Nr 3/ Medlemsblad for fylkeslagene i Akershus og Oslo

Transkript

1 Nr 3/ HUMANUS Medlemsblad for fylkeslagene i Akershus og Oslo

2 2 LEDER Strategisk blikk gir nye tiltak Som tidligere omtalt her i bladet, har det vært nedsatt et strategiutvalg i Oslo som har sett på utfordringer de neste årene. Strategirapporten er spennende lesning, og finnes på Oslos nettsider. Utvalgets innstilling er nå behandlet av styret i Oslo, og det er laget en arbeidsplan basert på forslagene fra utvalget. Denne kan også lastes ned fra våre sider. Våre medlemsundersøkelser, sist en undersøkelse fra nå i høst om hva som gjør at folk melder seg inn hos oss, viser at det i stor grad er det vi kan kalle den religionspolitiske siden som vekker engasjement. Gjeninnføring av KRLE-faget har provosert, og mange oppgir det som grunn til at de har valgt å melde seg inn i Human-Etisk Forbund. Arbeidsprogrammet legger derfor vekt på at vi vil starte aktiviteter som kan engasjere disse medlemmene. Seremoniene vil alltid være en meget viktig oppgave, og den mest ressurskrevende, men vi håper også at vi kan skape flere arenaer for ideologiske diskusjoner. Surrogati og bioteknologi er eksempelvis temaer vi ønsker å belyse. Kanskje ikke for at vi til slutt skal være for eller imot, men for å sette lyset på de etiske dilemmaer som disse spørsmålene reiser. Vi håper også å kunne arrangere åpne møter ute i bydelene for å nå et større publikum enn de som kommer på onsdagsmøtene i Humanismens Hus. Oslo fylkeslag var raskt ute etter 22. juli 2011 og laget et kurs i nettdebatt mot rasisme og udemokratiske holdninger. Dette er noe som er blitt lagt merke til, og Oslo kommune har invitert til et samarbeid om en motoffensiv rettet mot ungdom. Opp legget er i skrivende stund ikke avklart, men det er svært positivt at Human-Etisk Forbund blir sett som en ressurs i dette arbeidet. Vi har også innledet et samarbeid med DEMBRA, som er et kursopplegg for ungdomsskoler til støtte i skolens arbeid med forebygging av antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. Opplegget er utarbeidet blant annet av Det Europeiske Wergelandsenteret og HL-senteret. Vi ønsker å tilpasse dette slik at det også kan benyttes i våre konfirmasjonskurs. Er det noe av dette som virker fristende, eller har dere andre ideer ta kontakt. Vi trenger alltid nye ildsjeler! HUMANUS Ansvarlige utgivere: Fylkesstyrene i Akershus og Oslo St. Olavs gate OSLO humanus@human.no Tlf: I redaksjonen: Tone Haugen Jensen, Anne Grethe Aune, Tormod Eng, Christoffer B. Larsen (red. sekr.). Signerte artikler står for forfatterens mening. Forsidebilde: Muffins på stand under humanistisk uke. Foto: Dan-Raoul H. Miranda. Layout: JPG Trykk: Merkur-Trykk AS Opplag: Stoffrist nr : 10. januar 2014 ISSN Mette Løvvig Nordhus Styreleder, Oslo fylkeslag

3 3 INNHOLD Skoleavslutning i humanismens ånd 4 HEF-skolen 6 Etikkseminar 10 Humanistisk uke 12 Nye seremonilokaler i Bærum 16 Åpent møte i Gjerdrum 18 Humanistisk Ungdom i Asker og Bærum 19 HUs seminar om transhumanisme 20 Aktiv høst på Nedre Romerike 22 Seniorgruppen i Oslo på KulTur 23 Skeive dager 24 Humanistskolen vant over diskriminering 26 Stor aktivitet og tykt Humanus Vanligvis kommer Humanus med to utgaver om høsten og to om våren. På grunn av uforutsette hendelser utgikk nr. 3 i september, og vi kommer her med et utvidet nr. 3/4. Denne utgaven dekker derfor tiden helt fra i sommer og frem til nå. Human-Etisk Forbund i våre fylker er i ferd med å legge en aktiv høst bak seg. Ikke minst under humanistisk uke i september, hvor aktiviteten var særlig stor i lokallagene i Akershus. Vi har dekket flere av disse aktivitetene i denne utgaven. En annen ny aktivitet er HEF-skolen, et tilbud til alle medlemmer som ønsker å lære mer om hva HEF er, hva vi driver med og ikke minst: Hva man kan gjøre som HEF-medlem. Les mer om første gjennomføring av HEF-skolens trinn 2, kanskje dette kan være noe for deg eller noen du kjenner? Mange legger ned mye frivillig innsats i HEF, da er det ekstra gøy når man, som i Bærum, endelig får et løft i form av drømmelokalene for navnefest, eller, som på Nedre Romerike, er med på å åpne den nye livssynsnøytrale gravlunden. Eller når HEF-medlemmer stabler på bena gode førjulsmarkeringer i skolen, slik Gry Bøhmer har gjort i Asker. Mer om alle disse sakene på de følgende sider. Dette er bare noen smakebiter fra denne rikholdige utgaven av Humanus, se innholdsfortegnelsen til venstre. Vet du om noe vi burde skrive om i neste nummer? Deadline er 10. januar, bladet kommer i postkassene ca. 10. februar. Og: Lurer du på hva som skjer til våren? Se side 30, og nettsidene våre! I kalenderen på nettsidene våre ser du enkelt hvilke arrangementer vi har. Men allerede før jul er det solvervsmarkeringer, og det nye året starter med juletrefest på Humanismens hus. Se baksiden. Christoffer B. Larsen redaksjonssekretær Vårens aktiviteter 30 Tilbud fra Humanist forlag 32 Vi trenger flere vigslere og gravferdstalere 34 Årsmøteinnkallinger og kontaktinformasjon 35

4 4 Populær førjulsfeiring på Torstad ungdomsskole i humanismens ånd På Torstad ungdomsskole i Asker får elevene valget mellom to ulike førjulsaktiviteter: De kan velge å delta på skolegudstjeneste, eller de kan arrangere julefeiring for barnehagebarn og eldre i humanistisk ånd. Den humanistiske varianten har blitt en kjempesuksess og er svært populært blant elevene, forteller lærer (og vigsler for HEF) Gry Bøhmer. Tekst og foto: Annilken Fleisje Gry Bøhmer sammen med sønnen Hans Christian (snart 3), som går i Holmen og Landøya barnehage og deltar på førjulsfeiring på Torstad ungdomsskole.

5 5 Sang, eventyr og pepperkaker Vi har en tradisjon i Norge for å feire jul. Hva kan vi gjøre ut av det, vi som ikke er kristne? Jo, vi kan være gode og snille mot andre, begynner Bøhmer. Og nettopp dét ønsket hun at elevene på Torstad ungdomsskole skulle få muligheten til. I fjor presenterte hun, i samarbeid med skolens ledelse, en ny variant av førjulsfeiringen for elevene. Hun forteller: Vi inviterte Landøya og Holmen barnehage, som ligger like ved, og lagde et opplegg med dem. Elevene fikk i oppgave å underholde barna. De ryddet klasserommene og dempet belysningen, pyntet med røde duker, puter og stearinlys, og delte ut pepperkaker. Og så hadde elevene forberedt seg på å lese juleeventyr for barna, og sang julesanger med dem uten kristent innhold. Både barn og ansatte i barnehagen var strålende fornøyd med ordningen, og ser fram til årets førjulsfeiring på ungdomsskolen. Ryktene om det vellykkede opplegget har nådd flere andre barnehager, som har kontaktet skolen i håp om å få bli med på ordningen. Bøhmer er derfor i full gang med å videreutvikle fjorårets opplegg, og tilby flere aktiviteter for barna, som ansiktsmaling og annen moro. Vi skal i hvert fall avslutte med å gå rundt juletreet! I tillegg stelte noen av elevene i stand førjulsfeiring for eldre på Torstadtunet omsorgssenter i fjor, med sang, eventyr og samtaler til stor glede for beboerne. På Torstadtunet syntes de det var kjempepositivt, og vil ha samme opplegg i år også, sier Bøhmer. Elevene skal få tilbud om et opplegg de husker Ordningen har fått stor oppslutning blant elevene. I fjor valgte nesten 90 av skolens nærmere 400 elever å delta. Ettersom tilbakemeldingene fra elevene var overveldende positive, forventer Bøhmer at bortimot halvparten av elevene nå vil velge dette alternativet framfor skolegudstjeneste. Elevene syntes det var knallbra i fjor, og sa de ville være med i år også, for det var jo så moro! Men det er ikke meningen at det først og fremst skal være moro. Og det er ikke meningen at vi skal holde elevene borte fra kirka dette skal ikke være noe trekkplaster. Men det er ålreit at de sitter igjen med en god følelse av å ha gjort noe for andre. Bøhmer håper at andre skoler vil følge deres eksempel, og tilby et likeverdig alternativ til den omstridte tradisjonen med skolegudstjeneste. Tidligere har Torstad ungdomsskole kun tilbudt filmvisning for de elevene som av ulike grunner ikke har ønsket å delta på gudstjeneste. Dette er ikke et fullgodt alternativ, mener Bøhmer. Det har vært mest for de elevene som tenker at «jeg gidder i hvert fall ikke å gå i kirka» uten at de tar stilling til det. Men jeg tror det er veldig mange som er reflekterte, som ønsker å gjøre noe annet på bakgrunn av livssyn eller noe prinsipielt. Da skal de få tilbud om et opplegg som de husker. Og det gjorde de i fjor. Humanisme i praksis Bøhmer mener at «godhetens tjeneste», som hun kaller ordningen inspirert av NRKs juleserie med samme navn er en utmerket måte å formidle det humanistiske budskapet på. De ser at det har en betydning hva vi gjør her og nå, sier hun og fortsetter: Filosofering med ungdommer behøver ikke nødvendigvis gjøres ved å sitte ned. Kanskje fungerer det bedre å gjøre noe praktisk. Det er helt rørende å se de store guttene i 10. klasse gå og leie på de små barna, og dra i gang julesanger med dem. De får en helt annen tankeprosess rundt dette med godhet da. Bøhmer avslutter: Elevene ser at det går an å gjøre så lite for noen, og likevel så mye. De små vokser på det, og de store vokser på det. Humanisme i praksis, kan du kalle det.

6 6 HEF-skolen I FAGLIG UTBYTTE OG GOD STEMNING november var både nye og erfarne medlemmer av Human-Etisk Forbund samlet for å delta på HEF-skolen. I løpet av en helg lærte deltakere om organisasjonen, det humanistiske livssynet, og hvordan de kan engasjere seg i forbundet. Og engasjerte ble de. Tekst og foto: Anniken Fleisje

7 7 Helga november ble HEF-skolen trinn 2 arrangert for første gang. Seminaret, som ble avholdt på Thon Hotel Vettre i Asker, var et tilbud til alle medlemmer i Human-Etisk Forbund (HEF) med ønske om å engasjere seg og øke sin kunnskap om organisasjonen. I løpet av helga fikk deltakere innføring i en rekke organisasjonsrelevante temaer. Kurset er andre trinn i den skoleringsmodellen HEF holder på å stable på beina.

8 8 Mennesket er sin egen redningsmann og frelser Seminaret åpnet med en økt om det humanistiske livssynet, ledet av Lars- Petter Helgestad, rådgiver ved ideologiog livssynsavdelingen i HEF. Helge stad loset deltakerne gjennom en øvelse for å øke bevisstheten omkring hva det vil si å være humanist. Hver enkelt fikk utdelt en omfattende liste over ord og uttrykk som ofte knyttes til humanisme: Menneskerettigheter, dogmefri, kritisk tenkning, kreativitet, tankefrihet og så videre. Kursdeltakerne ble så bedt om å velge ut de begrepene de selv forbandt med humanisme, før de skulle legge fram sine utvalgte ord for sidemannen. Deretter ga Helgestad en innføring i humanisme, blant annet med utgangspunkt i det norske humanistmanifestet HEFs hovedstyre vedtok i Manifestet er en formulering av det humanistiske livssynet, tilpasset norske forhold. Helgestad forklarte at man vanligvis deler inn livssyn i tre hovedområder. Det første er virkelighetsoppfatning, som omhandler hva man tenker om livet, og hvordan man tilegner seg kunnskap om verden. Det andre området er menneskesyn, som dreier seg om hvordan mennesket hører inn i tilværelsen, og hva som er meningen med menneskelivet. Det tredje er etikk, altså hva som er rett og galt. Hva slags virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk karakteriserer så humanismen? Når det gjelder menneskesyn, har vi jo menneskerettighetserklæringen, sa Helgestad, og gjenga erklæringens artikkel 1: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og men - neskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Human-Etisk Forbund viser ofte til dette som en elegant formulering av vårt menneskesyn. Det finnes ingen eksplisitt mening med menneskets tilværelse. Den må vi skape selv. Vi kan gå de veiene vi selv vil, innenfor det samfunnet tillater. Dette henger sammen med vår virkelighetsforståelse. Vi har en naturalistisk virkelighetsforståelse vi legger til grunn det vi kan sanse, og observerer det som rører seg i naturen rundt oss. Vi møter påstander med skeptisk undersøkelse, og avviser overnaturlighet. Når det gjelder etikk, kommer vi ikke utenom selvstendige vurderinger av moralske utfordringer, fortsatte Helgestad. Det humanistiske livssynet tildeler mennesket intet mindre enn den oppgave å være sin egen redningsmann og frelser. Vi må bruke samvittigheten og de andre evnene vi har. Det er veldig lite som er hugget i sten, og vi må være åpne for å utvikle våre etiske standpunkter, og å tenke nytt. Dette står i motsetning til livssyn som er mer fastlåst i den forestillingen som var gjeldende da livssynet ble til. Sosiale aktiviteter for å praktisere humanismen Medlem i aktivitetsutvalget i Oslo, Mari-Marthe Apenæs, stod for et av de andre innslagene under helgas seminar. Hun underrettet om sosiale arrangementer i organisasjonen, og forklarte hvordan man kan gå fram hvis man har en idé til en aktivitet man ønsker å prøve ut i HEF. Aktivitetsutvalget har ansvaret for en del sosiale aktivitetene utover seremoniene, begynte Apenæs. Og hvorfor driver vi med denne typen aktiviteter, som ikke nødvendigvis har et faglig mål? Jo, fordi det er veldig vanskelig å komme inn i en organisasjon og gå rett inn i et styre. Man vil gjerne ha en annen vei inn, og bli litt kjent med dem som er der først. Vi bruker det også til å reklamere for andre tilbud, og så skal det være et sosialt miljø for alle som bruker masse tid i organisasjonen. I tillegg har vi en formålsparagraf som sier at vi arbeider for å videre utvikle humanismen og bidra til at mennesker skal praktisere det hu manistiske livssynet. Det betyr at vi trenger uformelle møteplasser med mulighet for spontane samtaler mellom humanister. Spillkveldene på Humanismens hus er blitt en populær aktivitet i HEFregi, fortalte Apenæs. Dette er en av våre store suksesser i Oslo, med stor oppslutning. Siden man gjør noe fysisk sammen med andre, er det lav terskel for møte opp, og det er lite sosialt press. Det er en del av de samme menneskene som kom mer hver gang, så det blir et miljø. Men det er alltid noen nye der også. Og så kommer det iblant noen som ikke er interessert i spill i det hele tatt som bare kommer for å prate med andre humanister. Apenæs trakk også fram flere andre vellykkede sosiale arrangementer: Vin - ter solvervstand i førjulstida, hvor man deler ut pepperkaker og gløgg, og even - tuelt slår av en prat med forbipasserende. Familieaktiviteter, deriblant juletrefest, tilpasset humanister som er småbarnsforeldre. I tillegg blir det arrangert by - vandring, temamøter, strikkekvelder,

9 9 Kommunikasjonssjef Agnieszka Bryn drøfter hvilken rolle HEF har i offentligheten med deltagerne på HEF-skolen. båttur ved sommersolverv, demonstra - sjonstog og filosofiske samtalegrupper for å nevne noe. Fornøyde og inspirerte kursdeltakere I løpet av seminaret fikk kursdeltakerne også innføring i HEF som organisasjon, hva lokal- og fylkeslagene jobber med, hvordan man rekrutterer og beholder frivillige, og hvordan man søker om og disponerer penger til ulike formål. De ble også kurset i hvordan man kan nå fram overfor politikere og media, hvordan man bør drive markedsføring for HEF, og hvordan man best kan synliggjøre HEFs livssyn og standpunkter. Flere av kursdeltakerne trakk fram det sosiale aspektet ved kurset som berikende, og påpekte at det hadde vært veldig god stemning. De var også enige om at seminaret var faglig givende. Charlotte Eriksen, kursdeltaker og nyinnmeldt i HEF, syntes det var lærerikt og spennende å delta på HEF-skolen: Det er interessant å lære om hvor - dan organisasjonen er bygd opp. Det er overraskende mye å sette seg inn i. Pål Lynne Hansen, som har lenger fartstid i HEF, var også svært fornøyd etter helgas seminar. Det har inneholdt alle de elemen - tene grunnlagsinformasjonen som bør være på plass for en som be gynner å engasjere seg i organisasjonen. Hansen hadde mye kunnskap om HEF i utgangspunktet, forteller han, men lærte likevel mye nyttig i løpet av helga. Du opplever dessuten at du har å gjøre med en organisasjon som er ekstremt åpen og gjennomsiktig, i den forstand at det er lett å se hvem som beslutter hva. Og de ønsker å utdanne medlemmene i den ånden det synes jeg er bra. Før deltakerne forlot kurset, tok Stine Rofeldt ordet. Hun er organisasjonsrådgiver i HEF og en av arrangørene for HEF-skolen. Målet for dette kurset har vært at alle skal være motiverte når dere går her - fra, og ha lyst til å gjøre noe for HEF. Deltakerne smilte fornøyd, flere nikket bekreftende, og en stemme hørtes fra salen: Det har vi blitt! Vi setter opp flere trinn av HEF-skolen i Du kan melde din helt uforpliktende interesse til oss på e-post, oslo@human.no eller akershus@human.no, så kontakter vi deg når det nærmer seg neste HEF-skole. Se også side 30.

10 10 ETIKKSEMINAR Amal Aden Grenser for ytringsfrihet Ytringsfrihet er en helt fundamental menneskerettighet, og «sensur» har en klart negativ klang. Men er det egentlig riktig eller viktig å tillate enhver hatytring eller sjikane i kommentarfeltene på nettet? Deltagerne på høstens regionale etikkseminar fikk problematisert og drøftet dette og ulike andre spørsmål knyttet til ytringsfrihetens eventuelle grenser. En helg i oktober på Voksenåsen med gode innledere og mange interessante samtaler skapte ny refleksjon rundt mange vante forestillinger. Tekst: Gunn Hedberg og Christoffer B. Larsen Foto: Gunn Hedberg En blogger og samfunnsdebattant, en jurist, en filosof og en drapstruet forfatter dette var innlederne på årets etikkseminar. Førstnevnte var Kristian Bjørkelo, forfatter av boken «Gi meg en scene! Norsk blogghistorie». Diskusjonene på nett er i stor grad ødelagt av anonyme skribenter. Der vrenger de ut av seg påstander som få av oss i det hele tatt har lyst til å lese, mente Bjørkelo. Da er det viktig at noen har eierskap til kommentarfeltene og fjerner de verste innleggene. En redaktør som nekter å trykke innlegg, bedriver også en form for sensur. Mange som skriver kommentarer på nett klager nettopp over dette. Klagerne fyller gjerne kommentarfeltene med meninger de aldri får på trykk i seriøse aviser. Men anonymitet er i endel tilfeller nødvendig, påpekte Bjørkelo. Det gjel - der særlig i land der visse ytringer straffes med døden, men også i vårt samfunn kan anonymitet være nødvendig. Nye sosiale medier gjør at grensene for hva som menes offentlig, er i fri flyt, mente Bjørkelo. Da en student fra Bergen ble anmeldt for å oppfordre til voldtekt og true politifolk på sin blogg, ble han frikjent, fordi loven til nå ikke har omfattet blogger. På den annen side fikk en politimann sparken da han i uniform (på profilbildet sitt) kalte Jens Stoltenberg et krapyl på facebook hvor mannen riktig nok også hadde publisert en rekke sterkt rasistiske meninger. Hva skiller dette fra yrkesforbud («Berufsverbot») for folk med visse meninger? spurte Bjørkelo, og utløste én av mange diskusjoner på etikkseminaret. Liv Torill Evenrud er jurist og jobber med saker om ærekrenkelser og trusler på nett. For øyeblikket har hun en sak for en klient som skrev et saklig, kritisk innlegg om homøopati, og til «svar» ble hengt ut på nettet som pedofil. Samme person som fremsatte pedofilipåstandene, har også anklaget Human-Etisk Forbund for å være en pedofil sekt, etter kampanjen «Ingen liker å bli lurt», fortalte Evenrud. I utgangspunktet har vi alle ytringsfrihet, og et inngrep i ytringsfriheten må være velbegrunnet. I jussen regner vi det som velbegrunnet når det er snakk om hat eller ringeakt overfor andre, om den som blir utsatt mister tillit eller jobb. Vern om andres omdømme eller rettigheter er viktig, utdypet Evenrud. Det er lettest å få noen dømt når an - grep på personer ikke kan knyttes til det saken gjelder. Som å kalle noen islamhater der religion ikke er diskusjonstema, eller komme med påstander om seksuelt avvik i en diskusjon om homøopati. De fleste vet hvor grensen går. Og den som blir utsatt for ren sjikane kan få både erstatning og oppreisning, sa Evenrud.

11 11 Kristian Bjørkelo Lars Gule Liv Torill Evenrud Ifølge Lars Gule er ytringsfrihet et område der etikk, moral og jus møtes. I vårt samfunn er det slik at alt som ikke er forbudt, er lov, og menneskenes frihet skal ikke begrenses uten gode grunner. Menneskerettig - hetene er laget for å beskytte menneskenes verdighet og krav på respekt. Gule tok deltagerne med gjennom et stringent resonnement om store prinsipielle spørsmål, krydret med en rekke relevante eksempler fra virkeligheten. Jeg kan kreve respekt for retten til å si noe, men ikke for det jeg sier, slo Gule fast. Og minnet om nødvendigheten av å utvise toleranse, definert som å tåle de av andres holdninger, meninger og handlinger en selv er dypt uenig i eller blir provosert av. Ifølge Gule er for eksempel karikaturene av profeten Muhammed ingen krenkelse av menneskerettighetene. Men ord kan likevel skade. Da er sam - menhengen de står i viktig. Oppfordring til hat kan føre til pogromer og lynsjing. Vi kan ikke skylde på at vi fulgte ordre, vi må stå til ansvar om vi uttrykker oss uansvarlig, avsluttet filosofen. Sist ut på etikkseminaret var Amal Aden, en kruttønne bare i egenskap av å være seg selv: Lesbisk, norsksomalisk muslim, som smiler til verden selv om hun må skrive under pseudonym og dødstrusler. For henne står valget mellom bevegelsesfrihet eller ytringsfrihet. Jeg lever med politibeskyttelse, og får 50 drapstrusler hver dag. Når Aden ser feil innen eget miljø, er hun nødt til å kritisere, enten det gjelder bruk av khat eller omskjæring. Det skaper overskrifter i somaliske aviser, og gjør at hun ikke lenger våger å reise til Somalia på ferie. Samtidig er det områder i Oslo jeg holder meg unna, områder der moralpolitiet overvåker kvinner og hvordan vi oppfører oss. Antall trusler mot Aden øker når hun står fram i mediene. Politiet an - befaler henne å ligge lavt i terrenget. Å skrive det jeg mener i avisene koster for mye, jeg orker ikke ta den belastningen mer, sa Aden. Derimot skriver hun på bok nummer seks, og reiser rundt og holder foredrag, Og på etikkseminaret var Adens erfaringer og betraktninger ett av de foredragene deltagerne kommer til å huske lenge.

12 12 Stort mangfold av aktiviteter under høstens humanistiske uke En årlig humanistisk uke er allerede blitt en tradisjon i Akershus. Denne høsten ble det for første gang arrangert humanistisk uke over hele landet, med mange ulike aktiviteter knyttet opp imot kampanjen «Gi plass til tanken». Mål - setningen var å vise frem Human-Etisk Forbund og det humanistiske livssynet til nye folk på en positiv måte. Her bringer vi glimt fra noen av aktivitetene som fant sted i fylkene våre i slutten av september. Tekst: Maarten Andersen Foto: Dan-Raoul Husebø Miranda Virkelighet og magi på Kolbotn På Kolbotn inviterte Oppegård lokallag til åpent møte med magiker Jan Crosby. Temaet for møtet var Møte med det ukjente. Før møtet hadde lokallaget stått på stand, og fått god pressedekning før møtet i lokalavisen. Crosby er tidligere profesjonell magiker og illusjonist, og Norges mest premierte tryllekunstner i nasjonale og internasjonale konkurranser. I dette foredraget forsøkte han å gjøre publikum bevisste på hvordan vi lar oss lure til blant annet å tro på påstander om overnaturlige evner. Crosby kan sitt fag til bunns, og vet derfor bedre enn noen hvor lett vi kan la oss lure. Ved hjelp av korttriks og annet klarte han blant annet til alles begeistring - å lese tankene til publikum, samt la pub - likum lese hans. Med dette brukte han sine evner til å vise hvordan såkalte «klarsynte» tilsynelatende klarer å fortelle mer om sine ofres liv enn man skulle tro var mulig. Publikum ble underholdt av Crosbys magiske triks, men fikk også med seg budskapet om at man skal være skeptisk til påstander om det overnaturlige. Crosby erkjenner at det kan finnes mer mellom himmel og jord enn det vitenskapen foreløpig kjenner til, men han søker først å finne rasjonelle forklaringer på alt det mystiske som skjer rundt oss før han godtar alt han ser og hører. Sterkest av alt var kritikken mot blant annet Lisa Williams, kjent fra TV-kanalen Fem, som Crosby mener bruker billige triks til å tjene penger

13 13

14 14 på folks ulykke og savn. Dette foredraget omhandlet således mye av det samme som HEFs «Ingen liker å bli lurt»-kampanje, men det ble presentert på en annerledes måte, en måte som var opplysende, samtidig som det var underholdende. Møteansvarlig Sturla Naas Johan - sen fra Oppegård lokallag var fornøyd med møtet: Jeg tror folk har fått opp øynene for at det kan finnes flere verdslige forklaringer på tilsynelatende overnaturlige fenomener enn de hadde trodd før det kom hit. Åpent møte og overrekkelse av tenkebenk på Lillestrøm I samarbeid Scene 5-kafeen på Lille - strøm kultursenter arrangerte Nedre Romerike lokallag av HEF «vitenkafé» den 24. september. Temaet for møtet var «Hvordan vet vi at det vi vet, er sant?». Før møtet startet, overrasket lokallagsleder Kaja Lorentzen Scene 5 med å overrekke dem en tenkebenk til å ha utenfor kafeen. Lokallagslederen hyllet Scene 5s kulturinitiativ, og ikke minst deres nye satsing på vitenkafé, som har som mål å holde møter etter inspirasjon fra TEDtalks ( talks). Lillestrøm kultursenter er også kjent for mange som seremonibygg for konfirmasjonsseremoniene på Nedre Romerike, og mange medlemmer vil med stolthet kunne ta denne tenkebenken i nærmere øyesyn hvis de deltar på en av lokallagets seremonier til neste år. Foredragsholder denne kvelden var vitenskapsformidler og biolog Marit Simonsen, som noen kanskje vil huske som tidligere leder av For - eningen Skepsis. Hun presenterte den nye norske oversettelsen av Richard Dawkins bok «Virkelighetens magi», og snakket om hva som skiller viten-

15 15 skap fra ikke-vitenskap. Marit gav et engasjert, artig og informativt foredrag, som var rikt illustrert med morsomme anekdoter og bilder. Den virkelige verden er fantastisk, var Simonsens hovedbudskap. Den verden vi lever i, er fylt av kompleksitet og skjønnhet som har fascinert, forbløffet og fortryllet mennesker til alle tider. Men det er kun med de siste par århundrers fremgang i vitenskap og teknologi at vi har begynt å forstå. Vi mennesker ser intensjoner i alt, også der det ikke er en intensjon, sa Simonsen, og understreket viktigheten av kritisk og vitenskapelig undersøkelse av fenomener vi vil vite mer om. Simonsen passet også på å understreke at vitenskap er en aktivitet. Det er altså det verktøyet vi bruker når vi skal undersøke verden rundt oss, og ikke en gjeng med bebrillede menn i hvite frakker med reagensrør. Myteknusere på stand for forbundet Jeg trodde bare det var sånne lilla damer i 50-årsalderen som var aktive i Human-Etisk forbund? At mytene om humanister er mange, ble tydelig for de tre unge mennene med dialekter fra bibelbeltet som tilfeldigvis hadde samme vakt da de stod på stand i Oslo under humanistisk uke. Medlemmer i Human-Etisk For - bund og Humanistisk Ungdom på stand rundt omkring i Oslo i løpet av uken. Målet var å spre ordet om kampanjen «Gi plass til tanken», og ikke minst vise frem forbundet på en positiv måte. Folk ble møtt på en blid og åpen måte, samtidig som vi bød på både kaffe og humanistmuffins. I samtale med de som stod på standen, oppdaget enkelte til sin forskrekkelse at humanister ikke hater kristne, eller synes religiøse mennesker med en religiøs tro er dumme. Det er jo kjempegøy på stand! konkluderte Torbjørn Vik Lunde. Han var en av de fra Humanistisk Ung dom som stod på stand for Human-Etisk Forbund for første gang. Filosofimiddag med Humanistisk Ungdom Det var ikke bare moderforbundet som hadde aktivitet i løpet av Humanistisk uke. Også unghumanistene hadde aktiviteter. HU i Oslo arrangerte filosofimiddag for sine medlemmer, og HU i Asker og Bærum stod på stand for å promotere sin egen høstkampanje «Min tro mitt valg» (se side 19). Vi trenger hjelp til å stå på stand under vintersolvervsmarkeringen 21. desember, se baksiden. Du kan også melde deg som uforpliktende interessert i å hjelpe oss neste gang vi skal stå på stand, send en e-post til oslo@human.no eller akershus@human.no, så kontakter vi deg!

16 16 Endelig navnefestseremoni i Bærum rådhus Etter en mangeårig prosess har navnefestutvalget i HEF i Bærum omsider fått gjen nomslag for å bruke festsalen i Bærum rådhus til humanistiske navnefestseremonier. Den første seremonien i rådhuset ble avholdt 19. oktober, og endringen av lokale har allerede gitt økt interesse for humanistisk navnefest blant bærumsinnbyggerne. Tekst: Anniken Fleisje Foto: Anette Andresen

17 Inntil nylig ble Humanistisk navnefest i Bærum avholdt i Skui grendehus, forteller Anne Aasmoe, leder for navnefestutvalget i Bærum. Lokalene i seg selv er helt OK, men de har ikke den høytidelige rammen vi ønsker for navnefest. Derfor har vi hatt et stort tap av potensielle navnebarnsforeldre som heller har valgt å ha seremoni i Oslo, for der bruker de Oslo rådhus, som er staselig og fint. Dette er en av årsakene til at vi har jobbet veldig hardt for å bruke festsalen i Bærum rådhus det er et mer egnet lokale. Dessuten er det et lokale som innbyggerne i Bærum har et mye nærmere forhold til. Aasmoe mener at navnet på lokalet i seg selv har betydning for hvor mange som velger humanistisk seremoni for sine barn. La oss si at du vurderer humanistisk navnefest kanskje du ikke er medlem av Human-Etisk Forbund, en gang og så ser du på nettsidene hvor det arrangeres. Selve navnet «Fest - salen, Bærum rådhus» er jo tiltalende. Bare det gjør at vi får flere påmeldte nå. Vurderer flere navnefestseremonier Den økte pågangen er et resultat av at flere i Bærum som ellers ville valgt å ha seremoni i Oslo, nå velger sin egen kommune. I tillegg er det flere som kanskje ikke ville valgt navnefest i det hele tatt, som nå ønsker å delta, mener Aasmoe. Hun forventer at interessen vil øke ytterligere framover. De siste årene har vi hatt rundt 25 navnebarn i året, fordelt på to årlige seremonidager. Det vi opplevde etter at vi nå for første gang hadde seremoni i festsalen i rådhuset, er at vi måtte stenge for påmelding før fristen gikk ut, fordi det var fullt. Det er 148 seter i festsalen det er det som begrenser hvor mange navnebarn det kan være. Nå kjører vi to seremonier hver seremonidag, men vi er åpne for å kjøre tre seremonier hver gang. Hvis det blir enda større interesse, slik at det ikke holder, vil vi vurdere å legge opp til tre navnefestdager i året i stedet for to. Måtte stå på i flere år Det har vært en lang og til dels vanskelig prosess å få gjennomslag for å bruke festsalen til navnefestseremonier. Tidligere navnefestansvarlig i Bærum, Ellen Reinskou, sendte første forespørsel til kommunen om leie av lokalet høsten Da hun aldri fikk noen respons på henvendelsen, sendte hun kopi av brevet i mars 2010, og tok deretter kontakt på telefon noen uker senere. I mai 2010 fikk hun avslag på forespørselen. I februar i år gjorde navnefestutvalget nytt framstøt, etter innsettelsen av ny ordfører i kommunen. Denne gangen fikk de positivt svar allerede 1. mars. Aasmoe tror beslutningen vil kunne få konsekvenser også for andre kommuner. Det vi har brukt i vår argumentasjon overfor Bærum kommune, er at i Oslo gjennomføres navnefester i rådhuset. Og vi har brukt som argument at vi mister mange bærumsinnbyggere til Oslo. Det at andre, som ikke synes de har gode nok lokaler for navnefest, kan bruke oss som brekkstang for å få det igjennom det tror jeg kan virke. Gode tilbakemeldinger Aasmoe var svært fornøyd etter den første navnefestseremonien i rådhuset, som fant sted 19. oktober. Seremonien ble akkurat så flott som vi tenkte den skulle bli. Vi har fått positive tilbakemeldinger ikke bare fra foreldre, men fra besteforeldre, venner og familie for øvrig. Fire måneder gamle Bjørn var ett av barna som ble feiret under seremonien. Mamma Silje Sondell Berg og pappa Ole Berg deler Aasmoes be - geistring. Det er veldig hyggelig at det er i rådhuset. Vi kunne valgt å gjøre det privat, men dette er jo mye bedre, sier de i et intervju med Budstikka.no, og tilføyer: Vi er veldig glade for at det finnes et så fint alternativ til kristelig dåp. 17

18 18 Skal Gjerdrum bli en livssynsnøytral kommune? Det ble folksomt da Gjerdrum lokallag av HEF arrangerte åpent møte under kommunens kulturuke i oktober. Mottoet var: «Gi plass til tanken» som fortsettelse av Humanistisk uke i september. Spørsmålet var: «Skal Gjerdrum bli en livssynsnøytral kommune?» Cirka 30 oppmøtte hadde tatt turen til kulturhuset på Ask for å høre HEFs pressesjef Jens Brun-Pedersens innledning, og dele sine tanker rundt spørsmålet. Tekst og foto: Maarten Andersen Brun-Pedersen startet møtet med å ta for seg noen misforståelser rundt dette med livssynsnøytralitet: Jeg mener ikke at samfunnet skal være livssynsnøytralt, men at forvaltningen skal være det. Han advarte også mot ordet verdi - nøytralitet, som noen bruker ved en misforståelse. Også HEF vil formidle fellesverdier som medmenneskelighet og menneskerettigheter, men disse er ikke unike for ett livssyn, men finnes i mange. I likhet med Stålsett-utvalget er HEF enige i at livssynspolitikken skal preges av likeverd, likebehandling og likestilling. Dette skal ikke bare skje på statsnivå, men bør skje på alle nivåer av forvaltning også ned på kommunenivå i Gjerdrum. Drammen ble brukt som eksempel på hvordan en kommune kan forsøke å tenke helhetlig og langsiktig om kommuneforvaltning, livssyn og livssynsmangfold. Her har man forsøkt å se helhetlig på situasjonen rundt den kommunale støtten til livssyn, og ikke minst tilgangen til livssynsåpne seremonirom. Etter Brun-Pedersens foredrag var det mye diskusjon rundt tilgang til livs - synsåpne seremonilokaler i Gjerdrum. Humanistisk konfirmasjon holdes i kulturhuset. Det har vært både borgerlig og humanistisk gravferd der, men salen har tribuner og mangler vinduer, etter manges mening ikke ideelt for gravferd. Sogneprest i Gjerdrum, Jakob Furuseth var blant dem som tok ordet. Han sa seg sporty nok sympatisk til Brun-Pedersens argumenter, men stilte spørsmål ved hvorvidt det var behov for et eget livssynsåpent seremonilokale i Gjerdrum. Han sa seg imidlertid enig i at det kunne være en god ide med et slikt lokale som kunne brukes av innbyggere i flere kommuner på Øvre Romerike. Dette er blitt foreslått lenge fra HEF, sist i et oppslag i Romerikes Blad med lederen i Ullensaker og Nannestad lokallag. Det ble også foreslått at lokallaget skulle undersøke om det hadde vært mulig å få et livssynsåpent seremonirom på Gjerdrum sykehjem, som for tiden er under oppussing. Dette var lokallaget enig i, og skal jobbe videre med saken. På møtet ble det også sunget og spilt flott musikk av Maiken Stølan Kroken. Hun hadde blant annet en nydelig nytolkning av Din tanke er fri, som falt i god smak hos publikum. Lokallagsleder i Gjerdrum lokallag, Anita Marianne Bjørndal, var svært fornøyd med arrangementet, og ikke minst glad for at man kunne bruke kulturuken til å vise frem forbundet på en positiv måte i lokalsamfunnet.

19 19 Unghumanister i høstaksjon Asker og Bærum med til støtte for livssynsminoriteter Styret i ungdomslaget ville gjøre noe for å engasjere medlemmer og for å jobbe med en større sak i lokallaget. De laget derfor kampanjen «Min tro mitt valg», og bestemte seg for å fokusere på menneskerettighetsbrudd som begås mot livssynsminoriteter generelt og ikke-religiøse spesielt. Lokallaget har laget opprop, stått på stand, hatt underskriftskampanje, og tirsdag den 15. oktober hadde de åpent møte i Asker kulturhus, hvor Thea Schjøtt fra Amnesty Norge holdt foredrag om trosfrihet og ytringsfrihet. Schjøtt fortalte også hvordan Amnesty jobber for å stoppe brudd på menneskerettighetene, noe de fremmøtte på møtet var veldig interessert i. Brudd på trosfriheten skjer i store deler av verden, men de bruddene som rapporteres hyppigst i dag, kommer i kjølvannet av den arabiske våren. Men også i andre deler av verden utsettes forskjellige livssynsminoriteter for diverse menneskerettighetsbrudd. KRL-saken i Norge ble også her trukket frem som et eksempel på brudd på menneskerettighetene som har skjedd i vårt eget land. Dette er ikke første gang man har satt søkelyset på liknende saker i Humanistisk Ungdom. Høsten 2012 Vi vil vise at humanister ikke bare kverulerer, men også bryr seg om større ting, sier Gina Sutterud Warland, leder for Humanistisk Ungdoms lokallag i Asker og Bærum. Så da ungdommen ble invitert til å stå på stand sammen med HEFs lokallag i Asker under humanistisk uke, lagde de like godt en hel, liten kampanje utav det. Tekst og foto: Maarten Andersen hadde HU en kampanje for å støtte den fengslede egyptiske ateistbloggeren Alber Saber, og ved organisasjonens siste landsmøte vedtok man en uttalelse hvor man krevde en stans av forfølgelsen av ateistiske bloggere i Bangladesh. Lederen for Humanistisk Ung - dom, Anders Garbom Backe, sier han er stolt av den aksjonen som lokallaget i Asker og Bærum har gjennomført. Det er kjempestilig at lokallaget viser engasjement og har kapasitet til å gjennomføre en slik kampanje, sier Backe. Det viser at lokallagene i HU får stadig mer kunnskap og kapasitet i det arbeidet de gjør lokalt. Ønsker du å lese oppropet til HU i Asker og Bærum? Ta en titt, og signer oppropet på mintro_mittvalg Styret i HU Asker og Bærum lokallag dro i gang kampanje mot menneskerettighetsbrudd.

20 20 Er det noe galt i å forbedre mennesket? lenger. Hvorfor ikke forbedre intelligensen vår? Hvorfor ikke gjøre mennesket fysisk og psykisk sterkere? Alderdom er bare et teknisk problem! Innleder Ole Martin Moen, filosof ved Universitetet i Oslo, ser store Hva er transhumanisme, og hvilke muligheter vil den teknologiske utviklingen bringe med seg? Det var tema da snaut 40 humanistiske ungdommer fra hele landet var samlet til høstseminar på Trandum den siste helga i oktober. Tekst: Espen Urkegjerde Dr. Anders Sandberg er forsker ved Universitetet i Oxford, og har fokus på transhumanisme. Grunntanken i transhumanismen er ideen om at mennesker kan, og bør, bruke teknologisk utvikling til forbedre seg selv. En ser for seg at en rekke utfordringer for mennesker i dag, som for eksempel alderdom, vil kunne løses i fremtiden ved hjelp av teknologi. Fremtidens menneske vil kunne bli radikalt annerledes enn det er i dag, sa Sandberg. Hvorfor stoppe med pacemakeren? Allerede i dag ser vi flere eksempler på at mennesker modifiserer kroppen sin. Sandberg trekker blant annet frem pace - makere og bedøvelse som «unatur lige» hjelpemidler kroppen kan anvende. Andre eksempler er robotproteser som gir mennesker uten viktige kroppsdeler muligheten til å bruke dem igjen, eller kunstige øyne som kan gi blinde synet tilbake (om enn foreløpig ganske begrenset). Transhumanister ønsker å gå enda muligheter ved transhumanismen. Naturen er, ifølge Moen, en krigsarena med utrolig mye lidelse. For Moen er det et mål å utrydde lidelse, først menneskelig, og på sikt hos dyr. Hvis man er enig om hva den ideelle verden er, og man mener man kan bruke teknologi for å komme dit, er transhumanisme løsningen, mente Moen. Andre muligheter vil være å kunne stanse aldring, mente han. Bare tenk på hvor langt vi har kommet med dagens