Lav og moser ved Østensjøvannet, Oslo. Harald Bratli og Reidar Haugan

Transkript

1 Lav og moser ved Østensjøvannet, Oslo Harald Bratli og Reidar Haugan

2 Sammendrag Det er registrert 246 lavarter og 117 mosearter rundt Østensjøvannet. Seks lavarter står på rødlista: klosterlav Biatoridium monasteriense (NT), kort trollskjegg Bryoria bicolor (NT), bleik kraterlav Gyalecta flotowii (VU), almelav Gyalecta ulmi (NT), blådoggnål Sclerophora farinacea (VU), og bleikdoggnål Sclerophora pallida (NT). Kort trollskjegg og blådoggnål regnes som utryddet fra området, og er ikke funnet siden 1872 og 1865, respektive. To rødlista mosearter er tidligere registrert, men disse ble ikke gjenfunnet i prosjektet. Disse er kjempetjønnmose Calliergon megalophyllum (EN) og flaggmose Discelium nudum (NT). Likevel er det mulig at disse artene fremdeles vokser i området. Høsten 2011 ble også svartnål Anthoceros agrestis, som er i kategorien datamangel (DD) funnet ved Østensjø. Botanikeren N.G. Moe gjorde en relativt grundig undersøkelse av lav ved Østensjøvannet rundt Østensjøvannet miljøpark er derfor et av få områder i Norge hvor man kan sammenlikne lavfloraens utvikling over nesten 150 år. Østensjøvannet Miljøpark er derfor et svært viktig referanseområde. Av de 246 lavartene som ble funnet fram til 1945, er 109 arter ikke gjenfunnet i prosjektet, mens 68 arter er registrert som nye for området etter 1978, de fleste i dette prosjektet. Utviklingen tyder på at mange arter kan ha forsvunnet, deriblant 20 arter som med stor sikkerhet har forsvunnet. Mye tyder på at nitrofile arter har økt betraktelig, mens forurensningsømfintlige arter har gått ut. Årsakene til "utskiftningen" i lavfloraen er komplekse, men vi regner med at utbygging og forurensning er hovedårsaker. Spesielt viktige habitat for lav er grove, gamle edelløvtrær, og åpne bergknauser i beitemark. Andre artsrike miljø er barskog og alminnelig løvskog, men disse miljøene har mer triviell flora. Viktige mosehabitater er våtmark rundt vannet, fosse- og bekkekanter, skogbunn i rik edelløvskog og blottlagt leirjord. Som for lav er også store gamle edelløvtrær og bergknauser viktige levesteder for moser ved Østensjøvannet. Både lysåpne berg og skyggefulle berg skog kan ha interessant moseflora. Rapporten siteres som: Bratli, H. & Haugan, R Lav og moser ved Østensjøvannet, Oslo. Rapport til Østensjøvannets Venner. 2

3 Innhold Sammendrag... 2 Innhold... 3 Innledning... 4 Metode... 4 Resultater og diskusjon... 6 Lav... 6 Litt historikk angående utforskningen av lavfloraen ved Østensjøvannet... 7 Endringer i lavfloraen? Viktige lavhabitater i området Moser Viktige mosehabitater i området Endringer i mosefloraen Andre funn Samlet vurdering Litteratur

4 Innledning Østensjøvannet er en av naturperlene innenfor Oslos byggesone. Vannet er mest kjent for det rike fuglelivet og selve vannet er vernet som naturreservat. Også i kantsonene rundt vannet og omegnen rundt for øvrig finnes ulike artsrike naturtyper. Botaniske undersøkelser er foretatt tidligere i området og karplantefloraen er godt kjent, men ingen undersøkelser med vekt på moser og lav er så langt publisert. For å få bedre kjennskap til dette artsmangfoldet ble vi i 2010 spurt om å utarbeide en liste over moser og lav ved Østensjøvannet av Østensjøvannets venner. Metode Feltarbeidet omfattet flere besøk i perioden Undersøkelsesområdet omfatter arealer som dekkes av Østensjø miljøpark. Områder der det er foretatt innsamlinger eller notert forekomster av arter er markert i figur (Figur 1). De nærliggende områdene til selve vannet ble til dels prioritert. Feltarbeidet ble i størst mulig grad lagt opp slik at ulike naturtyper, som finnes innen undersøkelsesområdet, og som vi anså som mest aktuelle for forekomster av moser og lav, ble inkludert. I tillegg er eldre funn fra området søkt ut fra Artskart/Gbif ( For enkelte mosearter ble også materiale ved herbariene ved Naturhistorisk museum, Oslo, som ennå ikke er dataregistrert gjennomgått. Noen opplysninger fra litteraturen er også tatt med (Kiær 1885, Haugsjå 1930, Wesenberg 2011, Lye 2012). Det ble ikke funnet tid til å revidere gammelt herbariemateriale i særlig grad, noe som trolig betyr at enkelte arter i artslisten kan være feil på grunn av rein feilbestemmelse eller nyere taksonomisk forståelse av artene. Arter som ikke kunne bestemmes sikkert i felt, ble samlet inn for nærmere undersøkelser. Disse artene, samt et representativt utvalg arter for øvrig, vil bli levert til herbariet ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo for dokumentasjon av forekomstene. Alle dokumenterte funn blir lagt ut i Artskart etterhvert som dette oppdateres fra kildedatabasene (noen er allerede lagt ut, se Artskart/Gbif ( 4

5 Figur 1. Østensjøvannet med lokalisering av artsobservasjoner av lav og moser avmerket som røde prikker. 5

6 Resultater og diskusjon Lav Lavfloraen i Østensjøvannet Miljøpark har mange interessante trekk ved seg, noe som ikke minst viste seg ved studier av historisk materiale. 246 lavarter står nå på lista over arter som er registrert i området. Lista er gjengitt i tabell 1. 6 arter står på rødlista (Kålås et al. 2010). Klosterlav Biatoridium monasteriense regnes som nær truet (NT), og er knyttet til de største, gamle almene rundt Østensjø gård. Arten er ikke tidligere funnet i området. Kort trollskjegg Bryoria bicolor ble funnet ved Abildsø av N.G. Moe i Arten vokser på mosegrodde, nordvendte bergvegger i skog, og har trolig forsvunnet på grunn av forurensning. Kort trollskjegg er nær truet (NT). Den sårbare (VU) arten bleik kraterlav Gyalecta flotowii ble funnet på en av de grove almekallene i Almedalen i 1994, hvor den fremdeles står rikelig. Men treet er dessverre i ferd med å dø. Almelav Gyalecta ulmi (NT) vokser også på den samme almekallen. Den ble første gang funnet her (kanskje samme sted) i Kanskje området også huset blådoggnål Sclerophora farinacea (VU), som ble funnet ved Østensjø på alm i Alle potensielle trær for denne arten har nok blitt undersøkt i nyere tid, bl.a. i forbindelse med rødlisteprosjekt. Bleikdoggnål Sclerophora pallida (NT) ble imidlertid funnet på flere gamle almer og asketrær rundt både Østensjø og Abildsø, og har nok stått her svært lenge. Figur 2. Almelav Gyalecta ulmi vokser på en gammel almekall i Almedalen. Den er rødlistet som nær truet (NT). Foto: Einar Timdal. 6

7 Litt historikk angående utforskningen av lavfloraen ved Østensjøvannet Floraen rundt Østensjøvannet ble tidlig utforsket på grunn av beliggenheten nær Universitetet i Oslo, og på grunn av at dette populære ekskursjonsmålet tidlig viste seg å huse en rekke sjeldne planter. Noen av 1800-tallsbotanikerne hadde ikke bare interesse for karplanter, men tok også for seg kryptogamer. Ved Botanisk museum finnes herbariemateriale av fnaslav Cladonia squamosa fra Abildsø samlet av Mathias Numsen Blytt (udatert, men trolig første halvdel av 1800-tallet), samt innsamlinger av almelav Gyalecta ulmi og stor vulkanlav Acrocordia gemmata av sønnen Axel Blytt fra «Østensø» (1865). Mathias Numsen Blytt var botanikkprofessor ved Botanisk museum, og regnes som grunnleggeren for det meste som skjedde i norsk botanikk senere (Jørgensen 2007). Professor Axel Blytt fortsatte senere i farens spor. Det er trolig at Axel Blytt ekskurerte i området sammen med Johannes M. Norman i 1865, og ganske sikkert sammen med kjentmannen og overgartner i botanisk hage Niels Green Moe (som i 1863 fikk denne stillingen fordi «han var interessert i alle planter» (Jørgensen 2007)). Moe var en usedvanlig dyktig floristiker med et stort kontaktnett, og han var bl.a. usedvanlig interessert i lav. Han sendte mange innsamlinger til professor Thore M. Fries i Uppsala, som etterhvert ga Moe tilnavnet «Lynx» (gaupe) på grunn av at han var så skarpsynt (Jørgensen 2007). Han gjennomførte en omfattende undersøkelse av lavfloraen i omgivelsene til Østensjøvannet i årene rundt 1865, og samlet inn et stort materiale som i dag befinner seg i magasinene til alle botaniske museer i Norge og tildels Sverige (til sammen 356 innsamlinger i henhold til Artskart). En annen pioner var Christian Sommer Kindt, som besøkte området i 1876, og fant ytterligere arter. I årene som fulgte fortsatte flere kartleggingen av lavfloraen, bl.a. Johannes Lid i 1920, Ove Arbo Høeg i 1921, Bernt Lynge bl.a. i 1931, og Eilif Dahl i Pål K. Haugsjå gjorde allerede på slutten av tallet en undersøkelse av hvordan luftforurensningen i Oslo påvirket lavfloraen, og en av hans stasjoner lå ved Østensjøvannet, tydeligvis på ospetrær (Haugsjå 1930). Arne Hagen gjorde en undersøkelse av lavfloraen i Almedalen naturfredningsområde i Materialet ligger ved botanisk museum i Oslo, men ser ikke ut til å være publisert. Etter 1945 var det liten aktivitet fram til ca. 1980, da området ble noe besøkt av bl.a. Jon Holtan-Hartwig, Harald Bratli og Einar Timdal fram til Det er ganske unikt å ha en så gammel og omfattende inventering av lavfloraen i et begrenset område, som man har rundt Østensjøvannet. Det er få andre områder i Norge hvor man kan gjennomføre en tilsvarende sammenlikning. I så fall noen få andre områder rundt Oslo, f.eks. noen av øyene i indre Oslofjord, noen av de gamle Akergårdene, samt kanskje Ladehammeren i Trondheim og rundt Kongsvoll på Dovrefjell. I dag er mange av disse områdene fullstendig nedbygd, slik at det blir absurd å gjennomføre en sammenlikning. Det er sannsynligvis ingen andre slike områder som er plassert inne i en større by. Derfor er Østensjøvannet med omgivelser et viktig referanseområde. 7

8 Tabell 1: Artsliste med lav presentert i denne rapporten. Status er i henhold til gjeldende Norsk Rødliste (Kålås et al. 2010). Første funnår angir første funn av arten. Siste funnår angir siste funn av arten. Arter med blå ramme er arter som med sannsynlighet finnes i området, selv om siste funn er eldre enn Arter i rød ramme er arter som sannsynligvis er utdødd i området. Latinsk navn Norsk navn Status Første funnår Siste funnår Acarospora fuscata LC Acrocordia gemmata stor vulkanlav LC Amandinea punctata LC Anaptychia ciliaris Allélav LC Arthonia punctiformis LC Arthonia radiata Vanlig flekklav LC Arthonia vinosa Vinflekklav LC Arthrosporum populorum NE ca 1865 ca 1865 Aspicilia caesiocinerea LC ca 1865 ca 1865 Aspicilia cinerea LC Aspicilia contorta LC Aspicilia gibbosa LC Aspicilia polychroma NE ca 1865 ca 1865 Bacidia rubella Almelundlav LC Baeomyces rufus Vanlig køllelav LC Biatora vernalis Vårknopplav LC Biatoridium monasteriense Klosterlav NT Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT Bryoria fremontii Furuskjegg LC Bryoria fuscescens Mørkskjegg LC Buellia aethalea LC Buellia badia LC Buellia disciformis Bleik bønnelav LC ca 1865 ca 1865 Buellia griseovirens Kornbønnelav LC Calicium salicinum Rødhodenål LC Caloplaca aractina LC Caloplaca cerina Gråkantet oransjelav LC Caloplaca citrina LC Caloplaca crenularia Bølgeoransjelav LC Caloplaca flavorubescens Ospeoransjelav LC Caloplaca flavovirescens LC Caloplaca holocarpa LC ca Caloplaca luteoalba NE Caloplaca scotoplaca LC Caloplaca sinapisperma LC Candelaria pacifica LC 1927? 2010 Candelariella efflorescens LC Candelariella reflexa LC Candelariella vitellina LC Catillaria chalybeia LC ca 1865 ca 1865 Cetraria ericetorum Smal islandslav LC ca 1865 ca 1865 Cetraria islandica Islandslav LC ca Cetraria sepincola Bjørkelav LC Cetrariella delisei Smalfliket snøskjerpe LC ca 1865 ca 1865 Chaenotheca ferruginea Rustflekknål LC

9 Latinsk navn Norsk navn Status Første funnår Siste funnår Chaenotheca furfuracea Gullnål LC Chaenotheca trichialis Skjellnål LC Chaenothecosis pusilla LC Cladonia borealis Glattrødbeger LC Cladonia botrytes Stubbelav LC Cladonia cenotea Meltraktlav LC Cladonia chlorophaea Pulverbrunbeger LC Cladonia coccifera Grynrødbeger LC Cladonia coniocraea Stubbesyl LC Cladonia cornuta Skogsyl LC Cladonia crispata Traktlav LC Cladonia deformis Begerfausklav LC Cladonia fimbriata Melbeger LC Cladonia floerkeana Kystrødtopp LC Cladonia furcata Gaffellav LC Cladonia gracilis Syllav LC Cladonia macilenta Melrødtopp LC Cladonia macrophylla Trevlelav LC Cladonia metacorallifera Skjellrødbeger LC Cladonia phyllophora Svartfotlav LC Cladonia pleurota Pulverrødbeger LC Cladonia pyxidata Kornbrunbeger LC Cladonia rangiferina Grå reinlav LC Cladonia squamosa Fnaslav LC ca Cladonia sulphurina Fausklav LC Cladonia turgida Narreskjell LC Cladonia uncialis Pigglav LC Collema flaccidum Skjellglye LC Dermatocarpon luridum Bekkelær LC Dermatocarpon miniatum Glatt lærlav LC Diploschistes scruposus LC ca Ephebe lanata Vanlig trådlav LC Evernia prunastri Bleiktjafs LC Flavocetraria nivalis Gulskinn LC ca 1865 ca 1865 Fuscopannaria leucophaea Småfiltlav LC Fuscopannaria praetermissa Kalkfiltlav LC Graphis scripta Vanlig skriftlav LC ca Gyalecta flotowii Bleik kraterlav VU Gyalecta ulmi Almelav NT Haematomma ochroleucum Blodøyelav LC Hypocenomyce caradocensis Vorteskjell LC Hypocenomyce scalaris Melskjell LC Hypogymnia farinacea Sukkerlav LC Hypogymnia physodes Vanlig kvistlav LC Hypogymnia tubulosa Kulekvistlav LC Icmadophila ericetorum Rosenlav LC Illosporiopsis christiansenii LC Lasallia pustulata Blærelav LC Lecania cyrtella LC Lecania cyrtellina LC

10 Latinsk navn Norsk navn Status Første funnår Siste funnår Lecania dubitans NE Lecania naegelii LC Lecanora albescens LC Lecanora allophana Ospekantlav LC Lecanora argentata LC ca Lecanora carpinea Rimkantlav LC Lecanora chlarotera Vortekantlav LC Lecanora conizaeoides Bykantlav LC Lecanora epanora LC Lecanora glabrata NE ca 1865 ca 1865 Lecanora hagenii LC Lecanora intricata LC Lecanora muralis Murkantlav LC Lecanora orosthea LC Lecanora polytropa LC Lecanora pulicaris LC ca Lecanora rupicola LC Lecanora sambuci LC Lecanora symmicta Halmkantlav LC Lecidea fuscoatra LC Lecidea lapicida LC Lecidea erythrophaea LC Lecidea phaeops LC Lecidea turgidula LC Lecidella anomaloides LC Lecidella elaeochroma Vanlig smaragdlav LC Lecidella flavosorediata LC Lecidella scabra LC Lepraria membranacea Rosettmellav LC Leprocaulon microscopicum Puslelav LC Leptogium cyanescens Blyhinnelav LC Leptogium lichenoides Flishinnelav LC Leptogium saturninum Filthinnelav LC Lobaria pulmonaria Lungenever LC ca 1865 ca 1865 Lobaria scrobiculata Skrubbenever LC Massalongia carnosa Moseskjell LC Melanelia disjuncta Svart steinlav LC Melanelia panniformis Blokkrinslav LC Melanelia sorediata Hodesteinlav LC Melanelia stygia Blankkrinslav LC Melanelixia fuliginosa Stiftbrunlav LC Melanelixia glabratula LC Melanelixia subargentifera Matt brunlav LC Melanelixia subaurifera Barkbrunlav LC Melanohalea exasperata Vortelav LC Melanohalea exasperatula Klubbebrunlav LC Melanohalea olivacea Snømållav LC Micarea denigrata LC ca 1865 ca 1865 Micarea lignaria LC Mycobilimbia epixanthoides LC Mycobilimbia hypnorum Mosealvelav LC

11 Latinsk navn Norsk navn Status Første funnår Siste funnår Mycobilimbia tetramera Matt alvelav LC Mycoblastus affinis Narreblodlav LC Mycoblastus sanguinarius Vanlig blodlav LC Mycocalicium subtile LC Neofuscelia loxodes Klubbeskjærgårdslav LC Neofuscelia pulla Skålskjærgårdslav LC Nephroma arcticum Storvrenge LC Nephroma parile Grynvrenge LC Nephroma resupinatum Lodnevrenge LC ca Ochrolechia mahluensis Grynkorkje LC Ochrolechia tartarea Fargekorkje LC Opegrapha gyrocarpa LC Opegrapha rufescens Brun skriblelav LC Opegrapha varia Bleik skriblelav LC Ophioparma ventosa Fokklav LC Pachyphiale fagicola LC Pannaria conoplea Grynfiltlav LC Parmelia omphalodes Brun fargelav LC Parmelia saxatilis Grå fargelav LC Parmelia sulcata Bristlav LC Parmelina tiliacea Stor lindelav LC Parmeliopsis ambigua Gul stokklav LC Parmeliopsis hyperopta Grå stokklav LC ca 1865 ca 1865 Peltigera canina Bikkjenever LC Peltigera collina Kystårenever LC Peltigera horizontalis Blanknever LC Peltigera hymenina Papirnever LC Peltigera membranacea Hinnenever LC Peltigera leucophlebia Åregrønnever LC Peltigera neckeri Jordnever LC Peltigera polydactylon Fingernever LC Peltigera praetextata Skjellnever LC Peltigera rufescens Brunnever LC Peltigera scabrosa Runever LC Pertusaria leioplaca LC Phaeophyscia ciliata Osperosettlav LC Phaeophyscia nigricans Svart rosettlav LC Phaeophyscia orbicularis Grønn rosettlav LC Phaeophyscia sciatra Stiftrosettlav LC Phlyctis argena Sølvkrittlav LC Physcia adscendens Hjelmlav LC Physcia aipolia Vanlig rosettlav LC Physcia caesia Hoderosettlav LC Physcia dubia Fuglesteinlav LC Physcia stellaris Stjernerosettlav LC Physcia tenella Frynserosettlav LC Physconia distorta Skåldogglav LC Physconia enteroxantha Pulverdogglav LC Physconia perisidiosa Leppedogglav LC Placynthiella icmalea Koralltorvlav LC Placynthiella oligotropha LC

12 Latinsk navn Norsk navn Status Første funnår Siste funnår Placynthiella uliginosa LC Platismatia glauca Vanlig papirlav LC ca Polysporina simplex LC Porpidia macrocarpa Stor blokklav LC Porpidia melinodes Rustblokklav LC Porpidia rugosa LC Protoparmelia badia Vanlig glanslav LC Protopannaria pezizoides Skålfiltlav LC Pseudevernia furfuracea Elghornslav LC Pseudosagedia aenea LC Ramalina farinacea Barkragg LC Ramalina fraxinea Askeragg LC Ramalina pollinaria Pulverragg LC Rhizocarpon badioatrum LC Rhizocarpon distinctum LC Rhizocarpon geminatum LC Rhizocarpon geographicum Vanlig kartlav LC Rinodina archaea NE Rinodina colobina NE Rinodina pyrina LC Sarcogyne clavus LC Sarcogyne privigna NE Schaereria fuscocinerea LC Sclerophora farinacea Blådoggnål VU Sclerophora pallida Bleikdoggnål NT Scoliciosporum sarothamni LC Scoliciosporum umbrinum LC Stereocaulon dactylophyllum Fingersaltlav LC Stereocaulon pileatum Kulesaltlav LC Tephromela atra LC Trapelia coarctata Vanlig trapplav LC Trapeliopsis flexuosa LC Trapeliopsis granulosa Vanlig bråtelav LC Tuckermanopsis chlorophylla Kruslav LC Umbilicaria deusta Stiftnavlelav LC Umbilicaria polyphylla Glatt navlelav LC Usnea barbata Grovstry NE Usnea filipendula Hengestry LC Usnea subfloridana Piggstry LC Verrucaria aethibola NE Verrucaria margacea NE Vulpicida pinastri Gullroselav LC Xanthoparmelia conspersa Stiftsteinlav LC Xanthoparmelia stenophylla Stor steinlav LC Xanthoria candelaria Dvergmessinglav LC Xanthoria parietina Vanlig messinglav LC Xanthoria poeltii Leppemessinglav LC Xanthoria polycarpa Småmessinglav LC Xylographa parallela Mørk vedskriftlav LC

13 Endringer i lavfloraen? Den første store undersøkelsen av lav ved Østensjøvannet ble som nevnt gjennomført av N.G. Moe rundt Denne undersøkelsen er stor og danner grunnstammen for hva vi vet om lavfloraen i området på denne tiden. Inkludert spredte innsamlinger fram til 1945 dannes et bilde av artssammensetningen i «eldre tid», som omfatter 178 lavarter (se Tabell 1 og Figur 3). Hele 109 av disse artene er ikke funnet etter Ser man på lavfloraen etter 1945 får man et ganske annet bilde. 137 arter ble funnet i denne perioden, hvorav de fleste også i vår undersøkelse. Av disse er 68 arter bare registrert etter 1978 (de fleste i vår undersøkelse). Disse tilsynelatende endringene/ulikhetene kan ha flere årsaker. Ingen nye arter ble registrert mellom 1945 og 1978 på grunn av liten registreringsaktivitet. Det kan være mange årsaker til at floraen tilsynelatende har endret seg, blant annet: 1) Undersøkelsesområdet er mindre i denne undersøkelsen enn i Det er umulig å si noe sikkert om hvor stort undersøkelsesområdet rundt Østensjøvannet var for Moe og kolleger i Store områder har i etterkant blitt nedbygd, og det er ganske sikkert at både viktige og sjeldne lavhabitater har blitt berørt av dette. Moe oppgir enten «Abildsøe» eller «Østensø» på etikettene, men dette omfattet trolig gårdene og tilhørende areal. Krav til større kartpresisjon på stedsangivelser har gradvis blitt mer gjeldende med årene. I dag angir man funn med 10 meters presisjon vha GPS, mens i 1865 jobbet man på «områdenivå», og disse områdene kunne variere svært mye i størrelse, og iblant dekke flere kvadratkilometer. Man kan regne med at de som omtales som Østensjøvannet Miljøpark er en del av det området Moe undersøkte, og at Moes område også omfattet en del arealer som i dag er nedbygd. 2) Ulikt kunnskapsgrunnlag. Moe var en meget dyktig lavfloristiker, og kjente godt til svært mange arter, men hans kunnskapsgrunnlag var basert på datidens taksonomi. I mange artsgrupper har denne taksonomien gjennomgått store endringer på grunn av grundige studier av artsgrupper og slekter. Ikke minst for tiden skjer det store endringer på grunn av moderne molekylære metoder (DNA) som viser oss avgrensningen av arter, slekter og familier. Dette har ført til at antall arter øker betraktelig, mens andre arter igjen ikke er forstått slik man gjorde på midten av 1800-tallet, eller kan være slått sammen i færre enheter. Dette er et kontinuerlig arbeid som ikke minst krever herbarierevisjoner, noe som i begrenset grad blir gjort. Noen av navnene i artslista er dessverre ganske åpenbart feil, men vi har ikke hatt ressurser i dette prosjektet til å rette slike feil, da det krever herbariestudier i flere herbarier. I en del tilfeller er nok også dette et nitidig spesialistarbeid, som f eks med slektene Verrucaria og Aspicilia, i den grad artene i det hele tatt er forstått i moderne tid. 3) Forurensning. Det er velkjent at forurensning har tatt knekken på lavfloraen inne i storbyer og industriområder. Slike områder, som er så og si uten lavflora, kalles gjerne lavørken. Oslo sentrum har nok i en periode vært en slik lavørken, men trolig aldri områdene rundt Østensjøvannet (sml. bl.a. Haugsjå 1930). En del arter er sårbare også på en adskillig større skala. Industrialiseringen i Oslo, som var i gang langs Akerselva når Moe og kolleger 13

14 undersøkte lavfloraen, hadde nok ikke enda påvirket lavfloraen nevneverdig. Derfor kan vi si at floraen var av førindustriell karakter. Forurensning som følge av forbrenning av kull, ved og etterhvert oljeprodukter var svært uheldig for lavfloraen, og dette nådde en topp mellom 1945 og 1970, spesielt når det gjelder svoveldioksid. Det er velkjent at dette ikke bare påvirket lavfloraen i indre by, men også i en større omkrets, og enkelte artsgrupper ble kraftig redusert. Eksempler er arter i slekten Lobaria (lungenever og skrubbenever), strylaver Usnea og skjegglaver Bryoria, samt arter med blågrønn fotobiont (algekomponent) som vokser på kalkfattig substrat. Ser man på artslista, er det en rekke slike eksempler, f eks kort trollskjegg Bryoria bicolor, furuskjegg B. fremontii, blyhinnelav Leptogium cyanescens, filthinnelav L. saturninum, lungenever Lobaria pulmonaria, skrubbenever L. scrobiculata, storvrenge Nephroma arcticum, lodnevrenge N. resupinatum, grynfiltlav Pannaria conoplea, kystårenever Peltigera collina, og skålfiltlav Protopannaria pezizoides. Alle disse artene har med stor sikkerhet forsvunnet fra området, mest sannsynlig som konsekvens av dårlig luftkvalitet. En annen effekt har kanskje også vist seg gjennom økt mengde nitrogenoksider i lufta. Dette begunstiger enkelte nitrofile arter, og det er sannsynlig at nesten alle artene av rosettlav Physcia, brun rosettlav, Phaeophyscia, dogglav Physconia og messinglav Xanthoria tilhører denne gruppen. Vi ser også at 6 arter i disse slektene bare er funnet etter I tillegg til antall arter, har disse kanskje økt så mye i mengde at de har fortrengt andre arter. I dag er de fullstendig dominerende på mange løvtrær. Konklusjonen er at vi ikke bare har hatt en utdøing av mange laver i området. Noen er også kommet til, og det har trolig skjedd en slags moderat utskifting av lavfloraen. Uansett er det å anta at lavfloraen var rikere i 1865 enn i ) Habitatendringer. Flere av artene nevnt forsvunnet pga. forurensning under punkt 3, kan også ha forsvunnet pga nedbygging av områder, eller pga. andre habitatendringer i forbindelse med hogst, endrete jordbruksmetoder eller ukjente årsaker. Bortsett fra nedbygging er det trolig at det er få av disse endringene som er påfallende angående lavfloraen. Et spesielt forhold som er en pågående trussel mot deler av lavfloraen i området, er at antallet biologisk gamle løvtrær stadig blir færre. Dette går spesielt utover alm (pga almesyke), som har flere lavarter knyttet til seg, særlig almelav Gyalecta ulmi, bleik kraterlav G. flotowii og klosterlav Biatoridium monasteriense, og i noen grad bleikdoggnål Sclerophora nivea. Blådoggnål Sclerophora farinacea, som ble funnet ved Østensjø i 1876, vokste også på alm. I Almedalen står de stakkarslige restene av noen grove almekaller, som har de eneste forekomstene av almelav og bleik kraterlav i området. Alle de nevnte artene som er knyttet til alm, er rødlistet. 5) Tvilsomme angivelser. Det er nevnt at det ligger sannsynlige feil i artslista. To viktige angivelser regnes som så tvilsomme at de bør forkastes. Det forelå en del angivelser av hinnelaven Leptogium cochleatum. De eksemplarene som lå i herbariet ved Vitenskapsmuseet i Trondheim ble rettet til blyhinnelav Leptogium cyanescens i 2011, men fremdeles ligger det to eksemplar i herbariet i Tromsø som enda ikke er ombestemt. Leptogium cochleatum er en sørvestlig oseanisk art som er meget sjelden i Norge, og står på rødlista som direkte truet (EN). Innsamlingen av kalkskiferlav Lobothallia radiosa er fra «Abildsoe 1839» uten samler. Det er 14

15 trolig at det har skjedd en ombytting av etiketter eller at det er byttemateriale som samlerne sendte mellom seg, og at det i denne forbindelse oppsto en misforståelse. Slik vi kjenner området, er det lite sannsynlig at arten (som står som sårbar (VU) på rødlista) har vokst her. Arten er sterkt knyttet til soleksponerte, tørre, sørvendte kalkberg nær vann i indre Oslofjord, ved Mjøsa, Tyrifjorden og i Grenland. 6) Tilfeldigheter Det er sannsynlig at lavfloraen er mer fattige i dag enn i Men på grunn av tilfeldigheter kan arter som ikke ble funnet i denne undersøkelsen likevel vokse i området. Ved gjennomgang av de 109 artene som ikke er funnet i ny tid, er det bare 20 arter som med stor sikkerhet har forsvunnet (se fig. 2). 32 av artene kan ha levesteder i området, men vokser i såfall i små populasjoner eller er små arter i seg selv, og er derfor oversett. Dette kan vi si pga av at disse artene er ganske vanlige i Oslo-området, og at de vokser i trivielle habitater. 56 arter har fått status «usikker», og det er trolig at også noen av disse kan finnes, samt at en del nok også har forsvunnet av ulike årsaker. Ytterligere feltarbeid vil vise dette tydeligere. I perioden ble det funnet en rekke arter som aldri tidligere er funnet i området. Dette skyldes trolig noe innvandring, spesielt av nitrofile arter, men mest skyldes det nok at artene har vært her hele tiden, men ikke har blitt oppdaget. Det vil helt sikkert bli funnet ytterligere arter i framtida. Det ligger også igjen en del ubestemt materiale etter vårt arbeid. Dette vil gradvis bli bestemt i løpet av de kommende årene, og er inkludert i museets samlinger. Disse artene har ikke latt seg bestemme på grunn av krevende arbeid, uklar taksonomi eller manglende litteratur. Totalt sett vil trolig antall arter i Miljøparken overstige 300, hvorav minst 20, kanskje så mye som arter må regnes som utdødde. Første/siste funn før 1945 og etter 1978 Ikke funnet etter 1945 Første/siste funn mellom 1978 og 2012 Figur 3. Fordelingen av de 246 lavartene i forhold til funnperioder. 15

16 Sannsynlig forekomst (32 arter) Trolig utgått (20 arter) Usikker (56 arter) Figur 4. Sannsynlig fordeling av de 109 lavartene som ikke er gjenfunnet etter Viktige lavhabitater i området Østensjøvannet Naturreservat inneholder en del sumpskog i form av vierkratt med istervier, gråselje, gråor og andre lave trær. Lavvegetasjonen i disse skogene er fattig. Dette er ganske ung skog som for en stor del er meget tett. Dette gir skyggefulle forhold som ikke er spesielt rike. På stammer og greiner vokser det små arter av Lecanora, f eks Lecanora carpinea, sølvkrittlav Phlyctis argena, smaragdlav Lecidella elaeochroma og Lecania arter. Noen få makrolav finnes her og der, bl.a. rosettlaver Physcia, stiftbrunlav Melanelia fuliginosa og barkbrunlav M. subaurifera. På eldre, grove selje og vier kan man finne Pachyphiale fagicola. Typisk nok er lavfloraen rikest i kanter der lyset slipper til og på mer frittstående, grove trær. Figur 5. Lungenever Lobaria pulmonaria indikerer rik og krevende lavflora i lite forurenset miljø. Arten ble samlet av N.G. Moe ved Østensjø i 1865, og er aldri funnet i området etter det. Den har med stor sikkerhet forsvunnet fra området, og med den andre arter i samme miljø. Foto: Reidar Haugan. 16

17 Grove asker, lønnetrær og almer rundt Abildsø og Østensjø gård har en meget rik og særpreget lavflora. Det er også på disse trærne at man finner de få rødlista lavartene i området. Bleikdoggnål Sclerophora nivea står på de eldste trærne og finnes på flere treslag, mens almene rundt Østensjø gård har trolig noen egne arter tilknyttet seg. Disse er omtalt i punkt 4 i forrige kapittel. Generelt har disse edelløvtrærne en ganske rik flora av arter i slektene rosettlav Physcia, brun rosettlav Phaeophyscia, dogglav Physconia, allelav Anaptychia ciliaris, messinglav Xanthoria, fargelav Parmelia, og mange arter av skorpelavene kantlav Lecanora, egglav, Candelariella og Lecania. Disse trærne er preget av nitrofile arter, og de eldste trærne er opplagt mest interessante. Det ser ut til at tett løvskog stort sett har en fattig lavflora på grunn av dårlige lysforhold. Unntaket er de gamle almekallene som står igjen i Almedalen (se punkt 4 over). Barskogsliene på vestsiden av vannet har en relativt rik, men triviell lavflora ganske lik den man f.eks. finner i Østmarka. Åpne berg og steiner har egen lavflora som mange steder forsvinner pga. gjengroing, utskygging og konkurranse fra moser. Det finnes fremdeles en del relativt åpne berg på vestsiden av vannet. Disse har en ganske alminnelig surbergflora. I beitebakkene ned for Abildsø gård finnes det en noe rikere flora knyttet til småknauser, med bl.a. Buellia badia, klubbeskjærgårdslav Neofuscelia loxodes, Lecanora rupicola og småfiltlav Fuscopannaria leucophaea. Denne beitemarka inneholder en rest av et habitat som var mye vanligere i dette landskapet tidligere. Dersom området gror igjen vil nok mange lavarter forsvinne fra Miljøparken. Figur 6. Rosettlavene er svært vanlige på lysåpne trær rundt Østensjøvannet. Bildet viser vanlig rosettlav Physcia aipolia, sammen med (på høyre side nedenfra) Lecanora carpinea, vanlig smaragdlav Lecidella elaeochroma, frynserosettlav Physcia tenella, og vanlig messinglav Xanthoria parietina. Disse artene regnes som nitrofile, og har trolig økt i takt med økt mengde nitrogenoksider fra bl.a. biltrafikk. Foto: R. Haugan. 17

18 Moser Til sammen ble 95 mosearter observert i denne undersøkelsen. I tillegg ble 22 arter funnet ved gjennomgang av litteratur og Artsdatabankens søkbare tjeneste Artskart ( Til sammen presenteres 117 mosearter i denne rapporten. Lista er vist i Tabell 2. Tre av moseartene står oppført på Norsk Rødliste (Kålås et al. 2010), svartnål Anthoceros agrestis, kjempetjønnmose Calliergon megalophyllum og flaggmose Discelium nudum. Kjempetjønnmose er regnet som sterkt truet (EN), mens flaggmose står oppført som nær truet (NT). Svartnål tilhører kategorien datamangel (DD). Kjempetjønnmose ble funnet av Per Sunding i Året etter ble den også samlet av Per Størmer, sannsynligvis på samme sted. I følge herbarieetiketten var dette ved «Østensjøvannets nordvestlige del i en grunn dam utgravd for mange år siden. Mosen vokste på cm dyp, på mudret bunn». Arten ble ikke funnet i denne undersøkelsen. Det ble søkt etter den ved dammen i nordenden av vannet, men kun pjusktjønnmose Calliergon cordifolium ble funnet. Status for kjempetjønnmose ved Østensjøvannet er følgelig noe usikker pr. 2011, men det er ikke usannsynlig at den fortsatt finnes i sumpvegetasjonen ett eller annet sted. Arten ligner pjusktjønnmose og det ble kun tatt stikkprøver, så den kan godt ha blitt oversett. Kjempetjønnmose er en art som finnes i sumpvegetasjon langs strender i eutrofe innsjøer og tjern, i evjer og meandre langs elver og i dammer. Den har en østlig utbredelse i Norge og finnes først og fremst i lavlandet på Østlandet. I følge kriteriedokumentasjonen ved rødlistevurderingen (se er nedbygging og påvirkning fra landbruk negative faktorer. Flaggmose er en art som vokser på blottlagt jord, blant annet i åkerkanter og på leirjord i beiter og kortvokst vegetasjon langs ferskvannstrender. Også denne arten er en typisk lavlandsart med hovedtyngden av funn på nedre Østlandet (Oslofjordregionen). Som negative faktorer anføres endringer i vannløpsendringer (som elveforbygninger og lignende) og endringer i jordbruksdrift (overgang fra kornproduksjon til andre driftsformer). Den ble funnet av N.G. Moe på 1800-tallet og seinere av Per Størmer, i 1964, langs gangvei ved nordenden av vannet. Heller ikke denne arten ble gjenfunnet i denne undersøkelsen, men arten er liten og lett og overse. Det ble gjort et søk etter arten i åkerkanter langs beitet ved Abildsø, men her ble bare vanlige åkerkantmoser funnet. Svartmose er knyttet til blottlagt jord i åker og eng. Den ble overført fra kategorien nær truet (NT) til datamangel (DD) ved siste revisjon av rødlisten (Kålås et al. 2010), med bakgrunn i at den forekommer i et vidt utbredt habitat, og var lite samlet i seinere år. Følgelig var det vanskelig å vurdere tilbakegang. Høsten 2012 ble en rekke åkre på Østlandet undersøkt, og arten ble funnet en rekke steder( Lye 2012). Et av stedene var også en åkerkant ved Østensjøvannet, mellom vannet og Østensjø gård. Lye (2012) konkluderer med at arten synes å være vanlig i åker på Østlandet. Av andre mer interessante arter kan nevnes ryemose Antitrichia curtipendula, som tidligere er funnet på berg ved nordenden av vannet. Arten ble ikke funnet i Den har en suboseanisk utbredelse i Norge og den finnes derfor mer spredt i innlandet. I Oslo og Akershus er den vanligst i Follo og i bynære områder av Oslo er den sjelden. Den vokser både på trær og berg, men i utkanten av utbredelsesområdet er rikere bergvegger dens voksested. På intermediære til rike bergvegger vokser også flatfellmose Neckera complanata. Den ble funnet ved Tallberget. Den har en lignende utbredelse i Osloområdet som ryemose. Noe mer utbredt er glansmose Homalia trichomanoides. Arten vokser både på intermediære og rike berg og ved basis av edelløvtrær (Figur 16). Granmose 18

19 Abietinella abietina vokser også på litt rikere berg, men den foretrekker lysåpne og tørre berg, gjerne i åpent kulturlandskap. Putevrimose Tortella tortuosa vokser også på rike berg. Figur 7. Mosedekte steiner både i åpent landskap og under løvtrær er et typisk mosehabitat ved Østensjøvannet. På denne steinen vokser blant annet putehårstjerne Syntrichia ruralis. Foto: Harald Bratli. Piskraggmose Anomodon attenuatus, tepperaggmose A. longifolius og kalkraggmose A. viticulosus er alle kravfulle arter knyttet til edelløvtrær og rike bergvegger. Alle er funnet ved Østensjøvannet i rikere skogtyper, som edelløvskogen i Almedalen, ved Bølerfossen og sørskrenten av Tallberget. Tepperaggmose ble bare funnet på gammel, tidligere styvet og nå nesten død alm i almedalen, mens de to andre også ble funnet på skyggefulle bergvegger. Av andre noe kravfulle arter som både opptrer på berg og edelløvtrær er gulband Metzgeria furcata og putehårstjerne Syntrichia ruralis. Figur 8. Alléer med store edelløvtrær huser en rik flora av moser og lav. Fra Østensjø gård. Foto: Harald Bratli. Syv busthettearter Orthotrichum spp. ble funnet på trær. Den mest interessante av disse er nok kystbusthette Orthotrichum lyellii. Dette er en kystart som når sin innergrense på Østlandet i Oslo. Den ble funnet på ask og spisslønn på Abildsø gård. Av de øvrige artene er trolig taggbustehette Orthotrichum pumilum og bleikbustehette O. stramineum relativt sett mer uvanlige enn duskbustehette O. speciosum, som er den vanligste arten ved Østensjøvannet, klokkebustehette O. affine og buttbustehette O. obtusifolium. Ospebustehette O. gymnostomum er tidligere funnet ved 19

20 "Abildsømyren", men den ble ikke gjenfunnet i denne undersøkelsen. Dette er arter som vanligst opptrer på edelløvtrær i åpent kulturlandskap, som alléene og tunene på Abildsø, Bakkehavn og Østensjø (Figur 8, Figur 9, Figur 11, Figur 12). Andre typiske arter i tilsvarende miljø er trådskruevrangmose Bryum moravicum, krypsilkemose Homalothecium sericeum, ekornmose Leucodon sciuroides, gulbånd Metzgeria furcata, almeteppemose Porella platyphylla, broddtråklemose Pseudoleskeella nervosa og ospemose Pylaisia polyantha. Figur 9. Stor ask ved Østensjø gård. Dette er et viktig voksested for mange moser og lav. Typiske arter er moser som ekornmose Leucodon sciuroides, busthettearter Orthotrichum spp., broddtråklemose, Pseudoleskeella nervosa, ospemose Pylaisia polyantha og lavarter som blant annet bleiktjafs Evernia prunastri, rosettlav Physcia spp, dogglaver Physconia spp, og messinglav Xanthoria parietina. Foto: Harald Bratli. Figur 10. Nærbilde av ekornmose Leucodon sciuroides. Foto: Harald Bratli. 20

21 Figur 11. Stor alm ved Østensjø gård. På treet vokser de rødlistede lavartene klosterlav Biatoridium monasteriense, bleikdoggnål Sclerophora pallida og soppen almebroddsopp Hymenochaete ulmicola. Foto: Harald Bratli. Figur 12. Den rødlistede arten bleikdoggnål Sclerophora pallida vokser blant annet på stor alm ved Østensjø gård. Foto: Harald Bratli. Våtmarkene rundt vannet og langs bekker er viktige voksesteder for en del moser. Den rødlistede arten kjempetjønnmose Calliergon megalophyllum og dens slektning pjusktjønnmose Calliergon cordifolium er allerede nevnt. Myrfjær Helodium blandowii er tidligere funnet av Jan Wesenberg i våtmarka på vestsiden av Østensjøvannet (Wesenberg 2011). Arten er ganske sjelden i lavlandet rundt Oslofjorden, og de fleste funnene synes å være på vestsiden av fjorden. Ved Bølerfossen ble også bekkeskeimose Platyhypnidium riparioides funnet (Figur 13). Arten synes å være nokså sjelden i Norge med forholdsvis få og spredte funn. Den vokser mer eller mindre oversvømt på steiner i bekker. 21

22 Figur 13. Voksested for bekkeskeimose Platyhypnidium riparioides ved Bølerfossen. Foto: Harald Bratli. I de rike moldjordsdominerte løvskogene kan man også finne en rik moseflora (Figur 15). Stortaggmose Atrichum undulatum (Figur 14) og lundveikmose Cirriphyllum piliferum og moldmoser er typiske arter på moldjord i slike løvskoger og ved basis av store løvtrær kan en finne arters som glansmose (Figur 16). Figur 14. Stortaggmose Atrichum undulatum, en typisk art på moldjord i rike løvskoger. Her fotografert under barfrost, ved Bølerfossen. Foto: Harald Bratli. 22

23 Figur 15. Gråor-askeskog med store trær og en bekk rennende gjennom skaper rike mose- og lavhabitater. Ved Bølerfossen. Foto: Harald Bratli. Viktige mosehabitater i området Østensjøvannet må sies å ha en forholdvis rik moseflora, tatt i betraktning at området mange steder er nokså sterkt påvirket av ulike menneskelige aktiviteter. Dette henger sammen med at området huser ulike habitater med hver sin mer eller mindre unike flora. Viktige mosehabitater i Østensjøvann-området framkommer i artsgjennomgangen i foregående kapittel. Kort oppsummert kan vi peke på noen viktige voksesteder for moser. Våtmark og sump rundt og i nærheten av selve vannet inneholder en del spesialiserte arter, inkludert den rødlistede arten kjempetjønnmose. Et lignende habitat er bekkekanter og fossekanter, som også inneholder spesialiserte arter. Bekkeskeimose er et eksempel på en slik art. Åkerkanter og blottlagt leirjord har en særegen moseflora ofte bestående av konkurransesvake og kortlevde arter. Noen av disse artene har gått sterkt tilbake og står nå på rødlista, blant annet flaggmose, som tidligere er registrert i området. Viktige voksesteder for moser ved Østensjøvannet er også store gamle edelløvtrær, der trær i åpent kulturlandskap har andre arter enn trær i skog. Frodige blandingsskoger med gråor og edelløvtrær er et annet viktig habitat. Eksempler på dette finnes i Almedalen og ved Tallberget. Berggrunnen er generelt fattig i området og typiske kalkarter mangler. Stedvis finnes likevel noe rikere berg, flere steder overrislet av næringsrikt sigevann. Dette er artsrike miljøer for moser. Sure berg og barskog i området har gjerne et relativt stort mangfold av arter, men mange av artene er ofte vanlige og vidt utbredt. Dette er også tilfellet ved Østensjøvannet. 23

24 Endringer i mosefloraen Østensjøvannet har ikke vært gjenstand for samme grundige undersøkelser som lavfloraen. Østensjø og Abildsø nevnes ikke spesielt i Kiær (1885), som gir en oversikt over mosefloraen i Oslo-området. Det var et meget aktivt mosebotanikk-miljø i Norge på slutten av 1800-tallet, og det var en stor innsamlingsaktivitet. Mye av dagens kunnskap om norske moser stammer fra denne perioden, men det er få funn fra Østensjøvannet. I Artskart ( foreligger noen funn av B. Kaalaas fra N. Wulfsberg samlet moser ved Abildsø i Seinere har A. Hagen, P. Størmer og P. Sunding samlet moser i området. Moseherbariene er ennå ikke fulldigitalisert, så det ligger trolig flere innsamlinger i de norske herbariene enn det som er nevnt her. Vi har derfor ikke samme mulighet til å vurdere endringer over tid i mosefloraen som for lavene. Likevel er det grunn til å tro at mosefloraen har vært rikere tidligere, og at endringene for en stor del kan knyttes til de samme årsaker som for lavfloraen. I tillegg er våtmark og sump viktige mosehabitater. Dette er miljøer som har gjennomgått store endringer, blant annet ved kraftig eutrofiering og drenering. Wesenberg (2012) beskriver hvordan tidligere myrvegetasjon ble erstattet av næringsrik sumpvegetasjon som seinere pga. sterkt eutrofiering gikk kraftig tilbake. I tillegg var vegetasjonen sterkt nedbeitet. Det finnes i dag få spor etter moser som må ha forekommet i den opprinnelige myr- og sumpvegetasjonen. Mange epifyttiske moser reagerer også på forurensing. Man må derfor regne med at det har skjedd endringer i mosefloraen også i dette habitatet. I tillegg har trolig nedbygging og arealbruksendringer gjort sitt. Tabell 2: Artsliste med moser presentert i denne rapporten. Status er i henhold til gjeldende Norsk Rødliste (Kålås et al. 2010). Felt ( ) angir arter observert i felt i denne undersøkelsen. Andre kilder angir kilde for supplerende opplysninger der Artskart er Artsdatabankens søkbare tjeneste for artsopplysninger, NHM er opplysninger fra herbariet ved Botanisk museum, Oslo. Wesenberg (2011) og Kiær (1885) viser til liopplysninger i publisert artikkel. Latinsk navn Norsk navn Status Felt ( ) Andre kilder Abietinella abietina granmose LC x Artskart Amblystegium serpens trådkrypmose LC x Amphidium lapponicum fjellpolstermose LC Artskart Andreaea rupestris bergsotmose LC x Anomodon attenuatus piskraggmose LC x Anomodon longifolius tepperaggmose LC x Artskart Anomodon viticulosus kalkraggmose LC x Anthoceros agrestis svartnål DD Lye (2012) Antitrichia curtipendula ryemose LC Artskart Atrichum tenellum småtaggmose LC Artskart Atrichum undulatum stortaggmose LC x Barbilophozia attenuata piskskjeggmose LC x Barbilophozia barbata skogskjeggmose LC x Barbula convoluta slireskruemose LC Artskart Brachythecium albicans bleiklundmose LC x Brachythecium rutabulum storlundmose LC x Brachythecium salebrosum lilundmose LC x Bryum algovicum ribbevrangmose LC Artskart Bryum argenteum sølvvrangmose LC x Bryum capillare skruevrangmose LC x Artskart Bryum creberrimum brakkvrangmose LC Artskart 24

25 Latinsk navn Norsk navn Status Felt ( ) Andre kilder Bryum cyclophyllum tungevrangmose LC Artskart Bryum moravicum trådskruevrangmose LC x Calliergon cordifolium pjusktjernmose LC x Artskart Calliergon megalophyllum kjempetjernmose EN Artskart Calliergonella cuspidata sumpbroddmose LC x Cephalozia bicuspidata broddglefsemose LC x Ceratodon purpureus ugrasvegmose LC x Cirriphyllum piliferum lundveikmose LC x Artskart Climacium dendroides palmemose LC x Conocephalum conicum sumpkrokodillemose LC x Cynodontium strumiferum halsbyllskortemose LC x Dicranella cerviculata torvgrøftemose LC Kiær (1885) Dicranella grevilleana sprikegrøftemose LC Kiær (1885) Dicranum montanum stubbesigd LC x Dicranum polysetum krussigd LC x Dicranum scoparium ribbesigd LC x Discelium nudum flaggmose NT Artskart Drepanocladus aduncus leirklo LC Artskart Fissidens bryoides dverglommemose LC x Fissidens taxifolius kalklommemose LC x Frullania dilatata hjelmblæremose LC x Grimmia cf. trichophylla ufsknausing LC x Hedwigia ciliata gråsteinmose LC x Artskart Helodium blandowii myrfjær LC Wesenberg (2011) Herzogiella seligeri stubbefauskmose LC x Homalia trichomanoides glansmose LC x Homalothecium sericeum krypsilkemose LC x Hylocomium splendens etasjemose LC x Hypnum cupressiforme matteflette LC x Isothecium alopecuroides rottehalemose LC x Kindbergia praelonga sprikemoldmose LC x Lejeunea cavifolia glansperlemose LC x Leptobryum pyriforme pæremose LC Kiær (1885) Leucodon sciuroides ekornmose LC x Lophocolea bidentata tobladblonde LC x Lophocolea heterophylla stubbeblonde LC x Marchantia polymorpha vasstvare LC Wesenberg (2011) Metzgeria furcata gulband LC x Mnium hornum kysttornemose LC x Neckera complanata flatfellmose LC x Orthotrichum affine klokkebustehette LC x NHM Orthotrichum gymnostomum ospebustehette LC Artskart Orthotrichum lyellii kystbustehette LC x Orthotrichum obtusifolium buttbustehette LC x Orthotrichum pumilum taggbustehette LC x Orthotrichum speciosum duskbustehette LC x NHM Orthotrichum stramineum bleikbustehette LC x Oxyrrhynchium hians oremoldmose LC x NHM Paraleucobryum longifolium sigdnervemose LC x Pellia epiphylla flikvårmose LC x Plagiochila asplenioides prakthinnemose LC x Plagiochila porelloides berghinnemose LC x Plagiomnium affine skogfagermose LC x NHM 25

26 Latinsk navn Norsk navn Status Felt ( ) Andre kilder Plagiomnium cuspidatum broddfagermose LC x Plagiomnium cf. ellipticum sumpfagermose LC x Plagiomnium undulatum krusfagermose LC x Plagiothecium denticulatum flakjamnemose LC x Plagiothecium piliferum hårjamnemose LC Kiær (1885) Platygyrium repens yngleknoppmose LC x Platyhypnidium riparioides bekkeskeimose LC x Pleurozium schreberi furumose LC x Pohlia cruda opalnikke LC x Pohlia nutans vegnikke LC x Pohlia sphagnicola torvnikke LC Artskart Polytrichum juniperinum einerbjørnemose LC x Polytrichum piliferum rabbebjørnemose LC x Porella cordaeana lurvteppemose LC x Porella platyphylla almeteppemose LC x Pseudoleskeella nervosa broddtråklemose LC x Pseudotaxiphyllum elegans skimmermose LC x Ptilidium ciliare bakkefrynse LC x Ptilidium pulcherrimum barkfrynse LC x Pylaisia polyantha ospemose LC x Racomitrium aquaticum bekkegråmose LC x Racomitrium canescens sandgråmose LC x Racomitrium lanuginosum heigråmose LC x Racomitrium microcarpon duskgråmose LC x NHM Radula complanata krinsflatmose LC x Rhizomnium punctatum bekkerundmose LC x Rhytidiadelphus squarrosus engkransmose LC x Rhytidiadelphus subpinnatus fjærkransmose LC x Rhytidiadelphus triquetrus storkransmose LC x Riccia sorocarpa rosettgaffelmose LC x Sanionia uncinata klobleikmose LC x Schistidium apocarpum storblomstermose LC x Sciuro-hypnum populeum ospelundmose LC x Sciuro-hypnum reflexum sprikelundmose LC x Sphagnum squarrosum spriketorvmose LC Wesenberg (2011) Syntrichia ruralis putehårstjerne LC x Taxiphyllum wissgrillii holemose LC Artskart Tetraphis pellucida firtannmose LC x Thuidium delicatulum bleiktujamose LC x Thuidium recognitum kalktujamose LC Artskart Tortella tortuosa putevrimose LC x Tortula truncata åkertustmose LC x Artskart Ulota hutchinsiae steingullhette LC x Kiær (1885) Andre funn Under feltarbeidet ble også to rødlistede sopparter funnet. Skrukkeøre Auricularia mesenterica og almebroddsopp Hymenochaete ulmicola ble begge funnet på trær ved Østensjø gård. Skrukkeøre regnes som nær truet (NT) på Norsk Rødliste fra 2010 (Kålås et al. 2010), mens almebroddsopp regnes som sårbar (VU). Begge artene er knyttet til edelløvtrær og skrukkeøre ble funnet på alm og epletre, mens almebroddsopp ble funnet på alm. 26