REFERAT FRA MØTE I SAMHANDLINGSUTVALGET MED PRIMÆRLEGETJENESTEN

Transkript

1 REFERAT FRA MØTE I SAMHANDLINGSUTVALGET MED PRIMÆRLEGETJENESTEN Tilstede på møtet: Direktør Finn Henry Hansen (Helse Nord RHF), fastlege/kommuneoverlege Mona Søndenå (Sør-Varanger kommune/foretaksområde Finnmark), leder av samhandlingsavdelingen på NLSH Steinar Pleym Pedersen (Nordlandssykehuset), fastlege/kommuneoverlege Ellen B. Pedersen (Øksnes kommune/foretaksområde Nordlandssykehuset), leder for samhandlingsavdelingen Anne Grethe Olsen (NST UNN), kommuneoverlege Frode Risdal (Harstad kommune/foretaksområde UNN), medisinsk direktør Fred Mürer (Helgelandssykehuset), fastlege/kommuneoverlege Jørgen Pedersen (Leirfjord kommune/foretaksområde Helgeland), Karsten Kehlet (representant fra legeforeningens regionsutvalg nord), senterleder Bjørn Engum (NST UNN), Leder for samhandling og beredskap Oddvar Larsen (Helse Nord RHF). Forfall: Medisinsk fagsjef Harald Sunde (Helse Finnmark), praksiskoordinator Arve Østlyngen (Helse Finnmark). Øvrige inviterte: Praksiskoordinator Anette Fosse (Helgelandssykehuset), praksiskonsulent Erik Martinsen (Nordlandssykehuset Lofoten), praksiskoordinator Bernt Stueland (UNN); dessuten ble det gitt presentasjoner av avdelingsoverlege Geir Øyvind Stensland (UNN), prosjektleder Gerd Ersdal (NST UNN) og Ina Heiberg (SKDE). Oppsummering og oppfølgingspunkt fra møtet i dag : Kort omtale av sakene drøftet i dagens møte i samhandlingsutvalget legges ut på samhandlingsportalen til Helse Nord RHF. Det legges link til selve referatet. Dette bør etableres som en permanent ordning. Ansvarlig: Oddvar Larsen. Reklame for praksiskonsulentordningen: Det utarbeides tekst som skal legges ut på Helse Nords hjemmeside med kort og generell informasjon om ordningen. Ansvarlig for utarbeidelsen er Anette Fosse og ansvarlig for å få dette til på hjemmesiden er Oddvar Larsen. Utskrivningsklare pasienter: Det kom fram en rekke kritiske synspunkter på praksis rundt utskrivninger, med adresse til både helseforetak og kommuner. Samhandlingsutvalget understreker behovet for at praksis blir bedre dokumentert, bl.a med utgangspunkt i avviksmeldinger, og at dialogen mellom fagmiljøene (inkludert legene) på begge sider skal bidra til å kvalitetssikre utskrivningene. Problemstillingene bør følges opp både internt i helseforetakene og i kommunene, samt i de samarbeidsorganer som er etablert. Ansvarlig: helseforetakene (fagsjefer/samhandlingsledere) og kommunene. Samhandlingsutvalget understreker behovet for at den noe ensidige 1

2 pleie- og omsorgsfilosofien som råder grunnen i mange kommuner blir supplert med et sterkere fokus på aktiv rehabilitering (inkludert styrking av pasientenes egenaktivitet). Utvalget påpeker nødvendigheten av at kommunene etablerer avtaler med sine respektive fastleger om de vaktordninger som skal etableres i tilknytning til de kommunale ø-hjelpsplassene. DocMap: Utvalget anbefaler at det nedsettes en gruppe med forankring i UNN som gjør en kritisk gjennomgang av innhold og struktur i DocMap med tanke på hva som er relevant for primærhelsetjenesten. Ansvarlig: Finn Henry Hansen sørger for at forslaget drøftes med administrerende direktør i Helse Nord RHF Lars Vorland og helseforetaksdirektørene. DeVaVi: Samhandlingsutvalget anbefaler at alle helseforetak i regionen kontakter dette prosjektet for å få del i erfaringene som er gjort, slik at flere DPSer i nord kan vurdere implementering av DeVavVi-løsningen, både innen psykisk helse og eventuelle andre fagområder. Ansvarlig: fagsjefene i de enkelte helseforetak. 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjent uten merknader. Utvalget hadde opprinnelig satt ny turnusordning på dagsorden til dette møtet, men verken fylkeslege Karin Straume eller fylkeslege Svein Steinert - begge to med sentrale roller i oppfølging av den nye ordningen hadde anledning til delta i dag. Temaet ble derfor utsatt til senere møte. 2. Godkjenning av referat fra forrige møte Godkjent med følgende merknader: Det var enighet i utvalget om av vi må være tydeligere når det gjelder hvem som skal følge opp ulike oppfølgingspunkt : altså, kulepunktene som innleder referatene må ha tydelig adresse, om mulig også tidsfrist. Det kom forslag om å legge ut på Helse Nord RHFs hjemmesider (etablering av samhandlingsportal), kort omtale av hvilke saker som har vært diskutert på de ulike møtene med link til referatet, slik at leserne kan få raske oppdateringer uten å måtte lese hele referatet. Oddvar Larsen ordner dette. Alle helseforetakene bør legge referatet/link til referatet ut på sine hjemmesider. I referatet fra forrige møte i samhandlingsutvalget ble det referert at utvalget ga sin tilslutning til at Chronic Care Model, oversatt som Pasientsentrert helsetjeneste, skulle videreutvikles og konkretiseres både som filosofi og verktøy for helsetjenesten i vår landsdel. Samtidig uttrykte utvalget en viss bekymring for den noe pretensiøse språk- og uttrykksform som var anvendt i dokumentet om Chronic Care Model, noe som kunne skape distanse i forhold til kliniske miljøer. Det ble anbefalt at dokumentet ble redigert med sikte på å gjøre det mer konkret og jordnært i sin form. Innholdet er nå omarbeidet med klare forbedringer, mye takket være lederen av dette delprosjektet, Markus Rumpsfeld, som dermed har fjernet grunnlaget for den kritikken som ble reist. Dette dokumentet som inngår i tiltaksplanen for realisering av kompetansestrategien for understøttelse av samhandlingsreformen sendes om kort tid på høring til relevante aktører. 2

3 3. Innspill om tekst/ reklame for praksiskonsulentordningen mv. Det er utarbeidet et tekstutkast til Helse Nords hjemmeside som markedsfører praksiskonsulentordningen. Forslaget som forelå til dagens møte var noe detaljert, og det var enighet i utvalget om at innholdet bør bearbeides og gjøres noe mer leservennlig samt at innholdet bør redigeres. Det er viktig at den generelle informasjonen ikke blir for detaljert, både fordi dette er mindre leseverdig og fordi dette krever hyppig oppdatering. Derfor må det som legges ut på Helse Nords hjemmeside være generelt og informativt. Detaljene kan legges ut på de enkelte foretakenes hjemmesider. Ansvarlige: Anette reformulerer dokumentet og sender Oddvar i løpet av noen dager. Informasjonsavdelingen i Helse Nord gjør siste finish. Anette nevnte også at praksiskoordinatorene er omdøpt til leder av praksiskonsulentordningen (LPK?) en bedre betegnelse som vi også bør begynne å bruke. Det råder en del forvirring rundt hva de ulike forkortelses egentlig betyr (PKO og lignende). Betegnelsen PKO anbefales reservert for hele PraksisKonsulentOrdningen. Selve ordningen bør drøftes bredere i annet møte i samhandlingsutvalget. Hovedfokus foreslås å være: praksiskonsulentordningens plass i samhandlingsreformen. Det er en veileder/rapport under utarbeidelse for tiden. Den vil trolig være ferdig i løpet av kort tid. Denne rapporten bør oppsummeres og drøftes i det samme møtet (f.eks i juni-møtet). 4. Redegjørelse for status samhandling i Helse Nord v/oddvar Larsen + Finn Henry Samhandlingsstatistikk , publisert (trykt versjon og elektronisk på nettet) av Helsedirektoratet. Denne rapporten var utsendt til orientering i forkant av dagens møte. Tilbudet på rehabilitering. Kan ikke dokumentere hva som skjer i kommunene på området, og om det i det hele tatt skjer en endring. Området vil vies oppmerksomhet i tiden fremover fordi en av forutsetningene i samhandlingsreformen var at kommunene skulle overta en del av rehabiliteringsoppgavene fra foretakene. Reinnleggelser knyttet til utskrivningsklare pasienter innen 30 dager har økt i 2012, særlig for pasienter med 0-1 liggedag før utskrivning. Variasjoner mellom regionene (Midt-Norge klart lavere enn øvrige regioner). Helseforetakene anbefales å følge med på reinnleggelsesraten i eget foretak, både for å evaluere egen praksis, og for i samarbeid med kommunene å vurdere eventuelle tiltak. Data på foretaksnivå bør søkes innhentet via helseforetakenes styringsportal. Ansvarlig: helseforetakene. Diskusjon i utvalget: Utskrivningsklare pasienter. Fra enkelte fastleger og ledere av PKO meldes at det tidvis er betydelige problemer ved utskrivning av pasienter som trenger et kommunalt tilbud etter utskriving. Det hevdes at det for ofte er lite i orden mht plan og forutsigbarhet når pasienten utskrives, at ledsagende epikrise ofte mangler og at pasientene dels ikke er informert om utskrivning samme 3

4 dag. Betegnelser som kaoslignende tilstander ble brukt, men uten at det var mulig å danne seg noen oppfatning om hvor representative slike utsagn er for praksis rundt på sykehusene. Det er derfor viktig å dokumentere praksis bedre, bla. gjennom systematisk bruk/analyse av avviksmeldinger. På den annen side synes kommunene av og til å skjele noe ensidig til økonomiske vurderinger når de velger å ta imot utskrivningsklare pasienter, uten at de faglige forutsetninger for å gi pasientene et faglig likeverdig tilbud i kommunal regi er godt nok kvalitetssikret. Medlemmene av samhandlingsutvalget etterspør en tydeligere og tettere faglig dialog om utskrivning av pasienter, både mellom klinikere på sykehus og fastleger, og internt i kommunene, mellom mottakskontoret, pleiepersonell og fastleger/ sykehjemsleger. Utvalget vil dessuten understreke kommunenes rett til fortsatt å ha utskrivningsklare pasienter på sykehus, dersom kommunen selv ikke er i stand til å gi pasienten et kvalifisert og likeverdig tilbud. Fagfolkene på kommunenivå bør hegne om denne retten! Samhandlingsutvalget vil generelt peke på de omfattende og til dels detaljerte tjenesteavtalene som er inngått. Noen erfaringer tyder på at det er etterlevelsen, praktiseringen av avtalene, som er for dårlig, og at dette i noen grad skyldes en for ensidig administrativ innretting av utskrivningsprosessen, uten den nødvendige faglige støtte og kvalitetssikring. Det dreier seg mao om å lære av erfaringene, gjøre forbedringer og justere praksis, slik at det utskrivningsinstitutt som er etablert gjennom tjenesteavtalene kan konsolideres og videreutvikles. De problemstillinger som her er reist i denne saken, bør følges opp nærmere, både i de enkelte kommuner, i helseforetakene og i de samarbeidsorganer som er etablert mellom partene. For å gjøre dette på en adekvat måte, trengs bedre og mer nyansert informasjon/dokumentasjon fra begge sider, som grunnlag for de dialoger som kan bidra til å justere praksis til pasientens beste. Rehabilitering. Koordinerende enhet for rehabilitering mangler i mange foretak. Dette er et problem. Større oppmerksomhet om behovet for mer aktiv rehabilitering i kommunene er viktig for å komme bort fra den noe ensidige omsorgsfilosofien som råder grunnen i mange kommuner. I denne sammenheng er også helseforetakene viktige premissleverandører for kommunene, gjennom å legge til rette for aktiv oppfølging av pasientene etter utskriving fra sykehus. Kommunene har likevel selv det største ansvaret for å innta en mer behandlingsrettet holdning til sitt oppdrag, og ikke bare være ensidig pleie- og omsorgsorientert. 5. Gjøre DocMap i helseforetakene tilgjengelig for kommunene hva må til? DocMap inngår i kvalitetssystemet i Helse Nord. Fagdirektør i Helse Nord er regional applikasjonseier. I oppdragsdokumentet 2013 fra Helse Nord RHF til helseforetakene skal helseforetakene delta i regionalt arbeid for å gjøre faglige retningslinjer mv. i DocMap tilgjengelige for kommunene. Det ligger 4

5 mye viktig informasjon her som foretakene ønsker å dele med kommunene, men dette må skje på måter som er sikre. Det aller meste av det som ligger i DocMap er imidlertid ikke-sensitiv informasjon. Helseforetakene ser det som ønskelig å gjøre kommunene delaktige i mye av den informasjonen som fins i DocMap. Samhandlingsutvalget deler dette synspunkt, men vil samtidig understreke behovet for å avgrense den informasjonsmengde- og type som skal deles. Det bør derfor i forkant gjøres et arbeid med å rydde, strukturere og organisere innholdet i DocMap, som et grunnlag for å velge ut de innholdskomponenter som antas å ha relevans for fastleger og kommuner. Et slikt arbeid vil være såpass ressurs- og tidkrevende at samhandlingsutvalget vil anbefale en pilotering, med utgangspunkt i ett av helseforetakene. I møtet ble det fra Nasjonalt senter for samhandlings og telemedisin fremsatt et forslag om at en slik pilotering kan gjøres i UNN HFs foretaksområde, med representanter fra fagmiljøene på begge sider. Utvalget ber om at dette forslaget forelegges AD i Helse Nord RHF med sikte på oppfølgende drøftelse med foretaksdirektørene. Samhandlingsutvalget vil særlig peke på behovet for at førstelinjen gjennom DocMap får tilgang til avvikssystem og faglige retningslinjer/prosedyrer i helseforetakene. 6. Desentralisert vaktsamarbeid i psykisk helse ved bruk av videokonferanse v/avdelingsoverlege Geir Øyvind Stensland, UNN HF DeVaVi desentralisert vaktsamarbeid videokonferanse prosjekt som ble presentert av avdelingsoverlege Geir Øyvind Stensland på UNN (avdeling sør i allmennpsykiatrisk klinikk). Bakgrunnen for dette prosjektet var rekrutteringsproblemer innen psykiatrien, mest for å håndtere akutte psykiatriske problemstillinger (vaktordning i akuttpsykiatrien). Avdelingen består av 3 DPS-er samt sykehusseksjon i Tromsø en nokså stor og spredt avdeling med andre ord. Utfordringer: Store geografiske avstander, rekrutting av fagfolk - særlig legespesialister, etablering av likeverdige tilbud og mange små fagmiljøer. Prosjektet DeVaVi er svaret på flere års utredninger og arbeid med pasientforløp. NST har vært en meget viktig samarbeidspartner i dette prosjektet. Prosjektet har egen hjemmeside på UNN. Hensikten var å etablere en felles bakvaktsordning ved bl.a. å satse på akuttpsykiatriske tilbud på DPS-nivå. Etablering av døgnkontinuerlig vakttelefon med en vei inn. Selv om telefon fortsatt benyttes i stor grad, er videokonferansen et supplement slik at bakvakten selv kan gjøre vurderinger av den akutt psykisk syke pasient. Kommuniserer også med legevakta. Ambulante team med arbeidstid også i helger og på helligdager inngår i tilbudet. Hva er resultatet så langt? Fra 2011 til 2012 er innleggelser til Tromsø redusert med ca 16%. Forbruk av liggedøgn er redusert med 24%. Dette medfører betydelig færre transporter pga lokal håndtering. Tvangsinnleggelser er redusert med 25%. Det er altså en helt annen 5

6 ivaretakelse av pasienten når man kan håndteres lokalt. Pasientene virker fornøyde. Foreløpig er det bare gjort kvantitative vurderinger, men de holder nå på med en kvalitativ studie. ebup prøves ut nå Innhenting av spesialistkompetanse: - Bedre samhandling internt i avdelingen. - Nye prosjekter for å gjøre små fagmiljøer mindre sårbare. - ebup (vurdering av søknader, veiledning/drøfting med lokal behandler, direkte pasientkonsultasjon). Samarbeide mellom BUP og kommuner. Samhandlingsutvalget mente dette var et særdeles interessant og spennende fremlegg. Anbefaler at de enkelte foretak, bortsett fra UNN, tar kontakt for å få informasjon om dette prosjektet. Modell for andre (somatiske) fagområder? Presentasjonen er vedlagt referatet. 7. Noen samhandlingsrelevante data om medisinsk ø-hjelp i Helse Nord v/ina Heiberg SKDE SKDE jobber for tiden med en rapport som skal beskrive medisinsk ø-hjelp i Helse Nord. Samhandlingsreformen og eldrebølgen er bakteppene for analysene som gjøres. Analysene er ikke ferdige, men utvalget fikk presentert flere meget interessante data på dagens møte. Utvalget for analysen er akutte medisinske døgninnleggelser for bosatte i Helse Nord over eller lik 50 år (altså kun medisinske DRGer). Data er hentet fra NPR (utskrivningsdiagnoser). Analysene viser stabilt omfang over tid, men kraftig reduksjon i liggetid for utskrivningsklare pasienter fra 2011 til Data viser ellers at 17% av pasientene dør i løpet av 1 år, og at to tredeler av pasientene bare har ett 1 opphold i 2011, og at flertallet av pasienter hadde tidligere sykehusopphold i perioden Siden arbeidet ikke er ferdig kan flere data ikke publiseres foreløpig. En av de foreløpige konklusjonene i studien med tanke på samhandlingsreformen er at pasientgrupper potensielt aktuelle for ø- hjelpsbehandling utenfor sykehus har relativt lite omfang. I tillegg er potensialet situasjonsbetinget og må vurderes i innleggelsessituasjonen. Potensielt aktuelle pasientgrupper omfatter et vidt spekter av sykdomstilstander og kommunale ø-hjelpsinnleggelser må derfor ha tilgang på bred kompetanse. Prosjektet skal avsluttet snart og det vil komme en rapport i løpet av ca 1 mnd. Blir lagt ut på hjemmesiden til SKDE, men ønskes også direkte distribuert til medlemmene av samhandlingsutvalget.. Innholdet i ø-hjelpssengene må analyseres når slike data foreligger for å sammenligne disse data med de analysene som nå foreligger. Presentasjonen er vedlagt referatet. 6

7 8. Status for FUNNKe v/prosjektleder Gerd Ersdal NST Samhandlingsutvalget har fått redegjort for FUNNKe i en tidligere fase av prosjektet. Prosjektleder var invitert i dag for å fortelle om status. Helse Nord er altså prosjekteier. Prosjektets varighet er Hensikten er å utveksle helseopplysninger elektronisk innen utgangen av 2013 i alle Nord-Norges 87 kommuner. Prosjektet er kommet langt på vei. Slik det oppleves i dag fungerer meldingsutveksling bedre mellom fastleger og PLO enn mellom sykehus og PLO. 37 kommuner som utveksler PLO-meldinger (4 kommuner i Finnmark, 15 kommuner i Troms-Ofoten og 16 kommuner i Nordland) 26 kommuner forbereder seg 24 kommuner som ikke er startet, men tallet er trolig noe redusert den senere tid Status HF PLO-meldinger (meldinger mellom helseforetak og pleie og omsorg): Basismeldinger og PLO meldinger Helse Finnmark HF tester basismeldinger våren 13 i Alta og Sør- Varanger. UNN HF basismeldinger: Tromsø (flere år), Lenvik og Dyrøy. UNN HF PLO meldinger: fra alle 50 avdelinger i løpet av Tromsø, Dyrøy, Lenvik, Harstad, Narvik, Alta NLSH HF Bodø: basismeldinger og PLO-meldinger i pilotering NLSH HF Rana: Basismeldinger og PLO-meldinger i pilotering Etterspørres: - kommunikasjon helseforetak-fastleger - mangler funksjonalitet for polikliniske pasienter - PLO-meldinger kun for inneliggende pasienter - Intuitivt navnevalg på PLO-meldinger i helseforetakene, ikke helt enkelt Strategier for implementering er å gjøre både kommunene og helseforetak gode. Prosjektmedarbeidere har vært på besøk i alle regionråd for å informere om prosjektet. informative hjemmesider Utfordringer med hensyn til PLO-meldinger: Hvordan få med de trege kommunene? Hvordan sikre drift og meldingsovervåkning? Samhandlingsutvalget vil nok en gang gi stor honnør til Helse Nord RHF som har tatt initiativ til og delvis finansiert dette meget viktige prosjektet. 7

8 Teknologi er verktøyet, men fagfolk må til for å gi innholdet relevans Presentasjonen er vedlagt referatet. 9. Møteplan Vi fikk heller ikke i dag tid til å fastsette neste møte, men Finn Henry har senere fastsatt møtet til mandag 17. juni i Tromsø. 10. Eventuelt Det er etablert en nasjonal tvisteløsningsnemnd som skal håndtere uoverensstemmelser mellom kommuner og helseforetak når det gjelder praktiseringen av tjenesteavtalene. Nordlandssykehuset har hatt en sak nylig. Det gjelder tjenesteavtale 4. En kommune hadde søkt om etablering av ø- hjelpssenger, men legevaktlegen er 16 km unna ø-hjelpstilbudet. Utgangspunktet for uoverensstemmelsen var hva som ligger i kort responstid for lege. Avstanden var 16 km, og det ble konkludert med at dette muligens kunne godtas, men hovedfokus i denne saken var at kommunen ikke hadde utarbeidet system for hvordan legetilsyn av pasient skulle håndteres. Det må i slike tilfeller foreligge en avtale både mellom kommunen som skal etablere ø- hjelpsplassene og nabokommunen der legevakten befinner seg, og mellom kommunen der legevakten befinner seg og legene som betjener legevakten om innholdet. Det synes betimelig å minne om at samhandlingsutvalget i forrige møte drøftet dette temaet og konkluderte med at det må være et ufravikelig krav at ø-hjelpsplassene ligger i umiddelbar nærhet til legevakten. Det må unngås å lage ordninger som ikke er bærekraftige og som ikke godt nok ivaretar kravene til forsvarlighet, faglig kvalitet og pasientsikkerhet. Det er et tankekors at legeressurser i forbindelse med innføring av ø-hjelpsplasser ikke er avklart i forkant av reformens innføring. Legeforeningen har presisert at verken fastleger eller sykehjemsleger gjennom nåværende avtaler kan pålegges dette ansvaret, men at dette er en forhandlingssak mellom kommuner og leger. Mange kommuner har fortsatt ikke vært i dialog med legene i kommunen i forbindelse med utarbeidelse av tjenesteavtalene, særlig kritisk i så måte er avtale 4. Dette er meget kritikkverdig. Rehabilitering : fastlegene i landsdelen har fått beskjed om å sende søknader om rehabiliteringsopphold til sentral vurderingsenhet, og at disse skal sendes elektronisk. Dette fungerer ikke alle steder; Mo i Rana og Sør-Varanger kommune er slike eksempler. Handler trolig om at adressen ikke er lagt inn hos journalleverandøren. Dette er en sak mellom Helse Nord IKT og de ulike journalleverandørene og kan ikke håndteres av hvert enkelt legekontor. Tromsø lufthavn /Kirkenes Mona S. Søndenå Referent 8

9 Befolkningsframskriving Helse Nord, alder 67 år og over Medisinske ø-hjelpsinnleggelser i Helse Nord Samhandlingsutvalget 4. april 2013 Ina Heiberg, SKDE

10 Disposisjon Omfang Tidstrend Vanligste diagnosegrupper «Lette pasienter» (lav DRG-vekt eller kort liggetid) Gjengangere Kronikere Pasienter i livets sluttfase Ressursbruk relativt til andre pasienter Pasientkategorier i Helsedirektoratets veileder Oppsummering

11 Definisjoner og datakilder Utvalg: Akutte medisinske døgninnleggelser for bosatte i Helse Nord, alder 50 år Data: Norsk pasientregister Utskrivningsdiagnoser Periode: , , 2012

12 Antall medisinske ø-hjelpsopphold per 1000 innbygger etter boområde (RHF) Antall opphold per 1000 innbygger, alders- og kjønnsstandardiserte tall Boomr Helse Nord RHF Boomr Helse Midt-Norge RHF Boomr Helse Vest RHF Boomr Helse Sør-Øst RHF

13 Medisinsk ø-hjelp for bosatte i Helse Nord etter aldersgruppe Døgnopphold, medisinsk ø-hjelp Alle aldre 0-79 år 80 år og over 50 år og over

14 Liggedøgn for utskrivningsklare pasienter som andel av alle liggedøgn Medisinsk ø-hjelp, bosatte i Helse Nord i 2011, alder 50 år. Etter aldersgruppe 0-79 år 80 år og over Etter opptaksområde (HF) Boomr Helse Finnm HF Boomr UNN HF Boomr NLSH HF Boomr Helgeland HF 18% 18% 16% 16% 14% 14% 12% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% % 8% 6% 4% 2% 0%

15 Geografiske forskjeller: Bosatte i region-/sentralsykehus- versus lokalsykehusområder 2011, alder 50 år og over Døgnopphold medisinsk ø-hjelp per 1000 innb. Alders- og kjønnsstandardiserte rater Bor i opptaksomr for lokalsh Bor i opptaksomr for NLSH Bodø Bor i opptaksomr for UNN Tromsø

16 Geografiske forskjeller, forts. Bosatte i region-/sentralsykehus- versus lokalsykehusområder 2011, alder 50 år og over Liggedøgn medisinsk ø-hjelp per 1000 innb. Alders- og kjønnsstandardiserte rater Bor i opptaksomr for lokalsh Bor i opptaksomr for NLSH Bodø Bor i opptaksomr for UNN Tromsø

17 Alders- og kjønnsfordeling Medisinsk ø-hjelp for bosatte i Helse Nord, snitt Antall medisinske døgnopphold Kvinner Menn Alder

18 Medisinsk ø-hjelp som andel av alle døgnopphold. Bosatte i Helse Nord Alle aldre Alder 50 år og over Ø-hjelp medisin Elektiv medisin Ø-hjelp medisin Elektiv medisin Elektiv kirurgi Ø-hjelp kirurgi Elektiv kirurgi Ø-hjelp kirurgi Annet (Nyfødte mm) Annet (Nyfødte mm) 0 % 7 % 10 % 10 % 17 % 15 % 52 % 55 % 18 % 16 %

19 Antall medisinske ø-hjelpsopphold per pasient Bosatte i Helse Nord i 2011, alder 50 år og over. 1 opphold 2-3 opphold Mer enn 3 opphold 8 % 27 % 65 %

20 Liggetidsfordeling Medisinsk ø-hjelp, bosatte i Helse Nord i 2011, alder 50 år og over. 30% 25% Andel av opphold 20% 15% 10% 5% 0% > 20 Antall liggedøgn

21 Stabilitet over tid Andel medisinske ø-hjelpspasienter i 2011 som mottok spesialisthelsetjenester 1-3 år tidligere Var pasient 100 % 70 % 66 % 64 % Hadde døgnopphold 100 % 37 % 32 % 28 % Mottok medisinsk ø-hjelp (døgn) 100 % 28 % 22 % 19 % Mottok elektiv medisinsk døgnbehandling 15 % 9 % 9 % 7 % Mottok kirurgisk døgnbehandling 24 % 13 % 12 % 11 %

22 Vanligste hoveddiagnosegrupper Medisinsk ø-hjelp, bosatte i Helse Nord i 2011, alder 50 år Hoveddiagnosegruppe Antall opphold Andel opphold Opphold/ pasient DRG-poeng/ opphold Liggedøgn (median) Antall hendelser per dag (HN) Sykdom i sirkulasjonsorgan % Sykdom i åndedrettsorgan % Sykdom i fordøyelsesorgan % Sykdom i nervesystem % Sykdom i skjelett/muskelsystem og bindevev % Nyre- og urinveissykdom % Infeksiøse sykdommer % Sykdom i lever/galle/bukspyttkjertel % Sykdom i hud og underhud % Øre-, nese- og halssykdommer % Sum/Andel av total % 62 Total

23 Vanligste pasientgrupper Medisinsk ø-hjelp, bosatte i Helse Nord i 2011, alder 50 år Pasientgruppe Antall opphold Andel opphold Opphold/ pasient DRG-poeng/ opphold Liggedøgn (median) Antall hendelser per dag (HN) Sirkulasjonssykdom m/ami % Lungebetennelse % Karsykdommer i hjernen inkl TIA % Akutte tilstander i buk % Brystsmerter % Hjertearytmier % KOLS, bronkitt & astma % Angina pectoris % Infeksjon i nyrer & urinveier % Hjertesvikt % Delsum/Andel av total % 30 Total

24 Opphold med lav kostnadsvekt (DRG-vekt < 1). Medisinsk ø-hjelp, bosatte i Helse Nord i 2011, alder 50 år Pasientgruppe Antall opphold Andel opphold Opphold/ pasient DRG-poeng/ opphold Liggetid (median) Antall hendelser per dag (HN) Akutte tilstander i buk % Brystsmerter % Hjertearytmier % Angina pectoris % KOLS, bronkitt & astma % Sirkulasjonssykdom m/ami % Rygglidelser % Karsykdom i hjernen inkl TIA % Sykdom i røde blodlegemer % Synkope og kollaps % Delsum/Andel av total % Totalt (delutvalg) (59%)

25 Opphold med kort liggetid (1-2 d) Medisinsk ø-hjelp, bosatte i Helse Nord i 2011, alder 50 år. Eksklusive pasienter utskrevet som død. Pasientgruppe Antall opphold Andel opphold Opphold/ pasient DRG-poeng/ opphold Liggetid (median) Antall hendelser per dag (HN) Brystsmerter % Akutte tilstander i buk % Hjertearytmier % Angina pectoris % Karsykd i hjernen inkl TIA % Sirkulasjonssykd m/ami % KOLS, bronkitt & astma % Synkope og kollaps % Lungebetennelse % Sykdom i røde blodlegemer % Delsum/Andel av total % 14 Totalt (delutvalg) (38%)

26 Gjengangere ( 3 medisinske ø-hjelpsopphold i 2011) Bosatte i Helse Nord, alder 50 år og over. Pasientgruppe Antall opphold Andel opphold Opphold/ pasient DRGpoeng/ opphold Liggetid (median) Antall hendelser per dag (HN) Sirkulasjonssykd m/ami % Lungebetennelse % KOLS, bronkitt & astma % Akutte tilstander i buk % Hjertesvikt % Angina pectoris % Svulst i åndedrettsorgan % Ondartet sykdom i fordøyelsesorgan % Hjertearytmier % Infeksjon i nyrer & urinveier % Delsum/Andel av total % 9 Totalt (delutvalg) 8087 (31%)

27 Medisinsk ø-hjelp hos kronikere* Bosatte i Helse Nord i 2011, alder 50 år Pasientgruppe Antall opphold Andel opphold Opphold/ pasient DRGpoeng/ opphold Liggetid (median) Antall hendelser per dag (HN) Lungebetennelse % KOLS, bronkitt & astma % Sirkulasjonssykdom m/ami % Akutte tilstander i buk % Hjertearytmier % Karsykdom i hjernen inkl TIA % Angina pectoris % Hjertesvikt % Brystsmerter % Infeksjon i nyrer & urinveier % Delsum/Andel av total % 14 Totalt (delutvalg) (42%) Kronikerdiagn: Hjertesykdom, KOLS/astma, diabetes, revmatisme, nyresvikt, hjerneinfarkt, nevrologiske sykdommer, Alzheimer Krav om minst 2 gjentatte like kronikerdiagnoser i tidsrommet

28 Medisinske ø-hjelpspasienter i livets sluttfase Bosatte i Helse Nord i 2010, alder 50 år og over. Pasientgruppe Antall pasienter Død i sykehus Andel døde i sykehus Død innen dager Andel døde innen 1 år Sirkulasjonssykdom m/ami % % Karsykdom i hjernen inkl TIA % % Lungebetennelse % % Akutte tilstander i buk % % Hjertearytmier % 77 7 % Brystsmerter % 27 3 % Angina pectoris % 52 6 % KOLS, bronkitt & astma % % Hjertesvikt % % Infeksjon i nyrer & urinveier % %.. Svulst i åndedrettsorgan % % Ondartet sykdom i fordøyelsesorgan % % Lymfom og ikke-akutt leukemi % % Sepsis % %.. Totalt % %

29 Disposisjon Omfang Utviklingstrender Vanligste diagnosegrupper «Lette pasienter» (lav DRG-vekt el kort liggetid) Gjengangere Kronikere Pasienter i livets sluttfase Ressursbruk relativt til andre pasienter Pasientkategorier i Helsedirektoratets veileder Oppsummering

30 Totalforbruk av spesialisthelsetjenester Medisinske ø-hjelpspasienter sammenlignet med andre døgnpasienter. Bosatte i Helse Nord i 2011, alder 50 år og over. 14 Medisinske ø-hjelpspasienter, alder 50 + Andre pasienter med døgnopphold (HN), alder % % - 5% + 9% -7 % 0 Sum døgnopph/pasient Sum dagbeh/pasient Sum polikl kons/pasient Sum liggedøgn/pasient Sum DRGpoeng/pasient

31 Medisinske ø-hjelpspasienter plassering i ressursforbruksgrupper. Bosatte i Helse Nord i 2011, alder 50 år og over. 25% Ʃ 100% 20% 76% 15% 10% 5% 0% Høyeste 10% Høyeste 10.1%-20% Høyeste 20.1%-30% Høyeste 30.1%-40% Høyeste 40.1%-50% Høyeste 50.1%-60% Høyeste 60.1%-70% Høyeste 70.1%-80% Høyeste Laveste 10% 80.1%-90%

32 Kronikere med medisinske ø-hjelpsopphold - plassering i ressursforbruksgrupper. Bosatte i Helse Nord i 2011, alder 50 år og over. 25% år år 80 år og over 20% 15% Ʃ 100% 10% 5% 0% Høyeste 10% Høyeste 10.1%-20% Høyeste 20.1%-30% Høyeste 30.1%-40% Høyeste 40.1%-50% Høyeste 50.1%-60% Høyeste 60.1%-70% Høyeste 70.1%-80% Høyeste 80.1%-90% Laveste 10% Kronikerdiagn: Hjertesykdom, KOLS/astma, diabetes, revmatisme, nyresvikt, hjerneinfarkt, nevrologiske sykdommer, Alzheimer

33 Medisinske ø-hjelpspasienter plassering i ressursforbruksgrupper. Bosatte i Helse Nord i 2011, alder 50 år og over. 25% 20% 15% 10% 5% 0% Høyeste 10% Høyeste 10.1%-20% Høyeste 20.1%-30% Høyeste 30.1%-40% Høyeste 40.1%-50% Høyeste 50.1%-60% Høyeste 60.1%-70% Høyeste 70.1%-80% Høyeste Laveste 10% 80.1%-90%

34 «Mindre ressurskrevende» pasientgrupper (Pasienter i laveste 50%, når N 100) Bosatte i Helse Nord i 2011, alder 50 år og over. Pasientgruppe Antall i høyeste 50% Antall i laveste 50% Andel i laveste 50% Brystsmerter % Akutte tilstander i buk % Hjertearytmier % Angina pectoris % Karsykdommer i hjernen inkl TIA % Rygglidelser, traumatiske tilstander & symptomer i ryggen % Synkope og kollaps % Svimmelhet % Lungebetennelse & pleuritt % KOLS, bronkitt & astma % Kramper & hodepine % Skade av hud, underhud % Brudd/forstuving/luksasjon av ekstremiter ekskl lår, hofte, bekken % Sirkulasjonssykdom m/ami % Infeksjoner i hud og underhud %

35 Fra «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell». Helsedirektoratet, revidert 01/ Pasienter som er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Pasienter som hyppig blir innlagt i sykehus Eldre og pasienter med forverring av kroniske sykdommer som hjertesvikt, astma/kols og diabetes lungebetennelse, steinsmerter, fall, forgiftning, hjernerystelse Pasienter med kjent, kronisk smerteproblematikk som har behov for medikamentjustering Palliativ og terminal omsorg

36 Fra «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell». Helsedirektoratet, revidert 01/ Pasientgrupper som ikke er aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Pasienter med akutt forverring av kjent kronisk sykdom, der en vurdering av alvorlighetsgrad, komorbiditet og funksjonssvikt tilsier innleggelse i sykehus Akutt funksjonssvikt hos eldre med kroniske sykdommer, hvor det kan være vanskelig å finne årsaksforhold og hvor det er fare for rask forverring Traumer med uavklart alvorlighetsgrad Pasienter med definerte pasientforløp, som for eksempel hjerneslag eller hjerteinfarkt

37 Pasienter potensielt aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold, jfr. Helsedirektorats veileder. Bosatte i Helse Nord 2011, alder 50 år. Pasientgrupper Terminalpasienter Hjertesvikt 3 % 3 % 1 % 2 % KOLS, bronkitt & astma 6 % 2 % 1 % 0 % Diabetes Lungebetennelse Steinsmerter Fallulykker 88 % 12 % Pasienter som døde innen 6 mnd Øvrige pasienter 82 % Forgiftninger Hjernerystelse Øvrige medisinske ø- hjelpsopphold

38 Oppsummering medisinsk ø-hjelp Stabilt omfang over tid Kraftig reduksjon i liggetid for utskrivningsklare pasienter fra % av pasientene dør i løpet av 1 år Flertallet av pasienter har: 1 opphold Kort liggetid Tidligere sykehusepisoder

39 Konsekvenser for samhandlingsreformen Pasientgrupper potensielt aktuelle for behandling utenfor sykehus har relativt lite omfang Potensialet er situasjonsbetinget og må vurderes i innleggelsessituasjonen Potensielt aktuelle pasientgrupper omfatter et vidt spekter av sykdomstilstander Kommunale tilbud om ø-hjelpsinnleggelser må derfor ha tilgang på bred kompetanse

40

41 Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse - DeVaVi Geir Øyvind Stensland Avdelingsleder/overlege

42 Disposisjon Avdeling Sør i Allmennpsykiatrisk klinikk Bakgrunn for prosjektet Styringssignaler Forarbeidet til DeVaVi Innhold i DeVaVi Prosjektorganisasjon og arbeidspakker Effekter av prosjektet Ringvirkninger

43 DeVaVi - oppsummert Avdeling Sør består av tre Senter for Psykisk Helse (DPS) og en sykehusseksjon med akuttpost og subakuttpost. Vi har store utfordringer innen rekruttering av legespesialister og behov for å sikre tilgang på spesialistkompetanse til våre pasienter. Med bakgrunn i dette har vi etablert Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse (DeVaVi) Vaktsystemet har døgnkontinuerlig forvakt som dekkes av ambulante team og telefonvakt på døgnenhet, og overleger i bakvakt som er ansatt i og lokalisert til ulike deler av virksomheten. Overlegene kan delta i direkte pasientkonsultasjoner via videosamtaler i samarbeid med ambulante team og døgnenheter.

44 Avdeling Sør Sykehusseksjon Sør Akuttpost Sør, Subakuttpost Sør TROMSØ Senter for Psykisk Helse Midt-Troms Silsand: Døgnenhet, VOP, Poliklinisk gruppetilbud, Ambulant team, BUP Sjøvegan: VOP, Poliklinisk gruppetilbud, BUP SILSAND SJØVEGAN Senter for Psykisk Helse Sør-Troms Harstad: Døgnenhet, VOP, Poliklinisk gruppetilbud, Ambulant team, BUP HARSTAD NARVIK Senter for Psykisk Helse Ofoten Narvik: Døgnenhet, VOP, Poliklinisk gruppetilbud, Ambulant team, BUP

45 Utfordringer i avdelingen Samarbeid over store geografiske avstander Rekruttering av fagfolk, spesielt legespesialister Etablering av likeverdige tilbud Gjøre små fagmiljøer mindre sårbare for mangel på sentrale fagfolk

46 DeVaVi Bakgrunn: Det har over mange år vært store utfordringer med å sikre spesialistdekningen ved de Distrikts Psykiatriske Sentrene (DPS) eller Senter for Psykisk Helse (SPH) som det heter i UNN. Ikke bare i sentrene som nå er organisert innen Avdeling Sør, men også ved andre SPH/DPS i opptaksområdet til UNN er det vanskelig å rekruttere spesialister. Det vil ennå gå mange år før vi på SPH kan få til en slik overlegedekning at vi kan etablere gode og stabile vaktordninger som sikrer tilgjengelighet av spesialist også utenfor ordinær arbeidstid.

47 Hvorfor DeVaVi? Svar på flere års utredninger og arbeid med pasientforløp. 2006: Prosjekt Veien til akuttinnleggelser i 3. linje. Så en stor strøm av pasienter helt utenfor SPH. 2007/2008: Prosjekt Samarbeid med DPS og kommuner. Satsing på samarbeidsmøter. 2009/2010: Prosjekt Standard pasientforløp. Klart ønske om satsing på ambulante tilbud, mulighet for å kunne legge inn pasienter akutt på lokal døgnenhet og om døgnkontinuerlig spesialisttilgang.

48 DeVaVi - forarbeid Tett samarbeid mellom Avdeling Sør og NST Prosjektbeskrivelsen var ferdig i desember 2009 Litteraturgjennomgang Juridisk vurdering Risikovurdering Budsjett Framdriftsplan

49 Prosjektorganisasjonen

50 Implementering av DeVaVi I februar 2010 etablerte vi en prosjektgruppe som jobbet mye med å klargjøre organisasjonen for endringene. Utstyr for vel 1,2 mill er kjøpt inn og installert. 3 store videokonferansestudio lokalisert til døgnenhetene i Narvik, Harstad og Silsand. 6 små studio for hjemmekontor hos vaktlegene. ROS-analyse: Risiko- og sikkerhetsanalyse av tekniske, juridiske og kliniske problemstillinger. Opplæringspakke: Nettside, opplæringsdager og e- læringskurs. Pasientforløpsbeskrivelse i 2C8

51

52

53

54

55 DeVaVi - Innhold Essensen i prosjektet er at vi etablerer en felles bakvaktordning ved bruk av videokonferanse for våre 3 DPS/SPH slik at døgnenhetene og ambulante team har spesialisttilgang hele døgnet. I denne vaktordningen kan spesialistene være ansatt og lokalisert på ulike steder i virksomheten, for eksempel en i Harstad, en på Silsand, en i Narvik og to i Tromsø.

56 Men DeVaVi handler om mye mer enn bakvaktordning: Satse på akuttpsykiatriske tilbud på DPS-nivå med ambulante tjenester og mulighet for å legge inn på lokal døgnenhet. Unngå transport av pasienter til Tromsø når de kan få tilbud lokalt. Mindre bruk av tvang? Tydeliggjøring av pasientforløp. Etablering av døgnkontinuerlig vakttelefon og èn vei inn. Ambulante psykiatriske team Telefonvakt på døgnenhet Imøtekomme klare styringssignaler som fra DPSveilederen: Med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen, og føringer fra Nasjonal strategigruppe II.

57 Fra Nasjonal Strategigruppe II (September 2010) DPS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne, og veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå via DPS. Omstillingsutfordringen skal være fra døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester med hjemmebehandling; og fra sykehusbehandling til behandling i DPS. Alle pasienthenvisninger om ø-hjelp bør gå til DPS innen utgangen av Alle DPS skal ha akutt- og krisetjenester. Fra 2013 bør disse tjenestene ha utvidet åpningstid til 24/7. DPS bør etablere egne ambulante akutteam eller samarbeide med andre DPS eller sykehus der lokale tilpasninger tilsier dette. Sykehusene skal bli mer spesialiserte med mer spissede behandlingstilbud.

58 Effekter av DeVaVi Vaktordningen startet 5. september Vi har etablert en døgnkontinuerlig vakttelefon ved hvert SPH. Forvakt: Ambulante psykiatriske team og telefonvakt på døgnenhet Bakvakt: Overleger i DeVaVi Vi har sikret at døgnenhetene og ambulante team har spesialisttilgang hele døgnet. Overlegene kan delta i direkte pasientkonsultasjoner via VK. Vi har etablert et reelt akuttpsykiatrisk tilbud på DPS-nivå med ambulante tjenester og mulighet for å legge inn på lokal døgnenhet. Telefonvakt på døgnenheter har mulighet for å gjøre forpliktende avtaler på vegne av APT. Vi kan unngå transport av pasienter til Tromsø når de kan få tilbud lokalt. Mindre bruk av tvang?

59 Foreløpige data: Fra 2011 til 2012 ble innleggelser til Tromsø redusert med ca 16 % Forbruk av liggedøgn i Tromsø redusert med ca 24% Tvangsinnleggelser redusert med ca 25% (Totalt 35%)

60 Ringvirkninger av prosjektet Bedre samhandling internt i avdelingen Nye prosjekter for å gjøre små fagmiljø mindre sårbare (KUBAS/KOMPIS) ebup Økt fokus på muligheter ved bedre utnyttelse av teknologi

61 ebup ehelse Barne og Ungdomspsykiatri er et prosjekt med utgangspunkt i BUP Ofoten som jobber for å etablere et samarbeid mellom barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker gjennom en videokonferanseordning. Målet er også her å sikre samarbeid mellom fagpersoner slik at pasienter får likeverdig tilgang til psykiatriske spesialistvurderinger nærmest mulig hjemmet.

62

63 Hva prøves ut i ebup? Innhenting av spesialistkompetanse Vurdering av søknader Veiledning/drøfting med lokal behandler Direkte pasientkonsultasjoner via VK Samarbeid mellom BUP og kommuner Konsultasjonsserier via videokonferanse

64 Kommunikasjonsrevolusjon Chattegrupper, blogg, Facebook, Skype osv Teknisk utvikling med smarttelefoner, nettbrett, bredbånd osv Vi er spesialister på kommunikasjon så hvor er vi i dette bildet?

65 Vi må utfordre grensene

66

67

68

69 Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, prosjektleder Møte Samhandlingsutvalget RHF

70 Innhold 1. Om prosjektet 2. Mål 3. Status 4. Strategier for implementering 5. Utfordringer

71 1. Prosjekt FUNNKe Prosjekteier Helse Nord Prosjektgjennomfører Nasjonalt senter for telemedisin / UNN HF Styringsgruppe ledet av Direktør Finn Henry Hansen Tilskudd: kr 23,3 mill fra Helse- og omsorgsdepartementet

72 2. Mål for FUNNKe Helsetjenesten i region nord med 87 kommuner og 4 helseforetak Skal utveksle helseopplysninger elektronisk innen utgangen av 2013 FUNNKe skal dele sin kompetanse med resten av landet

73 3. Status Helsepersonell PLOfastleger meget fornøyd Bedre dokumentasjon Sikrere medikament administrering Færre telefonhenvendelser fra PLO til legekontor Mer effektiv tidsbruk Bedre arbeidsflyt Tilsvarende funn som i KS rapport om Gevinster og kostnader

74 Elektronisk meldingsutveksling pr 1. april 2013 Pleie- og omsorg -Fastleger - HF Pleie- og omsorg -fastleger Tromsø Bodø Rana Lenvik Dyrøy Harstad Narvik Bodø Hamarøy Steigen Saltdal Fauske Sortland Øksnes Vågan Rana Rødøy Hemnes Vefsn Alstahaug Herøy Leirfjord Dønna Nordreisa Kåfjord Balsfjord Tromsø Karlsøy Lenvik Dyrøy Sørreisa Torsken Bardu Målselv Harstad Kvæfjord Gratangen Lavangen Salangen Ballangen Sør-Varanger Tana Alta Hammerfest Tromsø Harstad Dyrøy Lenvik Narvik Bodø Rana Prosjekt FUNNKE

75

76 Status i forhold til kommunestørrelse Tabell 1 Kommunestørrelse Status i forhold til kommunestørrelse % startet antall Gruppe 1 PLO-FL Gruppe 2 forbereder Gruppe 3 Bruker EPJikke startet antall antall antall antall Gruppe 4 Begrenset bruk av EPJ Stor ( Mellomstor ( SAK % SAK % Små ( Sum 3 SAK % %

77 Harstad - hjemmetjeneste Status PLO- fastleger pr mars kommuner som utveksler meldinger 26 kommuner som forbereder seg 24 kommuner som ikke ikke startet arbeidet - Av disse 14 kommuner som tar i bruk EPJ Utveksler meldinger: Finnmark: 4 Troms-Ofoten: 15 Nordland: 16

78 Sendte og mottatte PLO-meldinger alle kommuner

79 Status HF - PLO Basismeldinger og PLO meldinger Helse Finnmark HF tester basismeldinger våren 13 Alta, Sør Varanger UNN HF basismeldinger Tromsø (flere år), Lenvik, Dyrøy UNN HF PLO meldinger fra alle 50 avdelinger i løpet av 2012 Tromsø, Dyrøy, Lenvik, Harstad, Narvik, Alta NLSH HF Bodø basismeldinger og PLO-meldinger i pilotering HLSH HF Rana Basismeldinger og PLO-meldinger i pilotering

80 UNN HF- sendte og mottatte PLO- meldinger

81 Meldinger til og fra i RHF Antall meldinger sendt fra helseforetaka i en helseregion, og antall meldinger mottatt av helseforetaka i en helseregion Tidsrom til Meldingsteller NHN Meldinger sendt i 1000 meldinger mottatt pr innbygger i regionen Meldinger meldinger sendt mottatt HSØ ,3 0,3 HV ,4 0,4 HMN ,1 0,1 HN ,4 1,4

82 Etterspørres Kommunikasjon HF-fastleger Mangler funksjonalitet for polikliniske pasienter PLO-meldinger kun for inneliggende pasienter Intuitivt navnevalg på PLO meldinger i HF

83 4. Strategier for implementering Gjøre kommunene gode Bred forankring Fri tilgang til veiledning og support Lokale nettverk Deling av erfaring og kompetanse Gjøre helseforetakene gode Nettverk Kompetanse spredning Tilskudd til alle deltakende kommuner Kjøp av tjenester fra lokale pr. ledere

84 Kompetanseorganisasjon Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Helse Nord IKT UNN HF 17 lokale prosjektledere i samarbeidskommuner Ansvar for å iverksette meldingsutveksling i egen kommune Ansvar for å veilede og støtte arbeidet i kommunene i egen kommuneregion

85 Samarbeidskommuner Helgeland Rana, Brønnøy, Alstahaug Nordland Bodø, Vågan, Fauske, Sortland Fauske Troms-Ofoten Tromsø, Lenvik, Harstad, Nordreisa, Dyrøy, Narvik Finnmark Alta, Hammerfest, Sør-Varanger, Tana

86 Arbeidsmetoder Arbeid mot kommuneregioner 15 stk Forankring ordfører, rådmenn, plo- og Ikt personell Nettverksmøter Hvordan komme i gang? Hvordan sikre drift og meldingsovervåking? Ekstra støtte til noen kommuner Kjøper tjenester fra prosjektledere i samarbeidskommuner Deler alt av kompetanse

87

88 Spørreundersøkelse 17 lokale prosjektledere i samarbeidskommuner Hva var den viktigste støtten i arbeidet for å komme i gang? Lokale nettverk Kompetanse fra HN IKT Tilskudd Deretter webside 63% mener de trenger et nettverk å samarbeide med også etter 2014

89 5. Utfordringer Hvordan få med trege kommuner? De som tar i bruk EPJ De som bruker EPJ men ikke har startet arbeidet? FM: 13 kommuner TO: 3 kommuner NH: 9 kommuner Hvordan sikre drift og meldingsovervåking? Lite evt liten IKT kompetanse i små kommuner

90 Takk for meg