UNI Global Unions kongress i Cape Town Sør-Afrika

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNI Global Unions kongress i Cape Town Sør-Afrika"

Transkript

1 Nr 1/2015 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk ADDISCO feiret studentene med festmiddag UNI Global Unions kongress i Cape Town Sør-Afrika...ikke helt som planlagt...men bare vent til neste år...

2 Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca medlemmer og har 27 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo nr Leder Mangfold er vår styrke Nye tider hos Lundeby Addisco-studenter ble feiret Side 14 UNIs verdenskongress: Fantastisk show åpnet kongressen UNIs verdenskongress: Telefon: (+47) Inkluder deg Faks: (+47) UNIs verdenskongress: Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Vellykket kvinnekonferanse UNIs verdenskongress: Hva mente delegatene? UNIs verdenskongress: Diskuterte etter- og videreutdanning Kortere kjeder mindre sosial dumping Frivillighetshuset på Tøyen Vanskelig prosess ved Aker Solutions Bokanmeldelse: Karakterer i arbeidslivet Tips for tillitsvalgte Arbeidstakeres ytringsfrihet Superkurshelg på Sørmarka Kronikk: Blasfemiparagrafen Fra Teknikk, forskning vitenskap Bank og forsikring En kraftfull markering Foto: Tor Berglie INNHOLD R EDAKTØREN HAR ORDET Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk 28. januar ble en merkedag en nær sagt samlet fagbevegelse gikk til generalstreik. LO, Unio og YS sto bak en kraftfull markering for å forsvare Arbeidsmiljøloven. Det viktigste punktet i markeringen var kampen mot midlertidige stillinger. Dersom den blå-blå regjeringen får det som den vil, vil det svekke arbeidstakerne og gi mer makt til arbeidsgiverne. Ta ett eksempel: Sannsynligheten for å få et boliglån i banken synker dramatisk om du har en midlertidig stilling. Dermed må ungdommen ut på leiemarkedet selv om de skulle ha en inntekt som normalt hadde betydd ja til boliglån. Regjeringen sier at dersom det blir økt adgang til å ansette midlertidig, vil flere komme inn i arbeidslivet. Dette mantraet blir gjentatt gang etter gang. Problemet er imidlertid at de ikke fins hold i påstanden. Det fins ingen forskning som støtter opp om regjerings syn, det fins ingen empiri som kan belegge påstanden. Det er og forblir en påstand, noen ord uten innhold. Lettere adgang til å ansette midlertidig betyr følgende: Flere midlertidige stillinger på bekostning av faste stillinger ingenting annet. Det blir ikke flere jobber av midlertidighet. Regjeringen vil også gjennomføre en rekke andre endringer i Arbeidsmiljøloven, ikke bare punktet om midlertidighet. Grensene for overtid økes fra 10 til12 timer i uka og fra 25 til 30 timer i måneden, og det er Arbeidstilsynet og ikke forbundene og LO som skal godkjenn overtidsordninger utover lovens «normale» rammer. Regjeringen ønsker å utvide den alminnelige arbeidstid ved å øke grensene for gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden. Dette vil medføre lengre arbeidsdager og uten kompensasjon i mange tilfeller. Fagforeninger vil også miste muligheten til å reise kollektive søksmål. Regjeringen er også varm tilhenger av søndagsåpne butikker, noe som vil forandre Norge til det verre. Man trenger ikke være tilhenger av skapelsesberetningen for å fastslå følgende: Det er bra at en dag i uka skiller seg ut, er annerledes, gir rom for aktiviteter sammen som det ellers ikke er mulig å få til. At de tre største hovedorganisasjonene slo seg sammen og demonstrerte mot regjeringens forslag var viktig. Denne enheten sammen med det faktum at et flertall ikke ønsker regjeringens endringer gir håp om at det er mulig på sikt å bevare et anstendig arbeidsliv i Norge. Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, uttalte i forbindelse med demonstrasjonene 28. januar at punktet om midlertidighet kom til å bli endret dersom han blir statsminister etter neste stortingsvalg. Det er bra, og fagbevegelsen kommer til å huske de ordene, for det er mulig å reversere mye av det den blå-blå regjeringen nå ønsker å gjennomføre. Astor Larsen Redaktør Forfotoer: Tor Berglie 3

3 Mangfoldet er vår styrke Vi har flust med kompetanse her på ASVO på Kongsberg. Vi kan møte hele mennesket og vi kan vise til resultater. Vi har fått mange ut i arbeid. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: JAN LILLEHAMRE Harry Tollefsen, Bente Kondsgård, Morten Neteland, Jane Midtbø og Svein-Helge Næset. Det er en flott gjeng som møter Ledelse og Teknikk på ASVO. Harry Tollefsen, Morten Neteland, Svein-Helge Næset jobber på Vekst-bedriften. Bente Kondsgård fra styret i avdeling 29 er også tilstede, og etter noen minutter dukker også Jane Midtbø, daglig leder, opp. De er alle ivrige etter å vise at ASVO er en bedrift som trengs. - Den borgerlige regjeringas politikk betyr at vi blir utsatt for anbudsutsettelse, forteller de. -Men er det så galt? - Nei, ikke hvis konkurransevilkårene er like. Vi er en kvalitetssikret bedrift, vi er ISO-sertifiserte, forteller Jane Midtbø. Andre aktører som er ikke er kvalitetssikret tar jobber. Konkurransevilkårene er ikke like, og det er ikke bra. Heleid ASVO er heleid av Kongsberg kommune. I bunnen ligger VTA (varig tilrettelagt arbeid), godt i overkant av 30 plasser. Men bedriften er mye mer enn det, den er også en vanlig produksjonsbedrift og har selvsagt en kvalifiseringsavdeling som jobber med å få mennesker tilbake til arbeidslivet. Mangfoldet hos de ansatte her, er viktig, påpeker Svein-Helge. Hos oss jobber det sosionomer, det jobber folk med bakgrunn i bank og med fagbrev fra industrien. Mangfoldet gjør oss i stand til å hjelpe alle som er innom bedriften her, enten det er på hjemmefronten eller personlig ølonomi. Frukt til folket En av aktivitetene til ASVO er å levere frukt til bedrifter og skoler på Kongsberg. Hver uke pakker og kjører ASVO-bilene ut 2.3 tonn frukt fordelt på 500 kurver. ASVO leverer også frukt til et titalls skoler. Enkelte bedrifter får også matleveranser fra ASVO. Utkjøring av frukt betyr at ASVO holder seg med en bilpark, til sammen 13 biler skal holdes i orden. Og det er Harry Tollefsen som er ansvarlig for bilverkstedet på ASVO. Vi sparer mye penger på at vi selv vedlikeholder bilene, forteller han. Og de som jobber på verkstedet får god arbeidstrening. Han er selv utlært bilmekaniker. Han veit hva han snakker om. VI må formidle folk ut i arbeidslivet, vise at vi duger, sier Næset. Og vi har suksesshistorier å vise til. Samarbeidet med NAV, som er vår største kunde, er bra, forteller de ansatte. Og det fins en forståelse for at vi kan jobbe lenge med en sak og en person. Ting tar tid, det går ikke å si smakk-smakk og tor at det gir resultater. Avdeling 29 Så kommer snakket om FLT og avdeling 29 på Kongsberg. Byen er jo kjent for høyteknologisk industri og FLT-avdelingen landet tredje største bærer selvsagt preg av det. Men Bente Kondsgård fra styret i avdelingen legger vekt på at arbeidsmarkedsbedrifter har sin naturlige plass i FLT. VI ønsker jo å ha en fra ASVO med i styret, påpeker hun. Det har vi. ASVO var også reprsentert på det siste landsmøtet til FLT. VI må få fra at FLT er mer enn næringsparken og industri. ASVO ligger godt an med organisering. Av 25 ansatte er 17 stykker med avdeling 29. Det er vi fornøyd med avslutter FLTerne. En suksesshistorie Det fins flere suksesshistorier fra ASVO. En av dem heter Ernst Hauge. Fra 1. april 2014 har han vært ansatt på lageret til ESCO etter at han en periode var ute av det ordinære arbeidslivet. Hauge er opprinnelig stillasbygger, men en skade sendte han en periode ut av arbeidslivet. Jeg gikk en stund arbeidsløs, og det ble litt rus, forteller han. Amfetamin, eller speed på godt norsk. Etter hvert fikk jeg innpass på DPS (distriktspsykiatrisk), forteller han. Men det tok sin tid, jeg fikk avslag to ganger, men en ny fastlege fikk meg inn. Var det vanskelig å be om hjelp? Ja, ikke minst fordi mange er så negative til NAV, forteller han. Dessuten vi vel legge til: Det å søke psykiatrisk hjelp er det fortsatt mye tabu rundt. Men i mitt tilfelle har det fungert bra, både DPS og NAV. Og ASVO? Selvsagt. På ASVO la de alt til rette for meg. Jeg jobbet i ASVO-butikken og hadde ansvaret for lageret. Det var en periode hvor jeg ikke ønsket å møte så mange mennesker, jeg ville ikke jobbe direkte med kunder. Men det er historie nå. ESCO Etter et par år på ASVO gikk ferden videre, han begynte å hospiete på ESCO, en industribedrift på Kongsberg og fra 1. april 2014 ble han ansatt på lageret. Etter hvert er det også blitt truckførerkurs. Jeg vil berømme ESCO, jeg ble tatt vel imot, her er det bare gode kollegaer, det er en flott gjeng som jobber på lageret. Fagorganisert i Fellesforbundet er han også blitt. Foruten jobben er han opptatt av musikk metal og fotball. Liverpool er laget, og Ernst har stått på The Kop. Dessuten har han gått trenerkurs i fotball. Guttungen spiller i Skrim, forteller han, 2003 årgangen. Det gjelder å stille opp. 4 5

4 Nye tider ved Lundeby Det har skjedd noe ved Lundeby & Co Bokbinderi as utenfor Mysen i Østfold. En tydelig holdningsendring. Bedriften ser nå fordelen ved at de ansatte er organisert. Klubben har fått en ansattrepresentant inn i bedriftsstyret. Og flere melder seg inn i fagforeningene. Det går riktig vei. Fakta om Lundeby Lundeby & Co Bokbinderi er lokalisert på Hærland utenfor Mysen, med røtter tilbake til Eid av samme familie til dags dato. 132 ansatte. Produksjonen i dag er innbinding av paperback og mykpermer, produserer innmat til stivbindsbøker, stifter og limfreser blader og magasiner, og mailingavdelingen tar seg av plastpakking, adressering og utsending. Tekst og foto: TERJE HANSTEEN Daniel Schön (31) ble med i FLT for to måneder n, takket være innsatsen til klubbleder Helge Johnsen (43). Lundeby har vært igjennom tøffe tak de siste årene. For to år n måtte hele 58 ansatte gå. I fjor kom turen til 19 andre. For ikke mange år n var det rundt 300 ansatte ved bedriften. I dag er de 132 igjen. Store viktige kontrakter går til lavkostland. Trykkerier blir lagt ned. Kunder forsvinner. Måten oppsigelsene har foregått på, har blitt kritisert av både FLT og Fellesforbundet. Mens bedriften har vektlagt kompetansen til de ansatte, har fagforeningene vært opptatt av ansiennitet. Og de har også stilt spørsmål ved hvordan bedriften har vurdert kompetansen til den enkelte. I dag rapporteres det at stemningen på huset er langt bedre. Og at optimismen råder ved inngangen til Det snakkes om nyansettelser og nye markeder, og økt omsetning ved bedriften som har sine røtter helt tilbake til 1932, den gang som hønse- og grisehus. Bedre samarbeidsklima For drøye åtte år n begynte IT-medarbeider Helge Johnsen (43) å jobbe for Lundeby. I 2011 ble han med i FLT. Den svært engasjerte klubblederen fra Fredrikstad sier at han vervet seg selv, selv om bedriften stakk kjepper i hjulene. - Bedriften bestred at jeg faktisk var teknisk funksjonær, og dermed ble det en sak ut av det. Advokaten fra FLT ville ha en stillingsbeskrivelse, men den fantes jo ikke. Dermed måtte jeg selv skrive den ut fra det jeg faktisk jobbet med, og resten ordnet advokaten. Og plutselig var det ikke lenger noe problem! Tidligere jobbet jeg i Posten, og der er alt gjennomregulert. Jeg var vant til at lover og regler var på stell. Her hos Lundeby bar det veldig preg av en til en avtaler. Men det har bedret seg, sier Johnsen og legger til at det tidligere ikke var så lett å være fagforeningsmenneske hos Lundeby. I løpet av det siste halvannet året har det imidlertid skjedd en markant forbedring. -Takket være ny personalsjef, ny daglig leder og nye eksterne folk i bedriftsstyret. Vi i klubben har også vært opptatt av å være med konkrete og løsningsorienterte og prøvd å legge gammel mistillit til. Vil være anonyme Å flagge fagforeningstilhørighet er fortsatt ikke så populært ved Lundeby, merker Johnsen. Da medlemsbladet var på besøk, var det kun to som ville stille opp på bilde. - Flesteparten vil ikke at det skal være offentlig kjent. Derfor har det vært vanskelig å finne en tillitsvalgt. Likedan en ansatterepresentant. Jeg spurte flere, men ingen hadde lyst. Da meldte jeg meg selv. Jeg er av den oppfatning at i stedet for å sitte og vente på ast noe skal skje, så må man spytte i hendene og gjøre noe selv. I dag er det alt flere som ser betydningen av å ha en ansatterepresentant i styret, forteller klubblederen som roser samarbeidet med klubben i Fellesforbundet. - Vi samarbeider tett med Fellesforbundet her og samarbeidet mellom oss vært veldig bra. Håper på god medlemsvekst Da Johnsen begynte ved Lundeby var det tre FL- Tere ved bedriften. I dag er de seks. Og de skal bli langt flere i løpet av 2015, lover han. - I fjor fikk vi to nye medlemmer, i år skal vi klare ti nye. Det er snakk om både arbeidsledere og mellomledere. Jeg har hatt fokus på kundeserviceavdelingen. På denne avdelingen er det jobber som betinger teknisk kompetanse og hands on kontroll av produksjonen, og da mener jeg at de tilhører FLT og ikke Fellesforbundet. -Har de mange oppsigelsene gjort det enklere å verve nye medlemmer? -Ja, det er delvis frykt på grunn av tidligere oppsigelser som har gjort det lettere å verve, bekrefter Johnsen. - Hva betyr det for deg å være med i FLT? - Det betyr å ha en ryddig og sterk organisasjon i ryggen med kompetente folk som gir gode råd. At det også satses på en kontinuerlig kompetanseheving i forbundet gjennom Addisco, er også viktig. Men det viktigste argumentet for meg for å bli med i FLT, var at jeg fant et fagforbund som ikke gikk med hammeren først, men som heller var opptatt av å finne fellesløsninger og som velger dialog i stedet for konfliktfokus. Hva er Addisco? En av de mange grensependlerne ved Lundeby, Daniel Schön (31) fra Årjäng, ble medlem av FLT for bare to måneder n. Han var ikke i tvil om han skulle bli medlem. -Jeg følte at jeg ikke hadde noen sikkerhet i jobben, i en bedrift som har gått veldig mye opp og ned. Da føltes det sikrere å være organisert. Det er første gangen jeg er organisert, selv om jeg har jobbet her i fire år. Trygghet er viktig for meg, spesielt med tanke på det som har skjedd med masseoppsigelser. At det nå går motsatt vei for bedriften, er bra. - Betydde mulighetene gjennom Addisco noe for valget om å bli med i FLT? - Addisco??? svarer den nyinnmeldte og ser spørrende ut. Journalisten må komme han til unnsetning og forklare i korte trekk hva det går ut på. Dermed tennes det tydeligvis en gnist. - De mulighetene høres interessante ut. Jeg er jo ung og vil gjerne videreutdanne meg. Jeg er jo ikke ferdig ennå, og vil gjøre noe mer med livet, sier Schön og lover å se nærmere på tilbudet. Fra smal til bred leverandør -Tradisjonelt har Lundeby vært en smal leverandør mot forlag. I dag kan vi imidlertid gjøre alt for utgiverne, unntatt å levere innhold. Vi utvikler oss i takt med kundenes behov. Nå kan vi for eksempel ha databasedrift og drift av abonnementssystemer for kundene, forteller nyansatt daglig leder, Christian Harlem. Han ble fristet til å søke på jobben fordi han følte at mye var ugjort ved bedriften, og han så et potensiale. - Hvordan ser framtida ut for bedriften? - Lundeby kommer til å bli en viktig leverandør til kunder med abonnementsbaserte forretningsmodeller i årene som kommer, svarer Harlem. - Hvordan oppfatter du samarbeidet mellom klubben og ledelsen? - Da jeg startet her opplevde jeg at man ikke utnyttet potensialet som lå i et samarbeid mellom bedriften og klubben, et samarbeid som jeg erfarte fungerte godt hos min tidligere arbeidsgiver Schibsted Posten/Bring. Men nå er vi i ferd med å få det til, og det bygges nå en bedre tillit mellom administrasjon og klubb. 6 7

5 Faks Grafisk Design og produksjon: Tor Berglie Hammersborggata 9 Pb 8906 Youngstorget 0028 Oslo Tlf Studie i og endelig ferdig. 60studiepoeng Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: TOR BERGLIE E-post: TEKNOLOGILEDELSE I samarbeid med Forbundet for Ledelse og Teknikk, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen Det var en stor tilstelning på festmiddagen til Addisco på Grand Terminus Hall i Bergen siste helga i januar. Denne gangen var det hele 20 studenter som fikk vitnemål etter å ha gjennomført fire emner på til sammen 60 studiepoeng. Det nye ved årets utdeling var at også et medlem fra Handel og Kontor fikk utdelt vitnemål. Våre beste ambassadører Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes fortalte at forbundet var stolt av sine studenter som gjennomfører studier i kombinasjon med jobb og familieliv. Etter- og videreutdanning er vår viktigste medlemsfordel. Det er jo det som gjør at FLT er mer enn et fagforbund, slo Simmenes fast. Han fortalte videre at medlemmene til FLT har gjennomført 8000 studiepoeng i løpet av 2014, 6000 av dem gjennom Addisco. Studentene fikk også vite at stipendandelen økte med 10 øre, at forbundet bruker opp mot 20 millioner kroner hvert år på etter- og videreutdanning og at studiene har blitt så populære blant medlemmene at det har blitt ventelister. Addisco er viktig for Handel og Kontor 1. nestleder i Handel og Kontor (HK) Bjørn Mietinen fortalte forsamlingen at Addisco var viktig for HK. Han fortalte hvordan samarbeidet hadde blitt til, og at de hadde fått på plass en stipendordning for å få til et samarbeid med Addisco. Han fortalte at de i motsetning til FLT ikke har med arbeidsgiver i å sponse etter- og videreutdanning, så de pengene bruker de fra egne midler. Av tre og en halv million kroner som HK bruker på medlemmenes etter- og videreutdanning går nå en million kroner på Addisco. Han var tydelig stolt over at det ved årets utdeling var en fra Handel og Kontor som fikk utdelt diplom. Vedkommende var Thorleiv Lønningen og han har i løpet av studiene gått fra ansatt til butikksjef. Brukt lydbøker Thorleiv Lønningen fikk utdelt en gave av Handel og Kontor og takket forsamlingen. Som dyslektiker har det vært utfordrende å studere, men jeg har tatt opptak og hørt på lydbøker i bilen, fortalte Lønningen. Han oppfor- dret alle til å hoppe i det, og var særlig glad for alle de nye vennene han hadde fått gjennom studiet. Han fortalte også at han håpet å kunne ta nye studier til høsten. Takket foreleserne Daglig leder av Addisco Nina Henriksen og Per Hegli delte ut vitnemål. Henriksen benyttet anledningen til å takke foreleserne og Høyskolen og Universitetet for det gode samarbeidet i Bergen. Hun fortalte også om planene om å få til et bachelorprogram. Hegli fortalte at alle fortjente vitnemål etter gjennomførte to år og understreket at de til sammen hadde 40 år med studier bak seg. Storslagen underholdning Som tradisjonen tilsier var det fantastisk underholdning også i år. Eikanger- Bjørsvik Musikklag skapte stor stemning og hadde med seg Mathea-Mari som har hatt suksess med blant annet Annie og Kim Fairchild. Styreleder i EBML Einar Vaage benyttet også anledningen til å takke Addisco, og understreket at Addisco var EBML sin største sponsor. 8 9

6 UNIs verdenskongress i Cape Town: Vi er den største Tekst og foto: TOR BERGLIE demokratiske kraften på jorden! Joe De Bruyn, UNI UBUNTU! (Including you!) I desember inviterte UNI til verdenskongress i Cape Town i Sør-Afrika. Det var fire år n Nagasaki og oppsummeringer over hendelser og oppnådde mål sto på sakslisten. Arven etter Nelson Mandela lå hele tiden i luften og det var mange som refererte til han i talene sine. Mer enn 2000 delegater fra 108 land deltok og mange bar nasjonaldrakter på åpningen og under mottakelsen noe som gjorde det til et fargerikt skue. Temaene var ellers mange og i fire dager kunne vi som er fra Norge oppleve at vi slettes ikke har det så ille. Mange fortalte om et arbeidsliv som mer liknet det vi hadde her hjemme for 100 år n. Sør-afrikanerne leverte et arrangement fylt av afrikansk kultur. Et fantastisk show med dans, rytmer, musikk som åpnet og avsluttet kongressen. Generalsekretær Phil Jennings fra England hold åpningstalen både på kvinnekonferansen og hovedkonferansen Delegasjonen fra FLT besto av (fra venstre): spesialrådgiver Nina Henriksen, forbundsleder Jonny Simmenes, 2. nestleder Arnstein Aasestrand, 1. nestleder Ulf Madsen, styremedlem og leder i avdeling 4 Oslo, Aud Sollie og styremedlem og leder i avdeling 29 Kongsberg, Lars Christian Nilsen. Nina Henriksen og Aud Sollie var også med på UNI s kvinnekonferanse som ble arrangert samtidig. Les mer om UNI på uniglobalunion.org eller uniworldcongress.org If we don t share the wealth, the world will burn! Ordene kommer fra Phillip Jennings under hans åpningstale til verdenskongressen. Han er opptatt av sosial utjevning, miljø og engasjement. Alle må spille på lag, for det finnes ingen jobber på en død planet! 10 11

7 Internasjonale organisasjoner må ta ansvar! «UBUNTU!» du er inkludert! Dette var hovedtema for kongressen Engasjer deg og skap derved vekst i fagforeningene Fagorganisering og rekrutteringsstrategier Globale avtaler og globale allianser med selskaper Samfunnsansvar og menneskerettigheter Gode strategier for sosial utjevning UNIs kvinnekonferanse MASAKANE! (Build each other!) Inkluder deg og ta tilbake våre økonomier Dette temaet så på tilstanden i verdensøkonomien i forhold til den pågående finanskrisen og viktigheten av å bygge et økonomisk system som inkluderer hver enkelt, og for en bærekraftig vekst. Inkluder deg i en ny verden av arbeid Utvikle sterke og innovative fagforeninger Skape kvalitet i nye tariffavtaler Skape en ny økonomi for et bedre samfunn En av de som fenget med sitt innlegg var amerikaneren Jim Reece. Han gikk sterkt inn for at internasjonale idrettsorganisasjoner som f.eks FIFA og IOC må pålegge landene som får tildelt store arrangementer å fremme bedre arbeidsmiljø og tillate fagorganisering arbeidere vil dø innen første avspark i Qatar under fotball-vm i 2022 hvis ullykkesfrekvensen i bygging av anleggene er den samme som hittil!. Qatar motarbeider fagorganisering og har dessuten fått VM ved hjelp av korrupsjon. Han talte sterkt for å frata landet arrangementet. Han tok også til orde for at selskaper som søker lån i Verdensbanken skal vise dokumentasjon på at de anerkjenner arbeidstakernes rettigheter og tillater fagorganisasjoner før de får lån. En liten historie fra Nepal Delegaten gikk på talestoeln og vi fikk høre vi historien om en vellykket overgang til demokrati, og om fagorganisasjoner som har doblet antall medlemmer n kongressen i Nagasaki Fagorganisasjoenene ble først hatet av arbeidsgiverne. Men de glemte at vi hadde folk inne på bedriften som spionerte slik at vi hele tiden hadde kunnskap om hvilke planer de skulle sette i verk. Sjåfører, sekretærer, mediafolk etc rapporterte slik at vi satte inn mottiltak. Arbeidsgiverne kom ingen vei og valgte istedet å samarbeide med fagorganisasjonene og nå går bedriftene bedre! Union Network International, (UNI Global Union), med base i Sveits, representerer mer enn 20 millioner arbeidere fra over 900 fagforeninger. UNI og deres partnere i alle deler av verden arbeider for anstendige jobber, og for å sikre at arbeidstakernes rettigheter er beskyttet inkludert retten til å organisere seg og føre kollektive forhandlinger. Å endre spillereglene er det UNIs «Breaking Through» strategi handler om. Vi lever i en verden med skyhøye sosiale ulikheter og en skjev fordeling. I 2010 hadde 0,5% av verdens befolkning en andel på 36% av verdens rikdommer, men 70% av befolkningen hadde bare hadde 4,2%. Og arbeidstakere over hele verden presses til å jobbe under stadig dårligere vilkår markerte 20-årsjubileet for frihet, rettferdighet og demokrati i Sør- Afrika. Landets historie er eneste lang kamp for dette. Nelson Mandela beskriver denne kampen som: «Den lange turen til frihet» Det er en reise som det afrikanske folk fortsetter på. En av sesjonene fokuserte på Afrikas økonomiske fremtid og kampen for frihet og demokrati. Vi lever i en verden som herjes av krig og konflikter var hundreårsdagen for utbruddet av første verdenskrig og 75-årsdagen for utbruddet av andre verdenskrig. Kongressen så på hva fagforeninger kan gjøre for å skape fred og nedrustning, og for å flytte militære utgifter over til utvikling. UNI World Congress i Cape Town 2014 ville inkludere hver enkelt, kjempe for fagforeningenes medlemsvekst, markedsføre en ny rettferdig og bærekraftig global økonomi, og et arbeidsliv hvor jobbenes kvalitet, kollektive forhandlinger og sosial beskyttelse er nøkkelen til suksess i et stadig mer flyktig globalt arbeidsmarkedet. UNIs «Vokseprogram» fører til et stadig økende medlemstall i sterke fagforeninger. En uke før hovedkonferansen arrangerte UNI kvinnekonferanse. De norske delegatene fra FLT var Nina Henriksen fra administrasjonen og styremedlem Aud Sollie. Også her var rammen afrikansk kultur. Phillip Jennings ble mottatt på talerstolen til stor applaus. Han sa i sin innledning at kvinnens plass slett ikke er på kjøkkenet, men i fagorganisasjonene. Finlands Ann Selin ble valgt til UNI Global Union Prent. Hun takket kongressen for tilliten og sa at hun synes å bli valgt til prent i en stor internasjonal organisasjon er både ydmykende og spennende. Selin er prent i PAM den største fagforeningen i Finland. I sin takketale sa hun at selv om kvinner i verden har oppnådd en god del, er det fortsatt enormt mye å gjøre. Hun sa videre: Den samme gamle ideen om inkludering må bygges fra bunnen av. Vi trenger å lytte til arbeidstakernes behov og hva de trenger og hva de vil at fagforeninger skal gjør for dem. Vi må gjøre deltakelse lettere. Vi trenger å organisere, tilrettelegge, organisere! Kun sammen vil vi lykkes og få den innflytelse som vi trenger og som vi fortjener. Spesielt Afrika vil aldri kunne reise seg uten å inkludere og akseptere kvinner i arbeidslivet og at dette ikke lar seg gjøre før kvinnene er frigjort fra alle former for undertrykkelse. Vi må nok være enige i at det ennå er et langt stykke å gå. Fra talerstolen hørte vi om lønnsnivået i Japan som ligger 60% under det mennene tjener. Vi hørte om sexslaver, om trafficing, om at de fleste drap i Italia skjer i hjemmet pga sjalusi og misunnelse hvis kvinnene får seg utdannelse og får bedre lønn enn mannen. Tragiske historier om tvangsgiftemål og om kvinner i Colombia som jobber 16 timer i døgnet og som får trekk i lønnen når de går på do! Forøvrig er det sagt at dette er det farligste landet i verden å drive fagforeningsarbeid i. Siden kongressen i Nagasaki for fire år n har UNI engasjert seg i Bangladesh og gitt opplæring til arbeidere om hvordan man danner fagorganisasjoner og om hvordan men tilkjemper seg rettigheter og anerkjennelse. Teko-industrien her består nærmest bare av kvinnelige arbeidstakere og UNI har dessuten gått i dialog med f.eks. Hennes & Mauritz om å presse fabrikantene til bedre HMS. Generalsekretær i UNI Phillip Jennings og Nina Henriksen Den nye prenten Ann Selin Nå skal vi vel heller ikke her i Norge slå oss for hardt på brystet. Kvinnelige arbeidstakere her til lands tjener fortsatt ca 85% av hva menn gjør. Vi får trøste oss med at tallet er økende. 13

8 Tilfeldige folk i «Vandrehallen» Det sies at det viktigste på konferanser er hva som skjer utenfor kongressalen. Så vi vandret ut og fant noen å snakke med: Tekst: TOR BERGLIE og NINA HENRIKSEN. Foto: TOR BERGLIE Fra Tyrkia snakket vi med prent i Tez- Koop-Is Osman Gürsu (Til høyre i bilde) Med seg hadde han generalsekretæren og en rådgiver som hadde jobben som tolk. Forbundet har tusen medlemmer med sete i hovedstaden Ankara. Ikke særlig imponerende når vi tenker på at Tyrkia har 76 millioner mennesker. Forbundet er Tyrkias fjerde største. Hva synes dere om konferansen? Ikke produktiv nok. Vi savner diskusjonene silk vi har det hjemme. Her er taletiden altfor kort. Folk må få lov til å si det de skal. Det virker det som alt er bestemt på forhånd. Vi har store og viktige oppgaver, men vi jobber under vanskelige forhold. Det er ikke som i Europa. I 1985 var det 2 millioner fagorganiserte. I 2014 er tallet sunket til halvarten. Årsaken er mer privatisering som igjen fører til motarbeidelse av fagorganisering. En positiv er at vi var de første i verden(?) til å organisere ansatte i media. Nå har vi medlemmer derfra. 550 gruvearbeider omkom i 2014 uten ar arbeidsforholdene forbedres og dødsfallene etterforskes. Vi ønsker oss en arbeidsmiljølov slik dere har i Norge. Desverre har vi en prent Erdogan som motarbeider oss. Han forteller at fagorganisasjoner er mot folket og mot muslimer. Han er lite demokratisk innstilt og vil føre landet østover. Erdogan mener at n folket har stemt på han og valgt han har han rett i alt og kan bestemme hva han vil. Til og begynne med var han populær, men har brakt oss nye lover som begrenser ytringsfriheten på alle områder. Hva med det nye palasset hans? Det er en skam. (Mye hoderisting) Tomta tilhørte folket, men han rev alt som var der og bygde dette enorme komplekset som vi hadde greid oss uten. Hva synes dere om Cape Town? Ikke helt som forventet. Ser at det er mye kriminaltet og vi ser at hvite fortsatt utnytter landet. 34 år gamle Yuuki Yokokuva fra Japan er fulltidsansatt styremedlem i Automobile Workers Union ( medlemmer) avdeling Honda Dealer Union medlemmer. Hva synes du om konferansen? Wonderful, svarer hun via en tolk. Det er første gang jeg er på noe slikt og det er interessant å høre andres problemer og hvordan de har det. Jeg skjønner at vi i Japan er beskyttet og at mange arbeider under dårlige forhold. Jeg forstår problemene i Midt-Østen men jeg er ikke enig i at fagforbund skal kunne skape fred der nede. Men det er interessant å se hvor forskjellig problemet oppfattes. I Japan er det viktig å være ansatt i riktig firma. Noen har gode permisjonsordninger når du får barn eller er syk. Det er mange som er bekymret for fremtiden og for å bli gammel. Vi må begynne å betale mer inn til pensjonsfond pga den aldrende befolkningen. Halvparten av arbeidsstokken i Japan er kvinner, men de nøler med å nyttiggjøre seg sine rettigheter. De vet at når de er borte fra jobben så belaster de de andre, og det ligger ikke i den Japanske kultur. Utenlandske selskaper med ansatte fra andre land enn Japan er flinkere til dette. Organisasjonsprosenten i Japan er 20%, og det er harmoni mellom ledelsen og de ansatte. Men desverre har mange et ugreit forhold til organisering fordi de ikke vet og skjønner hva det dreier seg om. Vi arbeider mye med å forandre dette. Bobboi Bala Kaigama, 52 år, Prent i Trade Union Congress of Nigeria, TUC, med tre millioner medlemmer. Nigeria har 176 millioner innbyggere og er den 21. største økonomien i verden. Hva synes du om konferansen? Jeg er veldig postiv til UNI og denne konferansen. Spesielt liker jeg at den ikke bare tar opp faglige rettigheter, men også i stor grad konsentrerer seg om internasjonalt fredsarbeid. Problemet vårt i Nigeria er at det brukes for mye penger til miltær oppbygging og altfor lite til å skape jobber og industri. 40 millioner US$ i måneden går til militærutgifter. Penger som burde vært brukt på helt andre ting. Det er 40 milloner arbeidsløse i landet vårt. Utdannede folk får ikke jobb. Nigeria er et rikt land når det kommer til naturesursjer og muligheter, men vi tynges av en fryktelig korrupsjonskultur. 1% av befolkningen kontrollerer 90% av økonomien. Fattigdom skaper kriminalitet, men det er ikke så ille som folk tror. Boko Haram? Regjeringen kunne blitt kvitt problemet om de virkelig ville. Men de er for dem en nyttig unskyldning til å holde mulitærutgiftene oppe. Dette har ikke noe med religion å gjøre. Stort sett lever kristne og mulimer godt om. Hva synes dere om konferansen? Patricia Rinaldi og Alzo Agosta fra Asociacion Bancaria fra Argentina. Forbundet deres har medlemmer som organiserer bankansatte, og er 90 år gammelt. Argentina har 41 millioner innbyggere. Det er viktig en gang i blant å løfte blikket og se det globale arbeidsmarkedet og de sosial konfliktene. Gjennom UNI kan vi komme litt ned på jorda og unngå å bli navlebeskuende. Vi har akkurat vært gjennom en to dagers streik for bankansatte for mer lønn. Vi blir tatt på alvor og trakasering av organiserte fra vårt forbund skjer ikke ofte. Vi er et sterkt forbund og vi har følelsen av å være godt likt. Organisasjonsprosenten blandt de bankansatte er over 90% og det er med glede vi ser at de yngre er sterkt med. Næringslivet i Argentina består mye av teko-industri og jordbruk. Hvordan er det å leve med arven etter Eva Peron? Uproblematisk. Eva gjorde fagforeningene sterke og idag er 90% av befolkningen peronister. også var det hele over. med operasang, dans, jass og stort show... Neste gang i 2018 sees vi i Liverpool! Avital Shapira. Prent i International Department Histadrut-General Federation of Labour i Israel med medlemmer som organiserer lærere, advokater, leger universitetsfolk m.fl. Hva synes du om konferansen? Det er utfordrende og takknemlig at temaene er arbeidsforhold i alle aspekter. Det er tungt og måtte forsvare landet mitt når jeg ikke er enig i vår regjerings handlemåter og den politikken som føres. Jeg føler loyalitetskonflikt som er vanskelig. Spesielt i Palestina-spørsmålet. Hva synes du om at kravet her på konferansen om boikott av Israel? Jeg blir satt litt ut når representanten fra Irland går på talerstolen og maner til boikott av Israel. Det går bare ut over våre brødre og søstre i arbeiderklassen. Det er ingen som snakker om boikott av Kina, Russland, Tyrkia. Og det er ingen her som snakker om IS. Kanskje det største problemet i Midtøsten pr idag. Det er skuffende at ingen respekterer Israel. Mange av oss er for en to-statlig løsning. Vær snill og hør på oss! Vi har desverre problemer med fagorganisering pga den ekstremt konservative regjeringen som vi ikke støtter. Men boikott! Nei det vil bare gjøre denne regjeringen sterkere

9 Tekst: PER HEGLI Foto: TOR BERGLIE Addisco møtte Dr Linda Cooper fra University of Cape Town (UCT) Dr. Linda Cooper har en BA fra UCT, en mastergrad fra University of London og fikk sin doktorgrad fra UCT. Under UNI-konferansen hadde Addisco gleden av å møte Dr. Linda Cooper for å utveksle erfaringer rundt temaene voksenopplæring og fagbevegelse. De siste 30 årene, har hennes intellektuelle og faglige interesser vært høyere utdanning og trening av voksne arbeidstakere og anerkjennelse av realkompetanse. Hun har vært spesielt opptatt av forholdene mellom fagorganisering, høyere utdanning og arbeid. Blant annet har hun ansvaret for opplæringen av tillitsvalgte innen sør-afrikanske fagforeninger. Dr. Cooper lar seg imponere over FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning. Hun sitter i ulike forsknings- og akademiske styrer rundt om i verden og sier hun aldri har hørt om maken. Alle er enige om at etter- og videreutdanning er viktig, men flaskehalsen har vært finansieringen. Den har FLT løst gjennom EVUfondet. Hun nikker gjenkjennende når vi forteller om skeptiske holdninger og utfordringer vi har møtt innenfor de akademiske miljøer vedrørende aksept av studentenes realkompetanse. Sør-Afrika så vel som Norge og Europa har kommet et godt stykke på vei, men det er fortsatt utfordringer med å få på plass et rettferdig system for innpass av jobberfaring som gir avkortning av studier. Dr. Cooper har mange av de samme erfaringene som Addisco når det kommer til hvilke pedagogiske modeller som fungerer for voksne som tar etterutdanning. Såkalt blended learning, altså en kombinasjon mellom fjernundervisning og samlinger er å foretrekke. Dette for å kunne få hver enkelt sin arbeidserfaring knyttet opp til den teoretiske rammen et kurs har. University of Cape Town Som universitet er vi forpliktet til å produsere kandidater som er ikke bare er godt utdannet, men som også er oppmerksom på sitt ansvar for demokratisk medborgerskap. Dette er viktig at høyere utdanning innbefatter utvikling av gjennomtenkte og reflekterende borgere, som er kritiske elementer i demokratiet. Dette er grunnlaget hvor UCT gir sitt mest dyptgripende bidrag til utvikling og transformasjon av vårt samfunn, sier Dr Cooper. Universiteter har en unik mulighet til å påvirke vårt samfunn ved å utdanne og forme fremtidens ledere av landet - både i næringsliv og regjering. Vårt omdømme som et ledende forskning- og undervisningsuniversitet er også nedfelt i kvaliteten på våre studenter, hvorav mange fortsetter å gi fremragende bidrag til samfunnet etter endt studie. UCT hadde studenter i Av disse var registrert for studieprogrammer og for hovedfagsprogrammer. Nesten studenter fra over 100 land studerer ved UCT. UCT har mer en ansatte fordelt på seks fakulteter, samt Centre for Higher Education Development (CHED) hvor Dr. Copper er tilsluttet. Norge har lange historiske forbindelser til Sør- Afrika, og dagens samarbeid har sitt grunnlag i støtten Norge ga til kampen mot apartheid. Utviklingssamarbeidet mellom Sør-Afrika og Norge startet rett etter det første demokratiske valget i Sør-Afrika i Total norsk bistand til Sør- Afrika var i 2006 på 90 millioner kroner. Det nåværende samarbeidet baserer seg på en intensjonsavtale som ble undertegnet i 2004 og som prioriterer disse områdene: Demokrati, menneskerettigheter, fred og sikkerhet Høyere utdanning og forskning Miljø og naturressurser Energi Dette har resultert i samarbeid mellom sør-afrikanske universiteter og Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Bildet under: Nina Henriksen og Per Hegli sammen med Dr Linda Cooper rett under det vakre Table Mountain som er blitt varemerket for Cape Town

10 Kortere kjeder - mindre sosial dumping? Tekst: ANNE METTE ØDEGÅRD, FAFO Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE Kjedebegrensninger har på kort tid seilt opp som et tiltak for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminialitet. Gjennom egne kontraktklausuler kan det stilles krav om slike begrensninger. Fafo-forskerne Line Eldring og Rolf Andersen har samlet foreløpige erfaringer med og synspunkter på dette tiltaket i bygg og anlegg. Poenget med færre ledd i kjeden er at det blir enklere å ha kontroll med at underleverandørene opptrer seriøst. Arbeidstilsynets erfaringer er at ulovlige lønns- og arbeidsbetingelser oftest forekommer hos utenlandske virksomheter nederst i en leverandørkjede. Skatteetaten har påvist storstilt fiktiv fakturering, med uttaksledd langt ned i kjeden, som en stor utfordring i byggenæringen. Hva har blitt gjort? Statens vegvesen, Statsbygg, Jernbaneverket og Forsvarsbygg har nå innført krav om begrensninger i antall underleverandører. Det vanligste er maksimalt tre ledd (det vil si to ledd under hovedleverandør). Her er noe av det som har blitt gjort: Statens vegvesen bestemte i 2013 at det maksimalt skal være tre ledd i deres leverandørkjeder. Altså to ledd under hovedentreprenør. Statsbygg har bestemt at det skal være maksimalt to ledd under hovedentreprenør (også fra 2013) Oslo kommune innførte i juni 2014 at det skal være maksimalt to ledd under hovedentreprenør. Eventuelle unntak skal forhåndsgodkjennes av kommunen. Skien kommune vedtok i september 2014 at det normalt bare skal være én entreprenør under byggherren. Hovedentreprenøren kan få tillatelse til et ekstra ledd i kjeden dersom det er gode grunner til det. I tillegg har noen større private entreprenører innført kjedebegrensninger, i ulike former. Det er kort tid n disse kjedebegrensningene ble innført. Derfor er det for tidlig å si noe om hvilken effekt de har hatt. I disse virksomhetene er det også innført andre tiltak for å motvirke sosial dumping. «Alle» er positive, men.. Så å si alle informantene i undersøkelsen er positive til kjedebegrensninger. Men, det er uenighet om tiltaket bør bli en del av regelverket for offentlige anskaffelser. Så langt er kjedebegrensninger noe som har blitt iverksatt «lokalt», i statlige virksomheter, kommuner og hos entreprenører. Arbeidstakern vil gjerne ha kjedebegrensninger inn som en sentral bestemmelse, mens arbeidsgivern ikke ønsker dette. Spørsmålet om hva slags krav som kan/bør stilles i forbindelse med offentlige anskaffelser er aktuelt i forbindelse med det såkalte forenklingsutvalgets innstilling (NOU 2014:14). Eser ut i bredden? En bekymring for dette tiltaket er at dersom lengde på kjedene reduseres, så kan «bredden» utvides. Det vil si at det blir mange leverandører rett under hovedentreprenøren, og at dette ikke nødvendigvis blir lettere å kontrollere. De fleste som er blitt intervjuet i forbindelse med Fafonotatet, mener likevel at disse «viftene» neppe blir like brede som kjedene er lange. Flere byggherrer stiller nå krav om færre ledd i kontraktkjeden. Det vi si at en hovedentreprenør for eksempel ikke kan ha flere enn to underentreprenører i et bygge- eller anleggsprosjekt. I den nye strategien mot arbeidslivskriminalitet åpner nå regjeringen for kjedebegrensning

11 Fundament i fagbevegelsen Tekst og foto: ØYSTEIN HAGEN Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE Hva står på? Hva gjør de nå? Kjekke folk og organisasjoner har samlokalisert seg i Frivillighetshuset på Tøyen i Oslo. I Kolstadgata 1 vokser det fram et nytt fellesskap av folk som vil noe. Frivillighetshuset i Kolstadgata sees i sammenheng med Løft Tøyen-initiativene. De fleste kjenner hverandre fra før, gjennom tidligere samarbeid, media eller offentlig debatt. Kjekke folk og kjente fra medier, demonstrasjoner på Youngstorget, solidaritetsarbeid, faglige fora, møter i Folkets Hus. Kolstadgata 1 er et kontorbygg fra samme epoke som Folkets Hus i Oslo. Kontordelen i Folkets Hus har jeg gått meg vill gang på gang. Det er en forvirrende samling kontorer, korridorer, og oppganger. Økt terrortrussel gjør sikring nødvendig, men er samtidig til hinder for kommunikasjon, møter og fri flyt av idéer. Utgangsdøra til huset er låst. Jeg venter til det kommer noen. Resepsjonen er ubemannet. Heisen styres av inngangskort. Etterhvert kommer noen som skal opp i samme etasje. Jeg kommer inn og opp. Fortid og framtid Huset er ikke så gammelt. Munchmuseet ble åpner i 1963, T-banen i Bygget ble reist for Universitetsforlaget i 1980, samme år som Tøyensenteret ble fullført. Samtlige T-banelinjer går via Tøyen, og gjør Tøyen til et av de mest sentrale stedene i Oslo og Norge, få minutter fra Jernbanetorget, Norges mest trafikkerte sted. Tøyen ble også sentralt for de første fremmedarbeiderne som kom til Norge. Mange kom fra Pakistan, og flyttet inn på Tøyen da de gamle beboerne flyttet til nye leiligheter i drabantbyene. Gata fikk navn i 1879, etter snekkermester Andreas Koltstad. I 1812 kjøpte kong Fredrik IV Tøyen hovedgård og ga den til Oslo, slik at byen kunne bygge universitet og kongeslott på eiendommen Nye tider kom før også. Planene for Slottet og Universitetet ble «sentralisert». Nye tider bringer alltid noe nytt, men ikke alltid til det bedre. Holder politikerne løftene sine til Tøyen? Fakta i 25 år Virksomhetene jeg skal besøke er De Facto, For Velferdsstaten og Manifest, tre av de mest etablerte før samlokaliseringen. Omtrent slik heter det i De Factos forretningsplan: Innrettet mot alle fagorganiserte uansett organisasjon. For å styrke medlemmenes og grasrotas rolle. Være motmakt til kunnskapsmonopol på toppene. De Facto er eldst. I fjor ga de ut jubileumsboka «Forsvar for fagbevegelsen - De Facto i 25 år». Her blir det fortalt om samboerskapet i Kolstadgata, men at de tre er for ulike til å slå seg sammen organisatorisk. Samboerskapet kan stimulere diskusjoner og styrke miljøene i fagbevegelsen og på venstresida. De fleste i etasjen vil bidra til en sterk og uavhengig fagbevegelse. En utfordring er å ikke bli for venstristisk når det vi står for har flertall i folket. Det er massiv motstand blant folk mot skattelette for de rikeste, søndagsåpne butikker, endringer i Arbeidsmiljøloven og flere andre av den blåblå regjeringens fanesaker, sier Roar Eilertsen. Han var i ti år arbeider og tillitsmann i Norsk Jernverk i Mo i Rana før han utdannet seg til sosialøkonom, og ble grunder og daglig leder av De Facto. Forretningen er den samme som for 25 år n, og duger fortsatt. Vi vil delta i samtida, og ha plass til tidsaktuelle oppdrag. Oppdraget ser vi som å kvalifisere og oppdatere fagbevegelse og tillitsvalgte bedre i stand til å forsvare og kjempe for sine interesser. Da kan vi ikke låse oss fast i forskningsbudsjetter over flere år, slår han fast. Derfor er ikke alle planer for 2015 klare. Pengene kommer fra de løpende oppdragene. Vi blir ikke arbeidsledige. Foreninger og forbund vil ha utredet utfordringene i kollektivtrafikk, i privatisering av barnehager, helseinstitusjoner, skoler og universiteter. Mange vil vite mer om hvordan offentlige oppgaver blir omdefinert til butikk. Vi vet om mye, men ikke alt vi skal gjøre i år. Alt tyder på at vi ikke får mye fritid i år heller. I fjor analyserte vi sparetiltak i Lunner kommune. I år lager vi kurs for grafikere i avisproduksjon, forteller Eilertsen. Det gir et bilde av De Factos faglige bredde. For Velferdsstaten Skal det bli noe Tøyenløft må det nok vokse fram nedenfra, tror Helene Bank. Hun er spesialrådgiver, og en av tre ansatte i For Velferdsstaten. Mange kjenner henne fra tillitsverv og foredragsholder i en rekke frivillige sammenhenger, fra Norges Naturvernforbund, ATTAC Norge og flere miljø- og tredje verden-organisasjoner. Vi var samlokalisert med Fagforbundet i flere år. De som samles rundt lunsjbordet her i 6. etasje har en annen bakgrunn og tilknytning. Vi har samarbeidet om store og små prosjekter, og har vel alle som fagbevegelsen en visjon om å være med i det store løftet for å bevare og forbedre velferdsstat og demokrati. Vi utvikler kunnskap og driver folkeopplysning, men lite lobbying. Slik er vi et ressurssenter som tenker høyt med organisasjonene som støtter oss, og andre som trenger vår kompetanse. Vi legger til rette, publiserer, leter vidt og bredt etter mulige allianser, forteller hun. Så snakker hun om felleskapet i Kolstadgata. Mange bidrar til de store konferansene på feltet: Velferdskonferansen, Trondheimskonferansen, Manifestkonferansen og Kommunalkonferansen. Alle heller mot den folkelige venstresida, treffer målgrupper med forankring både i og utenfor fagbevegelsen, og tangerer virksomhetene felleskapet i Kolstadgata arbeider med og samarbeider om. Flere forlag, forfattere og interessegrupper i samme etasjen, og huset fullt av «progressive» organisasjoner er ikke en ulempe. Fler ideer enn folk Cathrine Sandnes er nyansatt som daglig leder for Manifest, med avdelingene Manifest Analyse, Manifestforlaget og Tidsskriftet Manifest på nett. Sandnes har solid bakgrunn for denne jobben etter to perioder som kulturredaktør i Dagsavisen, og som prisbelønnet redaktør for tidskriftet Samtiden i flere år. Roar Eilertsen Hun er også blant de ferskeste i etasjen. De fleste flyttet inn på forsommeren i fjor, Sandnes kom i november. Jeg følte meg hjemme med det samme. Det er mye god prat i fellesskapet, og samarbeidet glir lett. Vi kan bygge på hverandres ideer, uten å gå hverandre for nær. Manifest har mange flere ideer enn vi har folk til. Slik må det være. Jeg opplever heller ikke at det er noen stor fare at vi skal bli for like eller for mye involvert i de andre organisasjonene- Eller mer introverte fordi vi er flere som samarbeider, sier hun. Utad er Manifestkonferansen det viktigste møtestedet for Manifest-fans. På årets konferanse 3. mars tar kulturredaktøren i Aftonbladet opp Guy Standings bok om den framvoksende klassen prekariatet i et prekært, ikke-fast arbeidsforhold, med ledighet i perioder og liten sjans på banklån. Manifest utfordrer regjeringsens offisielle produktivitetskommisjon med andre ideer og forslag om hvordan Norge i framtida kan sikre velferd for flere. Blir alt som det pleier melder rundt 1000 seg på, de fleste fra grunnorganisasjoner og tillitsmanns-apparatet i fagbevegelsen. Uten mat og drikke Cathrine Sandnes Så er det lunsj. Konstituerende småprat. Jentene i etasjen har organisert en uformell morgensvømming. Gutta får være med om de stiller, som de ennå ikke har gjort. Kjøpe inn mat og lage lunsj går på rundgang, i dag gjør For Velferdsstaten og Norges Sosiale Forum jobben. Småprat rundt bordet, med rom for brukbar informasjon: Vet noen hvem som leder fagforeningen for den yrkesgruppa, og hvor de holder til? Rundt bordet sitter også noen av initiativtakerne til Politisk Pub i Kulturhuset det tidligere posthuset på Youngstorget. Det er en ny møteform, ganske lik frokostseminarer, men på kveldstid og et tilbud til dem som ikke kan skulke unna morgenmøter eller stemplingsklokke. De vil gjerne ha noe i glasset når de går på møter. Og de kan tenke seg å slenge med leppa uten forberedte innlegg. Det får de lov til. Herfra går det forgreninger ut til andre aktiviteter og organisasjoner, konferanser, demonstrasjoner og sosialisering av alle slag. Til sammen har Kolstadgata 1 armer som en blekksprut, med sugkopper for fjern og nær over det meste av det samfunnsengasjerte Norge

12 - En krevende prosess Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE - Det er først nå vi kan konkludere om nedbemanningene, sier Torstein Engevik, klubbleder for FLT ved Aker Solutions i Stavanger. En trussel mot den norske modellen? Karakterer i arbeidslivet: Dag Yngve Dahle: «Orden og oppførsel. Karakterer på jobben?» Gyldendal Omtale av Sigurd Lydersen, tillitsvalgt ved Sens as -FLT fikk sammen med flertallet av fagforeningene i bedriften på plass at ansiennitet skulle telle mye. I praksis ble dette det mest brukte kriteriet. Vi fikk i tidsrommet rundt utarbeidelse av protokoll mange gode råd og fra FLT sentralt, og anbefaler alle å søke hjelp når prosesser som dette settes i gang. - Bedrifter har likevel anledning til å sikre nødvendig kompetanse etter nedbemanning, og særlig i teknologibedrifter må vi da akseptere at ansienniteten noen ganger oppveies av andre objektive kriterier. Formell kompetanse (jfr kundekrav) eller spesielle ferdigheter eller erfaringer vil da få høyere egenvekt slik at det vil overta som hovedkriteriet. Hovedavtalen sier at ansiennitet skal gjelde under ellers like vilkår, altså dersom kompetansen kan sies å være likeverdig sier Engevik. - AML omtaler ikke ansiennitet særskilt bare at kriteriene må være objektive og saklige. Det er derfor viktig hva som er skrevet i protokollen på den enkelte bedrift, eventuelt om det fra før finnes omstillingsavtale i bedrift eller konsern slik tilfellet var for Aker Solutions. - Teller ikke sosiale kriterier? - I noen få tilfeller ble også sosiale kriterier avgjørende, for eksemprl ved tilfeller av sykdom eller der hvor både mann og kone / registrert samboer risikerte å måtte gå. Her brukes skjønn, da det er vanskelig å kategorisere, hvert tilfelle vil kunne være unikt. Selv om bedriften i dette tilfellet gjennomførte nedbemanningene etter boka, og samarbeidet med fagforeningene i alle stadier av prosessen, så ble tempoet etterhvert veldig høyt. Dette representerte en utfordring for både ledere, fagforeninger og ikke minst for den enkelte ansatte, påpeker Engevik. - Ble det gjort noen feil i denne prosessen? - Fristen for å signere sluttpakke ble veldig kort og ga lite rom for å innhente opplysninger eller komme med innsigelser. Faren for feil var helt klart til stede. Arbeidslivsavdelingen i FLT var hjelpsomme også gjennom denne prosessen men er naturlig nok ikke satt opp med en reaksjonstid på kun få timer. Derfor har noen av sakene fått et etterspill, avslutter klubblederen. Jeg gikk til denne boka med en tillitsvalgts forventning om å få servert gjennomtenkte argumenter mot bruk av karakterer for å vurdere de ansattes innsats. Etter selv å ha fått et karaktersystem å forholde meg til, så stiller jeg meg kritisk til muligheten og verdien av å skulle tallfeste voksne folks væremåte og arbeidsinnsats. Jeg er tilhenger av prinsippet om lik lønn for likt arbeid, og at det blir tatt hensyn til at folk alltid har sitt å stri med som kan gå utover arbeidsinnsatsen og holdningen i perioder. Jeg anser ansiennitetsprinsippet som en forsikring for stillingsvern og mot vilkårlige oppsigelser. Jeg vil forsvare den norske modellen av likeverdig partssamarbeid i arbeidslivet som mulighet for å fremme bedriftsdemokrati til det beste for alle parter. Jeg opplever at bruk av karaktersetting for å rangere ansatte undergraver alt dette. Men nok om meg, så langt: Sosiologen og arbeidslivssjournalisten Dag Yngve Dahle forklarer i forordet at hovedambisjonen med boka er å bringe fakta på bordet rundt denne nye praksisen i norsk arbeidsliv, for en opplyst debatt om saken. Dette er altså ikke først og fremst noen brennende pamflett mot bruken av karakterer på ansatte i arbeidslivet, slik jeg kanskje hadde ønsket, men en saklig gjennomgang av hvordan karakterer blir anvendt i et knippe norske selskaper. Dette betyr at Dahle tar oss med inn i 10 kjente norske selskaper fra rotnorske Statoil, Telenor og Aker Solutions til norske avdelinger av utenlandske konsern som Coca Cola, GE Healthcare og Capgemini. Dahle går grundig til verks, og beskriver nøye de ulike bedriftenes bruk av alt fra Statoils tallkarakterer til VGs og Schibsteds egenvurderingsskjema uten karakterer, såkalt kompetansekartlegging. Dahle beskriver varierende grad av poengberegning av de ansattes prestasjoner, med Aller Media på topp med en maksimal poengsum på 1296 poeng for den enkelte ansatte. Dette gir et interessant innblikk i det indre liv hos noen av våre mest kjente selskaper, på godt og vondt. Dahle etterstreber altså en balansert framstilling hvor både de ansatte og ledelsen kommer til orde med sine vurderinger av karaktersettingen. Han tegner et bilde av en ledelse som er temmelig samstemt om verdien av å anvende karakterer på de ansatte, og en uenighet blant de ansatte om hvorvidt karaktersettingen er til det bedre eller ikke. «Oda» i GE Healthcare er en av de som mener kataktersettingen har noe for seg ved at den enkelte får en klar tilbakemelding på forbedringsområder, og får noe å jobbe mot og strekke seg etter. «Oda» er imidlertid blant dem som har fått beholde jobben. «Mats» i Schibsted var ikke like heldig, og måtte gå på grunnlag av intern kompetansekartlegging, som leder i Aftenpostens grafiske klubb slår fast er en form for karaktersetting. Dahle setter karaktersetting av de ansatte som brer om seg i norsk arbeidsliv opp mot den tradisjonelle «norske modellen» preget av gjensidig respekt for partene i arbeidslivet og samarbeid mellom disse. Hans ærend er å belyse karaktersettingen fra begge r og drøfte den for og mot. Denne leseren må finne seg i å bli satt bås med en av syv grupper Dahle deler inn i ut fra de ulike holdningene til karaktersettingen han har kommet over. Jeg finner meg selv som Barrikadestormeren med Evangelisten på motsatt ende av skalaen. I hvilken gruppe havner forfatteren selv av denne studien? Mitt inntrykk er at Dahle selv når alt kommer til alt er en Barrikadestormer han også. I den siste delen av boka får han forbilledlig klart fram at karaktersetting på ansatte henger sammen med en forestilling om at den norske modellen angivelig ikke egner seg for såkalte kunnskapsbedrifter. Han siterer ledere fra Aller Media og Aftenposten som gjør gjeldende at kompetanse bør gå foran ansiennitet i moderne kunnskapsbaserte bedrifter. Dahle tar opp spørsmålet om bruken av karakterer egentlig er innenfor det norske lovverket. Spørsmålet er ifølge Dahle oppe i Gyldendals store kommentarutgave til arbeidsmiljøloven, og tvilen til lovligheten er knyttet til personvernhensyn. Datatilsynet har reagert på lagringen av opplysningene om de ansatte som kommer fram gjennom kompetansekartlegginger og karaktersetting. Samtykket som den ansatte gir er ikke godt nok, n maktforholdet mellom den ansatte og arbeidsgiver alltid vil være skjevt, og med elementer av tvang i seg, har Datatilsynets Bjørn Erik Thon påpekt. Dahles balanserte og tvisynte drøfting av bruken av karakterer på ansatte i norsk arbeidsliv munner derfor ut i et konkret råd til fagbevegelsen om å ta praksisen til retten, for å la domstolene avgjøre spørsmålet politikerne ikke tør avgjøre. - Uansett utfall vil en dom bidra til klarhet og mindre usikkerhet rundt karaktersettingen, som vil komme alle parter til gode, påpeker Dahle. Jeg synes det er et godt råd som vi og fagbevegelsen bør ta til følge

13 TILLITSVALGTSEKSJONEN Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på ne. Tips oss på Organisasjonsprosjektet startes opp Årsmøte hva må vi huske på? Vedtaket på landsmøtet Det etableres et prosjekt i landsmøteperioden med hensikt å styrke arbeidet med rekruttering, skolering og organisasjonsarbeid ute i avdelingene (regioner/områder). Det ansettes nødvendige ressurser i forbundet sentralt som skal koordinere og bistå bedriftsgruppers, avdelingers og forbundets behov innen disse regionene, og som skal drive utadrettet virksomhet i samarbeid med avdelingene ute i regioner og områder med stort potensial for rekruttering. Forbundsstyret får i oppgave å etablere prosjektet og kan videre utvide, endre eller avvikle det i perioden. Prosjektet evalueres før landsmøtet Se vedtektenes 11 pkt. 2. Det forutsettes at personene som driver utadrettet virksomhet i samarbeid med avdelingene tilegner seg gode kunnskaper om lokalt næringsliv. Begrunnelsen til landsmøtet Forbundet ser viktigheten av å styrke arbeidet rettet mot rekruttering, skolering og organisasjonsarbeid i hele organisasjonen. Store ulikheter med hensyn til bedrifts- og avdelingers størrelse tilsier at dette arbeidet må organiseres på en slik måte at ressursene blir brukt på den mest hensiktsmessige måten for forbundet totalt og slik at alle avdelinger blir tilgodesett. Også forbundets overordnede interesser for å opprettholde og øke medlemsmassen innenfor små overenskomstområder må ivaretas. Prosjektet skal ikke erstatte avdelingens arbeid men være et tilbud i tillegg til arbeidet som gjøres i avdelingene for å kunne yte medlemspleie, rekruttering og skolering. Prosjektgruppen ble etablert våren 2014 Prosjektgruppen består av 2. nestleder Arnstein Aasestrand som er prosjektansvarlig. Med seg har han rådgiver i Arbeidslivsavdelingen Irene Frenger, en ansatt fra arbeidslivsavdelingen, leder av medlemsservice Tone P. Eriksen, rådgiver i organisasjonsavdelingen Stein Arne Lunderbye, utreder Frode Janborg og kommunikasjonsrådgiver Kjetil Holm Klavenes. Det er også hentet inn ressurser fra avdelingene. I prosjektgruppen sitter også Eva Nordås fra avdeling 4 Oslo/Akershus, Leif-Roar Mikkelsen fra avdeling 59 Harstad og Brigt Terje Skipanes fra avdeling 22 i Rogaland. Camilla Nygaard er nyansatt i FLT Camilla Nygaard har blitt ansatt og startet i ny stilling 2. februar og vil i størst mulig utstrekning ha det operative ansvaret for å gjennomføre og evaluere tiltak igangsatt ovenfor avdelinger og bedriftsgrupper. Vedkommende vil også være en del av prosjektgruppen. Tiden er inne for å avholde årsmøter. Forbundets vedtekter er et viktig verktøy å bruke når man skal forberede og gjennomføre årsmøter, enten det er i avdeling eller bedriftsgruppe. Normalvedtekter for avdelinger beskriver hva avdelingen skal gjøre og Rammevedtekter for bedriftsgrupper beskriver hva bedriftsgruppene skal gjøre. Her har vi satt opp noen punkter som er viktige å huske på under planleggingen og gjennomføringen av et årsmøte. Vi anbefaler også å lese vedtektene i forkant. Disse ligger ute på FLTs nettr under fanen Om FLT. Avdelinger: Avdelingene i FLT skal avholde årsmøte innen 31. mars. Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel. Saksliste og frist for innsendelse av forslag skal fremgå av innkallingen. Da man ønsker forutsigbarhet på årsmøtet, må sakslisten ikke være oppført med posten eventuelt. Årsmøtet fastsetter avdelingskontingent utover landsmøtets fastsatte minimumskontingent. Årsmøtet behandler beretning, regnskap og innkomne forslag. Årsmøtet kan beslutte å opprette egen pensjonistgruppe. Årsberetning, regnskap og melding om valg sendes inn til forbundet senest en måned etter avholdt årsmøte. Bedriftsgrupper: Bedriftsgruppene skal avholde årsmøte innen utgangen av februar. Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel. Saksliste samt frist for innsendelse av forslag skal framgå av innkallingen. Årsberetning, revidert regnskap og melding om valg skal sendes avdelingen. Melding om (nye) valg må også sendes bedriften innen 8 dager etter at møtet er avholdt. Styret skal bestå av minst 3 personer. For å gjøre forarbeidet til årsmøtet enklere, har vi laget en mal for hva som bør være med i en årsberetning. Denne malen finner dere under fanen Tillitsvalgt på Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen. Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder. Kjetil Holm Klavenes kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen Elisabeth M. Mogård rådgiver i organisasjonavdelingen Marius Træland jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen avdelingsleder økonomiavdelingen Kurs og konferanser, våren 2015 FLT har mottatt 34 søknader for våren Alle søknader er behandlet, og avdelinger er tilskrevet om vedtak eller status i saksbehandlingen. Godkjente kurs og konferanser finnes i aktivitetskalenderen på På under Tillitsvalgt og Kurs- og konferansevirksomhet kan avdelingene finne mer informasjon og nødvendige skjemaer for den lokale skoleringsvirksomheten. Vi ønsker alle arrangøravdelinger lykke til planlegging og gjennomføring! AOFs Toppskolering Gratis kurs for FLT-medlemmer Påmeldingsfrister for kurs med oppstart mai og juni 2015: 6. mars 2015: Geneveskolen (start 3. april) 9. mars 2015: Arbeidsrett; Stillingsvern (start 4. mai 2015) 10. mars 2015: Globaliseringsskolen (start 6. mai 2015) Med forbehold om endringer. Mer informasjon og påmelding: Anbefalt nett: LO og NHO har laget en nett som skal hjelpe mennesker med å foreta utdanningsvalg og jobbvalg. Her kan unge gå inn for å lese om lærlingeordning, ulike utdanningsretninger og -alternativer, og man får hjelp til CV-skriving og videreutdanningsmuligheter. Det er også lagt ut inspirasjonsintervjuer med personer som har lykkes innen ulike utdanninger. Eva Nordås, 60 år. Verv i FLT: ansatt som Rådgiver i Avd. 4. Er også medlem av FLTs organisasjonsprosjekt. Hvorfor ble du medlem av FLT? Som nyutdannet laborant på slutten av 70 tallet var FLT eneste alternativ i LO- familien. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg ønsket å lære og var svært opptatt av at rett skal være rett. Ønsket også å kunne være med og påvirke det som skjedde på min arbeidsplass. Har du lært noe som tillitsvalgt? Ja, jeg har lært mye gjennom de 30 årene jeg har vært tillitsvalgt eller hatt dette som jobb. Jeg lærer fortsatt, men det viktigste nå er å kunne være med og lære bort til nye tillitsvalgte. Hva er ditt beste rekrutteringstips? Tryggheten du får ved å ha en fagforening i ryggen. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Akkurat nå er det å bevare arbeidsmiljøloven. Fordi jeg ikke ønsker det arbeidslivet som jeg tror det vil bli med de endringene som regjeringen foreslår. Håper virkelig at vi vil synes godt foran Stortinget den. 28. januar. Foto: Tor Berglie Rett på tråden Av Kjetil Holm Klavenes Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Ved at den politiske ledelse er mer aktiv på sosiale medier og på hjemmen. I disse dager er det medlemmer som etterlyser et sterkere engasjement fra forbundsledelsen i forbindelse med den politiske streiken som skal være den 28. januar. Dette hadde vært en mulighet til å vise seg mer fram. Lokalt kan vi bli flinkere til å stå fram på den enkelte bedrift og vise både egne medlemmer og andre at vi finnes og hva vi står for. Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor? Har ingen enkeltsak jeg vil framheve. Jeg syns det er viktig å bevare og videreutvikle tariffavtalene våre, men ser at det ikke er så lett så lenge ikke medlemmene våre engasjerer seg mer i dette arbeidet. Kanskje det er den viktigste saken å skape mer engasjement fra medlemmene? Hva liker du å gjøre i fritiden? I sommerhalvåret liker jeg å «grave i jorden», da tilbringes all fritid på hytta i Sverige og der dyrker jeg grønnsaker og fyller opp med blomster i krukker og bed. Har også tatt fram strikkepinnene igjen etter at de har vært bortgjemt i mange år

14 Super kurshelg F R A A R BE I DS L I V S AV DE L I NGE N Av Marius Træland Rådgiver/jurist Arbeidstakers ytringsfrihet Preben Værholm (24 år) vikar som ungdomssekretær i Vest-Agder I Norge har en ytringsfrihet. Også på arbeidsplassen. Ytringsfriheten er sikret både i Grunnloven og i menneskerettighetene. For at arbeidsgiver kan begrense ytringsfriheten kreves et grunnlag for dette. Et praktisk grunnlag er arbeidstakers lojalitetsplikt. Denne artikkelen forsøker å belyse hvor langt ytringsfriheten når, og når arbeidsgiver kan begrense arbeidstakers ytringer på bakgrunn av lojalitetsplikten. Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Det skal svært mye til for at en arbeidstaker kan nektes å ytre seg, eller bli møtt med reaksjoner for ytringer arbeidsgiver opplever som ubehagelig eller skadelig. Forholdet til varsling Arbeidstaker har et særlig vern for varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten. Om arbeidstaker varsler forsvarlig, skal en aldri bli møtt med reaksjoner for varslingen. Dette vernet er begrenset til kritikkverdige forhold. Om arbeidstakers ytring ikke regnes som kritikkverdige forhold i virksomheten vil en ikke være beskyttet av det særlige varslingsvernet. Slike ytringer vernes av den generelle ytringsfriheten. Ved meningsytringer skal en ha en stor takhøyde. Også meninger arbeidsgiver ikke deler, eller vil være ubehagelig for arbeidsgiver, skal som utgangspunkt godtas. En arbeidsgiver må som hovedregel godta ytringer en ikke selv deler. Selv ekstreme meninger vil arbeidstaker som utgangspunkt ha rett til å fremme. Meningsytring eller påstand om faktiske forhold Hvor arbeidstaker ytrer seg på vegne av arbeidsgiver er en pliktig å følge arbeidsgivers instrukser. Eksempelvis vil en lærer måtte følge læringsmål og pensum selv om en ikke deler synspunktene i læreplanen. Påstander om faktiske forhold kan skade arbeidsgiver. Her er det naturlig igjen å vise til varslingsreglene. Om arbeidstaker mener det er kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har en rett til å varsle om forholdene. Også ved øvrige ytringer kan mottaker tolke dette som arbeidsgivers synspunkter. Det klare utgangspunktet er imidlertid at en uttaler seg på egne vegne. En statusoppdatering på facebook er gjort i eget navn, og kan kun unntaksvis leses som 26 arbeidsgivers synspunkt. Eksempler på dette kan være øverste leder i en virksomhet som bruker sosiale medier aktivt i jobbsammenheng. En statusoppdatering på facebook kan da i noen tilfeller leses som bedriftens syn. Hvor oppdateringen kan skade arbeidsgiver vil det unntaksvis være anledning til å reagere mot ytringen. Reaksjoner Om ytringene bryter med lojalitetsplikten vil arbeidsgiver kunne ønske å reagere mot dem. Dette kan skje ved sensur, advarsler, oppsigelser eller lignende. Hvilke reaksjoner som kan benyttes vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle. Selv om en ytring ikke er vernet av ytringsfriheten, vil dette ikke automatisk gi grunnlag for reaksjoner. Om arbeidsgiver ønsker å reagere med en oppsigelse må en begrunne oppsigelsen i det alminnelige stillingsvernet i arbeidsmiljøloven. Kun unntaksvis vil en ytring gi grunnlag for en så alvorlig reaksjon som oppsigelse. Helga 16. til 18 januar arrangerte FLT sin niende Superkurshelg (SKH). SKH ble startet i 2009 for å spare administrative ressurser og for å få flere til å våge seg med på kurs. Den gangen ble det arrangert to kurs på samme sted med litt over 60 deltakere. I år er det fem kurs med 100 deltakere. Økningen år for år kommer både av et variert kurstilbud men også fordi noen tar på seg rollen som «fadder» for andre fra arbeidsplassen eller avdelingen. Tekst og foto: KJETIL HOLM KLAVENES FAKTABOKS: Grunnloven 100 Ytringsfrihet bør finne sted. EMK art. 10 Everyone has the right to freedom of expression( ). I år er det fem parallelle kurs Kursene i år er «Forhandlingskunnskap», «Organisasjonsarbeid», «Ny i FLT», «Lover og Avtaler» og «Salg og markedsføring for ververe». Rådgiver i organisasjonsavdelingen Elisabeth M. Mogård forteller at det var en ny vri på åpningen av årets SKH ved at det ble holdt ute. Der hadde Sørmarka gjort i stand med fakler, pølser og gløgg for å skape en flott stemning. Forbundsleder Jonny Simmenes holdt et innlegg om FLT, og hva forbundet jobbet med fremover. Fredagen ble avsluttet med tapas og god stemning. På lørdag legges det opp til vafler på ettermiddagen og festmiddag på kvelden. Rollen som «fadder» Mogård forteller at flere blir med flere år på rad der de deltar på nye kurs. Med seg har de noen fra klubben på arbeidsplassen eller noen fra avdelingen. De går for eksempel på «Ny i FLT». - Dette senker terskelen for å bli med på et FLT-arrangement, forteller Mogård. Eksempler på tre avdelinger som er gode på å få med seg nye er avdelingene 92 Sarpsborg, 10 Ringerike og 40 Kristiansund. ling for ifokusbarnehagene. Hun er med på sitt første SKH gjennom kurset «Organisasjonsarbeid» og forteller at hun nok kommer til å være med på flere SKH med FLT fremover. Det å lære mer om hvordan man jobber i en avdeling er veldig lærerikt. Vi har med oss fire stykker fra avdeling 20 Larvik og har plassert folk på de kurs vi mener gir merverdi for avdelingen, sier Hauge. - Friske opp kunnskapen Geir Svendsen er klubbleder på Nammo Bakelittfabrikken der de lager sprøytestøpning til blant annet løsammunisjonen for forsvaret. Jeg meldte meg på kurset i «Forhandlingskunnskap» for å friske opp mine kunnskaper. Det er dessuten viktig å knytte kontakter med de andre tillitsvalgte og de på administrasjonen sentralt som kan være viktig om jeg skulle ha behov for assistanse, sier Svendsen. Med på sitt første SKH Gunnbjørg Hauge er nestleder i avdeling 20 Larvik og jobber som er en avde- 27

15 Blasfemiparagrafen lever i beste velgående Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE Ytringer og blasfemi Det har ikke vært mye oppmerksomhet om Straffelovens 142 etter terrormassakren i Paris. Det er noe spesielt ettersom denne paragrafen slår fast at «Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her i landet bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller hefte eller fengsel inn til 6 måneder.» Det er ikke riktig som Jonas Gahr Støre og andre har hevdet at denne lovbestemmelsen er opphevet. Det som er riktig er at denne blasfemiparagrafen ikke er med i den nye straffeloven Stortinget har vedtatt. Problemet er at den nye straffeloven ikke er trådt i kraft og ingen synes å vite når den vil tre i kraft. I mellomtiden er 142 gjeldende lov. Blasfemiparagrafen lever derfor i beste velgående. Så kan det hevdes at det er lenge n denne lovbestemmelsen har vært tatt i bruk og at den derfor ikke har noen praktisk betydning. Men muslimer som føler seg krenket kan med rette vise til at også Norge opp til denne dag har hatt straffebestemmelser for dem som krenker noens religiøse tro og forhåner deres gud. Carl I. Hagen fremmet i 1988 et forslag om å oppheve 142. Forslaget ble behandlet i mai 1989 og nedstemt med 60 mot 16 stemmer i Odelstinget. Blant dem som stemte mot var det flere, blant andre Kåre Willoch, som uttrykte at de var enig i realiteten i forslaget, men at det først burde utredes av regjeringen slik det er vanlig ved lovendringer. Willoch understreket at når han stemte mot forslaget var det under forutsetning av at det ikke ville hindre en rask behandling i Regjeringen, slik at Odelstinget kunne ta standpunkt i saken forholdsvis raskt. Det var i 1989, for over 25 år n. Siden ingen ting var skjedd, fremmet Carl I. Hagen og Siv Jensen forslaget på nytt i desember Det ble ledsaget av en omfattende begrunnelse. Det nye forslaget ble igjen forkastet med omtrent samme stemmetall som sist. Flertallet viste til at det ville være viktig med en samlet og helhetlig vurdering av hvilke handlinger som skal være straffbare, og at spørsmålet om opphevelse av blasfemiparagrafen burde vurderes i en slik sammenheng. Det er snart åtte år n. Det burde ikke vært så vanskelig å ta standpunkt. Ytringsfrihetskommisjonen foreslo i sin utredning i 2002 å fjerne paragrafen. Blant mange andre ga for eksempel Kirkerådet sin tilslutning til dette. I 2006 trykket bladet Magazinet Muhammed-tegningene som først var publisert i Jyllands-Posten. Redaktøren Vebjørn Selbekk ble utsatt for drapstrusler på grunn av dette. Trykkingen av Muhammed-tegningene i 2006 førte til at den norske ambassaden i Syria ble stormet. Gahr Støre var den gang utenriksminister. UD sendte en e-post til ambassadene i Midtøsten, der det ble understreket at ytringsfriheten er en bærebjelke i det norske samfunnet, men at samtidig har Norge sluttet opp om FNs arbeid mot religiøs intoleranse og rasisme, og at norske myndigheter forstår at tegningene oppleves som støtende for muslimer verden over. Ingen nektet Selbekk å trykke de aktuelle tegningene. Han ble ikke rettsforfulgt, enda tegningene utvilsomt var blasfemiske. Selbekk fikk politibeskyttelse i likhet med enhver annen som blir truet på livet. Selbekk har ingen ting å beklage seg over. Han krever likevel nå i forbindelse med Paris-massakren at Støre burde ha bedt det norske folk om unnskyldning. Det Selbekk og andre som mener myndighetene skulle applaudert publiseringen, ikke synes å forstå er at ytringsfrihet også gjelder retten til å ta til motmæle mot andres ytringer. Den norske stat skulle altså ha støttet opp om krenkelser av andres tro og religion, n det må oppfattes som en høyere form for sivilisasjon. Ikke bare hadde UD rett til å presisere hvordan norske myndigheter ser på dette. Det hadde plikt til det. Og det norske folk ville virkelig hatt krav på en unnskyldning om Støre og UD hadde latt være. Det er blitt hevdet at drapene i Paris er spesielt ille fordi de var et angrep på ytringsfriheten. Før jul ble over 130 barn drept i Peshawar i Pakistan. Det ble ikke etterfulgt av en løpende rapportering på alle tv-kanaler. De drepte var ikke journalister. Disse barna hadde ikke provosert noen. Og de var muslimer. Noen av oss vil likevel hevde at det var like ille å drepe barna i Peshawar som det som skjedde i Paris. Den britisk-pakistanske forfatteren Tariq Ali viser i et intervju for kort tid n til at de to skyldige i angrepet på Charlie Hebdo ble radikalisert av krigen i Irak. Jo lengre Vesten fører kriger i den arabiske og muslimske verden, desto større er faren for at unge muslimer blir radikalisert. Den viktigste langsiktige løsningen for Vesten er å slutte å krige og slutte å støtte opp om regimer som Saudi-Arabia og Golfstatene, der disse fundamentalistene blir skapt, sier Tariq Ali. Hallvard Bakke 28 29

16 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Ove Martin Smitt 3282 Kvelde HELSE- TRUS- SELEN ER FRP- BUD- SJETT FISK FRØ NORSK VANN- VEI GROVE TEO- LOGER DAMP- ENDE GUD SERAF SOLO TOP- PEN STUT- ENE RING BEVEG- GRUN- NEN SVENSK VARE- HUS FLT- JOBB VERAN- DA VAR- HET ODDE AVTA FLUKT OLJEN SKJUL- TE VARE- MERKE BYRÅ SØT TEPPE ØKON. BYRDE ELV UKJENT DJEVEL LEG.- DEL OPP- HAV FASE VITA- MIN GLIR MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG ELV 50 ENDE- HOLDE- PLASS BOLSJE- VIK TIDS- ANG. UT- DANNE FOR PARTI ELV ELV VAS- ENE FUGL- ENE NORSK FOR- FATTER VOKS RYDDE. ODDE BRØD BUNT FYRSTE- LIG SYM- BOL- RAD BOKSEN SKUE TRO MÅNED POP- ARTIST GJ.GIV- ELSEN RETN. EKLE SNÅLE ODELS- TINGET EN TJELTA RÅKET RETN. TAKST TRE NØD FE BY MÅL MÅL RELI- GION LAND HASTE TERA BIB. NAVN EMNE GRUNN- LEER STOFF FOS- FOR AULA TÆRE HVILE LEV- NING LIKE VE TONN STIL INN- HEG- NING VEI ØL- MERKE OPP- DRETT FLUOR NULL TRE. PARTI VIA FLIRE LEVER I FLT BUSKAP ARVE SPANIA SJE- NERT STETT MÅL Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. HILSER S P T O G S K N S L E T T E R E F O R P R O F I T T S I R K U L E R T E U V I R K S O M S K R O T E T E T S E R E I K A A O R E L T E A S V A R E R K BEVE- GER VAR NØDT Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo Frist for innsending er 23 februar 2015 Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden! F R E D S U V E R E N N K E S E T T S E R I E R O S E T O R N E R S E P A N G E N R I M I N I N N R E A L S E Å G L O R E T E E S E T E T P L S E N R T U N S L O V A K I S K L E E E R O T BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: STØTT OSS FAST BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. A D E L A N I S O S E S T O R Y A N A R K I S T L E N I N P A N A N D I R A I S E N K R A M A G S E N K E A G F E R L E R U R Ø K O K A R I R R E N Y M F E E N R E K A T S D I E B R A R O F Løsning i nr Adresse: Postnr: E-post: Sted: Foto: Hallvard Bræin Se eller send sms: FH til

17 Derfor trong tyskarane tungtvatn Kilde: Tungtvatnet var nødvendig for å utvikle atomvåpen. Kjernefysikar forklarar kvifor. Tungtvatn i seg sjølv brukast i atombomber, fortel kjernefysikar Sverre Hval som arbeider ved tungtvass-atomreaktoren på Kjeller. Det tyskarane trong tungtvatnet til, var for å bygge ein atomreaktor som produserte plutonium, som kan brukast i ei atombombe. Noreg var det einaste landet i verda som produserte tungtvatn i store mengder. Mens vanleg vatn består av to hydrogenatom og eit oksygenatom, er hydrogenatoma i tungtvatn bytta ut med deuterium, ein variant (isotop) av hydrogen som har eit nøytron i kjernen. Tungtvatn kunne gjere det mogleg å sette i gang ein kjernefysisk kjedereaksjon i det radioaktive stoffet uran. Det visste den tyske vitskapsmannen Werner Heisenberg, som leia tyskarane sitt atomvåpenprogram. I ein kjernefysisk kjedereaksjon blir eit atom spalta og sender ut kjernepartiklar kalla nøytron, som så kan spalte nye atom. Men for å få til dette var det nødvendig å bremse opp nøytrona først, forklarer Hval. Jo saktare nøytrona går, jo meir sannsynleg er det at vi får spalta fleire uranatom. Nøytron som kjem ut frå urankjernen går veldig fort, kilometer i sekundet. Men når ein lar dei kollidere med tungtvatn som omgir uranet, blir nøytrona bremsa ned til ein fart på 2,2 kilometer per sekund. I kjedereaksjonen vil også noko av uranet (uran-238) ta opp eit ekstra nøytron og gjennom radioaktive prosessar bli til plutonium. Karbon i form av av grafitt kan også kan bremse nøytron, og tyskarane skal ha forsøkt å bruke dette. Grunnen til at dei ikkje fekk det til, var visstnok at grafitten deira inneheldt litt av grunnstoffet bor, eit stoff som sluker nøytron, forklarer Hval. Slik historia utvikla seg var det amerikanarane som utvikla verdas første atomreaktor (med grafitt), og deretter historias første atombombe. Avlytta samtalar mellom Werner Heisenberg og ni andre tyske vitskapsfolk i britisk fangenskap i 1945 kan tyde på at Heisenberg aldri ønska å utvikle ei bombe. Werner Heisenberg Mer krig og konflikt i 2014 Lenge har verden blitt fredeligere. Men i 2014 gikk det feil vei. Foreløpige tall fra Konfliktprosjektet ved Uppsala Universitet (UCDP) forteller at antallet kriger steg fra sju i 2013 til ti i UCDP driver, i samarbeid med Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) en database over krig og konflikter i verden som går tilbake til 1946 og som oppdateres regelmessig. Flere av krigene som nå pågår har svært høye dødstall. Særlig konfliktene i Syria og Irak. Økningen skyldes også at helt nye kriger er satt i gang, som krigen i Ukraina, som har skapt spenninger mellom øst og vest. Det er ingen tvil om at vi er inne i en urolig periode akkurat nå, sier professor Nils Petter Gleditsch. Gleditsch minner likevel om at det er den langsiktige tendensen som er viktigst. Selv om 2014 var et mer urolig år enn på lenge, mener han at det er flere positive tegn. Tallet på væpnede konflikter i verden er redusert til en tredel sammenlignet med årene rett etter den kalde krigen. Tallet på falne er også redusert. Første tiåret etter verdenskrigen var det rundt døde i krig og konflikter per år. Det første tiåret etter år 2000 døde rundt mennesker hvert år i krig og konflikter. I 2014 eskalerte flere allerede pågående konflikter. Den sju ukers lange Gaza-krigen på sommeren i fjor ble den dødeligste konfrontasjonen mellom Israel og palestinske grupperinger på to tiår. Samtidig pågikk det gamle kriger i Afghanistan, Nigeria, Pakistan, Somalia og Jemen. PRIO og UCDP definerer krig som en væpnet konflikt der minst 1000 mennesker blir drept i strid i løpet av ett år. Dør det mellom 25 og 999 mennesker, brukes i stedet begrepet væpnet konflikt. Det var i fjor også en positiv utvikling flere steder i verden. Fredsprosessen i Colombia fortsatte og det ble inngått en fredsavtale mellom myndighetene og opprørsgruppen på Filippinene. Omskjæring øker risiko for autisme hos gutter Foto: Tor Berglie Gutter som blir omskåret, har nesten 50 prosent høyere risiko for å utvikle autisme innen de fyller ti år, ifølge et dansk forskningsprosjekt. Forskere fra Statens Serum Institut (SSI) i Danmark mener det kan henge sammen med traumet som barn opplever når det blir omskåret, skriver Jyllands-Posten og Dagens Medisin. Små barn kan fullt ut registrere når noe gjør vondt. Den frykten de opplever og forbinder med smerte lagres i noen tilfeller som et traume, som senere i livet kan utvikle seg til autisme, sier overlege Morten Frisch i Statens Serum. I undersøkelsen har forskerne fulgt alle danske gutter født i perioden 1994 til Til sammen var det gutter. For 3347 av dem fantes det data i de danske helseregistrene som viste at de hadde blitt omskåret innen de fylte ti år. Samtidig fikk 5033 av alle guttene diagnostisert autisme. Det er snakk om en robust og statistisk sammenheng mellom rituell omskjæring og autisme, sier Frisch. Studien vår er naturligvis ikke noe entydig bevis, men resultatene er så overbevisende at det bør gi anledning til at forskere i andre land kan se om de finner en sammenheng, sier han om funnene, som blir publisert i det engelske vitenskapstidsskriftet Journal of Royal Society of Medicine fredag. God helse og gode helsevaner i Norge Nordmenn har god helse og gode helsevaner sammenliknet med innbyggere i andre europeiske OECD-land. I Europa får vi stadig mer tilgjengelig data om helsetilstanden i befolkningen og kvaliteten i helsetjenesten, som kan benyttes til å sammenlikne land. Helsetilstanden til nordmenn er generelt god: Norge har høyere forventet levealder og lavere sykelighet og dødelighet enn gjennomsnittet for EU-landene i OECD. Andelen med fedme og diabetes øker i EU-landene som i Norge, men forekomsten er klart lavere i Norge enn i gjennomsnittet for EU-landene i OECD. Norske helsevaner er også bedre enn i gjennomsnittet av OECD-landene; nordmenn har lavere forbruk av tobakk og alkohol og spiser mer grønnsaker. Fruktkonsumet til nordmenn er rundt gjennomsnittet for EU-landene. Banken som samlet en landsdel Foto: Tor Berglie Mens politikerne i nord har kranglet og Nord-Norge som region på mange måter har forvitra, har SpareBank 1 Nord-Norge vært en av få store samfunnsaktører som har prøvd å holde landsdelen samlet, mener historiker. Da norsk, og spesielt nordnorsk, økonomi gikk inn i en dyp krise på slutten av 1980-tallet, rammet det de største sparebankene i landsdelen så hardt at de ikke klarte seg uten hjelp. Egenkapitalen var tapt, og på restene av fire nordnorske banker, ble SpareBank 1 Nord-Norge skapt. Siden oppstarten i 1989 har banken som finansinstitusjon og samfunnsaktør vært med på å forme Nord-Norge på veien fra kystkrise til den digitale tidsalderen, skriver Zachariassen i boka som har fått tittelen Oppdrag Nord-Norge. Banken var først ute med å digitalisere banktjenestene og stengte kontantskrakene etter at Norges Bank påla bankene kostnaden med å transportere kontanter ut i distriktet. Bare i 2008 kostet det banken 72 millioner kroner å gjøre kontanter tilgjengelig for kundene. Samtidig konkluderte SpareBank 1 Nord-Norge med at de ikke hadde noen konkurransefortrinn bare kostnader med å opprettholde kontantskrankene. Banken var nødt til å lære opp kundene sine til en ny, digital hverdag. Det ble mye støy i media, men banken stod på sitt og historien har vist at det gikk bra, sier Zachariassen. Foto: Tor Berglie Tar etter foreldrenes selvmordsforsøk Når foreldrene har forsøkt å begå selvmord, er det fem ganger så høy risiko for at barna deres også gjør det. Ny forskning tar for seg barn av foreldre med psykiske lidelser. Det er velkjent at barn av foreldre som har forsøkt selvmord, oftere enn andre prøver å ta sitt eget liv. Men det er uklart hvorfor. Amerikanske forskere ville prøve å finne ut hvilke risikofaktorer som er knyttet til barnas selvmordsforsøk. Dessuten ville de følge dem i flere år for å se risikoen. Forskerne gjorde statistiske analyser basert på informasjon om 701 personer mellom 10 og 50 år, med en forelder med stemningslidelser som depresjon eller bipolare lidelser. Over halvparten av disse foreldrene, flest mødre, hadde forsøkt å begå selvmord. Forskerne fulgte opp barna i gjennomsnitt fem år og et halvt år. Før studien begynte, hadde i overkant av seks prosent forsøkt å ta livet sitt. Mens studien pågikk, var det selvmordsforsøk blant fire prosent. Fotballtalenter trener for mye Talentfulle fotballspillere på juniornivå trener så mye at det kan ødelegge overgangen til voksenfotballen. Mange unge gutter og jenter bærer på en drøm om en dag å bli fotballproff. For at drømmen skal bli virkelighet, velger de gjerne idrettsfag når de begynner på videregående i tillegg til at de spiller på kretslag, regionlag og aldersbestemte lag. Alt sammen samtidig. Den totale aktivitetsbelastningen blir så stor at det kan hindre dem i å utvikle talentet sitt. Dermed ramler de av før de har klart å ta steget over til seniornivå. - Det heter seg at du må trene mye for å bli god, men disse spillerne trener så mye at faren for belastningsskader øker, og de står også i fare for å bli overtrent. Samtidig blir det vanskelig å holde ut og være motivert hvis du ikke får restituert, forklarer Aspvik, som er stipendiat i idrettsvitenskap ved NTNU

18 Spørsmål sendes på e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Hjemtransport ved død Min kone og jeg er pensjonister og reiser ofte til utlandet. Vi har hørt at om dødsfall inntreffer utenlands, dekker ikke LO-favør reiseforsikring hjemsendelse. Er dette riktig? Nei, det stemmer nok ikke. Utgifter til hjemtransport ved død dekkes når dere har en gyldig reiseforsikring. Ulf B. Hjemreise dekkes også ved akutt sykdom, uventet akutt forverring av kronisk sykdom eller ulykkesskade som skjer på reisen. Magne Gundersen ANNONSE Informasjon om LOfavør Ny medlemsfordel LOfavør pensjonskapitalbevis! Vet du hva arbeidsgiverne dine har spart for deg i pensjon og hvordan de har spart? Pensjonskapitalbevis er egentlig bare en pott med penger som er dine. Ved å samle avtalene dine unngår du i tillegg unødvendige årlige gebyrer, samtidig som du får enklere oversikt og bedre kontroll over din fremtidige pensjon. Innbo i garasje Medlemsfordelen leveres av SpareBank 1 Jeg lurer på om jeg i min forsikring dekker innbo i innredet garasjeloft (leilighet). Håvard H. Kollektiv hjemforsikring gjelder på din bostedsadresse og dekker også innbo og løsøre i tilhørende bygninger til huset du bor i, som garasje og uteboder. Husk å sikre og låse dører og vinduer i både boder og bygninger. Medlemsfordel på mobilt bredbånd Mobilt bredbånd er en internettløsning du kan ta med deg overalt. Enten det er i bilen, på hytta eller til og med i sekken når du går på fjelltur. Som medlem får du de beste betingelsene på mobil bredbåndsrouter med Alltid abonnement. Dersom dette er en leilighet som leies ut, er du ikke dekket av den kollektive hjemforsikringen. Da trenger du en egen innboforsikring for de tingene du har i leiligheten. Samtidig trenger leietakeren en innboforsikring for sine eiendeler. R90 Mobilt Bredbåndsrouter kr 1,- LOfavør Alltid abonnementet, 8GB til kr 259,- per måned Gratis frakt 15 % rabatt på øvrig utstyr og abonnement* Magne Gundersen *Rabatten gjelder ikke ekstra kvotekjøp og abonnementsutvidelser. Medlemsfordelen leveres av ice.net Rettshjelp Gjeldstrøbbel Hva innebærer det at egenandelen ved rettshjelp som dekkes av innboforsikringen er på kroner «med tillegg på 20 prosent av overskytende utgifter»? Elisabeth S. Det kan noen ganger være vanskelig å forstå det som står i vilkårene, men i dette tilfellet betyr det følgende: Først må du betale en egenandel på kroner og deretter betale 20 prosent av resten av regningen fra advokaten. Hvis regningen er på totalt kroner, så blir egenandelen din på kroner pluss 20 prosent av kroner ( ). Til sammen blir dette pluss 1 400, i alt kroner i egenandel. Magne Gundersen Jeg har et lån på 1,2 mill. kroner på en leilighet som er verd ca. 1,8 mill. I tillegg har jeg forbrukslån og kredittkortgjeld på kroner. Banken sier nei til å samle dette. Har du noen gode råd? Kjell Høy forbruks- og kredittgjeld er nok årsaken til at banken ikke uten videre vil hjelpe deg med refinansiering. Mitt råd er enkelt: Start nedbetalingen snarest og betal så mye du kan. Betal først og raskest ned på gjelden med høyest rente. Hvis du har foreldre som stoler på deg, kan de evt. hjelpe deg. De kan for eksempel låne deg penger til en lavere rente. Hvis de ikke har penger, kan de evt. låne på boligen sin og så låne pengene videre til deg. Lag en skriftlig avtale om rente og nedbetaling. Men ikke lån av foreldrene om du ikke er helt sikker på at du vil og kan betale tilbake. Ellers kan du føre de også ut i gjeldstrøbbel. Ferierabatten ikke alle andre får! Visste du at du får 5 % rabatt på ferien om du bestiller reisen hos oss, også på restplasser og kampanjer? Medlemsfordelen leveres av LOfavør Feriereiser RABATT PÅ HOTELLOVERNATTING Uansett om du skal tilbringe vinterferien her hjemme eller om du skal reise bort, er dette en medlemsfordel å merke seg. Du får rabatt på hotellovernatting hos Nordic Choice i Norge, Sverige, Danmark og Baltikum og på Scandic Hotels i hele Europa Bruk LOfavør MasterCard ved feriebestilling og på reise. Det gir deg en ekstra trygghet du ikke ville fått dersom du betaler med vanlig bankkort. Les mer og bestill fordeler på lofavør.no eller i vår app. Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play. Du kan også sende kodeord <APP> til så sender vi deg en nedlastningslink på SMS. Magne Gundersen Ring Medlemsservice tast 3 så 2 lofavør.no facebook.com/lofavor.no 34 LOfavør Postboks 778 Sentrum,

19 «Jeg er Charlie» Charlie Hebdo er et fransk, satirisk ukemagasin som ble grunnlagt i 1992, men som har sine røtter i et tidsskrift som eksisterte fra 1960 til Bladet utkommer hver onsdag i et gjennomsnittlig opplag rundt Det ble utsatt for en brannstiftelse i 2011 og et dødelig attentat i Det fokuseres på vitsetegninger, journalistiske artikler, polemikk og vitser. Ved n av sin satiriske virksomhet har redaksjonen også bedrevet undersøkende journalistikk om religiøse sekter, islamisme, det politiske liv og kulturlivet. Den 7. januar 2015 rundt klokken tiltvang to bevæpnede menn seg adgang til magasinets redaksjonslokaler og åpnet ild med kalasjnikovgeværer mens de ifølge mediareferater ropte islamistiske slagord. Tolv mennesker ble drept. Elleve ble skadet, derav fire alvorlig. Det var dermed det mest dødbringende terroranslag på fransk jord n 1961, da en bombeeksplosjon på hurtigtoget mellom Strasbourg og Paris drepte 28 mennesker. Noen timer efter angrepet, rundt klokken 23, utstedte fransk politi arrestordre på brødrene Saïd og Foto: SCANPIX Chérif Kouachi, begge franske statsborgere med foreldre fra Algerie.. Gjerningsmennene flyktet til småbyen Dammartinen-Goële, 35 kilometer utenfor Paris, hvor de forskanset seg i et trykkeri. Den 9. januar rundt klokken ble begge drept i en skuddveksling med politiet. I en sørgemarsj i blant annet Paris søndag 11. januar møtte det opp anslagsvis 1,3 til 2 millioner mennesker til sørgemarsjen fra Place de la Republique til Place de la Nation. I alt skal folkemassene i hele Frankrike ha utgjort rundt tre millioner mennesker.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Arbeidsbetingelser og partssamarbeid i sykehussektoren - ledere

Arbeidsbetingelser og partssamarbeid i sykehussektoren - ledere Arbeidsbetingelser og partssamarbeid i sykehussektoren - ledere Q1: Er sykehuset du er ansatt ved offentlig eller privat? Offentlig Privat Note: if you have answered/chosen item [1] in question 1, skip

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING

: 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland RETNINGSLINJER FOR BINDINGSTID GRUNNET ØKONOMISK STØTTE TIL ETTER- OG VIDEREUTDANNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803073 : E: 464 : Liv Wenche H. Hetland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. ADMINISTRASJONSUTVALGET 03.06.08 13/08 RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Industri Energi avd. 267

Industri Energi avd. 267 Industri Energi avd. 267 Vedtekter oppdatert 2.11.2010 1 Foreningens organisasjonsmessige tilknytning 1.1 Foreningen er medlem av Industri Energi (IE) 1.2 Foreningen er underlagt IEs enhver tid gjeldende

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen September 2012 Forankring fryder Bjørn Halvorsen l 900 000 LO medlemmer NTL avdelinger NTL landsforeninger NTL (forbundet) LO Stat LO I desember i fjor publiserte FAFO en studie som dokumenterte at det

Detaljer

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Innledning for NTL Forskningsinstitutter 1 Tema for innledningen Organisasjonsgraden innen NTLs områder Dvs. staten,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om...

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om... Know your rights! Hva er dette... Arbeidsforholdene i Norge er stort sett ryddige, men det finnes enkelte som utnytter at ansatte kan lite om egne rettigheter. Det er særlig unge arbeidstagere som er lett

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Kortere kjeder. mindre sosial dumping? Rolf K. Andersen og Line Eldring Fafo Østforum, 27.10.2014

Kortere kjeder. mindre sosial dumping? Rolf K. Andersen og Line Eldring Fafo Østforum, 27.10.2014 Kortere kjeder mindre sosial dumping? Rolf K. Andersen og Line Eldring Fafo Østforum, 27.10.2014 Bakgrunn: Byggenæring under press Stikkord: Internasjonalisering Lavlønnskonkurranse Kvalitet Produktivitet

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

NTL-UNDERSØKELSEN 2015

NTL-UNDERSØKELSEN 2015 NTL-UNDERSØKELSEN 2015 ET OPPSPILL TIL DEBATTEN OM PRODUKTIVITET OG KVALITET I STATEN TIL DEBATT NTLUNDERSØKELSEN VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 2 Spørsmål om undersøkelsen, kontakt Hallvard Berge,

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2011

Norsk arbeidsliv 2011 Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen Basert på: En årlig undersøkelse blant arbeidstakere Tidsrekker Forskning Nasjonal statistikk Internasjonale databaser

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

DNMF DSO Ivaretar teknisk maritim kompetanse

DNMF DSO Ivaretar teknisk maritim kompetanse DNMF DSO Ivaretar teknisk maritim kompetanse 2 DNMF DSO DNMF DSO 3 Fagforeningen som utgjør en forskjell Hva er en fagforening? Et sted du får billige forsikringer og flotte vervepremier? Eller er det

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg.

Elevator. Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator Bo-, sosial- og arbeidstrening i siste del av soningstiden Elevator gir folk som meg en sjanse, fordi de vet at noen klarer seg. Alt har blitt lagt til rette, resten har vært opp til meg. Elevator

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010

Fagforeningsbevissthet. Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Fagforeningsbevissthet Velkommen til nye Atg Sommer 2010 Klok som en gås? s2 Formasjonsflygning s3 Hvordan være klok som en gås? Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper en oppdrift for fuglen som flyr

Detaljer

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke 1 Hva er BPA? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine egne assistenter, og dermed

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer