordlandskapet. Dette må presiseres i planen, og ved behandling av enkeltsaker må det tas hensyn til dette. Biologisk mangfold Konsekvensene av små vannkraftverk for biologisk mangfold er geografisk konsentrert og de er vanligvis knyttet til et fåtall naturtyper. Vi mener derfor at planen må fokusere på langt færre naturtyper enn det som det legges opp til i planen. De aktuelle naturtyper er: bekkekløft og bergvegg, fossesprøytsone, deltaområde, registrerte områder med elvemusling og gråorheggeskog. INON INON-begrepet og bruken av INON som kriterium i forvaltningsspørsmål er omdiskutert. INON forsøker å si noe om graden av urørthet, og områdene defineres ut fra avstand til tekniske inngrep. Ikke alle inngrep er inkludert i definisjonen (eks. hytter, hogst, kraftlinjer under 33 kv m.m.) Et INON-område kan derfor inneholde inngrep som er like synlige og redusere følelsen av villmark eller urørthet like mye som inngrep som følger med kraftutbygging. INON-begrepet baserer seg også på luftlinje fra inngrep, men topografi og landskap vil ha mye å si for villmarkspreget i et område i forhold til avstand fra inngrep. 18

19 Fisk og fiske I Planens vurdering av konsekvensene av økt utbygging heter det at små vannkraftverk som utnytter konsentrerte fallstrekninger er de direkte konfliktene med fisk og fiskeinteresser ofte relativt begrenset. Dette synliggjør viktigheten av å ikke følge verdivurderinger og de tematiske retningslinjene blindt, men å se på den reelle konflikten hver utbygging har på miljøet. Kulturminner og kulturmiljø I utredningen er dels svært store områder med kulturmiljø av stor verdi avgrenset. Verdien vil variere mye innenfor disse områdene, og dette må presiseres i planen slik at det ved behandling av enkeltsaker tas hensyn til dette. Friluftsliv Områdene som er plukket ut i utredningen er store, og verdien for friluftsliv vil variere innenfor områdene. Dataene i utredningen er, som det påpekes i planen, lite oppdaterte i forhold til dagens vurdering av arealinteressene for friluftsliv. Utredningen er derfor lite relevant og kartene må benyttes med varsomhet som grunnlag i arealplanlegging og enkelsaksbehandling. Til tross for at det også i planen settes fokus på temaets svakheter ser vi det som viktig at manglende kartlegging i kommunene/regionene ikke skal virke negativt ved behandling av søknad om utbygging. Reiseliv Som planen sier er det kjent at det er liten konfliktgrad mellom reiseliv og små vannkraftverk, og vi støtter derfor å at reiselivstemaet ikke skal være særlig vektlagt i planarbeidet. Dette må da selvfølgelig være gjeldende ved behandling av konsesjonssøknader. Reindrift Grunnlagsdataene for temaet er fra slutten av 1980-tallet og det finnes flere feilkilder i materialet. Dette bør presiseres i planen slik at det ved behandling av enkeltsaker tas hensyn til dette. Planen samler mye nyttig informasjon, men på bakgrunn av svakt datagrunnlag må det advares mot for rigid bruk av verdikartene og retningslinjene i planen. Bastante konklusjoner (som delvis kommer til uttrykk i planens tematiske retningslinjer i del 1) må en være forsiktige med å trekke. 19

20 Planens inndeling i ulike restriksjonsnivå som indikerer hvordan ulike tema skal vurderes I innspillspunktet (overskrift) defineres restriksjonsnivåene som en indikasjon på hvordan ulike tema skal vurderes. Overskriften er dermed vag ettersom restriksjonsverdiene er beskrevet som absolutt. Planen presenterer 4 nivå for restriksjoner, fra varsom til ikke tillates. Disse brukes innenfor de tematiske retningslinjene som indikator for hvor strengt de forskjellige tema skal vurderes ved saksbehandling. Det settes også her et ensidig fokus på begrensninger for utbygging og utelater dermed helt å fokusere på mulighetene. Den overordnede målsetningen om økt utbygging av små vannkraftverk i Nordland overskygges helt i denne inndelingen. Restriksjonsnivåene bør gjenspeile et ønske om økt utbygging så vel som utbygningens arealkonflikt, og skala bør derfor gå fra utbygging ønskelig til ikke anbefales For restriksjonsnivå 1 der utbygging ikke tillates er det generelt konkludert at arealkonflikten er så stor at avbøtende tiltak ikke kan fjerne eller redusere konflikten. Dette er en alt for rigid konklusjon å trekke så lenge samfunnsnytten ikke er veid opp mot konfliktnivået. Det vil for eksempel innebære at utbygging i villmarkspreget INON ikke kan tillates, uansett hvor små konfliktene for andre tema er, og uansett hvor stor samfunnsnytten av utbygging er (retningslinje C1). I behandling av småkraftsaker skal alltid samfunnsnytte vurderes opp mot konflikt. En kan derfor ikke konkludere med at utbygging ikke skal tillates uten å ta hensyn til samfunnsnytten. Konklusjonen om at tiltak ikke kan fjerne konflikten kan ikke trekkes uten å ha vurdert hver enkelt sak. Ved bruken av disse restriksjonsnivåene i de tematiske retningslinjene gjenspeiler ordbruken, som i andre deler av planen, det ensidige fokuset planen har på begrensinger, mens muligheter utelates. Det legges opp til en svært restriktiv, rigid og unyansert vurdering av småkraftprosjekter. Det er ikke lagt opp til noen avveiing av de ulike punktene, eller vurdering av samfunnsnytte opp mot konflikt. Det må også aksepteres større grad av konflikt ved større anlegg enn ved de mindre, for å sikre Nordland mest mulig GWh for minst mulig miljøkonflikt. En sammenligning av retningslinjene som planen for Nordland legger opp til med føringene i OEDs retningslinjer viser at planen for Nordland har lagt seg på en mer restriktiv linje enn det OED legger opp til. Flere av planens retningslinjer ble kommentert ved forrige høring, og disse er blitt modifisert for å tilnærme seg de føringene OED opererer med. Allikevel legges det forsatt opp til en strengere forvaltningspraksis i Nordland på visse punkter, i forhold til de nasjonale føringene fra OED. Under presenteres noen eksempler hvor retningslinjene avviker fra hverandre: Biologisk mangfold 20

21 OEDs retningslinjer sier at tiltak som kommer i konflikt med arter som er kritisk eller sterkt truet ikke kan påregne å få konsesjon. Retningslinje B1 i plan for Nordland sier at utbygging ikke skal tillates dersom det er fare for at rødlistede arter i bekkekløfter blir skadelidende. Nordland tar altså med arter av lavere truethetskategori (nær truet og sårbar) enn OED. OEDs retningslinjer baserer restriksjonsnivå på konflikt med biologisk mangfold, mens denne planen i all hovedsak baserer seg på verdi (retningslinjer B2 B12). Dette medfører en strengere linje i Nordland, ettersom verdi- og konfliktnivå ofte ikke sammenfaller. INON OEDs retningslinjer sier at Prosjekter som innebærer et betydelig inngrep ved plassering av inntak eller kraftstasjon i villmarkspregede områder, eller medfører betydelig reduksjon av INON-områder med stor verdi, bør som hovedregel unngås. Nordland legger opp til en strengere linje ved at Det skal ikke tillates utbygging i villmarkspregede områder (retningslinje C1). I Nordland legges det altså ikke opp til noen vurdering av samfunnsnytten eller hvor betydelig inngrepet er. Fisk og fiske OED legger opp til at det i nasjonale laksevassdrag kan åpnes for prosjekter som ikke fører til endringer av nevneverdig negativ betydning for laksen. Planen for Nordland slår imidlertid fast at det ikke skal tillates utbygging på lakseførende strekning i nasjonale laksevassdrag (retningslinje D3). Det tas altså ikke hensyn til faktisk påvirkning av utbyggingen. Eksempler på hvordan den regionale planen legger opp til en strengere forvaltningspraksis i forhold til OEDs retningslinjer for småkraftverk Biologisk mangfold Fisk og fiske INON OEDs retningslinjer Tiltak som kommer i konflikt med arter som er kritisk truet eller sterkt truet kan ikke påregne å få konsesjon I nasjonale vassdrag kan det åpnes for prosjekter som ikke fører til endring av naturlig vannføring, vanntemperatur, vannkvalitet eller vandringsforhold som er av nevneverdig negativ betydning for laksen. Prosjekter som innebærer et betydelig inngrep ved plassering av inntak eller kraftstasjon i villmarkspregede områder bør som hovedregel unngås Planens retningslinjer Utbygging av små vannkraftverk skal ikke tillates dersom det er fare for at rødlistede arter blir skadelidende (punkt B1) I nasjonale laksevassdrag skal det ikke tillates utbygging på lakseførende strekning (punkt D3) Det skal ikke tillates utbygging i villmarkspregede områder (punkt C1) Eksemplene over viser at retningslinjene og restriksjonsnivået den regionale planen for Nordland medfører er en innskjerping i forhold til OEDs retningslinjer. Nordland får altså en annen og strengere forvaltning for utbygging av små vannkraftverk enn landet ellers. 21

22 VÅR KONKLUSJON OG ANBEFALING Her i Nordland er vi så heldige at vi har naturforhold som gir svært gode muligheter for videre utvikling av små vannkraftverk. Dette gjør at vi kan tilføre fylket betydelig verdiskapning regionalt og lokalt, hvis vi følger den vilje til økt utbygging som regjeringen legger opp til gjennom sin politikk og da spesielt innføring av elsertifikatsystemet. Vi har en klar oppfatning av at planen inneholder mye nyttig informasjon som vil bli benyttet i planlegging av små kraftverk i Nordland. Vi vil imidlertid gi meget sterkt uttrykk for at planen legger opp til en streng praksis av hvilke prosjekter som skal gis konsesjon. Dersom planen følges slik kriteriene og anbefalte restriksjoner legger opp til, vil det bli svært vanskelig å utvikle satsningen på små kraftverk i Nordland videre. Vår vurdering av planen Selv om planen inneholder mye nyttig informasjon, er vi svært bekymret for den videre utviklingen av små kraftverk dersom planen blir fulgt. Våre viktigste innvendinger er: Hele innretningen av planen går på å klargjøre restriksjoner for videre utbygging av små kraftverk. De sentrale myndigheter har vist stor vilje til økt satsing på vannkraft gjennom innføring av elsertifikatmarkedet, og regionale myndigheter bør bygge opp under dette. Denne planen viser at kraftfylket Nordland ikke ser denne muligheten til økt satsning og verdiskapning som regjeringen legger opp til. 38 % av alt areal i Nordland er vernet mot kraftutbygging ved at området inngår i naturvernområder og vernede vassdrag. Dette sikrer god ivaretakelse av vassdrag, naturtyper og arter, men dette faktum er i planen ikke lagt som premiss for forvaltningen av det øvrige arealet i fylket. Svært mange vassdrag utenfor verneområdene vil aldri bli benyttet til kraftformål pga. avstand til nett, for lite fall eller vanskelig teknisk gjennomførbarhet. Dette burde vært presisert i planen. Utfordringer og flaskehalser for utviklingen av små kraftverk blir tatt som en støtte for synet om å begrense utbyggingen i stedet for at planen forsøker å løse utfordringene. En av de trangeste flaskehalsene for økt satsing på små kraftverk er saksbehandlingstiden i det offentlige. I dag er behandlingstiden for konsesjonssøknader minst tre år. Dette burde vært problematisert i planen. I de overordnede strategiene heter det blant annet at kommunene skal i kommuneplanen vise lokalisering av små kraftverk, og angi prioriterte områder for framtidig utbygging. Det er i hovedsak energiselskapene som identifiserer hvilke områder som er av interesse for utbygging av små kraftverk. Det er derfor viktig at om kommunene ikke har avsatt områder for utvikling av små kraftverk i kommuneplanenes arealdel, skal dette ikke vurderes negativt i konsesjonsbehandlingen. 22

23 Etter Vannressursloven skal det gis konsesjon dersom nytteverdien for samfunnet er større enn skadene. Det er derfor urimelig at man i planen for Nordland kun vurderer de negative effektene for andre interesser. All energiproduksjon medfører negative effekter for noen andre interesser. Det må derfor også aksepteres at også små kraftverk har noen negative sider. Det må aksepteres større grad av konflikt ved større anlegg enn ved de mindre, for å sikre Nordland mest mulig GWh for minst mulig miljøkonflikt I gjeldende retningslinjer fra OED for vurdering av konsesjonsspørsmålet er det angitt grenseverdier for hva som akseptabel ulempe for ulike miljø- og samfunnsinteresser. Vi kan ikke se at det er behov for å gjøre en innskjerping av disse slik det gjøres forsøk på gjennom denne planen for Nordland. For flere fagområder er områdets verdi alene benyttet som kriterium for når man skal være restriktiv med å anbefale konsesjon. Det finnes mange eksempler på at det er bygd små kraftverk i områder som har stor verdi for andre fagområder uten at disse har blitt negativt påvirket av kraftverket. Konfliktgraden av et kraftverk kan bare vurderes når de konkrete planene for utbygging foreligger. Bygging av kraftverk er naturligvis mest interessant der det er betydelig fall over kort strekning. I slike områder forekommer det både fosser, bekkekløfter og fossesprøytsoner. Svært mange av disse vil aldri bli påvirket av vannkraftverk fordi de ligger i vernede vassdrag eller vernede områder. I henhold til planen skal man være avvisende eller svært restriktiv til å bygge vannkraftverk ved slike forekomster også utenfor de vernede områdene. En slik praksis vil legge betydelige begrensninger på framtidige vannkraftprosjekter i fylket. Vår anbefaling vedrørende framtidig politikk Nordland er et av de fylker som har de beste mulighetene for at den videre utviklingen av små kraftverk skal være et viktig bidrag til sysselsetting og verdiskaping samtidig som det bidrar til å løse nåtidens viktigste utfordring, den globale oppvarmingen. Det er av stor betydning for både energiselskapene, energiselskapenes eiere, grunneiere, entreprenører og leveringsindustrien i Nordland at planen får en annen innfallsvinkel til utviklingen av små kraftverk i Nordland. Planen bør slå fast at Nordland er et av de fremste kraftfylkene i Norge og gjennom planen flagge ambisjoner som står i forhold til det.. 23