Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Eidsvoll Med handlingsplan for anlegg og aktivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Eidsvoll 2010 2020 Med handlingsplan for anlegg og aktivitet 2010-2013"

Transkript

1 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Eidsvoll Med handlingsplan for anlegg og aktivitet Hovedrevidering 2009 Vedtatt

2 Side 2 Forord Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i Eidsvoll kommune skal danne grunnlaget for en målstyrt utvikling for denne sektoren. For å få spillemidler forutsetter Kulturdepartementet at anlegg må være innarbeidet i en kommunal anleggsplan. Kommunedelplanen består av en generell del, en langsiktig del og en kortsiktig del/handlingsprogram. I forbindelse med revidering av planen har det vært lagt opp til en omfattende medvirkningsprosess fra frivillige organisasjoner. Eidsvoll Idrettsråd har fulgt arbeidet tett fra første dag og kommet med innspill underveis. Ansvarlig for arbeidet med kommunedelplanen har vært kultur- og næringsetaten ved leder i idrett og park Terje Sørensen og konsulent Egil Martin Dahlum, foruten miljøvernsjef Tor Fodstad i sentraladministrasjonen. Tidligere folkehelsekoordinator Marta Botne har bidratt i forhold til folkehelseperspektivet. Ove Martin Johansen og Arne Saxhaug ved teknisk etat har hatt ansvaret for kartdelen. Planen skulle vært hovedrevidert i 2008 men på grunn av sein behandling i Akershus fylkeskommune fikk vi ikke gjort planen ferdig. Vi er bl.a. avhengig av å vite hvilke anlegg som får spillemidler for å kunne lage en ny handlingsplan. Melding om spillemidler fikk vi først i oktober måned. Av den grunn måtte vi derfor lage en kortversjon av planen med et handlingsprogram for bare Saken ble behandlet i kommunestyrets møte den I hele 2009 har en arbeidet med en hovedrevidering av kommunedelplanen og mottatt nye innspill. Vi tar sikte på at planen kommer opp til behandling i kommunestyrets desembermøte. Vi håper at planen blir lest og ser fram til mange konstruktive og gode innspill til slik at kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Eidsvoll kommune kan bli et tjenelig redskap når det gjelder forvaltning av våre ressurser for å oppnå planens visjon: En livskraftig befolkning gjennom fysisk aktivitet for alle! Eidsvoll Terje Sørensen (sign.) Seksjonsleder - idrett og park Egil Martin Dahlum (sign.) Konsulent idrett og park

3 Side 3 Sammendrag Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet skal danne grunnlaget for en plan- og målstyrt utbygging av anlegg. For å få spillemidler til disse anleggene forutsettes det fra Kulturdepartementet at prosjektene er beskrevet i denne planen. Det overordnede målet i planen er formulert i visjonen EN LIVSKRAFTIG BEFOLKNING GJENNOM IDRETT OG FYSISK AKTIVITET FOR ALLE. Eidsvoll kommune skal være en kommune der fysisk aktivitet ute og inne er tilrettelagt og tilgjengelig for alle, uansett alder, kjønn, funksjonshemming osv. Eidsvoll kommune har følgende satsingsområder: Idrett Barn og unges oppvekstmiljø Tilrettelegging for funksjonshemmede og eldre Friluftslivet i Eidsvoll uorganisert fysisk aktivitet Miljø og miljøutfordringer Forebyggende helsearbeid Planen inneholder en oversikt over aktuelle langsiktige utbyggings- og rehabiliteringsoppgaver av idretts- og friluftslivanlegg for planperioden For den kortsiktige planperioden er det utarbeidet et mer detaljert utbyggings- og rehabiliteringsprogram, med prioriterte prosjekter. Selve prosjektregisteret skal revideres hvert år under den årlige rulleringen av kommunedelplanen. Kommunedelplanen er en tematisk plan uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som gjøres i planen, må tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. En forutsetning for å kunne realisere anleggsprosjektene, er oppfølging i kommunens økonomi- og handlingsplan for de tiltak som krever kommunale midler utover potten som ligger i fondsmidler.

4 Side 4 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag... 3 Innholdsfortegnelse... 4 Kapittel 1: Bakgrunn, definisjoner og avgrensninger Bakgrunn for planen Klargjøring av begreper Generelle utviklingstrekk... 7 Kapittel 2: Utviklingstrekk i kommunen Kort om Eidsvoll kommune Arealfordeling og folketall Offentlige bevilgninger Anleggssituasjonen Lokale utviklingstrekk av aktivitet Kapittel 3: Kommunens idretts- og friluftspolitikk Mål og strategier Overordnede føringer og målsettinger Fylkeskommunale føringer Kommunale føringer Støtte til foreninger Spesielle grupper/behov Strategier Handlingsprogram Kapittel 4: Planprosessen Planlegging etter plan og bygningsloven Resultatvurdering av forrige plan Revisjon og rullering Organisering av arbeidet med kommunedelplanen Kapittel 5: Beskrivelse av nå-situasjonen og analyse av behov for aktivitet og anlegg Medlemsutvikling og aktivitetsnivå Vurdering av aktivitetsbehovet Registrering av anlegg og områder Vurdering av anleggs- og arealbehovet Temakart Langsiktig del Kapittel 6: Handlingsprogram Satsingsområder Idrett Barn og unges oppvekstmiljø Tilrettelegging for funksjonshemmede og eldre Friluftslivet i Eidsvoll uorganisert fysisk aktivitet Miljø og miljøutfordringer Forebyggende helsearbeid Virkemidler Handlingsprogram med prosjektregister... 53

5 Side 5 Kapittel 1: Bakgrunn, definisjoner og avgrensninger 1.1 Bakgrunn for planen Etter hvert som anleggsutbyggingen i 1980-årene ble utvidet til stadig nye anleggstyper og nye målgrupper, oppsto et betydelig behov for bedre styring av bruken av spillemidler ut fra generelle samfunnsmessige, anleggspolitiske og idrettspolitiske målsettinger. Oversiktsplaner med langsiktige vurderinger av areal- og anleggsbehov ble i denne situasjonen sett på som nødvendig for å oppnå gode løsninger med hensyn til lokalisering, dimensjonering og utforming av anlegg og områder. Med bakgrunn i dette, valgte departementet å innføre krav om vedtatt kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv.. I St.meld. nr.41 ( ) Om idretten ble viktigheten av planstyring, både på kommunalt og fylkeskommunalt hold, fremhevet. I brev av 31.mai 1999 varslet departementet en utvidelse av minstekravet til kommuneplanens innhold. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Eidsvoll fulgte opp disse kravene, og kommunedelplanen for følger i samme fotspor. Planlegging og bygging av idrettsanlegg reguleres av flere offentlige forordninger, forskrifter og lover. Hjemmel for utarbeidelse av kommunedelplan er nedfelt i plan og bygningsloven Alle kommunale sektorer skal likestilles i planarbeidet. Dette medfører at også idrett skal inngå som en del av kommuneplanen. Kommuneplanen må knyttes opp mot kommunens arealplan. Det er en forutsetning for vurdering av tildeling av spillemidler, at prosjektene det søkes spillemidler til, er oppført i denne kommunedelplanen. Videre at planen er vedtatt av kommunestyret. Behandlende instans for spillemidler og godkjenningsmyndighet er fylkeskommunen. Det overordnede målet for statlig idrettspolitikk kan formuleres gjennom visjonen: Idrett og fysisk aktivitet for alle Visjonen innebærer at staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Det er likevel slik at noen grupper framstår som mer sentrale for det statlige engasjementet på idrettsområdet. Det understrekes i St.mld. nr.14 ( ) Idrettslivet i endring, at staten gjennom sin idrettspolitikk bør ha et særlig ansvar for barn (6 12 år) og ungdom (13 19 år). Hvilke anleggstyper som bygges vil være et resultat av lokale og regionale behov og prioriteringer. Målet med anleggsutbyggingen er å gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Spesielt vil en prioritere anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til barn og ungdom, anleggstyper som brukes av mange og som gir mulighet for egenorganisert fysisk aktivitet. Bl.a. er det viktig å tenke tilrettelegging for den eldre delen av befolkningen, en gruppe som vokser i størrelse og stadig blir mer fysisk aktive. Vi ønsker med denne planen å bygge videre på forrige kommunedelplanen og ovenfor nevnte visjon. Vi ønsker en kommune hvor ALLE innbyggere kan være involvert i idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. På denne måten vil vi også oppnå en rekke helsemessige gevinster da fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og helse. Dette er oppgaver Eidsvoll kommune og dens innbyggere må jobbe sammen om!

6 Side Formålet med planen Målet med planarbeidet er at kommunen i samarbeid med ulike brukergrupper skal få en oversikt over behovene for aktivitetstilbud og for anlegg/områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Disse behovene skal prioriteres og danne grunnlaget for bevilgninger og arealplanlegging de kommende år. Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet i Eidsvoll skal bidra til å: Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for fysisk aktivitet. Koordinere virksomheter innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Sikre arealer for lek, friluftsliv og idrettsaktiviteter, og samordne behovene. Følge opp konsekvenser for arealer og anlegg ut fra politiske retningslinjer for barn og unge. Utvikle gode opplegg/rutiner for drift og vedlikehold Avklare kommunens og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging og drift av anlegg og områder for fysisk aktivitet. Informere planens lesere om idretts- og aktivitetstilbud. 1.2 Klargjøring av begreper Nedenstående begrepsforklaringer er hentet fra Kulturdepartementets St.meld. nr.14 ( ) Idrettslivet i endring, og fra Miljøverndepartementets St.meld. nr.39 ( ) Friluftsliv, samt fra St.meld. nr.21 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek Friluftsliv Miljødepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden, med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. Kultur- og kirkedepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet Idrettsanlegg I spillemiddelfordelingen operer departementet med følgende klassifisering av idrettsanlegg: 1. Ordinære anlegg Ordinære anlegg er de tilskuddsberettigede anlegg som framgår av V-0732 Bestemmelser Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. De ordinære tilskuddsberettigede anleggstypene er i hovedsak nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for den organiserte idretten. De tekniske krav til utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til de enkelte særforbund. 2. Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- eller oppholdsområder. Anleggene eller områdene skal være fritt allment tilgjengelig for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg eller idrettsanlegg. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett.

7 Side 7 Andre vanlig brukte begrep. Sentralidrettsanlegg: Kommunalt hovedanlegg med fotballbane, løpefelt, ballbaner m.m. som skal dekke behov for flere idrettsgrener i kommunen. Rehabilitering: Utbedring av idrettsanlegg som gir vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til nåværende funksjon. Rehabilitering kan også gå på tilpasning til ny funksjon og/eller bruksområder Friluftsområder og friområder Begrepet Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelse på grønne områder som er tilgjengelig for allmennhetens frie ferdsel. Friluftsområder er store, ofte uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Området benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktiv og trening. I kommunedelplanens arealdel er områdene oftest vist som LNF-områder (landbruks-, natur,- og friluftsområder.) I reguleringsplansammenheng kan friluftsområder avsettes til spesialområde friluftsliv (jfr. Pbl. 25, nr.6) Friområder er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser. I kommunedelplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på kartet, da det betraktes som en del av dette formål. I reguleringssammenheng er friområder en egen kategori. (jfr. Pbl. 25, nr.4) Anlegg og områder for friluftsliv behandles sammen med ordinære idrettsanlegg ved prioritering av spillemiddelprosjekter Universell utforming Strategien universell utorming innebærer å finne generelt anvendelige løsninger som bedrer tilgjengeligheten for ulike grupper med funksjonsnedsettelser, både syn, hørsel, bevegelse, forståelse og følsomhet for miljøpåvirkning (astma/allergi). 1.3 Generelle utviklingstrekk Samfunnutviklingen har medført at kravet til daglig fysisk aktivitet er redusert, og dette kan føre til økt fysisk passivitet. Det er sterke holdepunkter for at befolkningens livsstil og aktivitetsvaner går i en mer fysisk passiv retning. Undersøkelser viser at den store endringen i trenings- og mosjonsvaner og livsstil, skjer i perioden år. Livsstilen ser deretter ut til å feste seg og varierer lite fram til pensjonsalderen. Den mest kritiske fasen er mellom 17 og 20 år, da antall fysisk inaktive øker med 24 %. (Breivik & Vaagbø, 1999) Utviklingstrekk hos barn og ungdom En rekke norske og utenlandske undersøkelser viser følgende utviklingstrekk: Barn (6-12 år) Barn er mindre fysisk aktive enn tidligere. En åring sitter ca. 3 timer daglig foran fjernsyn, video eller datamaskin. Transport med bil/buss til skole, barnehage og fritidsaktiviteter øker (Sosial- og helsedepartementet, 1997).

8 Side 8 Barn som er aktive i et mangfold utemiljøer tilegner seg teoretisk lærdom lettere, får bedre konsentrasjonsevne og bedre motorikk enn barn som ferdes i et sterilt utemiljø (sosial- og helsedepartementet, 1997). Samfunnsmessige og institusjonelle endringer har de siste tiårene endret vilkårene for barns aktivitet utendørs, spesielt i nærmiljøet. Barns hverdagsliv preges i større grad enn tidligere av tilstedeværelse og utfoldelse innen andre aktivitetsarenaer enn i og rundt hjemmet. Barn og ungdom tilbringer stadig mer tid i sin oppvekst i offentlige institusjoner. Skolestart for 6-åringer og innføring av skolefritidsordning har forsterket denne utviklingen. Barnehager, skole og skolefritidsordning (SFO) utgjør derfor i dag kanskje de viktigste arenaer for barns lek og fysisk utfoldelse. Norske 10-åringer sitter i gjennomsnitt 10 timer pr. dag. Hver femte tiåring har symptomer på muskel/skjelettplager (Norsk senter for barneforskning, 1999). Ungdom (13-19 år) Norden ligger svakest an i Europa når det gjelder avsatt tid til kroppsøving de tolv første skoleårene (EUPEA-96 K.Ø.5-97) Stadig færre ungdom deltar på organiserte aktiviteter og er medlemmer av idrettslag (NIF: Ung og aktive, 1998). Undersøkelser indikerer en mer negativ utvikling blant jenter enn blant gutter, både med hensyn til omfanget av røyking, fysisk aktivitet, TV-vaner, kostholdsmønstre og subjektive helseplager (HEVAS, 2000). En slik utvikling er særlig betydningsfull siden den ser ut til å gjøre kvinner mer utsatt for å utvikle kreft- og hjerte-kar-sykdommer i yngre alder enn menn Fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og helse I følge lov om helsetjenesten i kommunene av 19.november 1982 nr. 66, er helsetjenestens formål å fremme folkehelse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv kan gjøre for å fremme sin egen trivsel, sunnhet og folkehelse. Lovens 1-4 omhandler planlegging, informasjon og samordning, og der står det blant annet at Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmede og forebyggende tiltak. Det er påvist en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og fysisk og psykososial helse og trivsel. Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risiko for ulike hjerte/karsykdommer, kreft og sukkersyke type 2. Sosial- og helsedirektoratet har foretatt beregninger som viser en potensiell helsemessig økonomisk innsparing på 2,4 milliarder kr. pr år bare gjennom forebygging av høyt blodtrykk, kreft og diabetes. Også for mental helse sees en klar effekt, særlig ved angst og depressive tilstander Barrierer for utøvelse av fysisk aktivitet Markeds- og mediainstituttet (MMI) gjennomførte i årene 1992, 1996, 1998, 2000, 2002 og 2004 en landsrepresentativ barne- og ungdomsundersøkelse. Der konkluderes det blant annet med at hovedgrunnene til at barn og ungdom (8-15 år) slutter å trene/konkurrere i idrettslag, er at aktiviteten er kjedelig. De mister interessen og synes ikke lenger at aktivitetene i idrettslaget er morsomme. Denne aldersgruppen ønsker mer tid til venner, skole og andre fritidsaktiviteter enn idrett og friluftsliv. Undersøkelser viser at mangel på tid, lyst, overskudd og sosial støtte er viktige hindringer blant voksne. Dette understøttes bl.a. av resultatene fra Østfoldundersøkelsen fra 1997 og Vestfoldundersøkelsen fra 1995.

9 Side Det kommersielle treningsmarkedet I løpet av de siste år har det vokst fram mange forskjellige kommersielt tilrettelagte tilbud om fysisk aktivitet. Det som skiller disse fra den tradisjonelle idretten er fraværet av medlemskap, som innebærer medbestemmelse og plikter i forhold til organisasjonen. Tilbudene helsestudioene gir tiltrekker seg et økende antall fysisk aktivitet allerede fra ungdomsskolealderen. I en helseprofilundersøkelse gjennomført i Akershus i 2002 blant elever i ungdoms- og videregående skoler, svarer 6 % i 8.klasse at de trener på helsestudio. I 3.klasse på videregående skole er andelen økt til 29 % Skolens rolle Skolen spiller en viktig rolle for idrett og fysisk aktivitet. Skolen samler alle, og har derfor stor påvirkning gjennom holdninger i forbindelse med kroppsøvingsfaget, lek i friminutter og som samlende faktor i nærmiljøet utenom skoletid. Kroppsøvingsfaget gir stimulans til fysisk aktivitet og legger grunnlaget for regelmessig fysisk fostring. Samtidig rapporteres det at mange elever ofte velger å være passive også i kroppsøvingstimene. Skolen har derfor en spesiell utfordring i forhold til elever som i utgangspunktet er passive, ikke minst siden det er i denne gruppen potensialet for gevinst er størst. Egnede arealer er en forutsetning for fysisk aktivitet. Kommunene har et særlig ansvar for å legge til rette utemiljøer slik at fysisk aktivitet kan drives i henhold til læreplaner. Det er også et mål at flere elever går eller sykler til skolen. Øvre Romerike ligger lavest i forhold til fylket for øvrig når det gjelder andel som går til skolen, og i gjennomsnitt blir 1 av 5 barn fraktet til skolen med privatbil.

10 Side 10 Kapittel 2: Utviklingstrekk i kommunen 2.1 Kort om Eidsvoll kommune Eidsvoll kommune, som 1. januar 2009 hadde innbyggere og er på 455 km², ligger sentralt i Østlandsregionen og har: Nærhet til Norges tetteste befolkningskonsentrasjon (50 km fra Oslo, eller 39 min. med tog) og kort reiseavstand til mange andre sentrale byområder på Østlandet. Fra kommunegrensa er det ca. 35 km til Hamar, 50 km til Kongsvinger, 38 km til Gjøvik og 60 km til Hønefoss. Til Sverige er det omtrent 90 km. Stor gjennomgangstrafikk. Preg av å være innlandskommune med store jord- og skogbruksarealer. Varierte frilufts- og rekreasjonsarealer. Gjennom viktige historiske hendelser fått plass som en av Norges mest kjente bygder. Nærhet til hovedflyplassen på Gardermoen (9 min. med tog). 2.2 Arealfordeling og folketall I kommuneplanen for tas det sikte på på inntil 2 % årlig befolkningsøkning. En slik vekst forutsetter en relativt sterk grad av tilflytting og tilrettelegging av nødvendig teknisk og sosial infrastruktur. Tidligere erfaringer viser at for å nå en befolkningsøkning på 2 % i året, må det bygges gjennomsnittlig nye boenheter pr. år. I gjeldende fylkesplan heter det: Arealbruk og utbyggingsmønster på Tabell 1: Arealfordeling Eidsvoll kommune Mjøsa, Hurdalsjøe n, Vorma, Andelva 15 % Myr 2 % Uproduktiv skogsmark 3 % Bebygd, veier, småvann 10 % Jordbruksareal 11 % Produktiv skog 59 % Romerike skal tuftes på prinsippene for en bærekraftig utvikling. Det skal legges til rette for et utbyggingsmønster som bidrar til redusert arealbruk pr. innbygger, redusert avgang av dyrket mark og kulturmidler og redusert transportbehov. I Befolkningsframskriving for Akershus og Oslo antydes en befolkningstilvekst på Øvre Romerike på 28 % fram mot 2020, og en befolkningsframskriving til innbyggere for Eidsvolls vedkommende. 2.3 Offentlige bevilgninger På hele 90-tallet og fram til nå har det hvert år under budsjettbehandlingen i kommunen blitt avsatt midler som det kommunale bidrag i finansieringsplanen for å søke om spillemidler. De siste årene har det blitt avsatt kr ,-. Det er hovedutvalget for kultur- og næring som er delegert myndighet til å forvalte fondsmidlene. Dette har forenklet prosessen ved at en slipper en lang politisk "vandring" til kommunestyret. I perioder med få og mindre søknader har en kunnet akkumulere beløpet slik at en kunne imøtekomme enkelte søkere med 1/3 av totalkostnadene.

11 Side Anleggssituasjonen Anleggsregistret omfatter høsten 2009 totalt 172 anleggsenheter som er i drift. Denne anleggsmassen skal betjene over innbyggere. Utregninger viser at Eidsvoll ligger godt an når det gjelder anleggsdekning på flere områder. For at situasjonen skal bli meget god må en finne tilfredsstillende løsninger for blant annet: Ny svømmehall (vedtatt i kommunestyret ) Idrettsanlegg for Minnesundområdet. Utvidelse av Dal Idrettspark. Anlegg for skøytesport (kunstfrossen bane) Utover disse anleggene vil behovet for anlegg i befolkningspressa områder hele tiden melde seg. Dette er anlegg en må ta med i hovedrulleringen de nærmeste årene. 2.5 Lokale utviklingstrekk av aktivitet I en gjennomført helseprofil for Akershus i 2002 for elever fra 3. kl. i barneskolen samt ved ungdoms- og videregående skole oppgir det store flertallet av elevene at de driver med ulike former for fysisk aktivitet utenom skoletid. Nær en fjerdedel mosjonerer fire ganger i uka eller oftere og kan karakteriseres som svært aktive. Andelen som er fysisk aktive sjeldnere 1 gang i uka utenom skoletid, stiger fra ca 6 % i 3.klasse til 8 % i 8.klasse og videre til rundt 20 % ved utgangen av videregående skole. Den største nedgangen i aktivitet synes å finne sted i løpet av ungdomsskolen. Andelen som trener sjeldnere enn èn gang i uka øker fra under 9 % til 16 % fra 8. til 10.klasse. Nedgangen synes å fortsette i overgangen til videregående, for så å flate ut. Tabell 4: Fysisk aktivitet i Akershus etter klassetrinn HELSEPROFIL AKERSHUS 2002 Klassetrinn Aktivitetsnivå i prosent (%) 8.kl. 9-kl. 10.kl. 1.vgs. 2.vgs. 3.vgs. Aldri 4 % 5 % 7 % 8 % 7 % 6 % Mindre enn månedlig 3 % 4 % 5 % 6 % 6 % 7 % En gang pr. mnd 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 8 % En gang i uka 13 % 14 % 16 % 19 % 21 % 25 % 2-3 ganger i uka 41 % 36 % 35 % 33 % 35 % 32 % 4-6 ganger i uka 25 % 26 % 25 % 21 % 18 % 16 % Hver dag 13 % 12 % 9 % 9 % 7 % 6 % Nå kommer fysisk aktivitet på skolen i tillegg til aktiviteten som er registrert i denne helseprofilen. Men aktiviteten i skolesammenheng vil opphøre etter at elevene forlater videregående skole. Om tendensene vi ser her gjør seg gjeldene også etter at skolen avsluttes, vil det si at om lag 20 % går inn i voksentilværelsen uten å drive med noen form for regelmessig fysisk aktivitet. Fra en tilsvarende helseprofilundersøkelse for voksne i Akershus (1998) fant man at 22 % blant kvinner og 24 % blant menn i alderen år mosjonerte sjeldnere enn 1 gang pr. uke. Øvre Romerike kom i denne undersøkelsen dårligst ut i forhold til de øvrige regioner i fylket, særlig for den unge voksne befolkning.

12 Kapittel 3: Kommunens idretts- og friluftspolitikk 3.1 Mål og strategier Målsettingsmodellen består av tre ulike nivåer: Hovedmål Strategier Handlingsprogram Det overordnede målet for statlig idrettspolitikk kan formuleres gjennom visjonen: Idrett og fysisk aktivitet for alle Side 12 Man har ønsket å understreke hovedinnholdet i Idrettsmeldingen gjennom en formulering av en visjon for en langsiktig utvikling i kommunen. Gjennom visjonen understrekes det samtidig at anleggsutbygging i seg selv ikke er det endelige mål, derimot at anlegg er et nødvendig virkemiddel for å legge til rette og skape aktivitet. Vi har formulert følgende visjon for Eidsvoll kommune: En livskraftig befolkning gjennom idrett og fysisk aktivitet for alle Vi ønsker å videreføre intensjonene i den statlige visjonen til vår kommune da vi ønsker en kommune hvor ALLE innbyggerne kan være involvert i idrett og fysisk aktivitet. Gjennom vår visjonen ønsker vi i sterkere grad å fokusere på de rekke helsemessige gevinster da fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og helse. En særlig gunstig virkning sees for de som fra før er lite aktive. Visjonen innebærer at aktivitet er det endelige mål for anleggsutbyggingen, samtidig som man ønsker å understreke at andre former for fysisk aktivitet enn de som omfattes av idrettsbegrepet også skal tilgodesees. 3.2 Overordnede føringer og målsettinger Nasjonale mål Nasjonale mål og rammer blir utformet og formidlet gjennom stortingsmeldinger, rundskriv, rikspolitiske retningslinjer, bestemmelser for tilskuddsordninger m.v. Idrett I St.meld. nr.14, Idrettsliv i endring, blir det poengtert at staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Det understrekes imidlertid at gruppene barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) fremstår som mer sentrale for det statlige engasjementet på idrettsområdet.

13 Side 13 Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges oppvekstmiljø gir kommunen stort ansvar for å legge til rette for idrett og friluftsliv. I krav til kommunale planleggingsprosesser heter det blant annet: Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget leikemiljø. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområder som er i bruk eller er egnet for leik, skal det skaffes fullverdig erstatning. Friluftsliv Begrunnelsen for å ha en offentlig friluftspolitikk er basert på helsepolitiske og miljøpolitiske argumenter (St.mdl. nr.39, ). Allemannsretten, retten til fri ferdsel, opphold og aktivitet i utmark, utgjør fundamentet for våre friluftstradisjoner. Det er viktig å verne om allemannsretten og legge til rette for at innbyggerne har gode muligheter til å delta i ulike former for friluftsliv. Strategisk mål for den statlige friluftslivspolitikken: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende, og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Nasjonale resultatmål: 1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Barn og unge skal ha mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. 3. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på. 4. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode samband til omkringliggende naturområder. Friluftsliv skal være et viktig element når det gjelder å møte to store hovedutfordringer i velferdssammenheng i årene som kommer. Det gjelder eldrebølgen og de økte kostnadene knyttet til sykdom. Statlig og lokal folkehelsepolitikk St.meld. nr.16 ( ): Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken, Vektlegger både det personlige ansvaret for egen helse, og samfunnsansvaret ved å informere, motivere og tilrettelegge for en god helse. Meldingen har et sektorovergripende perspektiv, og idrett og friluftsliv fremheves i meldingen som viktige rammebetingelser for folks fysiske aktivitet. Fysisk aktivitet i seg selv framheves i meldingen som et av de mest sentrale virkemidler i folkehelsearbeidet. Under halvparten av den voksne befolkning har i dag et anbefalt minimums aktivitetsnivå på 30 minutter daglig. Regjeringens mål er derfor å få til en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet. Stortingsmeldingen ble fulgt opp av Handlingsplan for fysisk aktivitet som konkretiserer dette.

14 Side 14 Partnerskap for Folkehelse Frisk i Eidsvoll De statlige satsingsområdene er fulgt opp gjennom etablering av Partnerskap for Folkehelse i Akershus fylkeskommune. Fra 2004 har Eidsvoll kommune vært en del av dette. Folkehelseprogrammet Frisk i Eidsvoll ble vedtatt av kommunestyret i Dette er en premissgiver for arbeidet for en bedre folkehelse på 3 arenaer: Arbeidslivet, offentlig tilrettelegging og frivillighet. Fra 2006 er Eidsvoll kommune også deltaker i Fylkeskommunens partnerskap om fysisk aktivitet (FYSAK). Intensjonen med FYSAK er å bygge opp modeller for systematisk bruk av tilpasset fysisk aktivitet i kommunalt folkehelsearbeid. Levekårsundersøkelser viser at Eidsvoll har særlige utfordringer når det gjelder sosiale forskjeller, hjerte- og karsykdommer, muskel og skjelettlidelser samt psykiske plager. Mens denne planen har hovedfokus på fysisk tilrettelegging av arenaer for utfoldelse av fysisk aktivitet og idrett, har FYSAK- og folkehelsearbeidet hovedfokus på endringer i holdninger og handlinger. Å øke hverdagsaktiviteten er et hovedmål. Dette kan bare skje ved at det legges til rette slik at det blir lettere å velge å gjøre hverdagen helsebringende ved økt fysisk aktivitet. 3.3 Fylkeskommunale føringer Akershus Fylkesplan ( ) Fylkesplan er delt i tre del-temaer. I hovedsak er det folkehelsedelen som gir føringer for idrett og friluftsliv. Relevant i denne sammenheng er delmålet om at: Alle skal ha mulighet til fysisk aktivitet i natur og i sitt nærmiljø. For å fremme økt fysisk aktivitet i Akershusbefolkningen er det i fylkesplanen pekt på følgende strategier: Sikre valgmuligheter i mangfoldet av aktiviteter både i skole og fritid Fokusere på det fysiske nærmiljøet ved boliger, skoler og barnehager Tilrettelegging av stier, veier, lysløyper og turtrasèer, nærfriluftsområder og anlegg for fysiske aktivitet for alle brukergrupper. Sikre tilgang til skogsområdene, vannveiene og kysten langs Oslofjorden. Rekruttere og motivere barn og unge, eldre og særskilte inaktive grupper til fysisk aktivitet. Motivere ungdom til å fortsette med regelmessig fysisk aktivitet i voksen alder. Tilrettelegge for gang- eller sykkelbruk som effektiv og trygg transportform i nærmiljøet. Visjon og målsettinger Akershus Idrettskrets Akershus Idrettskrets har som visjon å være den viktigste bidragsyter i fylket til å oppnå et idrettstilbud/fysisk aktivitet for samtlige innbyggere i Akershus; uansett om de er barn, ungdom, voksne, eldre, funksjonshemmede, innvandrere, kvinner eller menn. AIK skal derfor arbeide for at forholdene legges til rette for idrettslagene slik at alle i Akershus gis mulighet for fysisk aktivitet i sitt nærmiljø. Mål for anleggsutviklingen: AIK skal arbeide for å endre kriteriene og ordninger for spillemidler slik at Akershus som storbyområde, får bedret anleggssituasjonen i området. De anleggstyper som bør prioriteres i Akershus er bygging av isflater, flerbrukshaller og svømmeanlegg.

15 Side 15 Kulturminner Fylkeskommunen er delegert ansvaret for kulturminnevernet i fylket, herunder å ivareta de samlede verneinteresser i plan- og utbyggingssaker i henhold til gjeldene lover og forskrifter. Kulturminnelovens formål 1: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. Større og mindre bygge- og anleggstiltak, kommuneplaner, reguleringsplaner, dispensasjonssøknader, bygging av skiløyper, lysanlegg etc. kan ikke vedtas eller utbygges uten at forholdet til kulturminnene er utredet og i særdeleshet forholdet til fornminnene er avklart. 3.4 Kommunale føringer Kommuneplanen er et redskap for de folkevalgte organene til å stimulere, påvirke og styre viktige utviklingstrekk i samfunnet. Kommuneplanen er forankret i viktige nasjonale og regionale interesser som er aktuelle for den enkelte kommune. I kommuneplanen for Eidsvoll kommune står det under overordnet målsetting at Eidsvoll kommune skal være en god kommune å bo og leve i. Dette bør være et mål og et felles ansvar for innbyggerne, de frivillige sammenslutningene og kommunen. Videre står det at friluftsområder i boligstrøkenes nærområder og andre områder som er særlig godt egnet for friluftsliv, bør sikres. Nærluftsområdene er spesielt viktige. Under kommuneplanens arealdel står det at Friluftsinteresser, vern av vassdrag og annet miljøvern gis prioritet. Utvikling av idrettsanlegg i Eidsvoll er noe spesiell i forhold til mange andre kommuner. Eidsvoll er ei bygd med mange tettsteder og dårlig kommunikasjon. På begynnelsen av 1900-tallet var det naturlig at idrettslag ble stiftet i nærmiljøet og anlegg bygd og utviklet der idrettslaget hold til. Utviklingen førte til at de aller fleste anlegg ble såkalte private anlegg. Denne tradisjonen er fortsatt sterk i Eidsvoll, og det har vært liten interesse til nå for sammenslåing av idrettslag og utvikling av sentralidrettsanlegg. Eidsvoll kommunen har derfor ikke brukt like mye ressurser som mange andre kommuner på egen idrettsanleggsutvikling. De få kommunale anlegg som finnes er leid ut til idrettslag gjennom leiekontrakter. Idrettslag som eier og drifter egne anlegg har betydelige utgifter til lån, drift og vedlikehold. De sliter med å greie alle utgiftene og dette går ofte foran nødvendige utgifter til å utøve aktiviteten de organiserer. Med de anleggene vi har i Eidsvoll i dag, vil vi etter hvert møte store utfordringer med hensyn til vedlikehold og rehabilitering. I årene som kommer vil departementet prioritere utbygging av nærmiljøanlegg og rehabilitering av eldre anlegg. Det vil være viktig å se på ressursutnyttelsen ved de eksisterende anlegg, før behovet for nyanlegg blir vurdert.

16 Side 16 I Eidsvollhallen, bygd i 1965, er det gjennomført omfattende rehabilitering av svømmeanlegg og garderobeanlegg de siste åra. 3.6 Støtte til foreninger Det er ønskelig å ta vare på det mangfold av idrett- og friluftsrelaterte lag og foreninger vi har i kommunen. Vi ønsker derfor å opprettholde den gode kontakten med foreningslivet, og vil oppfordre til økt aktivitet innen lagene. Kommunen kan inspirere til dette ved å fortsatt yte økonomisk tilskudd til foreningene, og stille opp og være behjelpelige i ulike sammenhenger. Idrettslagene sliter hardt med stor arbeidsbyrde på få hender. Det er dessverre slik at enkelte ildsjeler i lagene blir belastet med så store oppgaver at de alt for fort går lei. Sentrale ledere i lagene skal forvalte egenkapitalen, stille opp på dugnader, karre til seg mest mulig av tilskudd fra kommune og fylkeskommune, kjenne regelverket for spillemidlene og tigge næringslivet for gaver og rabatter. Det er viktig at kommunen tar sin del av ansvaret, slik at ikke lagene tar "livet av seg". 3.7 Spesielle grupper/behov Kommunen ønsker å gi et godt tilbud innen idrett og friluftsliv til funksjonshemmede. Det er derfor viktig å støtte de lag og foreninger som selv tar initiativ, eller i samarbeid med kommunen arbeider for å legge forholdene til rette for at mennesker med fysisk eller psykisk funksjonshemning får anledning til å delta i idretten eller i et aktivt friluftsliv. Kommunen arbeider også aktivt for å aktivisere funksjonshemmede som ikke er organisert i foreningslivet. Fysisk tilrettelegging av idrettsanlegg for funksjonshemmede kan i mange tilfeller også gi bedre tilgjengelighet for resten av befolkningen. Etter hvert som Eidsvoll "rykker nærmere" hovedstaden, er det nødvendig å ha et godt og differensiert tilbud til ungdommen i kommunen. Det er ikke all ungdom som er interessert i de tradisjonelle idrettsaktivitetene, alternative tilbud er viktig. De av kommunens innbyggere som av helsemesssige grunner trenger særlig tilrettelagt pleie og omsorg, vil også ha god helsemessig gevinst av uteområder som tilrettelegges særskilt.

17 Side Strategier Kommuneplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , har som visjon å fremme idrett og fysisk aktivitet for alle innbyggere i kommunen. Det skal gis muligheter for å drive fysisk aktivitet der de bor ut fra den enkeltes fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger og interesser, livssituasjon og ressurser. Eidsvoll kommune vil: Tilrettelegge anlegg og områder som fremmer allsidige idrettstilbud for barn, unge og funksjonshemmede. Arbeide for å få bygd anlegg og områder som fremmer et likeverdig og allsidig tilbud innen idrett og uorganisert fysisk aktivitet for befolkningen i Eidsvoll. Arbeide for anlegg og områder som fremmer mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet for bedring av helse og trivsel i befolkningen. 3.9 Handlingsprogram I handlingsprogrammet synliggjøres hovedmål og valg av strategi gjennom de prosjekter som foreslås gjennomført i planperioden, samt de føringer som legges for prioritering. Handlingsprogram og prosjektregister presenteres samlet under kapittel 6. Allsidig fysisk aktivitet og bevegelseserfaring er viktig fra tidlig alder.

18 Side 18 Kapittel 4: Planprosessen 4.1 Planlegging etter plan og bygningsloven I følge plan- og bygningslovens 20-1 kan det utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen, og handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder, som for eksempel idrett og fysisk aktivitet. Dette blir benevnt kommunedelplan. Behandling av kommunedelplaner er beskrevet i lovens Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er en tematisk plan uten juridisk bindende virkning når det gjelder disponering av arealer. De arealvurderinger som er gjort i planen må derfor tas inn i kommuneplanens arealdel for å få rettsvirkning. Etter plan- og bygningsloven kan det kun knyttes innsigelser fra offentlige myndigheter til arealdeler av en kommune (del) plan. Innsigelser til kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet er derfor ikke aktuelt. Planprosessen består av fire hovedfaser: Avklaring av virksomhetsområdet for planen. Oversikt over eksisterende tilbud og registrering av behov. Evaluering/vurdering og prioritering. Utarbeidelse av handlingsprogrammet for 4-årsperioden. 4.2 Resultatvurdering av forrige plan Resultatvurdering av planperioden Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for Eidsvoll kommune ble revidert i 2004 og rullert hvert år siden. I løpet av planperioden har en hatt mange søknader om spillemidler, de aller fleste søkere har fått sine søknader godkjent og fått tilsagn om midler. For å få til finansieringsplaner som er i orden, har også Eidsvoll kommune bevilget store beløp til anleggene. Lag og foreninger har også bidratt med betydelig beløp samt en stor dugnadsmasse. Med bakgrunn i den anleggsmassen som er gjennomført i planperioden må en si seg fornøyd med anleggsutviklingen i Eidsvoll, og spesielt utviklingen i områder med stor tilflytting. Spesielt i denne sammenhengen er utviklingen av Dal Idrettspark. Planperioden kjennetegnes ved at to store kostnadskrevende anlegg er gjennomført: 1) Garderobeanlegget i Eidsvollhallen er rehabilitert for 5 millioner kroner. Dette var en helt nødvendig investering. 2) Kravet til fotballspill om vinteren har endret seg kraftig de siste årene, kunstgrasanlegg er en nødvendighet for å holde aktiviteten oppe. Eidsvold Turnforening Fotball fikk sitt kunstgrasprosjekt ved Eidsvollhallen realisert sommeren 2003, høsten 2008 fikk Eidsvold Idrætsforening bevilget de første spillemidlene til sitt anlegg på Eidsvoll stadion. Kunstgrasbanen ble offisielt åpnet 25.juni Dalområdet har etter utbyggingen av Gardermoen hatt stor tilflytting og behov for aktivitetstilbud har eksplodert. Idrettslaget har for flere år siden startet utviklingen av Dal Idrettspark. I 2005 var arbeidet med området avsluttet. Det er nå lagt en rekke planer for videre utvikling av anlegget. Planen er å søke spillemidler fra 2011.

19 Side 19 Med bakgrunn i at Eidsvoll er noe spesiell i forhold til flere bosentere, har en i planperioden fått utviklet flere mindre anlegg som er viktige tilbud til barn og unge: Ballbinger ved 4 av bygdas skoler, Ås, Dal, Vilberg og Finstad. I tillegg 7-er kunstgrasbane ved Råholt skole Feiring IL grusbane og stor ballbinge Flere mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Følgende anlegg i handlingsprogrammet er realisert: Prosjektbeskrivelse: Ordinære anlegg Prioritert Anlegg Spillemidler Realisert 1(2005) Eidsvold Turn Skøyter Klubbhus Myhrer (2005) Feiring IL grusbane (2006) Eidsvold Værks Skiklub Driftsbygning (2006) Eidsvoll kommune Turkart over Eidsvoll (2006) Eidsvoll kommune klatrevegg i Råholthallen (2007) Eidsvoll kommune Idrettsgarderobene Eidsvollhallen (2008) Eidsvold IF kunstgrasbane Eidsvold stadion Prosjektbeskrivelse: Nærmiljøanlegg Prioritert Anlegg Spillemidler Realisert 1 (2005) Ås skole ballbinge (2005) Dal IL lysanlegg ved Dal Idrettspark (2006) Vilberg skole ballbinge (2006) Dal IL ballbinge v/dal skole (2007) Eidsvold IF 7-er kunstgrasbane vråholt skole (2008) Feiring IL - ballbinge Prosjektbeskrivelse: Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Prioritert Anlegg Spillemidler Realisert Feiring skole - klatrevegg Eidsvoll kommune Skatepark/snowboard Eidsvoll Orienteringslag O-kart, Staviåsen Eidsvoll Orienteringslag O-kart, Bygdetunet Nordre Eidsvoll IL - Aktivitetsområde Haugenfeltet Huseierlag - Aktivitetsområde Feiring skole - Hinderløype Eidsvoll Orienteringslag O-kart, Tærudåsen Finnkolen IL - Ballslette Finnkollen IL - Skileikanlegg Finnkollen IL BMX-bane

20 Side 20 Kunstgrasbanen på Eidsvoll stadion er det siste store idrettsanlegget som er bygd i Eidsvoll 4.3 Revisjon og rullering I Ot.prp. nr.22 ( ) defineres begrepene revisjon og rullering på følgende måte: Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet. Så lenge rullering kun medfører endringer på prioriteringslisten av allerede oppsatte anlegg (og ikke vesentlige endringer for øvrig) aksepterer departementet at den politiske behandlingen delegeres til et hovedutvalg. Anlegg fra den langsiktige uprioriterte listen kan om nødvendig føres over til handlingsprogrammet ved den årlige rulleringen. Idrettsrådet og andre involverte parter i kommunen bør få handlingsprogrammet til uttalelse i alle tilfelle. Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven 20-5, med sluttbehandling i kommunestyret. 4.4 Organisering av arbeidet med kommunedelplanen Ansvarlig for arbeidet med kommunedelplanen har vært kultur- og næringsetaten ved leder for idrett og park Terje Sørensen og konsulent Egil Martin Dahlum, foruten miljøvernsjef Tor Fodstad i sentraladministrasjonen i kommunen. Fysak- og folkehelsekoordinator Marta Botne har bidratt i forhold til folkehelseperspektivet. Ove Martin Johansen og Arne Saxhaug ved teknisk etat har hatt ansvaret for kartdelen. En viktig forutsetning for arbeidet med kommunedelplanen, har vært medvirkning fra de parter som i første rekke blir berørt av planen. I mai hvert år blir det sendt ut informasjon om revidering/rullering av planen til om lag 250 lag, foreninger og andre interesserte. I samme omgang blir det sendt ut et skjema for registrering av eventuelle prosjektforslag. Igangsetting av planarbeidet ble også offentliggjort i lokalpressen. Det har vært et nært samarbeid med Eidsvoll Idrettsråd og direkte med enkelte idrettslag. Oppstart, fremdrift og orientering om planprosessen er lagt fram for idrettslagene på årsmøtet i Eidsvoll Idrettsråd og planen er blitt gjennomdrøftet på EIRs møter med idrettsledere, politikere og kommunalt ansatte. Kommunedelplanen har stått på sakskartet på alle styremøter i Eidsvoll Idrettsråd det siste året, og prioritering av prosjekter i handlingsplanen har skjedd i samråd med idrettsrådet.

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram Rollag kommune Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Forslag til planprogram 18. august 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for revideringen av planen... 3 1.2 Plankrav... 3

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025 Forslag til planprogram April 2015 Høringsfrist 1/6-2015 1. Bakgrunn for revidering av planen Gjeldende kommunedelplan for idrett, friluftsliv og

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026»

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/1868 Saksnr.: Utvalg Møtedato Ungdomsrådet Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur-

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Utviklingsavdeling Planprogrammet skal være et praktisk hjelpemiddel for utarbeidelse av planen og saksbehandling innenfor

Detaljer

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN

RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet vil erstatte Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2010-2013. Hovedmål i forrige plan var: «Idrett og fysisk aktivitet

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Idrettens anleggsdekning i Oslo

Idrettens anleggsdekning i Oslo Vedlegg 3 Idrettens anleggsdekning i Oslo I Konseptvalgutredningen som er utarbeidet i forbindelse med Behovsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2026 er det gjort rede for tilbudet av

Detaljer

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram Askim kommune Virksomhet kultur Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Forslag til planprogram Utkast november 2013 2 Innhold 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for revideringen av planen side 5

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007

Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007 Nærmiljøanlegg Fylkeskommunal samling for Hedmark og Oppland Honne 28-08 2007 Jeg skal si noe om: Hvorfor tenker Gjøvik kommune... Hvordan tenker Gjøvik kommune... Hvem tenker i Gjøvik kommune... når det

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv Vadsø kommune

Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv Vadsø kommune Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv kommune Handlingsplan 2006 1 INNLEDNING I 1989 innførte Kulturdepartementet første gang krav om kommunale langtidsplaner for utbygging av idrettsanlegg.

Detaljer

Spillemidler til friluftsliv

Spillemidler til friluftsliv Spillemidler til friluftsliv Veiledning til Friluftslivsorganisasjoner, Forum for natur og friluftsliv (FNF) og Interkommunale friluftsråd om spillemidler til friluftsliv Fra Hustad skole, Fræna kommune

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG Arkivsaksnr.: 11/2071-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Kulturkonsulent Else Hagen Lyngstad KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Saksbehandler: Seksjonsleder idrett og fysisk aktivitet, Else Hagen Lyngstad

Saksbehandler: Seksjonsleder idrett og fysisk aktivitet, Else Hagen Lyngstad Arkivsaksnr.: 13/2017-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Seksjonsleder idrett og fysisk aktivitet, Else Hagen Lyngstad SPILLEMIDLER TIL ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK ALTIVITET 2014. PRIORITERING AV SØKNADER Hjemmel:

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 20.11.2013 Vedtaksmyndighet: Velg et element. Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

Spillemidler 2013. Obligatorisk seminar for alle som planlegger å søke spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg

Spillemidler 2013. Obligatorisk seminar for alle som planlegger å søke spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg Spillemidler 2013 Obligatorisk seminar for alle som planlegger å søke spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg Program 18:00 Velkomst, kaffe / frukt 1810 Spillemiddelprosessen v/ Idrettskonsulent

Detaljer

Forslag til høringsutkast - Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck

Forslag til høringsutkast - Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Gry Nygård Fredriksen Saksmappe: 2014/1057-14635/2015 Arkiv: G10 Forslag til høringsutkast - Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019. Saksordfører: Kjell Erland

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Kommunedelplan idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet 2015-2018. Planprogram. Høringsframlegg

Kommunedelplan idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet 2015-2018. Planprogram. Høringsframlegg Kommunedelplan idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet 2015-2018 Planprogram Høringsframlegg Innledning Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2007 2010, skal rulleres. Selve handlingsdelen

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Innhold Bakgrunn Fokus og problemstillinger Aktivitetsbilde i endring Finansiering, forvaltning og bruk

Detaljer

Kampidrettenes anleggsplan

Kampidrettenes anleggsplan Kampidrettenes anleggsplan Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. KORT OM DE FEM KAMPIDRETTSFORBUNDENE... 4 3. DAGENS ANLEGGSSITUASJON FOR KAMPIDRETTENE... 4 4. SÆRLIGE UTFORDRINGER OG BEHOV FOR KAMPIDRETTENE...

Detaljer

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014.

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. Oppstart- og utfordringsmøte for den regionale planen 5.mars 2015. Ferdig

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE!

IDRETTSGLEDE FOR ALLE! IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi??

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Roar Blom, leder Folkehelse, Nordl.f.k. Røst 25.mai 2009 08.06.2009 1 Bruken av offentlige tilskuddsordninger med formål å stimulere til mer

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær og merforbruk

Detaljer

Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv 2007-2010 Vadsø kommune

Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv 2007-2010 Vadsø kommune Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv 2007-2010 Vadsø kommune Handlingsplan 2009 1. INNLEDNING Etter regelverket er kommunene forpliktet til å lage en tematisk Kommunedelplan for anlegg

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2014/2287-1 Saksbehandler: Svein-Ottar Helander

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2014/2287-1 Saksbehandler: Svein-Ottar Helander Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2014/2287-1 Saksbehandler: Svein-Ottar Helander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 01.10.2014 Handlingsplan for idrett,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Aktiv inspirasjon Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Oktober 2014 Innledning Norges idrettsforbund er en medlemsorganisasjon,

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 7-10 Utvalg: Møtested:

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 7-10 Utvalg: Møtested: Møteinnkalling Saksnr: 7-10 Utvalg: Møtested: Hovedutvalg skole, barnehage og kultur Møterom 2, Rødberg Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 14:00 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 7/11 PS 8/11 Sakstittel Tertialrapport

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

PLANPROGRAM. for. kommunedelplan. fysisk aktivitet og naturopplevelser 2013 2016

PLANPROGRAM. for. kommunedelplan. fysisk aktivitet og naturopplevelser 2013 2016 Ver.2.3 9/3/12 STEIGEN, TYSFJORD OG HAMARØY PLANPROGRAM for kommunedelplan fysisk aktivitet og naturopplevelser 2013 2016 1 INNLEDNING Bakgrunn Nord-Salten kommunene Steigen, Tysfjord og Hamarøy ønsker

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 01.02.2016 Vedtaksmyndighet: Kommunestyret Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

Søknad idrettsanlegg Kopervik Idrettslag

Søknad idrettsanlegg Kopervik Idrettslag Prosjektets navn Tiltakshaver Idrettshall og Minifotballhall KIL Kopervik Kopervik 13.08.2014 1. Lokalisering av anleggene 2. Beregnet totalkostnad 3. Beregnede rammer for finansiering 4. Stipulerte kostnader

Detaljer

SAKSFREMLEGG KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013

SAKSFREMLEGG KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 Dokumentoversikt Dato Trykt

Detaljer

ANLEGGSPLAN for Manndalen ungdoms og idrettslag 2013 2016

ANLEGGSPLAN for Manndalen ungdoms og idrettslag 2013 2016 ANLEGGSPLAN for Manndalen ungdoms og idrettslag 2013 2016 Planen skal rulleres i 2014 og 2015 Vedtatt av årsmøtet 28.2.2014 Revisjonshistorikk Dokumentnavn Anleggsplan MUIL 2013-2016 Forfatter Styret i

Detaljer

Innspill til kommuneplan 2015-2027

Innspill til kommuneplan 2015-2027 Ås, 10.05.2014 Til Ås kommune v/plan- og utviklingsavdelingen post@as.kommune.no Innspill til kommuneplan 2015-2027 Vi viser til utkast til planprogram av 25.03.2014 for kommuneplan 2015-2027 for Ås kommune,

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til samarbeidsavtale mellom Søgne kommune og Søgne idrettsråd

Saksframlegg. Forslag til samarbeidsavtale mellom Søgne kommune og Søgne idrettsråd Søgne kommune Arkiv: C20 Saksmappe: 2013/3082-16603/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 15.05.2014 Saksframlegg Forslag til samarbeidsavtale mellom Søgne kommune og Søgne idrettsråd Utv.saksnr

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

SAKSFRAMLEGG PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2016-2019

SAKSFRAMLEGG PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2016-2019 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/1835 Saksnr.: Utvalg Ungdomsrådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur- og oppvekstutvalget Helse- og omsorgsutvalget Formannskapet

Detaljer

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppa har bestått av 19 personer fra frivillig sektor og offentlig sektor på regionalt/kommunalt

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

VESTBY KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I VESTBY KOMMMUNE 2015 2026

VESTBY KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I VESTBY KOMMMUNE 2015 2026 VESTBY KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I VESTBY KOMMMUNE 2015 2026 1 Innhold 1.0 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål... 5 2.0 Føringer... 5 2.2 Nasjonale

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent:

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 1 2/2009 Utvalg: Hovedutvalg Skole, barnehage og kultur Møtested: Rødberg skole, Rødberg Dato: 29.01.2009 Tidspunkt: 13:00 17:00 Følgende medlemmer møtte: Anne

Detaljer

Norsk Friluftslivspolitikk

Norsk Friluftslivspolitikk Norsk friluftslivspolitikk Erlend Smedshaug Ørebro, 1 Den statlige definisjonen av friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse Definisjonen

Detaljer

SPILLEMIDDELSEMINAR 2014

SPILLEMIDDELSEMINAR 2014 Enhet for idrett og friluftsliv SPILLEMIDDELSEMINAR 2014 Foto: Carl-Erik Eriksson Agenda for seminaret Oppstart Spillemidler / søknadsprosedyrer Pause Kompensasjon for merverdiavgift Erfaring fra søker

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

HVORDAN SØKE OM SPILLEMIDLER

HVORDAN SØKE OM SPILLEMIDLER HVORDAN SØKE OM SPILLEMIDLER Side 1 av 8 Vi har her laget en huskeliste og mal som vil hjelpe deg i arbeidet med å skaffe din klubb eller avdeling spillemidler til utbygging av baneanlegg. Alle klubber

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015-2025 Side 2

Innholdsfortegnelse. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015-2025 Side 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Formål med planen... 3 1.3 Klargjøring av begreper... 3 2 Planprosessen... 5 2.1 Organisering... 5 2.2 Medvirkning... 5 3 Føringer...

Detaljer

AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET. Samarbeid skole - idrett

AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET. Samarbeid skole - idrett AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET Samarbeid skole - idrett Evaluering Kolbjørn Hansen Høgskolen i Nesna Rapport: www.hinesna.no Bakgrunn Mangel på fysisk aktivitet er et økende helseproblem. Interessen

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE KULTUR-, UTDANNING- og OMSORGSUTVALGET

RAKKESTAD KOMMUNE KULTUR-, UTDANNING- og OMSORGSUTVALGET RAKKESTAD KOMMUNE KULTUR-, UTDANNING- og OMSORGSUTVALGET MØTEINNKALLING KULTUR-, UTDANNING- og OMSORGSUTVALGET Møtedato/sted: 02.12.2010 Formannskapssalen, Kulturhuset kl: 20.00 SAKLISTE: Godkjenning av

Detaljer

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14

Strategidokument friluftsliv 2014-2016. Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 Strategidokument friluftsliv 2014-2016 Vedtatt av Kommunestyret 03.02.14, sak 3/14 INNHOLD INNHOLD... 1 1 Formål... 2 2 Føringer i gjeldende kommuneplan kommuneplan 2008-2020... 2 Kommuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger?

Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger? Fagdag Bad, Park og Idrett: Fornebu; Ny bydel fra A til Å torsdag 5. september 2013 Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger? Kine Halvorsen Thorén, professor

Detaljer

Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune

Tilrettelegging for friluftsliv i Nittedal kommune Tilrettelegging for friluftsliv s Innspill fra arbeidsgruppe som representerer idretten og friluftsorganisasjonene s Bakgrunn Kommunestyrets vedtak 14/12-09: Rådmannen skal i samarbeid med utarbeide en

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Nasjonale utfordringer og satsningsområder -Nasjonale trender knyttet til fysisk aktivitet -Satsningsområder og utfordringer innen

Detaljer

SPILLEMIDDELSEMINAR 2015

SPILLEMIDDELSEMINAR 2015 Enhet for idrett og friluftsliv SPILLEMIDDELSEMINAR 2015 Foto: Carl-Erik Eriksson SPILLEMIDLER / SØKNADSPROSEDYRER Spillemiddelprosessen Generell orientering om spillemidlene, hvem Spillemiddelsøknaden

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002 FRILUFTSLIV OG HELSE Anita A. Aadland Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet Friluftsliv og helse Utfordringer - samfunnsutvikling Anita A. Aadland Sosial- og helsedirektoratet Livsstil: Dramatisk

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Tema: Samspill om utbygging av idrettsanlegg i Akershus

Tema: Samspill om utbygging av idrettsanlegg i Akershus Oppsummering av kveldsseminar for særidrettene 20.01.2015 Tema: Samspill om utbygging av idrettsanlegg i Akershus Åpning: Kretsleder Sven E. Maamoen ønsket velkommen til seminaret. Han la vekt på viktigheten

Detaljer

SPILLEMIDDELSEMINAR 2013

SPILLEMIDDELSEMINAR 2013 Enhet for idrett og friluftsliv SPILLEMIDDELSEMINAR 2013 Foto: Carl-Erik Eriksson SPILLEMIDLER / SØKNADSPROSEDYRER Innledning spillemidler Spillemiddelprosessen Generell orientering om spillemidlene Spillemiddelsøknaden

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

BEVEGELSE GLEDE GOD HELSE

BEVEGELSE GLEDE GOD HELSE Plan for 2007-2010 BEVEGELSE GLEDE GOD HELSE FYSAK står for fysisk aktivitet som er: helsefremmende forebyggende rehabiliterende tilpasset målgruppe integrerende systematisk 2 INNHOLD 1.0 INNLEDNING OG

Detaljer

Norsk idrettsindeks. Noen resultater fra storbyene

Norsk idrettsindeks. Noen resultater fra storbyene Norsk idrettsindeks Noen resultater fra storbyene 1 Bakgrunn Ønske om å si noe om idrettsaktiviteten i kommunene Ønske om å samle relevant idrettsstatistikk på kommunenivå Ønske om til en hver tid å sitte

Detaljer

Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder

Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder VISJON: Gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet Byrådets mål 2008 Iverksette arbeid,

Detaljer

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Organisasjon IOC Int. særforbund Stat (regjering/storting) NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Fylkeskommune Stortingsbenken

Detaljer