Boring av produksjonsbrønner og forberedelse til produksjon på Ivar Aasen

Transkript

1 Det norske oljeselskap ASA Føniks, Munkegata Trondheim Att: Nina Aas Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/3610 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind Boring av produksjonsbrønner og forberedelse til produksjon på Ivar Aasen Oversendelse av vedtak etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Det norske oljeselskap ASA om boring og komplettering av 7 produksjonsbrønner og 6 vanninjeksjonsbrønner, installering av jacket på havbunnen og rørlegging på Ivar Aasen feltet og fattet vedtak om tillatelse. Tillatelsen omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - utslipp til luft - krav til beredskap mot akutt forurensning - midlertidig unntak fra krav om økotoksikologisk testing og dokumentasjon av to kjemikalier Tillatelse for boring med tilhørende vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad fra Det norske oljeselskap datert 18. desember 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til produksjonsboring og forberedelse til drift. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er fastsatt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Unntaket er gitt med hjemmel i rammeforskriften 70. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt/totalrevidert" på side 1 i tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart. 1 Bakgrunn Ivar Aasen-feltet ligger i Nordsjøen ca 175 km vest for Karmøy, og 10 km nord for Edvard Grieg og omfatter lisensene PL 001B, PL242, PL457 og PL338BS. Havdypet på Ivar Aasen er m, og bunnen er svært flat i området og består hovedsakelig av fin sand ispedd stein og skjellfragmenter. Bunnfaunaen består av dyregrupper som børstemark, pigghuder, muslinger og krepsdyr. Det er ikke funnet koralleller svampsamfunn i området. Det norske søker om tillatelse til utslipp av kjemikalier under boring og komplettering av til sammen 13 brønner på Ivar Aasen-feltet, hvorav 6 oljeprodusenter og 6 vanninjeksjonsbrønner på Ivar Aasen og 1 oljeprodusent i West cable. Planlagt 2

3 boreoppstart er juni 2015 og estimert varighet er om lag 3 år. Installering av jacket vil etter planen starte i mai 2015 og rørlegging i juli Søknaden omfatter bruk og utslipp av bore- og kompletteringskjemikalier, sementeringskjemikalier, hjelpekjemikalier (BOP-væske, kjemikalier til riggvask, gjengefett, jekkefett og kjemikalier i lukkede systemer) og kjemikalier til behandling av oljeholdig vann og drenasjevann. I tillegg søkes det om utslipp av borekaks fra brønnseksjoner boret med vannbasert borevæske og bruk og utslipp i forbindelse med installering av stålunderstellet (jacket), rørlegging og bruk av flotell. Brønnene er planlagt med 32 topphullsseksjoner, som bores med sjøvann og høyviskøse piller. De resterende brønnseksjonene (16, 12 ¼ og 8 ½ ) er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet Versatec. I brønnene er det planlagt bruk av sporstoff i rød og svart kategori. Disse kjemikaliene vil i utgangspunktet følge brønnstrømmen (olje) eller bli injisert med det produserte vannet. Noe utslipp vil kunne forekomme dersom reinjeksjonsanlegget er ute av drift. Det norske har gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse. De mest sårbare miljøressursene i influensområdet for utslipp fra Ivar Aasen er vurdert å være sjøfugl. På åpent hav vil det primært være alkefugler som er utsatt ved akutte oljeutslipp, med arter som lomvi, lunde og alkekonge. På grunn av liten sannsynlighet for drift inn mot norskekysten er kystbundne fugler vurdert å være lite utsatt. Den primære bekjempelsesstrategien for Ivar Aasen er bruk av mekanisk utstyr, men bruk av dispergeringsmidler er også vurdert å være egnet for bekjempelse av Ivar Aasen oljen. På bakgrunn av miljø- og beredskapsanalyse er det beregnet et behov for 4 NOFO - systemer i barriere 1. Fullt utbygget barriere vil bestå av 5 NOFO-systemer. Responstid for første system er 8 timer og fullt utbygget barriere innen 25 timer. Primærstrategien er mekanisk bekjempelse, men Det norske stiller krav om at 3 systemer i barriere 1 og 2 skal ha dispergeringsutstyr og middel om bord. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2 Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 9. februar En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens kommentarer til disse følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 3

4 2.1 Uttalelser Havforskningsinstituttet Havforskningsinsituttet forventer at Miljødirektoratet gjør en grundig vurdering av mulig miljøpåvirkninger av kjemikaliebruken. Spesielt ber de Miljødirektoratet å vurdere omsøkt utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori, selv om de omsøkte mengdene er svært små. Havforskningsinstituttet forventer at det stilles strenge krav til at Det norske tilstreber bruk av BAT for å redusere kjemikalieutslipp til det marine miljø. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet skriver at det kan forventes sporadisk fiskeriaktivitet med trål, not og konvensjonelle fiskeriredskap i området i omsøkte periode. De mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Norges Fiskarlag Norges Fiskarlag forventer at operatørens foreslåtte tiltak for håndtering av oljebasert borevæske sikrer at omsøkt baseolje ikke vil gå til utslipp til sjø. Norges Fiskarlag er lite tilfreds med at det søkes om forbruk og utslipp av kjemikalier som er giftige for marine organismer, eller er «moderat» giftig for marine organsimer. Utslipp fra en boring vil nok ha begrenset effekt, men når det bores mange brønner i et og samme område, kan det forventes å ha en negativ effekt, også over tid. Norges Fiskarlag skriver at de har som sitt primære standpunkt at det ikke tillates utslipp til sjø av kjemikalier, med mindre man er sikre på at dette ikke har negativ konsekvens for miljøet og marine organismer. På bakgrunn av dette og føre-var-prinsippet mener Norges Fiskaralg at myndighetene ikke bør tillate utslipp av kjemikalier som omtales som giftige eller moderat giftige for marine organismer. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Det norske bemerker at det ut i fra Norges Fiskarlags høringsuttalelse kan se ut som de har oppfattet at noe av baseoljen i den oljebaserte borevæsken vil gå til sjø. Søknaden beskriver at forbruket av oljebaserte borevæske/baseolje enten vil bli etterlatt i brønnen eller brakt til land. Det vil ikke være utslipp av dette. Det norske har ingen ytterligere kommentarer til de inkommne høringsuttalelsene. 3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. 4

5 Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Operatøren har ikke identifisert miljøverdier som er vurdert som særlig verdifulle eller sårbare i influensområdet til Ivar Aasen. 5

6 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Sporstoff Det norske ønsker å bruke 14,9 kg oljesporstoff, totalt for hele boreperioden, for å oppnå optimal kontroll ved oppstart av oljeproduksjon. Dette for å kartlegge strømningsprofil og dreneringsevne i de ulike brønnene. Sporstoffsystemet muliggjør vurdering av tiltak for optimalisering av olje- og vannproduksjon fra ulike brønner og soner. I tillegg vil informasjonen benyttes for optimal brønnplassering i neste utviklingsfase og til fobedring av reservoarmodellering. Bruk av sporstoff er i henhold til Det norske, tiltak som øker utvinningsgraden av hydrokarboner og bidrar til å redusere mengden produsert vann. Sporstoffene består av en polymer-matriks inneholdende sporstoff som frigis over tid i omgivende væske avhengig av løselighet. Matriksen er stabil og vil etterlates i brønnen. Sporstoffene er klassifisert som svart og rød på grunn av persistente egenskaper og lav bionedbrytbarhet. Dette er egenskaper som er viktig for at systemet skal være intakt over tid og gi pålitelige måleresultater. 6

7 Oljesporstoff vil løses i oljefasen og følge brønnstrømmen til produksjonsplattformen. Etter separasjon vil oljesporstoff eksporteres med stabilisert olje til land. Mindre enn 0,05 % av tilsatt oljesporstoff vil kunne løses i vann og vil bli reinjisert med produsert vann i formasjonen. Det er ikke planlagt utslipp av oljeløselig sporstoff til sjø, men det vil kunne gå en liten mengde til sjø dersom injeksjonsanlegget er ute av drift. Det norske ønsker også å tilsette sporstoff i kompletteringsvæske og baseolje som er planlagt benyttet under komplettering i reservoarsonen. Sporstoffene skal sikre at baseoljen blir plassert på riktig sted i reservoarseksjonen. Det er kun planlagt å bruke sporstoff i de fire første produksjonsbrønnene. Planlagt forbruk for hele boreperioden er 2,4 kg. Miljødirektoaretet konstaterer at det foreligger tungtveiende grunner til å gjennomføre sporstoffundersøkelsene som beskrevet i søknaden, siden de forventes å gi verdifull informasjon om produksjonsforholdene i de aktuelle brønnene og det ikke finnes alternative produkter med bedre miljøegenskaper. Omsøkt forbruk og utslipp av sporstoff i svart kategori er lite og forventes ikke å utgjøre noen miljørisiko av betydning. Miljødirektoratet finner ut fra dette å kunne tillate omsøkt forbruk og utslipp av sporstoff i svart kategori. Gjengefett Det norske søker om opsjon til bruk av Jet-Lube API Modified, et gjengefett som består av 30,5 % stoff i svart kategori. Jet-Lube API Modified er kategorisert som svart pga. tilsetning av metallisk bly. Blyet og andre faste partikler i produkter er nødvendig for å redusere skade og slitasje på gjengene, og sikre tette rør over brønnens levetid. Bly står på listen over prioriterte miljøgifter, og er ansett å utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. Det er en nasjonal målsetting at utslipp og bruk av disse kjemikaliene kontinuerlig skal reduseres. Bruk av gjengefett i svart kategori kan være nødvendig fordi konsekvensen av en lekkasje i koblingene på rørene vil, i henhold til Det norske, være uakseptabelt store. Jet-Lube API Modified er kun planlagt som opsjon på superkromkoblinger i produksjonsrør (tubing) for vanninjeksjonsbrønnene dersom ikke alternativt gjengefett i gul kategori ikke tilfredsstiller uttesting. Miljødirektoratet konstaterer at det foreligger tungtveiende grunner til å benytte gjengefett i svart kategori. Vi legger vekt på at det ikke finnes alternative produkter med samme egenskaper med bedre miljøegenskaper, og at det ikke vil være utslipp av kjemikaliet. Miljødirektoratet finner ut fra dette å kunne tillate omsøkt forbruk av omsøkt gjengefett i svart kategori. Skiddefett Det norske søker om bruk og utslipp av henholdsvis 300 kg og 15 kg av Grizzly Grease Bio totalt for hele boreperioden. Produktet er fett som brukes til skiddesystemet (ut- og innkjøring av boredekk/cantilever). Det er estimert et forbruk på ca. 50 kg per 7

8 skiddeoperasjon og det er anslått at det kan bli totalt 6 slike skiddeoperasjoner for hele boreperioden. Produktet er kategorisert som svart på grunn av manglende HOCNF data. Økotoksikologiske testdata foreligger ikke for alle komponentene, men ut ifra den kjemiske beskrivelsen er det vurdert at produktet bare består av miljøakseptable komponenter i grønn og gul fargekategori.det norske skriver at riggkjemikalie er valgt av Maersk Interceptor og at Det norske har valgt å godta riggens bruk av kjemikalie på bakgrunn av at det er antatt å ha akseptable miljøegenskaper. Det norske har bedt leverandøren fremskaffe HOCNF innen 31. mai I henhold til 62 i aktivitetsforskriften skal operatøren sikre at kjemikalier som brukes eller slippes ut fra petroleumvirksomheten på kontinentalsokkelen, er testet med hensyn til iboende økotoksikologiske egenskaper. Miljødirektoratet stiller krav om at HOCNF må foreligge innen 31. mai Korrosjonshemmer brukt under installering av jacket Det norske søker om å plassere 1360 kg av det korrosjonshindrende kjemikaliet Proceine 100JL i sekker inne i stålbeina. Når jacketen senkes ned i vannet vil ventilene i stålbeina være åpne slik at sjøvann strømmer inn og blander seg med kjemikaliet. Deretter lukkes ventilene og vannet som er blandet med kjemikaliet vil danne en beskyttende film på ståloverflaten. Noe vil forbrukes av mikroorganismer i sjøvannet og noe vil brytes ned kjemisk. Gjenværende mengde aktivt stoff ønsker Det norske å slippe ut ved fjerning av understellet. Det norske har opplyst om at det ikke foreligger HOCNF for produktet, som er et krav i henhold til 62 i aktivitetsforskriften. Det fremkommer av e-post av 29. april 2015 at kjemikaliet allerede er montert inne i stålbeina. Det er derfor ikke mulig på nåværende tidspunkt å bytte ut produktet med et annet som har gyldig HOCNF. Miljødirektoratet mener dette er svært uheldig, spesielt siden Det Norske planlegger å slippe ut dette ved avvikling av feltet. Vi gir ikke tillatelse til bruk av et produkt som allerede er tatt ibruk. Bruk av kjemikaliet må derfor registreres som et avvik og rapporteres i årsrapporten for Vi stiller videre vilkår om at det Norske skal fremskaffe HOCNF for produktet innen 31. desember Miljødirektoratet vil ikke på nåværende tidspunkt gi tillatelse til utslipp av Proceine 100JL. Dersom operatøren ved avvikling av feltet ønsker å slippe ut rester av produktet under fjerning av understellet må operatøren søke om dette. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Av tilsvarende årsak som beskrevet over ønsker Det norske å benytte totalt 10,2 kg vannsporstoff til overvåking av vannproduksjon for hele boreperioden. Vannsporstoffene er 8

9 klassfisert i rød kategori. Vannsporstoff vil avgis til formasjonsvann og følge brønnstrømmen til prosessanlegget på plattformen. Etter separasjon vil vannsporstoffene bli reinjisert sammen med produsert vann i formasjonen. Vanninjeksjonssystemet har estimert regularitet på over 95 %. Sporstofffene som er planlagt benyttet i kompletteringsvæsken og baseoljen under komplettering i reservoarsonen inneholder også stoff i rød kategori. Det norske planlegger å bruke 0,1 kg sporstoff i rød kategori for en brønn og totalt 0,4 kg for hele boreperioden (totalt fire brønner). Det vil ikke være utslipp av disse sporstoffene. Miljødirektoaretet konstaterer at det foreligger tungtveiende grunner til å gjennomføre sporstoffundersøkelsene som beskrevet i søknaden, siden de forventes å gi verdifull informasjon om produksjonsforholdene i de aktuelle brønnene og det ikke finnes alternative produkter med bedre miljøegenskaper. Det omsøkte forbruket og utslipp av sporstoff i rød kategori er lite og forventes ikke å utgjøre noen miljørisiko av betydning. Det norske søker om bruk av sementkjemikalier med stoff i rød kategori. Omsøkt forbruk av stoff i rød kategori som inngår i sementkjemikalier, totalt for hele boreperioden, er 83 tonn av totalt 3467 tonn. Videre søker Det norske om bruk av oljebaserte kompletteringskjemikalier med et stoff i rød kategori, en emulgator med produktnavn Versapro P/S. Stoff i rød kategori for hele boreperioden utgjør 4,9 tonn av totalt tonn oljebaserte kompletteringskjemikalier. Omsøkte mengder stoff i rød kategori som inngår i sementkjemikalier og kompletteringskjemikalier vil ifølge operatøren ikke gå til utslipp og forventes ikke å utgjøre noen miljørisiko av betydning. Miljødirektoratet legger til grunn av stoff i rød kategori er nødvendig for å gjennomføre aktiviteten. Miljødirektoratet finner ut fra dette å kunne tillate omsøkt forbruk og utslipp av sporstoff i rød kategori og forbruk av stoff i rød kategori som inngår i sement- og kompletteringskjemikalier. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske og i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 721 tonn stoff i gul kategori totalt for hele boreperioden. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. 9

10 Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av tonn stoff i grønn kategori totalt for hele boreperioden. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Oljebaserte borevæsker Oljebasert borevæske er hovedsakelig valgt for å sikre hullstabilitet og inhibering av leire, da hullstabiliteten tidlig ble identifisert som en av de største risikoene og usikkerhetene for boringen på Ivar Aasen. Omsøkt oljebasert borevæske inneholder to kjemikalier i rød kategori VERSATROL M og VG SUPREME. VERSATROL M brukes for å bygge filterkake på brønnveggen for å hindre at vannfasen i den oljebaserte borevæsken siver inn i formasjonen. VG SUPREME er organisk leire, som gir bedre stabilitet mot utfelling av vektmaterialet og jevnere viskositet over tid. Produktene er lite giftig og har ikke potensiale for bioakkumlering, men er tungt nedbrytbare. Det vil ikke være utslipp av oljebasert borevæske til sjø. På bakgrunn av Det norskes begrunnelse gir Miljødirektoratet tillatelse til nødvendig bruk av oljebasert borevæske. Anslått tillatt mengde er gitt i vedlagte tillatelse. Kjemikalier i lukkede system Operatør har søkt om bruk av til sammen 32,9 tonn kjemikalier i lukkede system (30,6 tonn på riggen og 2,3 tonn på flotellet), hvorav 2,6 tonn stoff er i svart kategori, 26,5 tonn i rød kategori, 0,8 tonn i gul kategori og 3,3 tonn i grønn kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte bore- 10

11 væskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften Utslipp av oljeholdig vann I henhold til aktivitetsforskriften 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/l. Miljødirektoratet forventer at operatøren til en hver tid har dokumenterte målsetninger om å senke oljeinnholdet i vann, i tråd med styringsforskriften 7. Det er viktig at operatøren har et tilstrekkelig vedlikeholds- og kontrollprogram for å oppnå høy renseeffekt. 3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx og VOC fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for produksjonsboring. Utslipp av CO 2 fra energinalegg om bord på mobil rigg er kvotepliktig og reguleres gjennom særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp. Søknaden er p.t. til behandling. Disse utslippene omtales derfor ikke nærmere her. Energianlegget om bord på Maersk Interceptor omfatter fire generatorer. Totalt innfyrt effekt er om lag 26 MW. Det norske opplyser om at riggen har lav-nox-teknologi. Det norske planlegger å benytte flotellet Safe Boreas som boligkvarter. Flottelet har seks dieselgeneratorer om bord, med til sammen ca. 34 MW innfyrt effekt. Dieselforbruk på rigg er beregnet til ca. 15 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i 32,5 måneder. Dieselforbruk på flotellet er beregnet til ca. 10 tonn per døgn. Flotellet skal etter planen være i bruk 6 måneder sommeren Estimert utslipp til luft fra kraftgenerering fremgår av tabellen nedenfor: Aktivitet Kraftgenerering rigg Periode Utslipp (tonn) CO 2 NOx nmvoc SOx ,7 16,1 3, ,3 23 4, ,3 27,4 5, ,6 6,8 1,4 11

12 Kraftgenerering flotell 6 mnd ,7 9 1,8 Selv om utslippene til luft offshore av NOx, nmvoc og SOx ikke antas å medføre miljøeffekter av betydning, bør de reduseres mest mulig. Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp til luft som omsøkt, jf. tillatelsens punkt 5.1. Kraftgenerering via riggens motorer anses som en nødvendig del av boreoperasjonene når disse gjennomføres med en flyttbar innretning og den teknologi som er tilgjengelig på denne. PUD for Ivar Aasen er godkjent med dette som løsning. Vår vurdering er derfor at den samfunnsmessige nytten ved gjennomføring av boreoperasjonene oppveier mulige miljømessige ulemper ved utslippene til luft. Utslippene til luft skal rapporters i henhold til gjeldende krav i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Det norske bes i forbindelse med rapportering av utslipp til luft, om å oppgi hvilke utslippsfaktorer som er benyttet ved beregning av disse. Vi forutsetter for øvrig at Det norske har høy fokus på energieffektivitet og miljømessig gode løsninger for å redusere utslippene til luft. 3.3 Energiledelse For å sikre at energieffektivitet ivaretas og forbedres løpende, er det fastsatt vilkår om etablering av energiledelse og rapportering av energiforbruk. Et slikt system er en nødvendig forutsetning for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med BAT. 3.4 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMSforskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. 12

13 Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Det er utført en miljørisiko- og beredskapsanalyse. For gjennomføring av miljørisikoanalysen er det lagt til grunn miljørisikoanalyser for de nærliggende feltene Edvard Grieg og Gina Krog og analyser som er gjennomført som del av Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Resultatene for beregnet miljørisiko for Ivar Aasen viser at miljørisikoen for bore- og brønnoperasjoner er på et lavt nivå. Miljørisikoen er høyest i den første fasen ( ) når de fleste bore- og brønnoperasjonene vil pågå. Denne perioden er derfor dimensjonerende med hensyn til risikoreduserende tiltak, herunder beredskap mot akutt forurensning. De mest sårbare miljøressursene i influensområdet for utslipp fra Ivar Aasen er vurdert å være sjøfugl. På åpent hav vil det primært være alkefugler som er utsatt ved akutte oljeutslipp, med arter som lomvi, lunde og alkekonge. På grunn av liten sannsynlighet for drift inn mot norskekysten er kystbundne fugler vurdert å være lite utsatt. Sintef gjennomførte i 2013 forvitringsstudie og dispergerbarhetstesting for Ivar Aasen oljen. Ivar Aasen oljen er en relativt lett, parafinsk olje med moderat voksinnhold. Ved utslipp til sjø vil forvitringen være betydelig. Oljen kan ta opp inntil 80 % vann, og volumet øker således betydelig over tid ved utslipp til sjø. Oljedriftsberegninger er gjennomført av Det norske Veritas med modellen Oscar OSD3. Det er i henhold til Det norske kun relevant med overflateutblåsning, da BOP og brønnhode er plassert på riggen. Beregnede utblåsningsrater varierer fra Sm 3 /dag (1,8 % sannsynlighet) til Sm 3 /dag (1,5 % sannsynlighet). Vektet rate er m 3 /døgn med vektet varighet 10,8 døgn. Dispergbarhetstesting for Ivar Aasen olje viser god dispergerbarhet og stort tidsvindu. Bruk av kjemisk dispergering er derfor vurdert å være et aktuelt bekjempelsestiltak for Ivar Aasen. Makrell og øyepål gyter i området ved Ivar Aasen og Det norske skriver at bruk av dispergeringsmidler som primærtiltak først kan avgjøres i den gitte situasjonen som eventuelt oppstår. Krav til mobilisering av fartøy med utstyr og dispergeringsmiddel om bord er av Det norske foreslått å være de samme som for mobilisering av systemer for mekanisk bekjempelse. På bakgrunn av miljø- og beredskapsanalyse er beredskapsløsningen på Ivar Aasen er det behov for 4 NOFO systemer i barriere 1 og 1 NOFO system i barriere 2. Responstid for første system er 8 timer og fullt utbygget barriere er innen 25 timer. Primærstrategien er 13

14 mekanisk bekjempelse, men Det norske stiller krav om at 3 systemer i barriere 1 og 2 skal ha dispergeringsutstyr og middel om bord. Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørenes vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. Dispergeringsmidler som skal benyttes må følge kravene i forurensningsforskriftens kapittel 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av oljeforurensning. Miljødirektoratet viser også til beslutningsskjema med sjekkliste over forhold som skal avklares før bruk. Dette skjemaet finnes på Miljødirektoratets nettside. 4 Unntak Etter Miljødirektoratets vurdering foreligger det særlige forhold som gjør at det med hjemmel i rammeforskriften 70 kan gis unntak fra 62 i aktivitetsforskriften. Det norske oppgir at den omsøkte aktiviteten medfører forbruk av ca. 300 kg av Lubcon Grizzly Grease Bio1-1000, et fett til skiddesystemet (ut- og innkjøring av boredekk/cantilever). Det er usikkert om produktet vil kunne gå til utslipp, men en faktor på 5 % er lagt til grunn, som tilsvarer et utslipp på ca.15 kg for hele perioden. Det norske har opplyst om at det for tiden er ufullstendig HOCNF for dette produktet, inntil videre er det derfor klassfisert i svart kategori. Det norske følger opp dette arbeidet mot leverandøren. Miljødirektoratet vil i dette tilfellet gi midlertidig unntak fra 62 for kjemikaliet Lubcon Grizzly Grease Bio Unntaket gjelder inntil 1.september Miljødirektoratet gir også midlertidig unntak fra 62 for kjemikaliet Proceine 100JL. Unntaket gjelder inntil 31. desember Vi understreker at når unntaket har utløpt, er bruken av kjemikaliene ulovlig med mindre HOCNF foreligger. 5 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: 14

15 Tiltak Frist HOCNF for Lubcon Grizzly Grease Bio mai HOCNF for Proceine 100JL 31. desember Henvisning til vilkår 6 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 7 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 8 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. 15

16 Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonssjef Mathilde Juel Lind senioringeniør Vedlegg: Kopi til: Tillatelse med vilkår Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Norges Fiskarlag 16