REFERAT FRA MØTE I SAMHANDLINGSUTVALGET MED PRIMÆRLEGETJENESTEN

Transkript

1 REFERAT FRA MØTE I SAMHANDLINGSUTVALGET MED PRIMÆRLEGETJENESTEN Tilstede på møtet: Direktør Finn Henry Hansen (Helse Nord RHF), fastlege/kommuneoverlege Mona Søndenå (Sør-Varanger kommune/foretaksområde Finnmark), leder av samhandlingsavdelingen på NLSH Steinar Pleym Pedersen (Nordlandssykehuset), fastlege/kommuneoverlege Ellen B. Pedersen (Øksnes kommune/foretaksområde Nordlandssykehuset), leder for samhandlingsavdelingen Anne Grethe Olsen (NST UNN), kommuneoverlege Frode Risdal (Harstad kommune/foretaksområde UNN), medisinsk direktør Fred Mürer (Helgelandssykehuset), fastlege/kommuneoverlege Jørgen Pedersen (Leirfjord kommune/foretaksområde Helgeland), Karsten Kehlet (representant fra legeforeningens regionsutvalg nord), senterleder Bjørn Engum (NST UNN), Leder for samhandling og beredskap Oddvar Larsen (Helse Nord RHF). Forfall: Medisinsk fagsjef Harald Sunde (Helse Finnmark), praksiskoordinator Arve Østlyngen (Helse Finnmark). Øvrige inviterte: Praksiskoordinator Anette Fosse (Helgelandssykehuset), praksiskonsulent Erik Martinsen (Nordlandssykehuset Lofoten), praksiskoordinator Bernt Stueland (UNN); dessuten ble det gitt presentasjoner av avdelingsoverlege Geir Øyvind Stensland (UNN), prosjektleder Gerd Ersdal (NST UNN) og Ina Heiberg (SKDE). Oppsummering og oppfølgingspunkt fra møtet i dag : Kort omtale av sakene drøftet i dagens møte i samhandlingsutvalget legges ut på samhandlingsportalen til Helse Nord RHF. Det legges link til selve referatet. Dette bør etableres som en permanent ordning. Ansvarlig: Oddvar Larsen. Reklame for praksiskonsulentordningen: Det utarbeides tekst som skal legges ut på Helse Nords hjemmeside med kort og generell informasjon om ordningen. Ansvarlig for utarbeidelsen er Anette Fosse og ansvarlig for å få dette til på hjemmesiden er Oddvar Larsen. Utskrivningsklare pasienter: Det kom fram en rekke kritiske synspunkter på praksis rundt utskrivninger, med adresse til både helseforetak og kommuner. Samhandlingsutvalget understreker behovet for at praksis blir bedre dokumentert, bl.a med utgangspunkt i avviksmeldinger, og at dialogen mellom fagmiljøene (inkludert legene) på begge sider skal bidra til å kvalitetssikre utskrivningene. Problemstillingene bør følges opp både internt i helseforetakene og i kommunene, samt i de samarbeidsorganer som er etablert. Ansvarlig: helseforetakene (fagsjefer/samhandlingsledere) og kommunene. Samhandlingsutvalget understreker behovet for at den noe ensidige 1

2 pleie- og omsorgsfilosofien som råder grunnen i mange kommuner blir supplert med et sterkere fokus på aktiv rehabilitering (inkludert styrking av pasientenes egenaktivitet). Utvalget påpeker nødvendigheten av at kommunene etablerer avtaler med sine respektive fastleger om de vaktordninger som skal etableres i tilknytning til de kommunale ø-hjelpsplassene. DocMap: Utvalget anbefaler at det nedsettes en gruppe med forankring i UNN som gjør en kritisk gjennomgang av innhold og struktur i DocMap med tanke på hva som er relevant for primærhelsetjenesten. Ansvarlig: Finn Henry Hansen sørger for at forslaget drøftes med administrerende direktør i Helse Nord RHF Lars Vorland og helseforetaksdirektørene. DeVaVi: Samhandlingsutvalget anbefaler at alle helseforetak i regionen kontakter dette prosjektet for å få del i erfaringene som er gjort, slik at flere DPSer i nord kan vurdere implementering av DeVavVi-løsningen, både innen psykisk helse og eventuelle andre fagområder. Ansvarlig: fagsjefene i de enkelte helseforetak. 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjent uten merknader. Utvalget hadde opprinnelig satt ny turnusordning på dagsorden til dette møtet, men verken fylkeslege Karin Straume eller fylkeslege Svein Steinert - begge to med sentrale roller i oppfølging av den nye ordningen hadde anledning til delta i dag. Temaet ble derfor utsatt til senere møte. 2. Godkjenning av referat fra forrige møte Godkjent med følgende merknader: Det var enighet i utvalget om av vi må være tydeligere når det gjelder hvem som skal følge opp ulike oppfølgingspunkt : altså, kulepunktene som innleder referatene må ha tydelig adresse, om mulig også tidsfrist. Det kom forslag om å legge ut på Helse Nord RHFs hjemmesider (etablering av samhandlingsportal), kort omtale av hvilke saker som har vært diskutert på de ulike møtene med link til referatet, slik at leserne kan få raske oppdateringer uten å måtte lese hele referatet. Oddvar Larsen ordner dette. Alle helseforetakene bør legge referatet/link til referatet ut på sine hjemmesider. I referatet fra forrige møte i samhandlingsutvalget ble det referert at utvalget ga sin tilslutning til at Chronic Care Model, oversatt som Pasientsentrert helsetjeneste, skulle videreutvikles og konkretiseres både som filosofi og verktøy for helsetjenesten i vår landsdel. Samtidig uttrykte utvalget en viss bekymring for den noe pretensiøse språk- og uttrykksform som var anvendt i dokumentet om Chronic Care Model, noe som kunne skape distanse i forhold til kliniske miljøer. Det ble anbefalt at dokumentet ble redigert med sikte på å gjøre det mer konkret og jordnært i sin form. Innholdet er nå omarbeidet med klare forbedringer, mye takket være lederen av dette delprosjektet, Markus Rumpsfeld, som dermed har fjernet grunnlaget for den kritikken som ble reist. Dette dokumentet som inngår i tiltaksplanen for realisering av kompetansestrategien for understøttelse av samhandlingsreformen sendes om kort tid på høring til relevante aktører. 2

3 3. Innspill om tekst/ reklame for praksiskonsulentordningen mv. Det er utarbeidet et tekstutkast til Helse Nords hjemmeside som markedsfører praksiskonsulentordningen. Forslaget som forelå til dagens møte var noe detaljert, og det var enighet i utvalget om at innholdet bør bearbeides og gjøres noe mer leservennlig samt at innholdet bør redigeres. Det er viktig at den generelle informasjonen ikke blir for detaljert, både fordi dette er mindre leseverdig og fordi dette krever hyppig oppdatering. Derfor må det som legges ut på Helse Nords hjemmeside være generelt og informativt. Detaljene kan legges ut på de enkelte foretakenes hjemmesider. Ansvarlige: Anette reformulerer dokumentet og sender Oddvar i løpet av noen dager. Informasjonsavdelingen i Helse Nord gjør siste finish. Anette nevnte også at praksiskoordinatorene er omdøpt til leder av praksiskonsulentordningen (LPK?) en bedre betegnelse som vi også bør begynne å bruke. Det råder en del forvirring rundt hva de ulike forkortelses egentlig betyr (PKO og lignende). Betegnelsen PKO anbefales reservert for hele PraksisKonsulentOrdningen. Selve ordningen bør drøftes bredere i annet møte i samhandlingsutvalget. Hovedfokus foreslås å være: praksiskonsulentordningens plass i samhandlingsreformen. Det er en veileder/rapport under utarbeidelse for tiden. Den vil trolig være ferdig i løpet av kort tid. Denne rapporten bør oppsummeres og drøftes i det samme møtet (f.eks i juni-møtet). 4. Redegjørelse for status samhandling i Helse Nord v/oddvar Larsen + Finn Henry Samhandlingsstatistikk , publisert (trykt versjon og elektronisk på nettet) av Helsedirektoratet. Denne rapporten var utsendt til orientering i forkant av dagens møte. Tilbudet på rehabilitering. Kan ikke dokumentere hva som skjer i kommunene på området, og om det i det hele tatt skjer en endring. Området vil vies oppmerksomhet i tiden fremover fordi en av forutsetningene i samhandlingsreformen var at kommunene skulle overta en del av rehabiliteringsoppgavene fra foretakene. Reinnleggelser knyttet til utskrivningsklare pasienter innen 30 dager har økt i 2012, særlig for pasienter med 0-1 liggedag før utskrivning. Variasjoner mellom regionene (Midt-Norge klart lavere enn øvrige regioner). Helseforetakene anbefales å følge med på reinnleggelsesraten i eget foretak, både for å evaluere egen praksis, og for i samarbeid med kommunene å vurdere eventuelle tiltak. Data på foretaksnivå bør søkes innhentet via helseforetakenes styringsportal. Ansvarlig: helseforetakene. Diskusjon i utvalget: Utskrivningsklare pasienter. Fra enkelte fastleger og ledere av PKO meldes at det tidvis er betydelige problemer ved utskrivning av pasienter som trenger et kommunalt tilbud etter utskriving. Det hevdes at det for ofte er lite i orden mht plan og forutsigbarhet når pasienten utskrives, at ledsagende epikrise ofte mangler og at pasientene dels ikke er informert om utskrivning samme 3

4 dag. Betegnelser som kaoslignende tilstander ble brukt, men uten at det var mulig å danne seg noen oppfatning om hvor representative slike utsagn er for praksis rundt på sykehusene. Det er derfor viktig å dokumentere praksis bedre, bla. gjennom systematisk bruk/analyse av avviksmeldinger. På den annen side synes kommunene av og til å skjele noe ensidig til økonomiske vurderinger når de velger å ta imot utskrivningsklare pasienter, uten at de faglige forutsetninger for å gi pasientene et faglig likeverdig tilbud i kommunal regi er godt nok kvalitetssikret. Medlemmene av samhandlingsutvalget etterspør en tydeligere og tettere faglig dialog om utskrivning av pasienter, både mellom klinikere på sykehus og fastleger, og internt i kommunene, mellom mottakskontoret, pleiepersonell og fastleger/ sykehjemsleger. Utvalget vil dessuten understreke kommunenes rett til fortsatt å ha utskrivningsklare pasienter på sykehus, dersom kommunen selv ikke er i stand til å gi pasienten et kvalifisert og likeverdig tilbud. Fagfolkene på kommunenivå bør hegne om denne retten! Samhandlingsutvalget vil generelt peke på de omfattende og til dels detaljerte tjenesteavtalene som er inngått. Noen erfaringer tyder på at det er etterlevelsen, praktiseringen av avtalene, som er for dårlig, og at dette i noen grad skyldes en for ensidig administrativ innretting av utskrivningsprosessen, uten den nødvendige faglige støtte og kvalitetssikring. Det dreier seg mao om å lære av erfaringene, gjøre forbedringer og justere praksis, slik at det utskrivningsinstitutt som er etablert gjennom tjenesteavtalene kan konsolideres og videreutvikles. De problemstillinger som her er reist i denne saken, bør følges opp nærmere, både i de enkelte kommuner, i helseforetakene og i de samarbeidsorganer som er etablert mellom partene. For å gjøre dette på en adekvat måte, trengs bedre og mer nyansert informasjon/dokumentasjon fra begge sider, som grunnlag for de dialoger som kan bidra til å justere praksis til pasientens beste. Rehabilitering. Koordinerende enhet for rehabilitering mangler i mange foretak. Dette er et problem. Større oppmerksomhet om behovet for mer aktiv rehabilitering i kommunene er viktig for å komme bort fra den noe ensidige omsorgsfilosofien som råder grunnen i mange kommuner. I denne sammenheng er også helseforetakene viktige premissleverandører for kommunene, gjennom å legge til rette for aktiv oppfølging av pasientene etter utskriving fra sykehus. Kommunene har likevel selv det største ansvaret for å innta en mer behandlingsrettet holdning til sitt oppdrag, og ikke bare være ensidig pleie- og omsorgsorientert. 5. Gjøre DocMap i helseforetakene tilgjengelig for kommunene hva må til? DocMap inngår i kvalitetssystemet i Helse Nord. Fagdirektør i Helse Nord er regional applikasjonseier. I oppdragsdokumentet 2013 fra Helse Nord RHF til helseforetakene skal helseforetakene delta i regionalt arbeid for å gjøre faglige retningslinjer mv. i DocMap tilgjengelige for kommunene. Det ligger 4

5 mye viktig informasjon her som foretakene ønsker å dele med kommunene, men dette må skje på måter som er sikre. Det aller meste av det som ligger i DocMap er imidlertid ikke-sensitiv informasjon. Helseforetakene ser det som ønskelig å gjøre kommunene delaktige i mye av den informasjonen som fins i DocMap. Samhandlingsutvalget deler dette synspunkt, men vil samtidig understreke behovet for å avgrense den informasjonsmengde- og type som skal deles. Det bør derfor i forkant gjøres et arbeid med å rydde, strukturere og organisere innholdet i DocMap, som et grunnlag for å velge ut de innholdskomponenter som antas å ha relevans for fastleger og kommuner. Et slikt arbeid vil være såpass ressurs- og tidkrevende at samhandlingsutvalget vil anbefale en pilotering, med utgangspunkt i ett av helseforetakene. I møtet ble det fra Nasjonalt senter for samhandlings og telemedisin fremsatt et forslag om at en slik pilotering kan gjøres i UNN HFs foretaksområde, med representanter fra fagmiljøene på begge sider. Utvalget ber om at dette forslaget forelegges AD i Helse Nord RHF med sikte på oppfølgende drøftelse med foretaksdirektørene. Samhandlingsutvalget vil særlig peke på behovet for at førstelinjen gjennom DocMap får tilgang til avvikssystem og faglige retningslinjer/prosedyrer i helseforetakene. 6. Desentralisert vaktsamarbeid i psykisk helse ved bruk av videokonferanse v/avdelingsoverlege Geir Øyvind Stensland, UNN HF DeVaVi desentralisert vaktsamarbeid videokonferanse prosjekt som ble presentert av avdelingsoverlege Geir Øyvind Stensland på UNN (avdeling sør i allmennpsykiatrisk klinikk). Bakgrunnen for dette prosjektet var rekrutteringsproblemer innen psykiatrien, mest for å håndtere akutte psykiatriske problemstillinger (vaktordning i akuttpsykiatrien). Avdelingen består av 3 DPS-er samt sykehusseksjon i Tromsø en nokså stor og spredt avdeling med andre ord. Utfordringer: Store geografiske avstander, rekrutting av fagfolk - særlig legespesialister, etablering av likeverdige tilbud og mange små fagmiljøer. Prosjektet DeVaVi er svaret på flere års utredninger og arbeid med pasientforløp. NST har vært en meget viktig samarbeidspartner i dette prosjektet. Prosjektet har egen hjemmeside på UNN. Hensikten var å etablere en felles bakvaktsordning ved bl.a. å satse på akuttpsykiatriske tilbud på DPS-nivå. Etablering av døgnkontinuerlig vakttelefon med en vei inn. Selv om telefon fortsatt benyttes i stor grad, er videokonferansen et supplement slik at bakvakten selv kan gjøre vurderinger av den akutt psykisk syke pasient. Kommuniserer også med legevakta. Ambulante team med arbeidstid også i helger og på helligdager inngår i tilbudet. Hva er resultatet så langt? Fra 2011 til 2012 er innleggelser til Tromsø redusert med ca 16%. Forbruk av liggedøgn er redusert med 24%. Dette medfører betydelig færre transporter pga lokal håndtering. Tvangsinnleggelser er redusert med 25%. Det er altså en helt annen 5

6 ivaretakelse av pasienten når man kan håndteres lokalt. Pasientene virker fornøyde. Foreløpig er det bare gjort kvantitative vurderinger, men de holder nå på med en kvalitativ studie. ebup prøves ut nå Innhenting av spesialistkompetanse: - Bedre samhandling internt i avdelingen. - Nye prosjekter for å gjøre små fagmiljøer mindre sårbare. - ebup (vurdering av søknader, veiledning/drøfting med lokal behandler, direkte pasientkonsultasjon). Samarbeide mellom BUP og kommuner. Samhandlingsutvalget mente dette var et særdeles interessant og spennende fremlegg. Anbefaler at de enkelte foretak, bortsett fra UNN, tar kontakt for å få informasjon om dette prosjektet. Modell for andre (somatiske) fagområder? Presentasjonen er vedlagt referatet. 7. Noen samhandlingsrelevante data om medisinsk ø-hjelp i Helse Nord v/ina Heiberg SKDE SKDE jobber for tiden med en rapport som skal beskrive medisinsk ø-hjelp i Helse Nord. Samhandlingsreformen og eldrebølgen er bakteppene for analysene som gjøres. Analysene er ikke ferdige, men utvalget fikk presentert flere meget interessante data på dagens møte. Utvalget for analysen er akutte medisinske døgninnleggelser for bosatte i Helse Nord over eller lik 50 år (altså kun medisinske DRGer). Data er hentet fra NPR (utskrivningsdiagnoser). Analysene viser stabilt omfang over tid, men kraftig reduksjon i liggetid for utskrivningsklare pasienter fra 2011 til Data viser ellers at 17% av pasientene dør i løpet av 1 år, og at to tredeler av pasientene bare har ett 1 opphold i 2011, og at flertallet av pasienter hadde tidligere sykehusopphold i perioden Siden arbeidet ikke er ferdig kan flere data ikke publiseres foreløpig. En av de foreløpige konklusjonene i studien med tanke på samhandlingsreformen er at pasientgrupper potensielt aktuelle for ø- hjelpsbehandling utenfor sykehus har relativt lite omfang. I tillegg er potensialet situasjonsbetinget og må vurderes i innleggelsessituasjonen. Potensielt aktuelle pasientgrupper omfatter et vidt spekter av sykdomstilstander og kommunale ø-hjelpsinnleggelser må derfor ha tilgang på bred kompetanse. Prosjektet skal avsluttet snart og det vil komme en rapport i løpet av ca 1 mnd. Blir lagt ut på hjemmesiden til SKDE, men ønskes også direkte distribuert til medlemmene av samhandlingsutvalget.. Innholdet i ø-hjelpssengene må analyseres når slike data foreligger for å sammenligne disse data med de analysene som nå foreligger. Presentasjonen er vedlagt referatet. 6

7 8. Status for FUNNKe v/prosjektleder Gerd Ersdal NST Samhandlingsutvalget har fått redegjort for FUNNKe i en tidligere fase av prosjektet. Prosjektleder var invitert i dag for å fortelle om status. Helse Nord er altså prosjekteier. Prosjektets varighet er Hensikten er å utveksle helseopplysninger elektronisk innen utgangen av 2013 i alle Nord-Norges 87 kommuner. Prosjektet er kommet langt på vei. Slik det oppleves i dag fungerer meldingsutveksling bedre mellom fastleger og PLO enn mellom sykehus og PLO. 37 kommuner som utveksler PLO-meldinger (4 kommuner i Finnmark, 15 kommuner i Troms-Ofoten og 16 kommuner i Nordland) 26 kommuner forbereder seg 24 kommuner som ikke er startet, men tallet er trolig noe redusert den senere tid Status HF PLO-meldinger (meldinger mellom helseforetak og pleie og omsorg): Basismeldinger og PLO meldinger Helse Finnmark HF tester basismeldinger våren 13 i Alta og Sør- Varanger. UNN HF basismeldinger: Tromsø (flere år), Lenvik og Dyrøy. UNN HF PLO meldinger: fra alle 50 avdelinger i løpet av Tromsø, Dyrøy, Lenvik, Harstad, Narvik, Alta NLSH HF Bodø: basismeldinger og PLO-meldinger i pilotering NLSH HF Rana: Basismeldinger og PLO-meldinger i pilotering Etterspørres: - kommunikasjon helseforetak-fastleger - mangler funksjonalitet for polikliniske pasienter - PLO-meldinger kun for inneliggende pasienter - Intuitivt navnevalg på PLO-meldinger i helseforetakene, ikke helt enkelt Strategier for implementering er å gjøre både kommunene og helseforetak gode. Prosjektmedarbeidere har vært på besøk i alle regionråd for å informere om prosjektet. informative hjemmesider Utfordringer med hensyn til PLO-meldinger: Hvordan få med de trege kommunene? Hvordan sikre drift og meldingsovervåkning? Samhandlingsutvalget vil nok en gang gi stor honnør til Helse Nord RHF som har tatt initiativ til og delvis finansiert dette meget viktige prosjektet. 7

8 Teknologi er verktøyet, men fagfolk må til for å gi innholdet relevans Presentasjonen er vedlagt referatet. 9. Møteplan Vi fikk heller ikke i dag tid til å fastsette neste møte, men Finn Henry har senere fastsatt møtet til mandag 17. juni i Tromsø. 10. Eventuelt Det er etablert en nasjonal tvisteløsningsnemnd som skal håndtere uoverensstemmelser mellom kommuner og helseforetak når det gjelder praktiseringen av tjenesteavtalene. Nordlandssykehuset har hatt en sak nylig. Det gjelder tjenesteavtale 4. En kommune hadde søkt om etablering av ø- hjelpssenger, men legevaktlegen er 16 km unna ø-hjelpstilbudet. Utgangspunktet for uoverensstemmelsen var hva som ligger i kort responstid for lege. Avstanden var 16 km, og det ble konkludert med at dette muligens kunne godtas, men hovedfokus i denne saken var at kommunen ikke hadde utarbeidet system for hvordan legetilsyn av pasient skulle håndteres. Det må i slike tilfeller foreligge en avtale både mellom kommunen som skal etablere ø- hjelpsplassene og nabokommunen der legevakten befinner seg, og mellom kommunen der legevakten befinner seg og legene som betjener legevakten om innholdet. Det synes betimelig å minne om at samhandlingsutvalget i forrige møte drøftet dette temaet og konkluderte med at det må være et ufravikelig krav at ø-hjelpsplassene ligger i umiddelbar nærhet til legevakten. Det må unngås å lage ordninger som ikke er bærekraftige og som ikke godt nok ivaretar kravene til forsvarlighet, faglig kvalitet og pasientsikkerhet. Det er et tankekors at legeressurser i forbindelse med innføring av ø-hjelpsplasser ikke er avklart i forkant av reformens innføring. Legeforeningen har presisert at verken fastleger eller sykehjemsleger gjennom nåværende avtaler kan pålegges dette ansvaret, men at dette er en forhandlingssak mellom kommuner og leger. Mange kommuner har fortsatt ikke vært i dialog med legene i kommunen i forbindelse med utarbeidelse av tjenesteavtalene, særlig kritisk i så måte er avtale 4. Dette er meget kritikkverdig. Rehabilitering : fastlegene i landsdelen har fått beskjed om å sende søknader om rehabiliteringsopphold til sentral vurderingsenhet, og at disse skal sendes elektronisk. Dette fungerer ikke alle steder; Mo i Rana og Sør-Varanger kommune er slike eksempler. Handler trolig om at adressen ikke er lagt inn hos journalleverandøren. Dette er en sak mellom Helse Nord IKT og de ulike journalleverandørene og kan ikke håndteres av hvert enkelt legekontor. Tromsø lufthavn /Kirkenes Mona S. Søndenå Referent 8