Månedsbladet. Heltene møtes igjen Ambassadøren takker for seg. Kunstner og filosof. Glimt fra 17. mai-feiringen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Månedsbladet. Heltene møtes igjen 2-2010. Ambassadøren takker for seg. Kunstner og filosof. Glimt fra 17. mai-feiringen."

Transkript

1 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:09 Page 1 Glimt fra 17. mai-feiringen Ambassadøren takker for seg Kunstner og filosof Månedsbladet Årgang 73 Nytt fra Sjømannskirken i London Krigsjubileum: Heltene møtes igjen

2 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:09 Page 2 En sommersalme Så grønn en drakt, så rik en duft har smykket dal og enger! Nu strykes ømt av lys og luft de fagre urtesenger. Hør lundens sus og bekkens brus forkynner hva som kommer: Omsider blir det sommer! Men du, o Gud, som gjør vår jord så skjønn i slike stunder, gi at jeg akter mest ditt ord og nådens store under! Som blomst og løv blir muld og støv, skal vi og verden fare, men Herrens miskunn vare. La falme verdens prakt og glans, La all dens lyst forsvinne. Min venn er min, og jeg er hans, Vår kjærlighet skal vinne! Så syng det ut: Snart skaper Gud en sommer uten make og gir oss alt tilbake! Sin lykke, fred og sommerfryd må yre fugler prise. I mark og skog fra nord til syd de jubler frem sin vise. Hør håpets klang i deres sang, i hymnen de lar kvede fra blomstereng og rede. Alt kjød er gress og flyktighet det tæres fort av elde. Kun du, Treenig majestet, er evig i din velde! Med sjel og kropp skal jeg stå opp og blomstre i ditt rike, når denne jord må vike. Carl David af Wirsén (1889) Til norsk ved Øystein Thelle (1995) Salmer 1997, nummer 136 Bildet: Blåklokkeskog i Kent en maidag i Foto: Torbjørn Holt

3 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:09 Page 3 KIRKESTABEN Torbjørn Holt Sjømannsprest/ daglig leder Paul Kristian Steiro Assistent Just Salvesen Sjømannsprest/ kapellan Anne Karin Solheim Husmor Steen Buus- Jensen Administrasjonsleder Helga Victoria Aas Nilsen Ettåring Martine Hjertvik Ettåring Jostein Handal Reisetjenesten, Edinburgh Bjørn Olav Bøe Studentprest UK SPEAKER S CORNER Også vi når det blir krevet... VÅREN 2010 markerer vi at det er 70 år siden Norge ble invadert av Tyskland, og det fredelige og nøytrale Norge ble innhentet av verdenskrigen. Og det er 65 år siden fredssommeren da vårt land og resten av det besatte Europa fikk sin frihet igjen. Selv om disse hendelsene ligger mer enn to generasjoner bak oss i tid, har vi fortsatt blant oss noen av dem som var aktivt med i krigen. om offervilje. I dette nummeret av Månedsbladet møter vi noen av dem. Jeg hadde gleden av å være med da det norske Forsvaret arrangerte en tur med fire av de gjenlevende veteranene etter krigen. De dro til England for å se igjen sentrale steder i forhold til den norske innsatsen under krigen. Med dem på turen var fem soldater i førstegangstjeneste. Det var en særlig interessant anledning å få være sammen med både de gamle alle fire var godt over 90 år og de unge, og lære mer om deres erfaringer. De gamles historier trenger å fortelles videre. Historiene har stor dramatikk og engasjerer fortsatt sterkt. Dere kan lese noen av disse historiene på side i dette bladet. Vår kristne tro lærer oss mye JEG VET IKKE hvordan vi som etterkrigstidens barn ville ha reagert hvis vi ble stilt overfor de samme utfordringene som våre landsmenn møtte for 70 år siden. Møtet med de gamle krigsheltene har lært meg noe om pliktfølelse, offervilje og evne og vilje til å sette egne behov til side for å fokusere på større felles mål. De aktive under 2. verdenskrig opplevde bomberegn og ødeleggelser, torpederinger og iskalde vinternetter i livbåt i Atlanterhavet. Likevel forteller de at de først og fremst fokuserte på å gjøre jobben de var satt til; ikke gruble over risikoen oppdragene medførte. Etterpå ble det tid for ettertanke. Mange har båret på dype sår og vonde, ubearbeidede opplevelser i tiårene etter krigen. Vi skylder dem vår takk og vår respekt for deres innsats. VÅR KRISTNE TRO lærer oss mye om offervilje, en offervilje som på indirekte vis reflekteres gjennom veteranenes innsats. Vi har en Gud som i Jesus satte sitt eget til side og gikk inn i menneskets liv, gleder, sorger, lidelse og død. Gud er blitt menneske. Han er nær oss når vi er nede, slik han var nær den torpederte krigsseileren i livbåten eller den sårete soldaten på Omaha Beach. Vi opplever ikke alltid hans nærvær like sterkt. Men løftet om at han vil være med oss har båret mange mennesker i tunge livssituasjoner. Det kan også bære oss. Takk! Kapellan Just Salvesen og familie og assistent Paul Kristian Steiro slutter ved Sjømannskirken i London i sommer etter henholdsvis tre og fem års tjeneste, og ettåring Martine Hjertvik reiser hjem etter et år i London. Jeg vil rette en varm takk til Paul Kristian, Just, Bodil-Merete og Martine for kollegafelleskapet, og til Jac Malvin, Benjamin og Dina Sophie for liv og røre på kirken. Vi vil savne dere alle, og ønsker dere lykke til i nye oppgaver i Norge. Torbjørn Holt Månedsbladet Kirkeblad for Sjømanns kirken i London, St. Olavs kirke. Bladet kommer ut med fire nummer per år. Opplag: Kontingent 20, inkluderer støttemedlemskap. Redaktører Paul Kristian Steiro Torbjørn Holt (ansv.) Kirkens adresse 1. St. Olavs Square Albion Street, Rotherhithe London SE16 7JB Telefon/kontakt Tlf: Fax: Mobil Torbjørn Holt london www. nettkirken.no Slik finner du kirken Buss fra sentrum: nr. 188 Buss fra Waterloo: nr Buss fra Liverpool Street St. og London Bridge: nr. 47 Undergrunn: «Jubilee Line» til Canada Water eller Bermondsey Station. Ruteinfo: Åpningstider Mandag stengt tirsdag-fredag lørdag søndag Kontonummer (Norge) (UK) Reg. charity nr:

4 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:09 Page 4 KIRKENYTT: KONFIRMASJON Pinse og konfirmasjon Været var også på konfirmantenes side på pinsedag. DEN 23. MAI ble denne flotte gjengen konfirmert. Ute skinte sola fra skyfri himmel. Sjømannskirka var fullstappet av festkledde mennesker som omsluttet de 16 flotte konfirmantene. Kjære Kjartan, Amanda, Ingvild, Anders, Ida, Joakim, Andreas, Markus, Maria, Marius, Oda, Benjamin, Christine, Anita, Caroline og Ingrid: Takk for et flott år! Det har vært en glede å bli kjent med dere! Lykke til og Guds velsignelse over fremtiden. KONFIRMANT NESTE ÅR: september. For informasjon om opplegget og påmelding: send e-post til Just Salvesen Nytt NATO-kapell Søndag 14. mars ble det nye kapellet på NATO-basen i Northwood innviet. Sjømannsprest/daglig leder Torbjørn Holt ledet gudstjenesten. Riktig fint er det blitt! Vi gratulerer kommandør Helge Flostrand og de andre norske med nytt kapell. Kjøkken-dugnad Kjøkkenet pusses opp i sommer (se også s.5), og mye arbeid må gjøres av profesjonelle. Men 24. og 25. juni trenger vi noen frivillige til å rive og tømme det gamle som skal ut. Har du tid og krefter, meld deg til tjeneste: Eller du kan ringe

5 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:09 Page 5 KIRKENYTT: MORO I HØST Høstens begivenheter I fjor, på M-dagen var det veldig fint vær og god stemning. Unge og eldre deltok med liv og lyst i grilling og ulike aktiviteter, som den populære svampekastingen. Leo var også i kjempehumør. Vær så god: Månedsbladet gir deg 4 ting du ikke bør gå glipp av: 3 klassikere, og 1 nykommer. SEMESTERAVSLUTNING søndag 20. juni: Etter en innholdsrik vår, senker vi på sjømannskirka pulsen ett hakk eller to og går inn i sommermodus. Men ikke før vi har hatt semesteravslutning, som betyr familiegudstjeneste med påfølgende grilling i hagen. Vi kan ikke garantere sol, men masse godt humør, samt leker og aktiviteter for store og små. Har du spesielle ønsker for hvem i staben som bør bli offer for svampekastingen, send e-post til M-DAG søndag 19. september: Never change a winning team! M-dagen har i åresvis vært dagen da vi markerer at late(?) sommerdager endelig er over og at høstsemesteret endelig er i gang. Vi inviterer til høstens første familiegudstjeneste. Vi presenterer virksomheten vår og nye ansikter på kirka. Du skal være god for å gå sulten hjem denne søndagen, for husmor frister med både grillmat og søte saker. Og ja da, leker skal det bli! Dette er en ypperlig dag for nye og gamle norske londonere til å få oversikt over hva som rører seg på sjømannskirka. HØSTFEST lørdag 2. oktober: Sjømannskirkas nye generalsekretær Audun Myhre har hørt rykter om den tradisjonsrike høstfesten på kirka i London og vil ikke la den sjansen gå fra seg. Mon tro om det er maten som frister? Eller det festlige programmet? Eller sjansen til å treffe deg? Uansett, du er hjertelig velkommen til fest på kjerka! TUR MED SJØMANNSKIRKA lørdag 23.- søndag 24. oktober: Dette var saker! Hvis dere arrangerer tur neste år også, så er jeg med!, lød tilbakemeldingen etter fjorårets overnattingstur. Å være sammen over halvannet døgn gir oss gode muligheter til å bli kjent, eller bedre kjent, med andre. I sjømannskirka er vi opptatt av fellesskap. Derfor ønsker vi å invitere gamle og unge, enslige og familier, nordmenn som har bodd 40 dager eller 40 år i UK, til tur. Nøyaktig info om tidspunkt, sted og pris kommer etter hvert på vår ukesmail, og på nettsidene: Du kan også ringe Velkommen! Just Salvesen Generalsekretær Audun Myhre kommer til kirka 2. oktober. Sommeråpent Kirken er åpen i sommer, med følgende åpningstider i perioden 1. juli-31. august: Onsdag-lørdag: kl Søndag kl Mandag og tirsdag er kirken stengt. Kjøkkenet pusses opp i sommer Som tidligere nevnt i Månedsbladet skal kjøkkenet gjennomgå en hardt tiltrengt oppussing i sommer. Dette arbeidet starter i slutten av juni og vil være ferdig i begynnelsen av september. En naturlig konsekvens av oppussingen er at kirkekaffen på søndagen blir noe enklere, og det blir ikke så mye vafler tilgjengelig som vanlig. Men alle gjester skal få kaffe og noe å bite i, som alltid. Velkommen innom i sommer! Samarbeidspartner 5

6 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:09 Page 6 STABSNYTT -Takk for oss! Familien Salvesen f.v: Benjamin, Bodil-Merete, Dina Sofie, Just og Jac Malvin reiser hjem til sommeren. Til sommeren er det tre institusjoner som takker for seg og vender nesene hjemover: Kapellan Just Salvesen med familie, ettåring Martine Hjertvik og assistent Paul Kristian Steiro. Månedsbladet har bedt dem skrive hvert sitt lille avskjedsbrev. Just: NÅR VI NÅ etter tre år vender nesa hjemover til gamlelandet er det to ord jeg tenker på: folk og takk. Jeg lukker øynene og ser mange ansikter. Noen av dere har jeg møtt en gang, andre nærmest ukentlig. Noen smiler, andre gråter. Noen ansikt er unge og livskraftige, andre rynkete eller slitne. Noen har nettopp mistet sin første tann, andre har for lengst sagt farvel til sin siste. For noen er livet deilig, for andre er det nesten ikke til å holde ut. For noen strekker ikke tiden til, for andre er neste programpost en legetime om 12 dager. Noen går syngende og rakrygget frem til nattversbordet, andre stavrer seg frem. Atter andre har aldri skjønt hvorfor det skulle være relevant. Noen har ikke lært seg å snakke enda, andre kan ivrig og elegant gjøre rede for sammenhengen mellom konflikter i Afrika og det norske statsbudsjettet. Noen elsker Londons muligheter, andre kunne flyttet hjem til Norge på dagen. Noen har jeg møtt på kirka, andre hjemme. Eller på KFUKhjemmet, på båt, på den norske skolen, eller andre steder i London eller UK. Jeg ser for meg folk. Og blir takknemlig. Takk til gode kolleger og venner. Takk til han som grunnla Southwark Park. Takk for at Legoland er nesten folketomt på mandager. Takk til barn, ungdom, voksne og eldre. Takk til våre venner på Thairestauranten for hyppige leveranser. Takk til folk for latter og glede. Takk til folk for gode samtaler. Takk til engelske brød, som gjorde at jeg har lært å bake sjøl. Takk for omsorg og gode ord da jeg slet med stemmen. Og ellers også. Takk til barnevakter. Takk til Transport For London som ikke stenger Jubilee Line mandag til fredag. Takk til myndighetene som lot fartsboten min ligge. Takk at Norge aldri var en del av det engelske imperium, så jeg slipper å spille cricket. Takk til alle dere frivillige medarbeidere på sjømannskirka. Takk Gud for folka. For alle de ansikt jeg ser når jeg lukker øynene. Takk for oss. Just Salvesen Martine: NÅR EG SER attende på året som no snart er omme, er det heilt ufatteleg kor fort det har gått. Eg føler at eg nettopp har kome med alle tinga mine, og no er det snart tid for nedrigging av rommet mitt her på kyrkja. Det er med vemod eg gjer det. Året har vore eit av dei mest innhaldsrike i livet Laurdagsskule annankvar laurdag Første skuledag i Laurdagsskulen er laurdag 4. september kl Laudagsskulen er eit tilbod om morsmålsopplæring til born av norske statsborgarar som bur i utlandet, altså born som har minst ein norsk forelder. Det er også tilbod om norskopplæring til ikkje norske foreldre av desse borna. For meir informasjon, ta kontakt med sjømannskyrkja: eller ring Velkommen! Kvinneforeningen Kvinneforeningen, den eldste utanfor Noreg, har møte kvar første og tredje torsdag i månaden kl Første møte til hausten er 2. september. Har du lyst til å møte andre kvinner og få god lunsj, er det berre å møte opp. Ta kontakt med sjømannskyrkja for meir informasjon. 6

7 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:09 Page 7 mitt, og eg veit at det er mange som misunner meg. Det gjer dei med rette! Eg har fått oppleve å bu i London eit år, men ikkje berre det. Ved å bu og jobbe på sjømannskyrkja, har eg fått tilgong på så uendeleg mange fleire tips om kva eg bør få med meg, enn om eg berre hadde vore her som ein skarve student. Eg har farta ein del i London, men òg reist litt ut av storbyen, og eg har fått meg ei søt lita samling av minner. Likevel gremmar eg meg over alt eg ikkje har fått gjort! I slike stunder er det kjekt å tenkje på at London ikkje er så langt vekk frå Oslo, som blir min heimby til hausten. Å JOBBE PÅ sjømannskyrkja har vore ei fantastisk erfaring. Å få møte så mange ulike menneske og høyre deira unike historier har gitt meg mykje. Som husmorassistent har eg òg fått auga opp for kjøkkenet sine mange løyndomar. Det skal ein ikkje undervurdere! No er det ein liten månad att til eg står klar med kofferten og skal seie ha det til dei eg har blitt så godt kjent med dette året. Det er vemodig og trist, men alt har si tid og eg gler meg til å kome heim til vener og kjærast i Noreg. - og det skal bli kjekt å verte ein skarve student att! Så kjære London, tusen takk for eit uforgløymeleg år saman med deg, det har vore ei sann glede! Martine Hjertvik Eg tenker nok slik på det, at å arbeide i sjømannskyrkja pregar identiteten til den tilsette, men på ein mellombels måte: Særs få av oss har eit livslangt yrkesliv i sjømannskyrkja, og iallfall ikkje på same staden. Ergo tenker ein mest frå første dag litt på kva ein skal gjere når ein ein dag sluttar. Slik er det iallfall med meg. På den andre sida har tida her prega min identitet sterkt og permanent, trur eg. Eg har lært noko meg sjølv, om kor viktig det er for meg å arbeide med menneske. Om eg var usikker før, er eg iallfall sikker no på at eg i framtida må ha ein jobb som handlar om menneske. Og det har eg sanneleg fått høve til her i London: Sjøfolk i hamna, ymse tilfeldige gjestar på leseværelset, faste og ufaste gudstenestedeltakarar, studentar, uteliggarar, konfirmantar, au pairar, stutt sagt: Hundrevis av ulike menneske. Nokre har eg snakka med i fem minutt og aldri sett att, andre har eg hatt sjelesorg med, og andre att har vorte vener. I DESSE MØTA har eg opplevd det som for nokre berre er skrivebordsteologi: Mennesket har ein uendeleg verdi. Den andre personen sitt blikk er ei enorm forplikting. Fordi den personen er eit menneske. Denne sanninga feiar frustrasjon og stress til sides, og eg er uendeleg takksam til alle dykk som har vist meg dette. Gud signe dykk, alle saman. Takk for meg. Paul Kristian Steiro Paul Kristian: FOR EI TID sidan hadde vi vitjing her på kyrkja av ein del ungdommar frå ein kyrkjelyd i Noreg. Då snakka eg med mellom andre ein sekstenåring, som var veldig i tvil om kva ho skulle bli når ho vart stor. Eg sa til henne: -Eg synest ikkje du skal ha så veldig hast med å bestemme deg. Sjølv er eg snart 40, og har enno ikkje funne ut kva eg skal bli når eg blir vaksen! Fest på Bygdøy Det blir også i år sjømannskyrkjefest på sjømannskyrkja på Bygdøy. Sundag 29. august brakar det laus. Adressa er Adm. Børresens vei 4 på Bygdøynes. Ta kontakt med sjømannskyrkja i London for informasjon om opplegget og påmelding. Velkommen! Til sommaren vinkar også Martine Hjertvik og Paul Kristian Steiro farvel. Ny utstilling til hausten Ingrid Tuaba har stilt ut kunst i St. Olavs galleri tidlegare, og til hausten er ho attende med ny utstilling, etter å ha fullført sin bachelorgrad ved South Essex College. For tida jobbar ho med å fotografere motiv frå spelehallar, for deretter å prøve å overføre opplevinga av det frenetiske miljøet inn i måleriet. Velkommen til St. Olavs galleri til hausten! 7

8 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:09 Page 8 ANDAKTEN Anne Karin Solheim er husmor på sjømannskirka i London. Bispebesøk Kjære Gud, Takk for din kjærlighet. Takk for at du elsker alle. Like mye. Takk for at din kjærlighet er betingelsesløs. Vi kan ikke gjøre noe for å øke, ei heller minke, din kjærlighet til oss. Takk for at du ser oss. Du ser hvordan vi har det. Du ser våre bekymringer. Du ser våre gleder. Du ser vår sorg. Du ser våre sår. Du ser våre forventninger. Du ser alt. Takk for at du hører oss. Du hører våre uttalte bønner. Du hører våre oppgitte sukk. Du hører våre stille sukk. Du hører det vi ikke sier. Takk for at du hører i stillheten. Takk for at du hører i den forstyrrende travelheten og uroen vi lever i. Du hører alt. Du lytter. Takk for at du vil bruke oss. Takk for våre familier, venner, bekjente og ukjente som vi møter hver dag. Takk for at vi kan bruke våre evner til å være der for hverandre. Takk for at du bruker oss. Hver dag. Takk for at du ønsker at vi skal komme til deg med alt. Du ønsker at vi skal bruke tid sammen med deg. Takk for at du er nær oss. Hver dag. Uansett hvor vi er. Takk for at du elsker oss. Biskopen i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, besøker sjømannskirken søndag 10. oktober. Biskopen i Bjørgvin har vært biskop for Sjømannskirken verden over helt fra organisasjonen ble grunnlagt i I fjor ble Halvor Nordhaug vigslet som ny biskop i Bjørgvin og ny sjømannskirkebiskop. Vi gleder oss til å ønske biskop Halvor velkommen til London i oktober i år. Fra oktober kommer biskopen med sine proster på studietur til London, og skal gjennom fire hektiske dager hente nye impulser fra engelsk kirkeliv. Gjennom Porvooavtalen har vi nære forbindelser med engelsk kirkeliv, og det kommer stadig besøk fra Den norske kirke her til England. Vi håper og tror at biskop og proster vil få nytte og glede av oppholdet her borte. Biskop Halvor Nordhaug kommer fra stillingen som rektor på Praktikum ved Menighetsfakultetet, og har tidligere vært ansatt i Sjømannskirken som studentprest i Europa. Han er kjent som en inspirerende og dyktig forkynner og formidler, og hadde et særlig ansvar for å undervise kommende prester i kunsten å preke. Biskop Halvor preker på gudstjenesten søndag 10. oktober. Vi håper mange kommer denne søndagen og møter Sjømannskirkens nye biskop. Torbjørn Holt MIN OASE Randi Dogra er reinhaldssjef på sjømannskyrkja og på KFUKhjemmet. Når eg skal kople av, likar eg å gå omkring i Holland Park, gjerne etter at eg er ferdig på K, altså KFUK-hjemmet. Eg liker berre det å vandre rundt i området. Sjå på dei nydelege husa og gå i mine eigne tankar. Ofte går eg opp i sjølve parken. Det er så deilig å kjenne på den rolige atmosfæren eller sitje på ein benk og sjå på folk. Av og til tek eg hundane mine med på tur dit. Når eg er der oppe kjenner eg at stresskjensla forsvinn, det er verkeleg ein oase. 8

9 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:09 Page 9 Ungt talent LEIF JONE ØLBERG er et ungt ansikt i vår menighet. Han har ikke vært her så lenge, men han har allerede gjort seg bemerket med sin skjønne sang. Ved flere anledninger har han sunget under gudstjenester, akkompagnert av Paul Gobey på orgel, og sammen med musikkstudent Randi Røssaak har han underholdt oss på kirkekaffen. Leif Jone ble født i Oslo, men oppvokst i Kabelvåg i Lofoten. Hans far ble ansatt som prest der da Leif Jone bare var seks måneder gammel, så han ser på seg selv som nordlending. Hele familien var musikkinteresserte, hans far var organist før han ble prest, søstrene spilte fløyte mens broren spilte piano. Selv lærte han å spille fiolin av en russisk fiolinlærer da han var åtte år gammel. MEN LEIF JONE var ikke bare viet til musikkens verden, han var, og er fremdeles, svært sportsinteressert. Han liker å gå på ski, spesielt langrenn, og han er en ivrig fotballspiller. Etter endt grunnskole i Kabelvåg, begynte han på musikklinjen på videregående skole i Bodø. Han hadde fiolin og sang som hovedfag, men lærte også blant annet fransk. På fritiden dirigerte Leif Jone Tensingkoret i Bodø, et kristent ungdomskor drevet av de unge. Men hans musikkutdannelse fortsatte: Han var fire år ved Universitetet i Stavanger og tok en bachelorgrad i musikk og musikkhistorie. Etter det dro han til London hvor han nå studerer ved Guildhall School of Music and Drama, og håper på å oppnå en mastergrad. Han studerer klassisk musikk, og lærer også skuespillerkunst/drama, og må kunne synge på italiensk, tysk, fransk og russisk i tillegg til engelsk. Som en del av utdannelsen synger Leif Jone i operakoret i Glyndebourne i Sussex, og har vært der i 3 måneder. Leif Jone liker også å reise og møte andre kulturer, og har vært på Madagaskar og i Singapore blant annet. Da faren var sjømannsprest i Singapore jobbet han en stund i kirken. I kirken vår i London liker han seg godt, og han liker å delta med arbeid som frivillig medhjelper på forskjellige måter. Leif Jone Ølberg synger gjerne på kirka. Leif Jone håper å bli profesjonell operasanger. Sist sommer deltok han i operaen Rigoletto, hvor han sang rollen som Ceprano. Hvor enn veien enn tar seg, skulle det være Tyskland, England eller Norge, ønsker vi ham lykke til i hans karriere. Vi håper også han vil få anledning til å komme tilbake til Sjømannskirken i London og underholde oss med sin skjønne sang. Roald F. Pettersen 9

10 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:09 Page 10 PORTRETTET: AMBASSADØR BJARNE LINDSTRØM Ambassadøren går fra bo Bjarne Lindstrøm deltok på sin siste 17. mai-feiring som ambassadør i år. Ambassadør Bjarne Lindstrøm og fru Berit Lindstrøm reiser i sommer hjem til Norge etter endt tjeneste i London. Den erfarne diplomaten blir nå pensjonist, etter nærmere femti års sammenhengende tjeneste i Utenriksdepartementet. Han begynte som bud i UD i 1962, og hadde toppstillingen som utenriksråd fra 1996 til han kom til London i Månedsbladet møtte ambassadøren på kontoret på Belgrave Square på hans 68-årsdag. -Du har hatt stillinger på alle nivåer i Utenriksdepartementet, hjemme og ute gjennom et langt yrkesliv. Hvordan var det å komme hit til London som ambassadør? -Det er et privilegium å få være norsk ambassadør i London. Britene er våre nærmeste allierte. Storbritannia er vårt største eksportmarked. Vi har felles verdier, og vi er stort sett opptatt av de samme utenrikspolitiske spørsmålene. Begge land har også stort fokus på energi og miljøpolitikk, og vi blir mer og mer opptatt av å redusere forurensningen forbundet med energibruk. Selv om det er til dels store forskjeller i samfunnsstruktur i Norge og Storbritannia, er det også svært mye som er likt og som binder oss sammen. -Jeg har opplevd så mange ganger hvor godt vi blir tatt imot ulike steder i Storbritannia, i nord-øst- England, i Skottland, ikke minst på Orknøyene og Shetland. Der føler vi nærheten direkte på kroppen vennskapet og slektskapet mellom oss. -Jeg siterer ofte det vår tidligere utenriksminister Hallvard Lange en gang sa om britene: We do not Foto: Torbjørn Holt regard Englishmen as foreigners, we look upon them rather like mad Norwegians. -Du har sammen med Berit vandret inn og ut i de ulike norske nettverkene i London disse fem årene, og dere har ofte vært til gudstjeneste og kirkekaffe i Sjømannskirken. Hvordan opplever du kirken og de andre norske miljøene i byen? -Det er mange tradisjonsrike norske institusjoner i Storbritannia, og jeg har hatt stor glede av å samarbeide med mange av dem. Jeg opplever Sjømannskirken som å ha en helt sentral plass. Dette er uavhengig av min egen religiøse overbevisning. For det norske London er kirken vår viktigste samlingsplass. Mye av det skyldes at kirken er usedvanlig veldrevet, med hyggelige og hjelpsomme mennesker. 10

11 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:09 Page 11 borde -Det norske London er et tverrsnitt av det norske samfunn. Til sammen er London en verdensby, men den består av mange landsbyer, hvorav en av den er den norske. Der er jeg ordfører, og sjømannspresten er sokneprest! -Er det spesielle ting du vil trekke frem fra arbeidet ditt her i London disse årene? -En ting er spesielt i London: London er et sted hvor hele det norske politiske miljøet kommer på besøk, fra toppen og nedover. Det er omfattende og nær kontakt med det politiske Norge. Det gjør det lett å være ambassadør her. Slik sett har jeg vært på mer utfordrende steder i min karriere enn London! -Hva er Utenriksdepartementets visjon og hovedoppgave? -Vår rolle er å fremme norske interesser på alle områder. World wide er det en meget omfattende virksomhet, som dekker alle aspekter av samfunnslivet, økonomisk, politisk og kulturelt. Noen politiske spørsmål er viktigere enn andre, ikke minst sikkerhetspolitikk og samarbeidet i Europa. Det er også viktige sikkerhetspolitiske spørsmål som står på dagsordenen, ikke minst Midtøsten og Afghanistan. Vi står også overfor viktige oppgaver i nordområdene, forholdet til Russland og i forhold til ressursforvaltning. -Det har blitt mer og mer fokus på beredskap og støtte til nordmenn i utlandet i årene etter tsunamien i 2004 både innenfor UD og i Sjømannskirken. Hvordan preger dette arbeidet ved en utenriksstasjon? -Vi har alltid hatt som oppgave å ivareta norske borgeres interesser i utlandet. Vi forsøker å gi konsulær bistand når problemer oppstår, og vi gjør det i stor grad mange steder. Vi er imidlertid en utenrikstjeneste, ikke en redningstjeneste. Folk har også et eget ansvar for å ta vare på seg selv når de er i utlandet. Sjømannskirken og UD har alltid spilt på lag når det gjelder å hjelpe nordmenn som har problemer i utlandet, enten dette er selvforskyldt eller det skyldes ting som er utenfor deres kontroll. Vi har godt samarbeid, og spiller ulike, men viktige roller. Bombeangrepet mot London og skipsforliset på Shetland er to eksempler på slike saker hvor vi har jobbet sammen de årene jeg har vært her i London. Noen saker får stor offentlig oppmerksomhet som for eksempel så de hundrevis av barn som hadde sultet til Jeg døde i en situasjon hvor sult var brukt som våpen. drapet på Martine Vik Magnussen. De fleste sakene får heldigvis aldri omtale i media. Det kan være hverdagslige ting som tap av pass, men også alvorlige saker. Vi har seks medarbeidere på ambassaden som jobber med konsulære saker på heltid, og de har mye å gjøre. -Hva er den sterkeste opplevelsen din fra de nærmere 50 årene du har jobbet i utenrikstjenesten? -Jeg reiste som første nordmann inn i Biafra på slutten av krigen i Vi skulle sette opp et feltsykehus. Jeg dro inn alene. Jeg så de hundrevis på hundrevis av barn som hadde sultet til døde, og i en situasjon hvor sult var brukt bevisst som våpen. Og det var ingenting vi kunne gjøre. Det var forferdelig. Jeg har aldri kommet over det. -Kommer vi noen vei i forhold til å gjøre verden bedre? -Jeg vet ikke. Jeg vet sannelig ikke. Verden preges stadig sterkt av krig og andre menneskeskapte ødeleggelser, voldtekt, drap og andre grusomheter. Men vi kan ikke gi opp å forsøke! -Du var norsk generalkonsul i Sør- Afrika fra , midt i Apartheidtiden. Kan du fortelle litt fra denne tiden? -Jobben i Sør-Afrika var den mest interessante og viktigste jobben i min karriere. Arbeidet mot Apartheid var et dominerende spørsmål i utenrikspolitikken over mange år. Det var vilje i Norge og i de nordiske landene å gjøre noe konkret i form av hjelp og bistand. Det er ikke alt i min karriere som har vært like interessant, men disse årene opplevde jeg at vi gjennom vår politikk og våre handlinger kunne bidra til at Apartheid ble avskaffet. Jeg jobbet helt på grensen av det en diplomat kan gjøre. -Jeg husker svært godt 11. februar i Jeg var tilstede da Nelson Mandela ble løslatt. Mer enn mennesker var samlet på The Parade i Cape Town. Jeg følte meg veldig hvit i den forsamlingen. Det var en fantastisk stemning. -Jeg hadde et møte med Nelson Mandela noen dager etterpå i Johannesburg. Han var svært godt informert om hva Norge og Norden gjorde og hadde gjort i forhold til Sør-Afrika. Det han sa brente seg inn i meg: You were there when we needed you. Torbjørn Holt 11

12 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:10 Page 12 BILDER FRA ÅRETS 17. MAI-FEIRING Den tradisjonelle folkefesten i Southwark Park ble godt besøkt: Bortimot 2000 deltok. I år ble korpsmusikken organisert etter dugnadsprinsippet. Frivillige m Lørdagsskolens fane var også høyt hevet. Gudstjenesten kl i sjømannskirken er en kjær tradisjon for mange. 300 mennesker fylte kirken til bristepunktet. Foto: Rune Bakken Den norske skolen i Wimbledon fostrer en god del talenter. I parken bidro både unge og litt eldre elever med sang og musikk. Foto: Torbjørn Holt 12

13 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:10 Page 13 I tillegg til folketog, taler, sang og musikk ble det arrangert leker for barna. Noen av øvelsene krevde stor konsentrasjon. Foto: Rune Bakken Biskop Gunnar Stålsett talte gripende under Nasjonalfesten på sjømannskirken. Foto: Paul Kristian Steiro Åse Bergstrøm, akkompagnert av Eirik Næss Band, underholdt på Nasjonalfesten. De fikk det virkelig til å svinge i lokalet! Foto: Paul Kristian Steiro prinsippet. Frivillige musikanter stilte opp med liv og lyst. Foto: Rune Bakken Det ble som vanlig servert håndpyntede bløtkaker under Nasjonalfesten på kirka. Foto: Paul Kristian Steiro Puben Punch and Judy i Covent Garden var som alltid full av feststemte og -kledde norske unge voksne. Foto: Rune Bakken 13

14 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:10 Page ÅR SIDEN KRIGEN Gjensyn med krigsheltene i L Generalløytnant Mohr taler ved minnesmerket for norske flygere under 2. verdenskrig. I uken før 17.mai hadde London og England besøk av fire av våre mest sentrale gjenlevende krigsveteraner på en reise arrangert av det norske forsvaret. De fire veteranene var ledsaget av fem unge vernepliktige. I ukens løp fikk noen av oss del i veteranenes erfaringer gjennom foredrag, taler og samtaler. Veteranene og deres følge besøkte sentrale steder for krigsoperasjonene i stor-london og ved kanalkysten. Vi bekranset minnesmerker fra krigen, historier ble fortalt, og erfaringer delt. På disse sidene kan du lese litt av veteranenes erfaringer: Fra konvoi, fra en Spitfire, fra spesialoperasjoner til lands og til vanns og fra sprengingen av tungtvannet. Historien trenger å fortelles på nytt, og nye generasjoner trenger å lytte og lære av de gamles erfaringer. I Spitfire over kanalen på D-dagen Wilhelm Mohr Foto: Torbjørn Holt -Jeg fikk min opplæring som flyger i Little Norway ved Toronto i Canada, og kom så til North Weald hvor de norske Spitfireskvadronene hadde base. De tok godt imot oss. Vi var snart i gang med the real business of Fighter Command. Vi hadde begavede og inspirerende ledere. Vi kunne fly ut med mange eller færre fly, avhengig av oppdraget. Sjefens jobb var å finne de riktige pilotene til oppdraget. Det var en givende og rik tjeneste. Jeg ledet 332-skvadronen. Noen oppdrag var røffe, andre var enkle. Etter oppdrag ble vi debriefet av en etterretningsoffiser. Når du fløy Spitfire, kledde du på deg flyet. Det så komplisert ut, men alt var som det skulle være. Du satt behagelig. Klar til start, off you go. Det hadde med skjebne å gjøre. Vi ble forelsket i flyene på en måte. Flyet tok oss ut til oppdraget, og forhåpentligvis hjem etterpå. Vi hadde ulike oppdrag, patruljere over Thames Estuary, luftforsvar, angrep mot tyske mål. Vi angrep ofte flybaser i Frankrike. Vi deltok i invasjonen av Normandie på D-dagen. RAF ønsket oss med, norske myndigheter i London var skeptiske, men vi fikk delta. Invasjonen var en formidabel affære. Svært mange deltok. Jeg fløy over kanaløyene tidlig på morgenen på D-dagen. Jeg husker jeg tenkte at hvis jeg måtte hoppe ut i fallskjerm, ville jeg sannsynligvis landet på et av de 3000 skipsdekkene som krysset kanalen under meg. Da vi sprengte tungtvannet Joachim Rønneberg, leder av Gunnerside -Den viktigste beslutningen jeg tok under krigen, var å flykte fra Norge. Jeg visste at jeg ville bli skutt hvis jeg ble tatt av tyskerne, og jeg levde med det. Etter flukten fokuserte jeg på å gjøre jobben min. Jeg plukket selv ut de fem jeg skulle ha med på operasjonen. Vi hadde med oss åtte ulike eksplosiver, og vi hadde planlagt å bruke to minutters 14

15 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:10 Page 15 i London Wilhelm Mohr og Joachim Rønneberg. lunter. Vi bestemte oss i stedet for å bruke 30 sekunders lunter, og tente på. Da eksplosjonen kom, visste vi at jobben var gjort. Vi visste vi ikke hva vi sprengte i luften, men forsto at det var viktig. Etter atombombene over Japan i august 1945 skjønte vi hva vi hadde gjort. Vi var svært heldige med været på den 18 dagers lange skimarsjen til Sverige. Vi lurte svenskene med en dekkhistorie, og kom oss inn i landet. Første kveld i Stockholm satt vi i operaen og så La Traviata. Konvoiseilas med Ingvald Hval -Vi høster alle erfaringer av de tabber vi gjør. Royal Navy hadde store tap under 1. verdenskrig frem til Da tok britene konvoiseilas i bruk, og tapene av handelsskip minket kraftig. Da Winston Churchill overtok som statsminister, var konvoiseilas noe av det første han innførte. Den første konvoien gikk fra Halifax i Canada i Foto: Torbjørn Holt hjelpe. Jeg liker best å snakke om de hyggelige tingene. Vennskapet mellom oss krigsseilere måtte det en krig til for å skape. Vi var som en familie. Fra 1939 gikk tre konvoier fra Halifax hver uke. De langsomste gikk i slow konvoi, de raskeste i speed konvoi. De som gikk raskere enn 16 knop, raskere enn undervannsbåtene, gikk alene. Vi så mye død. Vi gjorde oss opp en mening om at før eller siden ville det være vår tur. Fire av de skip jeg seilte med gikk ned, tre av dem gikk ned med alle som var om bord. Fra skipet Blink havnet 23 i samme livbåt, 17 døde. De seks som overlevde ble satt i land i Canada, fem av dem fortsatte å seile etter rehabilitering. Da vi dro fra flåtehavnen ved Halifax, visste vi ikke hvor vi skulle dra. Siste kveld fikk vi komme i land. Da vi sa farvel, uansett nasjonalitet, sa vi I ll see you in Liverpool. Det var 400 meter mellom fartøyene. Da kunne korvetter og destroyere kjøre mellom radene og droppe synkeminer. De fleste av oss la oss fullt påkledd. Vi lærer alle av erfaring. Etter en torpedering da tredjeparten av mannskapet døde, var jeg blant de heldige som overlevde. Jeg ble hardt skadet. Båten sank som en stein. Jeg lå på en planke i Labradorstrømmen inntil jeg ble plukket opp av en livbåt. Etter tre måneder på sykehus og ytterligere seks måneder i rullestol og på krykker, var jeg i gang igjen. Sjøfolkene tok det med stoisk ro. En kollega kommenterte en torpedering slik: Når vi så at skuta gikk ned, ble vi i dårlig humør. Omaha Beach på D-dagen Inge Steensland planla og ledet Polar Bear, kapringen av elleve taubåter i Fredrikstad og et bergingsskip i Moss. Dette særdeles godt organiserte og dristige kuppet ble gjennomført rett under nesen på tyskerne den 8. februar På D-dagen var han om bord USS Augusta utenfor Omaha Beach. -Vi visste hva vi gjorde under krigen. Krig innebærer alltid risiko. Jeg var ikke redd. Vi var så travelt opptatt med oppdragene at vi ikke tenkte på frykt. Inntrykket mitt av Royal Navy var førsteklasses. Jeg elsket arbeidet. Torbjørn Holt Konvoien var et stort fellesskap. Den ubønnhørlige lov var at konvoien gikk sin gang uansett hva som skjedde. Vi opplevde en masse tragedie, og det er mange ting jeg nødig vil snakke om. Det verste var når en skute gikk ned om natten og vi ikke kunne stoppe og Ingvald Hval. Foto: Torbjørn Holt Inge Steensland. Foto: Torbjørn Holt 15

16 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:10 Page 16 MØTE MED EIN MILORG-MANN Ein av Gutta på skauen Roy Hallan har iført seg uniforma frå ROY HALLAN ER 85 år og vaks opp i Mjøndalen. No bur han i Hartley i Kent, litt utanfor London. Her har han budd sidan 60-talet. Trass noko høg alder er han stadig i full vigør: I dag har han klipt plenen, sidan han skal til Noreg eit par veker. Sidan vi har fått vite at Roy var ein av Gutta på skauen under krigen, har Månedsbladet kome på vitjing for å få han til å fortelje litt om korleis det var. Roy hugsar godt, og vil gjerne fortelje. -Då krigen byrja var eg 15 år og gjekk på gymnaset i Drammen. I gymnastida var eg ikkje særleg involvert i motstanden, berre litt illegal avis-aktivitet. Men i -44, då eg vart uteksaminert frå gymnaset, fekk alle menn i årsalderen innkalling frå Quislingregjeringa til arbeidsteneste. Heimefronten sende ut appell om ikkje å møte opp, sidan arbeidsteneste var eit anna ord for opptrening av soldatar til austfronten. Vi som nekta, og det var mange av oss, måtte stikke av, for elles ville vi bli arrestert. -Dermed vart eg innrullert i Milorg, den militære delen av heimefronten. Først vart eg send til ein bondegard oppe ved skogkanten. Der hjalp eg til på garden om dagen, og om kvelden var eg nede i bygda (Hokksund) for å bli opplært som radiotelegrafist saman med fire andre. Der satt vi i arbeidsrommet til ein skreddar og øvde på å sende og motta meldingar i morse, medan tyske soldatar patruljerte i gata utanfor. Skreddaren hadde vore til sjøs som radiotelegrafist før og var flink til å lære frå seg. Då vi var ferdige med utdanninga, drog vi opp til ei Milorg-celle på Holtefjell. Der var det 25 mann allereie. Den viktigaste oppgava for oss alle der var å ta imot flyslepp med våpen i fallskjerm, og nokre gonger offiserar frå England også. Utstyret vart lagra på hemmelege stader for seinare bruk av alle Milorg-avdelingar i bygda. Radiotelegrafi brukte vi minst mogleg fordi tyskarane kunne peile seg inn til kvar vi var. Vi prøvde og fikk god kontakt med distrikssjefen sine sambandsfolk i Drammen. I praksis vart radiotelegrafi hovudsakleg brukt som peiling for fly som kom med slepp til oss. ROY ER EIN beskjeden mann, og ynskjer ikkje å framheve sin eigen innsats under krigen. Han løyste aldri eit skot mot ein tyskar, og deltok ikkje i store, kjende aksjonar. Men det var jo litt dramatisk av og til likevel. -Flysleppa kom alltid i tida rundt fullmåne, for då var det lettare for flygaren å finne vår slepplass. Då sat eg på ein vel 700 meter høg fjelltopp og sende eit avtalt morsesignal heile natta til britiske fly. Flygaren kunne peile seg inn på signalet og derfor lettare finne vår slepplass. Det var jo litt risikabelt, for tyskarane visste om det som gjekk føre seg, men ikkje kvar, og dei kunne også peile seg inn på oss. Oftast gjekk det heilt fint, men tungt arbeid var det å bære tonnevis med utstyr gjennom skogen til gøymeplassane. I dei siste tre månadane av krigen fekk vi nok våpen til alle Milorg-avdelingar i vårt område. -Ei natt fann tyskarane slepplassen vår, og i staden for våpen kom det tyske soldatar ned i fallskjerm. Dei byrja å skyte allereie før dei tok bakken. Våre folk trakk seg unna; på den tida hadde vi ordre om å unngå kamp om det var mogleg. Ein av våre karar vart treft av ei kule. Han blei i løyndom boren ned til bygda og send til Drammen sjukehus. Der blei han operert for blindtarmbetennelse. Og kom over det. -Korleis visste de at det skulle kome fly? -Vi høyrde på nyhenda på norsk på BBC kvar kveld. På slutten av sendinga kom det ofte meldingar i kode. Vår kode var: Filosofen bygger hus. Då visste vi at det var planlagd ei ny sending til oss. Den kom ikkje alltid. Det kunne vere mange grunnar for det: Var flyet skote ned av tyskarane? Hadde det ikkje funne slepplassen vår? Eller hadde det kanskje ikkje starta frå England? Andre meldingar forstod vi ikkje, for dei var til andre avdelingar. -Kor mange var de eigentleg i Milorg? -I Eiker, som var ei avdeling under Drammen, var vi rundt 450 då krigen slutta. I heile landet har eg lese at vi var om lag norske soldatar. Tyskarane hadde om lag mann i Noreg. Vinteren -44/-45 hadde vi tru og von om at tyskarane kom til å gje seg fredeleg, men vi visste ikkje om det kom til å bli motstand når vi skulle ta over. Derfor var det viktig med våpen, utstyr og trening. Milorg var i mi tid med dei gode til å halde ting hemmeleg: Vi måtte aldri vite meir enn det som var naudsynt for å gjere vår eigen jobb. Eg visste til dømes ikkje at far min var ansvarleg for matforsyningar til min leir, og han visste ikkje at eg var der. -VI HADDE lenge von om å få uniformer. Ei natt vi hadde fått eit dropp kom ein av karane attende til leiren med ein bunt: Her er uniformane våre, sa han. Det var ein bunt med armbind med norsk flagg på. Det fekk greie seg. -Og så kom kapitulasjonen 8. mai -45. Kva gjorde de då? -Milorg og Sivorg (=sivilorganisasjon) hadde jo lagt planar for dette. Heldigvis gjekk det fredeleg for seg. Vi i Milorg hadde ansvar for ro og orden, planane var klare for innsetting av ordførarar, lensmenn og så vidare, og tyskarane overga seg til våre offiserar. Vi arresterte også mange norske nazistar. Dei mest aktive fekk fengselstraff, nokre få fekk dødsstraff, som kjent. -Fekk du noko løn for strevet? -Nei, smiler Roy, -dette var typisk norsk dugnad. Vi tenkte aldri på løn. Eg var heldig som aldri var i direkte kamphandlingar, og er glad for å ha gjort min innsats for fedrelandet. Paul Kristian Steiro 16

17 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:10 Page 17 MØTE MED EN KRIGSSEILER 38 dager i livbåt Jon Dahl, her fotografert sammen med sin engelske hustru Anne, ble torpedert tre ganger under 2. verdenskrig. JON DAHL (94) er en av de få gjenlevende krigsseilere. Tre ganger under andre verdenskrig opplevde han å bli torpedert. Den ene gangen var det på nære nippet at han overlevde. Jon seilte Atlanterhavsfart under krigen, men skipet hadde også noen turer til Australia. Under en av Australiaturene ble de hardt angrepet av japanere: -De skjøt på oss med maskingevær. Jeg og noen andre svømte bort til en flåte og gjemte oss under angrepet, og svømte tilbake til skipet etterpå. 18 menn døde under angrepet. Den japanske ubåten tok kapteinen vår til fange, så overstyrmannen ble øverstkommanderende. Livbåtene var ødelagt, men vi tok biter fra skipet og reparerte dem med. 4-5 av de overlevende var alvorlig skadd, og døde i livbåtene. Overstyrmannen var svært streng med mat og vann, men det var nok også lurt, for vi ble i livbåtene i 38 dager. Til slutt ble Jon og resten av mannskapet reddet av en engelsk tanker som så det britiske flagget i masten på livbåten. Men omverdenen visste ingenting om hva som hadde skjedd med skipet Jon seilte med, det bare forsvant midt på havet. Til slutt ble han meldt savnet, og 2. påskedag fikk kjæresten Anne telefon fra Jons far i Norge om at han var savnet. På grunn av helligdagene hadde det tatt lengre tid å få gitt beskjed. Allerede dagen etterpå fikk hun vite at han hadde kommet til rette. TO GANGER TIL opplevde Jon å bli torpedert. En gang de var i nærheten av Glasgow slapp tyskerne en bombe som suste forbi ham der han stod ved rekka. Skipet sank sakte, men det var 20 skip rundt dem som plukket dem opp. Jon forteller også om de positive sidene ved å seile i atlanterhavsfart. -En gang da vi kom i land i New York, var det en av mannskapet som hadde slektninger i New England. Flere av oss ble invitert med, og der var vi i 10 dager mens skipet ble reparert. Der var det svært hyggelig å være. I USA og Canada var tilgangen på klær en helt annen enn i Europa, og en gang kjøpte Jon klær til søsteren som hadde vært i Norge under hele krigen, og sendte dem i en stor pakke. Enda bedre var det å komme til Cape Town i Sør- Afrika, for der fikk de kjøpe appelsiner. For 10 shilling fikk man 150 appelsiner, og skipet hadde stor kapasitet på å oppbevare mat. Så i motsetning til i Norge og England hvor det var lite tilgang på mat, var det nesten bedre å være på sjøen. JON BOR I DAG i nærheten av Tunbridge Wells i Kent sammen med kona Anne, som han traff da han var i London for å ta styrmannsskolen i Han var til sammen syv år på sjøen. Resten av livet har han vært arkitekt. Det var også hans far, John Seaton Dahl, som var arkitekten bak Sjømannskirken da den ble bygget i Helga Victoria Aas Nilsen 17

18 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:10 Page 18 REIDUN MASKELL Heltinne fra Tøyen Reidun Maskell, fotografiet er fra yngre år. TIDLIG EN MORGEN i 1940 våknet Reidun Maskell til en ufattelig melding: Krigen har brutt ut, du kan ikke gå på skolen i dag! sa moren hennes. Reidun Maskell, nå 85 år, bodde da på Tøyen sammen med familien sin. Den da 13 år gamle jenta fikk hverdagen sin snudd på hodet. Tyskerne tok over alle skolene i hovedstaden. De kuttet ut engelskundervisningen og begynte å lære barna tysk. Reidun hadde planer om å begynne på universitetet, men nazistene tvang henne til å gå inn i the land-army, en arbeidsleir hvor de både jobbet og bodde. Hvis hun ikke gikk inn i arbeidet truet de med å ta hennes far eller bror. Så ble det gårdsarbeid i Hønefossområdet i 6 måneder. Her var det ungdommer som arbeidet. Det var egne arbeidsleire for gutter og jenter. Reidun kjørte lastebil, hun fraktet varer rundt på gårdene gjennom lange arbeidsdager. -Jeg kan huske at vi fikk ta bussen inn til Oslo en gang, så vi må ha fått weekend-leave, helgeperm, sier hun. Mens hun var i land-armyen fikk hun en god venn, en bondesønn fra Hønefoss. Broren hans var oppe i fjellet og fikk nyheter fra England. Her ble Reidun engasjert i et farlig arbeid: Hun skulle formidle nyheter videre. Reidun forteller at hun fikk laget en falsk hel på skoen sin, en hel med hulrom som en kunne putte hemmelige meldinger i. -Det var veldig skummelt! HUN HUSKER AT tyskerne av og til stoppet trikken og gikk gjennom bager og vesker til alle passasjerene. Ingen fikk gå av før alle var sjekket. -Jeg kunne gå ned Karl Johans gate, så kom en lastebil, stoppet og tok alle dem som var på gata der med seg. - Arbeiten! Arbeiten! sa de. Det var en fryktelig tid, vi hadde nesten ikke mat, og nesten ikke klær. Kor-matine 25. september Haugesund Handelsstands Sangforening kommer på besøk 25. september. Hennes venn fra land-armyen ville dra for å hjelpe sin bror med nyhetsspredning oppe i fjellene. Reidun skulle da tilintetgjøre hans identitet og hun brant opp alle klærne og papirene hans så det ikke skulle være spor etter han. REIDUN HUSKER GODT da krigen sluttet: -Det var fantastisk! Vi danset hele natten på Karl Johans gate! Jeg var 19 år. Jeg danset med en svensk soldat hele natten! Alle flagget i byen. Og på Stortinget gikk flagget til topps. Alle sa: Vi er frie! Vi er frie! Krigen er slutt! Reidun snakker mye om hvordan hun husket Kong Olav før krigen. Han gikk gjennom Karl Johans gate, helt uten livvakter, med sin mappe under armen. Kong Olav, en stor og flott mann, stod utenfor Stortinget og hilste på alle som gikk forbi med sin stilige bowlerhatt. KRIGEN LÆRTE REIDUN og mange andre at de ikke kunne ta noe for gitt, og hun måtte lære å ta vare på seg selv i ung alder. Reidun Maskell har bodd i London hele sitt voksne liv. Hun er en sann heltinne som har kjempet for landet sitt. En modig norsk dame som vi kan være stolte av! Bodil-Merete Salvesen LØRDAG 25. SEPTEMBER kommer Haugesund Handelsstands Sangforening på besøk til sjømannskirken. Sangforeningen har 70-årsjubileum i år, og feirer dette med matinekonsert på sjømannskirken. Haugesund Handelsstands sangforening er et malmfullt klingende mannskor med et bredt repertoar. Vi gleder oss til å se og høre dem, og ønsker alle hjertelig velkommen til denne uformelle og hyggelige konserten. TID: Lørdag 25. september kl STED: Sjømannskirken i London PRIS: Gratis, men det tas opp en kollekt. Hjertelig velkommen! Paul Kristian Steiro 18

19 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:10 Page 19 PÅ ARBEIDSPLASSEN Kunstfilosofen ikkje vaksne menneske korleis ein går, men kvar ein skal gå, kvifor, eventuelt om ein skal gå. Slik er det også med måling, når ein først har lært seg det tekniske godt. -Bileta mine ser planlagde ut, i følgje lærarane mine. Det synest eg er interessant, fordi dei vala eg gjer er uplanlagde, kjenslestyrte, undermedvitne. Resultatet kan analyserast og diskuterast, men prosessen er undermedviten. -Du fekk pris for beste måleri på NorskArt, Kva for konsekvensar får det for deg? -Det betyr at eg blir litt kjend i miljøet. Og eg får garantert deltaking på Juvenarte i Oslo, som igjen gjev høve til å bli kjend med galleristar og andre. Kunst har jo, dersom ein skal vere heilt ærleg, ei kommersiell side også. Martine Frölich Poppe er ein filosofisk anlagt kunstnar. MARTINE FRÖLICH POPPE er 22 år og studerer kunst på University College London (UCL) på tredje året. Studieopplegget er ein bachelorgrad over fire år, der ho i tilllegg til utøvande kunst studerer kunsthistorie og filosofi. UCL er ein velrennomert institusjon, rangert som nummer fire i verda, men det kostar å studere der: Om lag kroner i året. -Eg kjem til å ha ein million i studiegjeld neste år, men heldigvis blir mesteparten omgjort til stipend viss eg står på avsluttande eksamen, smiler Martine. Atelieret til Martine er også soverom. -Vi er tolv studentar i dette huset. Eg er heldig som har soverom det går an å arbeide i. Ikkje alle studentar finn såpass gode rom til ein rimeleg penge. På rommet heng ferdige og halvferdige bilete, ikkje minst det som Martine deltok med på NorskArt i månadsskiftet april/mai. -Det er mor mi, forklarer Martine. -Mine tankar om henne er ambivalente. Ho er mamma og dermed perfekt, men ho er også menneske og dermed imperfekt, med eigenskapar eg kan mislike og meiningar eg kan vere usamd med. Alt dette er med i mitt undermedvit når eg skal måle, og eg trur det har kome fram i biletet av henne. DET ER FOR fint vêr til å vere inne, så vi går til Martine sin andre arbeidsplass: Puben rundt hjørnet. Her set vi oss ute i sola, og Martine fortel: -Her tenker eg, her får eg idear, her snakkar eg med andre om idear, som igjen skaper nye idear. Ofte tek eg eit bilete med mobilen min, og så brukar eg det som utgangspunkt. Eg driv med figurativ kunst, først og framst. Men eit måleri er noko anna enn eit foto, det undermedvitne er med når eg målar. -Korleis er samanhengen mellom det undermedvitne og det figurative? -For tre år sidan ville eg måle ein atmosfære, ei stemning. Men det er jo veldig abstrakt, og etter å ha tenkt ein del på det, forstår eg at det er undermedvite. Det undermedvitne er eigentleg mykje større, raskare og på sett og vis meir effektivt enn det medvitne. Når eg ser eller snakkar med ein person går det hundrevis av prosessar føre seg på eit mikrosekund i det undermedvitne. Det eg sit att med i det medvitne er kanskje ei kjensle av antipati eller interesse, eller noko slikt. Når eg målar, jobbar eg med å måle undermedvite, la det undermedvitne styre handa mi. -Men det er då ikkje mogleg? Å føre penselen over lerretet, velje fargar osv, det må då vere medvitne prosessar? -Å måle er som å gå. I byrjinga er det sjølvsagt noko som krev stor konsentrasjon og øving, etter kvart spør -Kva tenker du om framtida? -Eg har ei figurativ legning. Dette er ikkje særleg hipt i kunstmiljøet, men det er nok lettare å selje slikt til vanlege folk, så eg har von om å kunne leve av det. Eigentleg tenker eg ikkje så mykje på det. Eg skulle gjerne kome inn på Royal Academy, men det er nesten umogleg. Kanskje reiser eg til Berlin for å studere meir? DET STUNDAR mot middagstid, og eg skulle gjerne ha prata mykje lenger med denne spennande og kloke unge kvinna i sola ved Finsbury Park. Men eg innser at alt må ta slutt ein gong, så eg takkar for praten og ynskjer Martine lukke til med Juvenarte, studiet, kunsten og framtida. Paul Kristian Steiro Martine framfor biletet av mor si. 19

20 32588 manedsbladet :manedsbladet /6/10 15:10 Page 20 NEKROLOG John Kverndal John Kverndal (t.h.), sammen med sjømannsprest Dagfinn Kvale og kong Olav. Faksimile fra Helge Pettersson (red.): Ankerfestet ved Themsen, JOHN KVERNDAL, en av hjørnesteinene i det norske kirkemiljøet i London gjennom flere tiår døde 3. mai Han sovnet stille og fredfylt inn etter noen måneders sykeleie, 86 år gammel. Han døde i Tvedestrand hvor han flyttet fra London sammen med sin hustru Kirsten i John Kverdal var født og oppvokst i London, og tilhørte en av mange familier som oppholdt seg i London gjennom generasjoner, og likevel holdt fast på sin sterke tilknytning til Norge. Flere generasjoner av Kverndalfamilen var engasjert i kirkens arbeid, og John Kverndal gikk inn i denne tradisjonen. Han hadde mange verv i kirken, blant annet som nestformann og senere formann i kirkekomiteen. Han deltok aktivt i mange store prosjekter, blant annet forberedelse og gjennomføring av kirkens 50-årsjubileum hvor kong Olav var til stede. Han var like sterkt engasjert i Den norske Klub i London gjennom flere tiår, også som formann. For sin store innsats for norske interesser i utlandet ble han slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden, som sin far og farfar før ham; sistnevnte er minnet ved et av glassmaleriene i kirken. Vi lyser fred over John Kverndals gode minne. Torbjørn Holt

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58

MEH2011booklet.indd 1 23.09.11 11.58 Martin Enger Holm 3:36 Vokal: Martin og Henrik Enger Holm Trompet: Tine Thing Helseth Høyr kor englar syng frå sky Krist er fødd i Davids by kjem med frelse til oss ned gir oss med Gud Fader fred Glade

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Trude Teige. Lene seg mot vinden. Roman

Trude Teige. Lene seg mot vinden. Roman Trude Teige Lene seg mot vinden Roman Om forfatteren: Trude Teige (f. 1960) har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. I 2002 debuterte hun med Havet syng, oppfølgeren Lene seg

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 KJÆRE FORELDRE HVORDAN VAR AUGUST OG SEPTEMBER Så var høsten her og sein sommeren er forbi. Vi har brukt tida på å bli kjent å trygg i gruppa. Mange kjente

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo - Glytten 23. årgang Januar 2014 Helsing frå Lyngmo Når du mottek Lyngmoglytten denne gangen er det travelt arbeid i gang på kjøkkenet

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Tema: Vegen, sanninga og livet. Han som veit alt om meg og som er glad i meg - han vil eg fylgje! GLYTTEN

Tema: Vegen, sanninga og livet. Han som veit alt om meg og som er glad i meg - han vil eg fylgje! GLYTTEN Mai 2012 Medlemsblad GLYTTEN...med sommar og sol, og tærne i sanden ønsker me Velkommen til sommarleir 2012!!! Tema: Vegen, sanninga og livet. Han som veit alt om meg og som er glad i meg - han vil eg

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka? Nr.2, 5.april 2015

Hva skjer i Misjonskirka? Nr.2, 5.april 2015 Hva skjer i Misjonskirka? Nr.2, 5.april 2015 SIDE 2 HVA SKJER I MISJONSKIRKA? NR.2-5. APRIL 2015 OPPSLAGSTAVLA Liv og vekst i Nord 2015 Liv og vekst i Nord på Soltun folkehøgskole fra fredag 22. til mandag

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer