FAGPLAN FOR BACHELOR I SYKEPLEIE

Transkript

1 FAGPLAN FOR BACHELOR I SYKEPLEIE FOR STUDENTER MED OPPSTART HØST

2 PLAN FOR BACHELORSTUDIET I SYKEPLEIE Bachelorgrad i sykepleie Læringsutbyttebeskrivelser...3 a. Læringsutbytte etter fullført utdanning...3 b. Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier...4 c. Studiets innhold og oppbygning...4 d. Studiets arbeids- og undervisningsformer...7 e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid Studentutveksling og internasjonalisering Oversikt over studiet Studieløp 1. studieår...13 EMNEBESKRIVELSER 1. STUDIEÅR Emne 1SplA Grunnleggende sykepleie...15 Emne 1AF-Spl Anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og ernæring...19 Emne 1SplB Grunnleggende sykepleie...21 Emne 1SYK-Spl Sykdomslære...24 EMNEBESKRIVELSER 2. STUDIEÅR Emne 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten...26 Emne 2SAM-Spl Samfunnsvitenskap og sykepleie...28 Emne 2SAM-Spl Samfunnsvitenskap og sykepleie...28 Emne 2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten...30 Emne 2FF-Spl Fag forskning - sykepleie...33 EMNEBESKRIVELSER 3. STUDIEÅR Emne 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern (psykisk helsevern og rusomsorg)...35 Emne 3SAM-Spl Samfunnsvitenskap og sykepleie (utland eller innland, alternative valg)...37 Emne 3SplB Sykepleie i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleie)...39 Emne 3BA-Spl Bacheloroppgave (inkludert forberedelse til yrkeslivet)

3 Plan for bachelorstudiet i sykepleie Haraldsplass diakonale høgskole eies av Bergen Diakonissehjem som er en diakonal institusjon. Siden 1918 har Bergen Diakonissehjem drevet sykepleierutdanning og omsorgsarbeid. Foruten høgskole drives et moderne akuttsykehus innen kirurgi, indremedisin, geriatri og palliativ omsorg. Høgskolen har flere tverrfaglige videreutdanningstilbud. Det er videreutdanningstilbud innen veiledning, palliativ omsorg, i legevaktssykepleie og innen kommunehelsetjenesten. Institusjonen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker. 1. Bachelorgrad i sykepleie Studiet som fører fram til bachelorgrad i sykepleie er på tre år og har et omfang på 180 studiepoeng. Fagplanen ved Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 25.januar Utdanningen foregår ved Avdeling for sykepleie og helsefag ved HDH og følger herværende Plan for bachelorstudiet. Fra høsten 2011 er denne revidert i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. For andre og tredje studieår (2012 og 2013) må det regnes med noen endringer/justeringer som følge av erfaringer og evalueringer. Sykepleie Sykepleie er et omsorgsyrke. Sykepleie vil si faglig pleie, omsorg og behandling i møte med mennesker som trenger hjelp midlertidig eller varig. Sykepleie tar utgangspunkt i pasientens forståelse av sin situasjon. Det handler om å møte mennesker som er syke, og har en sykdom eller en lidelse, med profesjonell omsorg. Sentrale begreper i sykepleie er pasient, omsorg, grunnleggende behov, helse og helsefremming, sykdom og sykdomsforebygging. Faget baserer seg på ulike kunnskapsformer; teoretiske kunnskaper, ferdigheter og faglig skjønn eller klokskap. Sykepleier forholder seg til pasienten som et helt menneske ut fra hvordan det erfares å være syk. Sykepleie tar hensyn til pasientens og pårørendes livshistorie, livserfaringer, betydningsfulle relasjoner og verdier. I Norsk sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer (2008) står det m.a. at sykepleieren: ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til helhetlig sykepleie, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket viser respekt og omsorg for pårørende har et faglig, etisk og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger i utøvelsen av sykepleie, og setter seg inn i det lovverk som regulerer tjenesten viser respekt for kollegers og andres arbeid og er til støtte i vanskelige situasjoner. Dette er ikke til hinder for å ta opp brudd på faglige, etiske eller kollegiale normer. deltar aktivt i den offentlige debatt og bidrar til at faglige og etiske normer legges til grunn for sosial- og helsepolitiske beslutninger. Det er mange som har skrevet og gitt innhold til sykepleie som fag. Flere av disse vil bli introdusert i utdanningen, her vises det til eksempelvis Virginia Henderson og Kari Martinsen: V. Henderson (1997) beskriver sykepleierens funksjon slik: Sykepleierens enestående funksjon består i å hjelpe mennesket, enten det er sykt eller friskt, til å utføre de handlinger som bidrar til helse eller gjenvinning av helse (eller til en fredfull død), som dette mennesket ville ha utført uten hjelp hvis det hadde hatt den nødvendige styrke, vilje eller kunnskap til det. Sykepleieren må gjøre dette på en måte som hjelper personen til å bli selvstendig så raskt som mulig (s.9). 1

4 Sentrale begreper hos K. Martinsen (2000, 2003, 2005) er omsorg, faglig skjønn og personorientert profesjonalitet: Omsorg utgjør ikke bare sykepleiens verdigrunnlag, det er en fundamental forutsetning for våre liv. Omsorg er utadrettet og vendt mot den andres situasjon. For å gi omsorg i sykepleiefaglige sammenhenger kreves fagkunnskaper og erfaring. Omsorg i sykepleie handler om at en inngår i en relasjon til pasient og pårørende og utøver handlinger basert både på faglig refleksjon og medfølelse. Derav er omsorg på en og samme tid relasjonell, praktisk og moralsk. Faglig skjønn handler om vurdering av, og handling i, konkrete profesjonelle situasjoner. Pasient og pårørende gjør inntrykk på sykepleieren. Disse inntrykk må bedømmes og tydes for at sykepleieren skal kunne handle etter beste skjønn. I det faglige skjønnet kommer ulike kunnskapsformer til uttrykk i møtene med pasient og pårørende. Personorientert profesjonalitet har vi når fagkunnskaper og medmenneskelig inngår i en vekselvirkning. Da vil en ta vare på og beskytte pasient og pårørende på en medmenneskelig og faglig begrunnet måte. Det handler om et engasjement og om at en investerer noe for å gjøre det beste for den andre. Diakoni Diakoni vil si aktiv handling overfor medmennesker. Mennesket er skapt i Guds bilde og har en udiskutabel og ukrenkelig verdi, og dette utfordrer oss til handling. Diakoni er ikke misjon, men å møte medmennesker i livssituasjonen de er i og formidle Guds kjærlighet gjennom omsorg, lindring og kamp for rettferdighet. Nestekjærlighet, barmhjertighet, solidaritet, respekt og verdighet er sentrale verdier i diakonien. Sykepleiens formål og målgrupper Rammeplanen beskriver sykepleiens formål og målgrupper slik: Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose. Utdanningen fremmer en yrkesetisk holdning og en flerkulturell forståelse av helse og sykdom (KD, s.3). Sykepleie retter seg slik sett mot friske, akutt og kronisk syke, døende, utsatte og sårbare mennesker, og deres pårørende. Sykepleiere møter mennesker fra livets begynnelse til livets slutt og har kompetanse i forhold til ulike funksjonsområder. Sykepleiens funksjonsområder Rammeplanen (KD, 2008) beskriver seks ulike funksjonsområder og knytter mål om handlingskompetanse og handlingsberedskap etter endt utdanning til hver. Her refereres beskrivelsen av funksjonsområdene. Mht mål henvises det til Rammeplanen (KD 2008, s. 5-8): Helsefremming og forebygging Sykepleie omfatter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom hos friske og utsatte grupper i befolkningen. Det kreves kunnskap om sammenhenger mellom helse og sykdom i et individ- og samfunnsperspektiv (s.5). 2

5 Pleie, omsorg og behandling Faglig forsvarlig sykepleie krever kunnskap om hvordan sykdom innvirker på mennesket og sykdommens betydning for livskvalitet, velvære, håp og mestring. Kontinuitet i pleien og observasjon av pasienten er sentralt i sykepleieutøvelsen. Evnen til å observere bygger på teoretisk kunnskap, klinisk erfaring og sansing. Dette oppøves i møte med pasientene og danner grunnlag for sykepleiehandlinger som pleie, omsorg, behandling, lindring, forebygging, rehabilitering/habilitering og hjelp til en verdig død (s.6). Undervisning og veiledning Sykepleiere har ansvar for å informere, undervise og veilede pasienter og pårørende. Undervisningsansvaret omfatter også medarbeidere og studenter. En nyutdannet sykepleier vil ha behov for kunnskaper og erfaringer om praksisstedets egenart for å inneha tilfredsstillende handlingskompetanse innen undervisning og veiledning (s.6). Yrkesetisk holdning og handling Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter (s.7). Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Systematisk arbeid med fag- og kvalitetsutvikling bidrar til klinisk utviklingsarbeid og klinisk forskning. Arbeidsgivers ønske og behov for en sykepleietjeneste i utvikling er grunnlaget for at sykepleieren utvikler kliniske prosjekter i tråd med endringer i samfunnet (s. 7). Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk Sykepleiere har ansvar for å organisere og lede sykepleietjenesten på ulike nivåer innenfor egen virksomhet og på tvers av ulike helsetjenestetilbud. Faglig forsvarlig utøvelse forutsetter forståelse for helsetjenestens oppbygging og oppgaver og kjennskap til lover, regler og øvrige rammebetingelser som styrer virksomheten (s. 7). 2. Læringsutbyttebeskrivelser Læringsutbytter i fagplanen beskrives som sluttkompetanse og som læringsutbytte etter fullførte emner underveis i studiet. a. Læringsutbytte etter fullført utdanning Etter endt bachelorutdanning i sykepleie ved Haraldsplass diakonale høgskole har kandidaten følgende totale læringsutbytte: Kunnskap Kandidaten: har kunnskap om sykepleiens historie, sykepleieteorier og den diakonale tradisjonen har bred kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger i sykepleiefaget har relevant kunnskap innen naturvitenskapelige, humanvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fagområder, og kan anvende disse sykepleiefaglig har innsikt i og forstår betydningen av sykepleiens funksjonsområder har kunnskap om sentrale og relevante lover og planleggingsdokument forstår og vurderer sykepleiens egenart og plass i samfunnet kjenner til og kan vurdere forsknings- og utviklingsarbeid innenfor sykepleien kan oppdatere sin kunnskap gjennom utvikling av erfaringskunnskap, fag og forskning 3

6 Ferdigheter Kandidaten: anvender erfarings-, teoretisk- og forskningsbasert kunnskap og kritisk vurderingsevne i utøvelsen av sykepleie anvender sykepleierens ulike funksjonsområder relatert til aktuell klinisk situasjon kan treffe selvstendige og begrunnede valg og reflekterer kritisk over egen faglig utøvelse anvender sykepleiemetoder og ferdigheter som samsvarer med syke og friske/utsatte gruppers aktuelle behov møter og hjelper pasienten til en verdig død samhandler og veileder pasienter og pårørende koordinerer og samhandler i pleie-, omsorgs- og behandlingsopplegget anvender faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i faglige problemstillinger kan bidra i den faglige utviklingen av sykepleiefaget kan ivareta lederskap-, samarbeids- og undervisningsansvar underviser og bidrar i faglig veiledning til medarbeidere, studenter og elever stimulerer til utvikling av medarbeidernes ressurser, viser omsorg og har tillit til medarbeidere, studenter og elever Generell kompetanse Kandidaten: anvender en kritisk og reflekterende holdning har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger vurderer og handler ut fra et kristent, humanistisk og helhetlig menneskesyn overfor enkeltmennesker og i samfunnsspørsmål viser respekt, forståelse og nestekjærlighet og tar andre menneskers situasjon og opplevelse alvorlig viser selvstendighet og ansvarlighet i utøvelse av sykepleie kan formidle sykepleiefaglige teorier og problemstillinger skriftlig og muntlig viser solidaritet med omsorgstrengende og arbeider for større rettferdighet kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter alene og sammen med andre i tråd med etiske krav og retningslinjer er lærings-, utviklings- og endringsorientert b. Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier Bachelorstudiet i sykepleie kvalifiserer til autorisasjon som sykepleier i helse- og sosialvesenet og andre relevante sektorer hvor kompetansen som sykepleier etterspørres. Bachelorgrad betegnes som første syklus i en akademisk kompetanseutvikling. Fullført bachelorgrad gir grunnlag for å søke opptak til mastergradsstudier (andre syklus) og til PhD-utdanning (tredje syklus). c. Studiets innhold og oppbygning Studiet følger fagplaner for hvert studieår. Fagplanen er i tråd med Rammeplanen av Den er bygget opp med Hovedemner og Delemner og angir omfanget i studiepoeng (sp). Totalt antall studiepoeng er 180 som inkluderer praksisstudier i et omfang på 90 studiepoeng: 4

7 Rammeplan (KD 2008) 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 33 studiepoeng Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk 9 sp Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie 9 sp Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 sp Etikk 9 sp 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 72 studiepoeng Sykepleierens funksjon i spesialisthelsetjenesten 36 sp Sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten 36 sp 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner 45 studiepoeng Anatomi, fysiologi og biokjemi 12 sp Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 24 sp Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 9 sp 4 Samfunnsvitenskapelige emner 30 studiepoeng Psykologi og pedagogikk 9 sp Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6 sp Sosiologi og sosialantropologi 6 sp Stats- og kommunalkunnskap, helse- og Sosialpolitikk 9 sp Fagplanens innhold og oppbygning Fagplanen er delt inn i Emner og bygget opp i tråd med Rammeplanens Hovedemner og Delemner. Til hvert emne er det studiekrav som må være godkjent før studenten kan gå videre til neste emne. Studiekravene er beskrevet nærmere under hvert emne. Emnene må ses i sammenheng og bygger på hverandre. I Fagplanen angis omfanget av hvert Emne i studiepoeng. Videre går det fram hvilke deler som må være bestått for å påbegynne et nytt Emne. Det er krav om 90 % studiedeltakelse av obligatoriske deler. Deler av undervisningen, seminarer, gruppearbeid og ulike framlegg er obligatorisk. Alle praksisstudier og ferdighetstrening på øvelsespost er obligatorisk. Fagplanens emner, pensum, undervisning og pedagogiske arbeidskrav støtter utvikling av kvalifikasjoner som er beskrevet som læringsutbytte. Faglig sammenheng mellom Hovedemner, Delemner og Emner gjennom tre studieår I tabellen nedenfor går det fram hvordan Rammeplanens hhv. Hovedemner og Delemner, og fagplanens Emner, henger sammen over tre år. Tabellen synliggjør kontinuitet. Progresjonen går fram av emnenes læringsutbyttebeskrivelser i Fagplanen. 5

8 Hovedemne Delemne Sum 1SplA Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Spl.hist., tradisjon yrkesetikk 1AF- Spl 1SplB 1SYK- Spl 2SplA 2SAM- Spl 2SpLB 2FF- Spl 3SplA 3SAM- Spl 3SplB 3BA-Spl 9 2,5 1,5 3 0,5 1,5 HE1 33 Spl.vit.teoretisk grl.fagutv.og forskn.spl 9 1 0, ,5 Vit.teori og forskn.metode 6 0,5 1,5 3 1 Etikk 9 0,5 2 2, Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget HE2 72 Spl.funksj.og oppg. i spes.helsetj Spl.funksj.og oppg.i komm.helsetj Medisinske og naturvitenskapelige emner Anatomi.fysiologi, biokjemi HE3 45 Gen.pat., sykd.lære farmakologi Mikrobiologi,inf.sykd.og hygiene Samfunnsvitenskapelige emner Psykologi og pedagogikk 9 0,5 6 2,5 Komm.samhandl.og konfliktløsning HE4 30 Sosiologi og sos.antrop. 6 0,5 5 0,5 Stats-og kommunalkunnsk. helseog sos.politikk 9 0, ,5 2 Sum

9 Sykepleiefokus i hvert studieår Første studieår: Innføring i sykepleie og sykepleiens grunnlag Studenten får en teoretisk og praktisk innføring i sykepleiefaget, blir kjent med og får forståelse for sykepleie som yrkesutøvelse. Her er ferdighetstrening og forberedelse til praksisstudiene på høgskolen og 8 ukers praksisstudier i sykehjem i kommunehelsetjenesten. Andre studieår: Sykepleierens funksjon i somatisk sykehus Andre studieår er knyttet til spesialisthelsetjenesten, der fokus er sykepleie til ulike pasientgrupper i somatisk sykehus. Studiene skal i tillegg til å gi kunnskaper og erfaringer fra pleie og behandling av akutte og kritisk syke mennesker, bidra til at studenten kan vurdere og forstå hvordan sykehusmiljø påvirker pasientens opplevelse av situasjonen. Studiene skal også gi kunnskap og forståelse for betydningen av samarbeid med andre yrkesgrupper. I andre studieår er det 3 uker ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon knyttet til praksisstudiene på høgskolen. Praksisstudiene er ved medisinske og kirurgiske sykehusavdelinger, samt ulike spesialavdelinger og poliklinikker. Til sammen 20 uker. Den siste praksisuken i vårsemesteret deltar alle studentene i et samarbeidsprosjekt med Haraldsplass Diakonale Sykehus med overtakelse av medisinske og kirurgiske sengeposter i to døgn. Tredje studieår: Sykepleierens funksjon overfor mennesker med sammensatte sykdomsbilder og sykdomsreaksjoner Tredje studieårs fokus er sykepleie til pasienter med sammensatte sykdomsbilder i hjemmesykepleien og innen psykisk helsevern. Sykepleierens funksjoner i tilknytning til forebyggende og helsefremmende helsearbeid og svangerskap/fødsel er også tema i dette studieåret. Praksisstudiene er til sammen 16 uker ved institusjoner innen psykisk helsevern, rusomsorg og hjemmesykepleie. I tillegg er det 2 ukers praksisstudier knyttet til forebyggende helsearbeid, og evt. praksisstudier i utlandet. d. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studieformer Høgskolens undervisningstilbud er basert på oversiktsforelesninger, ulike former for gruppearbeid, seminar, prosjektarbeid, ferdighets- og prosedyretrening, og praksisstudier. Høgskolen benytter It s learning som e-læringsplattform. Studentene er forpliktet til å bruke dette. I tillegg er det krav om at studentene benytter prosedyreprogrammet PPS i egen læring og forberedelse. Det er krav om obligatorisk deltagelse til deler av undervisningen. Dette vil være knyttet til prosessorientert undervisning, gruppearbeid, ulike framlegg og seminar. All praksisforberedende undervisning og alle praksisstudier er obligatoriske. Krav om studiedeltaking er nærmere beskrevet under det enkelte emne. Felt for praksisstudier. Studenten studerer, lærer og praktiserer sykepleie i medisinske og kirurgiske avdelinger, i poliklinikker, i psykisk helsevern, i sykehjem og hjemmesykepleie. Studenten får også erfaringer fra forebyggende helsearbeid og i svangerskaps- og barselomsorg. Studieformer i praksisstudiene: studere, erfare og utvikle sykepleiefaglig kompetanse ved ulike sykdomstilstander og i ulike pasientsituasjoner både i spesialist- og kommunehelsetjenesten under veiledning praktisere, reflektere over og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med pasienter, pårørende og andre yrkesgrupper 7

10 utvikle sykepleiefaglig kompetanse i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, lære å se egne begrensninger og andres kvalifikasjoner reflektere over og diskutere etikk, omsorg og sykepleieutøvelse utvikle kompetanse og vilje til å samarbeide med ulike yrkesgrupper undervise og veilede pasienter og pårørende oppøve kompetanse i å kommunisere med ulike pasientgrupper og deres pårørende vurdere og innhente erfaring med helse- og sosialtjenestens oppbygging og organisering samle erfaringer som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring anvende kunnskaper fra ulike kunnskapsformer slik at yrkesutøvelsen blir teoretisert og basert på erfaring og forskning Praksisstudiene henter kunnskapstilfang fra alle emner i fagplanen. Praksisstudiene utgjør 90 studiepoeng av totalt 180 studiepoeng og er fordelt over 60 uker. Praksisstudiene skal utgjøre gjennomsnittlig 30 timer per uke. Praksisstudiene er tilrettelagt slik at studenten skal kunne oppnå de foreskrevne læringsutbyttene. Det er utviklet et pedagogisk hjelpemiddel, Plan for praksisstudier, til hjelp for studenter, kontaktveiledere i klinikken og lærerne. Av praksistudiene er 10 uker lagt til høgskolen, og benevnes praksisrelatert forberedelse. Hensikten med denne undervisningen er at studenten forbereder seg til - og bearbeider erfaringer fra de direkte pasientrettede praksisstudiene. Tabellen nedenfor viser fordelingen mellom praksisrelatert undervisning og praksisstudier fordelt på hvert studieår. 8

11 Praksisrelatert forberedelse, ferdighetstrening og refleksjon over praksis Uker Studie-poeng Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende Uker Studiepoeng 1. STUDIEÅR Praksisstudier innen kommunehelsetjenesten Ferdighetstrening og forberedelse til praksisstudier 5 (4 +1) 7 Diakonipraksis Praksisstudier i grunnleggende sykepleie i sykehjem 1 8 1, uker 7 9 uker 13,5 2. STUDIEÅR Praksisstudier innen spesialisthelsetjenesten Ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon knyttet til medisinsk, kirurgisk og poliklinisk praksisstudie 3 5 Medisinsk, kirurgisk og poliklinisk praksisstudie 16 (6+9+3) 24 Praksisstudier ved spesialavdelinger og 3 5 poliklinikker 3 uker 5 19 uker STUDIEÅR Praksisstudier innen kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Refleksjon i tilknytning til praksisstudier, brukerperspektiv Fokus på yrkesidentitet, diakoni og tverrfaglig samarbeid 1 1,5 Praksisstudier innen psykisk helsevern ,5 Praksisstudier innen hjemmebaserte tjenester 8 12 Forebyggende og helsefremmende arbeid inkludert svangerskap og barselomsorg 4 6 Forberedelse til yrkeslivet. Eks. førstehjelp, diakoni, brukerorganisasjoner, ledelse og samhandling 2 2,5 2 uker 3 22 uker 32,5 TOTALT 10 uker 15 sp. TOTALT 50 uker 75 sp. *Denne praksisperioden vil være en kombinasjon av praksisstudier og prosjektarbeid i tilknytning til disse.

12 e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Høgskolen bruker ulike vurderingsformer: Eksamener vurderes med gradert karakter. Prøver, forprøver og praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått. Skriftlige arbeidskrav og krav til framlegg vurderes til godkjent/ikke godkjent. Prosjektplan som skrives i forbindelse med bacheloroppgaven i siste semester blir vurdert til godkjent/ikke godkjent. Selve bacheloroppgaven gis det gradert karakter på. Eksamener og andre vurderingsordninger skal sikre at studentene oppnår læringsutbytte. Alle eksamener vurderes med gradert bokstavkarakter A - F. Det kreves karakteren E for at eksamen skal være bestått. Oversikt over eksamener og vurderingsuttrykk: 1. år: Emne 1SplA 4 timer Gradert Emne 1AF-Spl 5 timer Gradert Emne 1SYK-Spl 5 timer Gradert 2. år Emne 2SplA og 2SplB 6 timer Gradert Emne 2SAM-Spl 4 timer Gradert 3. år Emne 3SplA og 3SplB 5 timer Gradert Emne 3BA-Spl Gradert Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. 3. Kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid Et omsorgsyrke som krever faglighet, kritisk refleksjon og ansvarsbevissthet Haraldsplass diakonale høgskole ønsker å utdanne sykepleiere som er kvalifisert til å møte ulike menneskers behov for sykepleie ut fra en forståelse av sykepleie som et omsorgsyrke. Utdanningsprogrammet tar utgangspunkt i diakonal tenkning, der diakoni forstås både som eget fag og som et perspektiv for sykepleiefaget. Utdanningen skal stimulere til faglig og personlig utvikling og medvirke til at studentene blir selvstendige og ansvarsbevisste sykepleiere. Høgskolen ønsker å tilrettelegge for et engasjerende og aktivt læringsmiljø som preges av en fagkritisk holdning, omsorg og refleksjon. Et yrke basert på ulike kunnskapsformer Det legges vekt på studentaktive læringsformer, hvor studentene også tar ansvar for å vurdere hverandres arbeider. Studenten skal lære å arbeide fag- og forskningsbasert. Fordi sykepleieren arbeider i en kontekst med sammensatte situasjoner og problemer kreves det at studenten arbeider med ulike kunnskapsformer. Forskning er en sentral kilde for kvalitetssikret fagutøvelse, sammen med annen fagkunnskap og erfaringskunnskap, herunder brukerkunnskap. 10

13 Fagkritiske arbeider Det arbeides med ulike fagtekster, noen leveres inn til godkjenning, andre blir godkjent etter framlegg for medstudenter. Et slik arbeid som er knyttet opp mot forskning og fagutvikling, er et gruppebasert arbeid i vitenskapsteori og forskningsmetode. Et annet er et arbeid knyttet til vurdering av forskningsartikler. Arbeidet er gruppebasert og består i å vurdere ulike forskningsartikler. Arbeidet presenteres som muntlig framlegg for medstudenter. Et tredje dreier seg om å skrive en fagtekst med utgangspunkt i case. Besvarelsen skal belyse og drøfte caset og vise innsikt i beslutningsprosessen, vitenskapsteori, sykepleieteori, relevant forskning, litteratur og erfaringskunnskap. De fagkritiske arbeidene skal bidra til å kvalifisere studenten til å kunne kommunisere faget muntlig og skriftlig. Bacheloroppgave Bacheloroppgaven tar utgangspunkt i en godkjent prosjektplan. Den skal ha en problemstilling som er relevant for sykepleie. Det gis veiledning på oppgaven. Oppgaven har krav til akademisk skriving. Det skal redegjøres for aktuell teori og tidligere forskning, for den metodiske framgangsmåten og vitenskapsteoretiske refleksjoner, foruten hvordan etiske retningslinjer er ivaretatt. 4. Studentutveksling og internasjonalisering Hensikten med studentutveksling og internasjonalisering er å få større innsikt i andre lands helseutfordringer og at studentene forstår hva globalt ansvar består i. Internasjonalisering er en del av utdanningsaktiviteten og viktig i høgskolens verdimessige og faglige profil. Høgskolen har stipendprogram i Norden og Europa. I tillegg har høgskolen gjensidige avtaler i Afrika, Mellom- Amerika og Asia. 11

14 5. Oversikt over studiet Emnebenevnelsene i tabellen under er angitt med tall og bokstaver. Tallene står for hhv. 1., 2. og 3. år. Spl=sykepleie, AF=anatomi/fysiologi, SYK=sykdomslære, SAM=samfunnsvitenskap, FF=fag og forskning. Stor bokstav som A og B som SplA og SplB betyr at emnet har to ulike deler. Når Spl står hhv etter AF og SYK osv., er det for å understreke at de andre fagområdene skal anvendes i sykepleiefaget. Emner Navn Studiepoeng Plassering i studiet 1SplA Grunnleggende sykepleie semester 1AF-Spl Anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og ernæring semester sykepleie 1SplB Grunnleggende sykepleie semester 1SYK-Spl Sykdomslære - sykepleie semester 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten semester 2SAM-Spl Samfunnsvitenskap - sykepleie semester 2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten semester 2FF-Spl Fag forskning - sykepleie semester 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern semester 6. semester 3SAM-Spl Samfunnsvitenskap - sykepleie semester 6. semester 3SplB 3BA-Spl Sykepleie i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleie) Bacheloroppgave (inkludert forberedelse til yrkeslivet) semester 6. semester semester 12

15 6. Studieløp 1. studieår Haraldsplass diakonale høgskole Høsten studieår Emne 1SplA (15sp): Grunnleggende sykepleie, inkludert praksisforberedende undervisning og diakonipraksis Emne 1AF-Spl (15sp): Anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og ernæring J U L Våren studieår Emne 1SplB Grunnleggende sykepleie Emne 1SYK-Spl Sykdomslære Emne 1SplB Praksisstudier i sykehjem Felles under- visning Emne 1SplB Praksisstudier i sykehjem P Å S K E Emne 1SplB (15sp): Grunnleggende sykepleie Emne 1SYK-Spl (15sp): Sykdomslære 13

16 Referanser pkt. 1-6 Henderson, V. (1997) ICN: sykepleiens grunnprinsipper. Utarbeidet av Virginia Henderson; oversatt av Ingeborg Mørland. Oslo: Norsk sykepleierforbund. Nytt oppl. Ny utg. Kunnskapsdepartementet (2008) Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt 25. januar Kunnskapsdepartementet (2009) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Brev 20. mars Norsk Sykepleierforbund (2008) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. Martinsen, K. (2000) Øyet og kallet. Bergen: Fagbokforlaget. Martinsen, K. (2003/1993) Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i sykepleien. Oslo: Universitetsforlaget. Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. 14

17 Emnebeskrivelser 1. studieår Emne 1SplA Grunnleggende sykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 1. semester Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne: gjøre rede for menneskets grunnleggende behov og forutsetninger som er nødvendige for å dekke disse forstå hvilke komplikasjoner som kan oppstå når grunnleggende behov ikke møtes mestre grunnleggende sykepleieferdigheter kjenne til sykepleiens historiske røtter, sentrale verdier og begreper i sykepleiefaget og den diakonale tradisjonen reflektere over egne holdninger og fordommer i møte med mennesker i sårbare situasjoner ha kunnskaper om ulike kunnskapsformer, vitenskapsteoretiske retninger og ulike forskningsmetoder gjøre rede for beslutningsprosessen i sykepleie ha kunnskaper om hva diakonien bygger på og ser diakonale utfordringer i møte med mennesker ha grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger i kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser være bevisst egen kommunikasjon og væremåte i møte med andre mennesker anvende kunnskap om taushetsplikt anvende skrive- og oppgavetekniske prinsipper anvende grunnleggende kunnskaper om søk etter faglitteratur forplikte seg på å bruke og være oppdatert på It s learning som læringsverktøy, ta ansvar for egen læring og medansvar for medstudenters læring Innhold Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk (2,5sp): Sykepleiefaget, dets historiske grunnlag og sentrale verdier, Helsevesenets historie i Norge, Den første sykepleierutdanningen, Den diakonale sykepleietradisjonen, Yrke, profesjon, kall og vitenskap. Norsk sykepleierforbunds innvirkning på tradisjon og funksjon. Diakoni: Møtene som forandrer, Hva diakonien bygger på. Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie (1sp): Akademisk skriving, Oppgavetekniske retningslinjer. Grunnleggende søk etter faglitteratur (Bibsys og Helsebiblioteket). Vitenskapsteori og forskningsmetode (0,5sp): Vitenskapsteori, ulike kunnskapsformer og forskningsmetoder. Etikk (0,5sp): Verdier, normer og prinsipper. Taushetsplikt. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (8sp): Introduksjon til sykepleiefaget, Pasientologi, Helse og sykdom, Sykepleiens funksjoner, Beslutningsprosessen, Sykepleiens funksjonsområder, Observasjoner og prosedyrer, Innføring i og bruk av PPS, Grunnleggende behov, Respirasjon og sirkulasjon, Væske og ernæring, Eliminasjon, Kroppstemperatur og regulering, Personlig hygiene, Hygieniske prinsipper og arbeidsmåter, Aktivitet, søvn og hvile, Forebyggelse av komplikasjoner ved immobilitet, Hensiktsmessig sengeleie, Forflytningsteknikk, Omsorg for åndelige/eksistensielle behov og ressurser. Aktuelle sykepleieferdigheter: sengeredning, kroppsvask, munnstell/spesielt munnstell, fotstell, tilberede/assistere ved måltid, pusteøvelser, 15

18 hosteøvelser og oksygenbehandling, måling av blodtrykk, puls og respirasjonsfrekvens, kateterisering, permanent kateter, tømming av tarm. Samfunnsvitenskapelige emner: Psykologi og pedagogikk (0,5sp): Introduksjon til lærings- og studieformer, Skriveprosessen som lærings- og formidlingsmetode. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning (2sp): Kommunikasjon, samhandling, holdninger, Grupper og gruppeprosesser, Forutsetninger for hjelpende kommunikasjon. Studieformer Forelesninger, gruppearbeid, refleksjonsgrupper, ferdighetstrening, anvendelse av PPS, observasjonspraksis/exposure, selvstudier. Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk studiedeltakelse obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie gjennomført skriftlig arbeid knyttet til åndelige og eksistensielle behov og ressurser (0.5sp) gjennomført gruppebasert arbeid knyttet til sykepleiens historie (1sp) bestått praktisk prøve i grunnleggende sykepleie (6sp) bestått skriftlig eksamen i grunnleggende sykepleie, 4 timer (6sp) gjennomført diakonipraksis og framlegg (1,5sp) Vurderingsuttrykk Bestått/Ikke bestått praktisk prøve i grunnleggende sykepleie. Gradert skala A-E på skriftlig eksamen i sykepleie. Godkjent/ikke godkjent på øvrige studiekrav. Hjelpemidler: Ingen Sensor: Intern og/eller intern/ekstern. Litteratur: Se litteraturliste på It s learning. Beskrivelse av studiekrav Arbeid knyttet til åndelige og eksistensielle behov og ressurser: Studentene skal skrive en individuell besvarelse der de reflekterer over åndelige og eksistensielle uttrykk og ressurser, og deres betydning i sykepleien. Oppgaven legges ut på It s learning i forkant av undervisningen. Arbeid knyttet til sykepleiens historie: Arbeidet er todelt: Del 1 er et kort skriftlig gruppebasert arbeid knyttet til ulike tema i sykepleiens historie. Arbeidet leveres inn. Foruten det innholdsmessige, vurderes teksten også med utgangspunkt i skrivetekniske retningslinjer. Besvarelsen skal gjøre bruk av akademiske skriveprinsipper, se Søk&Skriv. Del 2: Arbeidet presenteres for medstudenter. Ved ikke godkjente arbeid leverer studentene nytt skriftlig arbeid til veileder. Frist for ny innlevering er en uke, med ytterligere en mulighet for innlevering. Praktisk prøve i grunnleggende sykepleie: Prøven innebærer at studenter i gruppe på tre gjennomfører praktiske sykepleieprosedyrer. Rammen er 60 minutter per gruppe. Kandidatene framstiller seg samlet i gruppen og får individuell vurdering. Ved vurdering til ikke godkjent gis anledning til ny framstilling en gang 16

19 innen samme semester. Et tredje forsøk blir ved neste ordinære eksamen. Det innebærer forlenget studieprogresjon. Diakonipraksis: En ukes praksis hvor studentene er ved ulike institusjoner/lavterskeltilbud eller i en exposuregruppe hvor en observerer mennesker og omgivelser. Motto er: Møtene som forandrer. Praksisen avsluttes med framlegg på høgskolen. Ved ikke godkjente framlegg leverer studenten nytt notat til veileder. Frist for ny innlevering er en uke, med ytterligere en mulighet for innlevering. Skriftlig eksamen i grunnleggende sykepleie: Eksamen dekker hele innholdsdelen i emne 1SplA og obligatorisk undervisning. Ved vurdering til ikke bestått gis anledning til ny framstilling en gang innen samme semester. Et tredje forsøk blir ved neste ordinære eksamen. Det innebærer forlenget studieprogresjon. PENSUM Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner : samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-3, 7. Helsepersonelloven (1999) Lov om helsepersonell m.v. av 2.juli 1999 nr.64 : med endringer, sist ved lov av 9.april 2010 nr 14. Tilgjengelig fra: Kap. 5. Taushetsplikt og opplysningsrett b. Hinkley, P. & Walker, S. (2005) Measuring Blood Pressure. Practice Nurse, 29 (9), s Kilvik, A. & Lamøy, L. I. (2007) Litteratursøking i medisin og helsefag : en håndbok. 2. utg. Trondheim, Tapir akademisk forl. Kap Kirkerådet (2008) Plan for diakoni i Den norske kirke. Tilgjengelig fra: Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2008) Geriatrisk sykepleie : god omsorg til den gamle pasienten. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 21. *Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. (red.). (2011) Grunnleggende sykepleie. Oslo, Gyldendal akademisk. Bind 1: Kap. 1, 2, 3, 5 (s ) Bind 2: Kap Nesten hele boken (unntak: sondenedlegging, injeksjonsteknikk IM og SC og PVK) Bind 3: Kap. 19, 20, 22 og 25 (Ny utgave bind 2 og bind 3 kommer høst 2011) Mathisen, J. (2006) Sykepleiehistorie : ideer - mennesker muligheter. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 4 og 5. 17

20 Newell, R. & Burnard, P. (2011) Research for evidence-based practice in healthcare. 2. utg. Chichester, Wiley-Blackwell. Kap. 1. Stordalen, J. & Støren, I. (2010) Bare skriv! : praktisk veiledning i oppgaveskriving. 2.utg. Oslo, Cappelen akademisk forl. Thisted, J. (2010) Forskningsmetode i praksis : projektorienteret videnskabsteori og forskningsmetodik. København, Munksgaard. Kap. 1 (s.12 27) og kap. 5 (s.79 96). Tjade, T. (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 3. utg. Bergen, Fagbokforl.. Kap. 1,2, 3, 7, 8, 14 og 15. Wilhelmsen, L. S. & Manger, T. (2011) Effektiv læring : råd til nye studenter. 2. utg. Bergen, Fagbokforl. Winslow, G. R. & Wehtje-Winslow, B. J. (2007) Ethical boundaries of spiritual care. Medical Journal of Australia, 186 (10 - suppl.), s * For dette verket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 18

21 Emne 1AF-Spl Anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og ernæring Studiepoeng: 15 Plassering: 1. semester Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne: navngi og beskrive menneskekroppens oppbygning og de fysiologiske og biokjemiske prosesser beskrive hvordan de enkelte organer og organsystemer fungerer selvstendig og i forhold til hverandre beskrive menneskets behov for væske og næringsstoffer forstå ernæringens betydning for helse og sykdom beskrive mikroorganismer og deres betydning for sykdom forstå fysisk aktivitets betydning for helse ha kunnskap om og innsikt i hygieniske prinsipper ha kunnskap om basal hjerte-lunge-redning Innhold Medisinske og naturvitenskapelige emner: Anatomi, fysiologi og biokjemi (12sp): Celle, vev og organer, biokjemiske prosesser. Menneskets anatomiske oppbygning og organer og organsystemers funksjon og samspill. Hormonsystemet, nervesystemet, sansene, huden, infeksjonsforsvaret, mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. Førstehjelp, Basal hjerte-lunge-redning og defibrillering (BHLR). Energi- og væskebehov, næringsstoffer, vitaminer, mineraler og sporstoffer, frie radikaler og antioksidanter. Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene (3sp): Mikrobiologi, bakteriologi, virologi, parasitologi og mykologi, smittekjeden, aseptikk og antiseptikk, immunsystemet, infeksjonsforebyggende tiltak. Studieformer Forelesninger og gruppearbeid. Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk studiedeltakelse godkjent arbeid i hygiene (2sp) bestått individuell eksamen i anatomi/fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og ernæring, 5 timer (12sp) bestått individuell prøve i ernæring (1sp) Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått eksamen anatomi/fysiologi. Godkjent arbeid i hygiene. Bestått/ikke bestått prøve i ernæring. Hjelpemidler til eksamen: Ingen. Sensor: Intern og/eller intern/ekstern. 19

22 Beskrivelse av studiekrav Arbeid i hygiene: Arbeidet er todelt og gruppebasert. Del 1 består i å anvende hygieniske prinsipper ved bruk av beskyttelsesutstyr. Del 2 består i å reflektere over hygiene ut fra en case hvor det anvendes kunnskaper i mikrobiologi i sykepleie. Arbeidet avsluttes med fremlegg for medstudenter og vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent fremlegg leveres et notat til veileder hvor det gjøres rede for de punktene som ikke ble tilfredsstillende besvart. Fristen for innlevering er en uke med ytterligere en mulighet til innlevering. Skriftlig individuell eksamen i anatomi/fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og ernæring: Eksamen dekker i prinsippet alle emneområdene som er angitt i tittelen på eksamen. Ved vurdering til ikke bestått gis anledning til ny framstilling en gang innen samme semester. Et tredje forsøk blir ved neste ordinære eksamen. Det innebærer forlenget studieprogresjon. Prøve i ernæring: Individuell prøve på It s learning. Det gis inntil tre forsøk. PENSUM *Knudsen, Ø., & Haugen, J. E. red. (2008) Akuttmedisinsk sykepleie : utenfor sykehus. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 3-4 Norsk førstehjelpsråd (2007) Førstehjelp. 6. utg. Oslo, Gyldendal undervisning. Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E., Bjålie, J. G., & Toverud, K. C. (2006) Menneskekroppen: fysiologi og anatomi. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Sortland, K. (2011) Ernæring - mer enn mat og drikke. 4. utg. Bergen, Fagbokforl. Del1: Grunnleggende ernæringskunskaper. Tjade, T. (2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 3. utg. Bergen, Fagbokforl. Kap. 4-6, 13. * For dette verket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 20

23 Emne 1SplB Grunnleggende sykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 2. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekravene knyttet til 1. semester Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne: vise forståelse for pasientens situasjon og akseptere pasientens erfaringer og opplevelser som betydningsfulle vurdere og anvende kunnskaper og ferdigheter i grunnleggende sykepleie vise reflektert holdning til den eldre pasient og til egne holdninger i møte med pasienter se diakonale utfordringer anvende kunnskaper om etikk, kommunikasjon og samhandling i møte med pasienter og medarbeidere gjenkjenne mer komplekse pasientsituasjoner anvende beslutningsprosessen anvende grunnleggende kunnskaper om søk etter forskningslitteratur engasjere seg i og oppsøke læringssituasjoner ha kunnskap om tenkningen i et utvalg sykepleieteorier anvende Plan for praksisstudier Innhold Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk (1,5sp): Hvordan forstå sykepleie?, Yrkesetikk, Perspektiv på sykepleie som fag, Sykepleieteori som begrep, Ulike tradisjoner som grunnlag for sykepleieteorier, Sykepleieteoretikere: F. Nightingale/R. Nissen, V. Henderson og J. Travelbee. Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie (0,5sp): Søk etter forskningslitteratur (SveMed+). Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjonen og oppgaver i kommunehelsetjenesten (12sp): Beslutningsprosessen i sykepleie anvendt i klinisk praksis, Arbeidsredskaper i praksisstudier (se Plan for praksisstudier 1. år), Det kliniske blikk, Ferdighetstrening, Urin- og avføringsprøver, Døden og stell av døde, Ulike problem og utfordringer knyttet til den eldre pasient. Seksualitet i forhold eldre og kronisk syke. Kommunikasjon med pasienter og pårørende, Hjelpende kommunikasjon. Samfunnsvitenskapelige emner: Sosiologi og sosialantropologi (0,5sp): Den eldre i et moderne samfunn, Aldring i et kulturelt perspektiv. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk (0,5): Helsevesenets oppbygning, funksjoner og samhandling. Studieformer Forelesninger, gruppearbeid, selvstudie, refleksjonsgrupper, seminar, praktiske øvelser på øvelsespost, skriftlige oppgaver, skriftlige og muntlige presentasjoner. Praksisstudie: sykehjem 8 uker. 21

24 Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk studiedeltakelse obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie gjennomført ferdighetstrening (1sp) godkjent arbeid i sykepleieteori (1.5sp) oppgave i litteratursøk (0,5sp) bestått praksisstudieperiode, 8 uker. Se Plan for praksisstudier 1. studieår. (12sp) godkjent presentasjon av faglig artikkel med søkehistorikkskjema Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent og Bestått/Ikke bestått. Beskrivelse av studiekrav Arbeid i sykepleieteori: To gruppebaserte arbeider. Ett tema innen sykepleieteori som presenteres på en temadag, ett som grunnlag for opposisjon og evaluering av en annen gruppes presentasjon. Evaluering skjer på bakgrunn av utleverte kriterier. Ved ikke godkjent leverer gruppen et notat hvor det redegjøres for de delene av framlegget som ikke tilfredsstilte kravene. Fristen for ny innlevering er en uke etter framlegget med mulighet for ytterligere en innlevering. Oppgave i litteratursøk: Et gruppebasert arbeid i litteratursøk innkludert søkehistorikkskjema. Ved ikke godkjent leverer gruppen ny besvarelse. Fristen for ny innlevering er en uke med mulighet for ytterligere en innlevering. Praksisstudie: Følger Plan for praksisstudier. I praksisstudiene brukes It s learning som læringsverktøy, PPS anvendes i møte med prosedyremessige utfordringer. Presentasjon av faglig artikkel inngår i praksisstudiene. Studenten skal søke etter litteratur i databaser i forhold til forskbare sykepleierelaterte problemstillinger. PENSUM Eide, H., & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner : samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 8, 9 og 15. Evans, L. K. & Cotter, V. T. (2008) Avoiding restraints in patients with dementia: understanding, prevention, and management are the keys. American Journal of Nursing, 108 (3), s Helsebiblioteket. Tilgjengelig fra: Helsenett (2011) Seksualitet. Tilgjengelig fra: =127&Itemid=92 Høye, M. M. (2005) Diskriminering og fordommer av eldre i lys av sosial identitetsteori og sosial dominansteori. Vård i Norden, 25 (4), s

25 Ingram, P. & Lavery, I. (2005) Peripheral intravenous therapy: key risks and implications for practice. Nursing Standard, 19 (46), s Kilvik, A. & Lamøy, L. I. (2007) Litteratursøking i medisin og helsefag : en håndbok. 2. utg. Trondheim, Tapir akademisk forl. Kap. 5, 6 (s. 32) og kap. 7 (s ). Kirkevold, M. (1998) Sykepleieteorier : analyse og evaluering. 2. utg. Oslo, Ad notam Gyldendal. Kap. 1, 4 og 6. Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2008) Geriatrisk sykepleie : god omsorg til den gamle pasienten. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-9, 18, 19, 20 (s ), 22, 23, 26, *Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F., & Skaug, E.-A. (red.). (2011) Grunnleggende sykepleie. Oslo, Gyldendal akademisk. Bind 1: Kap. 5 (s ), Kap. 6 (s ), Kap. 7 (s ). Bind 2: (tema; sonde og sondenedleggelse, injeksjoner, infusjoner og PVK ) Bind 3: Kap. 21, Kap. 26 (Ny utgave bind 2 og bind 3 kommer høst 2011) National Institute on Aging (Apr 20, 2010 ) Sexuality in Later Life Tilgjengelig fra: Nelson A. et. al. (2003) Safe patient handling and movement. American Journal of Nursing, 103 (3), s Nightingale, F. (1984) Håndbok i sykepleie : hva det er og hva det ikke er. Oslo, Gyldendal. S Norsk sykepleierforbund (2007) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere : ICNs etiske regler [Rev. utg.]. Tilgjengelig fra: r.pdf I tillegg anvendes aktuelle forskningsartikler, og materiale fra Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten i forhold til hvordan arbeide forskningsbasert. * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 23

26 Emne 1SYK-Spl Sykdomslære Studiepoeng: 15sp Plassering: 2. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekravene knyttet til 1. semester Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne: gjøre rede for generell patologi, skader på celler og vev, tilheling og reparasjon, betennelse, sirkulasjonsforstyrrelser og svulster. observere, tolke og forklare tegn og symptomer på patologiske prosesser forklare hvordan man kan forebygge negativ utvikling av sykdom gjøre rede for patologiske tilstander og prosesser, prognose og behandling av de vanligste sykdommene beskrive de vanligste prøver og undersøkelser samt forberedelser og observasjon knyttet til disse gjøre rede for administrasjonsform, virkninger og bivirkninger, observasjoner og rapporteringsrutiner relatert til de viktigste medikamentergrupper gjøre rede for legemiddelhåndtering og forsvarlig bruk av legemidler i tråd med forskriftene mestre grunnleggende medikamentregning gjennomføre livreddende førstehjelp og førstehjelp ved skader Innhold Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi (12sp): Generell patologi, Hjerneslag, Demens, Diabetes mellitus, Sirkulasjonssvikt, Andre vanlige nevrologiske og geriatriske sykdommer. Allmenne indremedisinske og kirurgiske sykdommer, Pediatri, Gynekologi, Diagnostikk, prøver og undersøkelser og behandling. Medikamentgrupper, virkning og interaksjon. Oppbygning av Felleskatalogen. Medikamenter i forhold til indremedisinske sykdommer. Seksualitet og medisiner. Førstehjelp (thoraxskader, abdominal- og bekkenskader, hode-, nakke- og ryggskader, brudd- og bekkenskader, brannskader, BHLR & DHLR). Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene (1sp): Infeksjonssykdommer, Smitteforebyggelse. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjonen og oppgaver i spesialisthelsetjenesten (2sp): Diagnostikk og behandling, klinisk observasjon, injeksjoner, perifert venekateter, infusjoner, ernæringssonde og ventrikkelsonde. Forholdsregler og observasjon ved administrering av medikamenter. Legemiddelhåndtering- og administrering. Medikamentregning. Studieformer Forelesninger, selvstudie, gruppearbeid, øvelser på øvelsesposten, anvendelse av PPS Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk studiedeltakelse feilfri besvarelse av prøve i medikamentregning, 2 timer (1sp) skriftlig individuell eksamen i generell patologi, sykdomslære og farmakologi, 5 timer (14sp) 24