Mattilsynet har mottatt høringsuttalelser fra seks aktører. En sammenstilling av kommentarene blir gjengitt og vurdert i teksten under.

Transkript

1 VERSJON :00 SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDE FOR Å BEKJEMPE INFEKSIØS LAKSEANEMI (ILA) HOS AKVAKULTURDYR I FUSA, OG TYSNES KOMMUNER, HORDALAND Forskriftsutkastet er utarbeidet med bakgrunn i utbrudd av ILA på lokalitet Nystølvågen i Fusa kommune i Hordaland, eid av AS Bolaks. Området lokaliteten ligger i er erklært som fritt for ILA i samsvar med 9 i forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr. Mattilsynet har mottatt høringsuttalelser fra seks aktører. En sammenstilling av kommentarene blir gjengitt og vurdert i teksten under. Følgende høringsinstanser har uttalt seg: Saksnr.: 2015/ Høringsinstans Merknad Ingen merknad 1 Lerøy Sjøtroll AS x 2 Tombre Fiskeanlegg AS x 3 FoMAS x 4 Veterinærinstituttet x 5 Alsaker Fjordbruk AS/Tysnes Fjordbruk AS x 6 AS Bolaks (også ved advokatfirmaet Thommessen) x 7 Brønnbåteiernes Landsforbund x 8 Bømlo Brønnbåtservice x 9 Seistar Holding/Mowi Star x 1. Informasjon om høringsprosess Forskrifter som oppretter kontrollområder for å bekjempe og utrydde utbrudd av fiskesykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) haster å få på plass for å begrense smittespredning. I ILA-frie områder er det viktig å sikre at de riktige tiltakene iverksettes for å fjerne sykdommen fra området. Nærings- og fiskeridepartementet besluttet 8. juni 2015 at Mattilsynet kunne unnta forskriften fra formell høring. Berørte parter er sikret muligheten for å gi innspill gjennom høringsmøte og muligheten til skriftlig å kommentere utkast til regulering og utstrekning. Mattilsynet avholdt et fysisk høringsmøte med aktørene som har lokaliteter i det foreslåtte kontrollområdet og Veterinærinstituttet (VI) 27. mai I forkant av møtet fikk aktørene oversendt en skisse til forskrift som beskrevet i LES-planen samt et soneforslag. (For betydningen av bekjempelsesplan for listeførte eksotiske sykdommer og forskriftsmal, se høringsbrev). Hovedhensikten med møtet var å diskutere nødvendige lokale tilpasninger til det generelle forskriftsutkastet. I etterkant av møtet sendte Mattilsynet ut et nytt forskriftsutkast til berørte aktører med bakgrunn i kommentarer og informasjon som kom frem på møtet 27. mai samt referat fra møtet. Frist for kommentarer fra høringsinstansene ble satt til 1. juni Det har i tillegg 1

2 vært avholdt to møter med Bolaks bl.a. for å diskutere konsekvenser for helsestatusen til anlegg som blir omfattet av kontrollområdet. 2. Generelle kommentarer Et kontrollområde består av en bekjempelsessone og en overvåkingssone. I høringsprosessen har utbredelsen av sonene vært det spørsmålet ved innføring som har vært gjenstand for mest oppmerksomhet fra høringsinstansene. Veterinærinstituttet (VI) kommenterte på høringsmøtet at sonene er foreslått ut fra en totalvurdering av risiko. Strømmodellering har betydning, men også andre momenter som flytting av fisk, mengden fisk i området, transport, deling av utstyr mellom lokaliteter, tetthet av lokaliteter, ILA-frie segmenter, rømt fisk er viktige for totalvurderingen. VI påpekte også at vi foreløpig ikke vet hvor smitten kommer fra. Nærmere kommentarer om kontrollområdets utbredelse gis under pkt. 2 om kommentarer til forskriftens virkeområde. Videre påpekte Lerøy Sjøtroll at det er viktig at ILA-utbruddet blir håndtert strengt, at fisken blir fjernet så trygt og raskt som mulig, og at ILA ikke sprer seg i dette området. Veterinærinstituttet fremhevet i høringsmøtet at ILA kan operere som en ulmebrann, det kan ta tid før sykdommen oppdages, og det er viktig at en kommer tidlig i gang med bekjempelsestiltak for å begrense utbredelsen. Tombre spilte inn at Mattilsynet må bruke brakkleggingsområdene og vurdere om felles brakklegging av hele kontrollområdet i en måned er nok til å oppheve forskriften. Alsaker Fjordbruk mener at ILA erfaringsmessig smitter lite gjennom vannmasser. Bolaks mener saken er for dårlig utredet og opplyst. Bolaks blir særlig berørt av forskriften og får betydelige merkostnader. Mattilsynets vurdering. Mattilsynet er enig med de nevnte innspillene fra Veterinærinstituttet. Vi er også enige med Sjøtroll i at ILA-utbruddet må håndteres på en slik måte at det er tilstrekkelig god sikkerhet for at ILA ikke spres. Til Tombres innspill om brakklegging vil Mattilsynet presisere at dersom Bolaks ønsker å få erklært sjøanlegget på Nystølvågen som sykdomsfritt for ILA igjen, må overvåkingssonen opprettholdes i to år etter at bekjempelsessonen er opphevet. Anlegget må overvåkes i to år i henhold til EUs diagnostiske manual. Forskriften kan oppheves når overvåkingssonen har virket i to år. Vi kan videre si oss enige med Alsaker Fjordbruk i at smittefaren horisontalt gjennom sjøvann er liten. Hvilke momenter som for øvrig spiller inn og som får betydning for hvorfor sonene i kontrollområdet som foreslås har den utstrekning de nå får, er kommentert nærmere i innspillene knyttet til utbredelse. Til Bolaks innspill om sakens utredning og opplysning vil vi vise til at Mattilsynet har innhentet faglige råd fra våre forvaltningsstøtteinstitusjoner Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet (VI). Forslaget til kontrollområde er basert på faglige råd fra VI som er laget bl.a. med støtte i strømmodelleringer utført av HI. Forvaltningens og kunnskapsstøttens 2

3 omfattende erfaring med utbrudd av ILA i Norge inngår i konklusjonene som har ledet frem til forskriftens utforming. Parter som blir berørt av reguleringene er blitt gitt mulighet til å stille aktuelle spørsmål til Mattilsynet og VI, og til å kommentere forslaget både muntlig og skriftlig. De har også blitt gitt forlenget frist for å gi innspill. At Bolaks blir særlig berørt av reguleringen er riktig. Utbruddet av ILA er i Bolaks anlegg, og de har andre anlegg i området som blir berørt av tiltakene. Det må være påregnelig at utbrudd av sykdom på dyr i produksjonsanlegg innebærer kostnader og begrensninger. Hvorfor Mattilsynet mener de foreslåtte tiltak er forholdsmessige vil bli kommentert i det følgende. 3. Kommentarer til enkeltbestemmelser Til forskriftens 2 om virkeområde: Forslaget til kontrollområde som ble sendt fra Mattilsynet i forkant av høringsmøtet innebar at store deler av Bjørnefjorden ville bli omfattet av kontrollområdet. Bekjempelsessonen i opprinnelig forslag omfattet i tillegg til Nystølvågen, Skiftesneset N som er den lokaliteten som ligger nærmest. Høringsinnspill, diskusjoner i høringsmøtet og nærmere vurderinger fra Mattilsynet bl.a. etter samråd med kunnskapsstøtte førte til at forslaget til utbredelse av overvåkingssonen som ble sendt på en høringsrunde dekket mindre områder enn opprinnelig. For nærmere kommentarer til innholdet og begrunnelser for forslaget til virkeområdet slik det ble sendt på høring, se høringsbrevet. Høringsinstansenes syn. Flere av høringsinstansene støtter det opprinnelige forslaget til utbredelse av kontrollområde fordi en spredning av sykdommen ville medføre store konsekvenser for andre anlegg i Bjørnefjorden. AS Bolaks mener at bekjempelsessonen er for stor, og Alsaker Fjordbruk ber Mattilsynet unnta området rundt lokalitetene Ystadneset og Onarøy fra overvåkingssonen. Alsaker mener at spredningsfaren til disse anleggene er minimal og at det derfor ikke er riktig å la overvåkingssonen omfatte lokalitene. Enkelte av anleggene i opprinnelig foreslått overvåkingssone har i dag ILA-fri status og vil miste den dersom de omfattes av overvåkingssonen. Bolaks mener at lokaliteten Skiftesneset N, som ligger ca. 4,7 km fra Nystølvågen, ikke trenger å inkluderes i bekjempelsessonen. Det vises til at lokaliteten ikke var inkludert i en tilsvarende sone opprettet ved utbrudd i 2004, og at det gikk fint den gangen. Mattilsynet har innhentet faglige råd fra forvaltningsstøtteinstitusjonene våre Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet (VI). Forslaget til kontrollområde er basert på faglig råd fra VI som er laget bl.a. med støtte i strømmodelleringer utført av HI. Strømmodelleringen for spredningsrisiko fra Nystølvågen har ikke utgangspunkt i lakseluscopepoditter slik Bolaks hevder, men derimot en passiv tracer-konsentrasjon. Modelleringen viser at strømretningen på vannet som kommer ut fra Lygrepollen er mot lokaliteten Skiftesneset N. Modelleringen indikerer, i likhet med det Bolaks hevder, at det er en begrenset vannutskiftning gjennom Grunnasundet. Det medfører at det sannsynligvis vil ta relativt lang tid før vannet fra Lygrepollen kommer ut gjennom Grunnasundet, kanskje opp til en uke. Det er mye usikkerhet rundt overlevelsestiden til ILA-viruset i vann. Den er blant annet avhengig av om det er organisk materiale i vannet og vanntemperatur. Viruset kan overleve i 14 dager ved lave temperaturer. 3

4 Nyere erfaring og forskning indikerer at ILA spres lenger i vann enn 5 km. VI har derfor vært klare i sine råd på at bekjempelsessonen skal omfatte Skiftesneset N. I tillegg opplyses det fra Bolaks at det er mye rømt oppdrettsfisk ved Nystølvågen, noe som gjør smittefaren større. Fisken på Skiftesneset N er planlagt utslaktet i løpet av desember Deretter må hele bekjempelsesområdet brakklegges samtidig i to måneder. Mattilsynet kan ikke se at dette vil medføre store ekstrakostnader for Bolaks. For at Bolaks skal få tilbake fristatus for ILA i sjøanlegget i Nystølvågen må anlegget overvåkes i to år etter at bekjempelsessonen er opphevet uten funn av ILA. Det er et krav i EØS-regelverket at grensen for bekjempelsessonen minst må være fem kilometer fra lokaliteten med utbrudd. Det betyr at det er sterke helsefaglige grunner for å innlemme Skiftesneset N i sonen, og at det er en forutsetning dersom Bolaks skal oppnå å få tilbake ILA-fri status. Mattilsynet mener at det ikke er et relevant argument å ta hensyn til hvilken utstrekning bekjempelsessonen hadde under utbruddet i Hvert enkelt utbrudd må håndteres individuelt ut fra oppdatert vitenskapelig kunnskap og de epidemiologiske undersøkelsene Mattilsynet gjennomfører. I dette tilfellet mener vi det ikke er grunnlag for å gjøre bekjempelsessonen mindre. Bolaks har opplyst at de ønsker å benytte samme utstyr til termisk avlusning på Skiftesneset N som på resten av lokalitetene Bolaks eier. Dette illustrerer at det også er en smitterisiko forbundet med eierstruktur og deling av utstyr og personell.. Mattilsynet mener at det er svært viktig å minimere denne smitterisikoen ved å innlemme Skiftesneset N i bekjempelsessonen. De ekstra kostnadene den foreslåtte bekjempelsessonen vil medføre for Bolaks, vil for det meste være knyttet til ekstra smittehygieniske tiltak ved avlusing og ved slakting av fisk. Sammenlignet med hvilke kostnader som kan påføres næringen totalt dersom ILA blir spredd i Midt-Hordaland, vurderer Mattilsynet kostnaden til å være akseptabel. Forslaget om bekjempelsessone som inkluderer Skiftesneset N opprettholdes derfor. Mattilsynet er enig med Alsaker Fjordbruk i at smittefaren horisontalt gjennom sjøvann fra Nystølvågen til Onarøy og Ystadneset er liten. De strenge tiltakene som iverksettes i bekjempelsessonen vil begrense faren for spredning ved transport slik at det ikke er nødvendig å innlemme lokalitetene Onarøy og Ystadneset i overvåkingssonen. Konklusjon bekjempelsessonen: Ut fra en risikovurdering mener Mattilsynet at det er nødvendig å opprettholde bekjempelsessonen som foreslått. Det er ikke uforholdsmessig inngripende overfor Bolaks at Skiftesneset N underlegges de smittebegrensende tiltak som inkludering i bekjempelsessonen utgjør. Dette er et nødvendig tiltak for å hindre at sykdommen sprer seg til nye områder. Konklusjon overvåkingssonen: Mattilsynet har etter gjennomgang av potensialet for smittespredning konkludert med at lokalitetene sør for Lukksundet ikke inngår i overvåkingssonen. Kommentarer til øvrige deler av forskriften i høringsmøtet: Lerøy spilte inn at forskriften bør klargjøres på om tiltakene gjelder for settefiskanlegg. Mattilsynet viser til klargjøring i forskriftens 2 annet ledd der omfanget begrenses til anlegg i sjø og landanlegg som bruker udesinfisert sjøvann. 4

5 Tombre spilte inn at det bør klargjøres hvilke krav som gjelder for rensefisk. Mattilsynet har presisert dette i forskriftens 4. FoMAS spilte inn at det bør være et punkt i forskriften om behandling av utstyr som brukes mellom lokaliteter ved f.eks. lusebehandling. Mattilsynet: se bestemmelser i forskriftens 9. Bolaks har via advokat kommentert og ønsker endring for en rekke av bestemmelsene i foreslåtte forskrift. Generelle merknader til Bolaks høringsinnspill Flere av høringsinnspillene fra Bolaks via advokat tar opp spørsmål som omhandler hvordan virksomheten skal forholde seg for å håndtere utbruddet. Mattilsynet håper at spørsmålene ikke vitner om manglende forståelse for sentrale regelverkskrav som virksomheten har plikt til å følge. Dette gjelder både forebyggende tiltak og krisehåndtering ved utbrudd. Tiltakene som er beskrevet i Bolaks beredskapsplan skal være mulig å gjennomføre i praksis, og de ansatte i virksomheten skal ha kjennskap til innholdet og hva det innebærer. Virksomheten har selv ansvaret for at de har reelle og realistiske avtaler med brønnbåter og slakterier ved sanitetsslakting. Det skal være laget interne prosedyrer for smittehygieniske og dyrevelferdsmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre, og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød, herunder opptak, behandling, transport, maksimum oppholdstid for fisk i rørsystemer ved systemsvikt, slakting og destruksjon av syke og døde akvakulturdyr. I de tilfeller der virksomhetene i sonen viser at de ikke selv har et godt nok internkontrollsystem, blir tiltakene i bekjempelsessonen ekstra viktige. Matlovens 19 annet ledd pålegger dyreholder klare plikter dersom grunn til mistanke om sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser oppstår i et anlegg. Enhver dyreholder må være kjent med hva det ligger i denne plikten og hva som må til for at den utløses. Dette er en bestemmelse som anses som svært viktig for å unngå at smitte spres. Oppdrettsanlegget skal ha den nødvendige kunnskap for å sikre at fisk med grunn til mistanke ikke flyttes ut av anlegget. Her vil det være viktig med en føre-var-tilnærming. Dersom anlegget er i tvil, tilkalles helsetjeneste. Til 4 annet ledd: Akvatiske dyr skal ikke tas ut av eller inn i akvakulturanlegg i bekjempelsessonen uten tillatelse fra Mattilsynet. Forbudet gjelder også føring av akvakulturdyr til slakteri eller tilvirkingsanlegg og flytting av dyr mellom anlegg i området. Det bes om at det klargjøres om: a) Forbudet kan fravikes ved søknad til Mattilsynet b) Bestemmelser om søknadsbehandling (herunder hvor lang tid i forveien berørte parter må sende søknad til Mattilsynet for å få samtykke til å frakte fisken til slakt, og endringer om slakteplan eksempelvis på grunn av vær og vind). c) Hvor ofte man må søke samtykke fra forbudet i forhold til leppefisk og rognkjeks som ledd i selskapenes lusebekjempelse. Mattilsynets vurderinger: Formuleringen «uten tillatelse fra Mattilsynet» innebærer at forbudet kan fravikes ved søknad. Imidlertid vil vi gjøre Bolaks oppmerksom på at utbrudd av ILA i et ILA-fritt segment er alvorlig og krever strenge tiltak for å begrense smittespredning og for å legge forholdene til rette for å få tilbake fristatusen. 5

6 Det er ikke hensiktsmessig å fastsette krav til tilsynet om saksbehandlingstid. Alle tiltak i en bekjempelsessone som kan ha betydning for smitte må utredes tilstrekkelig grundig for å sikre at det ikke medfører uforholdsmessig fare for spredning av ILA-virus. Det viktigste for næringsaktørene i en smittesituasjon er å sikre at transport og slakting skjer på en smittehygienisk forsvarlig måte, slik at ILA-smitte ikke spres. De strenge kravene i forskriften skal følges så langt som mulig. Slakting av fisk må kunne planlegges og søkes om god tid i forveien, dette er ikke noe som kommer uventet på. Dersom en akutt situasjon skulle oppstå der det av smittemessige eller dyrevelferdsmessige hensyn er viktig å få slaktet fisken raskt og utenfor oppsatt slakteplan, vil Mattilsynet kunne prioritere rask søknadsbehandling. Ellers forventer vi at Bolaks, i likhet med andre aktører, planlegger sin virksomhet i samsvar med krav i regelverket og søker i god tid dersom de er avhengig av aksept fra myndighetene. Mattilsynet ønsker ikke å forby bruk av rensefisk på lokalitetene i bekjempelsessonen. Artene som brukes som rensefisk er ikke mottakelig for ILA, men kan opptre som vektor. Vi vil derfor tillate at rensefisk bringes inn i bekjempelsessonen, men ikke at rensefisken tas ut fra bekjempelsessonen. Unntak kan gjøres hvis de blir med i slaktetransport og blir avlivet på forsvarlig vis. Dersom Bolaks legger frem plan som viser at levering av rensefisk kan skje på en smittehygienisk forsvarlig måte, kan Mattilsynet gi tillatelse til den type transport. I en slik situasjon vil det ikke være nødvendig å søke på nytt for hver leveranse så lenge planen blir overholdt. Mattilsynet vil kontrollere om planene overholdes i praksis. Mattilsynet endrer bestemmelsen slik at det er tillatt å bringe inn og sette ut rensefisk i akvakulturanlegg i bekjempelsessonen. Til 5 første ledd: Adgang til akvakulturanlegg med grunn til mistanke eller påvisning av ILA er forbudt uten tillatelse fra Mattilsynet. Personell som arbeider ved anlegg med grunn til mistanke eller påvisning av ILA må ha tillatelse fra Mattilsynet for å besøke andre anlegg. Besøkende plikter å la sin person og medbrakte gjenstander desinfiseres ved avreise fra anlegg med grunn til mistanke eller påvisning av ILA. Bolaks ber om at det inntas bestemmelser om søknadsbehandlingen om forbudet i første punktum. Det bør fremgå om selskapene skal: a) søke MT ved hvert besøk på anlegg av eksternt personell b) hvorvidt grupper av personell akkrediteres gjennom èn søknad eller om det bør inntas unntak for fiskehelsepersonell eller for andre myndigheter (fiskeridirektoratet) og eksternt og internt personell som utfører nødvendig vedlikehold, skadeutbedring eller årskontroller. Det bør inntas bestemmelser om saksbehandlingstid (eksempelvis en uke) for behandling av søknader etter første punktum. Det følger av 19 i matloven at «Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom.» Bolaks er forpliktet til å iverksette de tiltak som er nødvendige for å hindre videre smitte av ILA mht. eventuell adgangskontroll. Slike tiltak vil være en naturlig del av beredskapsplanen som virksomheten er pålagt å ha i henhold til 7 i akvakulturdriftsforskriften. Slik Mattilsynet ser det vil det være hensiktsmessig å føre register over besøk på anlegget og gi informasjon om smittestatus til alle besøkende som kan komme i kontakt med fisk og utstyr/materiale som kan overføre smitte så lenge bekjempelsessonen består. 6

7 Mattilsynet stryker dette leddet fordi virksomhetens internkontrollsystem skal ta høyde for tiltak som hindrer spredning av smitte. 5 tredje ledd: Akvakulturanlegg med påvist ILA i bekjempelsessonen skal slakte eller destruere alle dyr i anlegget innen en fastsatt frist. Bolaks mener begrepet påvist bør presiseres slik at det defineres i tråd med forskrift 17. juni 2008 nr Utrykket «påvist» er ikke definert i forskriften Bolaks nevner. Dersom ILA er påvist i et anlegg vil anlegget ikke være i tvil om det. Mattilsynets beredskapsplan for ILA forklares hva som må til for at det skal være riktig å si at ILA er påvist, se punkt 5.1: «For at diagnosen skal kunne bekreftes ved første gangs påvisning i et anlegg skal laboratoriediagnosen infeksiøs lakseanemi være stilt eller bekreftet av nasjonalt referanselaboratorium for ILA med utgangspunkt i følgende kriterier: Påvisning av patologiske og histopatologiske forandringer som beskrevet for ILA, og påvisning av ILA-virus hos samme individ ved immunhistokjemi og real-time RT-PCR.» Mattilsynet orienterer anlegg dersom påvisning skjer. Mattilsynet mener det ikke er behov for definisjon av begrepet i forskriften. Til 5 fjerde ledd: Det er ikke tillatt å transportere rensefisk ut av bekjempelsessonen. Etter at et anlegg er tømt for fisk skal det rengjøres og desinfiseres. Anlegget kan ikke tas i bruk før Mattilsynet har godkjent og attestert utført vask og desinfeksjon. Lokaliteter med påvist ILA skal deretter brakklegges i minst tre måneder, med mindre Mattilsynet fastsetter annen brakleggingstid for anlegget. Alle akvakulturanlegg i sjø i bekjempelsessonen brakklegges samtidig i to måneder. Bolaks mener det må utarbeides en sjekkliste/retningslinjer slik at selskapene kjenner til på forhånd hva som anses som godkjent vask og desinfeksjon. Mattilsynets vurderinger: Bolaks plikter å gjøre vurderinger av hva som tilstrekkelig desinfeksjon i sin beredskapsplan. Mattilsynet kan gi tilslutning til en plan som Bolaks presenterer for hvordan vask og desinfeksjon skal foregå, og vil ved tilsyn kontrollere at det faktisk er utført på den måten som er planlagt og presentert. Det er viktig å presisere at det ikke er Mattilsynet som skal gjøre risikovurderinger og lage planer for Bolaks. Bolaks plikter selv å ta ansvar for å ha tilfredsstillende rutiner, jf. krav i akvakulturdriftsforskriften 7. Mattilsynet skal kontrollere at planene er tilstrekkelige, og at de blir gjennomført i praksis. Fjerde ledd om rengjøring og desinfeksjon opprettholdes slik det er hørt. Rensefisk reguleres i 4. Til 6 tredje ledd: Benyttes notvaskeri som ligger utenfor bekjempelsessonen skal det meldes fra til Mattilsynet minst to virkedager før nøter transporteres ut av bekjempelsessonen. Transport 7

8 av nøter til notvaskeri fra anlegg i bekjempelsessonen skal foregå i en lukket transport og langs en transportrute som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Bolaks spør om melding innebærer at man ikke trenger å avvente tilbakemelding fra Mattilsynet. Bolaks ønsker videre at det inntas bestemmelser om saksbehandlingstid for godkjenning eksempelvis to til fire dager og at samtykke anses gitt dersom saksbehandlingen overstiger fire virkedager. Mattilsynets vurderinger: Melding betyr at en ikke behøver å avvente tilbakemelding fra Mattilsynet. Imidlertid vil Mattilsynet kunne gripe inn dersom vi vurderer det slik at meldingen innebærer en smittehygienisk uforsvarlig ordning. Saksbehandling følger vanlig saksbehandlingstid. Mattilsynet forventer at Bolaks er i stand til å forutsi når de har tømt et anlegg og har behov for å få vasket nøter, og ser ingen grunn til at dette skal måtte hastebehandles og prioriteres foran andre typer saker på fiskehelseområdet. Tredje ledd opprettholdes slik det er hørt. Til 6 fjerde og femte ledd: Ved rengjøring og desinfeksjon av nøter fra anlegg innenfor bekjempelsessonen, skal alt avløpsvann samles opp og filtreres og desinfiseres før utslipp. Nøter fra bekjempelsessonen skal holdes atskilt fra nøter fra andre anlegg. Notvaskeri som skal vaske nøter fra bekjempelsessonen må daglig føre skriftlige registreringer av gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene skal være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Bolaks mener ansvarssubjekt for påbudene bør klarlegges. Mattilsynets vurderinger: Mattilsynet mener at dette er klarlagt i og med at notvaskerier er tatt med i forskriftens virkeområde. Det vil si at de har en selvstendig plikt til å overholde bestemmelser i forskriften som angår deres virksomhet. Fjerde og femte ledd opprettholdes slik det er hørt. Til 7 tredje ledd: Fisk fra lokalitet innenfor bekjempelsessonen tillates ikke plassert i slaktemerd ved mottak på slakteriet. Mattilsynet kan unntaksvis gi tillatelse til slik plassering. Bolaks mener det bør avklares om første punktum gjelder uavhengig av om ILA er påvist eller ikke. Mattilsynets vurderinger: Det fremgår av ordlyden at det gjelder all fisk fra bekjempelsessonen, uavhengig av påvisning av ILA. Tredje ledd opprettholdes slik det er hørt. Til 7 fjerde ledd: 8

9 Slakteri som slakter fisk fra lokalitet med påvist eller grunn til mistanke om ILA tillates ikke å oppbevare fisk fra andre lokaliteter i slaktemerd eller slakte fisk fra andre lokaliteter samtidig. Bolaks mener begrepet grunn til mistanke bør klarlegges (påvisning av virus og sykdomstegn forenlig med ILA). For slakteriene vil bestemmelsen neppe være gjennomførbar. Det bør innhentes særlig uttalelser fra slakteriene på praktisk gjennomførbare alternativer. Mattilsynets vurderinger: «Grunn til mistanke» er et sentralt begrep som en dyreholder må sikre seg innsikt i, jf. krav i matlovens 19. Ved tvil i en gitt situasjon bør helsetjeneste tilkalles. For ILA er begrepet gitt en definisjon i Mattilsynets beredskapsplan for ILA, punkt 4.3: «Forekomst av minst ett av følgende kriterier kan gi grunn til mistanke som igjen kan føre til båndleggingsvedtak: a) Obduksjonsfunn eller histopatologiske funn som tyder på ILA med eller uten kliniske funn, eller b) Påvisning av ILA-virus ved hjelp av immunhistokjemi (IHC), RT-PCR eller virusdyrking, eller c) Overføring av levende laksefisk når det gjelder grunn til å mistenke ILA i fisken ved tidspunkt for overføring, eller d) Der undersøkelser avdekker andre epidemiologiske forbindelser til ILA-mistenkte anlegg eller anlegg der ILA er påvist.» Slakterier er generelt pliktig til å innrette sin drift slik at de ikke sprer smitte, jf. forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr. Bestemmelsene som foreslås er vanlig regulering ved ILAutbrudd. Fjerde ledd opprettholdes slik det er hørt. Til 7 femte ledd: Transportvannet fra anlegg med påvist eller grunn til mistanke om ILA skal pumpes tilbake i brønnbåten eller behandles på annen måte som hindrer spredning av smitte. Femte ledd er ikke kommentert fra høringsinstansene. Mattilsynet ser imidlertid at formuleringen er upresis og finner derfor grunn til å føye til og desinfiseres før det slippes ut om transportvannet. Til 7 sjette ledd: Etter at det er slaktet fisk fra akvakulturanlegg med påvist eller grunn til mistanke om forekomst av ILA, skal slakteriet rengjøres og desinfiseres før det igjen kan slaktes annen fisk ved slakteriet. Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger, skal godkjenne og attestere utført vask og desinfeksjon. Bolaks ønsker avklart om det er mistanke bare med utgangspunkt i at en lokalitet er definert inne i en bekjempelsessone og uavhengig om det er funnet ILA virus eller ikke? 9

10 Mattilsynets vurderinger: Svaret er nei. Anlegg defineres ikke til å ha mistanke om ILA kun ved å være innenfor sonen. Naboanlegg er omfattet av sonen fordi de er lokalisert så nær det infiserte anlegget at det er økt fare for at de kan få sykdommen. Sjette ledd opprettholdes slik det er hørt. 7 syvende ledd: Ferdig slaktet fisk fra anlegg med påvist eller grunn til mistanke om ILA tillates ikke ført ut av slakteriet til tilvirkning uten at det er meldt fra til Mattilsynet i distriktet der slakteriet ligger, om tilvirkingsanlegg som er aktuelle for mottak minst to virkedager før overføring. Bestemmelsen er uklar. Det følger av ordlyden i bestemmelsen at: Mattilsynet skal ha melding om at fisk som har fått påvist ILA eller der det er mistanke om ILA skal sendes til tilvirkingsanlegg. Dette skal meldes til den avdelingen i Mattilsynet der slakteriet ligger. Meldingen skal inneholde oversikt over hvilke tilvirkingsanlegg som er aktuelle for å motta fisken. Meldingen skal være Mattilsynet i hende minst to virkedager før fisken sendes til tilvirkingsanlegget. Fisk fra lokalitet med påvist eller grunn til mistanke om ILA tillates kun overført til tilvirkingsanlegg med godkjent avløps- og avfallshåndtering. Tilvirkingsanlegget og Mattilsynet i mottakerdistriktet, skal ha mottatt melding om fiskens opphav før den ferdige slaktede fisken tillates tatt ut og overført til tilvirkingsanlegget. Begrepet grunn til mistanke bør klarlegges, jf. ovenfor. Det legges til grunn at det ikke foreligger grunn til mistanke utelukkende fordi det er tale om fisk fra bekjempelsessonen; det må foreligge konkrete faglige holdepunkter for slik mistanke som må verifiseres gjennom prøvetaking. Det bør inntas bestemmelser om at eventuell mistanke om ILA må verifiseres eller avkreftes så snart mulig og uten unødig opphold. For øvrig bør det tas med i vurderingen at bestemmelsen innebærer store ekstrakostnader og driftsmessige problemer, som i alle fall må forutsette at det for Bolaks sitt vedkommende er påvist ILA på lokalitet Brevik. For AS Bolaks innebærer bestemmelsen økte kostnader eksempelvis; *landlevering (ikke ventemerd) betyr økte kostnader (brønnbåt priser 5000 kr pr time* 275 timer mot normalt 100 timer for lokalitet Breivik) *Påbudene hemmer slakteriet ved at de ikke kan ha fisk fra andre lokaliteter samtidig, som igjen vil bli en kostnad som veltes over på oppdrettsselskapene. *Kostnader og ekstraarbeid med behandling av brønnbåt/transportvann. Slakteri skal rengjøres, desinfiseres og godkjennes av MT før ny fisk inn til slakteri innebærer økte kostnader. Begrepet grunn til mistanke er kommentert over. Mattilsynet har interne instrukser som følges i forbindelse med verifisering og avkreftelse, jf. gjeldende beredskapsplaner. Smittsom, listeført sykdom og mistanke om smittsom listeført sykdom medfører ekstra kostnader for de virksomhetene som får det. Dette må være påregnelig for selskap som 10

11 driver med oppdrett av levende dyr. De samfunnsmessige kostnadene ved en eventuell spredning av ILA-smitte i det mest oppdrettsintensive området i landet med flere ILA-frie områder, kan bli svært høye. Mattilsynet mener at tiltakene som foreslås er nødvendige og forholdsmessige. Syvende ledd opprettholdes slik det er hørt. Til 8 første ledd: Det er ikke tillatt å transportere fisk til utsett gjennom bekjempelsessonen. Det bør presiseres at det er anledning til å føre stamfisk med lukkede ventiler levert til land. Bolaks har behov for å transportere stamfisk gjennom bekjempelsessonen for utsett på land. Forbudet kun gjelder for utsett til sjø. 8 første ledd presiseres til at det kun gjelder fisk til utsett i sjø. Til 8 fjerde ledd: Brønnbåt som transporterer akvatiske dyr fra akvakulturanlegg med grunn til mistanke eller påvist ILA skal ikke ta andre transportoppdrag uten at det foreligger tillatelse fra Mattilsynet. Bolaks oppfatter at Bolaks ikke skal føre tilsyn eller ha ansvar for at Brønnbåtselskap overholder forbudet/påbudet. Alle virksomheter og personer som omfattes av forskriften har en selvstendig plikt til å rette seg etter de bestemmelsene som angår dem. Bolaks hverken kan eller skal føre tilsyn med andre virksomheter. Mattilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften blir overholdt. Imidlertid forventer vi at Bolaks gjør selvstendige risikovurderinger og setter nødvendige krav til sine tjenesteleverandører som en del av sitt internkontrollsystem. Fjerde ledd opprettholdes slik det er hørt. Til 8 åttende ledd: Transport og levering av fôr til anlegg i bekjempelsessonen skal skje etter Mattilsynets anvisning. Ansvarssubjekt må klarlegges og det bør inntas bestemmelser om søknadsbehandling, herunder hvem som søker og som er adressat for anvisningen som nevnt. Bolaks bes ta kontakt med Mattilsynet for å sikre seg hensiktsmessig håndtering. Åttende opprettholdes slik det er hørt. 11

12 Til 8 niende ledd: Det er forbudt for båter og andre transportmidler å ta inn transport-/ballastvann eller lignende i bekjempelsessonen. Det bør klarlegges om dette gjelder levering til slakt og eventuelt klarlegges om dette kan fravikes ved søknadsbehandling. Dette er et generelt forbud uavhengig av formålet med transporten og forbudet er viktig for å unngå å spre smitte. Transportvann når fisk sendes til slakt er regulert i 7. Bestemmelsen opprettholdes slik den ble hørt. Til 9 første ledd: Brønnbåter og servicebåter som har vært brukt i endemisk sone, skal være forsvarlig rengjort og desinfisert, og ha gjennomgått en karantenetid på to dager eller slippsetting før de forlater endemisk sone. Bolaks: Bestemmelsen bør tas ut pga. konsekvensene, jf. nedenfor: Begrepet endemisk sone må i alle fall defineres og klarlegges, eksempelvis ved særskilt markering på kartvedlegg. Bestemmelsen ( endemisk sone ) må uansett forbeholdes anlegg der det er påvist ILA. Bestemmelsen medfører store ekstrakostnader og uoverstigelige driftsulemper for aktørene. Eksempelvis vil bestemmelsen for Bolaks sitt vedkommende (karantenetid eller slipsetting) innebære at Bolaks vanskelig kan benytte seg av Thermolicer (spesialutstyrt flåte for pålagt lusebekjempelse) og/ eller brønnbåt til avlusing. Dette kan få dramatiske følger dersom leppefisk ikke er tilgjengelig eller ikke fungerer, med overskridelse av lusegrensene. Thermolicer vil bli underlagt grundige prosedyrer for vask og desinfisering. Med endemisk sone er her ment bekjempelsessonen. Bestemmelsen er svært viktig for å hindre spredning av smitte. Vi er klar over at det vil kunne medføre store ekstrakostnader og driftsulemper for virksomheten. Dette vil alltid være en konsekvens ved utbrudd av en sykdom i et område. At anleggene i området har søkt om og fått fristatus for ILA medfører et ekstra ansvar om å forebygge sykdommen, men også å iverksette strenge tiltak dersom man ønsker å gjenoppta fristatusen. Dette bør ikke komme som noen overraskelse på virksomheten. 9 første ledd opprettholdes slik det er hørt, bortsett fra at endemisk sone erstattes med bekjempelsessone. Til 9 annet ledd: Rengjøring og desinfeksjon skal være inspisert og attestert av autorisert dyrehelsepersonell. Tilsvarende skal det attesteres for karantene eller slipsetting. Bolaks mener at det istedenfor må innføres bestemmelser om at selskapene sender inn melding om at dette er utført, det vil ikke være praktisk gjennomførbart med attestering på stedet, hvilket vil innebære utvidet karantenetid. 12

13 God rengjøring og desinfeksjon er essensielt for å hindre smittespredning. Tiltaket er gjennomført via forskrift andre steder i landet og har vist seg fullt gjennomførbart. 9 annet ledd opprettholdes slik det er hørt. Til 9 femte ledd: Annet utstyr som har kommet i kontakt med fisk eller annet smitteførende materiale i bekjempelsessonen må rengjøres og desinfiseres før de brukes på lokaliteter utenfor bekjempelsessonen. Slik flytting skal godkjennes av Mattilsynet, og Mattilsynet kan sette vilkår til flyttingen. Det bør inntas bestemmelser om søknadsbehandling og saksbehandlingstid. Mattilsynet forventer at Bolaks er i stand til å planlegge driften sin slik at Mattilsynets saksbehandlingstider ikke vil være til hinder for dem. Innkomne søknader vil prioriteres etter viktighet på lik linje med andre søknader som Mattilsynet mottar. 9 femte ledd opprettholdes slik det er hørt. Til 11: Transportør som transporterer akvatiske dyr gjennom overvåkningssonen skal daglig føre skriftlige registreringer over gjennomførte tiltak fastsatt i denne forskrift. Registreringene må være lett tilgjengelige slik at de kan forevises Mattilsynet ved inspeksjon. Det er uklart hva slags tiltak transportører skal registrere, transportører omfatter her en vid krets som ikke vedrører Bolaks. Det er ingen slike foreslåtte tiltak i forskriften, Mattilsynet tar ut denne bestemmelsen. 11 tas ut av forskriften. Generelt høringsinnspill fra Bolaks sendt 15. juni Suspensjon av ILA-fri status i overvåkingssonen: Bolaks hevder at hverken omsetnings- og sykdomsforskriften eller relevant EØS-regelverk stadfester at ILA-frie segmenter eller lokaliteter som ligger innenfor en overvåkingssone automatisk skal få suspendert sin status som en konsekvens av sonen i seg selv. Omsetnings- og sykdomsforskriftens vedlegg 2, som er en del av forskriften, gir en oversikt over hvilken helsestatus Norge har for en rekke ulike sykdommer på akvatiske dyr for alle områder i Norge. Forskriftsvedlegget slår fast at områder, med unntak av områder som midlertidig mister sin fristatus når det fastsettes i vedtak om forebygging, begrensning og utrydding av ILA, i opplistingen som følger, er erklært som sykdomsfrie for ILA. Sykdomsfri vil si at området er i den høyeste kategori (kategori I) hva gjelder status for sykdommen. Mattilsynet går ikke nærmere inn på dette temaet i og med at Bolaks anlegg i overvåkingssonen ikke tas med i kontrollområdet som opprettes. 13

14 Ulike kaier som brukes til ulik båttrafikk: Bolaks: det bør vurderes om disse skal unntas bestemmelsene i forskriften. Nyttetrafikk gjennom Lukksundet: Bolaks: det bør avklares hvilke krav som gjelder til dette. Bruk av samme landbase til lokalitetene Lyngnes og Skiftesneset N. Det er ingen bestemmelser i forskriften som gjelder all annen båttrafikk eller aktivitet knyttet til vann. Smittefaren er først og fremst knyttet til utstyr som kommer i nær kontakt med fisk og annet biologisk materiale som kan være smittebærende, og transportvann etter transport av fisk. Matlovens 19 første ledd om aktsomhet gjelder enhver: Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom. Mattilsynet forventer at aktører som driver virksomhet knyttet opp til akvakulturnæringen vurderer risikoen ved sin virksomhet og iverksetter smitteforebyggende tiltak på eget initiativ dersom virksomheten kan innebære fare for spredning av smittsom sykdom, selv om det ikke er spesifikke forskriftskrav til det. ILA-mistanken på Nystølvågen er offentliggjort, og kontrollområdeforskriften offentliggjøres. Profesjonelle aktører knyttet til akvakulturnæringen forventes å holde seg oppdatert på sykdomssituasjonen i næringen. Det følger av forskriften at Bolaks ikke kan bruke samme landbase for lokalitet som ligger i bekjempelsessonen (Skiftesneset N) og en lokalitet som ligger i overvåkningssonen (Lyngnes). Det innebærer en uakseptabel smitterisiko. Bolaks må finne en landbase for båtene som brukes på Lyngnes. Samme krav gjelder andre oppdrettere. Dersom de tar inn båter og utstyr i bekjempelsessonen, må de følge forskriftens krav til vask, desinfeksjon og evt. karantenetid eller slippsetting når båtene og utstyret skal ut igjen, jf. forskriftens 8 og 9. 8 og 9 opprettholdes slik de er hørt. 14