FAGPLAN FOR BACHELOR I SYKEPLEIE

Transkript

1 FAGPLAN FOR BACHELOR I SYKEPLEIE Behandlet i Fagrådet juni

2 INNHOLDSFORTEGNELSE FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I SYKEPLEIE... 2 Bachelorgrad i sykepleie... 2 Læringsutbyttebeskrivelser... 4 a) Læringsutbytte etter fullført utdanning... 4 b) Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier... 5 c) Studiets innhold og oppbygning... 5 d) Studieformer og læringsaktiviteter... 8 e) Eksamensordninger og andre vurderingsformer Kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid Studentutveksling og internasjonalisering Oversikt over studiet Studieløp EMNEBESKRIVELSER 1. STUDIEÅR Emne 1SplA Grunnleggende sykepleie Emne 1AF-Spl Anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og ernæring Emne 1SplB Grunnleggende sykepleie Emne 1SYK-Spl Sykdomslære EMNEBESKRIVELSER 2. STUDIEÅR Emne 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten Emne 2SAM-Spl Samfunnsvitenskap og sykepleie Emne 2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten Emne 2FF-Spl Fag forskning sykepleie EMNEBESKRIVELSER 3. STUDIEÅR Emne 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern (psykisk helsevern og rusomsorg) Emne 3SAM-Spl Samfunnsvitenskap og sykepleie (utland eller innland, alternative valg) Emne 3SplB Sykepleie i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleie) Emne 3BA-Spl Bacheloroppgave og forberedelse til yrkeslivet KRITERIER FOR VURDERING

3 Fagplan for bachelorstudiet i sykepleie Haraldsplass diakonale høgskole eies av Bergen Diakonissehjem som er en diakonal institusjon. Siden 1918 har Bergen Diakonissehjem drevet sykepleierutdanning og omsorgsarbeid. Foruten høgskole drives et moderne akuttsykehus innen kirurgi, indremedisin, geriatri og palliativ omsorg. Høgskolen har flere tverrfaglige videreutdanningstilbud. Det er videreutdanningstilbud innen veiledning, palliativ sykepleie, i legevaktssykepleie og i hjemmesykepleie. Institusjonen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker, herunder å styrke tverrprofesjonell samhandling og samarbeid. Bachelorgrad i sykepleie Studiet som fører fram til bachelorgrad i sykepleie er på tre år og har et omfang på 180 studiepoeng. Fagplanen ved Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 25.januar Utdanningen foregår ved Avdeling for sykepleie og helsefag ved HDH og følger herværende Fagplan for bachelorstudiet. Fra høsten 2011 er denne revidert i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Sykepleie Sykepleie er et omsorgsyrke. Sykepleie vil si faglig pleie, omsorg, lindring og behandling i møte med mennesker som trenger hjelp midlertidig eller varig, eller som skal dø. Sykepleie tar utgangspunkt i pasientens forståelse av sin situasjon. Det handler om å møte mennesker som er syke, og har en sykdom eller en lidelse, med profesjonell omsorg. Sentrale begreper i sykepleie er pasient, omsorg, grunnleggende behov, helse og helsefremming, sykdom og sykdomsforebygging. Faget baserer seg på ulike kunnskapsformer; teoretiske kunnskaper, ferdigheter og faglig skjønn eller klokskap. Sykepleier forholder seg til pasienten som et helt menneske ut fra hvordan det erfares å være syk. Sykepleie tar hensyn til pasientens og pårørendes livshistorie, livserfaringer, betydningsfulle relasjoner, livssyn og verdier. Sykepleie retter seg mot friske, akutt og kronisk syke, døende, utsatte og sårbare mennesker, og deres pårørende. Sykepleiere møter mennesker fra livets begynnelse til livets slutt og har kompetanse i forhold til ulike funksjonsområder. Hvor det er mulig forholder sykepleier seg til pasienter og pårørendes perspektiv og preferanser. I Norsk sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer (2011) står det m.a. at sykepleieren: har et faglig, etisk og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger i utøvelsen av sykepleie, og setter seg inn i det lovverk som regulerer tjenesten ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til helhetlig sykepleie, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket viser respekt og omsorg for pårørende viser respekt for kollegers og andres arbeid og er til støtte i vanskelige situasjoner. Dette er ikke til hinder for å ta opp brudd på faglige, etiske eller kollegiale normer setter seg inn i arbeidsstedets visjon, verdier, mål og gjeldende retningslinjer, og er lojal mot disse så langt de er i samsvar med sykepleiens grunnlag deltar aktivt i den offentlige debatt, og bidrar til at faglige og etiske normer legges til grunn for sosial- og helsepolitiske beslutninger 2

4 Det er mange som har skrevet og gitt innhold til sykepleie som fag. Flere av disse vil bli introdusert i utdanningen, her vises det til eksempelvis Virginia Henderson og Kari Martinsen: V. Henderson (1997) beskriver sykepleierens funksjon slik: Sykepleierens enestående funksjon består i å hjelpe mennesket, enten det er sykt eller friskt, til å utføre de handlinger som bidrar til helse eller gjenvinning av helse (eller til en fredfull død), som dette mennesket ville ha utført uten hjelp hvis det hadde hatt den nødvendige styrke, vilje eller kunnskap til det. Sykepleieren må gjøre dette på en måte som hjelper personen til å bli selvstendig så raskt som mulig (s.9). Sentrale begreper hos K. Martinsen (2000, 2003, 2005) er omsorg, faglig skjønn og personorientert profesjonalitet: Omsorg utgjør ikke bare sykepleiens verdigrunnlag, det er en fundamental forutsetning for våre liv. Omsorg er utadrettet og vendt mot den andres situasjon. For å gi omsorg i sykepleiefaglige sammenhenger kreves fagkunnskaper og erfaring. Omsorg i sykepleie handler om at en inngår i en relasjon til pasient og pårørende og utøver handlinger basert både på faglig refleksjon og medfølelse. Derav er omsorg på en og samme tid relasjonell, praktisk og moralsk. Faglig skjønn handler om vurdering av, og handling i, konkrete profesjonelle situasjoner. Pasient og pårørende gjør inntrykk på sykepleieren. Disse inntrykk må bedømmes og tydes for at sykepleieren skal kunne handle etter beste skjønn. I det faglige skjønnet kommer ulike kunnskapsformer til uttrykk i møtene med pasient og pårørende. Personorientert profesjonalitet har vi når fagkunnskaper og medmenneskelig inngår i en vekselvirkning. Da vil en ta vare på og beskytte pasient og pårørende på en medmenneskelig og faglig begrunnet måte. Det handler om et engasjement og om at en investerer noe for å gjøre det beste for den andre. Diakoni Diakoni vil si aktiv handling overfor medmennesker. Mennesket er skapt i Guds bilde og har en udiskutabel og ukrenkelig verdi, og dette utfordrer oss til handling. Diakoni er ikke misjon, men å møte medmennesker i livssituasjonen de er i og formidle Guds kjærlighet gjennom omsorg, lindring og kamp for rettferdighet. Nestekjærlighet, barmhjertighet, solidaritet, respekt og verdighet er sentrale verdier i diakonien. Dannelse All utdannelse har også i seg personlig dannelse. Mennesker dannes hele livet. En person som er dannet ser seg som en del av større fellesskaper og i lys av historiske tradisjoner. Ved siden av å utdanne dyktige yrkesutøvere, har enhver profesjonsutdanning som mål å bidra til dannelse av engasjerte, ansvarlige og deltakende samfunnsborgere. Mangfoldighet og variasjon, ikke ensidighet, er dannelsens varemerke. 3

5 Læringsutbyttebeskrivelser Læringsutbytter i fagplanen beskrives som sluttkompetanse og som læringsutbytte etter fullførte emner underveis i studiet. a) Læringsutbytte etter fullført utdanning Sykepleieutdanningenes faglige lederforum (SUFAL) formulerte våren 2013 nasjonale sluttkompetanseanbefalinger med utgangspunkt i Rammeplanen for sykepleierutdanningen. Disse gjøres gjeldende i denne fagplanen: Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose. Sykepleierne skal også ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, s.4-5). Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv (Meld. St.13, ). Etter endt bachelorutdanning i sykepleie ved Haraldsplass diakonale høgskole har kandidaten følgende totale læringsutbytte: Kunnskaper har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten Ferdigheter kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer 4

6 er en endringsdyktig leder av eget fag kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Generell kompetanse kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning kan bidra til nytenkning og innovasjon kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål I tillegg kommer følgende læringsutbytteformuleringer som gjelder for studenter ved Haraldsplass diakonale høgskole: Kunnskap har kunnskap om sykepleiens diakonale tradisjon Generell kompetanse viser respekt, forståelse og nestekjærlighet og tar andre menneskers situasjon, verdier og opplevelse alvorlig b) Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier Bachelorstudiet i sykepleie kvalifiserer til autorisasjon som sykepleier i helse- og sosialvesenet og andre relevante sektorer hvor kompetansen som sykepleier etterspørres. Bachelorgrad betegnes som første syklus i en akademisk kompetanseutvikling. Fullført bachelorgrad gir grunnlag for å søke opptak til mastergradsstudier (andre syklus) og til PhD-utdanning (tredje syklus). c) Studiets innhold og oppbygning Fagplanen er i tråd med Rammeplanen av Den er bygget opp med fire Hovedemner og 13 Delemner og angir omfanget i studiepoeng (sp). Utfra dette er studiet inndelt i 12 emner, fire pr. studieår. Til hvert emne er det studiekrav som må være godkjent før studenten kan gå videre i utdanningen. Studiekravene med tilhørende arbeidskrav er beskrevet nærmere under hvert emne. Emnene må ses i sammenheng og bygger på hverandre. Totalt antall studiepoeng er 180 som inkluderer praksisstudier i et omfang på 90 studiepoeng: Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk 33 studiepoeng 9 sp 9 sp 6 sp 9 sp 5

7 Hovedemne 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget Sykepleierens funksjon i spesialisthelsetjenesten Sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten Hovedemne 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner Anatomi, fysiologi og biokjemi Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelige emner Psykologi og pedagogikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Sosiologi og sosialantropologi Stats- og kommunalkunnskap, helse- og Sosialpolitikk 72 studiepoeng 36 sp 36 sp 45 studiepoeng 12 sp 24 sp 9 sp 30 studiepoeng 9 sp 6 sp 6 sp 9 sp Faglig sammenheng mellom Hovedemner, Delemner og Emner gjennom tre studieår I tabellen nedenfor går det fram hvordan Rammeplanens hhv. Hovedemner og Delemner, og fagplanens Emner, henger sammen over tre år. Tabellen synliggjør kontinuitet. Progresjonen går fram av emnenes læringsutbyttebeskrivelser i Fagplanen. 6

8 Emne 1-12 Hovedemne Delemne Sum 1SplA 1AF- Spl 1SplB 1SYK- Spl 2SplA 2SAM- Spl 2SpLB 2FF- Spl 3SplA 3SAM- Spl 3SplB 3BA- Spl Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Spl.hist., tradisjon yrkesetikk 9 2,5 1,5 3 2 Spl.vit.teoretisk HE1 33 grl.fagutv.og forskn.spl 9 1 0, ,5 Vit.teori og forskn.metode 6 0,5 0,5 1,5 3 0,5 Etikk 9 0,5 2 2, Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget HE2 72 Spl.funksj.og oppg. i spes.helsetj. Spl.funksj.og oppg.i komm.helsetj. Medisinske og naturvitenskapelige emner Anatomi.fysiologi, biokjemi HE3 45 Gen.pat., sykd.lære farmakologi Mikrobiologi,inf.sykd.og hygiene Samfunnsvitenskapelige emner Psykologi og pedagogikk 9 0,5 5,5 1 2 Komm.samhandl.og konfliktløsning HE4 30 Sosiologi og sos.antrop. 6 0, ,5 Stats-og kommunalkunnsk. helse- 9 0, ,5 2 1 og sos.politikk Sum

9 Sykepleiefokus i hvert studieår Første studieår: Innføring i sykepleie og sykepleiens grunnlag Studenten får en teoretisk og praktisk innføring i sykepleiefaget, blir kjent med og får forståelse for sykepleie som yrkesutøvelse. Her er ferdighetstrening og forberedelse til praksisstudiene på høgskolen og 8 ukers praksisstudier i sykehjem i kommunehelsetjenesten, foruten diskonipraksis en uke. Andre studieår: Sykepleierens funksjon i somatisk sykehus Andre studieår er knyttet til spesialisthelsetjenesten. Studentene skal tilegne seg teoretiske kunnskaper og erfaringer fra pleie og behandling av akutte og kritisk syke mennesker. Studiene skal også gi kunnskap og forståelse for betydningen av samarbeid med andre yrkesgrupper. Praksisstudie utgjør 19 uker i spesialisthelsetjenesten. Tredje studieår: Sykepleierens funksjon overfor mennesker med sammensatte sykdomsbilder og sykdomsreaksjoner Tredje studieårs fokus er sykepleie til pasienter med sammensatte sykdomsbilder i hjemmesykepleien og innen psykisk helsevern. Praksisstudiene utgjør til sammen 22 uker ved institusjoner innen psykisk helsevern, rusomsorg og hjemmesykepleie, foruten sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid og svangerskap/fødsel. d) Studieformer og læringsaktiviteter I løpet av studiet blir ulike teorier, refleksjoner og diskusjoner om sykepleie og omsorg problematisert, utforsket og drøftet i historiske, teoretiske og praktiske perspektiver. Læring skjer ved studentens aktive deltakelse i ulike læringsaktiviteter. Med aktiv deltakelse menes at studenten stiller spørsmål til og er i dialog med medstudenter, lærere, fagtekster og praksisfelt. Studieformer og læringsaktiviteter er de metoder og studieprosesser som er utformet både for den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Disse er konkretisert under hvert av de 12 emnene i fagplanen og i ulike planer for praksisstudier. Høgskolen benytter It s learning som e-læringsplattform. Studentene er forpliktet til å bruke dette. I tillegg er det krav om at studentene benytter programmet Praktiske prosedyrer i sykepleie (PPS) i egen læring og forberedelse. Studieformer og læringsaktiviteter skal bidra til at studenten: arbeider systematisk og selvstendig med lærestoffet lærer seg å ta ansvar for egen fagutvikling og for studiemiljøet utvikler en analytisk, kritisk og reflekterende arbeidsform reflekterer over og diskuterer etikk, omsorg og sykepleieutøvelse tilegner seg nødvendige og oppdaterte kunnskaper, ferdigheter og holdninger arbeider fag- og forskningsbasert og fremmer tverrprofesjonelle læringsprosesser erkjenner yrkeskompetanse som en livslang og refleksiv læringsprosess Det forventes at studenten er tilstede og deltar aktivt i alle læresituasjoner og på alle læringsarenaer for å utvikle faglig og personlig kompetanse i sykepleie. Det er krav om obligatorisk deltagelse til deler av undervisningen. Se Studiehåndboken og beskrivelse av studiekrav under hvert Emne. Sykepleieutdanningen består av teoretiske og praktiske studier. Praksisstudiene henter kunnskapstilfang fra alle 12 emner i fagplanen. Praksisstudiene er tilrettelagt slik at studenten 8

10 skal kunne oppnå de foreskrevne læringsutbyttene. Planer for praksisstudier er utviklet til hjelp for studenter, kontaktveiledere i praksisstudier og lærere. Av praksisstudiene på totalt 60 uker er 10 uker lagt til høgskolen, og benevnes praksisrelatert forberedelse. Hensikten med denne undervisningen er at studenten forbereder seg til - og bearbeider erfaringer fra de direkte pasientrettede praksisstudiene. Tabellen nedenfor viser fordelingen mellom praksisrelatert undervisning og praksisstudier fordelt på hvert studieår. 9

11 Praksisrelatert forberedelse, ferdighetstrening og refleksjon over praksis Uker Studiepoeng Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende Uker Studiepoeng 1. STUDIEÅR Praksisstudier innen kommunehelsetjenesten Ferdighetstrening og forberedelse til praksisstudier 5 (4 +1) 7 Diakonipraksis Praksisstudier i grunnleggende sykepleie i sykehjem 1 8 1, uker 7 9 uker 13,5 2. STUDIEÅR Praksisstudier innen spesialisthelsetjenesten i inn- eller utland Ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon knyttet til medisinsk, kirurgisk og poliklinisk praksisstudie 3 5 Medisinsk, kirurgisk og poliklinisk praksisstudie 16 (6+9+1) 24 Praksisstudier ved spesialavdelinger og 3 5 poliklinikker 3 uker 5 19 uker STUDIEÅR Praksisstudier innen kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i inn- eller utland Refleksjon i tilknytning til praksisstudier, brukerperspektiv Fokus på yrkesidentitet, diakoni og tverrfaglig samarbeid 1 1,5 Praksisstudier innen psykisk helsevern ,5 Praksisstudier innen hjemmebaserte tjenester 8 12 Forebyggende og helsefremmende arbeid inkludert svangerskap og barselomsorg 4 6 Forberedelse til yrkeslivet. Eks. førstehjelp, diakoni, brukerorganisasjoner, ledelse og samhandling 2 2,5 2 uker 3 22 uker 32,5 TOTALT 10 uker 15 sp. TOTALT 50 uker 75 sp. 10

12 e) Eksamensordninger og andre vurderingsformer Høgskolen bruker ulike vurderingsformer: Eksamener vurderes med gradert karakter. Prøver, forprøver og praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått. Andre arbeidskrav og krav til framlegg vurderes til godkjent/ikke godkjent. Bacheloroppgaven som tar utgangspunkt i en prosjektplan gis det gradert karakter på. Eksamener og andre vurderingsordninger skal sikre at studentene oppnår læringsutbytte. Alle eksamener vurderes med gradert bokstavkarakter A - F. Det kreves karakteren E for at eksamen skal være bestått. Ved ikke bestått eksamen, se Studiehåndboken. Ved ikke godkjente studiekrav, se Studiehåndboken. Oversikt over eksamener og vurderingsuttrykk: 1. år: Emne 1SplA 4 timer Gradert Emne 1AF-Spl 5 timer Gradert Emne 1SYK-Spl 5 timer Gradert 2. år Emne 2SplA og 2SplB 6 timer Gradert Emne 2SAM-Spl 4 timer Gradert 3. år Emne 3SplA og 3SplB 5 timer Gradert Emne 3BA-Spl 8 uker Gradert Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid Et yrke som krever faglighet, kritisk refleksjon og ansvarsbevissthet Haraldsplass diakonale høgskole ønsker å utdanne sykepleiere som er kvalifisert til å møte ulike menneskers behov for sykepleie ut fra en forståelse av sykepleie som et omsorgsyrke. Diakoni forstås både som eget fag og som et perspektiv for sykepleiefaget. Utdanningen skal stimulere til faglig og personlig utvikling og medvirke til at studentene blir selvstendige og ansvarsbevisste sykepleiere. Høgskolen ønsker å tilrettelegge for et engasjerende og aktivt læringsmiljø som preges av en fagkritisk holdning, omsorg og refleksjon. Et yrke basert på ulike kunnskapsformer Studenten skal lære å arbeide fag- og forskningsbasert. Fordi sykepleieren arbeider i en kontekst med sammensatte problemer kreves det at studenten arbeider med ulike kunnskapsformer. Forskning er en sentral kilde for kvalitetssikret fagutøvelse, sammen med annen fagkunnskap og erfaringskunnskap, herunder brukerkunnskap. 11

13 Deltakelse i forsknings- og utviklingsarbeid Høgskolen tilstreber studentmedvirkning i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid. Studentutveksling og internasjonalisering Hensikten med studentutveksling og internasjonalisering er å få større innsikt i andre lands helseutfordringer og at studentene forstår hva globalt ansvar består i. Internasjonalisering er en del av utdanningsaktiviteten og viktig i høgskolens verdimessige og faglige profil. Høgskolen har stipendprogram i Norden og Europa. I tillegg har høgskolen gjensidige avtaler i Afrika, Mellom- Amerika og Asia. Referanser pkt. 1-4 Henderson, V. (1997) ICN: sykepleiens grunnprinsipper. Utarbeidet av Virginia Henderson; oversatt av Ingeborg Mørland. Oslo, Norsk sykepleierforbund. Tilgjengelig fra: Kunnskapsdepartementet (2008) Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt 25. januar Kunnskapsdepartementet (2009) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Brev 20. mars Norsk sykepleierforbund (2011) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. ICNs etiske regler. [Rev. utg.]. Tilgjengelig fra: Martinsen, K. (2000) Øyet og kallet. Bergen, Fagbokforlaget. Martinsen, K. (2003/1993) Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i sykepleien. Oslo, Universitetsforlaget. Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe. Kunnskapsdepartementet (2012) Meld.St. 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis 12

14 Oversikt over studiet Emnebenevnelsene i tabellen under er angitt med tall og bokstaver. Tallene står for hhv. 1., 2. og 3. år. Spl=sykepleie, AF=anatomi/fysiologi, SYK=sykdomslære, SAM=samfunnsvitenskap, FF=fag og forskning. Stor bokstav A og B i SplA og SplB betyr at emnet har to ulike deler. Når Spl står hhv etter AF og SYK osv., er det for å understreke at de andre fagområdene skal anvendes i sykepleiefaget. Emner Navn Studiepoeng Plassering i studiet 1SplA Grunnleggende sykepleie semester 1AF-Spl Anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og semester ernæring - sykepleie 1SplB Grunnleggende sykepleie semester 1SYK- Spl Sykdomslære - sykepleie semester 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten semester 2SAM- Spl Samfunnsvitenskap - sykepleie semester 2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten semester 2FF-Spl Fag forskning - sykepleie semester 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern semester 6. semester 3SAM- Spl Samfunnsvitenskap - sykepleie semester 6. semester 3SplB Sykepleie i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleie) 3BA-Spl Bacheloroppgave og forberedelse til yrkeslivet semester 6. semester semester 13

15 Studieløp Haraldsplass diakonale høgskole Høsten studieår Emne 1 SplA Emne 1 AF-Spl J U L Våren studieår Emne 1 SplB Emne 1SYK-Spl Emne 1SplB Praksisstudier i sykehjem P Å S K E P R A K S I S Emne 1SplB Emne 1SYK-Spl 14

16 Haraldsplass diakonale høgskole Høsten studieår Emne 2 SplA: Sykepleie i spesialisthelsetjenesten Praksis forb. Emne 2 SplA: 6 uker praksis medisin eller kirurgi Emne 2 SAM-Spl: Samfunnsvitenskap og sykepleie Emne 2 SAM-Spl: Samfunnsvitenskap og sykepleie Praksis forb. Emne 2 SplA: 6 uker praksis medisin eller kirurgi Våren studieår Emne 2 SplB Praksis forb. Emne 2 SplB: 9 uker praksis medisin eller kirurgi Emne 2 FF- Spl: Fag- Forskn ing- Sykepl eie P Å S K E Emne 2 FF-Spl Emne 2 FF-Spl: Fag- Forskning - Sykepleie uke uker hospiteringspraksis uke uker teoriblokk uke uker teoriblokk E K uke uker hospiteringspraksis S A M E N S O A Emne 2 FF-Spl: Fag-Forskning -Sykepleie uke uker hospiteringspraksis uke uker teoriblokk uke uker teoriblokk Uke uker hospiteringspraksis Emne 2 SplB Praksis forb Emne 2 SplB: 9 uker praksis medisin eller kirurgi 15

17 Haraldsplass diakonale høgskole Høst studieår SplA/B 3SplA/B Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte tjenester og psykisk helsevern 3SAM-Spl Samfunnsvitenskapelige emner 3SAM-Spl Samfunnsvitenskapelige emner 3SplA/B Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte tjenester og psykisk helsevern Vår studieår SplA/ B Stu die uke + eks am en 3B A- Spl 3BA-Spl Bacheloroppgave 3SplA/B Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte tjenester og psykisk helsevern P Å S K E 3SplA/B Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte tjenester og psykisk helsevern 3BA-Spl Bacheloroppgave 3BA-Spl Forberedelse til yrkeslivet 16

18 17

19 Emnebeskrivelser 1. studieår Emne 1SplA Grunnleggende sykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 1. semester Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne: gjøre rede for menneskets grunnleggende behov og forutsetninger som er nødvendige for å dekke disse forstå hvilke komplikasjoner som kan oppstå når grunnleggende behov ikke møtes mestre grunnleggende sykepleieferdigheter ha kunnskap om og innsikt i hygieniske prinsipper kjenne til sykepleiens historiske røtter, sentrale verdier og begreper i sykepleiefaget og den diakonale tradisjonen reflektere over egne holdninger og fordommer i møte med mennesker i sårbare situasjoner ha kunnskaper om ulike kunnskapsformer, vitenskapsteoretiske retninger og ulike forskningsmetoder gjøre rede for beslutningsprosessen i sykepleie ha kunnskaper om hva diakonien bygger på og ser diakonale utfordringer i møte med mennesker ha grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger i kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser være bevisst egen kommunikasjon og væremåte i møte med andre mennesker anvende kunnskap om taushetsplikt ha kunnskap om forskjellene mellom kvantitative og kvalitative forskningsmetoder forstå forholdet mellom kvantitativ og kvalitativ forskningstilnærming anvende skrive- og oppgavetekniske prinsipper ha kunnskap om søk etter faglitteratur forplikte seg på å bruke og være oppdatert på Its learning som læringsverktøy ta ansvar for egen læring og medansvar for medstudenters læring Innhold Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk (2,5sp): Sykepleiefaget, dets historiske grunnlag og sentrale verdier, Helsevesenets historie i Norge, Den første sykepleierutdanningen, Den diakonale sykepleietradisjonen, Yrke, profesjon, kall og vitenskap, Norsk sykepleierforbunds innvirkning på tradisjon og funksjon. Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie (1sp): Akademisk skriving, Oppgavetekniske retningslinjer. Grunnleggende søk etter faglitteratur (Bibsys og Helsebiblioteket). Vitenskapsteori og forskningsmetode (0,5sp): Vitenskapsteori, ulike kunnskapsformer og forskningsmetoder. Etikk (0,5sp): Verdier, normer og prinsipper. Taushetsplikt. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (8sp): Introduksjon til sykepleiefaget, Pasientologi, Helse og sykdom, Sykepleiens funksjoner, Sykepleiens funksjonsområder, Beslutningsprosessen, Observasjoner og prosedyrer, Grunnleggende behov: respirasjon og sirkulasjon, væske og ernæring, eliminasjon, kroppstemperatur og regulering, personlig hygiene, aktivitet, søvn og hvile, forebyggelse av komplikasjoner ved immobilitet, hensiktsmessig sengeleie, omsorg for 18

20 åndelige/eksistensielle behov og ressurser. Hygieniske prinsipper og arbeidsmåter, Smittekjeden, Aseptikk og antiseptikk, Infeksjonsforebyggende tiltak, Hygieneprosjekt, Diakoni: møtene som forandrer, hva diakonien bygger på, Innføring i og bruk av PPS, Aktuelle sykepleieferdigheter: forflytningsteknikk, sengereiing, kroppsvask, munnstell/spesielt munnstell, fotstell, tilberede/assistere ved måltid, oksygenbehandling, måling av blodtrykk, puls og respirasjonsfrekvens, måling av temperatur, kateterisering og permanent kateter. Samfunnsvitenskapelige emner: Psykologi og pedagogikk (0,5sp): Introduksjon til lærings- og studieformer, Skriveprosessen som lærings- og formidlingsmetode. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning (2sp): Kommunikasjon, samhandling, holdninger, Grupper og gruppeprosesser, Forutsetninger for hjelpende kommunikasjon. Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, refleksjonsgrupper, ferdighetstrening, anvendelse av PPS, observasjonspraksis/exposure, selvstudier. Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie gjennomført og godkjent studiekrav (til sammen 3sp) knyttet til: * åndelige og eksistensielle behov og ressurser * sykepleiens historie * diakonipraksis og gruppebasert framlegg bestått praktisk prøve i grunnleggende sykepleie (4sp) bestått individuell skriftlig eksamen i Emnet 1SplA Grunnleggende sykepleie, 4 timer (8sp) Forutsetingen for å gå opp til eksamen er at alle studiekrav er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften 3 (1). Vurderingsuttrykk Bestått/Ikke bestått praktisk prøve i grunnleggende sykepleie. Gradert skala A-E på skriftlig eksamen i sykepleie. Godkjent/ikke godkjent på øvrige studiekrav. Hjelpemidler: Ingen Beskrivelse av studiekrav Åndelige og eksistensielle behov og ressurser Studentene skal skrive en individuell besvarelse der de reflekterer over åndelige og eksistensielle uttrykk og ressurser, og deres betydning i sykepleien. Oppgaven legges ut på Its learning i forkant av undervisningen. Studiekravet vurderes etter kriteriene; 1, 3, 7, 13 og 15. Sykepleiens historie Arbeidet er tredelt: Del 1: Et kort skriftlig gruppebasert arbeid knyttet til ulike tema i sykepleiens historie. Vurderes etter kriteriene: 3, 5, 9 og 10. Del 2: Arbeidet presenteres for medstudenter. Vurderes etter kriteriene: 1, 4, 9, 12 og 14. Del 3: Teksten fra del 1 bearbeides og besvares i henhold til akademiske skriveprinsipper, se Søk & Skriv og oppgavetekniske retningslinjer for HDH. Arbeidet leveres på nytt og vurderes etter kriteriene 3, 5 og 10 19

21 Diakonipraksis En ukes praksis hvor studentene er ved ulike institusjoner/lavterskeltilbud eller i en exposuregruppe hvor en observerer mennesker og omgivelser. Motto er: Møtene som forandrer. Praksisen avsluttes med framlegg på høgskolen. Studiekravet vurderes etter kriteriene: 1, 6, 7, 9,13,14 og 15. Praktisk prøve i grunnleggende sykepleie Pensumlitteratur, obligatorisk undervisning på øvelsespost og PPS inngår som kunnskapsgrunnlag for prøven. Prøven innebærer at studenter i gruppe på tre gjennomfører praktiske sykepleieprosedyrer. Rammen er 60 minutter per gruppe. Kandidatene framstiller seg samlet i gruppen og får individuell vurdering. Studiekravet vurderes etter kriteriene: 1, 2, 3, 5 og 6, 11, 15 og 16. Skriftlig eksamen i grunnleggende sykepleie Eksamen dekker hele innholdsdelen i emne 1SplA og obligatorisk undervisning. PENSUM: Emne 1SplA Dalland, O. (2012) Metode og oppgaveskriving for studenter. 5. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 3. Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner : samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-3, 7. Folkehelseinstituttet (2015) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten - veileder for helsepersonell. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Tilgjengelig fra: Folkehelseinstituttet (2004) Nasjonal veileder for håndhygiene: om hvordan riktig håndhygiene kan hindre smittespredning og reduserer risikoen for infeksjoner.. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Tilgjengelig fra: Giske, T. & Cone, P. H. (2012) Opening up to learning spiritual care of patients: a grounded theory study of nursing students. Journal of Clinical Nursing, 21(13&14), s doi: /j x Helsepersonelloven (1999) Lov om helsepersonell m.v. av 2.juli 1999 nr.64 : med endringer, sist ved lov av 24.april 2015 nr. 22. Tilgjengelig fra: Kap. 5. Taushetsplikt og opplysningsrett b. Hinkley, P. & Walker, S. (2005) Measuring Blood Pressure. Practice Nurse, 29 (9), s Kirkerådet (2008) Plan for diakoni i Den norske kirke. Tilgjengelig fra: *Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. red. (2014) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap

22 *Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. red. (2011) Grunnleggende sykepleie. Oslo, Gyldendal akademisk. Bind 1: Kap. 1, 2, 3, 5 (s ). Bind 2: Kap. 9 12, 13 (s ), Bind 3: Kap. 25. Leenderts, T. A. (2014) Person og profesjon: om menneskesyn og livsverdier i offentlig omsorg. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1 og 2. Mathisen, J. (2006) Sykepleiehistorie : ideer - mennesker muligheter. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 4 og 5. Nelson A. et. al. (2003) Safe patient handling and movement. American Journal of Nursing, 103 (3), s Schiøtz, A. (2003) Folkets helse landets styrke Oslo, Universitetsforlaget. s Stiftelsen Bergen Diakonissehjem (2002) Verdidokument. Tilgjengelig fra: elsen%20bergen%20diakonissehjem.pdf Stordalen, J. & Støren, I. (2010) Bare skriv! : praktisk veiledning i oppgaveskriving. 2. utg. Oslo, Cappelen akademisk forlag. Thisted, J. (2010) Forskningsmetode i praksis : projektorienteret videnskabsteori og forskningsmetodik. København, Munksgaard. Kap. 1 og 5. Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4. utg. Bergen, Fagbokforl.. Kap. 1, 2, 3, 15 og 16. Wilhelmsen, L. S. & Manger, T. (2011) Effektiv læring : råd til nye studenter. 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Winslow, G. R. & Wehtje-Winslow, B. J. (2007) Ethical boundaries of spiritual care. Medical Journal of Australia, 186 (10 - suppl.), s * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 21

23 Emne 1AF-Spl Anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og ernæring Studiepoeng: 15 Plassering: 1. semester Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne: kunne navngi og beskrive menneskekroppens oppbygning og de fysiologiske og biokjemiske prosesser kunne beskrive hvordan de enkelte organer og organsystemer fungerer selvstendig og i forhold til hverandre kunne beskrive menneskets behov for væske og næringsstoffer forstå ernæringens betydning for helse og sykdom kunne beskrive mikroorganismer og deres betydning for sykdom forstå fysisk aktivitets betydning for helse ha kunnskap om og innsikt i hygieniske prinsipper ha kunnskap om basal hjerte-lunge-redning Innhold Medisinske og naturvitenskapelige emner: Anatomi, fysiologi og biokjemi (12sp): Celle, vev og organer, biokjemiske prosesser, Menneskets anatomiske oppbygning og organer og organsystemers funksjon og samspill, Hormonsystemet, Nervesystemet, Sansene, Huden, Infeksjonsforsvaret, Mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, Førstehjelp, Basal hjerte-lunge-redning (BHLR), defibrillering (DHLR) og Hjerte-lunge-redning (HLR) til barn/spedbarn, Energi- og væskebehov, Næringsstoffer, Vitaminer, mineraler og sporstoffer, Frie radikaler og antioksidanter. Mikrobiologi, infeksjonssykdommer,hygiene og ernæring (3sp): Mikrobiologi, bakteriologi, virologi, parasitologi og mykologi. Studieformer: Forelesninger og gruppearbeid. Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning bestått individuell skriftlig eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi, 4 timer (12sp) bestått individuell skriftlig eksamen i mikrobiologi og hygiene, 1 time (1sp) bestått individuell prøve i ernæring (2sp) Forutsetningen for å gå opp til eksamen er at alle studiekrav er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften 3 (1). Vurderingsuttrykk Gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått eksamen anatomi, fysiologi og biokjemi. Bestått/ikke bestått eksamen i mikrobiologi og prøve i ernæring. Hjelpemidler til eksamen: Ingen. Beskrivelse av studiekrav Nasjonal (pilot høst 2015) eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi Eksamen i mikrobiologi og hygiene 22

24 Prøve i ernæring For å sikre at studenten har kunnskap om ernæringens betydning for helse og sykdom gjennomføres en nettbasert prøve på Itslearning. Studenten må ha 80 % riktige svar for å bestå prøven. Eksamener og prøve dekker alle emneområdene som er angitt i tittelen på emne. PENSUM: Emne 1AF-Spl *Haugen, J. E. red. (2014) Akuttmedisinsk sykepleie: utenfor sykehus. 3.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 1,3 s Norsk førstehjelpsråd. (2007) Førstehjelp. 6. utg. Oslo, Gyldendal undervisning. Norsk Resuscitasjonsråd. (2010) Retningslinjer for Basal HLR Voksne. Tilgjengelig fra: Norsk Resuscitasjonsråd. (2010) Retningslinjer for Bruk av hjertestarter (DHLR). Tilgjengelig fra: retningslinjer pdf Norsk Resuscitasjonsråd. (2010) Retningslinjer for HLR på barn og spebarn. Tilgjengelig fra: Sortland, K. (2011) Ernæring - mer enn mat og drikke. 4. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Del1: Grunnleggende ernæringskunnskaper. Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Kap Wyller, V. B. (2014) Frisk: cellebiologi, anatomi og fysiologi. 3. utg. [Oslo], Cappelen Damm akademisk. * For dette verket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 23

25 Emne 1SplB Grunnleggende sykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 2. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekravene knyttet til 1. semester Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne: vise forståelse for pasientens situasjon og akseptere pasientens erfaringer og opplevelser og livshistorie som betydningsfulle vurdere og anvende kunnskaper og ferdigheter i grunnleggende sykepleie vise reflektert holdning til den eldre pasient og til egne holdninger i møte med pasienter se diakonale utfordringer anvende kunnskaper om etikk, kommunikasjon og samhandling i møte med pasienter og medarbeidere vise evne til selvinnsikt og faglig dannelse gjennom refleksjon over møte med den andre gjenkjenne mer komplekse pasientsituasjoner ha kunnskap om stell av døde og reflektere over egne tanker og holdinger til døden anvende beslutningsprosessen ha en begynnende innsikt i de ulike sykepleiefunksjonene anvende grunnleggende kunnskaper om søk etter forskningslitteratur engasjere seg i og oppsøke læringssituasjoner ha kunnskap om tenkningen i et utvalg sykepleieteorier anvende Plan for praksisstudier Innhold Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk (1,5sp): Hvordan forstå sykepleie?, Yrkesetikk, Perspektiv på sykepleie som fag, Sykepleieteori som begrep, Ulike tradisjoner som grunnlag for sykepleieteorier, Sykepleieteoretikere: F. Nightingale/R. Nissen, V. Henderson og J. Travelbee. Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie (0,5sp): Søk etter forskningslitteratur (SveMed+). Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjonen og oppgaver i kommunehelsetjenesten (12sp): Beslutningsprosessen i sykepleie anvendt i klinisk praksis, Arbeidsredskaper i praksisstudier (se Plan for praksisstudier 1. år), Det kliniske blikk, Ferdighetstrening, Døden og stell av døde, Aldring og helseproblemer, behov og ressurser hos eldre og geriatriske pasienter, Seksualitet hos eldre og kronisk syke, Kommunikasjon med den eldre pasienten Samfunnsvitenskapelige emner: Sosiologi og sosialantropologi (0,5sp): Den eldre i et samfunnsperspektiv, historisk og kulturelt. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk (0,5): Helsevesenets oppbygning, funksjoner og samhandling. Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, selvstudie, refleksjonsgrupper, seminar, praktiske øvelser på øvelsespost, skriftlige oppgaver, skriftlige og muntlige presentasjoner, praksisstudie i sykehjem. 24

26 Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie gjennomført og godkjent studiekrav (til sammen 3sp) knyttet til: *sykepleieteori * litteratursøk ferdighetstrening bestått praksisstudie Emne 1SplB Grunnleggende sykepleie, 8 uker (12sp) Forutsetningen for å gå opp til eksamen er at alle studiekrav er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften 3 (1). Vurderingsuttrykk Godkjent/ikke godkjent og Bestått/Ikke bestått. Beskrivelse av studiekrav Sykepleieteori To gruppebaserte arbeider. Ett tema innen sykepleieteori som presenteres på en temadag, ett som grunnlag for opposisjon og evaluering av en annen gruppes presentasjon. Studiekravet vurderes ut fra kriteriene: 1, 3, 4, 8 12 og 14. Ved ikke godkjent leverer gruppen et notat hvor det redegjøres for de delene av framlegget som ikke tilfredsstiller kravene. Fristen for ny innlevering er en uke etter framlegget med mulighet for ytterligere en innlevering. Litteratursøk Et gruppebasert arbeid i litteratursøk inkludert søkehistorikkskjema, referansehåndtering og lesing av artikkel med tilhørende spørsmål. Ved ikke godkjent leverer gruppen ny besvarelse. Fristen for ny innlevering er en uke med mulighet for ytterligere en innlevering. Studiekravet vurderes etter følgende kriterier; 3, 5, 6, 10 og 14. Ferdighetstrening I praksisforberedende uke skal det arbeides med case og utarbeidelse av sykepleieplan. Praksisstudie 8 uker Praksisstudiet gjennomføres i ulike sykehjem og aldersinstitusjoner. Arbeidskrav knyttet til praksisstudier følger Plan for praksisstudier 1. studieår. I praksisstudiene brukes Itslearning som læringsverktøy, PPS anvendes i møte med prosedyremessige utfordringer. 25

27 PENSUM : Emne 1SplB Dalland, O. (2012) Metode og oppgaveskriving for studenter. 5.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 4 og 5. Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner : samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 8, 9 og 15. Evans, L. K. & Cotter, V. T. (2008) Avoiding restraints in patients with dementia: understanding, prevention, and management are the keys. American Journal of Nursing, 108 (3), s Haugland, B. Ø. (2012) Meningsfulle aktiviteter på sykehjemmet. Sykepleien Forskning, 7 (1), s Helsebiblioteket. Tilgjengelig fra: Høie, M. M. (2005) Diskriminering og fordommer av eldre i lys av sosial identitetsteori og sosial dominansteori. Vård i Norden, 25 (4), s Kirkevold, M. (1998) Sykepleieteorier : analyse og evaluering. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1, 2, 4, 5 og 6. *Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. red. (2014) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-9, 19, 20, 21 (s ), 23, 24 og 27. *Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. red. (2011) Grunnleggende sykepleie. Oslo, Gyldendal akademisk. Bind 1: Kap. 5 (s ), Kap. 6 (s ), Kap. 7 (s ). Bind 3: Kap. 21, 26. Martinsen, K. (1984) Freidige og uforsagte diakonisser: et omsorgsyrke vokser fram, [Oslo], Aschehoug. Kap. 6. National Institute on Aging (Apr 20, 2010 ) Sexuality in Later Life Tilgjengelig fra: Nightingale, F. (1984) Håndbok i sykepleie : hva det er og hva det ikke er. Oslo, Gyldendal, s Norsk sykepleierforbund (2011) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere : ICNs etiske regler [Rev. utg.]. Tilgjengelig fra: v1-YER-hefte_pdf.pdf 26

28 I tillegg anvendes aktuelle forskningsartikler, og materiale fra Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten i forhold til hvordan arbeide forskningsbasert. * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 27

29 Emne 1SYK-Spl Sykdomslære Studiepoeng: 15 Plassering: 2. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekravene knyttet til 1. semester Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne: gjøre rede for generell patologi, skader på celler og vev, tilheling og reparasjon, betennelse, sirkulasjonsforstyrrelser og svulster. observere, tolke og forklare tegn og symptomer på patologiske prosesser forklare hvordan man kan forebygge negativ utvikling av sykdom gjøre rede for patologiske tilstander og prosesser, prognose og behandling av de vanligste sykdommene beskrive de vanligste prøver og undersøkelser samt forberedelser og observasjon knyttet til disse gjøre rede for administrasjonsform, virkninger og bivirkninger, observasjoner og rapporteringsrutiner relatert til de viktigste medikamentergrupper gjøre rede for legemiddelhåndtering og forsvarlig bruk av legemidler i tråd med forskriftene mestre grunnleggende medikamentregning gjennomføre livreddende førstehjelp og førstehjelp ved skader Innhold Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi (12sp): Generell patologi, Hjerneslag, Demens, Diabetes mellitus, Sirkulasjonssvikt, Andre vanlige nevrologiske og geriatriske sykdommer. Allmenne indremedisinske og kirurgiske sykdommer, Pediatri, Gynekologi, Diagnostikk, prøver og undersøkelser og behandling. Medikamentgrupper, virkning og interaksjon. Oppbygning av Felleskatalogen. Medikamenter i forhold til indremedisinske sykdommer. Seksualitet og medisiner. Førstehjelp (thoraxskader, abdominal- og bekkenskader, hode-, nakke- og ryggskader, bruddskader, brannskader, BHLR & DHLR), stikkskader og drukning. Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene (1sp): Infeksjonssykdommer, Smitteforebyggelse. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjonen og oppgaver i spesialisthelsetjenesten (2sp): Diagnostikk og behandling, klinisk observasjon, injeksjoner, perifert venekateter, infusjoner. Forholdsregler og observasjon ved administrering av medikamenter. Legemiddelhåndtering- og administrering. Medikamentregning. Studieformer: Forelesninger, selvstudie, gruppearbeid, øvelser på øvelsesposten, anvendelse av PPS Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning feilfri prøve i medikamentregning, 2 timer (3sp) bestått skriftlig individuell eksamen i generell patologi, sykdomslære og farmakologi, 5 timer (12sp) 28

30 Forutsetningen for å gå opp til eksamen er at studiekravene i emne 1SplB er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften 3 (1). Vurderingsuttrykk På eksamen gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått. Bestått/ikke bestått på prøve i medikamentregning. Hjelpemidler: Ingen på eksamen, kalkulator uten minne på prøve i medikamentregning. Høgskolen holder kalkulator. Beskrivelse av studiekrav Prøve i medikamentregning Tillatt hjelpemiddel er kalkulator uten minne. Mulighet for å gå opp til prøven tre ganger i 2. semester. Fjerde og siste forsøk før oppstart av andre studieår. Skriftlig individuell eksamen i generell patologi, sykdomslære og farmakologi Eksamen dekker alle emneområdene som er angitt i tittelen emne 1SYK-Spl. PENSUM: Emne 1Syk-Spl * Haugen, J. E. red. (2014) Akuttmedisinsk sykepleie: utenfor sykehus. 3.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 1.1 og 1.2. Holm, S. G. & Notevarp, J. O. (2007) Klinisk legemiddelhåndtering. 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Ingram, P. & Lavery, I. (2005) Peripheral intravenous therapy: key risks and implications for practice. Nursing Standard, 19 (46), s *Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. red. (2014) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap *Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. red. (2011) Grunnleggende sykepleie. Oslo, Gyldendal akademisk. Bind 2: Kap. 13, s Olsen, L. A. (2014) Praktisk medikamentregning : dose, styrke, mengde. 4. utg. Oslo, Cappelen Damm akademisk. Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 7 og 8. Wyller V.B. (2014) Syk: mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin. 3 utg. Oslo, Cappelen Damm Forlag. Bind 1 og 2. * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 29