Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnene G2 og G3 på Draugenfeltet

Transkript

1 A/S Norske Shell Postboks Tananger Oslo, Deres ref.: Mdir1428 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/ Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnene G2 og G3 på Draugenfeltet Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra AS Norske Shell og fattet vedtak om tillatelse etter forurensningsloven i forbindelse med installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnene G2 og G3 på Draugen feltet. Vedtaket omfatter: - bruk og utslipp av kjemikalier - utslipp til sjø av råolje Vi viser til søknad fra AS Norske Shell (heretter Shell), datert 5. desember 2014, om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnene G2 og G3 på Draugenfeltet. Bakgrunn Draugen infill project omfatter installasjon av 4 nye havbunnsbrønner knytte opp mot eksisterende havbunnsrammer, samt et nytt undersjøisk pumpesystem. Prosjektet gjennomføres over tre faser hvor fase 1 omfattet arbeid utført inntil oppstart av brønn E1 og fase 2 dekket arbeid utført inntil oppstart av brønn G1. Denne søknaden dekker den delen av fase tre som er planlagt gjennomført i 2015 og består av installasjon, oppkobling, klargjøring og oppstart av brønnene G2 og G3. Siste del av fase 3 som omfatter installasjon av sjøbunnspumper med tilhørende kontrollmodul planlegger Shell å søke om separat for gjennomføring i 2016/2017. Arbeidet som er planlagt gjennomført i 2015 består av følgende: Oppkobling av 8 oljerørledning mellom pumpeenheten og brønnen G2 (oljerørledningen er lagt ned under fase 2) Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 Legging og oppkobling av 8 oljerørledning mellom pumpeenheten og brønnen G3 Legging og oppkobling av 3 gassrørledning mellom Draugen plattform og brønnene G2 og G3 Legging av kontrollkabel mellom Draugen plattform og brønnene G2 og G3, samt sjøbunnspumpen Under disse operasjonene skal J-rør i skaftet på Draugen plattformene åpnes og tømmes i forbindelse med inntrekning av kontrollkabler og fleksible rørledninger. I alt har Shell behov for å tømme innholdet i fem J-rør som inneholder en blanding av sjøvann og korrosjonshemmer. Det foreligger ikke HOCNF for korrosjonshemmeren, Nalco Exxon Correxit 6826, og denne er derfor klassifisert som svart. Væsken vil suges opp og oppbevares i tanker om bord på plattformen for videre transport og avfallshåndtering på land. I forbindelse med åpning eller eventuell kapping av ventiler kan noe væske gå til sjø. Shell har estimert dette utslippet til å kunne bli maksimalt 2000 liter, som medfører utslipp av maks 1,5 kg korrosjonshemmer i svart kategori. For installasjon og trykktesting av rørledninger og tilkoblingsrør har Shell estimert et utslipp av 2,6 kg RX-9034A fargepinner, 5,2 kg RX-5207 oksygenfjerner, 13 kg RX-5720 korrosjonshemmer og 34 m3 av en MEG/ferskvannsblanding hvorav 24 m3 ren MEG. MEG er et PLONOR-stoff mens de tre andre produktene er i gul kategori. Kontrollkabelen som skal legges mellom Draugen plattform og pumpeenheten inneholder fra leverandør en blanding av MEG og ferskvann, samt hydraulikkvæsken Oceanic HW 540E (gul kategori) og barrierevæsken Shell Morlina S2 BL 5 (svart kategori). Installasjon av kontrollkabel medfører ikke utslipp til sjø. Rogn Sør manifolden har tidligere blitt installert med en dummy strømningsmålerspole som er planlagt skiftet ut med en multifase strømningsmåler (MPFM). Før utskiftingen vil den aktuelle rørledningsdelen isoleres og skylles gjennom for å fjerne hydrokarboner. Rørledningen rommer totalt 160 liter hydrokarboner og som et verste scenario antas det at 50 prosent av dette volumet kan gå til sjø, mens et mer sannsynlig scenario er at om lag 10 prosent går til utslipp, dvs 16 liter råolje. I forbindelse med fjerning av flerfasemålere (MPFM) og installering av midlertidige dummy-mpfm i undervannspumpeenheten må Shell isolere aktuelle rørseksjoner og skylle med metanol til og fra plattform via det permanente injeksjonssystemet for å fortrenge preserveringskjemikalier som ble injisert i en tidligere prosjektfase. Shell regner med at de klarer å fjerne det meste av preserveringskjemikaliene i rørledningen, men som et veldig konservativt scenario antar de at alt går til sjø, dvs maksimalt 1863 liter metanol. Shell planlegger å starte opp brønnene G2 og G3 i siste kvartal Brønnopprensking er planlagt gjennom oljerørledning til Draugen A plattform hvor brønnstrømmen ledes fra Garn Vest separator og utenom produsert vannsystemet. Vannet planlegges ledet til produksjonsceller for settling og etter hvert fortrengning til sjø. Shell ønsker å benytte denne framgangsmåten for å unngå problemer med utslippet av produsert vann fra Garn Vest separator. Ved å starte opp brønnene mot plattform og ikke til rigg unngås fakling av brønnstrømmen. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. 2

3 Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 19. januar Innen fristens utløp kom det tilbakemelding fra 4 instanser. Statens Strålevern, Kystverket og Norges Fiskarlag hadde ingen kommentarer til søknaden mens Fiskeridirektoratet understreket at de prinsipielt mener utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten ikke bør forekomme. Shell har ikke blitt bedt om å kommentere uttalelsene. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. Utslipp til sjø I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. 3

4 Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter vanligvis ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Shell søker om utslipp av maksimalt 1,5 kg av korrosjonshemmeren Nalco Exxon Correxit 6826 ved åpning/kapping av ventiler på J-rør. Miljødirektoratet tar til etterretning at Shell anser at sannsynligheten for utslipp er liten og at tilsvarende operasjoner tidligere er utført uten utslipp. Basert på at mengden er begrenset, og trolig blir mindre enn omsøkt, legger Miljødirektoratet til grunn at utslippet ikke vil medføre effekter i marint miljø og vi gir derfor tillatelse til utslippet. Shell søker videre om forbruk av ytterligere 2 produkter i svart kategori. Det ene er hydraulikkvæsken Oceanic HW 540 som fortsatt brukes i et gammelt hydraulikksystem på Draugen, og det andre er barrierevæsken Shell Morlina S2 BL 5 som skal tilsettes kontrollkabelen mellom Draugen plattform og pumpeenheten. Shell søker om forbruk av kg av Oceanic HW 540 og kg av Shell Morlina S2 BL 5. Miljødirektoratet gir tillatelse til forbruk av produkter i svart kategori som omsøkt og har lagt vekt på at disse ikke skal gå til utslipp. Vi forutsetter videre at Shell jobber aktivt med å finne kompatible erstatningsprodukter med bedre miljøegenskaper. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Søknaden omfatter ikke kjemikalier med stoff i rød kategori. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Shell har søkt om utslipp av til sammen 3615 kg stoff i gul kategori. Av dette er 3600 kg knyttet spaceren WT-1040 som brukes for å forhindre at MEG og emulsjonsbryter blandes under oppstart av brønnene G2 og G3. Den omsøkte mengden er beregnet ut fra lagringsvolum på fartøyet og Shell søker om forbruk og utslipp av hele volumet for å ha tilstrekkelig fleksibilitet ved oppstart. Øvrige utslipp av stoff i gul kategori utgjør små volumer. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i 4

5 gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Shell har søkt om utslipp av 28,3 tonn stoff i grønn kategori. Utslippet av stoff i grønn kategori utgjøres i hovedsak av MEG og metanol. Når stoffene slippes ut i sjø, blir det raskt fortynnet og brutt ned. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Utslipp av olje Shell søker om utslipp av råolje ved utskifting av multifase strømningsmålere på Rogn Sør manifolden. Dersom operasjonen går som planlagt vil utslippet av olje bli lite, maks 10 prosent av innholdet i den rørledningsdelen som isoleres, dvs ca 16 liter olje. Ved komplikasjoner har Shell konservativt estimert att 50 prosent av oljeinnholdet i rørledningsdelen går til sjø, dvs ca 80 liter olje. Miljødirektoratet gir tillatelse til utslipp av olje som omsøkt uten å spesifisere tillatt mengde olje til sjø. Vi forventer at eventuelt utslipp minimeres og faktisk utslipp skal rapporteres. Utslipp til luft Utslipp fra eventuelle fartøy som brukes for å gjennomføre de omsøkte aktivitetene omfattes av rapporteringsplikt og kvoteplikt. Beredskap mot akutt forurensning Miljødirektoratet forutsetter at miljørisiko og beredskapsbehov knyttet til de omsøkte aktivitetene er dekket av gjeldende analyser og beredskapsløsning for Draugenfeltet. Vedtak Tillatelse gis for utslipp fra de omsøkte aktiviteter på følgende vilkår som er fastsatt i medhold av forurensningsloven 16. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig, uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. 5

6 At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap somer forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Forbruk og utslipp av kjemikalier Operatøren skal ha et system for substitusjon av kjemikalier. Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som spesifisert i søknaden til et annet produkt som er miljømessig likt ellerbedre. Miljøvurderingene skal dokumenteres og endringene skal rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Krav til kjemikalier med stoff i svart kategori Tabell 1 omfatter tillatt forbruk og utslipp av kjemikalier som inneholder stoff i svart kategori i forbindelse med bruk av hydraulikkvæske og barrierevæske i kontrollkabel og utslipp av gammel preserveringsvæske med korrosjonshemmer i J-rør. Mengdene er beregnet ut fra andel stoff i svart kategori i hvert av handelsproduktene i søknaden. Tabell 1: Tillatt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i svart kategori Handelsprodukt Funksjon og spesifikt bruksområde Maksimalt forbruk stoff i svart kategori (kg) Maksimalt utslipp stoff i svart kategori (kg) Oceanic HW540 Hydraulikkvæske Shell Morlina S2 BL5 Barrierevæske Nalco Correxit 6826 Korrosjonshemmer 0 1,5 Ved bytte til et annet handelsprodukt med stoff i svart kategori som er miljømessig likt eller bedre, skal informasjon sendes til Miljødirektoratet. Krav til stoff i rød kategori Tillatelsen omfatter ikke bruk eller utslipp av stoff i rød kategori. Krav til stoff i gul kategori Tillatelsen omfatter bruk og utslipp av stoff i gul kategori i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Tabell 3 angir anslåtte utslipp av stoff i gul kategori. Mengdene er beregnet av operatøren ut fra andel stoff i gul kategori i hvert av handelsproduktene i søknaden. Ved betydelig økning i forhold til anslått mengde stoff i gul kategori skal behovet for ny søknad vurderes av operatøren og avklares med Miljødirektoratet. 6

7 Tabell 3: Anslåtte utslipp av stoff i gul kategori Bruksområde Rørledningskjemikalier Anslått mengde utslipp av stoff i gul kategori 3615 kg Krav til stoff i grønn kategori (stoff på PLONOR-listen) Tillatelsen omfatter bruk og utslipp av stoff i grønn kategori i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte typer og mengder kjemikalier. Anslag over planlagt forbruk og utslipp av stoff i grønn kategori er gitt i operatørens søknad. Ved betydelig økning i forhold til anslått mengde stoff i grønn kategori, skal behov for ny søknad vurderes av operatøren og avklares med Miljødirektoratet. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte liste. 7

8 Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie Øren seksjonsleder Ann Mari Vik Green sjefingeniør Kopi til: Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet Statens strålevern Kystverket Norges Fiskarlag 8