Trygge lokalsamfunn. Årsrapport 2008 for Sogn og Fjordane fylkeskommune

Transkript

1 Trygge lokalsamfunn Årsrapport 2008 for Sogn og Fjordane fylkeskommune

2 1. Kommunen sitt navn Sogn og Fjordane fylkeskommune 2. Namn på lokal kontaktperson, for Trygge Lokalsamfunn, e-postadresse, stillingstittel / stillingsbrøk Emma Bjørnsen, emma.bjornsen@sfj.no, folkehelsekoordinator, 100% stilling 3. Beskriv kort den infrastruktur basert på fellesskap og samarbeid, styrt av ei tverrsektoriell gruppe som er ansvarleg for å fremme tryggleik i kommunen. Folkehelse og trygge lokalsamfunn er forankra i Fylkesplan som er utvida til å gjelde fram til 2011 grunna endringar som forvaltningsreforma fører med seg. Skader og ulykker er eit prioritert område i handlingsplanen for programmet Folkehelse og livsutfalding. For å bli betre i stand til å gjennomføre store og omfattande folkehelseoppgåver på regionalt nivå er det etablert fleire gruppe med deltakarar frå ulike sektorar. Programmet Folkehelse og livsutfalding har eit programstyre der desse deltek: Namn Representant for Stilling Åshild Kjelsnes (leiar) Fylkeskommunen Fylkespolitikar Bjørg Eikum Tang Fylkesmannen Folkehelserådgjevar Kari Aaberge Høgskulen Studieleiar Janny Strøm Dvergsdal Helse Førde Ass. fagdirektør Bjørn Lødemel Sogn Regionråd Ordførar i Hornindal kommune Emma Bjørnsen (sekretær) Fylkeskommunen Folkehelsekoordinator Det er også etablert ei ressursgruppe for Trygge lokalsamfunn som skal samordne den regionale aktiviteten og initiere tiltak på alle område innan skade- og ulykkesfeltet. Trafikktrygging, vald og kriminalitet, universell utforming, beredskap er viktige tema som må koordinerast på regionalt og kommunalt nivå. Gruppa består av: Namn Representant for Stilling Åshild Kjelsnes Fylkestrafikktryggingsutvalet Fylkespolitikar Bjørg Eikum Tang Fylkesmannen Folkehelserådgjevar Britt Marie Norheim Fylkesrådet for funksjonshemma og eldre Førstekonsulent Steinar Drægni Årdal kommune Folkehelsekoordinator

3 Marit Nordstrand Høyanger kommune Folkehelsekoordinator Audun Heggestad Fylkessekretær Emma Bjørnsen Fylkeskommunen Folkehelsekoordinator FTU har eigen 4-årig handlingsplan for sarbeidet i fylket FTU består av 5 fylkespolitikarar og har i tillegg mange konsultative medlemmer: Namn Representant for Stilling Åshild Kjelsnes, leiar Fylkeskommunen Fylkespolitikar Margretha Navelsaker Fylkeskommunen Fylkespolitikar Liv Stave Fylkeskommunen Fylkespolitikar Svein-Ottar Sandal Fylkeskommunen Fylkespolitikar Jan Taule Fylkeskommunen Fylkespolitikar Konsultative medlemer: Audun Heggestad Ulike representantar Helge Sjur Eggum Ulike representantar Politiet Statens Vegvesen Trafikkskulane Fylkessekretær Bjørg Eikum Tang Fylkesmannen Folkehelserådgjevar Knut Grinde Fylkeskommunen, opplæring Rådgjevar Sogn og Fjordane fylkeskommune sin plan for universell utforming som vart vedteken i fylkestinget i desember 2006 som vert følgt opp av ein rådgjevar i fylkesrådmannen sin stab. Vedkommande sit i fylkeskommunen interne nettverk for folkehelse som har som oppgåve å utvikle og samordne fylkeskommunen sin samla innsats på folkehelseområdet: Namn Representant for Arbeidsområde Emma Bjørnsen Regionalavdelinga Folkehelsekoordinator, leiar Solfrid Fossberg Rådmannen sin stab Universell utforming Knut Grinde Opplæringsavdelinga Vidaregåande skule

4 Britt Marie Nordheim Rådmannen sin stab Eldrerådet, fylkesrådet for funksjonshemma Eva Hamre Regionalavdelinga Samferdsle Jorunn Bakke Nydal Kulturavdelinga Musikkterapi Britt Sønnesyn Tannhelsetenesta Tannhelse 4. Omtal kort dei langsiktige, bærekraftige program som er lagt opp for å sikre eit trygt lokalsamfunn og som omhandlar begge kjønn og alle aldrar, miljø og situasjonar. Forankringa i fylkesplanen betyr at det ulykkesførebyggande arbeidet har stor politisk merksemd. FTU er eit politisk organ med ansvar for og som på ulike måtar stimulerer kommunar, skular og arbeidsliv til å innarbeide i sine system. Skader og ulykker er dessutan integrert i den fylkeskommunale verksemda ved at ulike avdelingar har lagt satsingar inn i sitt faste arbeid. Mellom anna har opplæringsavdelinga lagt inn ulykker som eit tema i vidaregåande skule, regionalavdelinga har ulykker som eit tema i samferdsle, tannhelsetenesta deltek i tiltak knytt til ulykker og vald, rådmannen sin stab engasjerer seg i brann- og fallulykker blant eldre og universell utforming. Regionalavdelinga har også integrert skader og ulykker i sitt langsiktige arbeid med partnarskap for folkehelse med kommunane. Dette arbeidet omfattar 20 kommunar i 2008, og vert gjennomført i tett dialog med regionale og lokale partnarar frå offentlege instansar og frivillige organisasjonar. Styringsdokument Målgruppe Starta Kommentarer Fylkesplanen Alle Budsjett og økonomiplan Alle Årleg rullering trafikktrygging Alle Fylkesplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse Alle universell utforming Alle 2007 Skal rullerast kvar FT-periode Folkehelse og livsutfalding Alle 2005 Årleg rullering Strategiplan for vidaregåande opplæring Elevar Omtal kort program som er retta inn mot høgrisikogrupper og høgrisikomiljø og program som fremjar tryggleiken til utsette grupper. Trafikktrygging Barn, unge og eldre Vert gjennomført av FTU

5 Trygge eldre i 9 kommunar Kommunane Frivillige organisasjonar Eldre over 55 år folkehelse 2005 Førebygging av fallskade og lårbeinsbrot for eldre over 55 år Trygt heim for ein 50- lapp Ungdom mill kvart år Lokale transporttilbod Ungdom mill kvart år Trafikksynfaringar i kommunane Statens vegvesen, Fylkesmannen og Krav om at sjåførar i buss og taxi skal bruke bilbelte Transportselskap og drosjenæringa Mangeårig avtale med rutebilselskapa Fylkeskommunen krev at sjåførar skal bruke bilbelte når dei køyrer for fylkeskom. Sitteplassar for alle elevar på skulebussen Buss-selskapa Fylkeskommunen set krav til buss-selskapa om at dette er ordna før avtale om kjøp av skuleruter vert teikna Program for psykisk helse i vidaregåande skule (sjølvmord, sjølvpåført skade osv) Lærarar og elevar folkehelse Fylkesmannen og opplæringsavd. i fylkeskommunen har ansvar for dette området 6. Omtale programmer / ordningar som dokumenterer skadesituasjon, hyppighet og årsaker til skader. Fylkeskommunen har ikkje eigne registreringar, men må støtte seg til ulike register og kjelder. 7. Omtal kort evalueringstiltak for å vurdere eigne program, prosessar og effekt av forandringar 8. Omtal kort kommunen si deltaking og medverknad i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn. Fylkeskommunen deltek med to personar i Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn. Vi deltek også i styringsgruppa for Trygge eldre nasjonalt, samt i Eldresikkerhetsrådet. Medlem i Skadeforebyggende forum. 9. Omtal kort evt. vesentlege endringar i høve til opphavleg søknad og tidlegare rapportar.

6 Ingen vesentlege endringar utover auka fokus og fleire tiltak retta mot utsette grupper både i fylkeskommunen og i partnarskapskommunane. 10.Omtal kort inntil tre spesielt vellukka tiltak som vil kunne gje inspirasjon til arbeidet i andre kommunar og nyttast i ein Trygge lokalsamfunn idébank Trygge eldre, Trygt heim for ein 50-lapp, Lokale transporttilbod 11. Omtal kort direkte resultat av Trygge lokalsamfunnarbeidet. Utviklingstrendar, resultat av kampanjar og andre tiltak, sitat frå involverte, samarbeidsparar etc. Auka fokus på skader og ulykker i kommunar og i enkelte frivillige organisasjonar. Trygge eldre er eit døme på eit prosjekt som fylkeskommunen har invitert kommunane med på, og som har ført til lokalt engasjement. Krav til kommunar om planar for trafikktryggingsarbeid, og tryggleikskrav til firma som fylkeskommunen kjøp tenester hos fører til auka tryggleikstenking og integrering. 12. Omtal i stikkord aktivitetar som er gjennomført i samarbeid med frivillige organisasjonar, lag og foreiningar Tiltak, prosjekt Trygge eldre Aktive skulebarn Frivillige deltakarar Fylkeseldrerådet, Røde Kors 0 toleranse 0 ulykker Fotballkrinsen Kurs for eldre bilførarar Reflekskampanjar Frivilligsentralar, pensjonistlag 12. Er det sett av egne midlar til Trygge Lokalsamfunnsarbeidet på kommunebudsjettet? Kor mye? Det er sett av midlar både i budsjettet og gjennom utviklingsarbeidet. Totalt ca. 3 mill. til reine skadeog ulykkesførebyggande tiltak. I tillegg kjem midlar til andre tiltak som støttar opp om folk si generelle helse, og som er viktig for skade- og ulykkesfeltet, eks. fysisk aktivitet og ernæring, rus og vald. 13. Korleis vert Trygge lokalsamfunnarbeidet profilert? På kommunen si hemmeside? På brevark? I egne nyheitsbrev? I andre samanhengar? Safe Community-logo på heimesida til fylkeskommunen og på eigne sider under valet Folkehelse:. I tillegg ver logoen brukt på rapportar og div. brosjyre. Temaet vert teke opp på konferansar og på nettverkssamlingar.